a:men - kirken på Askøy

a:men
ASKØY MENIGHETSNYTT - NR.3 2011
Hva betyr salmesangen
under gudstjenesten?
Les s. 4, 5 og 6

innhold:
Redaktøren har ordet
Teologi
Side 3
:
Teologi
Et menighetsblad ment for alle
a:men
Redaktør: Johannes Kyte
e-post: amen.askoy@gmail.com
Redaksjon:
Anne Helene Gjengedal
Tor Dag Kjosavik
Layout:
Creo-x AS / www.creodesign.no
design@creo-x.no
Ikke bare pausefyll
Side 4 - 5
Side 6 : Gospelnight
Side 7 : Kortnytt fra kirkevergen
Side 8 - 9
Sokneprest og a:menredaktør
flyttar på seg
Side 10 : Spennende besøk av Elias
Side 11 : Familiesiden
Side 12 : Norsk Gideon Bibelmisjon
Side 13 : Plakater
Side 14 : Slekters gang
Side 15 : Annonser
Side 16 : Gudstjenesteliste
Mitt bibelvers
«Kom til meg, alle
dere som strever og
bærer tunge byrder, så
vil jeg gi dere hvile.»
(Matt. 11,28)
Kasserer: Oddmund Sagstad
Giro: 3624.31.95653
Adresse:
Askøy Kirkekontor
Lyngneset 26, 5302 Strusshamn.
Telefon: 56 15 71 00
e-post:
kirkekontoret@kirken-askoy.no
Bilde framside: Anne-Gurine Gjøsæter, en av organistene på Askøy,
trakterer orgelet på galleriet i Strusshamn kirke, mens menigheten nede
er med i salmesangen.
Legg merke til at a:men har fått ny e-post-adresse:
amen.askoy@gmail.com. Tips om saker og temaer som vi kan ta opp
kan sendes til denne adressen. Bruk også denne adressen til å sende inn
stoff eller bilder.
Neste nummer av a:men kommer ut ca. 1. september.
Redaksjonen må ha stoff inn innen 10. august.
I journalistikken så klinger det ikke
så godt at du skriver for menigheten.
Det betyr at du skriver bare
for de som har tilhørighet til en
eller annen organisasjon, gruppe
eller for den sak skyld en menighet.
Språket og sjargongen er ofte
intern, du må kunne uttrykkene og
du må ha et visst kunnskapsnivå
for å forstå hva som blir skrevet.
Et menighetsblad for alle kirkene
på Askøy kan raskt bli et slikt blad,
der bare de mest innvidde som
skjønner hva som blir skrevet. Et
blad for de trofaste kirkegjengerne
som går til gudstjeneste hver
søndag. Kirken og kristenfolket
har opp i gjennom historien hatt
ord på seg for å snakke Kanaanspråk.
Det vil si et språk der ord og
uttrykk er hentet fra Bibelen, ofte
i litt gamle formuleringer og med
ord som ingen bruker i daglig tale.
Ofte blir det slik hvis miljøene blir
lukket og små, og det er de samme
folkene som møtes hver gang.
Ofte føler vi oss små og hjelpelause og strevar
med mange tankar og ting me slit med i
kvardagen. Vi prøver å vere til nytte og gagn
både for våre næraste og andre som vi møter
på vår vei.
Vi ser og så mykje vondt som skjer og spør oss
kvar Gud er i slike situasjonar. Då er det godt å
lese kva Jesus seier: «Kom til meg, så vil eg gi
dykk kvile».
Mitt mål for a:men er at det ikke
skal bli slik. Jeg vil at menighetsbladet
på Askøy skal være for alle
som tilhører Den Norske Kirke
på Askøy, det vil si over 80 % av
Askøys befolkning. Undertittelen
til bladet heter Askøys menighetsnytt,
og det er det vi skal være. Vi
skal fortelle om det som skjer i
kirkene våre både fra gudstjenester,
fra frivillig arbeid som fra ulike
lag, foreninger og kor, eller nyheter
om ansatte og kirkekontor fra
staben og prestene. Vi vil også ta
opp ulike temaer som opptar oss
som går i kirkene på Askøy. Det
kan være alt fra bryllup til begravelser,
fra Bibel til salmesang. Vi
i redaksjonen tar gjerne mot tips
om hva vi bør skrive om eller hva
vi bør ta opp. Ikke bare arrangementer
som kommer, men gjerne
tema som vi kan belyse.
A:men sin redaksjon, som for øyeblikket
er veldig liten etter at
halve redaksjonen har flyttet fra
Askøy, består bare av frivillig medarbeidere.
Det betyr at vi ikke kan
konkurrere med lokalaviser, fagblader
eller andre større redaksjoner.
Men jeg mener at vi kan være
et supplement til mye annet som
kommer i postkassen. Kirkelig- og
kristent arbeid blir sjelden, eller
aldri omtalt i de vanlige mediene,
noe jeg er forundret over når
vi ser hvilket arbeid som ukentlig
drives rundt omkring. Her mener
jeg a:men har en viktig rolle å fylle.
Johannes Kyte
Arne J. Strand
Kvar sundag i kyrkja får eg be syndsvedkjenninga,
gje han mi lovprising og få høyra Guds
ord slik at eg kan få ny kraft og takka for at
Jesus er med meg alle dagar.
Eg er glad i salmar og no i påska var det godt å
syngja salmen:
«Å, gledesfylte stund! Å, hvilken morgenrøde!
Vår tro har sikker grunn! Se livets førstegrøde!
Var han som gav sitt liv, forblitt i dødens fengsel,
hva var vel da vår tro?
Men se, vår Frelser lever! Han lever! Han lever!
Han oppstod og han lever!»
