Tematilsyn i Acta Kapitalforvaltning ASA - Finanstilsynet

Acta Kapitalforvaltning ASA 

Børehaugen 1 

4000 STAVANGER 

MERKNADER - ENDELIG RAPPORT 

1. Innledning 

Saksbehandler: Jøran Nygaard 

Dir. tlf.: 22 93 98 16 

Vår referanse: 08/9537 

Deres referanse: 

Arkivkode: 454.1 

Dato: 11.05.2009 

Kredittilsynet gjennomførte tematilsyn i Acta Kapitalforvaltning ASA (AKF) 18. og 19. 

september 2008. Under tilsynet ble det ført samtaler med daglig leder Robert Corfield Aakre, 

styreleder Simen Mørdre, administrasjonssjef Sveinung Byberg samt advokat Erling Ueland fra 

advokatfirmaet Schjødt. I tillegg var daglig leder fra AKFs virksomhet i Danmark (Peter Egholm 

Jensen) og Sverige (Jan Kalsson) til stede under innledningen av tilsynet. Fra Kredittilsynet 

deltok tilsynsrådgiver Erik V. Pedersen, spesialrådgiver Jøran Nygaard, rådgiver Elisabeth 

Barratt Nordlie og seniorrådgiver Tore Waseng. 

AKF var under stedlig tilsyn et verdipapirforetak med konsesjon til å yte investeringstjenestene 

mottak og formidling av ordre på vegne av kunde i forbindelse med ett eller flere finansielle 

instrumenter, utførelse av ordre på vegne av kunder, samt investeringsrådgivning, jf. vphl. § 2-1 

første ledd nr. 1, 2, og 5. 

I etterkant av det stedlige tilsyn har AKF besluttet å tilbakelevere sin ubenyttede tillatelse til å 

yte investeringstjenesten som nevnt i vphl. § 2-1 første ledd nr. 2 (”utførelse av ordre”). 

Kredittilsynet kalte tillatelsen til å yte denne investeringstjeneste tilbake i vedtak datert den 28. 

november 2008. Kredittilsynet presiserer i denne sammenheng at interne retningslinjer, 

instrukser og rutiner eventuelt må oppdateres som følge av ovennevnte, da disse til enhver tid 

skal reflektere den faktiske virksomhet. 

Virksomheten til AKF består av ordreformidling av investeringsprodukter innenfor de fleste 

aktivaklasser. 

Foretaket mottok foreløpig rapport etter emnetilsynet ved brev av 10. februar 2009. Foretaket ba 

om å få utsatt fristen for å svare Kredittilsynet til den 31. mars 2008, noe som ble innvilget. 

Rapporten er avgrenset til overholdelse av krav til god forretningskikk. Tallmaterialet og 

stikkprøver av rådgivningen som er analysert er videre avgrenset til den norske virksomheten i 

2008. Foretaket har gitt sine kommentarer til rapporten ved brev av 31. mars 2009. 

KREDITTILSYNET side 1 av 14 

Postadresse: Besøksadresse: Telefon: 22 93 98 00 post@kredittilsynet.no 

Postboks 100 Bryn Østensjøveien 43 Telefaks: 22 63 02 26 www.kredittilsynet.no 

0611 Oslo 0667 Oslo Org. nr.: 840747972

Det er Kredittilsynets generelle inntrykk at AKF legger stor vekt på de forbedringer i interne 

rutiner og kontroll som er initiert det siste året og især etter tidspunktet for inspeksjonen, og at 

AKF i mange tilfeller imøtegår de synspunkter som ble fremsatt i den foreløpige rapport nettopp 

ved å vise til disse forbedringene. 

2. Overholdelse av kravet til god forretningskikk 

2.1 Foretakets samlede provisjonsinntekter 

2.1.1 Rettslig utgangspunkt 

Verdipapirhandelloven § 10-11 første ledd lyder som følger. 

(1) Verdipapirforetak skal utøve sin virksomhet i samsvar med god forretningsskikk. 

Foretaket skal herunder påse at kundenes interesser og markedets integritet ivaretas på 

beste måte, og ellers oppfylle de krav som følger av denne paragrafen, eller av forskrifter 

gitt i medhold av denne paragrafen. 

Kredittilsynet har i sin praksis lagt til grunn at verdipapirforetaket må ha tilstrekkelig kunnskap 

om tilgjengelige produkter til å kunne foreta sammenligninger hva angår risiko, forventet 

avkastning, kostnader og likviditet m.v. Denne sammenligningen må foretas i forhold til slike 

sentrale målestokker. Foretaket har i kraft av sin rolle som profesjonell mellommann et 

selvstendig ansvar for denne vurderingen. Verdipapirforetaket har derfor en undersøkelsesplikt i 

forhold til hva som tilbys på markedet, og hvilke produkter som gir de beste betingelser for 

kunden. 

Det understrekes at produktene kan være sammenlignbare i forhold til de sentrale kriterier som 

risiko, forventet avkastning, kostnader og likviditet, selv om produktenes betingelser ikke er helt 

identiske. 

Det unoterte verdipapirmarkedet er til dels uoversiktlig, og egenskapene til de produkter som 

tilbys er særlig for ikke-profesjonelle kunder ofte vanskelig tilgjengelige. Kundene vil derfor 

normalt ikke ha den oversikten som er nødvendig for å gjøre kvalifiserte vurderinger med hensyn 

til hva som tilbys og produktenes egenskaper. Når kunden benytter et verdipapirforetak til å bistå 

med for eksempel investeringsrådgivning, må det derfor kunne forventes at foretaket tar 

utgangspunkt i hva kunden vil være best tjent med i forhold til hva som tilbys på markedet av 

sammenlignbare produkter. I dette ligger det et rom for skjønn fra verdipapirforetakets side med 

hensyn til hvilke finansielle instrumenter foretaket kan anbefale kunden å investere i. Det er ikke 

slik at verdipapirforetaket må finne frem til det ene objektivt sett beste produktet. Foretaket må 

finne produkter som er tilpasset kundens interesser eller avstå fra å anbefale investeringen. 

Kunden må kunne ha tillit til at verdipapirforetaket ivaretar denne vesentlige forutsetningen for å 

kunne gi kvalitativt god og profesjonell rådgivning. 

2.1.2 Faktum 

Kredittilsynet har analysert fordelingen av foretakets samlede provisjonsinntekter fra 

produkttyper i 2008 frem til og med 15. august for den norske virksomheten i AKF. 

Foretaket har i perioden hatt en netto omsetning av finansielle produkter på NOK 4,36 mrd med 

en provisjonsinntekt på NOK 99 mill. 

