Endringshåndtering i kulturhistoriske eiendommer. - Statsbygg

(Intern)Endringshåndtering i kulturhistoriskeeiendommer.En kunnskapsoversikt med eksempler(Foto: Roar Øhlander)Institutt for byggekunst, historie og teknologi, Fakultet for arkitektur ogbilledkunst, NTNUSINTEF ByggforskNTNU1

ForordSeksjon Kultur og Næring i Statsbyggs Utviklingsavdeling harhenvendt seg til Institutt for byggekunst, teknologi og historie ogInstitutt for byggekunst, prosjektering og forvaltning ved Fakultet forarkitektur og billedkunst ved NTNU om å få utarbeidet enkunnskapsoversikt knyttet til endringshåndtering av kulturhistoriskebygninger. Seksjonen har bl.a. som oppgave å innhente ogsystematisere kunnskap om endringshåndtering ved kulturhistoriskeeiendommer. De ønsker derfor en oversikt over hvilken kunnskapsom finnes på dette feltet og en systematisk kartlegging av nyereforskning og aktuelle prosjekter der denne kunnskapen er anvendt.Intensjonen er å styrke kunnskapsgrunnlaget for å drive en godeiendomsutvikling der levende bruk er en forutsetning for vern.Rapporten omhandler et stort og viktig tema innenfor kulturminneogkulturmiljøvernet, hvordan mangfoldet av våre faste kulturminnerskal kunne sikres og forvaltes som bruksressurser. Dette reiservanskelige problemstillinger i spenningsfeltet mellom vern ogfornyelse. Det er i dag betydelig interesse for disseproblemstillingene, men dessverre er det bare begrenset ogfragmentarisk forskning knyttet til temaet. Temaet faller ofte mellomforskningen knyttet til antikvarisk vern og anvendt bygningstekniskforskning. Avveiningen mellom ulike interesser og verdier blirhovedsakelig gjort av arkitekten gjennom prosjekterings- ogbyggeprosessen. En systematisk oppfølging og evaluering av deavveiningene og valg som blir gjort og de løsningene som blirprodusert, er bare i svært begrenset utstrekning blitt gjort. I ennåmindre grad er en systematisk erfaringsinnhenting blitt gjenstand forforskning. Hvilke kulturminneverdier blir prioriterte og hvordanavveiningen skjer mellom disse verdiene og de bruks- ogmyndighetskrav som er knyttet til ny bruk av bygningene ogbygningsmiljøet, er forskningsspørsmål som er sentrale.NTNU og SINTEF Byggforsk har samarbeidet om gjennomføring avprosjektet. Det ble etablert følgende prosjektgruppe:Professor dr. ing Eir Grytli, Institutt for byggekunst, historie ogteknologi, NTNU (prosjektleder).Seniorforsker PhD Dag Kittang, SINTEF ByggforskArkitekt Magnus Bredeli Tveiten har vært Statsbyggs kontaktpersoni prosjektet.Det har vært begrensede ressurser for denne kunnskapsoversiktenog den kan derfor ikke framstå som dekkende for dette omfattendesaksområdet. Vi håper imidlertid at den kan fungere som endøråpner inn mot et spennende og komplekst tema som har storbetydning for vern av våre kulturminner og kulturmiljø.Trondheim, 19.02.20093

InnholdForord ..............................................................................................3Innhold.............................................................................................5Innledning........................................................................................7Et bredt kulturminnebegrep ..........................................................7Statsbygg - en foregangsetat........................................................8Kulturhistoriske bygningers verdiskapingspotensial.................9Kulturelt mangfold som forutsetning for regional vekst...............10Ulike verdiskapingsperspektiver.................................................12Et helhetlig verdiskapingsperspektiv...........................................13Bærekraftsperspektivet................................................................14Redusert energibruk ...................................................................14Miljøbelastninger i et livsløpsperspektiv......................................17Kulturperspektivet. .......................................................................18Kilde- og kunnskapsverdier ........................................................18Opplevelsesverdier .....................................................................19Bruksverdi...................................................................................19Bygningsvernprinsipper ..............................................................20Bruks- og driftsperspektivet........................................................21Bruksendringer ...........................................................................21Brannsikring................................................................................21Tekniske installasjoner ...............................................................22Lagmodellen ...............................................................................22Universell utforming ....................................................................23Økt brukbarhet ............................................................................23Økonomiske perspektiver ...........................................................24Kostnader over livsløpet .............................................................25Aktuelle forskningsmiljøer og prosjekter...................................26Norske forsknings- og utdannelsesmiljøer..................................26Andre nordiske forsknings- og utdannelses-miljøer....................28Andre europeiske forsknings- og utdannelses-institusjoner. ......29Eksempelsamling .........................................................................31Hammerdalen byutvikling, Larvik................................................32Dømmesmoen, Grimstad............................................................33Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design –Arkitekturmuseet, Oslo ...............................................................34Kulturhuset Banken. ...................................................................35Nasjonalbiblioteket, Oslo ............................................................36Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo ...........................................37Norsk design – og arkitektursenter, Oslo....................................38Møllebyen i Moss........................................................................39TMV-hallene / Solsiden, Trondheim............................................40Oslo Børs....................................................................................41Vernebygget for Hamar Domkirkeruin ........................................42Forsvarets ledelsesbygg, Akershus............................................43Tollboden i Porsgrunn.................................................................44Mosvangen studenthjem, Stavanger. .........................................45Boliger på Buøy, Stavanger........................................................46Loftsinnredning, Oslo..................................................................47Norsk museum for fotografi, Preus fotomuseum, Horten............48Paul Bjørviks gate 1-3, Tromsø ..................................................49Studenthuset Driv, Tromsø.........................................................50Byhallen, Kristiansand ................................................................515

Tromsdalen kulturhus, - KULTA, Tromsø ...................................52GamlaVærket, Sandnes .............................................................53Bomuldsfabriken Kunsthall .........................................................54Rosegården Teaterhus, Kristiansand .........................................55USF Verftet, Bergen ...................................................................56Kjøpmannsgata 37, Trondheim ..................................................57Fossekleiva brukssenter, Svelvik................................................58Samfunnshuset, Steinkjer...........................................................59Villa Snøringsmoen, Lillesand.....................................................60Norsk Vasskraft- og Industrimuseum, Tyssedal .........................61Falstadsenteret, Ekne.................................................................62Villa Grande, ...............................................................................63Stavanger katedralskole (Kongsgård). .......................................64Ledaal, Stavanger.......................................................................65St. Petri Kirke, Stavanger ...........................................................66Litteraturreferanser ......................................................................67Relevant litteratur .........................................................................696

Endringshåndtering ikulturhistoriske eiendommer.InnledningEt bredt kulturminnebegrepKulturminneloven definerer kulturminner som ”alle spor ettermenneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø.” Av disse kultursporeneutgjør bygninger en vesentlig del av den norske kulturarven. Dennebrede definisjonen av kulturminner innebærer at den eksisterendebygningsmassen er å regne som kulturminner og børe vurderesmed hensyn til vern i en eller annen form. Dette stillerkulturminnevernet overfor betydelige utfordringer. Gjennom St.meld.nr. 16 (2004-2005) ”Leve med kulturminner” ga Stortinget tilslutningtil prinsippet om at mangfoldet av kulturminner og kulturmiljø skalforvaltes og bevares som bruksressurser og som grunnlag foropplevelser og videreutvikling av fysiske omgivelser, mens etrepresentativt utvalg skal vernes i et langsiktig perspektiv somkunnskapsressurser. Her ble det gjort et viktig prinsipielt skillemellom et antikvarisk vern av representative kulturminne og etbruksorientert vern og forvaltning av mangfoldet av kulturminne ogkulturmiljø (Miljøverndepartementet 2005)Bygninger med betydelig antikvarisk verdi, hvor enkeltbygningereller bygningsmiljøer vurderes som verneverdige på grunn av sinalder, sin kunstneriske/arkitektoniske utførelse eller andreegenskaper, vil i mange tilfeller bli vernet ved fredning etterkulturminneloven. Denne fredningsformen vil kunne legge føringerpå både eksteriørmessige og interiørmessige endringer. Mange avbygningene i denne kategorien er ikke lenger i vanlig bruk, ellerbruken er tilpasset byggets verdi som kulturminne. Dette kaninnebære at vanlige krav til komfort, funksjonalitet o.l. erunderordnet hensynet til verneverdien.Imidlertid er dette ikke tilfelle for den største delen av vår eldrebebyggelse som omfatter ”vanlige” hus som er og skal være i vanligbruk, men som har kulturhistorisk verdi. For denne typenbebyggelse er det ikke snakk om et strengt vern der endringer ikketillates. De kulturhistoriske verdiene kan likevel være av storsamfunnsmessig betydning som del av vår felles kulturarv, men kanogså bety økonomiske verdier da eldre bygninger ogbygningsmiljøer i mange tilfeller oppleves som særlig attraktive somnæringsbygg, kulturbygg og som boliger.I denne kunnskapsoversikten vil vi presentere kulturhistoriskeeiendommer som det er knyttet verneinteresser til og som har værtgjenstand for endringer ved at de for eksempel er disponert til nyebruksformål, og at de har vært gjenstand for nødvendige endringenfor å kunne disponere eiendommen til ny bruk. Denne rapporten tar7

sikte på å få fram noen av de utfordringene og de erfaringene vi harmed å håndtere slike endringer i bygninger der bevaringshensynsetter rammer for endringsprosesser.Statsbygg - en foregangsetatStatsbygg har en sentral rolle i forvaltning og utvikling av vårekulturmiljøer som forvalter av Statens mange kulturhistoriskeeiendommer rundt om i landet. Statsbyggs mål er å bli enforegangsetat når det gjelder å utvikle og forvalte kulturhistoriskeeiendommer på en måte som sikrer dem gjennom bruk. Med stadigraskere samfunnsendringer øker utfordringene med hensyn til åsikre våre verneverdige bygninger et godt vern gjennom stadigskiftende bruksformål.Statsbygg har satt som mål ”å arbeide for god kulturminnefaglegplanlegging, utbygging, forvaltning og drift av eigedommar gjennomå legge vekt på kva tolegrenser og økonomi eigedomane har, ogmedverke til at brukarar og den interesserte allmenta opplever ogforstår den identitetsskapande og kulturhistoriske verdieneigedommane representerer og vil representere i framtida.”(www.statsbygg.no/kulturminnevern).Staten har også i mange sammenhenger lagt vekt på stedsformingog stedsutvikling i små og mellomstore byer og tettsteder. Det ermange forhold som er med og avgjør kvaliteten ved en by eller ettettsted. I tillegg til de fysiske, naturgitte og menneskeskapteegenskapene, er det også immaterielle, sosiokulturelle og historiskeforhold. Statsbygg er opptatt av hvordan kulturmiljø og kulturminnerkan nyttes som ressurser for utvikling av byer, tettsteder ogområder.Statsbygg ønsker i dette prosjektet å få fram en eksempelsamlingover relevante prosjekter og forskningsrapporter hvor eksisterendebygninger er omdisponert til ny bruk. En slik oversikt vil være etviktig grunnlag for å kunne utvikle et nettverk, i første omgang rettetmot norske miljøer, men etter hvert også mot andre nordeuropeiskeforskningsmiljøer. Dette nettverket vil også bli benyttet til åvidereutvikle denne kunnskapsbasen.Oversikten omfatter enkeltstående bygg, avgrensa bygningsmiljøerog stedsutviklingsprosjekter der transformasjon av kulturhistoriskeeiendommer har vært sentralt. I denne sammenheng vil vi prøve åvise bredden i bevarings- og fornyingsproblematikken fra strengefredningsbestemmelser (f. eks i samsvar med Lov om kulturminner),eksteriørbevaring (i samsvar med Plan- og bygningslova) tilfornyelse av eiendommer der det ikke foreligger formellebevaringsmessige restriksjoner men hvor man likevel tar hensyn tilkulturhistoriske trekk ved bygningsmiljøet.Rapporten innholder redegjørelse for noen viktige tema ivernearbeidet, en eksempelsamling med en stikkordsmessigredegjørelse for de viktigste punktene i arbeidet og en oversikt overrelevant litteratur om temaet.8

Kulturhistoriske bygningersverdiskapingspotensialVed behandlingen av St.meld. nr 16 (2004 – 2005) Leve medkulturminner sluttet et samlet Storting seg til nasjonale mål forkulturminnepolitikken fram mot 2020 (Miljøverndepartementet2005). Målet er at viktige fredete og fredningverdige kulturminnerskal være sikret og satt i stand innen 2020. Innen samme periodeskal tapet av verneverdige kulturminner reduseres til et minimum.Stortingsmeldingen peker på flere satsingsområder blant andre atkulturminner og kulturmiljøer skal gi grunnlag for verdiskaping ognæringsutvikling. Hva dette innebærer er imidlertid ikke helt enkeltå peke på og dermed ikke så lett å operasjonalisere. En danskundersøkelse peker på at mange bedrifter er villig til å betale merfor et kontorlokale i en historisk bygning enn i en moderne(Kulturarvstyrelsen 2005). Dette indikerer en merverdi i denkulturarven som bygningene representerer som markedet er villig tilå betale for.Miljøverndepartementet satte i 2006 i gang et verdiskapingsprogrampå kulturminneområdet for å vise hvordan lokalsamfunn som tar ibruk kulturarven, skaper en rekke positive muligheter forbefolkningen (Miljøverndepartementet 2007). Kulturarv kan være enkonkurransefaktor ved etablering av virksomheter, ved valg avbosted og ved utvikling av produkter. De muligheter som ligger ivern og bruk av kulturarven blir i følge Miljøverndepartementet ikkegodt nok utnyttet i dag. Verdiskapingsprogrammet skal medvirke tilat kulturminner og kulturmiljøer tas i bruk i samfunnsutviklingen ogat kulturarven blir tatt vare på. Programmet skal få fram og sprekunnskap om kulturarven som ressurs, gode samarbeidsformer ogavdekke flaskehalser. I dette programmet er hovedmålet å”medvirke til at kulturarven brukes som ressurs isamfunnsutviklingen”.Dette er i tråd med St.meld.nr.16 2004-2005 “Leve medkulturminner” der det framheves at kulturminner og kulturmiljø i forliten grad blir tatt i bruk som ressurser der de kan gi grunnlag forkulturell, sosial, økonomisk og miljøvennlig utvikling og verdiskapingi lokalsamfunn og næringsliv (Miljøverndepartementet 2005). Ogsåandre stortingsmeldinger tar for seg hvordan kulturminner ogkulturmiljøer kan være med og danne grunnlag for levendelokalsamfunn og verdiskaping (St.meld.nr.26 2006-2007”Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand”)(Miljøverndepartementet 2005). Også i St.meld.nr. 22 (2004-2005)”Kultur og næring” blir bruken av kulturminner og kulturmiljøframhevet som et viktig bidrag til en bærekraftig utvikling som itillegg til de økologiske også omfatter kulturelle, sosiale ogøkonomiske dimensjoner (Kultur- og kirkedepartementet 2005).Bærekraftig utvikling omfatter både økonomisk bærekraft, bærekraftfor miljøet og sosial bærekraft der den kulturelle dimensjoneninngår. Utfordringene er å finne balansen mellom de ulike9

perspektivene. (St.meld.nr.25 (2004-2005) ”Om regionalpolitikken”)(Kommunal- og regionaldepartementet 2005). Også i St.meld.nr. 21(2005-2006) ”Hjarte for heile landet Om distrikts- ogregionalpolitikken” legges det vekt på at kulturminner og kulturmiljøblir utnyttet som grunnlag for utvikling av levende lokalsamfunn ogverdiskaping (Kommunal- og regionaldepartmentet 2006).Figur 1. Eksempler på kulturminner og kulturmiljøers betydning forsosial, kulturell og økonomisk verdiskaping gjennom bærekraftig ogkreativ bruk.Kilde: St.meld.nr.16 (2004-2005) Leve med kulturminnerFiguren over kan tolkes slik at kulturminner og kulturmiljøerrepresenterer kunnskap og verdier som gir grunnlag for ulike formerfor verdiskaping, sosialt, kulturelt og økonomisk. Figuren illustrereren verdiskapingskjede der kulturminner og kulturmiljøer gir verdierfor det enkelte menneske som gir grunnlag for næringsutvikling ogdermed en positiv samfunnsutvikling som bidrar til å styrkemangfoldet og verdien av kulturminnene.Kulturelt mangfold som forutsetning for regionalvekst.En del studier peker på at kulturmiljøegenskapene kan ha positivbetydning på mange områder. Tjeneste- og kunnskapsindustrien eri sterk vekst og er en viktig motor i næringsutviklingen, globalt,regionalt og lokalt. Denne næringsvirksomheten representerersterke miljøer med høyt utdannet arbeidskraft som søker seg tilbedrifter og områder som finnes attraktive og kan gi dennekunnskapsindustrien gode vekstvilkår. I disse miljøene vil samspillmellom kultur og næringsliv skape attraktive arbeids- og bomiljøer.Nyere regionaløkonomisk teori er opptatt av forholdet mellommangfold, kreativitet og økonomisk vekst. Humankapitalen er10

grunnleggende for innovasjon og økonomisk vekst og det blirfokusert på lokaliseringen av den kreative arbeidskraften og hvilkebetingelser / egenskaper som er knyttet til de steder hvor dennearbeidskraften utvikles. Kvaliteten ved det stedet eller byen som lardenne humankapitalen få utfolde seg, er knyttet til mangfold. Denmest kreative humankapitalen blir tiltrukket av steder som har klart åutvikle toleranse, mangfold og åpenhet for variasjon og nytenkning.Tolerante og mangfoldige steder tiltrekker seg ressurspersoner somproduserer ny kunnskap, nytt næringsliv, nye arbeidsplasser ogverdier. Den kjente amerikanske professoren i regional økonomiskutvikling, Richard Florida, presenterer i boka ”The Rise of theCreative Class” teorier om de tre T-er som innebærer at Toleransetiltrekker seg Talenter som utvikler ny Teknologi (Florida 2002).Steder og land som gir rom for et mangfold av livsformer gir ogsårom for nye ideer og innovasjoner. Omgivelser og miljø er viktig forå fremme innovasjon. En by med bevisst satsing på kultur som etviktig element, signaliserer åpenhet og nytenkning og vil fremståsom attraktiv og spennende og trekke til seg skapende krefter. I trådmed denne tenkningen står mangfold som en viktig faktor ibyutviklingen. En by som makter å ta vare på sine historiske ogkulturelle spor, framstår gjerne som mer mangfoldig både visuelt ogfunksjonelt enn en by som er preget av en ensidig bygningsmasse.De samme tankene er også sentrale i Phil Wood og Charles Landrysin bok The Intercultural City, Planning for Diversity Advantage derde analyserer forholdet mellom byendringsprosesser og kultureltmangfold i europeiske, australske og europeiske byer (WoodogLandry 2007). En konsekvens av dette perspektivet er at vern avbyenes kulturmiljø bidrar til å etablere et rikere mangfold i byenesom trekker til seg kreativ og kompetent arbeidskraft. I etpostindustrielt kunnskapssamfunn betraktes dette som en viktigforutsetning for verdiskaping.Wood og Landry er gjennom sitt konsulentfirma COMEDIAengasjert av Statsbygg til å studere hvordan en fremtidig håndteringog levende bruk av Dømmesmoen i Grimstad kommune best kanivaretas etter at Høgskolen i Agder flytter fra eiendommen i 2010.Målet er at Dømmesmoen skal bli et foregangsprosjekt forStatsbygg i utvikling og forvaltning av kulturhistoriske eiendommer.Eiendommen skal videreføres med hensyn til dets historie ogverdier, men også til noe som gir økonomisk grunnlag for å forvalteeiendommen. Kultur vil være et viktig virkemiddel for å utvikleDømmesmoen til et attraktiv sted – både for brukere og leietagere.Dømmesmoen er et av eksemplene i denne kunnskapsoversikten.Baadsvik og Daugstad peker i rapporten ”Kulturminner ogkulturmiljøer som grunnlag for verdiskaping” på atverdiskapingsbegrepet er problematisk fordi det omfatter bådeøkonomiske og ikke-økonomiske forhold og målbare og ikkemålbare verdier (Baadsvik og Daugstad 2003). De tenker seg enmulig operasjonell tilnærming av begrepet verdiskaping ved å skillemellom:11

• Økonomisk verdiskaping. Her kan en nytte ensamfunnsøkonomisk analyse ved å studere hvilkenproduksjon kulturminner og kulturmiljø genererer og hvilkeringvirkninger de skaper.• Verdiskapende forvaltning. Gjennom vern, vedlikehold ogrestaurering foredler en verdiene i kulturminner ogkulturmiljøer som kan danne grunnlag for økonomiskverdiskaping.• Immateriell verdiskaping omhandler aktivering av verdiersom er vanskelig å måle i økonomisk forstand.Østlandsforskning har på oppdrag fra Statsbygg utarbeidet enrapport som beskriver og vurderer metoder som kan være aktuellefor å måle økonomisk verdiskaping knyttet til kulturhistoriskeeiendommer (Hagen 2007). Hensikten med dette arbeidet var åsynliggjøre hvordan endringstiltak i kulturhistoriske eiendommer kanbidra til å• gjøre eiendommene mer attraktive for leietaker og dermedgi grunnlag for høyere husleieinntekter• øke aktiviteten i eiendommene som kan gi høyere inntektertil eier og til lokalsamfunnet hvor eiendommene er lokalisert.Østlandsforskning prøver å dokumentere verdiskapingen på trenivåer:• Eiernivået. Det skapes verdier for eierne• Leietakernivået. Det skapes verdier for leietakerne• Samfunnsnivået. Det skapes verdier for de lokalsamfunn ogregioner hvor eiendommene er lokalisert.Verdiskapingen blir gjerne målt i sysselsettingseffekten ved at deøkte inntektene genererer økt produksjon og nye arbeidsplasserbåde som direkte og indirekte effekter. Metoden bygger i stor gradpå økonomiske ringvirkningsanalyser med utgangspunkt iStatsbyggs regnskapstall og er en kompleks og omfattende metodesom egner seg dårlig i en beslutningsprosess hvor en skal ta stillingtil ulike ombyggings-, rehabiliterings- eller restaureringstiltak. Detfinnes derfor ikke egnede modeller til å kunne beregne et helhetligverdiskapingspotensial av aktuelle endringstiltak i kulturhistoriskeeiendommer. Det vil derfor være nødvendig å nytte en enklere,men helhetlig beslutningsmodell der både kvalitative og kvantitativeegenskaper blir vurdert.Ulike verdiskapingsperspektiverI denne rapporten har vi fokus på hvordan vern av kulturhistoriskeverdier kan bidra til verdiskaping. Her vil flere perspektiver påverdiskaping være sentrale:• Bærekraftsperspektivet. Vern av materielle ressurser i etlivsløpsperspektiv er sentralt i en bærekraftig utvikling, Det12

