Sommerprogram - Hankø Vel

gikk ved båt for de store forsendelser, ellers ankom man bryggen ved Dampskipskaien
(i dag er området tilhørende Hankø-Yacht-club) og bar med seg det som skulle til
hus. Tralletiden hadde ikke helt ankommet øya ennå. Far, som hadde sitt kontor i
Fredrikstad, gikk langs Bregneveien til Damskipsbryggen – alltid med koffert i hånden
og sekk på ryggen, så med båt til fastlandet, og derfra med buss til Fredrikstad.
Under krigen benyttet man sykkel fra Hankø-havna til Fredrikstad, og det var Johs.
Andersen som hentet og brakte til og fra øya.
Mye godt kunne kjøpes fra familien Meidell, kalvekjøtt, smør, kylling, høne, og ikke
minst bringebær store som ingen hadde sett maken til. Meidell-familien kunne selge
det meste av det gode fra en bondegård, og ingen jeg har snakket med i min (undertegnedes)
periode på Hankø, glemmer fløten til fru Meidell! Svært ofte var den tykk
før man kom hjem, og luktet det ku av den, lot man fløten gå i vaffelrøren. Tykkere,
saftigere vafler så og smakte man aldri!
Ad kuer, og for den saks skyld sauer, ikke så sjelden forsynte de seg godt i grønnsakshaven
hos familien Apenes før de satte munnen godt ned i tilsvarende hage hos fru
Lorentzen. Et gjerde kom opp ja!
«Reketråleren Bekkeløkken» kom inn til havn hver onsdag og fredag, deilig smakte
rekene, og fort ble de spist opp, holdt aldeles ikke til middagen bestandig. Dessuten
var man ikke så nøye på målet – de som solgte rekene. En kilo kunne like gjerne
være en og en halv.
Salige Sigurd skal heller ikke glemmes. Han hjalp til med de litt «utsatte saker»,
gravde det ned, dyrket og spavendte, og forsvant stille ut av bildet. Dvs. han forsvant
ikke helt ut av syne med en gang, betaling, belønning blant annet, var i form av et
glass med styrkedråper fra kjelleren. Klar til det var han når han tente pipen, den lyste
i mørket ved skogkanten, stille og rolig avventende. Det hendte det ble to glass.
Idet vi går fra det gule sommerhuset, ser vi kart, gamle kart over området, og vi aner en
tidssone fra tidligere tider. Imøtekommenheten er stor i familien, vi forstår at gjestebudene
har vært store og mange. Inntrykket er at mor og mormor i familien har vært
nærværende på mange måter, har satt holdning og tema. Kanskje ikke rart at moren
Sissi ble malt og tegnet av Arne Kavli, det samme kom Liv Hagelund til del. Begge
maleriene gjenforteller en tidsperiode, om en vakker kvinne og om et vakkert barn, som
har hatt det svært godt på Hankø i alle år, for fru Hagelund har tilbrakt alle somrer på
Hankø, også etter at hun og hennes søster, Sissi Brynhildsen, deler hus og bo.
Dette gjelder også for fru Hagelunds arvinger, datteren Lise og sønnen Anders med
familier. Man tar vare på ting og saker når man har delt et liv sammen.
Som vi skal se, så er det ikke bare det at Liv Hagelund kom til
Hankø som liten pike – 25 dager gammel. Hun og hennes mor
er også to av de som undertegnet den første protokollen for
Hankø Vel. De var med på å skrive historie.
Vi takker for oss, det har smakt av sol.
Wenche G. H. Lamark
22