Profeten Jesaia – en viktig profet i 40 år
Tekst: Tor Dag Kjosavik
Jesaiaboken byr på spesielle utfordringer
for våkne bibellesere. Når virket denne
profeten? Det første sikre årstallet vi har,
er da Jesaia ble kalt til å være profet. Han
ble profet da kong Ussia døde i år 736
f.Kr. Nordriket opphørte som selvstendig
stat i år 722 da Samaria ble inntatt,
mens Judariket besto helt til år 587 da
Jerusalem ble ødelagt. Når vi leser andre
del av Jesaiaboken (kap 40-60), som
også kalles trøsteboken, oppdager vi fort
at budskapet er rettet til de jødene som
allerede var i fangenskap i Babylon, og
den må derfor være skrevet mellom år
587 og hjemkomsten i år 537. De fleste
forskere mener derfor at siste del stammer
fra en annen Jesaia enn den første,
og at de to skriftene er blitt sammenføyd
til ett skrift. Vi skal imidlertid la dette
spørsmålet ligge og konsentrere oss om
den dramatiske tiden da Nordriket gikk
i oppløsning og Judariket så ut til å gå
samme veien.
Den politiske situasjonen
Jesaia overlevde to konger i Judariket og
tre i Assyria. Først slo kong kong Pekah
i Samaria seg sammen med kong Resin i
Damaskus og prøvde å innta det lille naboriket
i sør. Mens kong Akas og folket
skalv av redsel, sto Jesaia fram med et sitt
enkle budskap: Gud er historiens Gud,
og holder sin hånd over folket. De jordiske
kongerikene er bare midlertidige.
«Vil dere ikke tro, skal dere ikke bestå.»
Det er fra denne tiden vi har de sterke
Messias-profetiene, Immanuelstegnet i
kap 7, budskapet om fredsfyrsten i kap
9 og frelserkongen i kap. 11. Etter at de
alliertes forsøk på å innta hovedstaden
var strandet, meldte assyrerne sin ankomst.
Det ble en kritisk tid i Juda og
Jerusalem mens assyrerkongen omringet
Samaria. Ville han nøye seg med dette?
Etter at Samaria var erobret, gikk kong
Sankerib mot Jerusalem. I kap 36-38
og i 2 Kong 18-19 skildres det hvordan
Herren berget Jerusalem. Nå var Hiskia
blitt konge etter sin far Akas, som
hadde tvil på Jesaias ord og inngått allianse
med assyrerkongen Salmanassar
for å få hjelp mot sine to erkefiender i
nord. I motsetning til sin far fikk Hiskia
godt skussmål som en from konge. Han
nedla offerhauger og slo i stykker steinstøtter
som folk ofret ved og «gjorde det
som var rett i Herrens øyne».
Profetens budskap
I tillegg til de kjente profetiene om den
Messias som Gud en dag ville sende til
frelse for den rest av folket som holdt
fast på troen på Herren, er det også andre
trekk ved Jesaias forkynnelse som
må trekkes fram. Han er en domsprofet
i likhet med sine samtidige
profeter, Hosea og Mika. Jesaia
kommer med en rekke
domsord både mot Juda, Israel
og nabolandene. Men
han får også fram hvordan
den uunngåelige dommen
smerter Gud og at frelse og
ikke dom er Guds siste ord.
Vi må nevne den gripende
vingårdssangen i kap. 5 og
Israels lovsang i kap 12.
Han forkynner også at en
gang skal Gud forbarme seg
over sitt folk på ny, og la det
komme hjem fra et fremtidig
fangenskap i Babylon.
Jesaia og misjon
Når predikanter har talt om misjonstanken
i Det gamle testamentet, er ofte
Jes kap. 2 trukket fram. Her skildres
det hvordan hedenske folkeslag drar til
Herrens hus, så de kan lære å gå hans
veier. Det er også Guds omsorg og vilje
til frelse for folkeslagene som kommer
enda sterkere fram i siste del, trøsteboken,
kap 40-66. Men dette er ikke misjon
i vår betydning av ordet: sendelse.
Jesaia selv blir også bare sendt til sitt eget
folk. Men han ser for seg at Gud skal
frelse folkeslagene ved at de valfarter til
Jerusalem. Det var en helt naturlig tankegang.
Det var i templet på Sion folket
møtte Gud, det var der paktskisten stod.
Samtidig forkynner Jesaia at Herrens lov
skal gå ut fra Sion og til folkeslagene.
Først den da dag Gud oppfylte sitt løfte
om å sende Messias, sin salvede frelseskonge,
ble det klart at frelsen skulle forkynnes
for alle folkeslag ved at noen ble
sendt til dem med det glade budskap.
2 3
a:men 3-2011 a:men 3-2011

Gudstjenesten klokka elleve på søndagene er det viktigste som skjer i en menighet. Her møtes menigheten til
salmesang, bønn, dåp, nattverd og formidling av Ordet. Mange har dette som sitt faste rutine for søndagen,
mens for andre er gudstjenesten bare en plass for barnedåp eller konfirmasjon. I forbindelse med ny gudstjenestereform
til høsten vil a:men i flere nummer sette søkelys på gudstjenesten i kirkene våre på Askøy. I dette
nummeret av bladet vil vi sette søkelys på salmesangen under gudstjenesten .
Ikke bare
pausefyll
– Salmene og menighetssangen er menighetens måte å be, takke,
bekjenne og lovprise Gud på. Gerd Inger Eide Yddal som er kantor
på Askøy har sterke meninger når vi begynner å snakke om salmesangens
betydning i forbindelse med gudstjenesten.
Tekst og foto: JohannesKyte
– Jeg tror mange liker å synge. Endelig
kan menigheten være delaktig i gudstjenesten.
Salmene kan være forkynnende
og pedagogiske og tekstene i Den Norske
Salmeboken beskriver alle deler av
den kristne troen, forteller Gerd Inger
Eide Yddal som er først og fremst å se
spillende på orgelkrakken i Strusshamn
kirke, men du kan se henne spillende på
de andre kirkene på Askøy også.