gjelder også å finne fram til mest mulig klimanøytrale løsninger.I særlig grad gjelder dette energiforsyning og energibruk.• Kulturperspektivet. Vår bygningsarv er en av de viktigstehistoriefortellerne. Vern av historisk dokumentasjonsmaterialeer viktig i et samfunnsperspektiv, men også opplevelsesverdiersom identitet og estetikk er også sentralt både for eier, brukerog publikum. Et mangfoldig bymiljø med innslag av historiskebygninger og andre byelementer framstår også ofte som mermangfoldig og mer attraktiv mht til å trekke til seg kvalifisertarbeidskraft og fremme næringsutvikling.• Bruks- og driftsperspektivet. Det skjer stadig endringer ibrukerkrav fra leietakere som innebærer endringer aveiendommer. Slike tilpasninger har ofte som mål å økeleieinntekter eller redusere driftskostnader. Det skjer ogsåendringer i myndighetskrav for eksempel knyttet til bygningensenergiegenskaper, krav til universell utforming m.m. Eldrebygninger har imidlertid ofte egenskaper som gjør de generelleog fleksible i bruk og er ofte enklere å tilpasse ny bruk. De harogså vist seg å være mer bestandig med hensyn tilklimapåkjenninger da få og spesielt utvalgte materialer for denspesielle bruken ofte har vist seg å ha god bestandighet.Dette rammeverket vil danne utgangspunkt for en presentasjon ogdrøfting av konkrete eksempler på bygninger og bygningsmiljø somer gjenstand for endring til ny bruk. Eksemplene vil omfatteenkeltbygninger, men også det kontekstuelle forholdet mellombygning og bygningens omgivelser eller kulturmiljø.Eksempelsamlingen inneholder også bygninger som er interessantei et by -/ stedsutviklingsperspektiv.Presentasjonen av eksemplene vil inneholde en drøfting avperspektiver og utfordringer, men også fokusere på deverdiskapingsfaktorene som er nevnt. Utvalget og presentasjonenav prosjektene vil basere seg på litteraturstudier.Et helhetlig verdiskapingsperspektivEt antikvarisk vern av kulturhistoriske eiendommer vil innebære atman tar vare på dem mest mulig i sin opprinnelige form, gjerne medsin opprinnelige funksjon og med en mest mulig opprinneligmaterialbruk. Ved fornyelse av bygningsdeler skal man i størstmulig grad ta vare på gamle materialer og i størst mulig gradanvende gamle håndverksteknikker slik at man bevarer bygningenså autentisk som mulig.Dette bevaringsprinsippet kan være vanskelig å anvende for demange kulturhistoriske bygningene som skal vernes sombruksressurser. Her vil det være spørsmål om å avveie mangekryssende interesser og krav knyttet til lave driftskostnader,brukernes krav til funksjonalitet og komfort, myndighetene ogvirksomhetene sine krav til helse, miljø og sikkerhet samt ønske ominnsparing på investeringsbudsjettet. Å avveie mange ulike hensyn13

som ofte er vanskelig å sammenligne, er en krevende oppgave i enplanleggings- og beslutningsprosess. Skal man si noe om hvilkehensyn og verdier som er viktigst, vil utsagnet ofte være knyttet tilpersonlig ståsted, interesser og prioriteringer.Denne prosessen må bygge på en helhetlig undersøkelse ogvurdering av bygningens tilstand, egenskaper, kvaliteter ogverneverdier. I denne kunnskapsoversikten har vi tatt utgangspunkti at en helhetlig tilnærming vil innebære en vektlegging av følgendeperspektiv:- Bærekraft. Lave klimagassutslipp og miljøvennligmaterialbruk.- Kulturverdi. Verne og styrke eiendommens kunnskaps- ogopplevelsesverdi- Bruksverdi. Utvikle og styrke eiendommensbruksegenskaper.Bærekraftsperspektivet.Vern og gjenbruk av eksisterende bygninger kan være godmiljøforvaltning. Tiltak som medfører riving og utskifting avmaterialer og bygningsdeler kan være lite gunstig i et ressurs- ogmiljøperspektiv. Byggebransjen står for det største forbruket avråvarer og for utslipp og avfall. På den andre siden står eldrebygninger fra før 1960 for om lag halvparten av det totale forbruketav energi i den norske bygningsmassen (Grytli et al. 2004). Forbrukav energi er en av de viktigste kildene til miljøproblemene verdenstår overfor, og utgjør en vesentlig miljøbelastning i form avklimagassutslipp og forbruk av ikke fornybare ressurser. På grunnav klimatrusselen og de konsekvenser vi kan frykte med hensyn tilglobal oppvarming, er det stor oppmerksomhet rettet mot deneksisterende bygningsmassen og hvordan den eldrebygningsmassen kan oppgraderes med tanke på øktenergieffektivitet.Redusert energibrukDette vil i hovedsak dreie seg om hvordan man kan bedreisolasjonsegenskapene både med hensyn til økt isolasjonsmengdeog bedre tetting mot luftlekkasjer. Som hovedregel innebærer dissetiltakene betydelige inngrep i bygningenes utforming, både iinteriøret og eksteriøret. En varmeteknisk oppgradering av en eldrebygning innebærer dessuten ofte en fornyelse og ny installasjon avventilasjonssystem for å oppnå balansert ventilasjon medvarmegjenvinning. Et viktig energitiltak kan også innebære alternativenergiforsyning der fossilt brensel og elektrisk oppvarming blirerstattet av nye, fornybare energikilder som biobrensel, solceller ogvarmepumper.Å bedre energiegenskapene til en bygning innebærer også å økekomforten i bygningen. De færreste liker å oppholde seg i trekkfulleog kalde bygninger. Dårlig isolerte hus betyr også høyefyringsutgifter. Både komfort og økonomi er viktige begrunnelser forenergiteknisk oppgradering av eldre bygninger. Det er både viktige14

samfunnsmessige hensyn knyttet til en oppgradering avenergiegenskapene til en bygning, men også vesentligekomforthensyn.SINTEF har utarbeidet en veileder om energisparing i verneverdigehus (Grytli et al. 2004). Denne veilederen tar spesielt for seg deproblemstillinger som reiser seg ved planlegging og oppgraderingav bygningers komfortnivå og energiprofil i eldre, verneverdigebygninger, og skal være et hjelpemiddel til å håndtere bedre eneventuell interessekonflikt mellom bygningsvern og miljøhensyn.Veilederen setter fokus på planlegging av energitiltak påeksisterende bygninger der vernverdi setter særlige premisser forvalg av løsning. Veilederen tar utgangspunkt i at det ikke erønskelig å foreta store inngrep verken innvendig eller utvendigMange tiltak for å redusere energibehovet representerer betydeligeinngrep i bygningene. Det er derfor viktig å finne fram til tiltak somer mest mulig skånsomme for gamle hus. Veilederen peker her påulike tiltak for ulik byggeskikk og ulike bygningstekniske utfordringer.Etterisolering av yttervegger representerer ofte uheldige inngrep ifasade og interiører, mens tilleggsisolering av tak og etasjeskillerehar stor effekt og representerer ofte mer skånsomme bidrag til enbedret isolasjonsstandard. Det er derfor viktig å gjøre en grundiganalyse av hvilke tiltak som både gir god effekt og representererskånsomme inngrep. Inngrep må sees i forhold til bygningsdelenesog bygningens verneverdi. Vurderingen må også ta hensyn tilenergisparingspotensialet, komfort, kostnader, bygningsmessigeinngrep i forhold til estetikk og verneverdi.Rekkefølgen for gjennomføring av tiltak bestemmes hovedsakeligav tre forhold :- Hva som er enklest å gjennomføre (teknisk)- Hva som er mest skånsomt for bygningen- Hva som er billigst (mest energisparende for pengene)I samsvar med denne lista får man følgende generelle rekkefølgefor enøk – tiltak i verneverdige bygninger.- Tetting- Isolering av tak og gulv- Utbedring av vindu- Styring av temperatur- Mer effektivt utstyr- Skifte til mer miljøvennlige energikilderDe tre første tiltakene er rettet mot utbedringer av selve bygningen,mens de tre siste er rettet mot tekniske installasjoner.15

Figur 2: Effekten av ulike tiltak. Kilde: (Grytli et al. 2004)Tetting. En vesentlig del av varmetapet i bygninger skyldesluftlekkasjer gjennom utette vegger og tak. Dette kan oppleves somtrekk dersom lekkasjene er store. I gamle bygninger kan imidlertidluftlekkasjer være viktig for inneklimaet fordi gamle bygninger ofteikke har tilfredsstillende mekanisk ventilasjon.Etterisolering. Etterisolering av bjelkelag kan i de fleste tilfellergjøres skånsomt og lite synlig. Etterisolering av yttervegger kanimidlertid ofte være problematisk både ut fra tekniske og estetiske /antikvariske grunner. Dessuten kan varmetransport gjennomyttervegger i murbygninger ofte hindre frostskader i konstruksjonerog ytterveggsmaterialer.Utbedring av vinduer. Vinduene er de viktigste arkitektoniskefasadeelementene på eldre bygninger. Samtidig representerer oftegamle vinduene et stort varmetap. Ofte er det av vernehensyn liteønskelig å skifte vindu. Det vil da være en utfordring å finne fram tilløsninger som reduserer varmetapet gjennom vinduer.Ventilasjonssystemet. Gamle hus har som regel naturligventilasjon som innebærer at frisk, kald luft slipper inn gjennomutettheter i vegger, gjennom vinduer og dører og fortrenger denvarme inneluften som stiger til værs og strømmer ut over takgjennom kanaler fra bad og kjøkken. Ut fra energimessige hensynbør man ha et balansert mekanisk ventilasjonsanlegg medvarmegjenvinning. Ved installasjon av et balansert mekaniskventilasjonslegg i gamle hus er det ofte vanskelig å finne gode oglite synlige føringsveger for tillufts - og avtrekkskanaler uten at defører til omfattende visuelle og fysiske inngrep i bygningen.Oppvarming. Gamle, verneverdige hus ble som regel varmet oppved hjelp av ovner som ble fyrt opp med ved. Disse har imidlertiddårlig virkningsgrad og kan gi store utslipp av svevestøv ogavgasser, og kan ofte være problematisk å benytte i bystrøk. Bådeav hensynet til miljøet og til komforten er det ofte aktuelt å skifte utgamle oppvarmingssystemer.Med sin fleksibilitet og fordi elektriske varmeovner kan utgjøre sværtforsiktige inngrep i eksisterende bygninger, vil elektrisk oppvarming16

ha en del fordeler når man skal erstatte gamle oppvarminssystemer.Men selv om nesten all elektrisitet kommer fra vannkraftverk i Norgeog er i utgangspunktet klimanøytral, er det likevel ikke godmiljøpolitikk å basere oppvarming av bygningsmassen på elektriskevarmekilder. Dette har sammenheng med at tilgangen av denneenergikilden er begrenset og at tilførsel av elektrisitet utover detsom produseres i dag, må skje fra kullfyrte eller oljefyrte kraftverkeller atomkraftverk. Derfor blir elektrisk strøm til oppvarming i dagofte vurdert som om denne energien kommer fra fossile kilder ogdermed lite miljøvennlig.Varmepumper representerer ofte et godt oppvarmingssystem medsin gode effekt. Luft-til-luft-varmepumper er rimelige i anskaffelse ogde fysiske inngrepene ved montering kan være beskjedne ogreversible. Dersom varmepumpa kan hente varmen fra jordvarmeneller fra en vannkilde vil virkningsgraden øke, men investeringen vilogså bli betydelig større da varmefordelingen må skje i et vannbåretsystem.Mange av de kulturhistoriske bygningen som er gjenstand forendring og tilpassing til ny bruk, ligger i byområde der fjernvarme eraktuelt og i noen tilfeller et krav. Dette er et miljøvennlig alternativ.Bruk av fjernvarme forutsetter at bygningen har et vannbårevarmesystem eller at det lar seg montere uten for store inngrep ibygningen.Miljøbelastninger i et livsløpsperspektivSINTEF Byggforsk har utført noen studier for Riksantikvaren av deneksisterende bebyggelsen og hvilke miljøutfordringer som er knyttettil utvikling av denne. Et av disse prosjektene dreier seg ommiljøregnskap for eldre bygårder. Prosjektet utviklet en modell for åkunne sammenligne bevaring og rehabilitering av bygårder i murmed alternativet riving og nybygging. Analysen vurderte de samledemiljø- og ressurspåvirkningene gjennom hele levetiden tilbygningene, fra framstilling av råvarer til byggevarer, viabygningsproduksjonen, drift og vedlikehold til riving med bortkjøringav materialer til gjenbruk og deponering (Fossdal 2003).Det er gjort flere miljøstudier av bygninger gjennom livsløpet.Mange av studiene konkluderer med at det er liten forskjell på hvilkemiljøbelastninger bygninger med ulik materialbruk representerer,siden energibruken over livsløpet utgjør 85 % - 90 % av totalenergibruk og representerer derfor en vesentlig størremiljøbelastning enn miljøbelastningene i de andre fasene ibygningenes levetid (produksjon og deponering). Ved modernelavenergibygninger vil bruksfasen nødvendigvis få mindrebetydning. I slike tilfelle kan energi som er bundet til produksjon avbyggematerialer utgjøre 40 – 60 %. Det er imidlertid behov for ensamordning av metoder, systemgrenser og datagrunnlag forlivsløpsstudier (LCA) for å komme fram til mer pålitelige resultater(Wærp et al. 2008).17

En viktig forutsetning vil nødvendigvis være hvilke energikilder somer forutsatt gjennom livsløpet. I Norge bruker vi en blanding avfossile og fornybare energikilder der klimanøytral vannkraft utgjør enbetydelig del av energiforsyningen. En del av den elektrisiteten somNorge importerer, produseres imidlertid i kullkraftverk med betydeligutslipp. Elektrisitet kan derfor ikke betraktes som forurensingsfri, ialle fall ikke i sin helhet (Thyholt 2006). Med dette utgangspunkt viloppvarming av bygningene i driftsfasen representere en betydeligklimabelastning.Kulturperspektivet.Historiske bygninger utgjør en viktig kilde for dokumentasjon ogopplevelse av tidsdybde. Kulturarven er vår kollektive hukommelseom tidligere generasjoners arbeid og virke. Restriksjoner på grunnav en bygnings verneverdi er ofte kompliserte og kontroversielleaspekter i forbindelse med utbedringsarbeider på eldre bygninger.Dette skyldes at en bygnings verneverdi bygger på ikke målbarekvalitative egenskaper eller er forankret i verneteori som ikke alltider kjent og forstått (Grytli 2001). Hvordan man skal håndtereverneverdiene vil også variere fra bygning til bygning. I en fredet ogmeget verneverdig bygning vil verneverdiene legge premissene forombyggingen, mens man i en bygning som ikke er formelt vernet ogsom ikke har så store verneverdier, vil ofte bruksfunksjonen settevilkår for ombyggingen.En bygnings kulturhistoriske verdi er en samlet vurdering av enrekke aspekter eller delverdier som griper inn i hverandre og ergjensidig avhengig av hverandre. Vi grupperer ofte dissevernekriteriene etter (Riksantikvaren 2001):- Kilde- og kunnskapsverdier- Opplevelsesverdier,- BruksverdierKilde- og kunnskapsverdierKildeverdi er kulturminnenes dokumentasjonsverdi for forskning ogkunnskapsproduksjon. Kilde – og kunnskapsverdier er målbare ogobjektive egenskaper eller verdier som knyttes til kulturminnetsfunksjon og historie. Denne kildeverdien er nært knyttet tilbevaringstilstanden til en bygning eller et anlegg og til bygningensautentisitet.Autentisitet. Autentisitet kan forstås som ekthet, sannhet,opprinnelighet. Autentisitet kan knyttes til form, til byggeteknikk somfor eksempel håndverkstradisjon, og til funksjon ved at man brukerbygningen til samme formål som den ble bygget for. Å ta vare på enbygnings autentisitet er et viktig mål for bygningsvernet.Representativitet. For å ha et godt kildegrunnlag er det viktig at vihar tatt vare på bygningsmiljø, bygninger og bygningsdeler somrepresenterer ulike tiders byggeskikk og reflekterer ulike sosiale og18

geografiske forhold. Det kan være en sjelden representant ellertypisk for tiden.Alder. Bygninger eldre enn 1649 er automatisk fredet. Ellers eralderverdien et kriterium som må vurderes på linje med andrekriterier. Det er naturlig at jo eldre en bygning er, jo færre bygningerhar man fra denne tidsepoken. Alder er et kriterium som gjerne blirknyttet til autentisitet og representativitet.OpplevelsesverdierOpplevelsesverdiene ved et kulturminne er mer kvalitativeegenskaper og er knyttet til vår subjektive opplevelse avkulturminnet.Identitet og tilhørighet. Med den raske samfunnsendringen haroppmerksomheten økt rundt menneskets behov for kontinuitet ogtilhørighet. Opplevelse av kontinuitet i de fysiske omgivelsene harvært en viktig begrunnelse for vern av helhetlige bygningsmiljø somskaper en spesiell stedsidentitet.Arkitektonisk / estetisk verdi. Kulturminnenes estetiske verdi haralltid vært et viktig argument for bevaring. De første bygningenesom ble fredet, ble i stor grad valgt ut på grunnlag av dereskunstneriske eller arkitektoniske verdi. Selv med sitt subjektiveelement er dette fortsatt et viktig kriterium for vern.Miljøskapende verdi. Kulturminner står som regel i ensammenheng ved at de inngår i et by - eller bygningsmiljø, eller atde har en spesiell betydning i landskapsrommet slik som kirkeneofte framstår som landemerke.Kulturminnene tillegges også verdi fordi de oppleves somkonstituerende elementer i omgivelsene. De oppleves somverdifulle fordi de kan inngå som elementer i et miljø, som symbolfor en begivenhet eller virksomhet.BruksverdiBrukbarhet. Mangfoldet av våre kulturminner skal betraktes sombruksressurser. Her vil lønnsomhetsbetraktninger spille en rolle.Hvor vidt en bygning eller et anlegg kan forsvare en bruksverdi, eret viktig kriterium for vern.Kvalitet / vedlikeholdstilstand. Verdien av et kulturminne vil ogsåvære knyttet til hvilken fysisk tilstand det befinner seg i. Skal manvelge mellom flere kulturminner med tanke på vern, er det rimelig atman velger det som er best vedlikeholdt, forutsatt at man samtidighar tatt vare på de opprinnelige materialene.19

BygningsvernprinsipperGjennom kulturminnevernets historie siden1800-tallet har det værtdiskusjon om ulike bygningsvernprinsipper. (Kittang 2006) Spesieltkom konflikten til å stå mellom tilbakeføringsprinsippet ogkonserveringsprinsippet.Tilbakeføringsprinsippet innebar at man tok sikte på å bringebygninger som hadde gjennomgått store endringer opp gjennomtidene tilbake til en opprinnelig bygningsmessig utforming. Ofteinnebar dette en fri gjendikting, preget av restaureringsarkitektensideer og forestillinger Dette prinsippet innebar også at viktigbygningshistorisk kildemateriale gikk tapt ved at de endringene somhadde skjedd med bygningen opp gjennom tidene ble tatt bort.Konserveringsprinsippet kom som en reaksjon påtilbakeføringsprinsippet og innebar at man skulle ta vare påbygningen slik den var overlevert, og at man i minst mulig gradskulle endre på denne. Dette prinsippet ble også i stor gradvidereført i det historiske ekvivalensprinsippet.Det historiske ekvivalensprinsippet tar utgangspunkt i at alledeler av en bygnings historie er like viktig. Bygningen fortellerhistorie og alle historiske tilføyelser i form av bygningsmessigeendringer må tas vare på. Bygningen skal også være historisklesbar ved at nyere endringer skal ha et uttrykk som forteller når deblir bygget.Det er i hovedsak konserveringsprinsippet og det historiskeekvivalensprinsippet som blir lagt til grunn for bygningsvernarbeideti dag. Dette er nedfelt i noen praktiske retningslinjer:Retningslinjer:- En skal gjøre inst mulig inngrep i bygningen. Mest mulig avbygningens opprinnelige eksteriør (dører, vinduer, panel,taktekking osv) og interiør (innredninger, paneler, listverk m.m.)skal tas vare på. Kun det som er nødvendig skal skiftes ut vedf.eks. råteskader.- Eventuelle tilbakeføringer til opprinnelig utseende skal gjørespå et sikkert dokumentert grunnlag. Tidligere situasjon kan foreksempel dokumenteres ved hjelp av gamle foto, tegninger oglignende.- Ved restaurering og vedlikehold bør inngrepene være så småsom mulig, og det skal brukes tradisjonelle materialer ogmetoder. Det skal da brukes identiske kopier av opprinneligematerialer. Utskiftede deler bør eventuelt tas vare på somdokumentasjon.- Tidligere endringer slik som ombygginger, er en del av enbygnings historie, og kan i mange tilfeller være viktig å bevare.- Også skjulte deler av bygningen, f.eks. konstruksjonen, erviktig å bevare- En bør sørge for et best mulig vedlikehold av eldre bygningerfor å hindre større reparasjoner.20

Bruks- og driftsperspektivetSINTEF gjennomførte i perioden 2000 – 2002 prosjektet ” Ny brukav eldre bygninger ”. Hensikten med prosjektet var å innhente oghøste erfaringer med problemstillinger som ble knyttet til ombruk ogomdisponering av eksisterende bygningsmasse. Erfaringene blesamlet i en veileder (Nesje et al. 2002).BruksendringerÅ ta en eldre bygning i bruk til andre formål, vil som regel innebærebygningsmessige endringer. Disse har både med nyefunksjonskrav å gjøre og med nye tekniske krav og vil berøreproblemstillinger knyttet til balansen mellom vern og fornyelse.Dersom det foretas så store endringer i en eksisterende bygning atde utløser forskriftskrav som for nybygg, vil disse kravene gjerneinnebære så store inngrep at de er uforenlige med sentraleverneprinsipper og kreve omfattende dispensasjoner. Det vil alltidvære et viktig prinsipp innenfor bygningsvernet å prøve å gjøreinngrepet i den eksisterende bygningen så lite omfattende sommulig.BrannsikringBrannsikkerhet har vært et viktig tema i vår bygningslovgivningsiden den første bygningsloven kom i Norge. Lov ombygningsvesenet i Christiania av 24. juli 1827 framholdt som lovensviktigste oppgave blant annet: Å forebygge ildsvåde og ipåkommende tilfelle å lette slokking og redning. Modernebygninger stiller naturligvis helt andre krav til brannsikkerhet enn desom er aktuelle ved mange av de kulturhistoriske bygningene. Enombygging til ny bruk, kan ofte utløse omfattendebrannsikringskrav avhengig av bruk og etasjetall. Bygningensbranntekniske klasse blir bestemt av hvor store konsekvensene enbrann kan få, og gir føringer for bygningens ogbygningselementenes brannmotstand.En eldre bygnings branntekniske egenskaper er ofte karakterisertved følgende svake punkter (Feragen og Kruse-Jensen 2002):- Trapper og trapperom er ofte utført i tre. I eldre murgårder erofte trapperomsveggene murte, mens trappene kunne være itre, senere ble de utført i støpejern og i betong fra ca 1910.- Dørene er ofte de brannteknisk svakeste elementene itrapperommet med ofte dårlig røyktetthet og brannmotstand.- Etasjeskillere bygget før ca. 1920 ble utført som trebjelkelagmed en brannmotstand under dagens akseptable nivå.- Tilslutningene mellom bygningsdelene er ofte utette slik atbrann- og røykspredningen skjer fort.- Vertikale gjennomføringer er ofte brannteknisk svakere ennselve etasjeskilleren21

- Vinduer er ofte høye med ett eller to lag glass og kan ofte væreårsaken til brannspredning mellom etasjer.Ved ombygging eller endring av bestående bygninger som kreverbyggetillatelse, kan kommunen sette som vilkår at det iverksettesomfattende brannsikringstiltak. Det er særlig personsikkerhetensom vurderes og egnede tiltak kan være:- Utbedring av rømningsveier- Utførelse av konstruksjoner hvor det stilles krav ombrannmotstand, herunder dører, luker og gjennomføringer ibygningsdeler- Tetting og brannisolering av gjennomføringer i konstruksjonerhvor det stilles krav til brannmotstand- Installering av brannalarmanlegg- Installering av egnet slokkeanlegg.Tekniske installasjonerKulturhistoriske bygninger har ofte ikke de tekniske installasjonenesom ofte vurderes som nødvendig ved ny bruk av bygningene tilkontorformål, kulturformål etc. Moderne krav til komfort krever ofteen omfattende installasjon av ventilasjonsanlegg for å kunneregulere lufttilførsel og tilførsel av varme eller kulde. Det vil ogsåofte være behov for å føre fram IKT- anlegg og kraftkabler.Utfordringene blir ofte å finne føringsveger som ikke ødeleggerbygningenes interiører eller romkvaliteter. Eksisterer det eldreanlegg, må disse som regel skiftes ut. Kabler og utstyr harbegrenset levetid. I eldre bebyggelse med lite føringsmuligheter forkabel, kan i mange tilfeller trådløse systemer for data og telefonvurderes.Framføring av nye tekniske anlegg for vann og avløp, kan ogsåvære en utfordring. Eldre anlegg må ofte skiftes ut av hensyn tilleveransesikkerhet og lekkasjefare. Ny bruk av bygningeninnebærer ofte nye sanitæranlegg som krever rørframføringer.Tilsvarende gjelder for sprinkling av bygningen (Wigenstad 2000)(Nesje et al. 2002).LagmodellenVåre eldre bygninger er sjelden konstruert med tanke på at ulikedeler av bygningen har ulik levetid (Brand 1994). Den bærendehovedkonstruksjonen til bygningen har så lang levetid som selvebygningen, vanligvis over 100 år. Planløsning og rominndeling kanha like lang levetid, men vi erfarer at det foretas ofte ombyggingeretter bare 30 – 40 år. Vann og avløpsrør har en levetid på 40 – 60år, mens elektriske kabler lever i 15 – 30 år. Innvendige interiørerog lette vegger, blir ofte skiftet i forbindelse med skifte avleietakere, kanskje etter bare 5 -10 år (Duffy 1998). Ved en tekniskoppgradering av en bygning, er det viktig å ta hensyn til at tekniskeinstallasjonene har vesentlig kortere levetid enn de konstruktivedeler av bygningen.22

