Operabrosjyre oktober 2005 - Statsbygg

NYTT OPERAHUS

HOVEDTALL NYTT OPERAHUS
BRUTTOAREAL 38.500 m 2
PUBLIKUMSAREALER 11.200 m 2
SCENEAREALER 8.300 m 2
PRØVESALER, VERKSTEDER, ADM. 19.100 m 2
GRUNNFLATE 15.590 m 2
LENGDE INKL. FORPLASS 242 m
LENGDE BYGG 207 m
BREDDE BYGG 110 m
SITTEPLASSER STORE SAL 1.350 stk
SITTEPLASSER SCENE 2 400 stk
BRUTTO HØYDE SCENE 54 m
DYBDE SCENE UNDER HAVFLATEN 16 m
STATSBYGGS STYRINGSRAMME, PR. 15.01.02 2.830 mill*
BINDENDE KOSTNADSRAMME 3.330 mill*
* (KOSTNADSRAMMEN BLIR INDEKSREGULERT ETTER MAL VEDTATT AV FINANSDEPARTEMENTET)
Operaplassen mot hovedinngangen
Foaje
Stor sal
Scenetårn og underscene
Produksjonsområde

OPERAHUSET
Bygging av et nytt operahus er den største kulturpolitiske enkeltsak i Norge i dag. Operahuset, som vil bli det største kulturbygg i Norge siden Nidarosdomen,
vil fremstå som et viktig symbol for hva det moderne Norge representerer som nasjon, og den vekt kunstartene opera og ballett skal ha i samfunnet.
Grunnflaten til operahuset utgjør et flateinnhold som tilsvarer fire internasjonale fotballbaner. Bygget får 1100 rom fordelt over flere bygningselementer. De er:
Publikumsområdene ligger i byggets vestlige del, med adkomst fra området ved
Oslo Sentralstasjon. De består av foajé, Store sal med 1350 sitteplasser, Scene 2
med 400 sitteplasser og en prøvesal med 200 sitteplasser. Store sal er en “klassisk”
hestesko-formet operasal med stor takhøyde, formet for naturlig akustikk og
med gode siktforhold. Store sal vil være egnet for
hele bredden innen klassisk og moderne opera og
ballett, foruten konserter og musikaler. Scene 2
vil gi rom for flere former for kunstuttrykk og for
det opera- og ballettrepertoar som ut fra form og
format passer i et mindre scenerom. Foajéområdet
vil bli et stort, åpent rom med varierte lysinnfall
og god utsikt mot fjorden og Hovedøya. Foruten
pauseareal, garderober og toalettanlegg blir det
billettsalg, informasjon og formidlingssenter, forestillingsareal,
operabutikk, restaurant, kafé og barer.
Rommet vil fremstå med få, gjennomgående materialer
og minimaliserte detaljløsninger. Blikkfanget
blir en høy bølgende vegg av eik som definerer
Sceneområdet Operahuset får en av verdens mest moderne operascener.
Scenene dekker et betydelig område, og vil foruten hovedscenen bestå av underscene,
sidescener og bakscene. Ni meter høye kulisser kan stå klar under
hovedscenen og heises opp under forestillinger. Elektromotorer sørger for
at dreiescenen beveger seg lydløst. Hovedscenen har en spilleflate på
16x16 meter. Den består av 16 individuelle elementer som kan heises
opp og ned, skråstilles eller roteres slik at man kan lage landskap
på scenen. Over hovedscenen ligger scenetårnet med totalt 35
meters høyde, noe som muliggjør kompliserte scenetekniske
løsninger. Flyttbare elementer på hver side av hovedscenen
gjør det mulig å redusere og forstørre sceneåpningen for
best mulig tilpasset akustikk og spilleflate. Orkestergraven
er regulerbar i høyde og størrelse avhengig
overgangen mellom foajé og saler.
av orkesterbesetning og scenografi.
bruk av metall.
