Referat fra oppdrettermøtet 130310 - Norsk Dalmatiner klubb

REFERAT FRA OPPDRETTERMØTET PÅ GARDERMOEN 10. Mars 2013
Møtet ble avholdt av Avlsrådet ved Kari Ditlefsen, Silje Paulsen, Kjersti S. Bakken og Erika Sparre
Holm. Kari Ditlefsen var ikke tilstede på møtet.
Ordstyrer: Aase Jakobsen - Oppmøte: 24 medlemmer
Silje Paulsen ønsket velkommen til oppdrettermøtet med en kort informasjon om avlsrådets arbeid
med RAS – Rasespesifikk avlsstrategi for dalmatiner.
Innledning: Enighet om at det skal brukes samme ”språk” gjennom hele dokumentet. For eksempel
at vi bytter ut ”men vi er litt usikre på dens opprinnelse” med ”men man er litt usikre på dens
opprinnelse”.
GENERELT
Rasens historie, bakgrunn og utvikling: Trine Senderud vil ta på seg jobben med å skrive litt mer om
dalmatinerens historie som skal legges inn under dette kapitelet.
Overordnet mål for rasen: Ingen bemerkninger.
RASENS POPULASJON
Rasens populasjonsstørrelse: Flere mente at ca. 1.500 dalmatinere i Norge kanskje var litt høyt.
Større enighet om at tallet ligger på mellom 1.000 – 1.200 stykker. Avlsrådet ser på dette.
Til Figur 2. ble det bemerket at prosenten for patcher kunne ligge noe høyre pga underrapportering.
Gjennomsnittlig kullstørrelse: Ordlyden i den første setningen forandres. ”Det har blitt født 8 til 10
valper pr. kull som gir et gjennomsnitt på %.
Effektiv populasjonsstørrelse: Figur 5. Andel av registrerte hunder brukt i avl – Prosenten for begge
skjønn fjernes da sammenslåingen av tallene ga et uriktig svar.
Innavlsgrad: Uenighet ved setningen ” Vi ser at den har steget jevnt de siste 14 registrerte år og har
ligget rundt 7 % de siste 10 årene” Mer riktig å bruke er at det har vært en flat kurve på rundt 7 % de
siste 10 årene.
Bruk av avlsdyr: Bred enighet i at matadoravlen må ned og antall avkom pr. avlsdyr. Avlsrådet har
foreslått 37 registrerte avkom som er innenfor 5 % av populasjonsstørrelsen, men flertallet ville sette
grensen til 40. Diskusjonen gikk videre på spørsmålet om det etiske aspektet her da flere
hannhundeiere kanskje vil sette sterkere krav til tispeeiere om at patcher, blåøyde og døve valper
avlives.
Innhenting av avlsmateriale fra andre land: Diskusjoner på at det ikke er lett å finne gode
avlshunder fra andre land da kvaliteten på det eksteriøre på de norske og svenske hundene er veldig
høy, men kanskje vi nå har nådd toppen? At vi kanskje må akseptere at kvaliteten på det eksteriøre
går noe ned for så å bygge det opp igjen.

Beskrivelse av kortsiktige og langsiktige mål – Avlsrådet foreslår: Første setning endres til ”Siden vi
nå har kartlagt en gjennomsnittlig innavlsgrad på ca. 7 %, er avlsrådets forslag å redusere denne til
anbefalt nivå under 6,25 % fra neste år, og fortsette i årene som kommer.
Prioritering og strategi for å nå målene: Ingen bemerkninger.
HELSE
Generell beskrivelse av helsesituasjonen i rasen: Ingen bemerkninger.
Forekomster av helseproblemer, sykdommer og/eller defekter: Ingen bemerkninger.
Defekter/feil: Flere var enige om at det kunne være muligheter for underraporteringer av antall
fødte patcher.
Atopi/allergi – Avlsrådet foreslår: Setningen ”Vi foreslår at søsken av atopikere/allergikere ikke blir
brukt i avl” forandres til ”Vi foreslår at søsken av atopikere/allergikere kan brukes med forsiktighet i
avl”.
