Som gjort, så sagt? - FIFF
Som gjort, så sagt? - FIFF
Som gjort, så sagt? - FIFF
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Else Askerøi og Olav Eikeland (red.)<br />
<strong>Som</strong> <strong>gjort</strong>, <strong>så</strong> <strong>sagt</strong>?<br />
Yrkeskunnskap og yrkeskompetanse
Innhold<br />
Yrkeskunnskapens epistemologi<br />
Yrkeskunnskap og Aristoteliske kjennskapsformer:<br />
Olav Eikeland 8<br />
Er epistêmê vitenskap? 11<br />
Teoribegreper 13<br />
Epistemisk avsporing 14<br />
Gnôsis – tabellens kjennskapsformer 15<br />
Dialogens rolle: fra taus til artikulert,<br />
fra nybegynner til mester 21<br />
Magister eller mester? 26<br />
Litteratur 31<br />
Yrkeskunnskap i utdanning, mesterlære<br />
og bedrift: Else Askerøi 35<br />
Språk og handling – yrkeskunnskapens hva,<br />
hvordan og hvorfor 35<br />
Læring og utvikling av yrkeskunnskap 38<br />
Yrkeskunnskap som produksjonsfaktor 46<br />
Spredning og videreutvikling av yrkeskunnskap 50<br />
Litteratur 55<br />
Personlig kunnskap – relasjonell læring: Anne Smehaugen 61<br />
Innledning 61<br />
Den personlige brobygger mellom subjektiv<br />
og objektiv kunnskap 62<br />
Tosidig oppmerksomhet: en unik mulighet –<br />
og en mulig feilkilde 63<br />
Den tause kunnskapen som det ikke settes ord på 65<br />
Implisitt og eksplisitt mening i språk<br />
og kommunikasjon 67<br />
Ulik regulering av personlig og inter-personlig erfaring 70<br />
Sammenheng mellom pedagogisk praksis<br />
og mestringsformer 74<br />
Pedagogisk tradisjonalisme i ny form, praksis<br />
og teori skifter mening 76<br />
Forenkling av erfaringsverden gjennom generalisering 77<br />
Avsluttende kommentarer: bekreftende versus<br />
avkreftende læringsmiljø 79<br />
Litteratur 82
Det osynliga arbetet: Gunnar Almevik 84<br />
Exempel på osynliggörande 84<br />
Försök att synliggöra 87<br />
Från yrkesskola till högskola 91<br />
Intentionen med en gjutform som inte längre finns 92<br />
Konsten att göra en fals 97<br />
Varför är väggen helt slät? 103<br />
Yrkeskunskap utan vetenskap 118<br />
Referenser 120<br />
Mesterlære og tradering av yrkeskunnskap 123<br />
Mesterlærens reaktualisering i dansk erhvervsuddannelse:<br />
Gudmundur Sigurjonsson 123<br />
Regulering og stabilitet.<br />
Den første fase – frem til 1857 123<br />
Liberalisering og opløsning.<br />
Den anden fase 1857–1889 126<br />
Renæssance og formalisering.<br />
Den tredje fase 1889–1956 127<br />
Specialisering og akademisering.<br />
Den fjerde fase 1956–1980 129<br />
Kombination og reaktualisering.<br />
Den femte fase 1980–2005 132<br />
Opsamling 134<br />
Perspektivering 135<br />
Litteratur 136<br />
Har mesterlæren ét læringssystem?: Bent Illum 138<br />
Mesterlæren udvikles 138<br />
Mesterlærens afvikling 139<br />
Mesterlærens renæssance 141<br />
Forskning i mesterlærens læringsfelt 142<br />
Begrebsanalyse af mesterlærens læringsfelt 144<br />
Den håndværksmæssige læring 147<br />
Processens dialog 148<br />
Er denne læreform fælles for alle håndværksfag? 153<br />
Den stigende akademisering af håndværksfag 153<br />
Konklusion 155<br />
Litteratur 156<br />
Å formgi en kant. Bidrag til utvikling av teori<br />
for tingmakere: Grete Refsum 158<br />
Introduksjon 158<br />
Tingmakerteori 159<br />
Fremstilling av en kant 162<br />
Ettertanker 170<br />
Litteratur 171
Handverkaren sine abstraksjonar med døme frå<br />
båtbygging og låvebygging: Jon Bojer Godal 173<br />
Tilvisingar 184<br />
Innovasjon, produksjonskrav og kompetanse 185<br />
En annen logikk. Produktutvikling i et utvalg<br />
små håndverksbedrifter: Trine Thommessen 185<br />
Innledning 185<br />
Håndverk 185<br />
Forskjeller på håndverk og design 188<br />
Produktutvikling 191<br />
Eget kunnskapssyn 192<br />
Yrkeskunnskap for små håndverksbedrifter 194<br />
Om undersøkelsen 195<br />
Hva er produktutvikling for små håndverksbedrifter? 197<br />
Konklusjon 203<br />
Litteratur 204<br />
Att sätta yrkeskunnandet i rörelse: Gunnel Andersson 206<br />
Hur intervjuerna genomfördes 207<br />
Resultat 210<br />
Företagarnas berättelser 214<br />
