Hallgeir Muren sin presentasjon om rus i skolen
Hallgeir Muren sin presentasjon om rus i skolen
Hallgeir Muren sin presentasjon om rus i skolen
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
”Ungd<strong>om</strong> og <strong>rus</strong>”<br />
v.avd.leder <strong>Hallgeir</strong> <strong>Muren</strong>, Stovner vgs.<br />
15 september 2010
Ungd<strong>om</strong> og <strong>rus</strong><br />
Kurset ”Ungd<strong>om</strong> og <strong>rus</strong>” har s<strong>om</strong> formål å gi lærerstudenter og ansatte i<br />
<strong>skolen</strong> økt k<strong>om</strong>petanse for å:<br />
o<br />
kunne styrke det forebyggende arbeidet mot <strong>rus</strong>misbruk på <strong>skolen</strong><br />
kunne avdekke personer s<strong>om</strong> er <strong>rus</strong>et<br />
kunne etablere tverretatlig arbeidsgrupper i ”hjelpefasen”<br />
kunne etablere kontakt med og bruke politiet i dette arbeidet<br />
Kurset går over 4 timer og tar for seg følgende tema:<br />
Statistikk over <strong>rus</strong>misbruk i Norge i aldersgruppen 15-20 år<br />
Fakta <strong>om</strong> de seks ulike stoffgruppene<br />
Tegn og sympt<strong>om</strong> på misbruk hos personer<br />
Lærerens rolle og funksjon i det <strong>rus</strong>forebyggende arbeidet i <strong>skolen</strong><br />
Hvordan etablere tverretatlige nettverksgrupper til hjelp for elever med stoffvansker<br />
Enkel juss, Hva har vi lov til, og hva med elevens integritet? Noen grenseoppganger.<br />
Samarbeid skole-politi-hjem: Hvordan gjøre dette til elevens beste?<br />
Kursets form vil variere mell<strong>om</strong> forelesning, diskusjon og drøfting av skolerelaterte ”case”.<br />
Kursholder er <strong>Hallgeir</strong> <strong>Muren</strong>/avd.leder v.Stovner vgs.
Når teori og praksis ”matches”<br />
• En historie fra<br />
virkeligheten.......<br />
• Stovner vgs, våren<br />
2010!
Råvare og produksjonsland<br />
• Opiumsvalmuens sevje – råopium- heroin<br />
(Laos, Burma, Thailand, Afghanistan,<br />
Pakistan, Iran, Mexico, Col<strong>om</strong>bia)<br />
• Kokaplanten – kokain (Col<strong>om</strong>bia, Bolivia,<br />
Peru)<br />
• Cannabisplanten – marihuana fra skudd og<br />
blader, hasj fra cannabis-tjære (Marokko)
• Hasj: avslappende<br />
Typisk effekt<br />
• Marihuana: avslappende<br />
• Amfetamin: oppkvikkende<br />
• Kokain: oppkvikkende<br />
• Heroin: avslappende
Beslag (bs) januar-juni 2008<br />
• Heroin: 32 kg, 613 bs, 800 kr/g, 25,6 mill.<br />
• Cannabis: 1462 kg, 5574 bs, 100 kr/g, 146,2 mill.<br />
• Amfetamin: 260 kg, 2649 bs, 450 kr/g, 117 mill.<br />
• Benzodiazepiner: 142000 tabl, 1866 bs, 25,- stk,<br />
3.55 mill.<br />
• Ecstasy: 27237 tabl, 179 bs, 150,- stk, 4 mill<br />
• Kokain: 32 kg, 454 bs, 600 kr/g, 19.2 mill<br />
• GHB: 2.2 liter, 66 bs, 600 kr/dl, 13200,-<br />
• Sum total: 322 millioner kroner (10 % av isfjellet)
Rusmisbruk pr 1.1.2008<br />
• 4.744.178 innbyggere pr 13 februar 2008<br />
• 3.101.573 innbyggere mell<strong>om</strong> 16 og 66 (07)<br />
• Ca 3.5 % av disse bruker illegale narkotiske<br />
stoff, altså 108.555 personer
Osloungd<strong>om</strong>mens alkoholdebut<br />
• Debutalder: 14-15 år, dvs 9.- og 10.klasse<br />
• Ikke uvanlig med be<strong>rus</strong>ede 13-åringer<br />
• Eldre ungd<strong>om</strong> kjøper til yngre<br />
• Stjeler alkohol fra foreldre<br />
• Kjøper i butikk med falsk/lånt legitimasjon<br />
• Foreldre gir barna alkohol<br />
• Kriminell lavalder = 15 år = straff
Cannabis og Amfetamin<br />
• Den typiske cannabismisbruker er mell<strong>om</strong><br />
16 og 24 år (Vgs-elevalder).<br />
• Den typiske amfetaminmisbruker er mell<strong>om</strong><br />
18 og 25 år<br />
• MEN; ingen regel uten unntak
Prisfakta<br />
• 1 brukerdose kokain (0.2-0.5 g) har en pris<br />
på ca 800,- kroner (pr dags dato).<br />
• For personer med høy toleranse (tåler større<br />
doser) kan brukerdosen være opp mot 1<br />
gram
• 2001:<br />
Tallenes tale…..<br />
• 338 døde av misbruk, 286 menn/52 kvinner<br />
• 2003:<br />
• 172 døde av misbruk, 134 menn/38 kvinner<br />
• 2004:<br />
• 223 døde av misbruk, 168 menn/55 kvinner
• Norge i 2005:<br />
Kriminalstatistikk<br />
• 11073 personer siktet for<br />
narkotikaforbrytelser/brudd på straffeloven.
