Isbreer - NVE
Isbreer - NVE
Isbreer - NVE
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Isbreer</strong><br />
Miriam Jackson<br />
Bre, is og snø seksjon
Antarktis<br />
vs.<br />
Arktis
Endringer i havnivå<br />
• isbreer smelting<br />
• termisk ekspansjon av havet<br />
• andre faktorer<br />
• 120 m i de siste 20 000 år
Endringer i havnivå<br />
- hvilke områder er<br />
berørt?
<strong>Isbreer</strong> i Norge<br />
~1% of land cover<br />
~1600 glaciers<br />
Area: 2750 km2
Glaciers in Norway<br />
• Hydropower production<br />
– 98 % of electricity,<br />
15 % from glaciated<br />
basins<br />
• Tourism<br />
• Potential hazards<br />
– Ice falls<br />
– Jøkulhlaups/GLOFs<br />
– Crevasses<br />
• Indicator of climate<br />
change; contribute to sea<br />
level rise (small<br />
contribution but sensitive)
Massebalanse breer i Norge<br />
• Første målinger i<br />
1949.<br />
• 42 isbreer, ~20 % av<br />
breareal.<br />
• 6 isbreer målt flere<br />
enn 47 år – vest-øst<br />
profil<br />
• 14 breer måles nå
Massebalanse metoder<br />
• Vinterbalanse, sonderinger og tetthet i april/mai<br />
• Sommerbalanse, stakemålinger sept/okt<br />
• Stakevedlikehold vinter og sommer
Stakehøyde<br />
= 5 m<br />
Stakehøyde<br />
= 3 m<br />
september<br />
mai
Stakehøyde<br />
= 3 m<br />
Stakehøyde<br />
= 4 m<br />
mai<br />
september
Nigardsbreen<br />
Position of towers, stakes, density pit,<br />
core samples and soundings in 2007<br />
stake<br />
density pit<br />
core sample<br />
sounding<br />
T95<br />
96<br />
6849000<br />
6845000<br />
Nigardsbreen er en av de<br />
største og mest kjente<br />
utløperne fra<br />
Jostedalsbreen. Breen har<br />
et samlet areal på 47.8<br />
km 2 og drenere sørøstover<br />
fra midten av<br />
Jostedalsbreen.<br />
57<br />
94<br />
T56<br />
0 m 1000 m 2000 m<br />
54<br />
Map constructed from aerial photographs<br />
taken on 10th August 1984.<br />
Contour interval 100 metres.<br />
Co-ordinate system: UTM zone 32, Euref 89.<br />
55<br />
1000<br />
600<br />
North (m)<br />
6841000<br />
Nigardsbreen utgjør ca.<br />
10% av Jostedalsbreens<br />
areal, og strekker seg fra<br />
1958 moh. til 315 moh.<br />
Massebalanse på<br />
Nigardsbreen er målt<br />
siden 1962.<br />
6837000<br />
396000 400000 404000 408000<br />
East (m)
Nigardsbreen massebalanse 1962-2009<br />
5<br />
4<br />
3<br />
2<br />
1<br />
0<br />
-1<br />
-2<br />
-3<br />
-4<br />
1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005<br />
5<br />
4<br />
3<br />
2<br />
1<br />
0<br />
-1<br />
-2<br />
-3<br />
-4<br />
vinterbalanse Sommerbalanse Nettobalanse<br />
Kumulativ nettobalanse 1962-2009 viser en volumøkning<br />
på 19,5 m w.e.<br />
Over 50 % av overskuddet skjedde i perioden 1989-1995.<br />
De siste 14 årene (1996-2009) er den kumulative<br />
nettobalansen bare såvidt positiv (2,4 m w.e.).
