<strong>RLE</strong> Eigil Morvik er direktør i IKO Hva skal vi med <strong>RLE</strong>? av: eigil morvik direktør i iko Norsk skole er i stadig endring. Litt for mye vil enkelte hevde. Ulike statsråder har hatt behov for å sette sitt preg på skolen, og vi har fått en rekke store og små reformer. Intensjonene har nok vært de beste, nemlig ønsket om en bedre skole, men stadige endringer og planjusteringer kan lett skape uro og utrygghet i stedet for en trygg og solid skolehver<strong>dag</strong>. Lærerne spør seg selv: Hva skal vi nå gjøre? Hva er lov nå? Og av frykt for å gjøre noe galt, gjør man kanskje heller ingen ting riktig! Et av de fagene i grunnskolen som har gjennomgått størst endringer de siste 20 årene er religions<strong>faget</strong>. Fra å være et konfesjonsbundet kristendomsfag (før 1997) med full rett til fritak for barn av foreldre som ikke var medlemmer av Den norske kirke, til å bli et obligatorisk religionsfag (Religion, Livssyn og Etikk) med en lovpålagt plikt til å «presentere ulike verdsreligionar og livssyn på ein objektiv, kritisk og pluralistisk måte<strong>»</strong> uten egne fritaksregler. Også utdanningen av lærere innen religions<strong>faget</strong> er endret. Ved innføringen av KRL-<strong>faget</strong> i 1997 ble <strong>faget</strong> også gjort obligatorisk i allmennlærerutdanningen, dette ble dels begrunnet ved at <strong>faget</strong> ikke lengre skulle ha noe generell fritaksmulighet og dels ved å vise til Dagens elever lærer mye mindre om kristendom i <strong>dag</strong> enn for 20 år siden. 6 lærernes behov for å ha kjennskap til ulike religioner og livssyn som finnes i elevgruppen. Et økende religiøst mangfold blant elevene krever bedre kjennskap til dette fagfeltet. Overraskende nok ble dette endret i 2009 og <strong>RLE</strong> er ikke lenger et obligatorisk fag for nye lærerstudenter. Dette skjedde i en tid hvor behovet for økt kunnskap på dette området blir mer og mer viktig for alle som jobber i skolen, ikke bare dem som underviser i <strong>RLE</strong>. Hva betyr så disse endringene for <strong>faget</strong>, for dem som skal undervise i <strong>RLE</strong> og for elevene? Fagets status Vi kan ikke komme bort fra at <strong>RLE</strong>- foto: camilla orten <strong>faget</strong> har fått svekket status de senere årene. Fokuset på basisfagene matematikk, norsk og engelsk har skjedd bl.a. på bekostning av mindre fag som <strong>RLE</strong>. Dette gir seg bl.a. uttrykk i hvilke ressurser som stilles til disposisjon for <strong>faget</strong>. Fortsatt bruker enkelte skoler KRL-bøker selv om <strong>faget</strong> ble endret allerede i 2008. Det handler om skolens prioriteringer – og med en presset kommuneøkonomi kan <strong>RLE</strong> bli stående igjen som en taper. Endringene i lærerutdanningen har også svekket <strong>faget</strong>s status. Når <strong>faget</strong> ikke lenger er obligatorisk er antall studenter som velger <strong>RLE</strong> betydelig redusert. Det vil på sikt få konsekvenser for prioriteringene på de ulike lærestedene og mye tyder på at den samlete fagkompetansen innen <strong>RLE</strong> vil bli betydelig svekket i årene som kommer. Det er svært bekymringsfullt og her bør mange komme på banen og rope et høyt varsko! Dette handler ikke bare om <strong>RLE</strong> som fag, men også om religionens plass og betydning i vårt samfunn. Fagets innhold Når religions<strong>faget</strong> skiftet navn fra KRL til <strong>RLE</strong> ble det umiddelbart stilt spørsmål om det også skulle få betydning for fordelingen av de ulike fagområdene i <strong>faget</strong>. Noen har hevdet at i <strong>RLE</strong> skal fagområdene Kristendomskunnskap, Andre religioner og Livssyn og etikk hver ha ca. 33 % av undervisningstiden. Det er i strid med Stortingets vedtak og den ansvarlige statsråds intensjoner. I følge Kunnskapsdepartementet «skal det framgå at kunnskap om kristendommen skal ha den kvantitativt største delen av lærestoffet<strong>»</strong>. Stortinget har fulgt opp dette med å si «at avviklingen av den prosentvise