Reflektioner 217<br />
Yrkeskompetanse – en begrepsanalyse: Ronny Sannerud 219<br />
Fra «tak over hodet» – og til i dag 219<br />
Hvor vil folk bo – og hvordan vil de bo? 221<br />
Refleksjoner og byggtekniske utfordringer 221<br />
Sosio-tekniske perspektiver på utviklingen<br />
i byggebransjen 222<br />
Endring av kompetansekravene 225<br />
Kompetansebegrepet 226<br />
Hvorfor kompetanse og ikke kvalifikasjoner? 228<br />
Kompetansebegrepet – definisjon 230<br />
Praksis- og teori begrepet i yrkesopplæringen 231<br />
Behov for skarpere analyseverktøy 232<br />
Gnôsis-formene – kjennskapsformer/<br />
kompetansetyper hos Aristoteles 233<br />
Oppsummering av gnôsis-formene 238<br />
Avslutning 238<br />
Litteratur 239<br />
Dette er ikje noko PC-spel – Yrkeskunnskap<br />
i møte med BPR: Berit Moltu 241<br />
Metode 241<br />
Prosessoperatørar sin yrkeskunnskap,<br />
brot eller kontinuitet? 242<br />
Prosessorganisering eller aktivitetar som<br />
bidreg til verdiskaping for kunden? 244<br />
Prosesskartleggjing eller fysisk flyt? 246
Aktiv og passiv tid? 248<br />
Den nye organiseringa; Frå funksjon til<br />
prosessorganisering, eller var det andre vegen? 251<br />
Spesialisering inne og ute? 252<br />
Rotasjon mellom to områder inne? 255<br />
Det sanselege og det semiotiske i yrkeskunnskapen 257<br />
Litteratur 261<br />
Skandinavisk begrepsbruk 264<br />
Forfatteromtale 265
Forfatteromtale<br />
Gunnar Almevik är rektor för Dacapo hantverksskola i Mariestad, som<br />
från år 2004 tillhör Institutionen för kulturvård, Göteborgs universitet.<br />
Hantverksskolan är en akademisk plattform för hantverkare, där kunskaper<br />
i hantverk utvecklas och förmedlas av hantverkare. Vid hantverksskolan<br />
ges högskoleutbildning för byggnadsarbetare och trädgårdsmästare<br />
med kandidatexamen i huvudämnena hantverkskonst och kulturvård.<br />
Almevik är för närvarande tjänstledig för forskarstudier i bebyggelsehistoria.<br />
Hans avhandlingsämne handlar om att utveckla tillvägagångssätt i<br />
byggnadsforskning som involverar bygghantverkare som forskningsaktörer.<br />
Gunnel Andersson har kombinerat sitt hantverk som möbeltapeterare<br />
med studier i företagsekonomi vid Ekonomihögskolan i Lund.<br />
Else Askerøi er førsteamanuensis på Høgskolen i Akershus. Hun har<br />
arbeidet med yrkesfaglærerutdanning siden 1980, på grunn- viderutdanning<br />
og masterstudiet, og er redaktør for Høgskolens skriftserier. Hun har<br />
skrevet om yrkesfaglærerutdanning og utvikling av endringskompetanse,<br />
lærebokas rolle i yrkesfag, kunnskapsutvikling, fag- og yrkesspråk, språk<br />
og handling.<br />
Jon Bojer Godal er delvis pensjonist og personleg næringsdrivande. Han<br />
har i mange år arbeidd med handverk og handverksrelatert kunnande, ein<br />
del teoretisk, men mest praktisk, i regi av Norsk handverksutvikling (tidlegare<br />
Handverksregisteret) frå 1987 til 2002. I praktisk kunnande har<br />
han serleg fordjupa seg i segling, båtbygging og låvebygging (stavreiste<br />
hus). <strong>Som</strong> skogbruksutdanna har innfallsvinkelen ofte vore tre som material.<br />
Jon Bojer Godal har skrive fleire bøker og ei lang rad artiklar om<br />
desse emna.<br />
Olav Eikeland er forsker på Arbeidsforskningsinstituttet i Oslo, og filosof<br />
med doktorgrad (dr.philos) fra Universitetet i Oslo i 1993. Avhandlingens<br />
tema er antikk dialogfilosofi og dens betydning for rekonstruksjonen<br />
av moderne empirisk samfunnsforskning. Eikelands spesialfelt er<br />
kunnskapsforståelse og læring i moderne empirisk samfunnsforskning, i<br />
profesjons- og yrkesfag og i moderne organisasjoner i arbeidslivet. Han<br />
har jobbet i mer enn 20 år med aksjonsforskning og praktiske utviklingsprosjekter<br />
med bred medvirkning i kommuner og private bedrifter.<br />
265
266<br />
Hovedvekten i prosjektene har ligget i forsøk på å utvikle læringssystemer<br />
og kollektiv selvrefleksjon blant ansatte på alle nivåer.<br />
Bent Illum, Ph.d. er ansat som lektor ved CVU København og Nordsjælland<br />
med arbejdsplads på Dansk Sløjdlærerskole, desuden er han tilknyttet<br />