Universell utformingEt sentralt krav til publikumsbygg i offentlig eie er at det skal væretilgjengelig for alle. Eldre bygninger er sjelden tilrettelagt for atbevegelseshemma eller personer med andre funksjonshemmingerskal kunne ha tilgang. SINTEF har utarbeidet en veileder som tarsikte på å gi en innføring i tilgjengelighetsproblematikken vedbevaring av kulturminner og vil gi kunnskap om forskjelligebrukergrupper og deres krav, om forskrifter og regelverk (Grytli etal. 2001). Eldre bygninger er ofte vanskelig tilgjengelige formennesker med fysiske funksjonshemminger og de tiltak som blirutført for å bedre tilgjengeligheten, fremstår dessverre ofte somuheldige inngrep både visuelt og i forhold til bygningens verneverdi.Selv små nivåforskjeller krever tiltak for å bedre tilgjengeligheten.Foto: Cathrine Schiøll HeneideØkt brukbarhetNy bruk av eldre bygninger betyr at man prøver å tilpasse deneksisterende bygningen til nye brukerkrav, men det vil også bety atvirksomheten også må tilpasse sine brukerkrav til bygningenspotensial for å finne akseptable og optimale løsninger. Hvilkemuligheter man har til å etablere gode løsninger vil være avhengigav (Nesje et al. 2002):- Grunnforhold og kapasitet på fundamenter er bestemmende forutnyttelse av bygningen.- Bygningsutforming. Lange og smale bygningsvolumer gir andremuligheter enn kompakte. Etasjeantall og bygningshøyder erogså viktige faktorer der flere etasjer og store bygningshøydergir større fleksibilitet. Stor etasjehøyde gir gode muligheter til åbringe mer lys inn i bygningen samtidig som de vil gi bedremuligheter for framføring av tekniske installasjoner.- Konstruksjonssystemet setter viktige rammer for hva som ermulig å gjøre av tiltak som er nødvendig for ny bruk.Konstruksjonsmaterialet og dimensjonering av vertikale oghorisontale strukturer vil være bestemmende for hvilke lasterman kan føre inn i bygningen, og hvilke inngrep man kan gjørei konstruksjonene.- Trapper, sjakter og heiser. Hvor disse er plassert og hvordande er dimensjonert, er viktig for en effektiv utnyttelse av etbygg.23

- Fasadesystemet. Endring av fasadeuttrykk er ofte sværtkontroversielt ved en kulturhistorisk bygning og lar seg sjeldengjøre. Det er derfor viktig at fasaden med plassering av vinduerog dører gir fleksible muligheter siden vinduene ofte erbestemmende for inndelingen av arealene innenfor.- Tak. Eldre bygg kan ha et stort uutnyttet potensial med hensyntil bruk av loftsetasjer. Utnyttelse av disse arealene kanderimot være problematiske mht varmeisolasjon og lufting.Overlys kan ofte representere problematiske inngrep itakflaten, både teknisk og arkitektonisk. Dessuten kan dissearealene være viktig for plassering av tekniske installasjoner.- Brannsikring. Etablering av brannceller og rømningsveier girviktige føringer for hvordan en eksisterende bygning kantilpasses ny bruk.- Arealeffektivitet og fleksibilitet. Å ta i bruk en eldre bygning til etnytt bruksformål, innebærer ofte at arealeffektiviteten ikke blirgod. På den andre siden erfarer vi ofte at eldre bygningerrepresenterer god fleksibilitet og generalitet med hensyn tilalternativ og variert utnyttelse av bygningen. (Arge ogLandstad. 2002).Økonomiske perspektiverVår beholdning av kulturhistoriske eiendommer utgjør en viktigressurs for samfunnet. Som materiell ressurs er dennehovedsakelig knyttet til den praktiske bruken av de historiskeeiendommene. De gir rom for aktiviteter der vi i stedet for å føreopp en ny bygning med de kostnader og ressursbruk dettemedfører, kan nytte en eksisterende bygning. Dette kan væreøkonomisk fordelaktig og bidra til å spare naturressurser. Ofte hardisse bygningene kvaliteter som en ikke vil finne i en ny bygning.Det kan være ornamentikk og innredninger som det ikke vil værerom for i dagens byggebudsjetter. Det kan være romslighet ogfleksibilitet som karakteriserer eldre bygningers romstruktur ogplanløsning. Og de kan ha umålbare opplevelsesegenskaper somkan øke attraksjonsverdien.Dette økonomiske perspektivet blir gjerne samlet i betegnelsenverdiskaping. Men som nevnt tidligere, inneholder begrepetverdiskaping ofte langt flere verdisett enn de som er knyttet til enmer forretningsmessig, økonomisk betraktning.Figuren under viser at totaløkonomien ved forvaltning og drift avbygninger er knyttet til mange ulike kostnads- oginntektskomponenter som må inngå i et driftsøkonomiskregnestykke.24

TotaløkonomiInntekterUtgifterFinanskostnadAvskrivningHusleieProsjektkostnaderKjøpskostnaderUtleiekostnaderDriftskostnaderRenter- egenkap- lånekapVerditapNedskrivingAvhendingskostnadFigur 3: Totaløkonomi inkluderer både inntekter og kostnaderKilde: (Nesje et al. 2002)Kostnader over livsløpetDet er blitt reist kritikk mot prosjekter som i for stor grad har tatthensyn til lave investeringskostnader og ikke hvilke konsekvenserdette kan ha for framtidige driftsutgifter. Lov om offentligeanskaffelser pålegger derfor offentlige oppdragsgivere å vurdere åta hensyn til livsløpskostnader og de miljømessige konsekvenseneved planlegging av en anskaffelse. Konkret innebærer dette at ener pålagt å vurdere levetidskostnader ved en bygning samt leggevekt på forhold som energibruk og miljøkonsekvenser i bygningenslivsløpsperspektiv. Disse kostnadene og konsekvensene bør brytesned til årskostnader der investeringskostnader samt framtidigeFDV- kostnader blir vurdert i et nåverdiperspektiv (Nesje et al.2002).25

Aktuelle forskningsmiljøer og prosjekter.Nedenfor er det beskrevet noen forskningsmiljøer som arbeidermed problemstillinger knyttet til endret bruk av kulturhistoriskebygninger. Det er også nevnt noen forskningsprosjekter som detkan være interessant å bli kjent med. Denne oversikten er ikkeutfyllende, spesielt ikke når det gjelder utenlandskeforskningsmiljøer. Her er det nevnt noen miljøer som SINTEF /NTNU har hatt noe kontakt med i sin forskning om dette temaet.Norske forsknings- og utdannelsesmiljøerNorsk institutt for kulturminneforskning, NIKU, har flereforskningsprosjekter som berører temaet endringsprosesser ikulturhistoriske eiendommer. Det strategiske forskningsprosjektet”Endringsprosesser i urbane miljøer, kulturminner, byutvikling ogregionalisme” er finansiert av Norges forskningsråd for perioden2006 – 2010. Det overordnete målet for prosjektet er å bygge oppkompetanse på forvaltning av byenes kulturminner og kulturmiljøerslik at byens kulturarv på en faglig, god og tydelig måte kanintegreres som en ressurs i arbeidet med planlegging og utviklingav byer, identifisere sentrale drivkrefter og endringsprosesser somdagens byer står ovenfor og å få innblikk i kulturmiljøenes potensialog verdiskapingsevne i dagens byutvikling. Gjennom prosjektet vilen også foreta en kritisk evaluering av gjeldendeforvaltningspraksis med vektlegging av metodeutvikling for å sikrefremtidig bruk og vern av kulturminner og kulturmiljø i by.I forskningsprogrammet Precare ser en på fremtidig bruk,forvaltning og bevaring av bygninger bygget og brukt avallmennheten, større organisasjoner og samfunnsgrupper og detoffentlige. Prosjektet har mange ulike delmål, men sentralt ståridentifikasjon og dokumentasjon av verdier, vurdering avkulturminners sårbarhet i forbindelse med ny bruk, identifiserekulturminners lokale verdi og betydning og hvordan sikre dissegjennom aktiv lokal medvirkning og brukermedvirkning. Etdelprosjekt ser på effekt og kvalitet på gjennomførteistandsettingsarbeider (www.niku.no).Norsk institutt for by - og regionforskning, NIBR, har en aktivitetknyttet til stedsutvikling der studier av steders særpreg, kjennetegnog forutsetninger bidrar til å identifisere og vurdere potensialet forstedsutvikling. Analyser av stedsidentitet og stedsutviklinginkluderer både faktaorienterte dimensjoner og holdninger ogforståelser som preger de muligheter som eksisterer på stedet.(www.nibr.no)SINTEF Byggforsk utførte i tidsrommet 2000 – 2002 prosjektet”Ny bruk av eldre bygninger”. Formålet med prosjektet var åinnhente opplysninger om og høste erfaringer medproblemstillingen som er knyttet til omdisponering av eksisterende26

ygningsmassen. Prosjektet var et samarbeid med Statsbygg,Scandiaconsult og NCC Eiendom (Nesje et al. 2002).SINTEF utarbeidet i 2001 en veileder om tilgjengelighet ikulturhistoriske bygninger (Grytli, 2001). SINTEF har en løpendeforskningsaktivitet knyttet til bygningers brukbarhet og universellutforming.SINTEF Byggforsk startet høsten 2008 opp et større strategiskforskningsprogram finansiert av Husbanken. Prosjektet tar sikte påå studere etterkrigstidens flerboligprosjekter med tanke påkostnadseffektiv oppgradering med hensyn til energi, miljø oguniversell utforming. Forskningsinstituttet arbeider med utvikling avbærekraftige løsninger både for eksisterende og ny bebyggelse,kunnskap og løsninger som vil være relevant for utvikling avkulturhistoriske eiendommer (www.sintef.no).NTNU Fakultet for arkitektur og billedkunst og Fakultet foringeniørvitenskap og teknologi underviser og forsker innenfortemaet Bygningsvern. Senter for eiendomsforvaltning og forvaltning,Matamorfose, som er et samarbeidstiltak mellom disse fakulteteneog bransjen, er et forskningsbasert utdanningstilbud ogkompetansemiljø ved NTNU. Ved senteret er det etablert et egetmasterstudium i eiendomsutvikling og forvaltning der bygningsverner et tema. http://www.metamorfose.ntnu.no/ NTNU tilbyrundervisning på videregående nivå og på masternivå innenforbygningsvern og det utføres PhD-prosjekter. Det gjennomføresogså forskningsaktiviteter innenfor EU sine rammeprogrammer.Høyskolen i Sør-Trøndelag (HIST) gir en bachelorutdanninginnenfor teknisk bygningsvern og restaurering i samarbeid medNidaros Domkirkes restaureringsarbeider (NDR). Studiet legger vektpå en praktisk utdanning der studentene tilegner seg både teoretiskog praktisk innsikt med forankring i de tradisjonellehåndverksfagene. http://hist.no/content.ap?thisId=15653Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) har ogsåundervisning og forskning innenfor bygningsvern. I samarbeid medarkitektskoler i Sverige, Finland og Danmark er det etablert enfellesnordisk etterutdanningsmaster i arkitektonisk kulturarv –NORDMAK. Studiet favner både arkitekturhistorie, verneideologi,teknisk konservering, håndverkskunnskap og forvaltningsrett, ogutgjør et bredt anlagt spesialiseringstilbud til alle som arbeider medvern, forvaltning eller fornying av eksisterende bebyggelse.Sekretariatet for utdannelsen er ved Arkitektskolen i Århus, Instituttfor arkitektonisk kulturarv. Andre samarbeidende institusjoner erArkitektur- og designhøgskolen i Oslo,Kunstakademiets Arkitektskole, København,Gøteborgs Universitet / Chalmers Tekniska Høgskola,Kungliga Tekniska Høgskolan, Stockholm / Høgskolan på Gotland.Helsingfors Tekniska Høgskolan27

http://aarch.dk/efteruddannelsen, http://www.aho.no/no/Studier/Forstudenter/Studieplaner/Arkitekturvern/Andre nordiske forsknings- og utdannelsesmiljøerVed de samarbeidende arkitektskolene i Norden er det utoverdenne masterutdanningen, forskning og utdanning innenfor temaetbygningsvern.Arkitektskolen i Århus har ved Institutt for arkitektonisk kulturarven omfattende forskningsvirksomhet innenfor temaet både innen detvitenskapelige lærerstaben og blant studenter på PhD- ogmasternivå.http://aarch.dk/institutter/institut_for_arkitektonisk_kulturarvforskningog_udvikling/Kunstakademiets Arkitektskole i København ved Institutt forBygningskultur har et hovedområde Transformation ogRestaurering. Her er det fokus på bygningskulturenstransformasjon, idehistoriske perspektiver, bygningsarkeologiskdokumentasjon og konstruksjon og restaurering. Instituttet gir PhDutdanningog driver forskning innenfor bygningsvern og bygningerstransformasjon.http://www.karch.dk/inst1/Menu/Institut+for+BygningskulturCenter for bygningsbevaring er et privateid kompetanseselskapfor vedlikehold og istandsetting av eldre bygninger.som holder til iLyngby, Danmark, og tilbyr etterutdannelseskurs innenbygningsvern i samarbeid med Kulturarvstyrelsen og Arkitekternes.Senteret driver kursvirksomhet, rådgivning og forskning på tekniskvedlikehold og oppgradering av eldre bebyggelse. Retter seg bådemot fredete og spesielt verneverdige bygninger, men også mot denmer alminnelige eldre bygningsmasse.http://www.bygningsbevaring.dk/default.asp?pid=199Lunds universitet, Avdelningen för bebyggelsesvårdAvdelingen har som arbeidsområde studier av tradisjonellbyggeteknikk og hvordan denne brukes i forbindelse medistandsettingsprosjekter. Forskningen på avdelingen innbefatterstudier av planleggingsprosesser, prosjekterings- og undersøkelsesmetoderinnenfor bevaring og fornyelse, anvendelse avtradisjonelle materialer og metoder samt programmering ogdesignstudier for forvaltning og utvikling av eksisterendebygningsmiljøer.http://www.bv.lth.se/fileadmin/bebyggelsevard/Aktuellt/time.pdf28

Göteborgs universitet, Institutionen för kulturvårdInnenfor temaområdet Kulturvård drives forskerutdanning innenfortre nøkkelområder: bebyggelsesforskning, håndverk ogkonservering. Forskningen spenner over så vel grunnleggendekultur- og samfunnsvitenskapelige problemfelt, som tekniskeløsninger og problemer knyttet til materialstrukturer ognedbrytningsprosesser. I fokus står kulturobjektenes bevaring ogutvikling i kulturelt, samfunnsmessig og naturvitenskapeligperspektiv, samt de sosiale og kulturelle prosesser som leder till atvisse kulturobjekter defineres som kulturarv. Utfordringen er å brukekulturarven uten å forbruke den og føre den videre till kommendegenerasjoner med sitt informasjonsinnhold intakt.http://www.conservation.gu.se/Högskolan på Gotland, Avdelningen för kulturvård driver forskninginnenfor bygningsvernområdet og har en anvendt innretning, dvsmålet er å løse spesifikke problem og bringe fram kunnskap som ernyttig i den praktiske virkeligheten.http://mainweb.hgo.se/amnen/byggnadsvard.nsf/Avdelingen er webansvarlig for FoU-programmet Spara och bevara,et svensk forsknings- og utviklingsprogram for energieffektivisering ikulturhistorisk verdifulle bygninger. Programmet har som mål åutvikle og formidle kunnskap og tekniske løsninger som bidrar til enenergieffektivisering i disse bygningene uten at dereskulturhistoriske verdi og innredninger ødelegges eller forvanskes.Den skånsomme energieffektiviseringen skal oppnås gjennomtverrfaglig samarbeid, der teknikk møter kulturminnevern. Målet er åskape en kunnskapsbase innenfor området energieffektivisering ikulturhistorisk verdifulle bygninger og bidra till en langsiktig,bærekraftig forvaltning av den eldre eiendomsmassen.http://www.sparaochbevara.seSvenska byggnadsvårdsföreningen er en ideell landsomfattendeforening for alle som er interesserte i bygninger og bygningsvern.Foreningen arbeider med bygningsverns- og kulturmiljøspørsmål.Foreningen utgir tidsskriftet Byggnadskultur som også presentererforskningsprosjekter. På sine hjemmesider har foreningen liste overaktuell forskning ved ulike svenske forskningsinstitusjoner oguniversiteter.http://www.byggnadsvard.seAndre europeiske forsknings- og utdannelsesinstitusjoner.Det er en rekke miljø i Nord-Europa som arbeider medbygningsvern og transformasjon av kulturhistoriske bygninger. Åpresentere alle disse miljøene vil sprenge rammen for detteprosjektet. Det kan derfor bare bli noen mer eller mindre tilfeldigeeksempelKatholieke Universitet Leuven, Belgia, har en anerkjent arkitekturogbygningsvernutdanning ved Department of Architecture, Urban29

Design and Regional Planning. Instituttet har en egenforskningsgruppe innenfor Architectural History and Conservationmen fokuset er mer mot antikvarisk vern enn mot vern gjennombruk.http://www.asro.kuleuven.be/new/asro.aspx?culture=en&site=asro&tabid=337Ved Bartlett School of Architecture, University College ofLondon, UCL finner vi et viktig miljø innen arkitekturhistorie ogteori. Forskningen er rettet mer mot teoretiske problemstillingerinnenfor arkitekturteori og –historie enn praktiske problemstillingerknyttet til bygningstransformasjoner.http://www.bartlett.ucl.ac.uk/research/architecture/overview.htm#4English Heritage er en allmennyttig organisasjon. English Heritageer støttet av den britiske stat for å styrke samfunnets forståelse avde verdiene som vår kulturarv representeres gjennom forskning ogformidling og bidra til en bedre forvaltning. Som en storeiendomsbesitter står EH også for en betydelig forvaltning avkulturminner over hele Storbritannia. English Heritage er en viktigrådgiver for myndigheter og private aktører innenforkulturminnevern og står også for en viktig oppdragsforskning.http://www.english-heritage.org.uk/server/show/nav.166430

Hammerdalen byutvikling, Larvik.Adresse: LarvikProsjektaktører: Treschow Fritzøe AS, Larvik kommune, Høgskoleni Vestfold, Vestfold fylkeskommune og Mølla atelierfellesskapReferanser: http://www.riksantikvaren.no/filestore/Hammerdalen.pdfHammerdalen, et tidligere industriområde i Larvik med en 600 årgammel industrihistorie skal utvikles til en ny bydel med boliger ogny næringsvirksomhet som erstatning for arbeidsplasser som hargått tapt. Sentralt I området står industriminnene og de verdiene derepresenterer. Prosjektet er en del av Miljøverndepartementetsverdiskapingsprogram på kulturminneområdet. Tanken i detteprogrammet er at kulturhistorien skal være en kreativ drivkraft i byognæringsutviklingen, Gamle industribygninger skal bli fellesmøteplasser. Historisk virksomhet og bygningsvern, forskning ognæringsvirksomhet skal skape møteplasser for inspirasjon,innovasjon og læring.En viktig del av prosjektet er å dokumentere Hammerdalensutvikling. I dalen er det fremdeles mange minner etter Fritzøe Værkog viktige faser i industribedriften Treschow-Fritzøes utvikling.Mange spor etter kunstnerisk, håndverksmessig og teknologiskkompetanse er bevart og kan gjenfinnes i dag og skape eninteressant ramme for utviklingen av bydelen. Det etableres etprosjekt med sikte på å utforske og formidle områdets historie ogverdien av kulturminnene. Området skal reguleres somspesialområde bevaring med sikte på å verne og utviklekulturmiljøet som et viktig industriminne.Gjennom dette prosjektet tar Miljødepartementet v. Riksantikvarensikte på å innhente erfaringer med hvordan kulturverdiene knyttet tildette eldre industriområdet kan bidra til verdiskaping i byområdet.Vil bevaring og utvikling av de gamle kultursporene i form av gamleindustribygninger og – anlegg skape en tidsdybde i byutviklingensom framstår som et positivt bidrag og styrker attraktiviteten tilområdet?Hammerdalen industriparkKilde: Riksantikvaren32

Dømmesmoen, GrimstadAdresse: GrimstadByggherre: StatsbyggReferanser:http://www.statsbygg.no/Kulturminnearet-2009/Dommesmoen/I 1921 ble Statens gartnerskole anlagt på Dømmesmoen og det bleutviklet et særegent kulturlandskap med en av landets størstesamlinger av trær, busker og planter. På høgskoleområdet er det 25bygninger hvorav 16 vurderes å ha en kulturhistorisk verdi. På1990-tallet ble Høgskolen i Agder leietaker og anlegget blir i dagdrevet som et kurs- og konferansesenter. Høgskolen i Agder flytterut av lokalene i løpet av 2010. Ved å etablere et pilotprosjekt påDømmesmoen vil Statsbygg- skaffe seg erfaring og kompetanse til arbeidet med eierstrategifor kulturhistoriske eiendommer,- utvikle ny metodikk for kartlegging, analyse, utvikling og nybruk av kulturhistoriske eiendommer- benytte nye modeller for å måle verdiskaping og resultater- opparbeide kompetanse på relasjonsbygging og nyesamarbeidsformer internt og eksternt og- opparbeide kompetanse og erfaring om utvikling ogverdiskaping for kulturhistoriske eiendommer (Weiby 2007).Bruken skal være basert på en avveining mellom Statsbyggs,bruker/leietakers og samfunnets behov, ønsker og interesser og detskal vektlegges utvikling av:- forretningsmessig og verdibevarende bruk- attraktive lokaler og omgivelser- stedlige kvaliteter og særtrekkStatsbygg engasjerte det engelske konsulentfirmaet Comedia somhar utviklet en systematisk metodikk og prosess for kulturbasertstedsutvikling. Comedia foreslår at Dømmesmoen skal være etsenter for ”grønne verdier” basert på bærekraftige teknologiske ogarkitektoniske løsninger og forslår konseptet ”A learning Hotell in AnEco Park”. Konseptet vil bli vurdert mot andre hensyn som økonomiog vernehensyn.DømmesmoenFoto: Statsbygg33

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design –Arkitekturmuseet, OsloAdresse: Bankplassen 3, OsloByggherre: StatsbyggArkitekt for ombygging: Sverre FehnReferanser: Arkitektur N 6/2008, Arkitektur i Norge – årbok 2008Arkitekturmuseet består av tre bygninger som er oppført i treforskjellige epoker. Arkitekt Christian Heinrich Grosch tegnetbygningen som avdelingskontor for Norges Bank. Bygningen stodferdig i 1830 og er utført i empirestil. Neste byggtrinn var et magasintegnet av Heinrich Bucher og stod ferdig i 1911. Arkitekt SverreFehn ble engasjert til å stå for rehabilitering av disse byggenesamtidig som han er arkitekt for en nyoppført paviljong i et moderneuttrykk i glass og betong og som stod ferdig 2008.Prosjektet er en interessant eksempel på samspillet mellom dehistoriske bygningene i sin tids formspråk og den nye paviljongen ien klassisk modernisme. Alle tre bygningene er utviklet til goderepresentanter for sin tids arkitektur, samtidig som det er skapt engod harmoni ved hjelp av materialbruk og fargebruk.Figur: ArkitekturmuseetFoto: Statsbygg34