Produksjonsdelen Her ligger
verksteder, lagerrom, øvingsrom,
garderober, kontorer og prøvesaler,
rom som er nødvendige for å kunne
utvikle en opera- eller ballettproduksjon.
Bygningen har fire etasjer og underetasje.
Produksjonsområdet er fleksibelt og robust,
slik at endringer er mulige over tid. Arkitektur
og materialbruk er teknisk preget, med utstrakt
Taklandskapet vil være
åpent for publikum. De
horisontale og skrånende
planene uttrykker monumentalitet
og gir operabygget et
dramatisk annerledes uttrykk
enn de omkringliggende
bygninger. Ved åpenhet og
tilgjengelighet både inne og
ute, vil bygget appellere til
et bredt spekter av brukere.
Taklandskapet kles med
kunstnerisk bearbeidet hvit
italiensk marmor.
OPERAHUSET I BYEN
Operahuset fungerer som et bindeledd
mellom den historiske kvadraturen i vest og
Ekebergskråningen i øst, og blir hjørnesteinen i
utviklingen av en helt ny bydel. Bjørvika har i lang tid
vært preget av havneaktiviteter, tung trafikk og omfattende
jernbanevirksomhet. Målet er å gjøre denne delen av
byen til et attraktivt og levende sted for næringsvirksomhet,
boliger og kulturaktiviteter. En forutsetning for denne byutviklingen
er at E18 legges i tunnel under Bjørvika. Tunnelen står ferdig i 2010,
mens arbeidet med å fjerne Bispelokket og Nylandsbroen forventes å
være ferdig i 2012. Det vil ta mange år å gi dette byrommet et nytt
ansikt, men arbeidet er allerede godt i gang.
Operahuset sett fra Havnelageret
MATERIALBRUK
Med sine skrånende plan som stiger opp fra vannet og den store grunnflaten vil huset virke mer
som et naturelement enn en bygning. Arkitektfirmaet Snøhetta har forsterket dette uttrykket gjennom
materialbruken. Derfor var valget av hvit stein viktig. Et omfattende testprogram av aktuelle
steintyper ble gjennomført på vegne av Statsbygg. Etter vurderinger av pris, teknisk og estetisk
kvalitet og leverandørens leveringsdyktighet, falt valget på den italienske Carrara-marmoren av
typen La Facciata. 35.000 marmorplater skal dekke taket, forplassen og gulv i foajeen - et flateinnhold
på 25.000 kvadratmeter. Granitten ”Ice Green” fra Rennebu i Sør-Trøndelag benyttes på vertikale
flater, det vil si på nordveggen og i sonen ned mot sjøen. Materialbruken i publikumsarealene
blir av høy kvalitet. I foajeen møter publikum en omfattende og massiv bølgevegg av eik. I Store sal
vil gulvet, inner- og ytterveggene, balkongforkantene og et sirkulært himlingselement være av eik.
Produksjonsdelen, scenetårnet og teknisk tårn kles med aluminiumsplater. Platene er kunstnerisk
bearbeidet og får et mønster som spiller på lys og skygge slik at det gir liv til flatene.

Store sal med 1350 sitteplasser Stålkonstruksjoner bærer balkongene Hvite skråstilte betongsøyler bærer taket i foajeen
AKUSTIKK
Akustikken er det viktigste suksesskriteriet for det nye operahuset. Derfor har vi
som mål at akustikken i Store sal skal være like god eller bedre enn de beste av
sammenlignbare saler i Nord-Europa.
Erfaringsmessig er en hesteskoformet sal det beste utgangspunkt for å oppnå
vellykket akustikk i en operasal, og denne hovedform er valgt for Store sal.
Materialene er også viktige for klangfargen. I dag foretrekker vi mer klangfulle
saler der musikk prioriteres foran tale og sang. I Store sal tilstreber vi en løsning
som gir tidlig reflektert lyd, kombinert med lang etterklang. Men salen vil også
kunne tilpasses de akustiske krav i musikaler og konserter. For å klare målsettingen
er de akustiske forholdene studert inngående i fysiske og digitale modeller.