Diskusjoner rundt statistikkene fra Agria. Enkelte mente at disse tallene måtte leses med litt skepsis
da tallene antageligvis går ut på antall behandlinger og ikke antall hunder. En hund kan ha flere
behandlinger i løpet av sin levetid for det samme problemet/sykdommen hvor det vil bli gitt en
forsikringsutbetaling, så tallene kan virke høyere enn det de i realiteten er. Noen mente også at
tallene ikke var helt reelle for Norge da sykdomstallene er noe høyere i Sverige enn i Norge.
Urinsten: Diskusjon rundt bruken av en LUA dalmatiner. Delte meninger om Norge trenger LUA. Vil vi
få med oss uønskede gener også? Hvis vi importerer en hannhund, vil ikke det da raskt gi oss en
matadoravl? Mer interessant vil være å importere sæd fra flere hannhunder slik at vi får en variasjon
i genpolen. En LUA som skal brukes i Norge bør være homozygot (dobbelt) LUA for at det skal få en
god effekt. Spørsmålet om pointerens sykdommer dukket opp. Får vi disse med oss? Flere mente da
at Dalmatineren har mange av de samme sykdomstegnene så det ville ikke gi oss noe mer enn det vi
har fra før, og de fleste var enige i at etter 16 generasjoner med LUA så var mye av pointeren
bortavlet. Det var også en diskusjon rundt det økonomiske spørsmålet her da det er en kostbar afære
å importere valp eller sæd fra for eksempel USA.
Døvhet: En del diskusjon rundt BAER testing. Temaet har vært diskutert på tidligere avlsrådsmøter
hvor flertallet har gått mot BAER testing av avlsdyr i Norge. Antall døve valper ligger på mellom 2 til
4 % av antall fødte valper, dette er forholdsvis et lavt tall. Et annet tema som også ble diskutert er om
man skal la være å bruke hunder som er unilateral (hørende på et øre) i avl hvis man vet eller har
mistanke om at den er unilateral. Delte meninger om dette vil gi oss mindre døve valper. Ingen
standpunkt ble tatt.
Hofteleddsdysplasi (HD): Ny diskusjon på om raseklubben skal åpne for å bruke hunder med C-hofter
i avlen hvis HD indeksen var på over 200. Bred enighet i at det fortsatt skal kun brukes HD frie hunder
(A og B) i avlen.
ARDS (Adult respiratory distress syndrom): avsnittet utgår da man mener at ARDS ikke er et
problem for rasen i Norge i dag, men ARDS skal nevnes som en sykdom vi har avlet oss ut av. Men

man bør allikevel ha ARDS i tankene hvis man velger å bruke avlsdyr fra Europa da ARDS kan ligge på
enkelte linjer. Hvilke linjer og hos hvem det vet vi dessverre veldig lite om.
Rental Dysplasi (DR)/Progressiv Nefropati (PNP): Betegnelse PNP utgår da dette er mer et
internasjonalt begrep som brukes som en fellesbetegnelse på flere ulike kroniske nyresykdommer
enn Rental Dysplasi. Det er mer riktig å bruke DR (Rental Dysplasi) Alle var enige om at dette skal tas
alvorlig selv om tilfellene i Norge er veldig få. Diskusjonen gikk på området rundt obduksjon og
diagnostisering. Den eneste muligheten for å få riktig diagnose er ved obduksjon og biopsi av
nyrebarken. Prisen for dette vil ligge på ca. 2.000 – 2.500 kr. Full enighet fra de fremmøtte at NDK
betaler for obduksjonen ved mistanke om RD og at avlsrådet styrer dette.
Wobbler syndrom hos hund: Ingen bemerkninger.
Osteochondrose hos hund (OCD): Siste punkt under avlsrådet foreslår endres til ”Avlsrådet bør
informere oppdrettere om forekomster i avlsdyrets nære slekt”.
Dvergvekst (osteochondrosdysplasi): Ingen bemerkninger.
Megaoesophagus (MO): Ingen bemerkninger.