Av total omsetning utgjør to produkttyper, strukturerte produkter og eiendomsinvesteringer, 65 

% av all omsetning og 74 % av foretakets totale inntekter i perioden. Dette er produkter som er 

initiert av Acta konsernet hvor provisjonsinntektene deles mellom AKF og Acta Asset 

Mangagement ASA i henhold til en samarbeidsavtale. 

KREDITTILSYNET side 2 av 14

2.1.3 Kredittilsynets vurdering 

2.1.3.1 Kredittilsynets vurderinger i foreløpig rapport 

Kredittilsynet påpeker i den foreløpige rapporten at en stor andel av formidlede produkter er 

initiert av Acta konsernet og genererer dermed inntekter til andre deler av Acta konsernet i 

tillegg til AKF. Det er således i foretakets interesse å formidle slike produkter fremfor 

investeringsprodukter fra andre leverandører. Kredittilsynet påpekte videre at dette kan indikere 

at AKFs interesser har blitt satt foran kundenes interesser ved valg av investeringsløsninger. 

Kredittilsynet ba på denne bakgrunn foretaket sannsynliggjøre at kundens interesse er ivaretatt 

ved valg av investeringsløsning. 

2.1.3.2 Foretakets anførsler 

I forhold til valg av investeringsløsning gjør foretaket gjeldende: 

”Når det gjelder hva som bestemmer hvilken investeringsløsning som foreslås for den enkelte 

kunde, er det ikke avhengig av hvilke samlede honorarer Acta konsernet mottar. Avgjørende er 

den informasjonen kunden gir om sin kunnskap, erfaring og finansielle situasjon, sammenholdt 

med de ønsker kunden har for investeringen. Kundens ønske, det være seg mer generelle ønsker i 

forhold til investeringsmå og investeringshorisont, eller mer spesifikke ønsker om investering i 

eksempelvis eiendom, er en viktig del av vurderingen som foretas. 

Basert på kundens ønsker og Actas vurderinger av egnethet, foreslås ofte flere ulike produkter. 

Det er da kunden som foretar det endelige valget med hensyn på hvilke av disse produktene han 

ønsker å investere i. Acta mener derfor at det ikke kan foretas slutninger som legger til grunn at 

de produkter det er investert i, er de eneste produktene Acta har anbefalt.” 

Foretaket har videre utarbeidet en tabell som gjengir fordelingen per produkttype i perioden 

august 2008 til desember 2008, og viser til at det er store variasjoner i hvilke produkter det 

investeres i. Foretaket opplyser også at situasjonen i dag er slik at ca 80 % av produktene som 

anbefales ikke er initiert av AAM. 

Foretaket gjør videre gjeldende at samarbeidsavtalen mellom AKF og AAM ikke gir AKF et 

incentiv til å velge enkelte produkter fremfor andre, da avtalen gjelder produkter som både er 

initiert og ikke initiert av AAM. Foretaket mener at vederlaget AMM mottar fra 

produktprodusent ikke kan tas til inntekt for at kundens interesser ikke er ivaretatt på beste måte. 

Det vises i denne sammenheng til at vederlaget AAM mottar, dekker den merverdi AAM tilfører 

produktet og kunden. 

Når det gjelder den høye andel av investering i eiendomsprodukter og strukturerte produkter 

kommenterer foretaket dette på følgende måte: ”Når det gjelder Kredittilsynets bemerkning 

vedrørende en høy andel investering i eiendomsprodukter og strukturerte produkter, knytter 

dette seg etter AKFs oppfatning til kundenes ønsker. I forhold til eiendomsproduktene, er det et 

moment at kunder ofte har lett for å forholde seg til eiendomsmarkedet, og derfor gjerne ønsker 

å investere i disse produktene. I forhold til strukturerte produkter, er det flere av AKFs kunder 

som har fått gevinst på slike investeringer tidligere og blant annet av den grunn senere velger å 

investere i flere tilsvarende produkter.” 

Til slutt gjør foretaket gjeldende at investeringene gjennom AKF som oftest utgjør en mindre del 

av kundens egenkapital. 


2.1.3.3 Kredittilsynets vurdering 

God rådgivning er å gi kunden det råd som stemmer best overens med vedkommendes 

forventninger om likviditet og avkastning i forhold til risiko. Rådgivningen må ta sikte på en 

porteføljesammensetning som på best mulig måte tilfredsstiller kundens ønsker og mål. God 

rådgivning er ikke nødvendigvis å imøtekomme kundens eventuelle preferanser for enkelte 

produkter. Det kunden søker er faglige begrunnede råd fra investeringsrådgiver. Hvis kunden 

ønsker å investere i andre produkter enn det rådgivningen munner ut i, dvs. andre produkter enn 

de som er funnet egnet for kunden, og hvor kunden selv tar initiativ til å legge inn ordre, fremgår 

det av vphl. § 10-11 femte ledd at AKF må vurdere om produktet er hensiktsmessig for kunden 

og at foretaket har en frarådningsplikt hvor produktet ikke anses hensiktsmessig. I den 

dokumentasjon som Kredittilsynet har mottatt er det i ordreformidlingstilfellene ingen 

dokumentasjon på hensiktsmessighetsvurdering eller frarådning. 

Kredittilsynet tar til etterretning foretakets opplysninger om at sammensetningen av solgte 

investeringsprodukter er vesentlig endret i perioden fra august 2008 til desember 2008. 

Kredittilsynet vil presisere at disse opplysninger gjelder for en periode som Kredittilsynet ikke 

har undersøkt. Kredittilsynet har sett på provisjonsinntektene til foretaket for perioden 1. januar 

2008 til15.august 2008. 

Kredittilsynet tar foretakets svar om interessekonflikter i samarbeidsavtalen til etterretning, men 

kan ikke se at foretaket har sannsynliggjort at samarbeidsavtalen mellom AAM og AKF ikke gir 

AKF incitament til å velge produkter initiert av AAM istedenfor andre leverandører. 

Når det gjelder den høye andelen av investeringer i eiendom og strukturerte produkter fremstår 

det for Kredittilsynet som tvilsomt at det kun er kundenes interesser det har vært fokusert på når 

disse to omtalte produkttyper utgjør så stor andel av foretakets samlede omsetning i perioden. 