Lille sal blir smidigere, både med hensyn til akustiske forhold og plasseringsmuligheter av scene og
publikum. Salens etterklangstid skal kunne reduseres fra det som er ønsket for en tradisjonell akustisk
opera/konsert, ned til nivået for elektronisk forsterket musikk. samtidsopera eller rockeopera. Salen blir
den mest fleksible akustiske sal i Norge.
KUNSTNERISK UTSMYKKING
Det er nedsatt et eget utvalg for kunstnerisk utsmykking som har som mål å skape et dynamisk
forhold mellom kunst og operahuset. Arbeidet konsentreres mot publikumsdelen, byggets eksteriør
og omgivelsene ut fra et ønske om å være med å forsterke det bygget gir tilbake til byen og offentligheten.
To av byggets viktigste eksteriøre elementer er det store steintaket og de metallkledde fasadene.
Kunstnergruppen som har ansvaret for den kunstneriske bearbeidelsen av forplass og tak består
av billedhugger Kristian Blystad, tekstilkunstner Jorunn Sannes og billedkunstner Kalle Grude, mens
Astrid Løvaas og Kirsten Wagle har utformet metallfasadene og scenetårnet – begge prosjektene i tett
samarbeid med arkitektfirmaet Snøhetta. Utvalget inviterte til konkurranser om
utforming av foajeen og sceneteppet i Store sal. Olafur Eliasson vant konkurransen
om den integrerte kunsten i foajeen. Kunstneren Pae White vant konkurransen om
sceneteppet med forslaget MetaFoil. Den siste utsmykkingsoppgaven vil være fristilt
fra selve bygget, lokalisert i det tilgrensende havnebassenget. Utsmykkingsutvalget
vil gjennomføre en lukket konkurranse om vann. Konkurranseområdet vil være på
operahusets sør- og vestside og skipsbarrieren kan tas i bruk som fundament.
GRUNNARBEIDER
Store deler av operahuset
ligger i vannet. Det medførte
store utfordringer både
med hensyn til fundamentering,
håndtering av forurenset
masse, tørrlegging av bunnen,
og ikke minst å få bygget så tett
at vannet holdes ute. For å få tørr
og stabil byggegrunn ble det slått
ned 12.000 kvadratmeter spunt
for å tette byggegropa som på det
dypeste går ned til 16 meter under
vannoverflaten.
Bygningen er fundamentert med 28
kilometer peler til fjell. Det er varierende
lengde på pelene, men noen
går 60 meter ned under vann for å
nå fjell. Konstruksjonen som bærer
operahuset har en levetid på 300 år.
FORURENSET MASSE
Statens forurensingstilsyn (SFT)
stilte strenge krav til håndteringen
av de forurensede massene. Området
som ble mudret ble “inngjerdet”
for at ikke forurenset masse skulle
flyte ut i fjorden. De cirka 12.000
kubikkmetrene forurenset masse
som ble fjernet ble sortert etter
forurensingsgrad, og deponert i
henhold til dette. I tillegg ble et
område på 20.000 kvadratmeter
forurenset grunn tildekket med
duk og minst en halv meter rene
sandmasser. Totalt 90.000 tonn
forurenset masse ble gravd
opp og fraktet til deponiet på
Langøya ved Holmestrand.
SKIPSBARRIERE
Fergeterminalen på Vippetangen
opprettholdes, og det blir fortsatt
anløp av cruiseskip til Revierkaia,
som ligger et par hundre meter fra
operahuset. På bakgrunn av dette
ble det utført en risikoanalyse i tilknytning
til skipstrafikken. Det Norske
Veritas konkluderte med at det var
risiko for at et skip kunne kollidere
med operahuset mellom hvert 70 og
100 år, og at den eneste akseptable
beskyttelsen var å anlegge en skipsbarriere.
Barrieren ligger rett sør for operaen,
og er bygget opp til to meter under
vannoverflaten. Den er 70 meter bred
nederst og 10 meter øverst, og blir en
effektiv stopper av skip på avveier.