Gråsubreen<br />
Hellstugubreen<br />
Storbreen<br />
Massebalanse 2009<br />
Massebalansen for breer i Sør-Norge i 2009<br />
Ålfotbreen<br />
Hansebreen<br />
Svelgjabreen<br />
Blomstølskardsbreen<br />
Breidablikkbrea<br />
Gråfjellsbrea<br />
Nigardsbreen<br />
Austdalsbreen<br />
Rembesdalsskåka<br />
5<br />
4<br />
3<br />
2<br />
1<br />
0<br />
-1<br />
-2<br />
-3<br />
-4<br />
Vinterbalanse Sommerbalanse Nettobalanse<br />
Balanse (m v.ekv.)
Kumulativ massebalanse<br />
Sør-Norge 1963-2009<br />
Kumulative nettobalanse for breer i sør Norge 1963 - 2009<br />
20<br />
Ålfotbreen<br />
Nigardsbreen<br />
20<br />
15<br />
Storbreen<br />
Gråsubreen<br />
15<br />
10<br />
Rembesdalsskåka<br />
10<br />
Balance (m w.e.)<br />
5<br />
0<br />
-5<br />
5<br />
0<br />
-5<br />
-10<br />
-10<br />
-15<br />
-15<br />
-20<br />
1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005<br />
-20
Lengdemåling<br />
Avstand til breen fra et fastpunkt måles hver<br />
høst (september/oktober).
Brefrontendring 2009<br />
• 27 breer målt<br />
(14% av brearealet)<br />
• 22 breer tilbake (siden 2008)<br />
• Største tilbakegang:<br />
Kjenndalsbreen, Stryn (-93m)<br />
Fåbergstølsbreen, Luster (-<br />
59m)<br />
Bødalsbreen, Stryn (-52m)<br />
Langfjordjøkelen, Loppa (-46m)<br />
Omlag samme tilbakegang som i<br />
2008, mindre enn i 2006 og<br />
2007<br />
• Alle målte breer tilbake siste 10<br />
år. Median -136m, Maks -597m<br />
Lodalsbreen<br />
Bergsetbreen
Recent length changes<br />
1982-2009
2001<br />
Briksdalsbreen<br />
2009
1986<br />
2000<br />
Isras fra Baklibreen i 1986.<br />
200 000 m 3 is raste ned og<br />
3 turister ble drept.<br />
2009
1993<br />
2001<br />
2009
Fjernanalysing – Endringer i breareal<br />
AUG Sep 1984 2002 1994<br />
Frontal retreat visible in Landsat images between 1988 and 1994<br />
as well as advance between 1994 and 1999
Virkninger - vannkraft produksjon<br />
• Tilsig fra isbeer er viktig, spesielt under varme, tørre<br />
somre.<br />
• Global oppvarming: økt smelting av isbreer: tilsiget vil<br />
øke i en periode, men vil minke etter hvert.<br />
12<br />
1998<br />
1978<br />
VERNAGTFERNER<br />
Discharge (m 3 s -1 )<br />
8<br />
4<br />
0<br />
19-Jul<br />
24-Jul<br />
29-Jul<br />
3-Aug<br />
8-Aug<br />
13-Aug<br />
18-Aug<br />
23-Aug<br />
28-Aug
Blåmannsisen, 2001 – første hendelse<br />
Så i 2005, 2007 og 2009<br />
#0Blåmannsisen<br />
6.-7. september 2001 – 42 mill. kubikkmeter vann<br />
28.-29. august 2005 – 40 mill. m 3 vann<br />
29. august 2007 – 24 mill. m 3 vann<br />
6.-7. september 2009 – 20 mill. m 3 vann
2000<br />
Blåmannsisen<br />
Jøkulhlaup<br />
(flomutbrudd)<br />
skjedde fordi<br />
breen ble tynnere<br />
……… pga<br />
klimaendringer?<br />
2001
Vannstand i Sisovatnet økte 2.5 m<br />
Water drained under<br />
glacier here<br />
~1 km<br />
Lake level<br />
before<br />
jøkulhlaup
Virkninger: Fjærland May 2004
Brelaboratoriet under Svartisen –<br />
unik i verden
Det internasjonale polaråret
Takk!<br />
www.nve.no/bre<br />
www.nve.no/glacier<br />
mja@nve.no
Change language