God melodi er viktig
– Men, fortsetter hun ivrig, det hjelper
ikke med gode tekster hvis ikke melodien
fungerer. Det er ofte de gode melodiene
som er slitesterke som overlever.
Andre salmer og sanger kommer og
forsvinner igjen, og da er det ofte fordi
melodien ikke fungerer.
– Hva er den mest optimale salmen etter
din mening?
Gerd Inger svarer kontant uten noen
betenkningstid.
– Det må være nr. 222 i salmeboken;
«I all sin glans nu stråler solen». Den får
jeg mest gåsehud av. Teksten som er av
Grundtvig er så poetisk og melodien er
storslått.
Folketoner er Gerd Inger veldig glad
i som for eksempel salmen «Den store
hvite flokk å se».
– Noen mener at den er tung å synge,
men jeg synes den har en god og sangbar
melodi.
Lede salmesangen
Gerd Inger mener det er viktig at organisten
ikke er en akkompagnatør, men
en som skal lede salmesangen. – Derfor
må jeg alltid passe på at jeg kan melodien
godt og at jeg spiller den tydelig.
Det er jeg som organist som skal lede
sangen.
– Er det mange som klager på at salmene
er ukjente?
– Ja, det er mange i menigheten som
er opptatt av salmesangen, og jeg får klager
hvis presten og jeg har valgt for vanskelige
eller ukjente salmer. Men jeg mener
at menigheten har godt av å lære nye
salmer, bare det ikke blir
for mange ukjente salmer
på en gudstjeneste. Hvis
salmen er ukjent så går det
fint å øve på forhånd som
for eksempel spille gjennom
hele salmen før vi
synger den. Her er viktig
at jeg spiller tydelig melodistemmen.
Ulike gudstjenester,
ulike kriterier
– Hvordan går dere fram
for å plukke ut salmene til
gudstjenestene?
– På de fleste gudstjenester
er det presten som
plukker ut salmene, men
ofte kan det være i samarbeid
med meg. Jeg sier
i hvert fall i fra hvis det
ikke noe som fungerer.
På familiegudstjenester
er det flere som plukker ut sangene.
Kriteriene for å plukke ut salmer har
med hvilke type gudstjenester. En dåpsgudstjeneste
med mange kirkefremmede
så er det mer begrenset repertoar enn
på en nattverdgudstjeneste. Da kan jeg
velge mer fra hele salmeboken.
Gerd Inger forteller også at det musikalske
uttrykket kan også variere mye. Som
regel bruker hun orgel, men ved enklere
sanger kan hun godt sette seg ved pianokrakken.
Det hele kommer an på stilen
på sangene eller salmene.
– Eller så bruker jeg også å hente inn
musikalske krefter utenfra, men det er
først og fremst på høytidsgudstjenester
som jul og påske eller på konfirmasjonsgudstjenester.
Det er mange gode musikere
på Askøy.
Salmer ved begravelser og bryllup
– Hvordan blir salmene plukket ut i forbindelse
med begravelser?
– Det er det stort sett pårørende
sammen med begravelsesbyrået. Jeg må
vel si at det er ved begravelsene jeg ser
– Det hjelper ikke med gode tekster hvis ikke melodien
fungerer, forteller kantor Gerd Inger Eide Yddal
hvilke salmer som er populære. Mange
velger «O bli hos meg» eller for eksempel
«Jeg vet ei himmelrik en borg».
Mange på Askøy kommer i fra en bedehustradisjon
og jeg ser at mange av salmene
blir plukket ut i fra det. Av nyere
salmer som blir plukket ut i begravelser
kan jeg nevne «Ikke en spurv til jorden»
eller «Ein fin liten blome» med melodi
av Bjørn Eidsvåg.
– Hvordan er det ved bryllup?
– Da er det bryllupsparet som velger
salmer og sanger selvsagt i samarbeid
med prest og meg. Ofte velger de veldig
tradisjonelt, men det hender at de har
hørt sangen på YouTube eller liknende
nettsteder, og da må jeg skrive den ned
og øve den inn, forteller Gerd Inger som
ikke bare sitter på orgelkrakken hele tiden.
Hun har også ansvar for kirkekor,
babysang og konsertprosjekter i tillegg
til at hun administrerer alle organistene
på Askøy.
– Og så er det ikke komme forbi, jeg
må også øve skal jeg klare å holde nivået
oppe.
En fullsatt kirke der både store og små er med, gir god salmesang. I
Strusshamn kirke bruker de storskjerm med salmeteksten på veggen
stort sett på alle gudstjenester, slik at alle kan følge godt med. a:men 3-2011
5

Gode musikere og forsangere
gjør at lovsangen når nye høyder.
Kortnytt
Kortnytt fra kirkevergen
Gospelnight
– et møte med Gud
gjennom lovsang
- Gospelnighten skal være et supplement
til den vanlige gudstjenesten, forteller ungdomsprest
Oddbjørn Stubhaug, og det gjelder
også utvalget av sanger.
Tekst og foto: Johannes Kyte
Oddbjørn Stubhaug har ansvaret for gospelnight som blir arrangert
en gang i måneden i Strusshamn kirke. Her er sang- og
salmevalget ofte litt annerledes enn på en vanlig søndagsgudstjeneste.
– Det er ofte lettere sanger, kanskje bare enkle kor, men som
regel bygget rundt et tema. Som eksempel så valgte jeg på gospelnighten
i begynnelsen av mai sanger om oppstandelsen etter
som det var rett etter påske, forteller Oddbjørn.
Ungdomsprest Oddbjørn Stubhaug har ansvaret
for gospelnighten i Strusshamn kirke.
Herdla kyrkje – open kyrkje
Herdla kyrkje vil vere open alle sundagar, frå og med 19.juni, til
og med 28. august frå kl.15 til 18. Velkomen innom.