Antall straffereaksjoner<br />
• Norge i 2007:<br />
• -Narkotika: 14430<br />
• -Vinning: 8739<br />
• -Vold: 5967
• Norge i 2005:<br />
Straffet for narkotika<br />
• Aldersgruppen 15-20 år: 3111 personer<br />
• 2506 gutter/605 jenter
Anmeldte narkotikasaker i Oslo<br />
• 2005:<br />
• 6109 forhold/saker<br />
• Dette tallet er godt over landsgjenn<strong>om</strong>snittet<br />
målt pr 1000 innbyggere.
Noe å tenke over…..<br />
• Virkningsgraden i heroin er nede på ca 23<br />
%, hvilket er det laveste målte nivå i Norge<br />
noen<strong>sin</strong>ne. Stoffet er ”utspedd”.<br />
• Kalkuleres det blant ungd<strong>om</strong> i at det er<br />
mindre fare for overdose?<br />
• Gir dette flere brukere av heroin?
Toleranse/avhengighet<br />
• Toleranse for stoff henger sammen med<br />
avhengighet:<br />
• Høy toleranse betyr at vedk<strong>om</strong>mende<br />
trenger kraftigere dose for å oppnå<br />
<strong>rus</strong>effekt.<br />
• Dess hyppigere bruk, dess høyere toleranse
Noen fakta fra 2009<br />
• 1 gram hasj koster ca 100-150,- kr<br />
• 1 gram hasj gir 3-4 brukerdoser<br />
• 22% av Oslo-ungd<strong>om</strong> på 15 år har prøvd<br />
cannabis (hasj, marihuana).<br />
• 55% av Oslo-ungd<strong>om</strong> på 15 år har fått<br />
tilbud <strong>om</strong> å kjøpe cannabis.<br />
• Cannabis er i ferd med å bli sosialt<br />
akseptert!
• 2005 (Norge):<br />
Sprøytemisbruk<br />
• Ca 11500 bruker sprøyte<br />
• 90 % av disse bruker heroin<br />
• 10 % av disse bruker amfetamin
Hva sier norske ungd<strong>om</strong>mer?<br />
• Aldersgruppen 15-20 år (2006):<br />
• 13 % ha forsøkt cannabis (46038 personer)<br />
• 4 % har forsøkt amfetamin (14165 personer)<br />
• 1-3 % har forsøkt ecstasy og/eller kokain<br />
(3541-10624 personer)<br />
• Større frykt for politi/straff enn helseskader!