Det fremstår heller ikke som sannsynlig at så mange av kundene på egen hånd skulle velge/legge 

inn ordre på disse produkttypene uten konkrete forslag fremsatt fra rådgiver. Kredittilsynet finner 

ut i fra analysen av provisjonsinntektene, at det er indikasjoner på at AKF i sin 

investeringsrådgivning har anbefalt produkter som har gitt foretaket/konsernet best inntjening. I 

forlengelsen av dette finner Kredittilsynet at det kan reises tvil om at de to produkttypene, 

eiendom og strukturerte produkter, skulle være egnet eller være hensiktsmessig for en så stor 

andel av kundene. Actas opplysninger om endringer i sammensetningen av solgte produkter i 

perioden fra august til desember 2008 underbygger etter Kredittilsynets syn denne vurderingen. 

At foretaket henviser til at kundene kan relatere seg til eiendom og tidligere har hatt gevinster på 

strukturerte produkter finner Kredittilsynet ikke grunn til å legge vekt på. Poenget med 

rådgivningen er å forsikre seg om at produktet er egnet for kunden og at han har forstått risiko og 

egenskaper ved spareproduktet. Det er Kredittilsynets erfaring fra foretakets kundeklager, 

mottatt og gjennomgått i forbindelse med det stedlige tilsyn, og kundehenvendelser til 

Kredittilsynet at kundene i mange tilfeller ikke har forstått risiko, likviditet og kostnader knyttet 

opp til blant annet de nevnte to spareprodukter. Dette underbygger at rådgiver i hovedsak må gi 

råd ut i fra hva som passer for kunden, og i mindre grad basere seg på spesifikke ønsker fra 

kunden. Kundens ønsker påvirkes etter Kredittilsynets oppfatning i stor grad av de råd og 

opplysninger som gis fra rådgiver. 

På tross av at AKFs omsetning viser et høyt salg av to enkelt produkter i perioden fra januar – 

august 2008, viser stikkprøvegrunnlaget av kundene at disse også har en betydelig andel av andre 

produkttyper i sin portefølje. Kredittilsynet har derfor ikke grunnlag for å konkludere med at 

rådgivningen ikke har tatt sikte på en hensiktsmessig porteføljesammensetning for kunden, selv 

om rådgivningen antas å være influert av AKFs inntjening. 


2.2 Råd om salg og reinvestering 

2.2.1 Rettslig utgangspunkt 

Kredittilsynet har i sin tolkningspraksis av verdipapirhandleloven § 10-11 første ledd videre lagt 

til grunn at verdipapirforetaket må påse at det er et rimelig forhold mellom de totale kostnader og 

hva som faktisk investeres, slik at avkastningspotensialet er rimelig sammenlignet med 

alternative investeringer sett ut fra kundens investeringsbehov. Ved hyppige endringer i 

porteføljen mellom produkter med høye kostnader kan avkastningspotensialet reduseres 

vesentlig, Det å selge seg ut av et produkt og kjøpe seg inn i et annet må gi et bedre resultat 

samlet sett for kunden, hensyntatt kostnader og forventet avkastning. 

2.2.2 Faktum 

Basert på gjennomgangen av utvalgte stikkprøver og foretakets egen beskrivelse om 

regelmessige rebalanseringer og tilpasninger i kundenes porteføljer legger Kredittilsynet til 

grunn at foretaket ofte foreslår for kunder å selge og å ta en gevinst hvis et produkt har hatt en 

verdistigning, for dernest å reinvestere i et annet produkt. 

Foretaket opplyste under stedlig tilsyn at de selv fokuserer på at kostnadene målt over en lang 

tidshorisont ikke er urimelig høye. 


2.2.3.1 Kredittilsynets vurdering i foreløpig rapport 

Ut fra gjennomgangen av det materiale som er mottatt påpekte Kredittilsynet følgende i sin 

foreløpige rapport: ”Kredittilsynet forstår det slik at foretaket ofte foreslår kunder å selge og å ta 

en gevinst hvis et produkt har hatt en betydelig verdistigning for dernest å reinvestere i et annet 

produkt. Forutsetningen for at dette er et godt råd er at rådgiver tror på ”timing av markedet”, 

en forutsetning som i liten grad er underbygget og akseptert i porteføljeteorien. 

Transaksjonskostnader ved kjøp og salg taler imot hyppige reinvesteringer.” 

Kredittilsynet peker også i sin foreløpige rapport på at: ”Ut fra gjennomgangen av det materiale 

som er mottatt er det Kredittilsynets oppfatning at det i liten grad gis begrunnelser for 

reallokeringer ut over at ”det er hyggelig å realisere en gevinst”, noe som indikerer at foretaket 

ikke setter kundens interesser foran sine egne.” 


Som svar på disse påpekninger nevner AKF at: ”Kunders finansielle stilling og preferanser for 

risiko endrer seg med tiden. Etter AKFs oppfatning er det derfor god rådgivning å gjennomgå 

kundenes porteføljer regelmessig og gjøre rebalanseringer og tilpasninger til en eventuell ny 

situasjon.” 

AKF gjengir tre tilfeller der foretaket har gitt kunder en mulighet til å realisere gevinster fra 

investeringer i strukturerte produkter. Det opplyses at antall kunder (målt i volum) som valgte å 

følge rådet for de tre eksempler var henholdsvis 96 %, 94,8 % og 68,8 %. 


Det er åpenbart at foretaket og den enkelte rådgiver har en betydelig økonomisk interesse i 

hyppige reallokeringer. 

Kredittilsynet finner det lite sannsynlig at så mange kunder, som det som er synliggjort gjennom 

Kredittilsynets stikkprøvekontroll og foretakets forklaringer, på samme tid selv skulle ha ønsker 

om å rebalansere porteføljen uten påvirkning av rådgiver, og kan ikke se at eksemplene er egnet 

til å imøtegå Kredittilsynets anførsel. Foretaket har selv fokusert på at kostnadene målt over en 

lang tidshorisont ikke er urimelig høye. Ved hyppige reallokeringer mellom produkter som i sin 


form er langsiktige, øker kostnadene for kundene betydelig og med det resultat at forventet 

avkastning blir betydelig redusert. 

Hvis AKF er av den oppfatning at en kundegruppes finansielle stilling og preferanser hyppig 

endrer seg bør denne gruppe gis råd om å kjøpe produkter med lave transaksjonskostnader. 

Kredittilsynet kan ikke se av det mottatte materiale at det er gitt slike råd. Det er samtidig et 

faktum at foretaket og dets rådgivere øker sine inntekter når kundene foretar hyppige 

reallokeringer av porteføljen. 

Kredittilsynet finner ikke grunn til å legge avgjørende vekt på de eksemplene foretaket har 

trukket frem. I de aktuelle eksemplene er det ikke opplyst noe om forventet avkastning og risiko 

i foreslåtte alternative produkter, og hvordan summen av kostnadene i disse produktene påvirker 

forventet avkastning. 