Kirkevalget 2011
Nominasjonskomiteene har nå levert sine forslag. Nominasjonskomiteene
har arbeidet hardt og godt og har funnet frem
til veldig gode kandidater
som stiller til valg. Etter hvert
vil opplysninger om kandidatene
finnes på nettsiden
www.kirkevalg.no.
Kirkegårdene
Det er bestemt å sette opp og reparere gjerde rundt Tveit kirkegård.
De ødelagte gjerdene fører til at mange bruker kirkegården
som gjennomgangsvei. Vi har mottatt klager fra festere som mener
denne trafikken ikke er i tråd med hvordan kirkegården skal
brukes. Vi har også mottatt klager i forbindelse med hærverk på
kirkegården.
Ved Skiftesvik gravplass har det også kommet tilbakemeldinger
på at blomster er stjålet. Askøyværingen har skrevet om dette for å
understreke hvordan det oppleves for de pårørende når noen ikke
viser respekt for gravplassene, og minnene etter de som er døde.
Kirkegårdsbetjeningen beklager at noen opplever slike hendelser.
Vi har mottatt henvendelser på at noen har observert måker og
kråker som plukker opp lyslykter av glass, og deretter har sluppet
lysene fra luften for at de skal bli knust. Er det stearin de er ute
etter? Videre har en også observert at kråkene har nappet blomster.
Tidligere har også hjort spist av blomstene på kirkegårdene.
Vi henstiller til publikum å fjerne runde steiner rundt plantefeltet.
I henhold til vedtektene er det kun tillatt å ramme inn
plantefeltet med liggende steinlist som flukter med terrenget omkring.
Leie av kirkene og menighetssalene
Det er mulig å leie menighetssalene og menighetshus tilknyttet
kirkene. Mange bruker lokalene til for eksempel minnestund eller
bursdager eller andre festlige sammenkomster. Andre leier
salene til kurs og foredrag. Henvendelser angående utleie kan
gjøres på kirkekontoret.
Diakoniplaner
Alle menighetene på Askøy har diakoniplaner som grunnlag for
mange av aktivitetene som foregår rundt i kirkene. Gå inn på
den enkelte kirke på hjemmesiden http://www.kirken-askoy.no
og finn diakoniplanen for din menighet. (Foreløpig er Herdla,
Strusshamn og Erdal sin plan lagt ut på hjemmesiden.)
Menighetenes besøkstjeneste på Askøy
Er du nysgjerrig på hva dette er? Ønsker du besøk eller kjenner
du noen som gjør det? Er du en mulig besøksvenn? Ta kontakt
med diakon Jannicke Hana på telefon 56 15 71 00.
– Hva vil du med gospelnighten?
– Jeg vil at den skal nå de som ikke går på vanlige gudstjenester.
Gudstjenesten har sin stil og sin form. Gospelnight skal
være et supplement både til de som ikke føler seg hjemme i
den stilen og til de som ellers går på de vanlige gudstjenestene,
men savner den mer moderne og lovsangsrettede uttrykket.
– Musikkstilen har det noe å si?
– Det kommer an på om vi har band, en pianist eller forsangere
med. Jeg er glad i de moderne lovsangene, men jeg er også
liturgisk av meg og kan godt høre på georgiansk musikk. Det
kommer an på settingen. Men uavhengig av musikkstilen så
er det noen ganger bare godt å synge, og derfor synger vi ofte
mange sanger etter hverandre på en gospelnight. Når tekst og
melodi flyter sammen så gir det meg ofte et møte med Gud.
Og da er det godt å synge mye.
6 7
a:men 3-2011 a:men 3-2011

Soknepresten og
a:men-redaktøren
flyttar på seg
Korkje prestar eller redaktørar plar sitja eit heilt yrkesliv i stillingane sine, og no var tida
inne for å prøva noko nytt, meinte sokneprest og redaktør for kyrkjelydsbladet Øystein
Skauge. Hadde han venta til første september, så kunne han sett attende på ni år på
Askøy. Men sidan det hastar slik med å få han på plass som ny prost i Arna og Åsane prosti,
så takkar han av allereie før sommaren. For det er altså berre over fjorden, til Åsane, litt
nærare heimplassen sin i Lindås, at vår avhaldne sokneprest skal flytta.
Tekst og foto: Harald Gjøsæter
Han fortel at han både har lyst og trong
for å prøva noko nytt; men at han ser
dette som endestoppen i yrkeslivet sitt.
– Som prost får du vel meir administrasjon
og mindre prestejobb enn du har
hatt til no?
– Eg tenkjer at det å vera prest kviler på
to søyler; det eine er dei vanlege gudstenestene
i kyrkjelyden, og den andre er
møta med einskildpersonar og familiar
i samband med gravferder og kyrkjelege
handlingar. Som prest veks ein saman
med ein kyrkjelyd og eit lokalsamfunn.
Administrativt arbeid
Ein prost har sjølvsagt meir administrativt
arbeid. Han skal tenkja framover,
leggja planar, tilretteleggja for dei tilsette
i prostiet, og ikkje minst; prosten er eit
bindeledd mellom biskop og bispedømeadministrasjon
og prestane i prostiet.
– Men eg er ikkje skremd av dei administrative
delane av stillinga, eg tykkjer
faktisk om å administrera, og tek det
som ei utfordring. Sjølv om eg ikkje på
same måte som no kjem tett inn på ein
kyrkjelyd, så skal eg likevel framleis få
vera prest på den måten at eg får halde
gudstenester og forkynna Guds ord.
Redaktør a:men
– Sidan du ikkje berre har vore prest,
men også redaktør av a:men dei siste
åra, vil vi gjerne høyra litt om denne delen
av arbeidet ditt. Var dette av eigen
vilje, eller vart du ”tvinga” inn i denne
rolla?
– Det var på ingen måte naudsynt å
tvinga meg til dette. Eg har faktisk arbeidd
samanhengande med ulike kyrkjelydsblad
sidan 1980, og i studietida
prøvde eg meg som journalist både i
Bergens Tidende sin Osloredaksjon og
i bladet ”For Fattig og Rik”.