Kulturhuset Banken.Kirkegata 41., LillehammerByggherre: Lillehammer kommuneArkitekt: Willy SveenReferanser: http://www.kulturhusetbanken.no/historiske-glimt/Lillehammer Sparebank oppførte sitt hovedkontor i klassisk stil iårene 1893 – 1895. Forbildet var fransk slottsarkitektur. I tillegg til åvære banklokale ble huset flittig brukt til revyer, teater, konserter,selskap og messer. Det huset også kommunestyre og formannskapen lang periode. Utover på 1980-tallet forfalt bygningen, men da detble bestemt at Lillehammer skulle arrangere OL i 1994, ble detvedtatt å pusse opp bygningen. Nå er bygningen restaurert ogbygget om til lokale for musikk og scenekunst.(Grønvold 1993).Tross i en omfattende ombygging fra kontorformål til kulturformålhar bygningen beholdt sitt klassiske uttrykk selv om interiøret erbygget om. I interiøret måtte nødvendigvis klassiske elementer ogdetaljer kopieres og framstilles som pastisj.Kulturhuset BankenFoto: Jiri Havran35

Arkitekt- og designhøgskolen i OsloAdresse: Maridalsveien 29, OsloByggherre: StatsbyggArkitekt: Jarmund / Vigsnes ASByggeår: 2001Referanser: Byggekunst 2002:2 og 2006/6 og DK Arkitektur,Arkitektur i Norge – Årbok 2002Maridalsveien 29 ble bygd som lager og verkstedsbygg for OsloLysverker i 1938. Arkitekt var Oslo Byarkitektkontor. Eksisterendebygningsmasse var opprinnelig planlagt som et lukket kvartal motelven, men dette ble aldri fullført. I 2001 ble bygningen bygget om tilarkitektskole. Transformasjonen tok sikte på en gjenbygging avkvartalet, samt integrering av parklandskapet langs Akerselva, somer trukket inn i sentrum av anlegget. Transformasjon avbygningsmassen gir korte kommunikasjonslinjer mellom alle delerav skolens organisasjon. Samtidig etableres en serie uterom medforskjellig karakter, som alle er vevet sammen i et kontinuerligromforløp med vekslende utsikt og lysinnslipp. 1. etasje rommerskolens fellesfunksjoner. 2. etasje rommer alle tegnesaler oggrupperom, organisert med en rundgang der offentligheten hartilgang nedenfra. 3. etasje rommer arbeidsplasser for ansatte, medvitenskapelig ansatte i østfløyen og skolens administrasjon inordfløyen.Arkitekt- og designhøgskolen i OsloFoto: Nils Petter Dale37

Support and advice forpostgraduate studentsScholarships and financial supportEmployment during studyThere may be opportunities for postgraduatestudents to work in NICAI as graduateteaching assistants with undergraduateprogrammes. This can provide valuableprofessional and teaching experience.NICAI Conference andCreative Event FundAvailable to doctoral students only.The NICAI Conference and CreativeEvent Fund (CCEF) can provide support forPhD students to attend conferences.be used to cover fines such as library fines, orto employ people or contract organisations.You can apply for NICAI postgraduate allowancesreimbursements throughout the year, up until18 December. Students seeking reimbursementmust supply a summary statement of theclaim (a template is available from the NICAIStudent Centre), a full set of receipt/taxinvoices (originals only), and a bank depositslip (officially stamped by bank) to the NICAIStudent Centre by 18 December of each year.Approved reimbursements will be paidinto the student’s bank account within onemonth of receipt of the completed form.No allowances can be carried over.NICAI postgraduate allowancesAvailable to all NICAI postgraduatestudents as outlined below.Students may claim up to:• $150 per annum for postgraduate diplomasand bachelors honours students pro rata.• $250 per annum for research mastersstudents pro rata.• $500 per annum for doctoral studentspro rata.NICAI postgraduate allowances may beused to cover equipment user charges, officeconsumables, photocopying, printing, bindingand internet access costs that are not subsidisedby the library or faculty, and inter-loan charges.All costs claims must relate directly to academicwork associated with the specific NICAIprogramme of study. Capital items cannot bepurchased in full or in part. The allocation cannotPostgraduate ResearchStudent Support (PReSS)Available to doctoral students only.There are opportunities for doctoral studentsto seek support from the University’s PReSSfund. This fund can be used to cover directresearch costs only (eg, equipment usercharges, consumables including conferences,research related travel and accommodationcosts) that cannot be covered by researchgrants. The following costs are not coveredby PReSS accounts: space, supervision,general office running costs, binding,computer and printer access. Capital items(eg, computers, printers, fax machines andfurniture) that are presently provided by thefaculty are not covered by PReSS funding.For process and regulatory information refer to:www.auckland.ac.nz/uoa/fp-press2013 Elam School of Fine Arts Handbook | 39

TMV-hallene / Solsiden, TrondheimAdresse: Beddingen 10, TrondheimByggherre: Nedre Elvehavn ASArkitekt: ARC arkitekter ASReferanser: Arkitektur i Norge – årbok 2001Et nedlagt skipsveft er bygget om til kjøpesenter, kontorer ogrestauranter. Prosjektet omfatter ombygging av eksisterendeverkstedhaller og nybygg som er bygget inn til de gamleverkstedhallene. Det var aldri tanken å frede de gamleverkstedhallene selv om de ble oppfattet som verneverdige.Målsettingen var å verne bygningene gjennom ny bruk. Bygningenemed omgivelser ble regulert til spesialområde bevaring etter planogbygningsloven med bestemmelser for utforming av den nyebebyggelsen. En bred glassoverdekket gate binder ny og gammelbebyggelse sammen men med en utforming som sikrer at områdetmed ny og gammel bebyggelse er historisk lesbart.De gamle hallene sammen med gamle dokkene der vannspeilet erbevart, gir området historie og identitet og tilfører området kvalitetersom vi ikke finner i moderne kjøpesenter. Særlig forserveringsstedene så man potensialet i det historiske miljøet. Menselv om noe av interiørene er bevart, er de gamle verkstedhallenebetydelig redusert som industrikulturminner. Dette har imidlertid blittoppfattet som en forutsetning for at området skulle kunneomdisponeres til ny bruk. Stort sett er de kommersielle interesseneog bevaringsinteressene forent på en hensiktsmessig måte.Solsiden i TrondheimFoto: Roar Øhlander40

Oslo BørsAdresse: Tollbugata 2, OsloByggherre: Oslo BørsArkitekt: Niels Torp arkitekter MNALReferanser: Byggekunst, 2003/2, Arkitektur i Norge – årbok 2003For å gi plass for flere arbeidsplasser er den gamle børsbygningenbygget om. Nye kontorløsninger er introdusert og skillevegger erfjernet. Samtidig er deler av den gamle børsbygningens klassiskeinteriør bevart.Oslo BørsFoto: Jiri Havran41

Vernebygget for Hamar DomkirkeruinAdresse: Hedmarksmuseet, HamarByggherre Riksantikvaren for MiljøverndepartementetArkitekt: Lund & Slaatto arkitekter MNALReferanse: Wikipeda, Arkitektur i Norge – årbok 1999. Byggekunst1998, Informasjonshefte utgitt av Riksantikvaren.Domkirkeruinene er en del av Hedmarksmuseet på Hamar og erruinene av Hamar domkirke som ble påbegynt i 1152 og stod ferdigomkring 1200. I 1567 ble domkirken ødelagt og ruinene ble sidenliggende og forvitre. I 1985 ble ruinene pakket inn i plast på grunnav frostskader og fuktighetsangrep. For at publikum igjen skulle fåglede av ruinene, tok Riksantikvaren i 1998 initiativ til å føre opp etvernebygg av glass båret av en spinkel stålkonstruksjon for å skapedet klimaskillet som var nødvendig for ruinenes bevaring. Overkirkens midtskip danner vernebygget et langsgående glasshvelv,tilsvarende kirkens opprinnelige hvelv.Vernebygget som har fått navnet Hamardomen, er primært enteknisk rigg som beskytter mot vær og vind og sørger forklimatisering og vedlikehold for fortsatt fremtidig arkeologiskestudier. Prosjektet var meget omdiskutert både i fagkretser og ikkeminst lokalt på Hamar. Vernebygget har endret den tidligereromantiske ruinparken. I tillegg til å verne om ruinene, huservernebygget også konserter og teaterforestillinger og kirkeligeseremonier som barnedåp og bryllup. Bygget har skapt en nykulturhistorisk situasjon og er nå vigslet som kirke.HamardomenFoto: Jiri Havran42

Forsvarets ledelsesbygg, AkershusAdresse: Akershus festningByggherre: ForsvarsbyggArkitekt: Jarmund / Vigsnæs AS arkitekter MNALReferanser: Arkitektur i Norge – årbok 2007, Byggekunst 02/2007.Prosjektet gikk ut på å etablere en ny kontorbygning forForsvarsdepartementet blant gamle og verneverdige bygninger påAkershus festning. Prosjektet består av et nybygg og en ombyggingav deler av det eksisterende festningsanlegget. Massive og kraftigemurbygninger utgjør det historiske mønsteret, mens en langt mertransparent bygning i en friere geometri føyer seg til de gamle ogmassive bygningene.Utbyggingen krevde en transformasjon av området der kravet tilen moderne kontororganisasjon skulle tilpasses derammebetingelsene som et historisk sensitivt område på Akershusfestning satte. Det ble nedsatt en ekspertgruppe somgjennomførte en seminarserie som sammen med ekspertgruppensfaglige innspill kom til å legge viktige føringer for utviklingen avområdet.Eksempelet representerer en verneprosess som på en god måte harklart å forene arkitektonisk nyskaping med nyanserthistorieforståelse.Forsvardepartementet, AkershusFoto: Nils Petter Dale43

Tollboden i PorsgrunnAdresse: PorsgrunnByggherre: StatsbyggArkitekt: Amlies arkitektkontorByggeår: 1999Referanse:http://www.artemisia.no/arc/historisk/porsgrunn/storgaten.162.htmlBygningen ble oppført av Porsgrunds Brændevinssamlag rundt1891 etter arkitekt Haldor Bøvres tegninger. Restriksjoner påbrennevinsomsetning førte til at utsalget ble nedlagt og bygningenble overtatt av Tollvesenet i 1904. Ekspedisjonen ble avviklet i 1997og Statsbygg Sør rehabiliterte bygningen og tok den i bruk somkontorbygg for egen virksomhet.Bygningen har en uvanlig og iøynefallende form og en prominentplassering i Porsgrunn sentrum. Bygningen er utført i rød tegl medartikulering i sortglasert tegl. Stiluttrykket er nygotisk, med etindustrielt innslag i synlige utvendige konstruksjoner i støpejern,som ble vanlig i privatbygg og forretningsbygg senere på 1890-tallet. De mange gavlene er husets spesielle kjennetegn.Gjennom rehabiliteringen er bygningens eksteriør og viktige delerav interiøret tatt vare på.Tollboden i PorsgrunnFoto:http://www.artemisia.no/arc/historisk/porsgrunn/storgaten.162.html44

Mosvangen studenthjem, Stavanger.Adresse: Henrik Ibsens gate 23, StavangerByggherre: StudentsamskipnadenArkitekt: Helen & Hard ASByggeår: 2003Referanser: Byggekunst 2006/6; Byggekunst 2005/4; Arkitektur iNorge – Årbok 2004Mosvangen studenthjem er en ombygging av et vandrerhjem til 19studentleiligheter. Eksempelet viser en relativt radikaltransformasjon av et anlegg der riving var alternativet. Detopprinnelige bygget fra 1930 har vært påbygd og ombygd flereganger. Studentsamskipnaden ønsket å teste ut nye boformer forstudenter, og et bredt spekter av leilighetstyper kunne dermedspesialsys for ulike situasjoner i bygget. De fleste leilighetene erplanlagt for par, flere har to enheter som deler kjøkken og bad. I enenhet deler fire beboere kjøkken, og to og to bad. Bygningsvolumetvar dypt og krevende å tilpasses for dette nye boligformålet, og endel omfattende inngrep har vært nødvendig for å skape bedre lysogboforhold: terrenget er gravd ut, innvendig planløsing er i storgrad endret, volumer er lagt til, og elementer er flyttet. Nye inngreper markert med sterke farger eller nye materialer som står i kontrasttil det gamle huset.Foto: Emile Ashley, Jiri Havran45

Boliger på Buøy, Stavanger.Adresse: Ankerplassen 10, 12, 14, 16, StavangerByggherre: Bjerga Eiendom ASArkitekt: Helen & Hard ASByggeår: 2004Referanser: Byggekunst 2006/6; Byggekunst 2005/4Et av de påtrengende problemstillingene i norsk oljeindustri erhvordan man kan gjenbruke denne produksjonens materielle ogkunnskapsmessige hushold i fremtiden.Utgangspunktet for prosjektet var fire like boligblokker med ca 150pendlerleiligheter, hver på 19 kvm, som tilhørte Rosenberg verft. Istedet for å rive de fraflyttede bygningene valgte man åtransformere dem til nye formål. Dette muliggjorde et boligkonseptmed billige og fleksible leiligheter for førstegangsetablerende. Deopprinnelige bærekonstruksjoner og mest permanente rom, somdekker og våtrom, ble beholdt. Den opprinnelige leilighetsstrukturenmed like enheter ble bygd om til varierte leilighetstyper der hverboenhet ble utviklet i forhold til strukturens muligheter og tilstøtendelokale kvaliteter. På to av blokkene er det bygd på en etasje med trestørre leiligheter, som har en planorganisering fri fra deneksisterende strukturen og med dagslys fra flere retninger.Dette er et eksempel på at alminnelige bygningsmasse dervernehensyn ikke stå sentralt, kan betraktes i et ressursperspektivog tillegges nye arkitektoniske kvaliteter gjennomendringsprosessen.Foto: Emile Ashley46

Loftsinnredning, Oslo.Adresse: Uranienborgveien 2Byggherre: Institusjonen Fritt OrdArkitekt: Askim/Lantto ArkitekterByggeår: 2002Referanser: Byggekunst 2006/6; NILs årbok 2006Den gjennomførte innredningsløsningen i en eldre byvilla har tatt ibruk det opprinnelige kalde loftet til kontorformål. De gamletakkonstruksjonene i tre og kneveggene i tegl er integrert visuelt i denyinnredete loftsrommene. Arealene er åpnet med mye glass for ågi en opplevelse av å være på et gammelt loft.Innredningen er en frittstående installasjon i loftsrommet, fysiskatskilt fra de kalde sonene av loftet omkring. Løsningen er derforreversibel og minimerer inngrep i originalkonstruksjonen På grunnav glassveggene er det gode lysforhold på tross av de forholdsvissmå vindusåpningene. Elementer som ikke er utført i glass, erformet som bokser i tre. Eksempelet demonstrerer hvordanendringer kan utføres ved å addere elementer uten å fjerne for myeav den opprinnelige konstruksjonen.Askim/Lantto arkitekter mottok i september 2007 1. premie forloftsinnredingen for Fritt Ord. Prisen deles ut hvert andre år av NIL -Norske Interiørarkitekters og Møbeldesigneres Landsforening ogDesigners SaturdayLoftsinnredningFoto: Arkitektene47

Norsk museum for fotografi, Preus fotomuseum,Horten.Adresse: Karljohansvern, HortenByggherre: Forsvarets bygningstjeneste ØstlandetArkitekt: Sverre FehnByggeår: 2001Referanser: Byggekunst 2006/6; Byggekunst 2003/2, Arkitektur iNorge – årbok 2002Karljohansvern er et område som tidligere tilhørte Sjøforsvaret, meddokker, depoter og andre militære forlegninger. Som et resultat avomstrukturering i Forsvaret er store deler av området omregulert tilfriareal, og deler av bygningsmassen tilpasset museale formål.Fotomuseet er lagt til øverste etasje i en stor depotbygning i tegl fra1861, med et brutto areal på ca 2400 kvm. Bygningens geometri ogsterke struktur danner rammen for en enkel planløsning, hvorhvelvkonstruksjoner og teglstruktur er opprettholdt. Prosjektet er gittet kraftfullt og enkelt uttrykk. Hovedmaterialet er stål, glass og eik,samspill med den eksisterende grove teglstrukturen. I galleriet forskiftende utstillinger har rommene fristilte pilarer, for å skape enstørre åpenhet og fleksibilitet enn i det øvrige anlegget. Her erveggene hvitkalket for å danne en mer nøytral bakgrunn forfotografiene.Foto: Flickr photosharehttp://flickr.com/photos/audunbakkeandersen/289994497/page2/48

Paul Bjørviks gate 1-3, TromsøAdresse: Paul Bjørviks gate 1-3, TromsøByggherre: Bukta Eiendom AS,Arkitekt: Dahl og Uhre arkitekter ASByggeår: 2003Referanser: Byggekunst 2006/6; Arkitektur i Norge – Årbok 2004To mindre, eldre industribygg er om- og påbygget til 14 boliger,kontor, klinikk, verksted og bilbutikk på kaikanten i nordre del avTromsø sentrum i 2003. I 2005 er 2. etasje gjort om til fem nyeleiligheter. Doble romhøyder og solide betongkonstruksjoner ieksisterende bygg, to nye etasjer og vertikalforbindelser mellombygningene har fått felles uttrykk, en ny form. To materialer, sortreflekterende granitt og sinusprofilert natureloksert aluminium møtesi et sammensatt ytre uttrykk, en hybrid som verken har industri ellerbolig som referanse. Kaidekket, en bro og felles takterrasse eroppholdsarealer til alle døgnets tider langs sjøkanten. Leiligheteneer svært forskjellige i form og størrelse, den største er på 240 kvm,den minste 50 kvm.Pål Bjørviks gate 1-3, TromsøKilde: Byggekunst49

Studenthuset Driv, TromsøAdresse: Søndre Tollbugate 3B, TromsøByggherre: Eiendomsselskapet Pellerin ASArkitekt: Borealis Arkitekter ASByggeår: 2000Referanser: Riksantikvarens faktaark om gjenbruk av bygg oganlegg. Tildelt Nord-Norges Arkitektforenings arkitekturpris for 2000”Bangsundbrygga” i Tromsø er oppført i 1904. Navnet har den frakjøpmann Erling Bangsund som drev handelsvirksomhet i bryggafra 1939. Fra 2000 er det Studentsam-skipnaden i Tromsø somdriver bygget under navnet Studenthuset ”Driv”. Den inneholderrestaurant i de to nederste etasjene og selskapslokaler i de toøverste.Ut fra bygningens beskaffenhet valgte man å legge storparten avtekniske funksjoner som ventilasjonsrom, varemottak, kjøle- ogfryserom mv. i et nytt ”servicetilbygg”, som har samme form sombrygga, men skiller seg fra denne i materialvalget med glass ogstålplater. Som for brygger flest gav de lave takhøydene og dypebygningsvolumene problemer med å skape store åpne rom, samtdagslys. Brannsikring og rømning var også en utfordring. I samrådmed fylkeskonservator ble det gitt tillatelse til å sette inn glass i detidligere portene i alle etasjer, samt en viss fleksibilitet til å åpne oppmellom etasjene. Det ble murt to nye trapperom innvendig ibygningen. Isolasjon ble gjort utvendig for å bevare interiørene medsynlige bærekonstruksjoner. Utvendig nytt panel er kopiert fra detopprinnelige. Resultatet er at man i stor grad har kunnet ta vare påde særegne interiørene og samtidig har man ivaretatt bygningensverdi som viktig del av havnefronten i Tromsø.Studenthuset Driv, TromsøFoto: Riksantikvaren / Ole Mahtte Scheie Anti50

Byhallen, KristiansandAdresse: Rådhusgaten 18, KristiansandByggherre: Kristiansand kommune, Staten og vest-AgderfylkeskommuneArkitekt: ??Byggeår: 1988Referanser: Riksantikvarens faktaark om gjenbruk av bygg oganlegg. Arktekturguide for Kristiansand, 2000Kristiansands gamle brannstasjon, oppført I 1894, ligger sentraltplassert på Torvet i Kristiansand, i det vernede byområdet”Murbyen”. Etter nesten 100 års sammenhengende drift flyttetetaten ut av Kvadraturen, og bygningen ble i 1988 tatt i bruk somoffentlig informasjonssenter, utstillingsrom og møtelokale, ogomdøpt til Byhallen. Byhallen skal ivareta tre funksjoner: Giinformasjon og hjelp til publikum; fungere som møtelokale påkveldstid, og romme utstillinger for informasjon fra kommunene ogfrivillige organisasjoner.Den nye funksjonen har medført en økt, og annen bruk enn denopprinnelige og det har krevd vesentlige endringer av interiørene. Idenne prosessen er det forsøkt å ta mest mulig hensyn tilopprinnelige konstruksjoner og innvendige overflater og detaljer. Iinteriørene er hovedstrukturen og større deler av opprinnelighimlingshøyde beholdt. Planløsning og rominndeling er til en vissgrad endret, men man har forsøkt å beholde viktigehistoriefortellende rom. Det åpne rommet i 1. etg. som inneholdtbrannbiler og utstyr, er i det vesentligste beholdt. Utvendig erbygningen i stor grad bevart som før bruksendringen. Fasaden motTorvet er i hovedsak bevart. De store portalene i 1. etasje blebeholdt, men i inngangspartiet ble kjøreporten byttet ut med enmoderne glassdør. Med sitt markante inngangsparti og sinplassering på Torvet fungerer bygningen godt som samlingssted foroffentlig informasjon.Byhallen, KristiansandFoto:http://www.kristiansand.kommune.no/ncms.aspx?id=05341DDA-6FF5-4060-AA9D-34EA9112314051

Tromsdalen kulturhus, - KULTA, TromsøAdresse: Alfred Hansens vei 26, TromsdalenByggherre: Tromsø kommuneArkitekt: ??Byggeår: 1992Referanser: Riksantikvarens faktaark om gjenbruk av bygg oganlegg. www.kulta.noDen gamle barneskolen på Storsteinnes sto ferdig i 1940. Den gikkut av bruk tidlig på 1980-tallet. Noen kulturarbeidere satte i gang etinitiativ for å få tatt i bruk skolen til kulturformål, med aktiviteter forfolk i alle aldre og fra ulike miljøer. I 1992 ble den innviet undernavnet Tromsdalen kulturhus – eller ”Kulta”. Lista over aktivitetersiden 1992 er imponerende og inneholder: Teaterverksted for småbarn, barneteater for ulike aldersgrupper, ungdomsteater,voksenteater, pantomime, tryllekunstgrupper, breakdancekurs,performancegrupper, gateteater, kurs i skuespillerteknikk,kulisseverskted, revyverksted, plakat- og designverksted,animasjonsverksted, filmverksted, ildskulpturer, snø- ogisskulpturer, tegne-og malekurs, småjobbsentral, ungdomsklubb,rockeklubb, sirkusgrupper for barn, utforming og bygging avscenografi, systue og kostymeverksted, koreografer, profesjoneltlyd- og lysutstyr, kunstnerisk prosjektledelse…Alle disse varierte funksjonene er innpasset i bygningen uten storebygningsmessige inngrep. Eksemplet er tatt med fordi brukerne avskolen har overtatt en bygning slik den var og med beskjedneendringer har klart å leve med den på økonomisk, ressursmessig ogkulturhistorisk måte. Dette viser klart hvilken fleksibilitet som kanligge i denne type bygninger.Tromsdalen kulturhus, - KULTA, TromsøFoto: http://kulta.no/52