Kredittilsynet kan ikke se at AKF har imøtegått de kritiske bemerkninger om reallokeringer, og 

legger til grunn at foretaket ikke har ivaretatt kundens interesse på beste måte, blant annet ved at 

det er gitt hyppig tilrådning om omsetning.. 

Med bakgrunn i ovenstående mener Kredittilsynet at AKF har brutt bestemmelsen om god 

forretningskikk i vphl. § 10-11 første ledd. Kredittilsynet legger til grunn at AKF ved fremtidige 

anbefalinger om reallokering sørger for at det klart fremgår av dokumentasjonen hvilke 

vurderinger som ligger til grunn for rådet, og gir en beskrivelse av hvilke momenter som taler for 

at reallokering er i kundens interesse. Spesielt må det fremgå hvilke konsekvenser eventuelle 

økte kostnader har for avkastningspotensialet, og hvordan dette er presentert for kunden. 

2.3 Egnethetstest og hensiktsmessighetstest 

2.3.1 Rettslige utgangspunkter 

Etter verdipapirhandelloven § 10-11 fjerde ledd plikter verdipapirforetak å gjennomføre en 

egnethetstest i forbindelse med investeringsrådgivning. Etter verdipapirhandelloven § 10-11 

femte ledd plikter verdipapirforetaket å gjennomføre en hensiktsmessighetstest i forbindelse med 

ytelse av investeringstjenesten mottak og formidling av ordre, med mindre vilkårene i 

unntaksbestemmelsen i sjette ledd er oppfylt. De aktuelle bestemmelser lyder som følger: 

§ 10-11. God forretningsskikk 

(4) Verdipapirforetak som yter investeringsrådgivning eller driver aktiv forvaltning, skal 

innhente nødvendige opplysninger om kundens kunnskap om og erfaring fra det aktuelle 

investeringsområde, samt kundens finansielle situasjon og investeringsmål. 

Undersøkelsene skal sette foretaket i stand til å anbefale den investeringstjeneste og de 

finansielle instrumenter som egner seg for vedkommende. 

(5) Verdipapirforetak skal ved yting av andre investeringstjenester enn 

investeringsrådgivning eller aktiv forvaltning, søke å innhente opplysninger om kundens 

kunnskap om og erfaring fra det aktuelle investeringsområde, samt kundens finansielle 

situasjon og investeringsmål. Undersøkelsene skal sette foretaket i stand til å anbefale 

den investeringstjeneste og de finansielle instrumenter som egner seg for vedkommende. 

Hvis foretaket finner at investeringstjenesten eller investeringsproduktet ikke er 

hensiktsmessig, skal kunden advares om dette. Dersom kunden velger å ikke gi de 

opplysninger som verdipapirforetaket plikter å innhente, eller han gir ufullstendige 

opplysninger, skal foretaket advare kunden om at dette gjør det umulig for foretaket å 

vurdere hva som er hensiktsmessig for kunden. 


(6) Femte ledd gjelder ikke for verdipapirforetak som yter investeringstjenester som 

utelukkende består av mottak, formidling og utførelse av ordre, forutsatt at følgende 

vilkår er oppfylt; 

1. tjenestene må gjelde aksjer opptatt til handel på et regulert marked eller tilsvarende 

marked i annet land, pengemarkedsinstrumenter, obligasjoner eller andre 

gjeldsinstrumenter uten derivatelementer, UCITS eller andre ikke-komplekse finansielle 

instrumenter, 

2. tjenestene må ytes på kundens initiativ, 

3. kunden må klart underrettes om at verdipapirforetaket ved ytelsen av tjenesten ikke har 

plikt til å vurdere hensiktmessigheten av det leverte eller tilbudte instrumentet eller 

tjenesteytelse, og at den investorbeskyttelse som denne plikten medfører dermed ikke er 

til stede. Denne advarselen kan gis i et standardisert format. 

Hva som nærmere kreves av opplysninger om disse forhold er angitt i verdipapirforskriften § 

10-16, 10-17 og § 10-18. 

2.3.2 Faktum 

I dokumentasjonen mottatt forut for det stedlige tilsyn lå det vedlagt en instruks om opprettelse 

av en situasjonsbeskrivelse og et investeringsforslag som skulle dekke kravene til egnethetstest 

og hensiktsmessighetstest i verdipapirhandelloven. Foretaket hadde videre utarbeidet et 

standarddokument, kalt ”Situasjonsbeskrivelse”, som ifølge instruksen var ment som et verktøy 

for rådgiver for å identifisere om produktet er egnet, og om en investering vil være 

hensiktsmessig. 

I forbindelse med gjennomgang av konkrete saker under det stedlige tilsyn, fant Kredittilsynet 

imidlertid ingen dokumentasjon for at foretaket faktisk foretar noen hensiktsmessighetsvurdering 

ved ren ordreformidling, enten dette gjelder kjøp eller salg. Foretaket er enig i at dokumentet 

”Instruks ved opprettelse av situasjonsbeskrivelse og investeringsforslag” og testene 

(situasjonsbeskrivelsene) ikke har skilt tydelig mellom disse to forhold. 

2.3.3 Kredittilsynets vurderinger 

2.3.3.1 Kredittilsynets vurderinger i foreløpig rapport 

Kredittilsynet presiserte under det stedlige tilsyn at det ved ytelse av investeringstjenesten 

investeringsrådgivning skal foretas en egnethetstest og at det ved ytelse av ren ordreformidling i 

utgangspunktet skal gjennomføres en hensiktsmessighetstest, med mindre vilkårene i 

unntaksbestemmelsen i vphl. § 10-11 sjette ledd er oppfylt. 

Videre presiserte Kredittilsynet i forbindelse med enkeltsaker som ble gjennomgått at det skal 

dokumenteres at det er gjennomført en hensiktsmessighetstest hvor dette er påkrevet, herunder 

eventuell frarådning hvor investeringen eller produktet ikke anses hensiktsmessig. 

Kredittilsynet påpekte i sin forløpige rapport at dokumentet ”Instruks ved opprettelse av 

situasjonsbeskrivelse og investeringsforslag” og testene (situasjonsbeskrivelsene) bør 

tydeliggjøre forskjellen på ordreformidlingskunder og rådgivningskunder. 


