skredulykke middagstind, kvaløya, troms, 2012-02-18. - NGI

SKREDULYKKE MIDDAGSTIND, KVALØYA, TROMS, 2012-02-18.
Rapport skrevet av: Kalle Kronholm, NGI på bakgrunn av informasjon fra Erlend Aarsæther og Vegard
Olsen, Norsk Folkehjelp, Jens Morten Øvervoll og Tor André Skjelbakken, Røde Kors Hjelpekorps og
politioverbetjent John Tetlie. Rapporten er kvalitetssikret av Albert Lunde, Røde Kors Hjelpekorps, og Kjetil
Brattlien og Frode Sandersen, NGI. Det bemerkes at NGI ikke var på ulykkesstedet og denne rapporten er
hovedsakelig basert på informasjon fra andre.
Ulykkesoppsummering
To lokalkjente skikjørere (47 og 56 år) omkom da de ble tatt av skred i bratt terreng på vei opp til
Middagstinden (1006 m o.h.) på Kvaløya 20 km vest for Tromsø. Mennene var på tur sammen med to andre
da ulykken skjedde. Skredet ble trolig utløst av de øverste personene i gruppa rundt kl. 11:30 da de gikk i
omtrent 35 grader bratt terreng ved kote 850. Bredden på bruddkanten var omtrent 200 m og høyden på
bruddkanten hovedsakelig 30-50 cm, men enkelte plasser opp til 120 cm.
Alle fire ble tatt av skredet, men to av personene kom seg ut av skredmassene på egen hånd. Den ene av
disse fikk en del skader i skredet. To personer ble fullstendig begravd i skredmassene. Organiserte
letemannskaper kom til stedet ca. 1 time og 45 min etter at skredet ble utløst. Den første savnede ble da
umiddelbart gravd ut av snøen. Han var begravd stående i snøen med hodet om lag 1,5 m under
snøoverflaten. Dødsårsaken antas å være kvelning (asfyksi). Den siste savnede ble gravd ut etter ca. 3,5
timer under snøen. Han hadde oppblåst ballongsekk, men var begravd omtrent like dypt som den første
savnede. Mannen hadde luftlomme foran ansiktet, og antas å være omkommet av CO 2 forgiftning. Mennene
ble funnet omtrent 40 m fra hverandre, i den nederste delen av skredmassene.
Det antas å ha vært skredfare 3-markert da ulykken skjedde.
Redningsinnsats
Alle fire personer i gruppen hadde på seg skredsøker (også kalt sender/mottaker utstyr). De to som ikke var
begravd i skredmassene iverksatte trolig kameratredning umiddelbart. Den ene personen under snøen ble
lokalisert med skredsøker under kameratredningen, mens den andre ble funnet med skredsøker av
redningsmannskaper. De to personer som iverksatte kameratredning hadde trolig ikke med seg spade og
søkestang, eller de hadde mistet dette i skredet, og gravde blant annet med ski. Den ene overlevende måtte
gå omtrent en time for å få mobilkontakt og melde fra om skredet. Politiet ble varslet kl. 12:27 og sendte
umiddelbart meldingen videre til redningsgruppene i området (12:35 legehelikopter med politihund og 12:36
mannskaper). Meldingen gikk ut på at to personer var savnet i snøskred. Det ble sendt inn
redningsmannskaper med helikopter og på bakken. Innsatsen var vanskelig på grunn av dårlige
kommunikasjonsforhold med både mobiltelefon og samband.
Ved ankomst til ulykkesstedet ca kl. 13:15 (legehelikopter med hundeekvipasje fra politiet) var den første
personen allerede lokalisert av kameratene ved hjelp av skredsøker, og deretter delvis framgravd og frigjort
rundt hodet. Den skredtatte (56 år) ble funnet nærmest stående i snøen, med hodet ca 1,5 m under
overflaten. Omtrentlig plassering er vist i Figur 1, og i Figur 2 omtrent der personene står tettest.
Redningsmannskapene konstaterte ganske umiddelbart at personen var omkommet. Dødsårsaken er ikke
medisinsk bekreftet, men antas å ha vært kvelning (asfyksi).
Den andre savnede personen (47 år) ble lokalisert av redningsmannskaper med skredsøker kl. 14:44 (omtrent
3 timer og 15 minutter etter skredet), ca 40 meter lenger nede mot sør-vest i skredbanen. Søket her tok lenger
tid enn forventet på grunn av tekniske utfordringer med skredsøkerne og vanskelige forhold på stedet. Den
skredtatte hadde ballongsekk (mest sannsynlig SNOWPULSE 45L) som var oppblåst. Personen lå omtrent
sittende og framoverlent med ansiktet mot fjellet. Toppen av ballongen var omtrent 0,5 meter under snøen.
Det ble observert en luftlomme foran ansiktet, men redningsmannskapene konstaterte ganske umiddelbart at
personen var omkommet, og han ble ikke forsøkt gjenopplivet. Dødsårsaken er ikke medisinsk bekreftet, men
antas å ha vært CO 2 forgiftning.
Skredulykker i Norge vinteren 2011/2012
NGI