fordelingen av hovedemnene i <strong>faget</strong> ikke innebærer en forskyvning av kompetansemålene (…) i læreplanen i <strong>faget</strong> skal det framgå at kunnskap om kristendommen fortsatt skal ha den kvantitativt største delen av lærestoffet (…) fortsatt lovfesting, formuleringene i ny § 2-4, samt læreplanmålene innebærer at kristendommens plass i det nåværende KRL-<strong>faget</strong> sikres videreført i det nye <strong>RLE</strong>-<strong>faget</strong><strong>»</strong>. Dette ble fulgt opp i Stortingsdebatten hvor statsråd Solhjell bl.a. uttalte: «vi kan halde fram med å ha den situasjonen vi har i skulen i <strong>dag</strong>, at det er fleire kompetansemål for kristendoms<strong>faget</strong>, altså at den største delen av emna i <strong>faget</strong> handlar om kristendommen, på grunn av vår historie og tradisjon<strong>»</strong>. Stortingsdebatten slo utvetydig fast at kristendom skal ha en kvantitativ større andel av <strong>faget</strong>, og at kompetansemålene i kristendom er svært lite endret fra KRL til <strong>RLE</strong>. Timefordelingen som lå til grunn for KRL er dermed videreført i <strong>RLE</strong> selv om dette ikke er direkte uttrykt i læreplanen. I forbindelse med endringene i 2008 understreket noen debattanter at <strong>faget</strong> ikke lengre skulle være forkynnende. Til det er det bare å si at dette ikke er noe nytt. Det er lenge siden skolen var en del av kirkens dåpsopplæring (understreket av Stortinget i 1969), og lærere i skolen har ikke anledning til å drive forkynnelse, verken i forhold til kristendom eller andre religioner og livssyn. Det siste kan det av og til være verdt å merke seg. Heller ikke «humanetisk forkynnelse<strong>»</strong> skal forekomme. Religioner og religiøse aktiviteter skal omtales med respekt og toleranse. Fagets utFordringer Veien fra kristendomskunnskap til <strong>RLE</strong> har endret religions<strong>faget</strong>, noe som har gått ut over kristendommens plass i <strong>faget</strong>. Dagens elever lærer mye mindre om kristendom i <strong>dag</strong> enn for 20 år siden. Mange foreldre er dessverre ikke klar over dette, og vi burde bli flinkere til å si tydelig at <strong>dag</strong>ens barn og unge kan mye mindre om kristendom enn tidligere generasjoner. 7 Dette er en utfordring i et samfunn og en kultur som har kristen arv og tradisjon som en kulturell bærebjelke. Med mindre kristendomskunnskap får en også reduserte muligheter til å forstå og tolke mye av vår kultur og historie. Håpet ligger i at trossamfunnene selv, herunder også Den norske kirke, virkelig klarer å gjennomføre målsettingen om at alle barn får del i en trosopplæring i regi av eget trossamfunn. Samtidig er det en klar styrke at barn i <strong>dag</strong> vokser opp med økt kjennskap til andre religioner og livssyn. Dette gir økte muligheter til forståelse og dialog på tvers av religioner, noe som er viktig både i vårt eget land og globalt. Hva så med samarbeidet mellom kirke og skole om <strong>RLE</strong>? Skolen styres i stor grad av kompetansemål i de enkelte fag. Flere av målene i <strong>RLE</strong> vil bli styrket gjennom et faglig samarbeid mellom kirke og skole. Kirken har ressurspersoner og fagmiljøer lokalt som kan bidra til at skolens undervisning blir bedre og elevene får et bedre læringsutbytte. <strong>RLE</strong> inviterer ikke til mindre, men mer samarbeid mellom kirke og skole! trenger vi rle? Svaret er JA. Vi trenger et fag der elevene får grundig kjennskap til kristendom, en av bærebjelkene i vår kultur. Vi trenger et fag der elevene får bedre kjennskap til andre religioner og livssyn for å kunne leve i et mer kulturelt mangfold både lokalt og globalt. Vi trenger fagmiljøer på høyskoler og universiteter som videreutvikler <strong>faget</strong> og driver aktuell forskning på området. Og vi trenger et godt samarbeid mellom kirke og skole til beste for elevenes læring. «Vi kan ikke komme bort fra at <strong>RLE</strong>-<strong>faget</strong> har fått svek- ket status de senere årene<strong>»</strong>
Change language