Foretaket er enig i at dokumentet ”Instruks ved opprettelse av situasjonsbeskrivelse og 

investeringsforslag” og testene (situasjonsbeskrivelsene) ikke tydeliggjør forskjellen ved de 

lovkrav som skal oppfylles i forbindelse med ordreformidlingen. Foretaket opplyser at det var 

meningen at både ordreformidling og rådgivning skulle underlegges de samme krav til rutiner og 

oppfølging, slik at foretaket ved ytelse av ordreformidling skulle gå lenger enn loven krever. 

Foretaket presiserer videre at de ulike advarsler som kan være aktuelt å gi i forbindelse med 

ordreformidling har vært tilgjengelige i AKF. 


Foretaket opplyser at de har endret sine rutiner og har vedlagt ny situasjonsbeskrivelse og skjema 

for hensiktsmessighetsvurdering som skal brukes ved ordreformidling. 


I prinsippet er det ikke noe i veien for at foretaket ønsker at ordreformidling skal underlegges 

like omfattende krav som investeringsrådgivningen, likevel slik at det må kunne skilles mellom 

de ulike investeringstjenester som ytes. Kredittilsynet har imidlertid ved sin gjennomgang av 

saker registrert at foretaket ikke har fulgt sine egne regler. Kredittilsynet ser at likebehandlingen 

ikke strekker seg lenger enn at det benyttes samme situasjonsbeskrivelse for begge 

investeringstjenester, men kan ikke se at det i ordreformidlingstilfellene er vurdert om produktet 

er egnet eller ikke. Gjennomgangen viser at foretaket heller ikke har vurdert om 

investeringsproduktet er hensiktsmessig for kunden, slik loven krever, eller at foretaket har gitt 

de nødvendige advarsler til kunden i tilfeller hvor loven på visse vilkår har gjort unntak for 

hensiktsmessighetsvurderingen. Tvert i mot fremstår ordreformidlingstilfellene langt på vei som 

at foretaket har solgt det kunden ønsker, uavhengig av om vedkommende har kunnskap og 

erfaring om investeringsproduktet og om det er hensiktsmessig for kunden. Kredittilsynet finner 

ovennevnte forhold svært kritikkverdig. 

Kredittilsynet finner forøvrig foretakets opplysning om de ulike advarslenes tilgjengelighet, 

uklart. Det opplyses ikke hvem dette har vært tilgjengelig for eller hvor det har vært tilgjengelig. 

Kredittilsynet presiserer at det er kunden som klart må underrettes om at verdipapirforetaket ved 

ytelse av ren ordreformidling på kundens initiativ i ikke-komplekse finansielle instrumenter ikke 

har plikt til å vurdere hensiktsmessigheten. Ingen av de gjennomgåtte saker inneholder 

dokumentasjon eller opplysninger om at kunden har mottatt en slik advarsel. 

Foretaket har vedlagt nye rutiner, nye situasjonsbeskrivelser og skjemaer som skal brukes ved 

hensiktsmessighetstesten. Det er utarbeidet standardiserte skjemaer til bruk hvor 

verdipapirforetaket ikke plikter å vurdere hensiktsmessighet, skjemaer til bruk hvor det er 

manglende eller ufullstendige opplysninger og skjemaer til bruk hvor investeringstjenesten eller 

produktet ikke er hensiktsmessig. Kredittilsynet tar de vedlagte rutiner/instrukser og skjemaer til 

etterretning. Det presiseres imidlertid at det ved bruk av denne type standardiserte skjemaer, som 

også inneholder kundens aksept for å kjøpe, vil kunne være en reell fare for at kunden ikke 

forstår konsekvensene av å investere i et produkt foretaket har konkludert med ikke er 

hensiktsmessig for kunden. Foretaket må derfor påse at kunden faktisk har forstått at foretaket 

har frarådet investeringen. 

3. Vederlag fra andre enn foretakets kunder 

3.1 Rettslig utgangspunkt 

Etter verdipapirforskriften § 10-8 kan verdipapirforetak som hovedregel ikke motta vederlag fra 

andre enn kunden. 

10-8. Vederlag fra andre enn foretakets kunder 

(1) Verdipapirforetak kan i forbindelse med at de yter investeringstjenester eller 

tilknyttede tjenester bare motta vederlag fra eller yte vederlag til andre enn kunden 

dersom: 

(a) kunden før ytelsen av tjenesten gis skriftlig informasjon om vederlagets art og 

verdi, eller beregningsmåte dersom verdien ikke kan fastsettes, og 

(b) vederlaget er egnet til å forbedre kvaliteten på tjenesten til kunden og ikke vil 

svekke foretakets plikt til å ivareta kundens interesser på beste måte. 


I dette ligger en formodning om at vederlag fra andre enn kunden, typisk provisjoner fra 

produktleverandører og utstedere, svekker foretakets forutsetninger for å ivareta kundens 

interesser på best mulig måte. Bestemmelsen er en del av kravene til god forretningsskikk. 

Verdipapirforskriften § 10-8 åpner for at verdipapirforetak unntaksvis kan motta vederlag fra 

andre enn kunden. Følgende tre kumulative vilkår må i så fall være oppfylt: 

i) Kunden skal gis skriftlig informasjon om vederlagets art og verdi før tjenesten ytes. 

Dersom verdien ikke kan fastsettes, skal kunden informeres om beregningsmåten, jf. 

verdipapirforskriften § 10-8 første ledd (a). 

ii) Vederlaget skal være egnet til å forbedre kvaliteten på tjenesten, jf. 

verdipapirforskriften § 10-8 første ledd (b). 

iii) Vederlaget skal ikke svekke foretakets plikt til å ivareta kundens interesser på best 

mulig måte, jf. verdipapirforskriften § 10-8 første ledd (b). 

Verdipapirforetak må kunne dokumentere at vilkårene er oppfylt dersom vederlag mottas fra 

andre enn kunden. Dersom vilkårene ikke er oppfylt, kan vederlaget ikke mottas. Den 

informasjon som skal gis til kunden må spesifikt angi arten og verdien av det vederlaget 

verdipapirforetaket mottar for det enkelte produkt. Det er ikke tilstrekkelig at det for eksempel i 

foretakets alminnelige forretningsvilkår eller på annen måte generelt angis at foretaket mottar 

denne type vederlag. 

3.2 Faktum 

Foretakets praksis for å informere kunden om vederlag innebærer at kunden, på faktaark for det 

enkelte produkt, opplyses om de samlede kostnader som påløper ved investering i produktet. Det 

presiseres ikke hvilket vederlag foretaket mottar fra produktleverandører. Opplysninger om 

totale kostnader i forbindelse med foreslått investering er i stor utstrekning oppgitt i prosenter, 

også i tilfeller hvor et det er mulig å oppgi et presist beløp. I mange tilfeller fremgår det ikke 

klart nok hvilket beløp oppgitte prosentsatser skal regnes ut i fra i, da flere begrep benyttes. 