Scene 2 med 400 sitteplasser

ARKEOLOGI
Bjørvika er fylt med flere meter tykke lag sagflis fra sagbruksvirksomheten
langs Akerselva som startet helt tilbake på 1500-tallet. Sagflisen har gitt
svært gunstige konserveringsforhold for det som måtte ligge i grunnen. I
tillegg gikk sjøen tidligere lengre opp og landet har hevet seg. Dermed
kan det ligge båter og andre gjenstander fra mange hundre år tilbake
under det som i dag er tørt land. Et viktig vilkår for byggetillatelse var
derfor at operagrunnen ble undersøkt nøye for arkeologiske funn. Opptil
seks arkeologer var tilstede på byggeplassen og fulgte hvert eneste
grabbetak som ble tatt. Det ble avsatt 5000 timer til overvåkingen.
Ansvarlig for overvåkingsprosjektet var
Norsk Sjøfartsmuseum. Arkeologene
fant blant annet et admiralanker fra
1840-tallet, nesten uberørt av tidens
tann, én arbeidslekter fra 1760-tallet
og store ror. Totalt 2000 større
og mindre gjenstander ble funnet i
denne fasen av byggeprosessen.
BRUKERUTSTYR
Statsbygg har også fått i oppdrag fra Kultur- og kirkedepartementet
å gjennomføre innkjøp av brukerutstyr til det
nye operahuset. Det dreier seg om innkjøp av løst utstyr fra
skrivebord til kjøkkenutstyr, sminkespeil, instrumenter og IKT.
Budsjettet for dette er 150 millioner kroner, og kommer utenom
bevilgningen til byggeprosjektet.
KORT HISTORIKK
1998: Forslag til Stortinget om å bygge et nytt operahus på Vestbanetomta. Ikke flertall for byggested.
1999: Tre byggsteder blir foreslått: Vestbanen, Bjørvika og Folketeaterbygningen. 15. juni går flertallet i Stortinget inn for å bygge nytt operahus i Bjørvika.
2000: Internasjonal arkitektkonkurranse. 240 forslag fra hele verden kommer inn. 22. juni vinner arkitektfirmaet Snøhetta med prosjekt ”04321”.
2001: Forprosjekt for det nye operahuset utarbeides.
2002: Stortingsproposisjonen om det nye operahuset legges frem og vedtas 16.juni. Forberedende arbeider starter.
2003: Grunnarbeider starter 17. februar.
2004: Grunnstein legges ned av H. M. Kongen 3. september.
2005: Scenetårnet, operaen høyeste punkt, står ferdig 11. mai.
2006: Tett hus i februar, innredningsarbeidene starter.
2007: Byggeprosjektet ferdigstilles høsten/vinteren.
2008: Innflytting, prøvedrift og åpningsforestilling (høsten).
Flyfoto - 18. juli 2005

Plan 1.etg.
Adkomst
Operaplassen
Foyer
Store sal
Lille sal
Scene område
Produksjonsdel
LITT OM
DEN NORSKE OPERA
Den Norske Opera er landets største musikk- og
scenekunstinstitusjon og har som kjerneformål å ivareta
oppdraget som nasjonal produsent og formidler av opera,
ballett, musikk- og danseteater og konserter. Staten har
uttrykt et meget høyt ambisjonsnivå for Norges nye operahus,
både arkitektonisk som nasjonalt signalbygg og
innholdsmessig som nasjonal spydspiss for opera- og ballettkunsten.
Det legges opp til en virksomhet som bl.a.
innebærer om lag 300 forestillinger og opp mot 250 000
publikummere årlig. Bredde, variasjon og kvalitet i repertoar-tilbud
og forestillingstyper vil utvikles vesentlig og gi
rike utfoldelsesmuligheter for et stort antall skapende og
utøvende kunstnere. Operahuset blir arbeidsplass for 600
mennesker fordelt på mer enn 50 ulike yrker.
