«Tidligere likte jeg ikke gule planter, men nå kan jeg se at også de ...

Helen Fredholm
blant hosta og spirea
beliggenhet Helen Fredholms hage ligger på Østre Toten, i Totenvika, som ligger mellom Minnesund og Gjøvik. Huset har utsikt
mot Mjøsa, som ligger mot nord, og fungerer som en levegg mellom den fuktige, kjølige vintervinden fra nord og selve hagen.
Eiendommen ligger på en topp, Fredholmene har planert ut deler av hagen for at – som de sier – kaffekoppene skal stå støtt.
Den er 3,5 dekar stor, nesten kvadratisk. Helen mener hagen ligger i hardførhetssone H4, men hun velger ikke å være slave av
hva som står i bøkene. Jeg har sånn tro på mikroklima, jeg, da. Huset er et 100 år gammelt sveitserhus, og Helen prøver å holde
hagen i stil med huset med både planteutvalget og utformingen av linjer i hagen.
Veien blir til…
Hadde Helen Fredholm sett hagen sin for ti år siden er det ikke
sikkert hun ville likt den i dag. For hagen er alltid i forandring.
tekst ann myhre foto helen fredholm og ann myhre
østveggen av sveitserhuset er prydet av høye stauder.
Hagen er lunt pakket inn i hasselhekk, amerikahagtorn,
grefsheimspirea og gamle,
brede epletrær.
– Det gikk noen år før jeg skjønte at det var praktisk
med sånne atskillelser, men sånn er det, hagen
er også hele tiden i utvikling.
Hekker og byggverk på rett sted gir godt mikroklima
for planter som ellers anbefales for varmere
strøk i Norge.
Hvert år er det nye prosjekter, og ett spesielt er spart
til pensjonisttiden. Denne sesongen var det bestilling
av forskjellige klematis for utprøving av herdighet og
estetisk verdi i møtet med Toten og innlandsklima.
Men, det begynte med sommerblomster.
noen få sommerblomster er det fortsatt plass til
blant Helens stauder, en jerngryte koker over av
sjokkrosa surfinia.
Stauder, roser og klematis
– Jeg så sånn opp til storesøstera mi, og hun sa at
stauder hadde kort blomstringstid og var til så mye
bryderi at de ikke var noe å satse på.
Helen Fredholm kan le nå, og forteller at storesøstera
hennes også er blitt staudeinteressert med årene.
For nå er det stauder ved siden av roser og klematis
som danner grunnlaget for hagen hennes, og det er
bare noen få sommerblomster igjen.
Men selv ikke et godt mikroklima gjør vanskelige
planter enkle å ha med å gjøre.
- Perioden jeg drev stort med roser er nok passert.
Jeg ville ha roser som både var storblomstrende,
remonterende og sunne, men da jeg sesong etter
besøk helens hage Fredholms hage er en besøkshage. Det betyr at det er mulig å ta kontakt med henne
og spørre om det passer å komme innom for å se hagen. Siden Helens hage er sent-blomstrende anbefaler
hun at du kommer på besøk fra og med juli og utover. Har du ikke tid til å besøke hagen hennes, eller har
du vært der og ønsker å gjenkalle noen fine timer, anbefales et besøk i Helen Fredholms hage på nettet,
www.fredholm.no. Ikke bare er Helen Fredholm en dyktig fotograf i hagen, nettstedet hennes gir deg også
lyst til å løpe ut i din egen hage og planlegge nye prosjekter.
«Tidligere likte jeg ikke gule planter, men
nå kan jeg se at også de kan være vakre
på rett sted, i den rette sammenhengen»
3 Norsk Hagetidend 10 • 2004 Norsk Hagetidend 10 • 2004 4

«Å følge plantenes utvikling er for meg det
som er spennende, ikke å luke ugress»
hengekøya har plass til hele familien. Om de gamle epletrærne holder. bt bt
sesong fi kk tre roser i juli og tre roser i september,
ville jeg ikke mer. Nå har jeg enkelte engangsblomstrende,
sånn som den røde ’Great Western’, og noen
ramblere, som blant annet ’Rosa Helenae’ og ’Gerbe
Rose’. Når de blomstrer, blomstrer de så overdådig
som jeg vil ha det.
Hun skryter også uhemmet av de kanadiske rosene.
Selv har hun en ’John Cabott’ over en av de tre rosebuene
som en kjenning har laget.
Dessuten har Helen samlet over førti forskjellige
klematis som dekorerer veggene i hagen.
- Antakeligvis begynte interessen med at klematisene
kunne komplimentere rosene når rosene ikke
var i blomst.
Sommeren 2003 søkte hun midler fra Olaf Billes
legat for å prøve ut enda fl ere klematis.
– Det er italiaklematis (Clematis viticella) og alle
kultivarer som interesserer meg mest. For eksempel
de dyplilla ’Etoile Violette’ og ’Polish Spirit’. Italiaklematis
har den fordelen at den oppfører seg som
staude, det tror jeg gjør at den klarer vinteren bedre.
Hele planten dør ned og starter fra nytt hver vår. Og
den skyter uten problemer 3-4 meter lange greiner i
løpet av en sesong.
– Men det betyr vel sen blomstring?
– Ja, men hele hagen min blomstrer jo sent, så det
passer bra.
Alltid noe å følge
Helen har ikke sans for latmannshager, men hun
ønsker heller ingen arbeidskrevende hage.
– Å følge plantenes utvikling er for meg det som
er spennende, ikke å luke ugress. Fra småplantene
våkner etter vinterdvalen – eller ikke – og gjennom
sesongen, og plantenes utvikling fra frø til småplante
til blomstringsdyktig periode, kanskje tre-fi re år etter
at frøet ble lagt i jorda, gjennom hele denne tiden
følger jeg og mor mi dem.
Bruken av få hovedfarger og store, rolige partier;
bruken av like materialer og oppdeling i rom (der de
som dekorerer veggene er like viktige som de plantene
som møblerer gulvene), er blitt Helen Fredholms
varemerke. I tillegg til linjene i bedene og grusganger
som binder og holder sammen,.
For Helen ønsker å få til arrangement, gode samplantinger.
– Jeg ønsker å få det til å fungere, sier hun. Det som
bærer det hele er gleden over plantene. Tidligere likte
jeg ikke gule planter, men nå kan jeg se at også de kan
være vakre på rett sted, i den rette sammenhengen.
Helen påstår at det ikke er sikkert hun i dag ville likt
sin egen hage for ti år siden. Hun er blitt mindre streng,
og nå ser hun at planter med et godt bladverk kan være
fl ott i lengre tid enn selve blomstringsperioden.
– Og en plante med sterk farge blir konge, ikke
sant, i den sammenhengen?
5 Norsk Hagetidend 10 • 2004 Norsk Hagetidend 10 • 2004 6