3.3 Kredittilsynets vurdering 

3.3.1 Kredittilsynets vurdering i foreløpig rapport 

Det er Kredittilsynets oppfatning at foretakets praksis for å presentere omkostninger kan være 

egnet til å villede kundene med hensyn til totale kostnader i produktene. Denne oppfatning er i 

stor grad bekreftet i beskrivelser Kredittilsynet har mottatt fra kunder som i etterkant har klaget 

på investeringsrådgivningen fra foretaket. 

Kredittilsynets vurdering i den foreløpige rapport var at foretakets praksis derfor ikke 

tilfredsstiller kravene i vpfr. § 10-8 første ledd (a). 

3.3.2 Foretakets anførsler 

Foretaket nevner i sitt svarbrev at: ” AKF er av den oppfatning at det opplyses om hvilket 

vederlag foretaket mottar fra produktleverandører”. Det anføres videre at produktinformasjonen 

gir tilstrekkelig opplysninger om hvilket vederlag foretaket mottar fra produktleverandører. AKF 

gir likevel uttrykk for at informasjonen for fondsprodukter har vært noe uklar, og opplyser at 

foretaket for fremtiden vil beskrive klart hvilket vederlag AKF mottar fra andre enn kunden også 

for denne type produkter. 


Basert på de eksemplene som ble gjennomgått på tematilsynet og de beskrivelser Kredittilsynet 

har mottatt fra kunder som i etterkant har klaget på investeringsrådgivning fra foretaket, er det 

Kredittilsynets oppfatning at foretakets tidligere praksis for å informere kundene om produktenes 

totale kostnader og størrelsen på det vederlag foretaket mottar fra produktleverandører, ikke 

tilfredsstiller kravene i verdipapirforskriften § 10-8 første ledd (a). Kredittilsynet er videre av 

den oppfatning at presentasjonen av omkostningene overfor kunden ikke har vært i tråd med 


vphl. § 10-11 annet ledd, hvor verdipapirforetaket i en forståelig form skal opplyse kunder om 

bl.a. omkostninger og gebyrer slik at kunden i rimelig grad er i stand til å forstå arten og risikoen 

knyttet til det finansielle instrument. 

Med bakgrunn i ovenstående mener Kredittilsynet at AKF har overtrådt bestemmelsene i vphl. § 

10-11 annet ledd og vpfr. § 10-8 første ledd (a). Kredittilsynet forutsetter at AKF nå sørger for å 

innrette sin virksomhet slik at kunden på en lettfattelig måte kan forstå hvilke kostnader som er 

bygd inn i foreslåtte investeringsalternativer, og at det klart fremgår hva foretaket tjener på den 

enkelte investeringsrådgivning. Så langt det lar seg gjøre skal kostnadene oppgis i beløp. 

4. Dokumentasjon av forretningsvirksomheten 

4.1 Rettslige utgangspunkter 

Verdipapirhandelloven § 9-11 første ledd nr. 1 og 7 lyder som følger: 

Verdipapirforetak skal innrette sin virksomhet slik at foretaket: 

1. har tilstrekkelige og betryggende retningslinjer og rutiner som skal sikre etterlevelse 

av foretakets forpliktelser etter lov og forskrifter. 

7. sørger for at det blir ført lister over alle investeringstjenester, herunder alle utførte 

transaksjoner, som skal være minst så fyllestgjørende at Kredittilsynet kan kontrollere om 

de regler Kredittilsynet har ansvar for, er overholdt. Slike lister skal oppbevares i minst 

fem år. Kredittilsynet skal ha tilgang til og føre tilsyn med lister ført av norske filialer av 

utenlandske verdipapirforetak, jf. §§ 9-24 og 9-25. 

Bestemmelsene innebærer at foretaket skal ha retningslinjer og rutiner som oppfyller kravene til 

etterlevelse av foretakets forpliktelser, og krav til dokumentasjon av utførte investeringstjenester. 

Vphl. § 9-11 første ledd nr. 7 må tolkes i lys av MiFID art. 13 nr. 6. 1 Dette innebærer at et 

verdipapirforetak skal dokumentere samtlige investeringstjenester (herunder 

investeringsrådgivningen) og transaksjoner som det har utført. Dokumentasjonen skal skje på en 

måte som gjør at Kredittilsynet har mulighet til å kontrollere at foretaket har ivaretatt kravene 

som stilles i verdipapirhandelloven med tilhørende forskrifter. Det følger for øvrig også av 

verdipapirforskriften § 9-22 at dokumentasjon som kreves etter vphl. skal oppbevares på et 

medium som gjør at Kredittilsynet til enhver tid kan få tilgang til opplysninger og rekonstruere 

hovedfasene i verdipapirforetakets behandling av enhver transaksjon. 

Ovennevnte bestemmelser innebærer at det må foreligge dokumentasjon på hvordan 

virksomheten utøves slik at en uavhengig tredjemann skal kunne vurdere kvaliteten på den 

rådgivningen som er gitt. I tillegg skal det dokumenteres at de råd som er gitt med rimelighet 

passer inn i kundens totale portefølje. 

Dokumentasjon av utøvelsen av virksomheten er også nødvendig for at foretakets ledelse skal 

settes i stand til å føre kontroll med at forpliktelsene etter lov og forskrift etterleves. 

4.2 Faktum 

Kredittilsynet hadde i forkant av tematilsynet bedt om oversikt over alle transaksjoner i uke 9 og 

uke 33 i 2008. 10 transaksjoner fra hver av ukene ble valgt ut for gjennomgang av de tilhørende 

kundemappene, med fokus på dokumentasjonen av rådgivningen og kundens totale portefølje før 

1 MiFID art. 13, nr 6: “An investment firm shall arrange for records to be kept of all services and transactions undertaken by it which shall be 

sufficient to enable the competent authority to monitor compliance with the requirements under this Directive, and in particular to ascertain that 

the investment firm has complied with all obligations with respect to clients or potential clients”. 


og etter AKFs rådgivning. Kredittilsynet ba i tillegg om dokumentasjon av kundemappene 

tilknyttet ytterligere 10 transaksjoner hver for uke 16 og uke 26. 