Mediearbeid er kjekt og eg trur det er
viktig. Det å laga kyrkjelydsblad er ein
annan måte å nå ut på, ein måte som
eg med sjølvsyn har sett fungerer. Ikkje
sjeldan når eg er rundt i heimane til folk
så ser eg a:men liggja framme og eg får
mange meldingar som visar at det også
vert lest av mange. Så får eg tid, og det
elles er naturleg, så engasjerer eg meg
nok i kyrkjelydsbladet også når eg no
går inn i ei ny stilling.
– Er ikkje tida ute for denne slags trykte
blad, er det ikkje berre internettet og dei
sosiale media som gjeld no og i framtida?
– Det har vi høyrt lenge. Men spådomane
om blada sin snarlege død let venta
på si oppfylling. Nettsider er vel og bra,
og eg tykkjer at vi etter kvart har fått
til noko bra også på det punktet her på
Askøy. Og sosiale media som Facebook
og twitter er nyttig nok til sitt bruk, eg
brukar begge jamleg. Men dei trykte
blada trur eg vi vil ha lenge enno.
Fascinert av kunst
– Over til noko heilt anna: Mange har
nok merkt seg at du, både i gudstenester,
på temakveldar eller andre samanhengar
ofte har brukt bildande kunst
som illustrasjonar i forkynninga. Er du
særleg oppteken av kunst?
– Eg er ingen kunstkjennar, men ein
amatør i ordets rette forstand. Eg er fascinert
av kunst, særleg bilete innanfor
det vi kan kalla kyrkjekunst. Mang ein
gong har eg stogga opp for slike bilete
enten det er i ei kyrkje, eit galleri eller eit
museum, og har hatt nærast ei religiøs
oppleving. Og sjølv om eg har manglande
kunnskapar, så er det utruleg kor
mykje ein kan finna om slike emne på
internett. Eg trur at bilete kan formidla
meining, til og med meining der ord
kjem til kort. Eg kan for lite til å setja
ord på dette, men det vert viktigare og
viktigare for meg, både biletkunst, poesi,
arkitektur og musikk.
– På gudstenesta sist søndag tok du med
deg to lam som du brukte for å illustrera
teksten om den gode gjætaren. Du har
sansen for illustrasjonar?
– Ja, men både bilete og sauer må brukast
med måte. Det er fort gjort å kryssa
grensa til sirkus. Det må tena som ein
illustrasjon for å understreka eit poeng,
elles tek det merksemda bort frå det ein
ville understreka, og får motsett funksjon
av det som var tenkt.
– Men lamma i Strusshamn kyrkje vil
bli hugsa?
– Eg får vona det. Men også at kyrkjelyden
hugsar poenget; at på same måte
som hjelpelause lam treng ein gjætar,
så treng vi menneskje også ein hyrding
som tek seg av oss.
Rike inntrykk frå Askøy
– Til slutt, kva sit du att med etter desse
nesten ni åra på Askøy? Kva har gjort
djupast inntrykk?
– Eg kunne nemnt mange ting, for tida
her har vore rik på inntrykk. Kanskje
det aller flottaste var at eg fekk vera
med på planlegginga og bygginga av
Erdal kyrkje. Det var ein svært interessant,
gjevande og utviklande prosess.
Samstundes vil eg nemna utbygginga
av Strusshamn kyrkje. Også dette var
ei viktig hending og eg har sett korleis
dette har vitalisert kyrkjelyden i Strusshamn.
Denne kyrkjelyden har blomstra.
Friviljuge tek ansvar for gudstenester,
kyrkjekaffi og middagar, temakveldar og
barnekor, og soknerådet fungerer godt.
Her er det mykje å vera takksam for.
Elles har eg mange rike inntrykk frå
Askøy. Dei fem sokna er så ulike. Det er
ei stor utfordring å møta dei alle på ulikt
vis. Eg set stor pris på at nynorsken, som
eg kjenner meg mest knytt til, er styrkt
på Herdla, men eg har sett det som viktig
som prest å respektera og bruka den
målforma kvar kyrkjelyd ser som si, enten
det er bokmål eller nynorsk.
a:men sin medarbeidar takkar for samtalen,
og for tida Skauge har vore prest
på Askøy. Både han og kona hans Tove
vil bli sakna av mange når dei no snart
forlet øya. Men vissa om det er kanskje
den beste bagasjen eit prestepar kan ta
med seg når dei flyttar?
Sokneprest Skauge illustrer gjerne preikene sine med kunstverk
av ulike slag; her har han med seg to lam i Strusshamn kyrkje for
å illustrera teksten om den gode gjætaren.
a:men 3-2011
9

Familiesiden
Spennende
besøk av Elias
Tekst og foto: Susanne Eriksen
Onsdag 18. mai fikk Strusshamn Superkids besøk av redningsbåten
Elias. De 40 ungene og foreldre samlet seg først
i menighetssalen der dirigent Hildur Alice åpnet øvingen før
de gikk ut og bort til Viksund bygget. Der ventet båten og 3
menn fra redningsselskapet. Før barna fikk gå i båten lærte de
ti Elias-reglene. Alle barna fikk redningsvester før de kunne få bli
med i båten, 2 per tur og med 40 barn ble det litt kø. Men alle var
tålmodige og fikk vært ute og kjørt med Elias.
Etter alle hadde fått en tur samlet de seg i menighetssalen for
å spise pølser og kake. Til tross for litt kaldt vær, ble det en fin
opplevelse og en hyggelig avslutning for sommeren. Alle barna
koste seg og vi håper å se så mange som mulig når vi starter opp
igjen til høsten.
God sommer!
Tekst: Anne-Helene Gjengedal
«Det er sommer, det er sol og det er søndag.
Alle hjerter er så glade og fri.» Denne
gamle sommersangen har du sikkert ikke
hørt en gang, men den gir masse sommerstemning
til oss som husker den.