Figur 1: Kart over ulykkesområdet ved Middagstind (1006 m o.h.).
Skredulykker i Norge vinteren 2011/2012
NGI

Figur 2: Redningsmannskapene ved første funnsted. Bruddkanten er synlig under det bratteste partiet i
øverste høgre hjørne av bildet. Foto: Sara Orstadius, Norsk Folkehjelp.
Skredet
Bredden på bruddkanten ble estimert til omtrent 200 m og høyden på bruddkanten 20-120 cm, for det meste
30-50 cm. Bruddkanten var omtrent ved kote 860-900 (Figur 1). Skredet stoppet omtrent ved kote 590. Det
var snøen i den østlige delen av skålen, inn mot Topp 991, som gikk til brudd.
Det er uvisst hvordan skredet ble utløst, men tørre flakskred som dette utløses ofte av turfølget selv. Gitt
snødekkets lagdeling (se under) er det sannsynlig at det også var tilfellet her, og da mest sannsynlig fra den
øverste delen av skålen, der den største mengde vindtransportert snø lå avlagret.
Terreng
Terrenget sør for Middagstinden (1006 m o.h.) og ”Topp 991” mellom Middagstinden og Skitntinden er
skålformet og generelt vendt mot sør (Figur 1). Nederst er skålen avgrenset av Øvre Tverrfjellvatnet 554 m
o.h. I midten av skålen er terrenget generelt slakere enn 35°, mens kantene av skålen hovedsakelig har
helning mellom 30° og 40°, men stedvis er terrenget brattere enn 45°. Ryggen mellom Middagstinden og Topp
991 løper omtrent Ø-V og når ned rundt kote 890.
Det er enkelte steder i skålen der terrenget ikke er bratt nok til at skred kan utløses, men i hele skålen er det
terreng ovenfor som er bratt nok til at skred kan utløses. Ved ferdsel i skålen er man dermed eksponert for
skred fra overliggende terreng. Eventuelle skredmasser vil samles i bunnen av skålen og følge fallinjen
nedover. Skålen kan dermed betraktes som en terrengfelle.
Vær
Observasjoner fra området (varsom.no) tyder på at været på ulykkesdagen var klart, men at det ble
transportert til dels store snømengder med vind fra SØ. Observasjonene tyder også på at det døgnet før
ulykken lokalt hadde kommet mer enn 40 cm snø. Ut fra værforholdene vurderes dette til hovedsakelig å ha
vært snø transportert av vinden.
Skredulykker i Norge vinteren 2011/2012
NGI