AKF har ikke elektronisk lagring av kundemapper. Utdrag av disse måtte derfor først kopieres på 

hvert enkelt avdelingskontor og fakses til Kredittilsynet. En vesentlig del av kundemappene 

måtte sendes til Kredittilsynet i etterkant av tilsynet. Kredittilsynet mottok de resterende 

kundemappene den 25. september 2008. Foretaket måtte i flere tilfeller også innhente skriftlige 

redegjørelser fra enkelte rådgivere. Det ble i etterkant avholdt et møte med Kredittilsynet hvor 

den tilsendte dokumentasjon ble gjennomgått. 

Av utvalget var 29 transaksjoner kjøp mens 11 var salg for kunden. Ved kunders salg bestod den 

tilhørende kundemappen som oftest kun av en salgsordre fra kunden og var av mindre verdi for 

Kredittilsynets stikkprøve. Det viste seg at de utvalgte transaksjonene oftest var en av flere 

transaksjoner kunden hadde foretatt på samme dato. Utvalget bestod således av 29 kundemapper 

og 40 transaksjoner. Kundemappene stammet fra 12 forskjellige avdelingskontor og samtlige 

kunder var ikke- profesjonelle privatpersoner. 

Foretaket fremla under tilsynet et notat fra internrevisor datert 16. september 2008 som påpeker 

vesentlige mangler i foretakets internkontroll og i kvaliteten på dokumentasjon av 

forretningsvirksomheten, samt de underliggende rapporter som foretakets revisor har levert til 

styret og ledelsen i perioden 2006-2008, som notatet bygger på. 

4.3 Kredittilsynets vurderinger 

4.3.1 Kredittilsynets vurderinger i foreløpig rapport 

Kredittilsynet har på bakgrunn av de faktiske forhold vurdert foretakets etterlevelse av reglene 

for dokumentasjon av rådgivnings – og salgsprosessen, og samtidig stilt spørsmålstegn ved 

hvordan foretakets ledelse har hatt reell mulighet til å utøve effektiv kontroll med rådgivningen. 

Kredittilsynet ga i sin foreløpige rapport uttrykk for at: ”Dokumentasjonen av kundens 

finansielle situasjon og kunderådgivers utfylling av AKFs skjemaer for investeringsforslag og 

begrunnelse for investeringsforslagene er i en stor del av stikkprøvegrunnlaget mangelfull. I 

mange tilfeller var det for KT ikke mulig å danne seg et bilde av kundens finansielle situasjon 

uten at foretaket ble bedt om å innhente tilleggsopplysninger fra den enkelte kunderådgiver. 

Kundens ønskede risiko på porteføljen etter investeringen i AKFs produkter går ikke alltid klart 

fram av dokumentasjonen. Rådgivers skriftlige begrunnelse for investeringsforslaget er ofte 

veldig kort og lite informativ. Kredittilsynet har også gjennomgått rapporten fra intern revisor 

datert 16. september 2008 som påpeker vesentlige mangler i foretakets intern kontroll og 

kvaliteten på dokumentasjonen av forretningsvirksomheten.” 

4.3.2 Foretakets anførsler 

Foretaket anfører at informasjon om den enkelte kunde finnes i kundemappene og i AKFs ITsystemer. 

Videre vises det til at den enkelte rådgiver også vil ha inngående kjennskap til kunden. 

Det opplyses om at det i kundemappene skal foreligge dokumentasjon på foretatte investeringer, 

i IT-systemene føres logg over korrespondanse med kunden og en porteføljeoversikt over 

kundens løpende investeringer. Foretaket anfører at de ikke visste hvor omfattende informasjon 

Kredittilsynet ønsket for hver kunde, herunder at Kredittilsynet ville etterspørre kundemapper fra 

AKFs øvrige filialer, og derfor ikke hadde organisert kundemappene på en slik måte at alle var 

tilgjengelige for Kredittilsynet. 

Når det gjelder notatet utarbeidet av internrevisor datert 16. september 2008 uttaler foretaket at 

denne gir uttrykk for hovedkonklusjoner, og at den derfor ikke gir et fullstendig bilde av 


situasjonen. Foretaket fremhever det som positivt at de har tatt initiativ til ekstern bistand for å 

vurdere og kontrollere rådgivningen, og at rapporten blir fulgt opp av AKF. Foretaket fremhever 

at rapporten viser forbedret dokumentasjon av rådgivningen og viser at de har god oversikt over 

virksomheten. 

Foretaket anfører til slutt at ledelsen har full oversikt over og at det utøves effektiv kontroll med 

rådgivningen. Den enkelte filials daglige leder utfører daglig kontroll, samtidig som sentral 

Compliance foretar kontroller og det gjennomføres internkontroll. Foretaket har vedlagt rutiner 

for utøvelse av kontroll med virksomheten og alle rutiner og retningslinjer AKF har til bruk for 

den enkelte ansatte. 


Hensikten med dokumentasjon av rådgivningen er at den skal vise at det er gitt et råd i samsvar 

med kravene til god forretningsskikk, og at den skal kunne dokumentere for utenforstående 

kontrollinstanser som blant annet Kredittilsynet den rådgivningen som er gitt. Den skriftlige 

dokumentasjonen av rådgivningen skal være av en slik kvalitet at rådgivningsprosessen kan 

etterprøves, noe som også er nødvendig i forbindelse med behandling av eventuelle kundeklager. 

Spesifisert informasjon om kundens gjelds- og aktivasituasjon og en begrunnelse fra rådgiver for 

hvorfor kundene blir rådet til å kjøpe det enkelte produkt er helt sentrale elementer for å kunne 

vurdere om kunden har fått god rådgivning. Foretaket må m.a.o. kunne dokumentere grunnlaget 

for rådgivningen og vise at rådgivningen er gitt på et fullstendig grunnlag. 

Det er Kredittilsynets vurdering at AKF ikke i tilstrekkelig grad har dokumentert den 

investeringsrådgivningen som er gitt. Det er Kredittilsynets klare oppfatning at dokumentasjonen 

i svært mange tilfeller er mangelfull, til tider vanskelig å lese og inneholder få eller ingen 

opplysninger om innholdet i rådgivningen og begrunnelse om forholdet til risiko og forventet 

avkastning når det enkelte produkt blir foreslått. Det forhold at foretaket i ettertid måtte innhente 

skriftlige redegjørelser fra enkelte rådgivere som ble gjennomgått i et eget møte med 

Kredittilsynet, for at Kredittilsynet skal kunne sette seg inn i fakta rundt de utvalgte 

stikkprøvene, viser klart at dokumentasjonen ikke er tilfredsstillende. Kredittilsynet viser i denne 

sammenheng også til at tilsvarende observasjoner ble gjort av internrevisor, som i en rapport fra 

september 2008 fant at det var mange saker som ikke var tilfredsstillende dokumentert. 