t
bt
Så hun har valgt å satse på mange stauder med
vakkert bladverk, enkelte av dem har ikke en gang
blomster å snakke om, sølvhavre, grå lammeøre, isop
og den elegante akeleiefrøstjernen (Thalictrum aquilegifolium).
For et par år siden plukket hun opp ideen
om å bruke blågrønn vinrute (Ruta graveolens) som lav
hekkplante rundt bedene. Ikke helt sikker på herdigheten
skred hun likevel til verks, og en vintersesong
etter er i hvert fall erfaringene så gode at hun har
sådd enda fl ere.
De nordvendte bedene med hostaene gir mye hage
for lite jobb. Målet er egentlig å drive mer i hagen,
men bruke mer tid på det jeg liker best. Å følge med
på utviklingen.
ryddig i stor hage
Helen har et godt råd for at en stor hage
skal se velstelt ut selv når ugresset står på
sitt høyeste, og det ikke er luking man har
lyst til å jobbe med. Hun stikker kantene
mellom bedet og gresset. Selv har hun
kjøpt et antikt verktøy i England som fungerer
som en saks, og gir rett, fine linjer.
- Det ser ryddigere ut.
ettermiddagen nytes under den vide parasollen i vest.
Hjørnet
Utenfor allfarvei, langt borte fra grusstien som følger
rundt sveitserhuset, bortenfor de gamle epletrærne, er
hekken med amerikahagtorn plantet under en vakker,
høyreist bjørk som Helen er veldig glad i. Der har
de to guttene til Fredholm fått sin egen sommeridyll
med en trampoline i skyggen. Men hjørnet er allerede
avsatt til pensjonistprosjektet hennes, et lysthus.
– For kaffekos, et vinglass, noen gode puter.
Og Helen Fredholm har ikke noe imot å drømme
om en gang … For som hun sier, “Det er ikke hagen
som blir ferdig, det er du som eventuelt blir ferdig”.
Ann Myhre er hageinteressert frilanser bosatt i Bergen.
bt bt
klematisproblemer
Knudrete stilker? Oppspiste blad? Da har
nok det som blir kalt klematisvepsen vært
på ferde. Det er et svart insekt med oransje
ende som legger eggene sine i stilken
på klematis. Eggene utvikler mange små
aldri-mett-larver som er storspisere av
klematisblad og bare det. Larven i sin tur
overvintrer i jorda under, og kommer opp
som flyvende insekter året etter.
Helens to sønner har som jobb å
klemme i hjel insektene etter hvert som
de oppdager dem. Andre hageeiere har
positive erfaringer med sprøyting, men
da må du spørre i ditt lokale gartneri hva
de anbefaler. For Helen Fredholm som driver
økologisk hage har sprøyting så langt
ikke vært aktuelt.
olaf billes legat
for blomsterhagens
utvikling
Legatet er en testamentarisk gave fra den
engasjerte hage- og plantemannen Olaf
Bille.
Hvem som helst kan søke på prosjekter
relatert nettopp til blomsterhagens utvikling,
enten det er utprøving av planter,
forsøk med nye planter her til lands eller
det som har med anlegg av hage å gjøre.
Helen Fredholm søkte om 11 000,- kronr
i 2003 for å importere og teste ut klematis
i innlands-Norge, og som hun også fikk
tildelt. Uten at hun kjenner begrunnelsen
til styret, tenker hun selv om tildelingen
at det var en blanding av et godt grunngitt
prosjekt, fremlagt på en tydelig og klar
måte (hun valgte å sende med bilder fra
hagen på en CD), i tillegg til at hun har et
oversiktlig nettsted.
Søk på »Olaf Billes legat» på internett
for å finne søknadsskjema som skal sendes
Hageselskapet.
Red anm. Søknadsfristen for i år er gått ut,
men neste år er det mulighet til å prøve på nytt.
7 Norsk Hagetidend 10 • 2004 Norsk Hagetidend 10 • 2004 8