Forekomst av reproduksjonsproblemer: Ingen bemerkninger.
Beskrivelse av kortsiktige og langsiktige mål: Siste punktet i avlsrådet foreslår fjernes ”Dagens
avlsrestriksjoner i forhold til ARDS opprettholdes”.
Prioritering og strategi for å nå målene: Bred enighet om at vi bør ha et nytt kullrapportskjema når
et kull har fylt 3 år. Denne utarbeides av avlsrådet og sendes på høring til oppdretterne.
MENTALITET OG BRUKSEGENSKAPER
Mentalitet og bruksegenskaper i forhold til rasestandarden: Ingen bemerkninger.
Beskrivelse av kortsiktige og langsiktige mål: Ingen bemerkninger.
Prioritering og strategi for å nå målene: Ingen bemerkninger.
ADFERD
Adferdsproblemer: Ingen bemerkninger.
Hundeaggresjon: Ingen bemerkninger.
Stress: Ingen bemerkninger.
Nervøsitet: Ingen bemerkninger.
Beskrivelse av kortsiktige og langsiktige mål: De aller fleste stilte seg positivt til mentaltesting av
dalmatineren. Diskusjonen gikk videre på det at det i Norge ikke er laget et MH (Mental Hund) test
som er tilpasset dalmatineren som rase og dens egenskaper og mente at dette ville slå feil ut. Innspill
på dette var at selv om det ikke var en tilrettelagt test så ville man allikevel få svar på enkelte

aspekter ved hunden som ble testet. Klubben skal ikke sette som krav at avlshunder skal
mentaltestes.
Prioritering og strategi for å nå målene: Ingen bemerkninger.
EKSTERIØR
Eksteriørbedømmelser: Hele det siste punkt under avlsrådets forslag til fokusområde fjernes. Legge
til – Fokus på forbryst, dårlig tilbakelagt overarm, samlede fronter og pigmentering.
Overdrevne eksteriørtrekk: Ingen bemerkninger.
Beskrivelse av kortsiktige og langsiktige mål: Endre litt på siste punktet under avlsrådet foreslår.
Legge inn ”dommerkonferanse/temakveld for dommere” i setningen.
Prioritering og strategi for å nå målene: Ingen bemerkninger.
OPPSUMMERING
Prioritering av viktige kortsiktige og langsiktige mål: Ingen bemerkninger.
Plan for videre arbeid i klubben: Ingen bemerkninger.
Oppsummering i referatet:
- De fremmøtte var svært fornøyd med arbeidsdokumentet og ønsket at det skulle beholdes slik den
er i dag da det er mye god informasjon i dokumentet, og som senere kan brukes som et raseverktøy.
RAS dokumentet som sendes inn til NKK vil bli langt kortere. Når kortversjonen av RAS foreligger vil
denne sendes ut på høring og til godkjenning av styret.
- De fremmøte var svært positive til Hund og Helse, men ønsket allikevel at vi skulle avslutte
avlsindeksen før arbeidet med Hund og Helse ble satt i gang. Det er i dag litt over 500 besvarelser i
avlsindeksen og for å gjøre et siste forsøk med å få flere eiere til å sende inn sine svar ble det enighet
om at avlsrådet skal sende en sms til eiere med oppfordring om å fylle ut indeksen. Vi håper at
mange av svarene i avlsindeksen vil gi oss en bedre oversikt over helse og gemytt.
- Enighet i at vi skal utarbeide et kullrapportskjema nr. 2 som skal fylles ut når kullet har fylt 3 år. I
den forbindelse dukket også spørsmålet opp om det går an å lage et skjema som kan fylles ut fra
pc’en og sendes inn via mail, og ikke på papir slik det er i dag. Avlsrådet ser på det.
- Interesse for LUA, men mer informasjon ønskes. I dag er det LUA dalmatinere i England, Tyskland og
Nederland.
- Søke etter en veterinær som kunne ha interesse av å forske mer på RD hos dalmatineren.
15. April 2013 - Referent Erika Sparre Holm