GamlaVærket, SandnesAdresse: St. Olavsgate 38, SandnesByggherre: GamlaVærket Hotell og restaurantArkitekt: ??Byggeår: 1993Referanser: Riksantikvarens faktaark om gjenbruk av bygg oganlegg.I september 1993 vedtok bystyret i Sandnes å gjennomføre etpilotprosjekt hvor en fasade i Langgata ble tilbakeført til sittopprinnelige preg. Prosjektet hadde to mål: Å fastsette enkvalitetsstandard for videre rehabilitering og initiere enfornyelsesprosess i sentrum. Pilotområdet bestod av to trehus isveitserstil mot byens gågate, og de gamle fabrikkbygningene tilSandnes teglværk og senere potteri – GamlaVærket. I dissebygningene ble det gjennom en omfattende rehabiliterings- ogfornyelsesprosess innredet hotell. Det har vært en bærende ide forhotellkonseptet at potteriets historie skulle formidles gjennombygningsmiljøet.En av verksbygningene, inne i kvartalet, var så dårlig forfatning atriving var nødvendig. Denne ble gjenoppbygd med samme eksteriørsom originalen, delvis med gjenbruk av bygningsdeler, oginneholder hotellrom. De øvrige bygningene er innredet til blantannet to spisesteder.Kommunens intensjon at pilotprosjektet skulle danne forbilde forutvikling og bevaring av bygningsmiljøet i Sandnes har gittresultater, flere huseiere har fulgt eksemplet og interessen forbevaring av lokalmiljøet har økt.GamlaVærket, SandnesFoto: Riksantikvaren53

Bomuldsfabriken KunsthallAdresse: Oddenveien 5, ArendalByggherre: Arendal kommuneArkitekt: Arkitektene Drange & AanensenByggeår: 1996 - 2003Referanser: Riksantikvarens faktaark om gjenbruk av bygg oganlegg.Bomuldsfabriken kunsthall holder til i en ombygd industribygning fra1897. Fram til 1930 produserte Arendals Bomuldsfabrik blåtøy ogandre bomullsstoffer, men ble stående tom på slutten av 1980-tallet.Etter et privat, kunstnerstyrt initiativ på 1990-tallet er bygningenombygd til kunsthall. I 1992 overtok kommunen bygget, offisiellåpning var i november 1996. Det bygget man overtok i 1992 varnedslitt og tilgriset. Budsjettet var stramt og arbeidene ble gjort påenkleste og rimeligste måte, samtidig som man søkte å ivareta mestmulig av det originale ved bygningen. Trappeløpet ble restaurert ogdet ble bygget en ny heis. I den første byggeperioden (1992-94)konsentrerte man seg om å få ferdig 1. og 2. etasjesom inneholderutstillingslokaler. Den øverste etasjen ble ferdigstilt i 2003. I denneetasjen er det en foredragssal på 100m2, et undervisningsrom samtkontorer og lager. Bygningen har i dag et samlet areal på nær4000m2. Videre utviklingsplaner er å bygge atelier og boenhet isidebygningen for å kunne invitere utvalgte kunstnere til å arbeideher. Bomuldsfabriken kunsthall drives i samarbeid mellom Arendalkommune og private aktører, og har også administrative oppgaver iforbindelse med Norsk Kulturråds innkjøpsordning for samtidskunst.Bomuldsfabriken KunsthallFoto: www.arendal.com,54

Rosegården Teaterhus, KristiansandAdresse: Teglverksvei 48, KristiansandByggherre: Rosegården teaterhusArkitekt:Byggeår:Referanser: Riksantikvarens faktaark om gjenbruk av bygg oganlegg.Rosegården Teaterhus ligger på Roligheden ved Kristiansand.Bygningen er et fint eksempel på stedstilpasset industriarkitektur ifunksjonalistisk stil, bygget i 1930-årene. Bygningen var bygget sommargarinfabrikk, men ble ombygget til tobakksproduksjon i 1940-årene og de største endringene av originalbygget skjedde da, blantannet med heving av taket i produksjonshallen. Navnet Rosegårdenhar sitt utspring fra perioden da Rosetobakken ble produsert her på40- og 50-tallet. NRK kjøpte huset da Rosetobakken skiftet beite i1984. Deretter ble huset utleid til Kristiansand kommune førteateramatørene leide bygget fra kommunen i 1986, og deretterovertok det i 1997. Midler til oppussing ble bevilget fra kommunen,og utallige dugnadstimer nedlagt for å pusse opp den 50 år gamlebygningen. I årene som har gått siden den gang har huset gradvisfått tilbake sitt gamle kostyme og prakt og blitt ett av de besteamatørteaterbygninger i Norden. Lokalene leies også ut tilutstillinger og private arrangement. Rosegården er et godt eksempelpå en nøktern og god amatørscene hvor husets historiske kvaliteterer ivaretatt og integrert i virksomheten.Rosegården Teaterhus, KristiansandFoto: http://www.rosegardenteaterhus.no/omhuset.html55

USF Verftet, BergenAdresse: Georgenes Verft 12, BergenByggherre: Stiftelsen Kulturhuset USFArkitekt: ?Byggeår: 1993Referanser: Riksantikvarens faktaark om gjenbruk av bygg oganlegg.United Sardine Factories (USF) ltd. drev hermetikk- ogsardinproduksjon på stedet i en tidligere trikotasjefabrikk fra tidlig på1900-tallet fram til virksomheten gradvis ble avviklet i 1970- og 80-årene. Med unntak av to større sjøboder står anlegget i dag omtrentsom det gjorde etter en større utvidelse i 1914-15.I 1979 kom den første keramiker for å leie lokaler i de ledigeproduksjonslokalene, gradvis kom flere og tanken om et kulturhustok form. Stiftelsen Kulturhuset USF ble etablert på midten av 1980-tallet og overtok råbygget og lokalene slik de sto, og innredet førstlokalene til en minimumsstandard. I 1989 startet den storeombygningen til kulturhus, som ble ferdigstilt i 1993. Med åpningenav kulturhuset fikk fabrikken nytt innhold. Om lag 12000 m2industrigolv er omgjort til en ”kulturmaskin” det ikke finnesmotstykke til i Norge, formål å tilrettelegge for publikumsrettetformidling av musikk, film, teater, dans, billedkunst, håndverk medmer.USF Verftet, BergenFoto: www.ballade.no/, http://www.usf-verftet.no56

Kjøpmannsgata 37, TrondheimAdresse: Kjøpmannsgata 37, TrondheimByggherre:Arkitekt: Bergersen arkitekter ASByggeår: 2006Referanser: Riksantikvarens faktaark om gjenbruk av bygg og anlegg.Bryggene langs Nidelva er et kjent og viktig element i Trondheims bybilde.Brygga i kjøpmannsgata 37 er oppført i 1865-70 i samme dimensjon somen 1700-tallsbrygge som da ble revet. Den er oppført i tømmer med 5 laveetasjer samt en mindre etasje mot Nidelva. Prosjektet omfatter en totalombygging av alle etasjene til kontorformål samt et kunstgalleri (galleriSG). Som for de fleste brygger av denne type var utfordringen først ogfremst knyttet til lave etasjehøydene (ned mot 1,7 m) og begrensningenemed hensyn til dagslys, samt å opprettholde antikvariske krav om minstmulig inngrep. Innvendige tømmervegger og konstruksjoner er eksponert,og man valgte lavere komfort framfor fullisolering. Brygga er fullsprinklet.Hele bygningen ble delt opp i få, men store brannceller, medkommunikasjon i midtsonen. Dette muliggjorde åpne løsninger. Nyekomponenter er valgt med henblikk å synliggjøre hva som er nytt. Utvendiger det gamle panelet satt i stand og malt, gamle åpninger i fasaden erbeholdt, bare vinduer er erstattet med nye.Nye moderne lokaler er med dette etablert i den gamle trebrygga, i et godtkompromiss mellom nye brukerkrav og vernehensyn. Kjøpmannsgata 37er et resultat av et tett og godt samarbeid mellom tiltakshaver,myndigheter, prosjekterende og utførende. Resultatet er et bygg someierne er godt fornøyd med, og det har de god grunn til.Kjøpmannsgata 37, TrondheimFoto: Riksantikvaren og Galleri SG57

Fossekleiva brukssenter, SvelvikAdresse: Bergerveien 2, BergerByggherre: Svelvik kommuneArkitekt:Byggeår: 1991Referanser: Riksantikvarens faktaark om gjenbruk av bygg oganlegg.Fossekleiva brukssenter ligger vakkert til på Berger ved Svelvik iVestfold. Den tidligere tekstilfabrikken utgjør et karakteristiskeksempel på et helhetlig industrimiljø fra før 1900, fordi det ikke bleforetatt utbygginger etter 1900, og store deler av bygningsmiljøet frafør 1900 er intakt. I sin tid var anlegget et helt lite industrisamfunnmed to fabrikker, (den ene Fossekleven), boliger for 130arbeiderfamilier, bank, elektrisitetsverk, sykestue, skole, postkontor,og kirke. Driften opphørte endelig i 2003.Etter at driften ved Fossekleven opphørte sto de 4000m2fabrikklokalene tomme. I 1981 ble lokalene overtatt av etinteresseselskap med formål å gi bygningene en ny bruk. Gradvishar stedet blitt befolket med en rekke kunst- og kulturvirksomheter.Istandsetting og tilpassing til ny bruk har vært gjort med etbegrenset budsjett og inngrepene har vært begrenset til det mestnødvendige. De største inngrepene innvendig knytter seg tilinnredning av teatersal og leiligheter. Eksteriørmessig harbygningene beholdt industripreget. Nye tilføyelser er utført på enmåte som harmonerer godt med bygningenes opprinnelige robustekarakter. Fossekleiva ble i 1991 tildelt pris fraFortidsminneforeningen avdeling Vest-Agder.Fossekleiva brukssenter, SvelvikFoto: Stein H. Myhre58

Samfunnshuset, SteinkjerAdresse: Kongens gate 26, SteinkjerByggherre: Steinkjer kommuneArkitekt: Sverre Olsen (1952), Hallgrim Bremset (2006)Byggeår: 2007Referanser: Adresseavisen 29. august 2008,www.Steinkjerleksikonet.no.Samfunnshuset på Steinkjer sto ferdig i 1952, tegnet av arkitektSverre Olsen, reist i fellesskap av Steinkjer kommune ogArbeidernes Økonomiske Fellesorganisasjon (AØF). Det var en unikstorstue Steinkjer hadde fått: Landets første samfunnshus;nasjonens andre svømmehall utenfor Oslo; Nord-Trøndelagsstørste bygg og et prosjekt som dannet modell for etterkrigstidenssamfunnshusbygging i Norge. Opp gjennom tidene har husetinneholdt bibliotek, offentlig bad, kino, festsal og offentlige kontorer.Det er oppført i etterkrigsfunksjonalisme som et sammensatt volumsom rammer inn torgplassen.De store endringene i bruken av samfunnshuset på Steinkjer komsom en naturlig følge av at nye viktige offentlige bygg kom opp. Nyttrådhus i 1976, kulturhus i 1992 og nytt badeanlegg i 1995. Detteførte til at hele huset endret bruk. Organisasjoner og fagbevegelsetilknyttet AP har dominert bygget de siste tiårene. Siden hardampsaga Bad og Kulturbygg overtatt aksjene til AØF. I august2006 begynte man ombygging og rehabilitering av bygningene medtanke på gjenoppliving av samfunnshusfunksjonen. I dag benyttesbygget av flere interessegrupper til forsamlingsrom, kontorlokaler ogaktivitetsrom. Interiørene søkes beholdt eller tilbakeført tiloriginalen.Samfunnshuset, SteinkjerFoto: http://www.steinkjerleksikonet.no59

Villa Snøringsmoen, LillesandAdresse: Lofthus, 4790 LillesandByggherre: Else Rønnevig, Sandsmyra 9, 4790 Lillesand/VillaSnøringsmoen Montessoribarnehage ASArkitekt: Conrad Fredrik von der Lippe (1867)Byggeår: 1995 (gjenreist etter brann)Referanser: Riksantikvarens faktaark om gjenbruk av bygg oganlegg.Villa Snøringsmoen er Lillesands første villa i sveitserstil, og bestårav hovedhuset og et bryggerhus og låve bygget i vinkel. ElseRønnevig (”Sprossa”) var den som satte i stand Snøringsmoen ogåpnet huset for publikum for omvisning og servering i kulturhistoriskmiljø. Da huset brant I 1995, ble det bestemt å gjenoppbygge det ikopi, mye ut fra den symbolverdi Snøringsmoen var gitt gjennomeieren Else Rønnevigs nitide arbeid for å spre kunnskap om ogmotivere for bevaring av historiske bygninger. I dag driveshovedhuset som sommerhotell. I fjøset og bryggerhuset er det I daginnredet Montessoribarnehage. Bruken av huset som barnehage ogsommerhotell fungerer godt i fellesskap. Foreldre med barn ibarnehagen plikter å delta i vedlikehold av bygningsmassengjennom dugnadsarbeid. Om sommeren leies de fem rommene I 2.etg. ut til gjester for kortere eller lengre perioder.Eksemplet illustrerer en spennende alternativ løsning for ny bruk,som ikke reduserer muligheten for senere å kunne tahovedbygningen i bruk som bolig.Villa Snøringsmoen, LillesandFoto: Lillesand kommune60

Norsk Vasskraft- og Industrimuseum, TyssedalAdresse: NVIM, Naustbakken 7, 5770 TyssedalByggherre: Stiftinga Odda IndustristadmuseumArkitekt: Thorvald Astrup og Victor NordanByggeår: 1907/2007Referanser: http://www.nvim.no/Tyssedal kraftanlegg ble oppført av Sam Eyde og utenlandskeinvestorer, som kraftleverandør til smelteverksindustrien i Odda.Tyssedal var i sin tid Europas største i sitt slag. Kraftanlegget er etav Norges mest komplette industrielle kulturminner, og på bakgrunnav dette ble det fredet av Riksantikvaren i 2000. Etter dette er etstort restaureringsarbeid gjennomført. I dette arbeidet er det lagtvekt på å kombinere bevaring og formidling av det musealekraftproduksjonsanlegget og en ny, levende bruk av arealene. Avsærlig interesse er arbeidet med å installere fjernvarme somvarmekilde for hele anlegget som har medført en betydeligreduksjon av energikostnadene.Tyssedal kraftanlegg er nå en del av Norsk Vasskraft- ogIndustristadmuseum, som forteller historien om vannkraft- ogindustrireisingen i Norge gjennom omvisninger i den gamlekraftstasjonen, bildespill og utstillinger. Anlegget blir også brukt tilkulturelle arrangementer, og en midlertidig scene er plassert imidten av stasjonen. Bygningen er særlig kjent for den særegneakustikken, noe som gjør den til en velegnet konsertarena. Det harogså blitt arrangert banketter og middager i den 180 meter langemaskinsalen, i tillegg til at kraftanlegget er tilknyttet Statkraftstova,som tilbyr lokalutleie og konferansefasiliteter. Det jobbes med å fåhele anlegget inn på UNESCOs liste over Verdensarven.Norsk Vasskraft- og Industrimuseum, TyssedalFoto: http://www.visitnorway.com61

Falstadsenteret, EkneAdresse: 7624 EkneByggherre: Statsbygg (rehabilitering 2006)Arkitekt: Claus Hjelte (1921), ombygging:Byggeår: 1921Referanser: http://www.falstadsenteret.no/I oktober 1941 ble Falstad skolehjem på Ekne nær Levangerbeslaglagt av okkupasjonsmakten og gjort om tilStrafgefangenenlager, og fram til Frigjøringen våren 1945 haddeden status som politisk fengsel og krigsfangeleir. Leiren var del avet omfattende leirsystem som tyskerne etablerte i Norge underkrigen, og var den nest største leiren etter Grini. Mange av fangeneble sendt videre til konsentrasjonsleire i Tyskland. Falstadskogen etsteinkast unna var rettersted for okkupasjonsmakten. Skogen er idag krigsgravplass og fredet kulturminne. Etter krigen ble Falstadbrukt som fangeleir for NS-folk.Selve leirbygningen er oppført som skolebygg i 1921 av ClausHjelte, som også har tegnet bl.a. Trondheim Ingeniørhøgskole(1924), Adolf Øien skole i Trondheim (1924), Hitra kirke (1925-29)og Kinosenteret, Trondheim (1924). I januar 2006 overtokFalstadsenteret den nyrehabiliterte Falstadbygningen, og senteretmed Falstadskogen er i dag minnested og senterformenneskerettigheter. Bygget inneholder undervisningsrom,kontorfløy, museum og overnattingsfasiliteter. Falstadsenteret bleoffisielt åpnet av utenriksminister Jonas Gahr Støre 7. oktober 2006.Eksteriørmessig er anlegget søkt beholdt så uendret som mulig.Innvendig er utvalgte seksjoner beholdt I museal form, mensarealene forøvrig er tilrettelagt for formidling, studier, utstilling, arkivog overnatting.Falstadsenteret, EkneFoto: http://www.skatval.no/NTHist/aktiviteter.htm62

Villa Grande,Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter(HL-senteret)Adresse: Huk Aveny 56, BygdøyByggherre: Statsbygg (rehabilitering 2005)Arkitekt: Jens Z.M.Kielland (1920), Kristin Jarmund Arkitekter (2005)Byggeår: 1918-21/2005Referanser: www.statsbygg.no,Villa Grande på Bygdøy er mest kjent som villaen der VidkunQuisling, lederen for norsk nazisme, bodde under krigen.Opprinnelig var villaen oppført i årene omkring 1920 i flere etapperog med vekslende eiere. Quisling overtok eiendommen i 1941, denvar da ennå uferdig, og arkitektene Essendrop & Egeberg fullførteprosjektet som fikk navnet Gimle. Etter krigen har villaen vært ioffentlig eie, blant annet brukt i helseutdanning. I 1999 ble ideenlansert å legge senter for studier av Holocaust oglivssynsminoriteter til Villa Grande. Stortinget gav sin tilslutning i2000, og i 2005 flyttet HL-senteret inn. Rehabiliteringen er utført avStatsbygg, bygget eies fortsatt av staten med Statsbygg øst somforvalter. Eksteriøret og en del av rommene ble fredet i 2005, midt ibyggeprosessen.For prosjekteringsgruppen har det vært en stor utfordring åintegrere de ulike typene planlagte aktiviteter i bygningen ogsamtidig ivareta de fredede rommene og det fredede eksteriøret.Villa Grande hadde ikke tekniske installasjoner som tilfredsstiltekravene for bruk som kontorarbeidsplass, utstilling og kafé. Detmåtte installeres ny heis, ventilasjonsanlegg, brannrømming ogbrannsikring, elektriske installasjoner, alarmanlegg og nyttvarmeanlegg. I interiørene er de fredete rommene stort sett barepusset opp og reparert. I enkelte soner som ikke er fredet, foreksempel i kjellerrommene, har man tillatt seg en større grad avinngrep bl.a. for tilrettelegging av utstillinger. Det har vært nærtsamarbeid med Riksantikvaren i byggeprosessen.Villa GrandeFoto: Statsbygg63

Stavanger katedralskole (Kongsgård).Adresse: Håkon VII's g. 4, 4001 StavangerByggherre: Rogaland fylkeskommuneArkitekt: Arkipartner AS v/Tor Thomassen, Elin ThorsnesarkitektkontorByggeår: 1751/2005Referanser: www.arkipartner.noStavanger katedralskole på Kongsgård har tradisjoner tilbake til1200-tallet. Dagens hovedbygning fra 1751 er fundamentert på enmurt kjeller fra omkring 1260. I perioden 2000-2005 gjennomgikkbygningen en større oppgradering, spesielt arealene i kjelleren.Middelaldermurene ble renset og fuget med kalkmørtel. De flesterommene er beholdt med kalkmaling. Golvene besto av jordgolv,betong, tre eller skifer. Ved den tilhørende arkeologiskeutgravningen ble det funnet rester av steingolv fra middelalder.Disse er i dag bevart under 30 mm herdet glass. Golvene forøvrigble isolert, og det er lagt inn varmekabler. Hensikten medoppgraderingen var å bruke kjellerlokalene i skolens alminneligeundervisningsaktiviteter. "Middelalderkjelleren" brukes blant annetnå som datasaler. Biblioteket ligger i fortsettelsen avmiddelalderkjelleren.Ved restaureringen ble også rominndelingen i første etasje endretnoe og delvis tilbakeført. I det gamle kjøkkenet ble bjelkelagetbeholdt. Klasserommet Marius ble forsøkt rekonstruert til etklasserom fra omkring 1875-1900. Riddersalen og rektors kontor bleogså forsøkt rekonstruert til den samme tidsepoken.Foto: Arkipartner64

Ledaal, Stavanger.Adresse:Byggherre: Stavanger museumArkitekt: Helge Schjelderup Sivilarktitekter mnal ASByggeår: 1995 - 2001Referanser: Fortidsvern 3/2003Herregården Ledaal er Kongens offisielle residens i Stavanger.Bygningen eies og forvaltes av Stavanger Museum. Ledaal bleoppført som sommerbolig av Gabriel Schancke Kielland 1799-1801og ble tatt i bruk i 1803, som Stavangers første teglbygning, fredet i1923. Den var i familien Kiellands eie fram til 1936 dahovedbygningen og uthuset ble kjøpt av Stavanger Museum. Etteren omfattende restaurering i 1949 har bygningen fungert somkongebolig, herregårdsmuseum og representasjonslokaler. I midtenpå 1990-tallet var det igjen behov for en omfattende restaurering ogoppgradering av Ledaal. På grunn av sin status som fredetkulturminne på nasjonalt nivå engasjerte Riksantikvaren seg direktei saken. Arbeidet bygde på omfattende dokumentasjon avbygningens historie og tekniske tilstand – også ombyggingene fra1947 – og hadde som mål å oppgradere bygningen til entilfredsstillende moderne bruk samtidig som bygningens høyeverneverdi ble ivaretatt. Prosjektet gikk over mange år, kostet totalt31 mill kr., og har vært en viktig opplæringsarena for lokalekspertise innen mange håndverksfag og andre involverte.Foto: Helge Schjelderup65

St. Petri Kirke, StavangerAdresse:Byggherre: Stavanger kommune og den norske kirkeArkitekt: Conrad von der Lippe (1866), Helge SchjelderupSivilarkitekter mnal ASByggeår: 2007Referanser:http://www.civictrust.org.uk/documents/awards_2008_final.pdf,http://web3.aftenbladet.no/kultur/2008/article553218.eceI 1862 bestemte byrådet i Stavanger å bygge en kirke for SanktPetri menighet, og kirken ble oppført i årene 1864-1866. St.Petrikirke er oppført i rød, upusset tegl i overveiende nyromansk stil,med rundbuede vinduer og døråpninger. Kirketårnet er 40 meterhøyt og kirkeskipets lengde er 56 meter. Kirken har 900 sitteplasser.I 2005 startet et omfattende restaureringsarbeid på kirken. Kirkenble restaurert både inne og ute. Selve kirkerommet ble tilbakeført til1866-interiøret, og en oppmaling fra 1966 ble fjernet. Samtidig somden fortsatt skulle tjene som sognekirke, skulle kirken tilpasses enlangt mer variert bruk som Stavangers ”kulturkirke”, med utstraktteater- og konsertbruk samt kafe tilknyttet byrommet utenfor somogså ble oppgradert. Kirken skulle også fungere som diakonaltrehabiliteringssenter for hjemløse og rusmisbrukere. Dette krevdetoalettanlegg, kjøkken, kontorlokaler mv. som alt ble plassert inne iselve kirken. Under kirkeskipet ble det gravd ut et nytt konsert- ogforsamlingslokale. Under arbeidene er det lagt stor vekt på bruk avhåndverkere og annen teknisk ekspertise med spesialkompetanseinnen eldre byggeteknikk og materialbruk samt antikvariskistandsetting. Til sammen kostet oppussingen rundt 110 millionerkroner. Restaureringen og endringsprosjektet for St.Petri kirke fikk i2008 City of Culture Award fra The Civic Trust, UK.Foto: Thomas Meyer66