Økt positiv holdning til stoff?<br />
• 1990: 2 % av ungd<strong>om</strong> mener at fritt salg av<br />
cannabis er greit<br />
• 2004: 9 % av ungd<strong>om</strong> mener at fritt salg av<br />
cannabis er greit
• Cannabis<br />
• Sentralstimulerende<br />
• Sentraldempende<br />
• Opioider<br />
6 stoffgrupper<br />
• Hallu<strong>sin</strong>atoriske stoffer<br />
• GHB
Cannabis<br />
• Marihuana, hasj, cannabisolje<br />
(tetrahydrocannabinol) THC<br />
• Røyking, spi<strong>sin</strong>g, innhalasjon<br />
• Piper, vannpiper, rør, metallrist, rullings,<br />
fjærvekter, folie, knivblad, små esker<br />
• Store pupiller, høy puls, lukter, røde øyne,<br />
problemer med å skjele med øynene, normal<br />
pupillreaksjon på lys,<br />
• Innesluttet, utafor/forvirret, hemningsløs, sløv
Sentralstimulerende<br />
• Kokain, amfetamin, khat, ecstasy<br />
• Røyking, spi<strong>sin</strong>g, injeksjon, sniffing<br />
• Sprøyte, piper, speil, barberblad, sugerør<br />
• Urolig, paranoid, store pupiller, høy puls,<br />
nedsatt koordinasjon, snøvlende tale,<br />
• Psykotisk, redd, oppspilt, euforisk, angst,<br />
nervøs, nedsatt matlyst
Opioider<br />
• Morfin, heroin, kodein, petidin, metadon, fentanyl<br />
• Røyking, spi<strong>sin</strong>g, injeksjon, drikking<br />
• Sprøyte, kanyle, stearinlys, stålskje, folie,<br />
sitonsyre, b<strong>om</strong>ullsdott<br />
• Sløv, kløe på halsen, trege bevegelser, pupillene<br />
reagerer ikke på lys, lav puls, merker etter<br />
nålestikk, små pupiller<br />
• Toleranse, nedsatt motorikk, muskelsmerter,<br />
søvnproblemer, dårlige reflekser, smertestillende
Hallu<strong>sin</strong>ogener<br />
• Meskalin, psilocybin, LSD (Lysergsyredietylamid,<br />
fremstillt av sopp på kornplanter))<br />
• Spi<strong>sin</strong>g, absorbsjon<br />
• Brukerutstyr trengs ikke<br />
• Hallu<strong>sin</strong>asjoner, store pupiller, høy puls, stirrende øyne,<br />
skjeler med øynene, virkelighetsflukt<br />
• Opphisset, angstfull, oppstemt, paranoia, euforisk,<br />
irrasjonelle handlinger<br />
• Lav/ingen toleranse<br />
• Svært farlig mht overdose pga små brukerdoser (20<br />
mikrogram)
Sentraldempende<br />
• Valium, rohypnol, stesolid, sobril, fenemal<br />
• Røykes, spises, injiseres, absorbsjon<br />
• Lav puls, trett, røde øyne, nystagmus, treg<br />
pupillkontraksjon v.lys, kan ikke skjele<br />
• Dårlig koordinasjon, svekket dømmekraft,<br />
uklar tale, deprimert, svingende humør,<br />
dårlig syn, nedsatte reflekser
GHB<br />
• Gammahydroksybutyrat (væske, tabletter,<br />
pulver)<br />
• GHB ble laget første gang på 50-tallet s<strong>om</strong><br />
et bedøvelsesmiddel.<br />
• Finnes i kroppens celler, og regulerer ulike<br />
funksjoner s<strong>om</strong> søvn, temperatur, stoffskifte<br />
• Sløvende, likegyldig, indre ro, euforisk,<br />
avslappet<br />
• NB: svært farlig i k<strong>om</strong>binasjon med alkohol
• GHB<br />
Rusens varighet<br />
• Effekt etter ca 5-20 minutt<br />
• Rusen er sterkest etter ca 1 time<br />
• Rusen er over etter ca 4-5 timer<br />
• Brukerdosen er ca 1-3 gram<br />
• Ingen effektiv motgift mht behandling v.overdose<br />
• Kan gi blodtrykksfall, nedsatt hjertefrekvens og<br />
problem med åndedrettet
• Cannabis:<br />
Rusens varighet<br />
• Effekt etter ca 10 sekund<br />
• Rusen er sterkest etter ca 25 minutter<br />
• Rusen er forbi etter 2-4 timer<br />
• Sporstoff kan påvises i urin 2-3 uker etterpå
Rusens varighet<br />
• Kokain<br />
• Effekten er nesten umiddelbar<br />
• Rusen er sterkest etter ca 5 minutt<br />