Hva er det som gir deg sommerstemning? Hva er det
du ser for deg når du hører ordet «sommer»?
- Springe barbeint i graset – eller bade og få sand
mellom tærne.
- Reise langt hjemmefra – eller sitte på en varm trapp
og se på sommerfugler.
- Være lenge opp om kvelden – og spise is nesten
hver dag.
- Dra på besøk – eller få besøk av noen vi er glad i.
I Bibelen står det også en sang som har mye sommerstemning
i seg. Den er sånn:
Herren er min hyrde,
jeg mangler ingen ting.
Han lar meg ligge i grønne enger;
han fører meg til vann der jeg finner hvile,
og gir meg ny kraft.
Samme hvordan vi vil bruke sommeren, så la oss
være enige om å ønske hverandre og familiene våre
og alle vennene våre en kjempegod sommer!
10 11
a:men 3-2011 a:men 3-2011

Plakater
Norsk Gideon
bibelmisjon
– menighetens forlengede arm i bibelmisjonsarbeidet
Norsk Gideon er tilsluttet The Gideons International og er en tverrkirkelig
organisasjon med medlemmer fra alle evangeliske trossamfunn. I Norge
startet arbeidet i 1930 og på slutten av 1970 ble ”Handelsreisendes
Kristelige Forening” tilsluttet den internasjonale gideonbevegelsen.
I Norge er vi nå over 1700 kvinner og menn
og på verdensbasis ca. 295.000 i 194 land. De
som er med er kristne som ser det som viktig at
Guds ord blir gjort tilgjengelig. Alt arbeidet er
basert på frivillighet og utdelingene koordineres
gjennom de lokale avdelingene. Norsk Gideon
har ingen offisiell støtte, så alle inntekter
kommer enten fra medlemmer, offer i kirker og
forsamlinger eller enkeltmennesker som ønsker
å gi en gave til bibelspredningsarbeidet. Årlig
utdeling i Norge er ca. 60.000 årlig mens det
på verdensbasis deles ut ca. 80 millioner årlig.
Norsk Gideon deler gratis ut Nytestamenter i
forskjellig format til hotell/overnattingssteder,
sykehus, aldersboliger, fengsler, asylmottak,
brann/politietat, rutebåter etc., pluss til grunnskoleelever,
sykepleiestudenter, hjelpepleiere og
andre studenter på høgskole og universitet. I
tillegg til utdeling i Norge sender vi midler til
trykking av Bibler og Nytestamenter i land som
ikke klarer sine egne innkjøpskostnader
Det er et privilegium å få være med og hjelpe til
med selve utdelingen i disse landene. Bergensavdelingen
fyller i år 75 år og det er 75 år siden
vi delte ut våre første nytestementer ved hotellene
Hotell Norge og Terminus. Les mer om
Norsk Gideon bibelmisjon på www.gideon.no.
Geir Møller
Formann for Bergensavdelingen
ASKØY
HERDLA
Til døden skiller ad...?
Bibel-undervisning om ekteskap,
skilsmisse og gjengifte!
Torsdag 16. juni
kl. 10-13; For forkynnere/prester/pastorer/ eldste
og andre ledere.
kl. 19-22; Åpent for alle.
Sted: Florvåg bedehus, Askøy
Undervisning ved pastor og bibellærer Barclay
Stevenson og
prest og forsker Ragnar Andersen.
Åpent for spørsmål/samtale.
Fredag 17.juni
Samme sted kl. 19.00; Samling for skilte, separerte
eller de som sliter i ekteskapet. Vitnesbyrd, samtale
og forbønn.
Trenger du glutenfritt nattverdsbrød?
På Kirkemøtet som i år
var i Tønsberg i dagene
5. – 10. april ble det
fattet mange viktige
avgjørelser som har med
gudstjenesten å gjøre.
Et vedtak, som ikke berører alle, men som er viktig for dem det
gjelder, har fått lite omtale. Det gjelder nattverdsbrødet. Inne
i en svær og tung sak som kalles gudstjenestereformen kan vi
lese: «Nattverdsbrødet kan være syret eller usyret brød. Brødet
kan gis som oblat, eller det kan brytes fra et felles brød. Av
hensyn til personer med cøliaki bør det kun benyttes glutenfritt
brød. Når det gjelder oblater, skal disse være glutenfrie.»
Dette er en viktig melding til alle oss som trenger glutenfritt i
hverdagen. Det teksten sier er at fra nå av kan du gå i en hvilken
som helst kirke i Norge og være sikker på at når du går fram for
å motta brødet og vinen så skal oblaten være glutenfri, og det
oppfordres også til at en bruker glutenfritt brød dersom en baker
nattverdsbrødet selv.
Til slutt litt ros til Askøy. Her har vi kun brukt glutenfrie oblater
i over et halvt år nå. Det visste du kanskje ikke? Nå er du informert!
Sommarbasar
Arr.: Stiftelsen TO SKO
på veien til gjenforening av ekteskapet
www.tosko.no
Diakon Jannicke Monstad Hana
Sommarbasaren i Herdla kyrkjelydshus vert den 17. juni kl 18.