Rapporten konkluderer blant annet med ”Vår gjennomgang av saker for april viser mangelfull 

situasjonsbeskrivelse i 12 % av sakene og ved 16 % mht investeringsrådene. I ytterligere 12 % 

av tilfellene vurderes dokumentasjonen å være noe kortfattet”. Kredittilsynet er ikke enig med 

foretaket når det gjøres gjeldende at hovedkonklusjonene i notatet fra internrevisor ikke gir et 

fullstendig bilde, da dette notatets konklusjoner er basert på detaljerte undersøkelser av bl.a. 

dokumentasjonen i rådgivningen. 

Mangler ved eller manglende dokumentasjon i forbindelse med rådgivning, uavhengig av hvilke 

finansielle instrumenter det gis råd om, representerer brudd på vphl. § 9-11 første ledd nr.1 og 7. 

I forhold til foretakets opplysninger om at oppbevaring av informasjon om kunden dels finnes i 

kundemapper, dels i AKFs IT-systemer og dels hos den enkelte rådgiver, er det Kredittilsynets 

vurdering at denne måten å oppbevare dokumentasjon på ikke synes å være forenlig med 

verdipapirforskriften § 9-22. Det fremgår av vpfr. § 9-22 at dokumentasjon som kreves etter 

vphl. skal oppbevares på et medium som gjør at Kredittilsynet til enhver tid kan få tilgang til 

opplysninger og rekonstruere hovedfasene i verdipapirforetakets behandling av enhver 

transaksjon. Kredittilsynets gjennomgang viste at flere av de dokumenter som skal arkiveres i 

henhold til foretakets instruks for arkivering ikke var å fremskaffe. Kredittilsynet registrerer at 

foretaket ikke har implementert noen elektronisk plattform for lagring av kundedokumenter. 

Foretaket har et papirbasert arkiv som medium for oppbevaring av kundedokumentasjon, og må 

således sørge for at all arkivering av kundedokumenter legges i kundepermen i dette arkivet, 


herunder også korrespondanse med kunden, møtenotater eller notater fra telefonsamtaler med 

kunde som er av betydning for rådgivnings- eller salgsprosessen. Kredittilsynet kan ikke se at 

den vedlagte instruks for arkivering samsvarer med dette. Kredittilsynet viser også til at et 

papirbasert arkiv har svakheter i forhold til kravet om at dokumentasjonen skal oppbevares på et 

medium som gjør at det ikke er mulig å manipulere eller endre opplysningene på en illegitim 

måte. 

Kredittilsynets stikkprøver og etterfølgende gjennomgang viser etter Kredittilsynets vurdering at 

AKFs kontroll med etterlevelse av regelverket ikke har fungert på en forsvarlig måte. 

Kredittilsynet er således ikke enig med foretaket når det anføres at ledelsen har full oversikt og at 

det utøves effektiv kontroll med rådgivningen. 

Med bakgrunn i ovenstående mener Kredittilsynet at AKF har overtrådt bestemmelsene i vphl. § 

9-11 første ledd nr. 1 og 7 og vpfr. § 9-22. 

Kredittilsynet forutsetter at AKF nå sørger for at dokumentasjonen av investeringsrådgivningen 

til kunde er av en slik kvalitet at rådgivningsprosessen kan etterprøves. Dette innebærer at 

dokumentasjonen må være fullstendig og at rådgivningen må særskilt begrunnes, slik at en 

uavhengig kontrollinstans kan se at rådgivningen er gitt på fullstendig grunnlag og vurdere om 

kundens interesse er ivaretatt på beste måte, herunder at produktet/investeringen/transaksjonen er 

egnet for kunden. I kravet til at dokumentasjonen må være fullstendig ligger at rådgivningen må 

være tilstrekkelig spesifisert/detaljert og forståelig/lesbar slik at den kan kontrolleres av 

uavhengig tredjemann/Kredittilsynet, og det skal ikke være nødvendig å hente inn en skriftlige 

redegjørelser fra rådgiver i etterkant. 

AKF må sørge for at dokumentasjonen ved ytelse av investeringstjenesten mottak og formidling 

er av en slik kvalitet at ordreformidlingen kan etterprøves. Dette innebærer at dokumentasjonen 

må være fullstendig og at hensiktsmessighetsvurderingen begrunnes, slik at en uavhengig 

tredjemann kan se at ordreformidlingen er foretatt på fullstendig grunnlag og vurdere om 

kundens interesse er ivaretatt på beste måte, herunder at produktet/investeringen/transaksjonen er 

hensiktsmessig for kunden. 

Det forutsettes videre at foretaket sørger for at all arkivering av kundedokumenter legges i 

kundepermen i det papirbaserte arkiv, herunder også korrespondanse med kunden, møtenotater, 

notater fra telefonsamtaler med kunde m.m. som er av betydning for rådgivnings- eller 

salgsprosessen. Foretakets instruks for arkivering må rettes opp i tråd med dette. 

6. Ny rutine 

Foretaket har opplyst at det nå har etablert en forhåndskontroll av anbefalte rådgivninger for å 

sikre at rutinene blir fulgt opp og at dokumentasjonen er komplett. Kredittilsynet tar dette til 

etterretning. 

Kredittilsynet forutsetter videre at foretaket sørger for at slik kontroll er dokumentert på en slik 

måte at de i ettertid lar seg kontrollere på en oversiktelig måte. 

Kredittilsynet merker seg likevel at foretaket rapporterer fra en valgt kort periode (26. januar – 8. 

februar 2009) og opplyser at det fremdeles er avdekket at 13 ordrer av 391 innholder feil og 

mangler. 


7. Oppsummering 

Til tross for at foretaket i løpet av 2008 har gjort en rekke forbedringer av virksomheten, 

herunder endret en rekke av foretakets rutiner og retningslinjer, endret produkttyper, innført 

forhåndskontroll m.m., har Kredittilsynet funnet at foretaket har opptrådt i strid med 

verdipapirhandellovens bestemmelse om god forretningsskikk og brutt bestemmelser i 

verdipapirforskriften på flere punkter. 

Kredittilsynet ber på denne bakgrunn om en særskilt redegjørelse fra foretakets styre på hvordan 

de aktuelle punktene der Kredittilsynet har påpekt behov for forbedringer, vil bli fulgt opp innen 

31. august 2009. 

Kopi av dette brev bes sendt ansvarlig revisor. 

For Kredittilsynet 

Eirik Bunæs 

avdelingsdirektør 

Geir Holen 

seksjonssjef

Tematilsyn i Acta Kapitalforvaltning ASA - Finanstilsynet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?