• Rusen er forbi etter ca 20-25 minutt<br />
• Ved injeksjon inntreffer <strong>rus</strong>en etter ca 1.5<br />
min, og med en varighet på ca 1-1.5 time
• Amfetamin<br />
Rusens varighet<br />
• Effekt etter ca 5 minutt<br />
• Rusen er sterkest etter ca 45 minutt<br />
• Store doser kan gi <strong>rus</strong>varighet på opptil et<br />
døgn
• Meskalin<br />
Rusens varighet<br />
• Effekt etter ca 1-2 timer<br />
• Rusen er forbi etter ca 12-18 timer
• LSD<br />
Rusens varighet<br />
• Effekt etter ca 30 minutt<br />
• Rusen er sterkest etter ca 4-6 timer<br />
• Rusen kan vare i opptil 12-14 timer
• Heroin<br />
Rusens varighet<br />
• Effekt etter ca 5-30 sekund<br />
• Rusen er sterkest etter ca 2 timer<br />
• Rusen er over etter ca 12 timer
Rusens varighet<br />
• Barbiturat/benzodiazepin (medi<strong>sin</strong>)<br />
• Effekt etter ca 30-60 minutt<br />
• Rusen er sterkest etter ca 1 time og kan vare<br />
i opptil 24 timer
• Ecstasy<br />
Rusens varighet<br />
• Effekt etter ca 30 minutt<br />
• Rusen er sterkest etter 1-2 timer<br />
• Rusen er forbi etter ca 6-10 timer
• Plastfolie<br />
Aktuell emballasje<br />
• Aluminiumsfolie<br />
• Kinderegg<br />
• Fyrstikkeske
Fysiologiske endringer, puls<br />
• Sentraldempende: LAV<br />
• Sniffing: HØY<br />
• Cannabis: HØY<br />
• Sentralstimulerende: HØY<br />
• Opioider: LAV<br />
• Hallu<strong>sin</strong>ogener: HØY
Fysiologiske endringer, pupill<br />
• Sentraldempende: NORMAL<br />
• Sniffing: NORMAL<br />
• Cannabis: STORE<br />
• Sentralstimulerende: STORE<br />
• Opioider: SMÅ<br />
• Hallu<strong>sin</strong>ogener: STORE<br />
• Normal pupillstørrelse: ca 3-6 mm
Berettiget mistanke <strong>om</strong> misbruk<br />
• K<strong>om</strong>binasjoner s<strong>om</strong> bør vekke mistanke:<br />
• Funn av brukerutstyr og emballasje<br />
• Endring av atferd: trett, uopplagt, nedsatt<br />
matlyst, sløv, økt fravær, søthunger,<br />
opplagte løgner, sviktende personlig<br />
hygiene, nervøs, mistenks<strong>om</strong>, likegyldig,<br />
bortforklaringer……<br />
• TA BEKYMRINGSSAMTALEN NÅ!
4 farlige faktorer<br />
1. Psyko-sosiale problem<br />
2. Fysiske forandringer<br />
3. Funn av brukerutstyr/gjenstander<br />
4. Raske endringer i atferd og vaner<br />
• Ders<strong>om</strong> disse fire inntreffer samtidig, bør<br />
du være på vakt.
Tar du utfordringen?<br />
• Hvordan påvirker <strong>rus</strong> hverdagen til unge<br />
mennesker?<br />
• Hvordan påvirker disse elementene unge<br />
menneskers selvbilde og læringsprosess?<br />
• Hva kan og bør ansatte i norsk skole gjøre<br />
for å motvirke skadevirkningene?<br />
• Er det <strong>skolen</strong>s ansvar å ta utfordringen?<br />
• Svaret på siste spm. må være: JA
Hva sier lovverket?<br />
• Når bør politiet kontaktes?<br />
• Hva kan politiet gjøre?<br />
• Hva bygger vi mistanken på?<br />
• Bevismateriale<br />
• Ransaking, funn og beslag: samtykke?<br />
• SKJELLIG GRUNN TIL MISTANKE<br />
• 51 %-regelen sier at:………………
”Bekymringssamtalen”<br />
• Situasjonsbetinget<br />
• Diskresjon og <strong>om</strong>sorg<br />
• Tillit<br />
• Hjelpeaspektet<br />
• Nettverket<br />
• Fasthet, tydelighet, krav, respektfull
Glem aldri at:<br />
• Endring av atferd kan ha sammenheng med<br />
bruk av medi<strong>sin</strong>, og kan ha <strong>sin</strong> opprinnelse i<br />
<strong>om</strong>sorgssvikt og svekkede oppvekstvilkår.<br />
• Bruk av medi<strong>sin</strong>, lite søvn, og dårlig<br />
kosthold kan gi ”indikasjoner”.<br />
• Det er nødvendigvis ikke stoffproblem, selv<br />
<strong>om</strong> det kan se slik ut.