ASKØY
KLEPPE
Trekningsliste for Misjonsselskapets vårbasar
Kommode: Arne Hugaas Myrdal, Haugland
Strikket pledd: Sigrid Pedersen, Follese
Dokke med garderobe: Fam Morten Torgersen, Davanger
Fjernstyrt lekebil: Nils Einar Eriksen, Hetlevik
Kasserolle: Rigmor Nilsen, Kollevåg
Koffert: Kristian Nese, Strusshamn
Middagsduk, Norma Nilsen, Kollevåg
Juleduk: Kjellaug Klingsheim, Ask
2 sengesett med krepplaken: Fam. Jarle Sundstrøm, Kollevåg
Hardangerbestikk for 6 pers: Peder Klingsheim, Ask
Elektrisk vaffeljern: Marit Schei Pedersen, Strusshamn
Elektrisk skopusseapparat: Ellen Follesø, Follese
Kakespade og 6 kakegafler: Åge Wilhelmsen, Haugland
Babysett: Magnus Eliassen: Follese
Dokke: Nan Salamonsen, Kleppe
Bibelmisjonskveld på Kleppe bedehus
Torsdag 16. juni kl 19.30
• Bibelmisjonær Ivar Lyster forteller fra
bibelmisjon i
Øst Europa og Portugal
• Vitnesbyrd
• Kollekt til bibelmisjonsarbeidet
Norsk Gideon bibelmisjon er menighetenes forlengede arm i
bibelmisjonsarbeidet
Arr. Norsk Gideon bibelmisjon avdeling Bergen
Trekningsliste for «Ungbjørka» – basaren
1. gev. - Dukke, Mona Ellefsen
2. gev. - Håndstrikket pledd, Marianne og Geir Engjom
3. gev. - Kakegafler m/ spade, Eirin og Aslak Lauvrak
4. gev. - Dukke, Laila Ellingsen
5. gev. - Håndbrodert duk, Nelly Sture
6. gev. - Sommerdyne, Bjørg M. Sture
7. gev. - Skinnsekk, Oddny og Hans Teigland
8. gev. - Lego, Fredrik Nilsen
9. gev - Vannkaraffel, Eirin og Aslak Lauvrak
10. gev. - Bok, Oddbjørn Heimli
11. gev. - Pledd, Fam. Løchen
12. gev. - Strikket jakke, Fam. Randal
Vi takker alle som tok lodd på sentrene og alle dere som kom på
basaren. En takk også til alle dere som gav oss gevinster og ellers
hjalp oss.
Misjonslaget «Ungbjørka» NLM og NMS
Misjonsstevne for NMS
I Hetlevik bedehus Onsdag 24. august kl. 16.30. Ferske glimt fra
misjonsarbeidet på Madagaskar. Sang, Bevertning
Alle er hjertelig velkomne
NB: Stevnet er flyttet én uke fram.
12 13
a:men 3-2011 a:men 3-2011

Slekters gang
Telefonliste -
Askøy kirkekontor
Tlf: 56 15 71 00
Døpte
UKE 13
Anders Heggholmen Hagen
Emil René Halvorsen
Serine Woxholt
Linea Johannessen Drønen
Elias Rygg Tuv
UKE 14
Marius Høvig Sundstrøm
Tobias Jakobsen
Einar Duesund Fosse
Sebastian Andreassen Litland
Lilly Marie Hevrøy Manger
UKE 15
Hallvard Halvorsen Kårbø
Thea Alexandra Horn-Kalhovd
Simon Kråvik
Kevin Vestnes Grøtte
Anine Andreassen Juvik
Amalie Reinholdtsen Innvær
Elina Rasdal-Kjellevold
Caspian Lohse
Tobias Kjeka Næss
Lucas Johan Økland
Nikolai Alexander Knag
Fredrik Goris Solberg
Mie Sol Karlsen
UKE 16
Kaja Høines Drægebø
Vegar Gjerstad Salomonsen
Katharina Berg Danilova
Oskar Zeylon Kvale Haugland
Ingeborg Levie Pettersen Grenby
Kim-Eirik Bergesen
UKE 17
Iris Mailen Lona
Ares Emilio Lona
UKE 18
Ulrik Nordset
Mats Smette Kleppestø
Celine Davanger
Isabelle Nordanger Lavik
Synne Bergsvik Espeland
Adrian Haugland Sjo
Snorre Nesje Ravnanger-
Innbjør
Linda Espeland
UKE 19
Mathilde Helene Osberg Grahl
Isabell Magnussen Skansen
Amalie Alexandra Stien
Thomassen
Jakob Flåten
Mia Granerud
Gravferd
UKE 13
Gro Inger Birkenes f. 1943
Gudrun Pernille Misje f. 1927
Marit Signe Fjæra f. 1942
Ragna Helena Berland f. 1917
UKE 14
Kristoffer Johan J. Fromreide
f. 1917
UKE 15
Ingeborg Nilsine Heggernes
f. 1919
Steinar Johan Storevik f. 1936
Margit Kristiansen f. 1922
UKE 16
Hjørdis Josefine Andreassen
f. 1928
Mie Langøy Mørk f. 2011
UKE 17
Gerd Løvås f. 1934
Betsy Haugland f. 1919
Eilif Drange f. 1919
Reidar S. Waagen f. 1951
Alf Magnar Dolvik f. 1945
Olav Andreas Fjellhaug
f. 1932
UKE 18
Oddvin Andreas Olsen f. 1924
Erling Harms f. 1922
Ågot Pauline Hæggernes
f. 1929
UKE 19
Kåre Hestetræet f. 1932
Kristina H. Sture f. 1916
Vigde
UKE 14
Tone Træet Duesund og
Espen Fosse
UKE 17
Reidun Austbø og
Alexander Engebø Dvergsdal
Janne Clausen og
Øystein Lee Aasen
UKE 18
Maria Myksvoll og
Kim-Andre Dagsland
UKE 19
Marianne Lindøe og
Bjørn Helge Breivik
Sissel Wisnes og Rune Elgsås
PRESTER:
Sokneprest, Herdla og Ask
Astrid Marie Haugland
Kontor: 56157132
Mobil: 99360665
Sokneprest, Erdal
Vidar Haldorsen
Kontor: 56157133
Mobil: 91579677
Sokneprest, Strusshamn
Kontor: 56157119
Sokneprest, Tveit
Peter R. Johansen
Kontor: 56157134
Mobil: 95962654
Seniorprest Otto Odland
Kontor: 56157122
Mobil: 98687177
Seniorprest Åge Sætre
Kontor: 56157121
Mobil: 40413694
KIRKEKONTORET
Kirkeverge
Geir Viksund
Kontor: 56157120
Mobil: 93255254
Driftsleder, kirker
Håkon Andersen
Kontor: 56157131
Mobil: 91759628
Driftsleder, kirkegårder
Hege Johannesen
kontor 56157114
mobil 45685575
Konsulent
Anne Borghild Andersen
Sentralbord: 56157100
Soknediakon
Jannicke Monstad Hana
Kontor: 56157130
Mobil: 41649188
Ungdomsprest
Oddbjørn Stubhaug
Kontor: 56157125
Mobil: 90863441
Undervisningsprest
Hanne Kanchan
Zimmermann
Kontornr.: 56157102
Mobil: 91871899
Menighetspedagog
Anne-Helene Gjengedal
Kontor: 56157126
Mobil: 99584709
Kantor/Organister
Gerd Inger Eide Yddal
Kontor: 56157129
Mobil: 92260608
Jolanta Ravnanger
Mobil: 45426144
Anne Gurine
Folgerø Gjøsæter
Mobil: 95844373
Terje Haugom
Privat: 55139260
Aut TELE- og
ELEKTROINSTALLATØR
TELEFON 56 15 14 00
www.hakon-olsen.no
DIN LOKALAVIS PÅ ASKØY
56 15 11 30
ALT I STØP OG
MURARTIKLER
Avdelingskontor – Bergen vest – Laksevåg
Damsgårdsveien 210 – tlf.: 55 34 35 90
Ove J. Steffensen – privat tlf.: 56 14 85 64
Vennligst ring for å avtale samtaletid.