LitteraturreferanserArge, K. and K. Landstad. (2002). Generalitet, fleksibilitet ogelastisitet i bygninger. Prinsipper og egenskaper som girtilpasningsdyktige bygningner. Trondheim, Byggforsk.Brand, S. (1994). How buildings learn. What happens after they`rebuilt? New York, Penguin Books.Baadsvik, K. and K. Daugstad (2003). Kultlurminner og kulturmiljøersom grunnlag for verdiskaping. Oppdragsmelding 783. Trondheim,Norsk institutt for naturforskning.Denstad, B. (2004). Veileder og eksempelsamling for katalogdelen ien landsverneplan. Oslo, Statens kultlurhistoriske eiendommer.Duffy, F. (1998). Design for change. The Architecture of DEGW.Basel , Boston , Berlin, Watermark / Birkhäuser.Feragen, T. and J. Kruse-Jensen (2002). Branntekniskeproblemstillinger og anbefalinger. Trondheim, Scandiaconsult.Florida, R. (2002). The rise of the creative class: and how it´stransforming work, leisure, community and everyday life. New York,Basic Books.Fossdal, S. (2003). Miljø- og ressursregnskap for murgårder. oslo,SINTEF Byggforsk.Grytli, E., I. Andresen, K. Hermstad and W. Knudsen (2004). Fiingammel årgang - energisparing i verneverdige hus. Trondheim,SINTEF / NTNU.Grytli, E., K. Høyland and C. S. Heneide (2001). Ingen hindring.Tilgjengelighet for funksjonshemmede til vår felles kulturarv.Trodheim, SINTEF.Grønvold, U. r. (1993). Arkitektur i Norge 1993. Oslo, Bonytt AS.Hagen, S. E. (2007). Kulturminner og verdiskaping. Lillehammer,Østlandsforskning.Kittang, Dag (2006) Trebyen - forvitring og fornying. Ein studie avein byplandiskurs. PhD -avhandling, NTNUKommunal- og regionaldepartementet (2005). St.meld.nr.25 (2004-2005) "Om regionalpolitikken".Kommunal- og regionaldepartmentet (2006). Med hjarte for heilelandet. K.-o. regionaldepartementet.Kultur- og kirkedepartementet (2005). St.meld.nr.22 (2004-2005)."Kultur og næring"67

Kulturarvstyrelsen and F. R. . (2005). "Kulturarv en værdifullressource for kommunernes utvikling."Larsen, K. E. and N. Marstein (1994). Conference on authenticity inrelation to the world Heritage Convention. Preparatoryworkshop,Bergen,. 31.January - 2. February 1994, Riksantivkvaren/ Tapir forlag.Miljøverndepartementet (2005). St. meld. nr.16 2004-2005 Levemed kulturminner. Oslo.Miljøverndepartementet (2007). St.meld. nr. 26 2006-2007.Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand.Nesje, A. r., I. Andresen, D. Denstad, T. H. Dokka, T. Ferangen, E.Grytli, G. K. Hansen and B. T. Landsem (2002). Ny bruk av eldrebygninger. Trondheim, SINTEF Bygg og miljø.Riksantikvaren (2001). Alle tiders kulturminner: Riksantikvarensvernestrategi. Oslo.Statens kulturhistoriske eiendommer (2004). Veileder ogeksempelsamling for katalogdelen i en landeverneplan.Thyholt, M. (2006). Varmeforsyning til lavenergiboliger i områdermed fjernvarmekonsentrasjon. Analyser av CO 2 -utslipp ogforsyningssikkerhet for elektrisitet. Institutt for byggekunst, historieog teknologi. Trondheim, Norges teknisk- naturvitenskapeligeuniversitet. PhD.Weiby, P. (2007). Kulturhistoriske eiendommer. Hva er framtida forDømmesmoen? åpent ROM - Et magasin fra Statsbygg. Oslo. 2 /2007.Wigenstad, T. (2000). Optimalisering av føringsveier for tekniskeinstallasjoner. Trondheim, Norges tekniske- naturvitenskapeligeuniversitet, NTNU. Doktor ingeniør.Wood, P. and C. Landry (2007). Intercultural city: planning fordiversity advantage. London, Earthscan.Wærp, S., P. O. Flæte and J. Svanæs (2008). Mikado:miljøegenskaperfor tre- og trebaserte produkster over livsløpet: etlitteraturstudium. Oslo, SINTEF Byggforsk.68

Relevant litteraturUtarbeidet av Universitetsbiblioteket i Trondheim,Biblioteket for arkitektur, bygg og design.Bøker i BIBSYSSøkeord : Ombygging (Bruksendring)M 1:333 Innovative Austrian architecture / Ramesh Kumar Biswas (ed.) ;[translations and sub-editing: Chris Clouter, Susan Tapply and Ramesh KumarBiswas]. - Wien : Springer, 1996. - 223 s. : ill. Utstillingskatalog. ISBN 3-211-82728-5 (h.) 1 03a001577- kat 2003-01-10 ARK/ArkA 72(436) M11 2 96a007922-kat 1996-05-20 ARKBIB 72(436) M11Filmens hus : Dronningens gate 16/Skippergata 17 Oslo. - Oslo : Statsbygg,[1996]. - 15 s. : ill. - (Ferdigmelding / Statsbygg ; nr 505/1996) "Prosjekt nr93005". Katalogisert etter omslag. 1 96a011351- kat 1996-06-13 ARKBIB t-samlOppstilt alfabetisk på serien 2 96a011352- kat 1996-06-13 ARKBIB t-saml Oppstiltalfabetisk på serienBrand, Stewart. How buildings learn : what happens after they're built / StewartBrand. -New York : Viking, 1994. - VIII, 243 s. : ill. ; 23 x 29 cm. ISBN 0-670-83515-3 2 95a017862- kat 1996-01-04 ARKBIB 72.025.5 B73h eks. 2 397a019905- kat 1998-01-07 ARKBIB 72.025.5 B73h UTLLatham, Derek Creative re-use of buildings / Derek Latham. - Shaftesbury :Donhead, 2000.- 2 b. : ill. 1 00a032357- kat 2000-10-19 ARKBIB 72.025.5 L34cCantacuzino, Sherban Re/architecture : old buildings/new uses / SherbanCantacuzino. - [London] :Thames and Hudson, c1989. - 224 s. : ill. Også utgitt:New York : Abbeville Press. ISBN 0-500-34108-7, 1-55859-006-4 (ib.) 190a002721- kat 1990-05-03 ARKBIB 72.025.5 C16rÅterbruk i stadsbygd / [redigering och layout: Olle Bengtzon och Marika Engström].- Stockholm : Svensk byggtjänst, 1987. - XXI, 144 s. : ill. - (Skrift / StiftelsenVadstena forum för samhällsbyggande ; 1987:1) Symposium holdt 20.-22. mai1987. ISBN 91-7332-340-3 (h.) 1 88a003858- kat 1988-05-24 ARKBIB 72.025.5Åt2Arkeologisk museum i Stavanger. - Oslo : Statsbygg, [1995]. - 15 s. : ill. -(Ferdigmelding / Statsbygg ; 482/1995) Arkitekt: Hoem, Kloster og Schjelderup.1 95a023626- kat 1995-11-09 ARKBIB t-saml Oppstilt alfabetisk på serien 295a023628- kat 1995-11-09 ARKBIB t-saml Oppstilt alfabetisk på serienWergelandsveien 27 og 29. - Oslo : Statsbygg, [1995]. - 15 s. : ill. - (Ferdigmelding/ Statsbygg ; nr 481/1995) Arkitekt: Ark. Riseng og Kiehl A/S v/Jürgen Kiehl. 195a023623- kat 1995-11-09 ARKBIB t-saml Oppstilt alfabetisk på serien 295a023625- kat 1995-11-09 ARKBIB t-saml Oppstilt alfabetisk på serienBebauungen und Umnutzungen von Industriegebieten und Industriebrachen =Development and reutilization of industrial areas and unused industrial land. -Stuttgart : Karl Krämer Verlag, c1989. - 128 s. : ill. - (Architektur + Wettbewerbe ;aw 140) ISBN 3-7828-3140-3 1 90a001577- kat 1990-01-25 ARKBIB t-samlOppstilt alfabetisk på serienStructure and style : conserving twentieth century buildings / edited by MichaelStratton. - London : E & FN Spon, 1997. - X, 230 s. : ill. ISBN 0-419-21740-1 (h.)1 04a104939- kat 2005-01-27 ARKBIB 72.025 St8Lee, Vinny Recycled spaces : converting old buildings into new homes / Vinny Lee;photography by Ray Main. - San Francisco, Calif. : SOMA Books, 2000. - 144s. :ill. Også utgitt: London : Ryland Peters & Small. ISBN 1-57959-055-1 (ib.) 102a016360- kat 2002-10-02 ARKBIB 72.025.5 L51r69

Diamonstein, Barbaralee Remaking America : new uses, old places / BarbaraleeDiamonstein. - NewYork : Crown, c1986. - 204 s. : ill. ; 25x25 cm. ISBN 0-517-56287-1 1 89a001296- kat 1989-08-08 ARKBIB 72(73) D54rUmnutzung und Folgekosten gebauter Anlagen = Reuse and subsequent costs ofbuildings. - Stuttgart : Karl Krämer Verlag, 1985. - 96 s. : ill. - (Architektur awWettbewerbe ; 121) ISBN 3-7828-3121-7Van Gameren Mastenbroek / [editors: Bjarne Mastenbroek ...[et al.] translations:Mark Weintraub]. - Rotterdam : Uitgeverij 010, c2001. - 68 s. : ill. Katalogisertetter omslag. ISBN 90-6450-465-2 (h.)1 01a050522- kat 2002-08-08 ARKBIB x-saml 72(092) Ar2vPowell, KennethArchitecture reborn : the conversion and reconstruction of old buildings /Kenneth Powell. - London : Laurence King, 1999. - 256 s. : ill.ISBN 1-85669-129-2 (ib.)1 03a079658- kat 2003-11-13 ARKBIB 72.025.5 P87a UTLArkitekthøgskolen i Oslo : Maridalsveien 29 : rehabilitering og tilbygg. - Oslo :Statsbygg, [2001]. - 23 s. : ill. - (Ferdigmelding / Statsbygg ; nr 614/2001)Prosjektnr: 97043. 1 02a005840- kat 2002-02-05 ARKBIB t-saml Oppstiltalfabetisk på serien2 02a005844- kat 2002-02-05 ARKBIB t-saml Oppstilt alfabetisk på serienLervåg, Henning Bruksendring av boliger i bykjernen / Henning Lervåg. - Oslo :NIBR, 1982. -60 s. : ill. - (NIBR-rapport ; 1982:10)På omslaget: Arealbruk og sentrumsutvikling. Sammendrag på engelsk ognorsk. 225.402/004.005. 3 82a015453- kat 1982-10-27 ARKBIB t-saml Oppstiltalfabetisk på serienKincaid, David Adapting buildings for changing uses : guidelines for change of userefurbishment / David Kincaid. - London : Spon Press, 2002. - XIV, 120 s. :ill.ISBN 0-419-23570-1 (h.) 1 02a062119- kat 2002-12-11 ARKBIB 72.025.5 K57aGrytli, Eir Vernehensyn ved ny bruk av eldre bygninger / Eir Grytli. - Trondheim:SINTEF, Bygg og miljø, Arkitektur og byggteknikk, 2002. - 36 s. : ill. -(SINTEFrapport / SINTEF, Bygg og miljø, Arkitektur og byggteknikk ; STF22 A02519)Omslagstittel: Ny bruk av eldre bygninger, Delrapport: Vernehensyn ved ny bruk.ISBN 82-14-02495-1 (h.) 1 02a072686- kat 2002-12-05 ARKBIB t-saml Oppstiltalfabetisk på serienNeu genutzt! = Change of use. - Stuttgart : Karl Krämer, 2003. - 73 s. : ill. -(Architektur + Wettbewerbe ; aw 195) Katalogisert etter omslag. ISBN 3-7828-3195-0 (h.) 1 03a078786- kat 2003-10-07 ARKBIB t-saml Oppstilt alfabetisk påserienStockholms stränder : från industri till bostäder / Eva Eriksson, red. - Stockholm :Samfundet S:t Erik, 2003. - 192 s. : ill. (Sankt Eriks Årsbok ; 2003) ISBN 91-974091-3-8 (ib.), 91-7037-018-4 (ib.)1 04a014703- kat 2004-04-15 ARKBIB 711.4(485) St6Pedersen, Ragnar, 1941- Storhamarlåven : en visuell oppdagelsesreise i SverreFehns arkitektur /Ragnar Pedersen ; [fotograf:] Jan Haug ; [engelsk oversettelse:Norsk språkservice]. - Hamar : Hedmarksmuseet og Domkirkeodden, c2004. - 103s. :ill. ISBN 82-91326-17-7 (ib.) 1 04a070907- kat 2004-10-28 ARKBIB727.7(481.141) P34sPowell, Kenneth Culture of building : the architecture of John McAslan + Partners/Kenneth Powell. - London : Merrell, c2004. - 239 s. : ill. ISBN 1-85894-250-0 (ib.)1 04a073396- kat 2004-09-06 ARKBIB 72(092) M11pKraft und energie : Kraftwerk Rummelsburg, Berlin : Hans Heinrich Müller Preis2005 / herausgegeben von Hans Achim Grube = ower and energy : power plantRummelsburg, Berlin : Hans Heinrich Müller Award 2005 / edited by Hans AchimGrube. - Berlin : Jovis Verlag, c2005. - 120 s. : ill. Tysk og engelsk tekst. ISBN3-936314-38-1 (h.) 1 05a101379- kat 2006-01-25 ARKBIB 72.025.5 K8570

Herbers, Jill Great adaptations : new residential uses for older buildings / by JillHerbers. - 2nd ed. - New York : Harper Design, 2005. - 182 s. : ill. Undertittel påløst omslag: Making older buildings into dynamic homes for today. 1. utg. 1990.ISBN 0-06-072779-9 (ib.) 1 05a078678- kat 2005-10-26 ARKBIB 747:728 H41gVilla Grande, Huk aveny 56, Oslo : rehabilitering og ombygging. - Oslo :Statsbygg, [2005]. - 27 s. : ill. - (Ferdigmelding / Statsbygg ; nr 643/2005)Katalogisert etter omslag. Prosjektnr: 10138. 1 05a113847- kat 2005-11-07ARKBIB t-saml Oppstilt alfabetisk på serien 2 05a113861- kat 2005-11-07 ARKBIBt-saml Oppstilt alfabetisk på serienBoomer buildings : mid-century architecture reborn : Mitchell Giurgola Architects /[edited by Michael J. Crosbie]. - Mulgrave, Vic. : Images Publ. Group, 2005. - 162s. : ill. ISBN 1-920744-96-7 (ib.) 1 05a092087- kat 2006-01-11 ARKBIB 72(73)B64Van Nelle : monument in progress / Joris Molenaar ... [et al.] ; editing: Anne MiekeBacker, D'Laine Camp, Matthijs Dicke ; with contributions by: Flip Bool ... [et al.] ;photography: Fas Kenzenkamp ... [et al.]]. - Rotterdam : Uitgeverij De Hef Publ.,2005. - 294 s. : ill. ISBN 90-6906-038-8 (ib.) 1 06a003513- kat 2006-03-15ARKBIB 725.4(492) V26 UTLStjørdal ungdomssenter, Kirkevegen 33 : ombygging og rehabilitering. - Oslo :Statsbygg, [2006]. - 15 s. : ill. - Ferdigmelding Statsbygg ; nr 657/2006)Katalogisert etter omslag. Prosjektnr: 10923. 1 06a068294- kat 2006-07-09ARKBIB t-saml Oppstilt alfabetisk på serien 2 06a094804- kat 2006-10-03 ARKBIBt-saml Oppstilt alfabetisk på serienLeupen, Bernard Frame and generic space / Bernard Leupen ; [translation: JohnKirkpatrick].- Rotterdam : 010 Publishers, 2006. - 254 s. : ill. Originaltittel: Kaderen generieke ruimte. Undertittel på omslaget: A study into the changeabledwelling proceedingfrom the permanent. ISBN 978-90-6450-598-0 (h.), 90-6450-598-5 (h.) 106a077117- kat 2006-11-01 ARKBIB 72.011 L57f UTLNorsk samtidsarkitektur 2000-2005 = Contemporary Norwegian architecture 2000-2005. - Oslo : Norske arkitekters landsforbund, 2006. - 78 s. : ill. (Byggekunst ;2006 nr 6) Katalogisert etter omslag. Katalog til Nasjonalmuseets utstilling"Norsk samtidsarkitektur 2000-2005". 1 06a128064- kat 2006-12-12 ARKBIB x-saml 72(481) N81Kazuyo Sejima + Ryue Nishizawa, SANAA : the Zollverein School of Managementand Design, Essen, Germany / edited by Kristin Feireiss ; with contributions byFloris Alkemade ... [et al.] ; [translation: James Roderick O'Donovan]. - Munich :Prestel, 2006. - 127 s. : ill. ISBN 3-7913-3539-1 (h.), 978-3-7913-3539-1 (h.)1 06a119599- kat 2007-01-03 ARKBIB 727.3(430) K18Leland, Bente Nuth Boligdesign : omforming og gjenbruk / Bente Nuth Leland ogSven Erik Svendsen. - Oslo : Kommuneforl., 2006. - 114 s. : ill. ; 21 x 22 cm. ISBN9788244611758(feil ISBN) (ib.), 82-446-1175-8 (ib.) : Nkr 410.00 1 06a132705-kat 2007-01-17 ARKBIB 728:574 L53b UTL 2 07a005421- kat 2007-02-07 ARKBIB728:574 L53bFortiden for tiden : genbrugskultur og kulturgenbrug i dag / redigeret af Ellen Braaeog Maria Fabricius Hansen. - Århus : Arkitektskolens Forlag, 2007. - 235 s. : ill.Utgitt i forbindelse med et seminar holdt av Århus Universitet, Avdeling forKunsthistorie og Arkitektskolen Aarhus i 2003. ISBN 978-87-90979-20-1 (h.)1 07a069716- kat 2007-11-14 ARKBIB 930.85 F77Littlefield, David Architectural voices : listening to old buildings / David Littlefield,Saskia Lewis. - Chichester : Wiley, 2007. - 240 s. : ill. ISBN 978-0-470-01673-2(h.) 1 07a080767- kat 2008-01-16 ARKBIB 72.025.5(410) L73aKunstmuseum Dieselkraftwerk Cottbus : Anderhalten Architekten / Fotografie:Ursula Böhmer ; text Falk Jaeger = photography: Ursula Böhmer ; text: FalkJaeger. - Berlin : Jovis, c2008. - 92 s. : ill. Tysk og engelsk tekst. ISBN 978-3-71

939633-82-2 (ib.), 3-939633-82-8 (ib.) 1 08a055993- kat 2008-12-03 ARKBIB727.7:7(430) K96Fortiden for tiden : genbrugskultur og kulturgenbrug i dag / redigeret af Ellen Braaeog Maria Fabricius Hansen. - Århus : Arkitektskolens Forlag, 2007. - 235 s. : ill.Utgitt i forbindelse med et seminar holdt av Århus Universitet, Avdeling forKunsthistorie og Arkitektskolen Aarhus i 2003. ISBN 978-87-90979-20-1 (h.)1 07a069716- kat 2007-11-14 ARKBIB 930.85 F77Thiébaut, Pierre Old buildings looking for new use : 61 examples of regionalarchitecture between tradition and modernity / presented by Pierre Thiébaut;[translation into English: Neil Stratton]. - Stuttgart : Edition Axel Menges,c2007. -267 s. : ill. ISBN 978-3-936681-08-6 (ib.) 1 06a086518- kat 2007-05-23 ARKBIB72.025.5(4) T24oTransify : Weiterbauen unter veränderten Voraussetzungen. - Zürich : ETH, 2004.- 127 s. : ill. - (Trans ; Nr. 13) Katalogisert etter omslag. ISBN 3-85676-153-5(h.) 1 06a131849- kat 2006-12-11 ARKBIB t-saml Oppstilt alfabetisk på serien(2/4)Fagereng, Tove Irene Industriarkitektur i forandring : Nedre Elvehavn i Trondheim /Tove Irene Fagereng. - Bergen : [T.I. Fagereng], 2003. - 2 b. : ill. Hovedoppgave ikunsthistorie - Universitetet i Bergen, 2003. 1 05a016652- kat 2005-06-13 ARKBIB725.4.024(481.626) F13iStructure and style : conserving twentieth century buildings / edited by MichaelStratton. - London : E & FN Spon, 1997. - X, 230 s. : ill.ISBN 0-419-21740-1 (h.) 1 04a104939- kat 2005-01-27 ARKBIB 72.025 St8Solli, Helge Nytt liv i gamle hus : bruksendring og tilpasning av ny næring pågårdsbruk med verneverdig bebyggelse / utarbeidet av Helge Solli og ArneÅmland. - [Kristiansand] : Fylkesmannen i Vest-Agder, Landbruksavdelingen,1997.- [12] s. : ill. Over tittelen: Søkelys på gårdsbruk i Vest-Agder. Katalogisert etteromslag.1 98a008812- kat 1998-06-17 avl TEK Eske 817Aarstrand, Kjetil Verdier under tak : bygninger på gårdsbruk - en ressurs fornæringsutvikling / Kjetil Aarstrand, Svein Johnsen ; [illustrasjoner: Erik Heen, KjetilAarstrand og Svein Johnsen]. - [Oslo] : Statens landbruksbank ; Ås : NLH-Fagtjenesten, 1994. - 64 s. : ill. Katalogisert etter omslag. ISBN 82-90598-13-0(h.)1 94a019604- kat 1995-04-24 ARKBIB x-saml 728.6(481) År7vAdaptive reuse : issues and case studies in building preservation / compiled byRichard L. Austin ; edited by David G. Woodcock, W. Cecil Steward, R. AlanForrester. - New York : Van Nostrand Reinhold, 1988. - 139 s. : ill., fig., planer.ISBN 0-442-20815-41 90tk16504- mini 1995-06-02 AHO 72.025.5 ADA eks. 1 BEMHistorien om Nääs företagscenter : en nedlagd fabrik återanvänd / Helge Berglund... [et al.]. - Stockholm, 1988. - 153 s. : ill. - Rapport / Byggforskningsrådet ;R63:1988) Forfatterangivelse på omslaget: Lisbeth Birgersson m fl. ISBN 91-540-4916-41 89a008184- kat 1989-07-19 DORA P 2293/63Diamonstein, Barbaralee Buildings reborn : new uses, old places / BarbaraleeDiamonstein ; preface by John Brademas. - New York : Harper & Row, c1978. -255 s. : ill. Har bibliografi. ISBN 0-06-011068-6 1 81a001524- kat 1981-01-26ARK/ArkF 72.025.5 D54b72