LITT OM STATSBYGG
Statsbygg er Norges største sivile eiendomsaktør med 650 ansatte. Statsbygg er statens
sentrale rådgiver i bygge- og eiendomssaker, byggherre, eiendomsforvalter og eiendomsutvikler.
Vårt formål er å sørge for funksjonelle lokaler og realisere vedtatte samfunnspolitiske
mål i forhold til arkitektur og statlige planinteresser, kulturminnevern og miljø. Statsbygg er
en forvaltningsbedrift underlagt Moderniseringsdepartementet og yter tjenester og støtte til
alle departementer og sivile statlige organer når de har behov for lokaler. Statsbygg forvalter
2,2 millioner kvadratmeter eiendom til en verdi av 18 milliarder kroner, og har en årlig inntekt
på 2,3 milliarder kroner. Hvert år investerer vi for rundt tre milliarder kroner i nye bygg. Eiendomsmassen
i utlandet er på rundt 90.000 kvadratmeter fordelt på 115 eiendommer i over
50 land. I 1998 bestemte Stortinget at Statsbygg skulle være byggherre for Prosjekt Nytt
Operahus. Det betyr at vi har ansvaret for gjennomføringen og resultatet av prosjektet med
hensyn til kostnad, fremdrift og kvalitet. Statsbygg kjøper prosjekterings- og byggetjenester
i det private markedet, men har ansvaret for den faglige koordineringen og kvalitetssikring
av prosjekterende rådgivere, entreprenører og leverandører.
FREMDRIFTSPLAN
ARKITEKTKONKURRANSE
INNGÅEELSE AV RÅDGIVNINGSKONTRAKTER
SKISSE- OG FORPROJEKTERING
GODKJENT STORTINGSBEHANDLING
RAMMETILLATELSE
IGANGSETTINGSTILLATELSE
DETALJPROSJEKTERING
KONTRAHERING ENTREPRISER
BYGGETID/PRODUKSJON
TESTER OG ENTREPRISEOVERTAKELSER
IBRUKTAKELSE
PREMIÉRE
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Oppdragsgiver er Kultur- og kirkedepartementet
Statsbygg bygger det nye operahuset etter oppdrag fra Kultur- og kirkedepartementet.
Prosjektet gjennomføres i nært samarbeid med den fremtidige bruker,
Den Norske Opera.
- Styringsgruppen for prosjektet består av representanter fra:
Kultur- og kirkedepartementet, Moderniseringsdepartementet,
Den Norske Opera og Statsbygg.
- Arkitekt for operahuset er Snøhetta AS.
- Øvrige rådgivere er:
Rådgivere tekniske fag: RREH, som består av firmaene:
Ing. Per Rasmussen AS - elektro, Reinertsen Engineering ANS
(med NGI-geoteknikk) - bygg, Erichsen og Horgen , VVS.
Akustikk: Brekke Strand Akustikk med Arup Acoustic som underkonsulent
Teaterteknikk: Theatre Projects Consultants
Underscene detaljprosjektering: SCC (Scandiaconsult Sverige AB)
Kontraktsstrategi
Arkitektkontoret Snøhetta utfører alt prosjekteringsarbeidet knyttet til arkitektfagene.
De øvrige fire rådgivningskontraktene er inngåtte etter internasjonale
anbudskonkurranser.
Alle entrepriser og leveranser til byggingen av det nye operahuset blir utlyst
internasjonalt. Fra Statsbyggs side er det lagt opp til et moderat antall kontrakter
- ca. 55 - med klare avgrensinger i forhold til innhold og fremdrift slik
at grensesnittene og avhengigheten til andre entrepriser og leveranser blir så
oversiktlig som mulig.

Biskop Gunnerus' gate 6
P.b. 8106 Dep, N-0032 Oslo, Norway
Tel: (+47) 22 95 40 00
Fax: (+47) 22 95 40 01
postmottak@statsbygg.no
www.statsbygg.no
1. utgave 2003
Revidert utgave sept. 2005