Met.no stasjon 90450 Tromsø ligger 100 m o.h. omtrent 20 km øst for ulykkesstedet. Vi antar at været her er
representativt for ulykkesstedet bortsett fra at temperaturen avtar med høyden, at snødybden dermed vil være
annerledes, og at vinden kan være preget av lokale forhold. Dagene før ulykken ble det registrert ubetydelig
nedbør, men 12. februar ble det registrert 18 mm nedbør (Figur 3). Det var relativt mildt, men ved stasjonen
økte snøhøyden med 16 cm, og nedbøren har trolig også kommet som snø ved Middagstind.
I dagene før ulykken var det en del vind, med vindkast i gjennomsnitt opp i 13 m/s. Dette er nok til å
transportere snø, og vindhastigheten har trolig vært enda høyere i fjellet. Vindretningen ved stasjonen var fra
SSV, men vindforholdene ved ulykkesstedet kan ha vært annerledes.
Vindhastighet ( m/s )
20
16
12
8
4
0
10
Middel
Middel av kast
Retning
360
270
180
90
0
Vindretning ( ° )
Temperatur ( °C)
0
-10
-20
Middel
Min.
Maks.
Nedbør ( mm )
20
16
12
8
4
0
Nedbør
Snøhøyde
80
60
40
20
0
Snøhøyde ( cm )
Figur 3: Værforhold før ulykken. Data fra met.no stasjon 90450 Tromsø, 100 m o.h. Grønn strek angir
ulykkestidspunktet.
Snødekket
Første delen av vinteren 2011/2012 var relativ snøfattig i Nord-Norge, og snøen på bakken hadde mange
innslag av skarelag etter mildværsperioder. Et profil av den øverste delen av snødekket i skålen mellom Topp
991 og Skitntinden tatt samme dag som ulykken, viser et tynt skarelag omtrent 90 cm fra bakken (Figur 4).
Dette laget ble angitt som det mest problematiske laget i forhold til snødekkets stabilitet. Under skarelaget var
det et løsere lag med kantkorn, og over skarelaget et flak på 65 cm tykkelse, nederst med hardhet ”blyant”.
Det var dermed ustabil lagdeling i snødekket. En utvidet kompresjonstest (ECT) ga bruddforplantning i full
lengde ved 30 slag (ECTP30) i overgangen mellom skarelaget og laget under. Bruddkvaliteten ble beskrevet
som Q2. Bruddforplantning i full lengde i ECT testen antyder ustabile forhold uansett antall slag som kreves
for å initiere bruddet. Det var meldinger om turgåere i samme område som valgte å snu på grunn av at
snødekket var for ustabilt for den planlagte turen.
Skredulykker i Norge vinteren 2011/2012
NGI

Profilet ble tatt i omtrent samme høyde og hengretning som den vestlige delen av skredet ved Middagstinden,
og mindre enn 1 km øst for dette. Andre snøprofiler fra regionen viser at det var flere skarelag i snødekket
under nivået der profilet vist i Figur 4 slutter. Det er generelt store variasjoner i snødekket, men skarelag som
er dannet av oppvarming, eventuelt med regn, anses som relativt gjennomgående over store områder på
grunn av dannelsesprosessen. Vi forventer derfor at skarelaget observert mindre enn 1 km øst for
ulykkesstedet også fantes på ulykkesstedet, men at graden av omvandling av laget under skarelaget samt
mengden av innblåst snø i flaket over, kan ha variert. Redningsmannskapet vurderte bruddkanten til mellom
20 cm og 120 cm. Bilder tatt av redningsmannskapet tyder på at glideflaten ikke var på bakken, men et stykke
over (Figur 2). Vi mener derfor at det er sannsynlig at skredets glideplan har vært rundt et skarelag, og
muligens i det samme laget som er markert som problematisk i Figur 4.
Figur 4: Snøprofil av den øverste delen av snødekket tatt mellom Topp 991 og Skitntinden samme dag som
ulykken. Observasjon med ID=984 på varsom.no.
Faregrad
Snødekkets lagdeling antyder at det ikke var stabile forhold i området. Lagdelingen har hatt betydning for at
skredet har blitt utløst med relativ liten tilleggsbelastning (1-2 personer på ski på vei opp), samt at bruddet
forplantet seg over store deler av den østlige siden av skålen, der vinden hadde transportert inn snø.
I et testprosjekt i regi av NVE ble det vinteren 2011-2012 utarbeidet varsler for regionen ”Tromsø og Kvaløya”,
som dekker ulykkesstedet. Siste varsel før ulykken ble utarbeidet 16. mars, og dekket fram til og med
ulykkesdagen. Den 16. og 17. mars var det varslet faregrad 3 – Markert, synkende til faregrad 2 – Moderat
18. mars. Erfaring tilsier at usikkerheten på slike varsler øker med tiden fra de blir utstedt. Alle dagene var det
i varslet nevnt at fokksnø kombinert med ustabile lag i snødekket var de mest fremtredende skredproblemer. I
tillegg ble det nevnt at det var varslet kuling alle tre dager som varslet dekket. Ifølge det regionale varslet
skulle altså faregraden gå fra faregrad 3 – Markert dagen før ulykken til faregrad 2 – Moderat på
ulykkesdagen. Men gitt observasjoner fra området på ulykkesdagen, med stor grad av vindtransport samt
vedvarende ustabile lag i snødekket og tydelig potensial for bruddforplantning i snødekket, er det mer
Skredulykker i Norge vinteren 2011/2012
NGI