Artikler fra ARKDOK – søkeord ”bruksendring”Kilde: Arkitektnytt 2008,nr.6,s.28-29; XX - eksfoto; intfoto; fargeEmneord: Kommentar; Hotell; Historie; Oaxaca; Mexico; Kultur; Bruksendring;KulturForfatter: Aguilar, ToneTittel: Historiske hotellerLes artikkelenKilde: Arkitektur N 2008,nr.3,s.42-43; XX - snitt; plan; eksfoto; intfoto; fargeEmneord: Forsvaret; Konsertlokale; Ombygging; Funksjonsendring; Bruksendring;Tilpasning; Ridehus; Fredet; Akershus festning; MusikkorpsForfatter: 4B arkitekter ASTittel: Forsvarets stabsmusikkorps, konsert- og øvingslokaleMiljøopplysninger: Miljøopplysninger: Gjenbruk av antikvarisk bygningsmasse. U-verdier er ikke kjent. Energiforbruk ikke beregnetKilde: Arkitektnytt 2008,nr.2,s.33; XX - ill; fargeEmneord: Kommentar; Bevaring; Diplomoppgave; Festning; Fredriksten;Kulturminne; Militæret; Bruksendring; TransformasjonForfatter: Stendebakken, Mari Oline GiskeTittel: Bevaring for fremtidig brukLes artikkelenKilde: Byggekunst 2006,nr.1,s.53; XX - ill; fargeEmneord: Diplomoppgave; Diplomprosjekt; Eliassen, Lena Bergtun; Steinbrudd;Sten; Industri; Kulturminne; Historie; BruksendringForfatter: Eliassen, Lena BergtunTittel: Field ExchangeDiplomprosjekt av Lena Bergtun Eliassen, Bergen arkitektskole 2005Kilde: Kulturliv 2006,nr.2/3,s.28-30; XX - ill; plan; port; eksfoto; fargeEmneord: Kulturhus; Litteraturhus; Ombygging; Bruksendring; Fritt Ord; ProsjektForfatter: Carlsen, JanTittel: Norges første litteraturhusOpprinnelig byggeår 1932. Prosjektet forventes ferdigstilt i 2007Kilde: Arkitektnytt 2003,nr.7,s.3; XX - snittEmneord: Arkitektkonkurranse; Idéutvikling; Bolig; Hovedpostkontor; BruksendringForfatter: Sand, BenteTittel: Post ut - bolig innKritt Arkitekter A/S/Kritt Interiørarkitekter A/S vant begrenset konkurranse omidéutvikling av konsept for boliger i Oslos gamle hovedpostkontor i KvadraturKilde: Mur 1998,temahefte,s.20-23; XX - eksfoto; fargeEmneord: Hotell; Restaurant; Ombygging; Tilbygg; Bruksendring; Silo; MølleByggverk/Produkt: Mølla hotellKilde: Arkitektnytt 1997,nr.1,s.19; XXEmneord: Militærområde; Bruksendring; KonkurranseByggverk/Produkt: Odderøya militærområde, konkurranseutkastByggeår/Datering: 199673

Adresse: Odderøya; KristiansandKommune: KristiansandFylke/Land: Vest-Agder; XXArkitektkontor/Arkitekt: Lone, Harald; Eliassen & Lambertz-Nilssen Arkitekter A/S2.premier i idékonkurranse. Ingen 1.premieKilde: Arkitektnytt 1994,nr.8,s.129-130; XX - kartEmneord: Fornebu; Flyplass; Bruksendring; EtterbrukForfatter: Engeset, BergljotTittel: Det nye FornebuKilde: Arkitektnytt 1994,nr.13,s.240-241; XX - ill; portrEmneord: NLH; Driftsbygning; Gårdsanlegg; BruksendringForfatter: Engeset, BergljotTittel: En ny fjøstidPortrett av Torgeir Lyngtveit, intervjuet om gjenbruk av driftsbygninger. Kommentari nr.14,s.254Kilde: Arkitektnytt 1994,nr.12,s.211-212; XX - fotoEmneord: Museet for samtidskunst; Kunstmuseum; Bank; BruksendringForfatter: Carlsen, JanTittel: Kunst i Mammons husKilde: Bauwelt 1994,nr.39,s.2164; XD - plan; snitt; intfotoEmneord: Museum; Utstillingslokale; Ombygging; BruksendringTittel: Norwegisches Architekturmuseum und DesignzentrumByggverk/Produkt: Norsk Form/Norsk Arkitekturmuseum (NAM)Kilde: Architectural Review 1994,Februar (nr.1164),s.64-68; XGB - plan; snitt;ekst+int+detfoto; fargeEmneord: Museum; Utstillingslokale; Ombygging; BruksendringTittel: In CourtByggverk/Produkt: Norsk Form/Norsk Arkitekturmuseum (NAM)Kilde: Arkitektnytt 1993,nr.8,s.131; XX - eksfotoEmneord: Militæranlegg; Bruksendring; PrisByggverk/Produkt: Ridehuset, Hamar garnison, ombyggingKilde: Byggenytt 1993,nr.1/2,s.17-26,31-32; XX - eks+intfoto; fargeEmneord: Hotell; BruksendringByggverk/Produkt: Mølla HotellKilde: Byggekunst 1992,nr.3,s.186-190; XX - plan; snitt; sitpl; ekst+intfoto; fargeEmneord: Herskapshus; Bolig; Kontor; Bruksendring; OmbyggingByggverk/Produkt: Balders hageKilde: Byggekunst 1992,nr.3,s.182-185; NG 0661-01; XX - plan; snitt; fas; sitpl;ekst+intfoto; fargeEmneord: Flerfunksjonshus; Bydelssenter; Bruksendring; Ombygging; TilbyggByggverk/Produkt: FyrstikktorgetOm- og tilbygging av Nitedals Tændstikfabrik. Resultat av lukketarkitektkonkurranse74

Kilde: Byggekunst 1992,nr.3,s.179-181; XX - plan; snitt; sitpl; ekst+intfoto; fargeEmneord: Museum; Arkeologisk museum; Meieri; Bruksendring; OmbyggingByggverk/Produkt: Arkeologisk Museum Stavanger (tidligere Frue Meieri)Kilde: Mur 1992,nr.4,s.19-25; XX - plan; det+eksfoto; fargeEmneord: Hotell; Restaurant; Ombygging; Tilbygg; Bruksendring; Silo; MølleByggverk/Produkt: Mølla hotellKilde: Mur 1991,nr.4,s.10-13; XX - eks+intfoto; fargeEmneord: Herskapshus; Kontorbygg; Rehabilitering; BruksendringByggverk/Produkt: Fritzøe Villa, rehabiliteringKilde: Arkitektnytt 1991,nr.17,s.301; XX - eksfoto; portrEmneord: Høgskole; Bruksendring; PrisByggverk/Produkt: Norges MarkedshøgskolePremie/utmerkelse: Stenprisen 1991Kilde: Norske arkitektkonkurranser 1991, nr.306, 16 s.; XX - plan; snitt; fas;sitpl; persp; modEmneord: Sykehus; Bruksendring; Regulering; KonkurranseByggverk/Produkt: Rikshospitalet, idékonkurranse1.premie til ArkiForumKilde: Norske arkitektkonkurranser 1991, nr.304, 12 s.; XX - plan; snitt; fas;sitpl; persp; modEmneord: Bryggeri; Industriområde; Bruksendring; Konkurranse;ArkitektkonkurranseByggverk/Produkt: Frydenlunds bryggeri, fremtidig utformingOmkonkurranse med 4 deltagere. Vinner: 4B Arkitekter A/S. For resultat av åpenkonkurranse se NAK 1991, nr. 297Kilde: Norske arkitektkonkurranser 1991, nr.297, 16 s.; XX - plan; snitt; sitpl;persp; kart; modfoto; fargeEmneord: Bryggeri; Bruksendring; Industriområde; Bydel; Bolig; Boligområde;Byfornyelse; Konkurranse; Åpen prosjektkonkurranse; Prosjektkonkurranse;ArkitektkonkurranseByggverk/Produkt: Frydenlunds bryggeri, fremtidig utforming4 like store premier til 4B Arkitekter A/S, Arkitektkontoret KVADRAT A/S, Telje-Torp-Aasen Arkitektkontor A/S og Arkitektkontoret FORTUNENKilde: Sten 1991,nr.4,s.16-19; XX - det; portr; eksfoto; fargeEmneord: Høgskole; Bruksendring; Pris; Sten; SkiferPremie/utmerkelse: Stenprisen 1991Kilde: Arkitektur i Norge. Årbok 1991,s.86-87; XX - sitpl,eksfotoEmneord: Serviceområde; Industriområde; Arbeiderbolig; Bruksendring; BevaringByggverk/Produkt: Bærums Verk Senter, øvre delPremie/utmerkelse: Statens byggeskikkpris 1988Kilde: Arkitektur i Norge. Årbok 1991,s.86-87; XX - sitpl,eksfotoEmneord: Serviceområde; Industriområde; Arbeiderbolig; Bruksendring; BevaringByggverk/Produkt: Bærums Verk Senter, nedre del75

Kilde: Arkitektur i Norge. Årbok 1991,s.84-85; XX - sitpl,persp,eksfoto; fargeEmneord: Industriområde; Næringspark; BruksendringByggverk/Produkt: Nydalen parkKilde: Arkitektur i Norge. Årbok 1991,s.82-83; XX - sitpl,eksfoto; fargeEmneord: Skole; Høgskole; BruksendringByggverk/Produkt: BI OsloKilde: Arkitektur i Norge. Årbok 1991,s.82; XX - sitpl; eksfoto; fargeEmneord: Skole; Høgskole; BruksendringByggverk/Produkt: Norges MarkedshøgskoleKilde: Arkitektur i Norge. Årbok 1991,s.81; XX - eks+intfoto; fargeEmneord: Forretningsbygg; Ombygging; Bruksendring; HallbygningByggverk/Produkt: Martin Olsen MøbelgalleriPremie/utmerkelse: Arkitekturvernprisen 1991, fra Fortidsminneforeningen iAkershusKilde: Arkitektguiden 1991,nr.1,s.84-89; XX - plan; snitt; sitpl; ekst+int+detfoto;fargeEmneord: Høgskole; Bruksendring; Ombygging; Atrium; GlassoverbyggByggverk/Produkt: Statens høgskole for kunsthåndverk og designBygningen er tegnet av Schak Bull i 1896 og oppført til boligformålKilde: Byggekunst 1990,nr.8,s.484-485; NG 6004-01; XX - plan; snitt; sitpl;ekst+intfoto; fargeEmneord: Hotell; Havneområde; Sjøhus; Rehabilitering; BruksendringByggverk/Produkt: Bryggen Home HotelKilde: Byggekunst 1990,nr.5/6,s.270; XX - int+detfoto; fargeEmneord: Allaktivitetshus; Kulturhus; BruksendringByggverk/Produkt: Allaktivitetshuset RøkerietKilde: Statsbygg. Ferdigmelding 1990, nr. 373, 12 s.; XX - plan; snitt; sitpl;ekst+int+detfoto; fargeEmneord: Kontorbygg; Ombygging; Industribygg; BruksendringByggverk/Produkt: Statens bygge- og eiendomsdirektorat, nye lokalerKilde: Arkitektnytt 1990,nr.15,s.329; XX - ekst+luftfotoEmneord: Kunstskole; Bruksendring; RehabiliteringForfatter: Eide, Eli-KariTittel: Ny skole i BergenKilde: Terskel 1990,nr.1,s.215-224; XX - int+detfoto; fargeEmneord: Museum; Kunstmuseum; Bank; Ombygging; Bruksendring; Art nouveauByggverk/Produkt: Museet for samtidskunstOmbygging av Norges Banks gamle bygning (1907) tegnet av I.O. HjorthKilde: Fortidsvern 1990,nr.1,s.4-11; XX - plan; fas; persp; ekst+intfoto; fargeEmneord: Prestegård; Kultursenter; Ombygging; Restaurering; BruksendringForfatter: Sørby, HildTittel: Hå gamle prestegard : fra forfall til kultursentrum76

Kilde: Arkitektur i Norge. Årbok 1990,s.87; XX - snitt; fas; intfoto; fargeEmneord: Kontorlokale; Industribygg; BruksendringByggverk/Produkt: KontorlokalerKilde: Arkitektur i Norge. Årbok 1990,s.86; XX - plan; eksfoto; fargeEmneord: Flerfunksjonshus; Industribygg; Bruksendring; TorgByggverk/Produkt: FyrstikktorgetByggeår/Datering: 1989Kilde: Byggekunst 1989,nr.5,s.322-325; NG 2762-01; XX - plan; fas; ekst+intfoto;fargeEmneord: Industribygg; Brenneri; Ombygging; Bruksendring; Rehabilitering;Designsenter; Møterom; SpisesalByggverk/Produkt: BrennerietKilde: Arkitektur i Norge. Årbok 1989,s.97; XX - eksfoto; fargeEmneord: Bolig; Ombygging; Tilbygg; Bruksendring; Sjøbu; HavneområdeKilde: Arkitektur i Norge. Årbok 1989,s.113; XX - illEmneord: Boligby; Bydel; Flyplass; Bruksendring; ProsjektTittel: "Fornebyen" - 20 000 boliger i kanallandskapArkitektkontor/Arkitekt: Kleiven Arkitekter A/SKilde: Byggekunst 1988,nr.4,s.295; XX - snitt; modfotoEmneord: Museum; Kunstmuseum; Bank; Bruksendring; OmbyggingByggverk/Produkt: Museet for samtidskunstKilde: Byggekunst 1988,nr.4,s.282-285; NG 5011-02; XX - plan; snitt; fas; sitpl;ekst+intfoto; fargeEmneord: Allaktivitetshus; Kulturhus; Møtelokale; Konsertlokale; Ombygging;Tilbygg; Bruksendring; FabrikkByggverk/Produkt: Allaktivitetshuset Røkeriet (USF)Kilde: Byggekunst 1988,nr.4,s.278-281; NG 0655-01; XX - plan; snitt; fas; sitpl;kart; ekst+int+detfoto; fargeEmneord: Bydelshus; Kulturhus; Kafé; Restaurant; Allaktivitetshus; Ombygging;Bruksendring; MøtelokaleByggverk/Produkt: Kampen Bydelshus A/LKilde: Byggekunst 1988,nr.3,s.192-193; XX - plan; det; ekst+intfoto; fargeEmneord: Kontorbygg; Ombygging; Tilbygg; BruksendringByggverk/Produkt: Bernhard Getz' gt. 3, ombyggingBygningen ble oppført i 1939 som industribygg og trykkeri. Arkitekt: Knut KnutsenKilde: Byggekunst 1988,nr.2,s.112-113; NG 2600-04; XX - plan; sitpl;ekst+intfoto; fargeEmneord: Barnehage; Ombygging; BruksendringByggverk/Produkt: Lillehammer barnehageBBolig og husmorskole ombygget til barnehageKilde: Byggekunst 1988,nr.2,s.110-111; NG 3044-01; XX - plan; fas; sitpl;int+detfoto; fargeEmneord: Barnehage; Ombygging; Bruksendring77

Byggverk/Produkt: Rudolf Steinerbarnehage i DrammenKilde: Byggekunst 1987,nr.8,s.518; XX - plan; perspEmneord: Hallbygning; Bruksendring; ProsjektByggverk/Produkt: Østbaneområdet, prosjektKilde: Byggekunst 1987,nr.3,s.179; XX - plan; snitt; eksfoto; fargeEmneord: Sjøbu; Bolig; Bruksendring; Oppvarming; Solenergi; GlassromByggverk/Produkt: Nordnesboder 12Kilde: Arkitektnytt 1987,nr.7,s.196-197; XX - intfotoEmneord: Jernbanestasjon; Museum; BruksendringForfatter: Schäffer, AnneTittel: Orsay, kulturmaskin i gammelt skallKilde: Arkitektnytt 1987,nr.19,s.625-626; XX - foto; fargeEmneord: Nederland; Gjenbruk; Ombygging; Bruksendring; Konferanse;StudiereiseForfatter: Jakhelln, GisleTittel: Gjenbruk av bygningerKilde: Byggekunst 1986,nr.6,s.358-360; NG 2686-01; XX - plan; snitt; fas; det;sitpl; ekst+intfoto; fargeEmneord: Bruksendring; Museum; Låve; Utstillingslokale; Tre; Tømmerhus;LaftehusKilde: Byggekunst 1986,nr.6,s.356-357; NG 0259-01; XX - plan; det; sitpl; persp;ekst+int+detfoto; fargeEmneord: Kunstgalleri; Bruksendring; Rehabilitering; Kafé; Bolig; Tilbygg; Trehus;GlasstilbyggByggverk/Produkt: Galleri Albin UppKilde: Byggekunst 1986,nr.6,s.344-348; NG 0250-02; XX -pl,det,ekst+int+detfoto; fargeEmneord: Kontor; Teater; Bruksendring; Glasstak; Atrium; Forretningsbygg;Innvendig gate; Havneområde; BordByggverk/Produkt: Aker Brygge, VerkstedhalleneKilde: Byggekunst 1986,nr.6,s.341-343; XX - illEmneord: Tilpasning; BruksendringForfatter: Willoch, ThomasTittel: Røtter : gjenbruk og tilpasning : en omtale av bygningene i dette heftet medvekt på forholdet mellom nytt og gammeltKilde: Byggekunst 1986,nr.4/5,s.281; XX - persp,ekst+intfoto; fargeEmneord: Bokhandel; Leilighet; Bolig; Tilpasning; BruksendringByggverk/Produkt: Bokhandel og leiligheterKilde: Byggekunst 1986,nr.2,s.102-103; XX - plan; snitt; perspEmneord: Hallbygning; Ombygging; Bruksendring; Forretningsbygg;Havneområde; Glasstak; Innvendig gate; Teater; Verksted; Industribygg; ProsjektByggverk/Produkt: Aker Brygge, Verkstedhallene, prosjekt78

Kilde: Byggekunst 1986,nr.1,s.40-41; NG 4005-01; XX - pl,fas,det,sitpl,intfoto;fargeEmneord: Restaurering; Bruksendring; Klassisisme; Herskapshus; Bolig;Trearkitektur; ForeningslokaleByggverk/Produkt: RosenkildehusetKilde: Byggekunst 1986,nr.1,s.24-25; NG 4360-01; XX - sitpl,ekst+intfoto; fargeEmneord: Prestegård; Kultursenter; Ombygging; Restaurering; BruksendringByggverk/Produkt: Hå gamle prestegårdKilde: Byggekunst 1985,nr.8,s.442-445; NG 4006-01; XX - plan; snitt; sitpl;ekst+int+detfoto; fargeEmneord: Rehabilitering; Sjøbu; Trehusbebyggelse; Bruksendring; Ombygging;Restaurant; Havneområde; PrisByggverk/Produkt: De røde sjøhusPremie/utmerkelse: Europa Nostra, diplom 1979Kilde: Byggekunst 1984,nr.4,s.186-191; XX - plan; snitt; sitpl; intfoto; fargeEmneord: Museum; Ombygging; BruksendringForfatter: Grønvold, UlfTittel: Oslo bymuseumByggverk/Produkt: Oslo bymuseumKilde: Byggekunst 1983,nr.4,s.173-176; NG 0177-01; XX - plan; snitt; sitpl;persp; ekst+int+detfoto; fargeEmneord: Bokhandel; Leilighet; Bolig; Tilpasning; Bruksendring; Katolsk senterByggverk/Produkt: Katolsk senterKilde: Arkitektnytt 1982,nr.16,s.345,356-357; XX - plan; eksfotoEmneord: Kulturhus; Bruksendring; ProsjektByggverk/Produkt: Manufakturhuset, forslag til bruksendringKilde: Byggekunst 1981,nr.8,s.428-433; NG 0153-01; XX - plan; snitt;ekst+intfoto; farge; summaryEmneord: Bruksendring; Ombygging; Ridehus; Fredet bygning; Teater;Riksteatret; Hall; TribuneByggverk/Produkt: Riksteatret i Det Kgl. ridehusKilde: Byggekunst 1981,nr.5,s.232-233; NG 2480-01; XX - pl,fas,sitpl,ekst+intfotoEmneord: Hotell; Gjestgiveri; Restaurant; Ombygging; Bruksendring; Barfrøstue;Rehabilitering; Tre; Tømmerhus; GårdsanleggByggverk/Produkt: Koppangtunet gjestgiveriKilde: Arkitektnytt 1980,nr.8,s.147; XXEmneord: Hytte; Bolighus; BruksendringForfatter: Kyllingstad, RøyneTittel: Når hytter blir helårsboligBokanmeldelse: Fritidshus blir helårsbostadKilde: Byggekunst 1979,nr.4,s.242-243; XX - plan; snitt; sitpl; persp;ekst+int+detfotoEmneord: Museum; Forsvarsmuseum; Festningsområde; Ombygging;Bruksendring; Rehabilitering; TeglForfatter: Brantenberg, Tore79

Tittel: Forsvarsmuseet : Akershus festningArsenalet på Akershus festningsområde ble bygget 1859-71, etter tegning avarkitekter von Hanno og SchirmerKilde: Byggekunst 1979,nr.1,s.85; XX - persp, modEmneord: Oslo; Vestbanen; Bruksendring; Byfornyelse; ProsjektTittel: VestbanenIdéprosjekter ved Telje-Torp-Aasen Arkitektkontor A/S; Høy-Petersen, Kiran ogLinderudKilde: Byggekunst 1979,nr.1,s.36; XX - fotoEmneord: København; Fristaden Christiania; Husokkupasjon; Rivning; Sanering;Eksperiment; Gjenbruk; Bruksendring; SosiologiForfatter: Rasmussen, Steen EjlerTittel: ChristianiaKilde: Byggekunst 1978,nr.4,s.108-109; XX - sn,ekst+intfotoEmneord: Industriområde; Bruksendring; Bevaring; StudentprosjektByggverk/Produkt: Moss Aktiemølle, gjenanvendelse, studentprosjektSærkursprosjekt ved Institutt for arkitekturhistorie, NTHKilde: Byggekunst 1977,nr.1,s.11-14; XX - pl,sn,mod,ekst+intfotoEmneord: Bank; Ombygging; Restaurering; Bruksendring; Gårdsrom;Glassoverbygg; Torg; Kontorlandskap; ProsjektByggverk/Produkt: Bergen Bank, prosjekt for ombygging og renoveringHistorikk over bygningen s. 11Kilde: Arkitektnytt 1975,nr.16,s.341; XX - plan; fas; intfotoEmneord: Bybolig; Bruksendring; Legekontor; RestaureringKilde: Byggekunst 1971,nr.2,s.60-62; XX - pl,sn,modekst+int+detfotoEmneord: Museum; Arkeologisk museum; Låve; BruksendringByggverk/Produkt: Museum i StorhamarlåvenPremie/utmerkelse: Houens fonds diplom 1975; Treprisen 1973; Betongtavlen1976Kilde: Byggekunst 1969,nr.1,s.40; XX - sn,eksfotoEmneord: Militæranlegg; Havneanlegg; Betong; Ombygging; Bruksendring;LagerbyggForfatter: Brantenberg, ToreTittel: Dora 1Kilde: Arkitektnytt 1964,nr.17,s.313-314; XX - ill; lederEmneord: Vågå; Bevaring; BruksendringForfatter: Norberg-Schulz, Chr.Tittel: Etter en reise til VågåKilde: Byggekunst 1963,nr.5,s.136-138; XX - pl,sn,int+detfotoEmneord: Selskapslokale; Restaurant; Ombygging; BruksendringByggverk/Produkt: Hamar bryggeri, gildehallenKilde: Byggekunst 1957,nr.1,s.24; XX - pl,fas,intfotoEmneord: Enebolig; Ombygging; BruksendringByggverk/Produkt: Privatbolig på Lysebu80

Kilde: Byggekunst 1955,nr.6,s.141-145; XX - pl,sn,fas,ekst+intfotoEmneord: Bruksendring; Gårdsanlegg; BarnehageForfatter: Rinnan, FrodeTittel: Det gamle Aker i det nye Oslo. BruksforandringerByggverk/Produkt: Keyserløkka, Teisen, Valle, Bellevue, ombygging ogbruksendringKilde: Byggekunst 1954,nr.4,tillegg s.15-16; XX - pl,fas,oppriss,det,eksfotoEmneord: Hytte; Bruksendring; Brønn; ArkitektboligByggverk/Produkt: Egen "stogu"Kilde: Byggekunst 1948,nr.7-8,s.109-111; XX - pl,fas,perspEmneord: Sykehus; Barnesykehus; Psykisk utviklingshemmede; Ombygging;BruksendringByggverk/Produkt: Bakkebø, hjem for åndssvake barn (ombygging av en tyskbrakkeleir)Kilde: Byggekunst 1940,nr.7,s.105-109; XX - illEmneord: Bevaring; Fredning; Restaurering; Ombygging; BruksendringForfatter: Vreim, HalvorTittel: Livet og bygningshistorien. Gamle hus og nye kravBl.a. kritikk av forslag til regulering av Tyskebryggen i Bergen s.109. Dettekommenteres av Sverre Madsen i nr.9,tillegg s.33-34Kilde: Byggekunst 1919/20,nr.3,s.51-55; XX - plan; ekst+intfotoEmneord: Kontorbygg; Ombygging; BruksendringByggverk/Produkt: Treschow-gården, ombyggingKilde: Arkitektur og dekorativ Kunst 1918,s.153-158; XX - plan; sitpl; eksfotoEmneord: Utstillingsbygning; Kunstakademi; Arkitektakademi; Laboratoriebygg;Bruksendring; Ombygging; ProsjektByggverk/Produkt: Universitetet i Oslo, sentrumsbygningene, kjemisklaboratorium, forslag på ombygging til kunstakademi m.m.Forslaget er fremmet av bl.a. Carl Berner, Bredo Greve, Chr. KroghKilde: Arkitektur og dekorativ Kunst 1913, s.92-96; XX - ekst+detfotoEmneord: Herskapshus; Historikk; Bevaring; BruksendringForfatter: Red.Tittel: Ingeniørvaabnets underofficerskole ...Byggverk/Produkt: Krigsskolen81