ASKØY MØBLER
KLEPPESTØ
MØBLER: 56 15 13 00
GARDIN: 56 15 13 15
Kleppestø 56 14 20 04
Strusshamn 56 14 13 02
- når kun det beste er godt nok
F R I S Ø R F O R H E L E F A M I L I E N
®
14 15
a:men 3-2011 a:men 3-2011

Gudstjenester
11. juni. 2011 - 28. august 2011
11.06.2011
Pinseaften
Strusshamn kl.15:00.
Dåp. Sokneprest Astrid Marie
Haugland. Offer: Menighetsarbeidet.
12.06.2011
Pinsedag
Herdla kl.11:00.
Høgtidsgudsteneste for
heile Askøy. Dåp og nattverd.
Sokneprest Astrid Marie Haugland
og seniorprest Åge Sætre.
Offer: Sjømannskirken.
13.06.2011
2.pinsedag
Erdal kl.11:00.
Dåp. Sokneprest Astrid Marie
Haugland. Offer: Menighetsarbeidet.
26.06.2011
2. søndag etter pinse
Erdal kl.11:00.
Dåp og nattverd. Sokneprest
Vidar Haldorsen og prost
Erling Kopperud. Avskjedsgudstjeneste
for V. Haldorsen.
Offer: Misjon uten grenser
Herdla kl.11:00.
Nattverd. Seniorprest Otto
Odland. Avskilsgudsteneste.
Offer: Eige arbeid.
03.07.2011
3. søndag etter pinse
Strusshamn kl.11:00.
Dåp. Sokneprest Astrid Marie
Haugland. Offer: Menighetsarbeidet
Tveit kl.11:00.
Dåp og nattverd. Dåp og nattverd.
Offer: Stifelsen Signo.
24.07.2011
6. søndag etter pinse
Ask kl.11:00.
Dåp og nattverd. Prestevikar
Hans Peter Esbensen.
31.07.2011
7. søndag etter pinse
Herdla kl.11:00.
Dåp. Prestevikar Marte Ottesen.
Strusshamn kl.11:00.
Dåp og nattverd. Sokneprest
Hanne Zimmermann. Offer:
Menighetsarbeidet
07.08.2011
8. søndag etter pinse
Erdal kl.11:00.
Sokneprest Astrid Marie Haugland.
Seniorprest Åge Sætre.
Offer: Menighetsarbeidet.
Ask kl.17:00.
Dåp og nattverd. Sokneprest
Astrid Marie Haugland.
21.08.2011
10. søndag etter pinse
Erdal kl.11:00.
Dåp og nattverd. Offer: Maisha
Mehma
Herdla kl.12:00.
Dåp. Sokneprest Astrid Marie
Haugland. Herdladagen
28.08.2011
11. søndag etter pinse
Ask kl.11:00.
Nattverd. Seniorprest Åge
Sætre.
Strusshamn kl.11:00.
Dåp og nattverd. Sokneprest
Hanne Zimmermann. Offer:
Menighetsarbeidet.
19.06.2011
Treenighetssøndag
Ask kl.11:00.
Dåp. Seniorprest Åge Sætre.
Strusshamn kl.11:00.
Nattverd. Sokneprest Astrid
Marie Haugland.
Tveit kl.11:00.
Dåp og nattverd. Sokneprest
Vidar Haldorsen. Avskjedsgudstjeneste.
Offer: Menighetsarbeidet
10.07.2011
4. søndag etter pinse
Erdal kl.11:00.
Dåp og nattverd. Prestevikar
Marte Ottesen. Offer: Thailand
17.07.2011
5. søndag etter pinse
Strusshamn kl.11:00.
Dåp og nattverd. Prestevikar
Hans Peter Esbensen.
14.08.2011
9. søndag etter pinse
Strusshamn kl.11:00.
Dåp. Sokneprest Astrid Marie
Haugland. Offer: Menighetsarbeidet
Tveit kl.11:00.
Dåp og nattverd. Sokneprest
Hanne Zimmermann. Offer:
Norsk Luthersk Misjonssamband.
Tveit kl.11:00.
Dåp. Sokneprest Peter Johansen
og ungdomsprest Oddbjørn
Stubhaug. 6-års bok.
Offer: Bro for livet.
ANNONSER
VELKOMMEN TIL
Strusshamn
ASKØY SENTER 8-20 (18)