forskningsenheden for materielle kulturstudier ved Danmarks<br />
Pædagogiske Universitet. Han har forsket i læringsteori og hans doktorrandarbejde<br />
danner grundlagt for bogen Det manuelle håndværksmæssige<br />
og læring – processens dialog (DPU 2004), desuden er han forfatter til en<br />
række artikler om læring i praksis, kroppens betydning for læring og<br />
praktisk klogskab ( 1999–2005) samt §3 afhandlingen Otto Salomons<br />
didaktik og æstetik – set fra det 21. århundrede (1999).<br />
Berit Moltu er dr.art i tverrfaglige kulturstudier fra NTNU i 2004 og<br />
siv.ing i organisasjon og arbeidslivsfag, NTH begge Trondheim. Hun<br />
har studert 90 -tallets managementkonsept, Business Process Reengineering<br />
(prosessorganisering) sin utbredelse og vandring fra Boston USA til<br />
Europa og hvordan dette har blitt brukt i ulike organisasjonsutviklingsprosjekt<br />
i norske bedrifter. Hun har publisert på ulike fortellinger om<br />
kunnskap, kompetanse og læring samt om kunnskapslegitimering av medvirkning<br />
og utforska ulike kunnskapings- og representasjonsformer innen<br />
etnografisk forsking gjennom f.eks. å bruke dikt. Hun er for tiden forsker<br />
ved SINTEF Teknologi og samfunn, i Trondheim.<br />
Grete Refsum er utdannet Cand. agric.1977 fra NLH, Ås; Diplom 1985<br />
og Hovedfag 1991 fra SHKS, Oslo, og Ph.D. 2000 fra AHO. Siden 1996<br />
har hun vært tilknyttet KHiO, Avdeling kunstfag og Avdeling Design,<br />
med fagadministrasjon relatert til oppbygging av FoU i kunst og design,<br />
undervisning og veiledning, og deltar internasjonalt med utvikling av<br />
dette. Kunstnerisk utforsker hun nåtidig spiritualitet og kristen ikonografi.<br />
Hennes utgangspunkt er økofeministisk teologi i kontekst, der økumenisk<br />
samarbeid og interreligiøs dialog er målet. Med bakgrunn i glassmaleri og<br />
klassisk modeller har Refsum utviklet sitt eget formspråk basert på ulike<br />
bindingsteknikker i metalltråd, og arbeider nå med meditasjon/bønn i<br />
møtet mellom vestlig og asiatisk tradisjon.<br />
Ronny Sannerud er PhD fra Universitet i Roskilde, og førsteamanuensis<br />
ved Høgskolen i Akershus der han har arbeidet med prosjekter knyttet<br />
læring på arbeidsplassen siden 1994. I tillegg til dette har han vært engasjert<br />
i mastergradsstudiet i yrkespedagogikk og arbeidet med internasjonale<br />
prosjekter hvor yrkesutdanning har vært tema. Han har bakgrunn<br />
som håndverksmester og som yrkesfaglærer i den videregående skole.<br />
Gudmundur Sigurjonsson er cand.pæd. fra Danmarks Pædagogiske<br />
Universitet og arbejder nu som seminarielektor ved Blaagaard Seminarium.<br />
Han har forsket i erhvervsuddannelsernes historiske udvikling og
l.a. været ansat som forskningsassistent ved Aalborg Universitet i forskningsprojektet<br />
«Læring i en moderne dansk vekseluddannelse», ledet af<br />
Steinar Kvale og Klaus Nielsen. Han har og<strong>så</strong> arbejdet med udviklingen<br />
af erhvervsuddannelserne i Island, især inden for sit tidligere erhverv,<br />
kokkefaget.<br />
Anne Smehaugen er PhD i pedagogikk fra Universitetet i Stockholm og<br />
arbeider som førsteamanuensis ved Høgskolen i Akershus, Avdeling for<br />
yrkesfaglærerutdanning. Hun har i en årrekke arbeidet med elever som<br />
har ulike former for lærevansker og psykososiale problemer – fra barneskole<br />
til videregående skole. Gjennom det siste tiåret har hun undervist i<br />
emner knyttet til sosiale relasjoner og kommunikasjon ved Masterstudiet<br />
for Ernæring, helse- og miljøfag. Temaet for hennes doktorgradsavhandling<br />
er utdanningsmessig inklusjon/eksklusjon i et Europeisk, komparativet<br />
perspektiv.<br />
Trine Thommessens masteroppgave i yrkespedagogikk på Høgskolen i<br />
Akershus heter "Frivillighetens læringslandskap". Hun arbeider freelance<br />
med utviklingsarbeid og forskning om håndverk, kunsthåndverk og<br />
design. Yrkeserfaring fra offentlig kulturforvaltning, privat næringsliv og<br />
frivillige organisasjoner. Hun er en av initiativtakerne til Nordisk Håndverksforum,<br />
se www.nhforum.org <br />
267