sannsynlig at faregraden fortsatt var på 3 – Markert på ulykkesdagen lokalt i det aktuelle området. Det er
uvisst om turfølget hadde innhentet informasjon om den regionale faregraden.
Oppsummering og konklusjon
Snødekket i området var ustabilt, med en kombinasjon av nylig innblåst snø og vedvarende svake lag i den
øverste meter av snødekket. Utløsning av snøskred var dermed ikke usannsynlig i terreng som var bratt nok,
og med tilleggsbelastning. Den regionale faregraden i dagene før ulykken var vurdert til 3 – Markert, og
muligens feilaktig nedjustert til faregrad 2 – Moderat for ulykkesdagen. I varslet var det nevnt at fokksnø og
ustabile lag i snødekket var de viktigste momenter i vurderingen av faregraden. Ved ferdsel i skredutsatt
terreng bør man være oppmerksom på potensiell ustabil lagdeling i snødekket, og spesielt når dette er nevnt i
varslet.
Er det ikke mulig å ferdes trygt i skredutsatt terreng, bør alternativer overveies. Velger man å akseptere
risikoen ved å gå planlagt rute, bør man eksponere så få personer som mulig om gangen, og unngå
terrengfeller. Slike hensyn blir viktigere ved høyere faregrad, siden sannsynligheten for å løse ut skred øker
omtrent eksponentielt med faregraden. Statistisk sett omkommer flest ved faregrad 3 – Markert.
Utstyr til kameratredning; skredsøker, spade og søkestang bør bæres av alle i gruppen, og alle må kunne
betjene utstyret i en stresset situasjon som en kameratredning er. Ballongsekk reduserer sannsynligheten for
å begraves under snøen, men gir ingen forsikring om å overleve et snøskred.
Organisert redningsinnsats er en viktig ressurs i Norge, men denne innsatsen kan ikke erstatte
kameratredning på grunn av det korte tidsrom en person begravd i skred statistisk sett har til å bli funnet i live.
Sannsynligheten for å overleve helt begravd i et snøskred minker drastisk etter 15 min. Organisert
redningsinnsats har en gjennomsnittlig responstid på 50 minutter (omtrent som i denne ulykken), og dermed
er kameratredning essensielt for å finne skredtatte i live. Samtidig omkommer også personer som følge av
mekaniske skader i skredet.
Skredulykker i Norge vinteren 2011/2012
NGI

Figur 5: Den sørlige delen av Kvaløya. Rød stjerne markerer plassering av ulykken.
Skredulykker i Norge vinteren 2011/2012
NGI

Figur 6: Middagstind i midten av bildet fra vannet i kote 554. Utløsningsområde for skredet var til høyre for
bildekanten. Funnstedene er i skålen 30-50 høydemeter over vannet. Bildet er fra 2007 og det er betydelig
mer snø i terrenget enn ved ulykken. Foto: Anders Schürmann.
Skredulykker i Norge vinteren 2011/2012
NGI