Noen grunner til mistanke<br />
• Dårlig matlyst, drikker mye b<strong>rus</strong> (ofte Cola)<br />
• Sliten ,trett, uopplagt<br />
• Glemmer enkle avtaler, bøker etc ofte<br />
• Stort fravær, ofte for seint, skulker enkelttimer<br />
• Mottar ofte besøkende utenfra egen skole<br />
• Unnvikende, unngår blikk-kontakt<br />
• Sviktende personlig hygiene<br />
• Funn av gjenstander<br />
• Låner penger, gjeld til medelever/ungd<strong>om</strong>mer
Case I<br />
• Petter k<strong>om</strong>mer stadig for seint til timen din,<br />
er rastløs, må ”på do”, k<strong>om</strong>mer ikke tilbake<br />
før etter 2-3 timer. Er sliten, rød i øynene<br />
men rolig når han er tilbake.<br />
• Hva tror du/dere?
Case II<br />
• Narve sliter med nattesøvnen og spiser<br />
sjelden frokost. Han er uopplaget, spiser<br />
sjelden eller aldri på <strong>skolen</strong>, og drikker mye<br />
b<strong>rus</strong>. Rød i ansiktet, ser sliten ut i øynene<br />
osv.<br />
• Hva tror du/dere?
Case III<br />
• Anne har en t-skjorte med et stort motiv på<br />
ryggen av bladet til hasjplanten, samt<br />
buttons på sekken <strong>sin</strong>, s<strong>om</strong> har preget inn<br />
”Legalize marihuana”. Hun er en grei og<br />
pliktoppfyllende elev, og ganske flink<br />
faglig.<br />
• Hva gjør du/dere?
Case IV<br />
• Tore er ukonsentrert, virker redd og urolig.<br />
Han har noe fravær, virker til tider uopplagt,<br />
og unngår blikkontakt.<br />
• Hva kan være på gang?
Case V<br />
• Du finner tydelige spor og gjenstander etter<br />
misbruk av cannabis på <strong>skolen</strong>s guttetoalett.<br />
Du har observert noen av <strong>skolen</strong>s ”løse<br />
fugler” i nærheten flere ganger på vei til og<br />
fra kontoret ditt.<br />
• Hva gjør du/dere?
Case VI<br />
• Kåre skulker ofte, får jevnlig besøk av ungd<strong>om</strong><br />
s<strong>om</strong> ikke er elever ved <strong>skolen</strong>, og virker uopplagt.<br />
En dag dukker han opp med gips på høye hånd.<br />
Forklarer dette med at ”det skjedde når han<br />
sparket fotball”. Personlig hygiene er dårlig, han<br />
møter ikke blikket ditt osv. Inntar lite mat, men<br />
drikker mye b<strong>rus</strong> osv.<br />
• Er dette grunnlag for bekymring for evt<br />
<strong>rus</strong>misbruk, eller? Hva vil du/dere gjøre?
Case VII<br />
• Rektor ønsker å starte opp et systematisk arbeid<br />
når det gjelder å forebygge <strong>rus</strong>misbruk på <strong>skolen</strong>.<br />
Skolen har et godt miljø, men det er mistanke til at<br />
4-5 gutter s<strong>om</strong> er elever ved <strong>skolen</strong> ”har noe på<br />
gang”, og at de stadig mottar besøk av<br />
ungd<strong>om</strong>mer s<strong>om</strong> ikke går på <strong>skolen</strong>. Du blir spurt<br />
<strong>om</strong> du kan tenke deg å lede dette arbeidet, s<strong>om</strong> en<br />
del av lærerstillingen din.<br />
• Hvordan vil du/dere gå frem?
Case VIII<br />
• Skolen opplever mye besøk utenfra. Eldre<br />
ungd<strong>om</strong> i biler dukker opp. De er<br />
provoserende, til tider lett truende, og de<br />
søker kontakt med skoens elever. Hva gjør<br />
du/dere?
Aktuell litteratur og fakta får<br />
• www.shdir.no<br />
• www.dopinfo.no<br />
• www.si<strong>rus</strong>.no<br />
• www.nnpf.no<br />
• www.ssb.no<br />
du hos:<br />
• hallgeir.muren@stovner.vgs.no<br />
• Copyright 2010