Artikler fra Avery Index to architectural periodicalsSøkeord (building conversion) and not (united states*)TI: Title Kunstfakulta?t in Paris: Moussafir et DufournetAU: Author Horn, Christian, [1970-]SO: Source Baumeister, 2001 Oct., v.98, n.10, p.64-71AB: Abstract Conversion of former university library into an arts building.Conversion architects: Jacques Moussafir and Bernard Dufournet.TI: Title Kunstschule in Paris = School of art in Paris = Scuola d'arte a Parigi =Transformation d'une bibliothe?que en e?cole d'art a? Paris = Transformacio?nde una biblioteca en escuela de ate en ParisSO: Source Detail, 2001 Sept., v.41, n.6, p.1062-1065AB: Abstract Conversion of former university library into an arts building.Conversion architects: Jacques Moussafir and Bernard Dufournet.TI: Title Inner peace: flat, Islington, London.SO: Source Architectural review, 2001 July, v.210, n.1253, p.80-82AB: Abstract Apartment created by Simon Conder Architects out of a rectangularshell on the second floor of a 19th-cent. industrial building off Nile Street in northLondon. Building conversion by Buschow Henley.TI: Title Universidad Polite?cnica, Cartagena = Polytechnical University,Cartagena [Spain].SO: Source AV monografi?as = AV monographs, 2000 Jan.-Apr., n.81-82, p.82-85AB: Abstract Conversion of an 18th-cent. marine hospital into an administrationand classroom building. Conversion architects: M. Lejarraga & F. Ruiz-Gijo?n.TI: Title Museo arqueolo?gico de Jumilla, Murcia = Archaeological museum ofJumilla, Murcia [Spain].SO: Source ON Disen?o, 2000, n.218, p.236-247AB: Abstract Located in the 16th-cent. commodity exchange building.Conversion architect: Fernanado de Retes.TI: Title Au-dessous du volcan ...: universite? de Catane, Sicile, ItalieAU: Author Sowa, Axel.; Mazzolani, Monica.SO: Source Architecture d'aujourd'hui, 2000 Jan.-Feb., n.332, p.90-94AB: Abstract Three projects are a part of the campus plan by De Carlo:conversion of a Benedictine Monastery into a campus building, conversion of theRoccaromana and a site at via Purita? into law buildings. All at the State Universityof Catania, Sicily.TI: Title Sie?ge social de la mutualite? chre?tienne a? Eeklo, BelgiqueAU: Author Davoine, Gilles.SO: Source Moniteur architecture AMC, 1996 Nov., n.75, p.59-61AB: Abstract Conversion of dairy plant into an office building. Conversionarchitect: Stephane Beel.TI: Title Bureaux dans un chais a? BordeauxAU: Author Se?ron-Pierre, Catherine.SO: Source Moniteur architecture AMC, 1996 Nov., n.75, p.62-65AB: Abstract Old wine cellar converted into an office building. Conversionarchitects: Bertrand Nivelle and Pierre Clavier.TI: Title Die PlattenAU: Author Arosio, Enrico.SO: Source Abitare, 1996 June, n.352, p.140-[141],245.AB: Abstract An ecological building conversion project for a socialistprefabricated concrete dormitory district in Gorbitz, just outside Dresden.Coordinators: Ekhart Hahn and Lucien Kroll.82

TI: Title Innovazione tecnologia e architettura: una riconversione edilizia aMonaco di Baviera = A building conversion in MunichAU: Author Biscogli, Luigi; Morganti, RenatoSO: Source Industria delle costruzioni, 1990 Oct., v.24, no.228, p.44-48Artikler fra Avery Index to architectural periodicalsSøkeord (conversion and buildings and sweden)TI: Title Det ombyggda SverigeAU: Author Waern, Rasmus.SO: Source Arkitektur: the Swedish review of architecture, 2002 Aug., v.102, n.5,p.2-9AB: Abstract A look at the conversion for other purposes of abandoned industrialbuildings in Sweden .TI: Title Finlands Kulturinstitut StockholmAU: Author Karasalo, Timo.; Lewan, Tomas.SO: Source Arkitektur: the Swedish review of architecture, 1998 May-June, v.98,n.4, p.40-47AB: Abstract Conversion of former Y.M.C.A. building (1896) at Snickarbacken 2-4(1996-1997). Architect: GWSK Arkitekter.TI: Title "Bla? Hallen" und das "Hotel 11" in Go?teborg, Schweden.SO: Source Architektur + Wettbewerbe, 1994 Dec., n.160, p.3-5AB: Abstract Conversion of a 1962 shipyard engine factory into a hotel withtheater. Located at Maskingaton 5; built 1990-1992. Architect: White Arkitekter.TI: Title Nacke Strand [Stockholm]AU: Author Lidmar, Karin.; Alexandersson, Karl.; Nyre?n, Johan.SO: Source Arkitektur: the Swedish review of architecture, 1994 Sept., v.94, n.6,p.46-56AB: Abstract On a new development sloping to the water, with housing, exhibitionand trade-fair hall, service facilities, and offices, including conversion of someindustrial buildings. Main architects: Nyrens Arkitektkontor. Architects forindividual buildings: White Arkitekter and others.TI: Title "00": it all started with a disused public convenienceCA: Corporate Author Inredningar Utfo?res.SO: Source Spazio e societa?, 1994 July-Sept., n.67, p.102-107AB: Abstract Conversion of a public lavatory into a multi-use building withrestaurant, bar, and art gallery.Architects: Inredningar Utfo?res.TI: Title Bla? Hallen & Hotell 11, Eriksberg, Go?teborgAU: Author Jo?nsson, Lars-G.SO: Source Arkitektur: the Swedish review of architecture, 1994 Apr., v.94, n.3,p.22-[29]AB: Abstract Conversion of a 1962 shipyard engine factory into a hotel withtheater. Located at Maskingaton 5; built 1990-1992. Architect: White Arkitekter.TI: Title Kontorshus, StockholmAU: Author Bedoire, Fredric.; Alenius, Stefan, [1944-]SO: Source Arkitektur: The Swedish review of architecture, 1992 July-Aug., v.92,n.5, p.54-59TI: Title Rooseum Malmo?: White ArkitekterAU: Author Brunnberg, Klas; Holmgren, JanSO: Source Arkitektur: the Swedish review of architecture, 1988 Dec., v.88,no.10, p.4-9TI: Title Postmuseum StockholmAU: Author Andersson, Hans-Go?ran, [1938-]SO: Source Arkitektur: the Swedish review of architecture, 1988 Sept., v.88,no.7, p.48-5183

TI: Title Anni oggi, anni ieri, anni domani la cultura = Contemporary retroprogressive: cultureAU: Author Botta, MarinaSO: Source Abitare, 1988 Apr., no.263, p.254-[259]TI: Title Kulturmejeriet Lund: A-plan ArkitektkontorAU: Author Edstro?m, Bjo?rn; Heilig, Joanna; Waldho?r, IvoSO: Source Arkitektur: the Swedish review of architecture, 1987 Dec., v.87,no.10, p.12-19Artikler fra Avery Index to architectural periodicalsSøkeord (conversion and buildings and denmark)DN: Database Name Avery Index to Architectural PeriodicalsTI: Title Casa Gemini, silos: recupero abitativo di due silos sul porto diCopenhagen = Gemini Residence, Silos: conversion of two silos into a residenceon Copenhagen harbor.SO: Source Lotus international, 2007, n.132, p.[71]-75AB: Abstract The Gemini Residence, also known as the Frøsiloen, combines twosilos built during World War II in the Islands Brygge section of Copenhagen.Architects: MVRDV. Built: 2001-2005.TI: Title Silo revival: housing, Copenhagen, DenmarkAU: Author Slessor, Catherine.SO: Source Architectural review, 2006 Nov., v.220, n.1317, p.86-89]AB: Abstract Conversion of World War II-era waterfront silos into contemporaryhousing by Dutch architects MVRDV with local firm JJW Arkitekter.TI: Title Valby Skole og Kultur- og Idraetscenter = Valby School and Culture andSports Center: arkitekt/architect, RIA, Ra?dgivende Ingeniører & Arkitekter.SO: Source Arkitektur DK, 2006 July, v.50, n.4, p.[220]-227AB: Abstract Conversion of former porcelain factory buildings. The school is forpreschool through high school. Construction: 2003-2004.TI: Title Ombygning af Jaegersborg Vandta?rn = Conversion of JaegersborgWaterTower: arkitekt/architect, Dorte Mandrup Arkitekter ApS.SO: Source Arkitektur DK, 2006 July, v.50, n.4, p.[228]-[239]AB: Abstract Water tank atop a tower had offices and a youth center in the towerbelow. The offices have been converted into apartments with an expanded youthcenter.Architect: D. Mandrup. Construction: 2006.TI: Title Copenhagen: two harbour-front grain silos have been radicallyrepurposed by MVRDVSO: Source Architecture today, 2006 Jan., n.164, p.10-11AB: Abstract MVRDV's conversion of two World War II silos, Frøsiloen, into theGemini Residence. Project executed: 2001-2005.TI: Title Brandts Klaedefabrik, udvidelse = Brandt's Textile Mill, addition: architect,Kjaer & Richter.SO: Source Arkitektur DK, 2005 Apr., v.49, n.2, p.[76]-[83]AB: Abstract Further additions to a cultural center which was one of Denmark'sfirst conversion projects using old industrial buildings.Original conversion architects: Kristian Isager, Jørgen Staermose. These additionsdate from 2004.TI: Title Vaerkstedsmagasinet pa? Refshaleøen = Workshop on theRafshaleøendocksSO: Source Arkitektur DK, 2005 Feb., v.49, n.1, p.[42]-[45]AB: Abstract Conversion of a 1950s brick industrial building into offices.Architect: D. Mandrup.TI: Title Kulissefabrikken = Theater set piece workshop.SO: Source Arkitektur DK, 2005 Feb., v.49, n.1. p.24-25AB: Abstract Competition-winning proposal for the conversion of a former weldinghall into a facility for the Danish Royal Theater's set pieceproduction.84

Architect: D. Mandrup.TI: Title Ready for takeoff [Cell Network, Copenhagen]AU: Author Kim, Sheila.SO: Source Interior design, 2003 May, v.74, n.7, p.238-245AB: Abstract Conversion of seaplane hangar (1912) into headquarters forcellphone company. Completed in 2001.Architect: Dorte Mandrup Arkitekter.TI: Title Vandflyverhangar H53: domicil for Cell Network Danmark - arkitekt,Dorte Mandrup Arkitekter ApS.SO: Source Arkitektur DK, 2001 Nov., v.45, n.7, p.422-431AB: Abstract Conversion of seaplane hangar (1912) into headquarters forcellphone company. Completed in 2001.TI: Title Kanonba?dsskurene, Holmen = The Gunboat Sheds on Holmen[Copenhagen].SO: Source Arkitektur DK, 2000 Nov., v.44, n.7, p.390-395AB: Abstract Restoration and conversion to commercial use of a large row of longwooden sheds with gables, all attached, orig. used by the Danish Navy. Built: 1827-1836. Restoration: 1998-2000. Architects: PLH. SA: Subject/Artist Adaptive reuse --Boathouses into commercial buildings.; Boathouses --TI: Title Kuglega?rden = Cannonball Court, Building 13, 180, 181 and 182.AU: Author Kvorning, Jens, [1948-]SO: Source Arkitektur DK, 1998 June, v.42, n.4, p.192-195AB: Abstract Conversion of the 18th-cent. arsenal in Copenhagen for the offices ofthe Naval Quartermaster Corps, 1995-1997. Orig. architect: Philip de Lange.Current architect: Karsten Rønnows Tegnestue og Hans Scheving.TI: Title Bofaellesskabet nørreled = Cooperative housing in Haderslev ?Byfornyelse og nybyggeri, Haderslev = Urban renewal in Haderslev.SO: Source Arkitektur DK, 1998, v.42, n.2, p.116-117AB: Abstract An infill building at Nørregade 33 (1995) and the conversion of a1901 commercial building into apartments at Nørregade 20 A + B and HøppnersGa?rd 8 (1996-1997). Architect: A/S Do?rflinger.TI: Title Indretning af tegnestue = An industrial hall conversion project.SO: Source Arkitektur DK, 1997, v.41, n.6, p.342-343,365AB: Abstract The former Strandgadevaerk (later B & W) shipyard building inCopenhagen, built in 1917, was renovated in 1996 by and for Tegnestuen Juul& Frost.TI: Title Ombygning af Hestgardekasernen = Houseguard barracks rebuilding.SO: Source Arkitektur DK, 1997, v.41, n.6, p.358-363,366AB: Abstract Conversion of 1792 building at Frederiksholms Kanal 26 inCopenhagen for use by a university and public school offices, with commonfacilities.Renovation architect: Arkitektgruppen Aarhus K/S. Original architect: AndreasJohannes Kirkerup.TI: TitleArchitectural movesAU: Author Davey, Peter.SO: Source Architectural review, 1996 Dec., v.200, n.1198, p.50-53]AB: Abstract New location in old navy dockside buildings for the Danish school ofarchitecture in Holmen, Copenhagen. 18th and 19th-cent. buildings by Phillip deLange and Ferdinand Meldahl. Conversion architects: Vilhelm Lauritzen As.TI: TitleKunstakademieets Arkitektskole = The Architect School on the HolmenDocks.AU: AuthorChristiansen, Jan.SO: SourceArkitektur DK, 1996, v.40, n.4-5, p.194-205AB: Abstract85

Conversion of 19th-cent. blacksmithy and warehouses, 1995-1996(Original architect: Ferdinand Meldahl). Architect: Vilhelm Lauritzen.Landscape architect: Jeppe Aagaard Andersen. Includes commentary byJan Christiansen.TI: TitleThe Victualling Warehouse in CopenhagenAU: AuthorHartung, Martin.SO: SourceLiving architecture, 1994, n.13, p.99-[106]AB: AbstractOn the conversion of early 400-year-old warehouse near theChristiansborg parliament building into offices and conference rooms.Architect: Palaces and Properties Agency (chief architect: PrebenHøjmark; project architect: Steen Kornerup-Bang).TI: TitleKunstmuseet star der alleredeAU: AuthorChristiansen, Jørgen Hegner.SO: SourceArkitekten, 1993 Feb., v.95, n.2, p.78AB: AbstractIn response to an article in v.94, n.3 (1992) of this journal,discusses the conversion of a 1928 round polytechnic building(Copenhagen?) into the Museum for Moderne Kunst, with reference to theGuggenheim Museum in New York.TI: TitleBaron Bolten's Court, CopenhagenAU: AuthorHartung, Martin.SO: SourceLiving architecture, 1992, n.11, p.162-[171]AB: AbstractRenovation of facades on St. Kongensgade and alterations tocourtyards, including the conversion of an industrial building intoexhibition space. Architect: Christian Bjørn Architects.TI: TitleFrederiksvaerk bymidte, Gjethuset og nybyggeriAU: AuthorDirckinck-Holmfeld, Kim, [1950-]SO: SourceArkitektur DK, 1991, v.35, no.6, p.274-279TI: TitleByggeriets Arbejdsgivere [BYG]AU: AuthorWiggers, LoneSO: SourceArkitektur DK, 1991, v.35, no.7, p.348-352TI: TitleDanisco pa? ChristianshavnAU: AuthorSkriver, Poul ErikSO: SourceArkitektur DK, 1990, v.34, no.6, p.277-281TI: TitleTV 2 - nyt domicil pa? Ruga?rdsvej i OdenseAU: AuthorPoulsen, FinnSO: SourceArkitektur DK, 1989, v.33, no.7, p.330-33986

TI: TitleTobaksga?rden i HorsensAU: AuthorLind, Olaf, [1936-]SO: SourceArkitektur DK, 1989, v.33, no.7, p.346-352TI: TitleLa tradition du loft: Centre danois d'architecture, Copenhague.SO: SourceTechniques et architecture, 1988 Dec.-1989 Jan., no.381, p.102-103TI: TitleLegestue til maglegardsskolen, Gentofte.SO: SourceArkitektur DK, 1988, v.32, no.2, p.74-75TI: TitleOmbygning af gammel ga?rd, [Gladsaxe, Denmark].SO: SourceArkitektur DK, 1987, v.31, no.8, p.379-380TI: TitleTre hvide huse i Herning = Three white buildings in Herning = Dreiweisse Ha?user in HerningAU: AuthorNygaard, Erik, [1943-]SO: SourceArkitektur DK, 1987, v.31, no.8, p.338-352TI: TitleGustmeyers gaard, ved stranden 14AU: AuthorBretton-Meyer, David, [1937-]; Hansen, Hans MunkSO: SourceArkitektur DK, 1987, v.31, no.8, p.372-378TI: TitleBratskov Hovedga?rd = Bratskov Manor.SO: SourceArkitektur DK, 1986 Aug., v.30, no.4, p.176-180TI: TitleBlichermuseet pa? Herningsholm = The Blicher Museum at Herningsholm.SO: SourceArkitektur DK, 1986 Aug., v.30, no.4, p.181-184TI: TitleCafe?biograf in Vejle = Cafe cinema i VejleAU: AuthorSkriver, Poul ErikSO: SourceArkitektur DK, 1986 Aug., v.30, no.4, p.190-192TI: TitleBrandts Klaedefabrik: et Kulturcenter i Odense = Brandt's textilemill: a cultural centre in OdenseAU: AuthorSkriver, Poul ErikSO: SourceArkitektur DK, 1986 Aug., v.30, no.4, p.158-163TI: TitleGammel Dok Pakhus = Gammel dok Warehouse: the Danish Centre forArchitecture.SO: Source87

Arkitektur DK, 1986 Aug., v.30, no.4, p.150-157TI: TitleHindsgavls mødelokalerAU: AuthorSkriver, Poul ErikSO: SourceArkitektur DK, 1986 May, v.30, no.2, p.80-84TI: TitleWohngemeinschaft in einer ehemaligen Giesserei in Himmelev, Da?nemark= Housing cooperative in an old foundry, Himmelev, Denmark.SO: SourceArchitektur + Wettbewerbe, 1985 Mar., no.121, p.72-73TI: TitleA phoenix in CamberwellAU: AuthorBennett, JeremySO: SourceHeritage outlook, 1985 Jan.-Feb., v.5, no.1, p.25-27TI: TitleJernstøberiet, bofællesskab i Himmelev ved Roskilde [Denmark].SO: SourceArkitektur DK, 1984 Oct., v.28, no.6, p.234-238TI: TitleRestaurant "Fru Larsen" [Østergade 1, Laurbjerg, Denmark].SO: SourceArkitektur DK, 1984 Sept., v.28, no.5, p.197-198TI: TitleFrihavn: UNICEF-Versorgungszentrum, Freihafen, Kopenhagen.SO: SourceDeutsche Bauzeitung, 1984 Aug., v.118, p.28-29TI: TitleLuoghi di lavoro: In un edificio a corte del 1606 = Places of work:1606, a building with courtyardAU: AuthorBoje, VivianSO: SourceAbitare, 1983 Mar., no.212, p.34-39TI: TitleSpazio aperto pareti colorate: Riuso di un edificio industrialeAU: AuthorBoje, VivianSO: SourceAbitare, 1982 Nov., no.209, p.12-[19]TI: TitleRestoration of warehouse in Christianshavn, Copenhagen;architects forrestoration: Dissing and Weitling.SO: SourceArkitektur DK, 1979, v.23, n.4, p.136-139Artikler fra Avery Index to architectural periodicalsSøkeord (conversion and buildings and finland)TI: TitleRenewing spaces: Hartela Ltd Headquarters, Turku.SO: SourceArchitecture + design, 2007 Sept.., v.24, n.9, p.[68]-[71]AB: Abstract88

Conversion of the 1885 Aura brewery into the headquarters of acontracting company. Completed in 2004. Architect: Tiula Architects.SA: Subject/ArtistAdaptive reuse -- Breweries into corporate office buildings.;Breweries -- 19th century -- Alterations and additions -- Finland --Turku -- Aura.; Corporate office buildings -- Finland -- Turku --Hartela Oy:n pa?a?kontyori.; Tiula, Niko, 1971-TI: TitleA?lymylly: Fab Academii, A?bo Akademi = Mill of intelligence:Academii Real Estate Company, Abo Akademi University, Rantakatu, Vaasa[Finland] - QUAD Arkkitehdit OyAU: AuthorLaitinen, Ilkka.SO: SourceArkkitehti, 2004, v.101, n.5, p.36-41AB: AbstractConversion of 19th century grain mill into a university teachingfacility.SA: Subject/ArtistFlour mills into universities and colleges.; Flour mills -- 19thcentury -- Alterations and additions -- Finland -- Vaasa --Rantamylly.; Universities and colleges -- Buildings -- Finland --Vaasa -- A?bo Akademi -- Fab Academii.; QUAD (Firm).; Laitinen,Ilkka.; Metsa?honkala, Mikko.TI: TitleMuuntuvaa la?pina?kyvyytta? - Hartela Oy:n pa?a?kontyori, KoyTurun Panimonlinna = Altering transparency - Hartela Oy Headquarters,Turku Brewery, La?ntinen Rantakatu 3, Turku [Finland]: Arkkitehtuurijasuunnittelutoimisto Nikko Tiula OyAU: AuthorTiula, Niko, [1971-]SO: SourceArkkitehti, 2004, v.101, n.5, p.[86]-89AB: AbstractConversion of the 1885 Aura brewery into offices.SA: Subject/ArtistAdaptive reuse -- Breweries into corporate office buildings.;Breweries -- 19th century -- Alterations and additions -- Finland --Turku -- Aura.; Corporate office buildings -- Finland -- Turku --Hartela Oy:n pa?a?kontyori.; Tiula, Niko, 1971-TI: TitleSinebrychoffin panimorakennukset = The old brewery buildings of theSinebrychoff block [Helsinki]AU: AuthorSo?derlund, Jan.; O?lander, Erkki.; Freese, Simo.SO: SourceArkkitehti, 2000, v.97, n.6, p.48-55AB: AbstractConversion of brewery into headquarters for a Finnish insurancecompany. Architects: SARC.SA: Subject/ArtistAdaptive reuse -- Breweries into corporate office buildings.;Breweries -- 19th century -- Alterations and additions -- Finland --Helsinki -- Sinebrychoff.; Corporate office buildings -- Finland --Helsinki -- Henki-Sampo (Sampo Life).; SARC Architects.TI: TitleTieteiden talo = The house of Learned Societies, [Helsinki]AU: AuthorHelander, Vilhelm.SO: SourceArkkitehti, 2000, v.97, n.2, p.42-[47]AB: AbstractThe architect describes the 1999 restoration and conversion of a 1920s89

school building into the Federation of Finnish Learned Societiesheadquarters.SA: Subject/ArtistAdaptive reuse -- Schools into society and association buildings.;Schools -- 20th century -- Conservation and restoration -- Finland --Helsinki -- Lisa Hagmanin koulun.; Society and association buildings-- Neoclassical -- Finland -- Helsinki -- Tieteellisten seurojenkokoustaloksi (Federation of Finnish Learned Societies).; Helander,Vilhelm.TI: TitleMediatehdas = Media factory [Tampere, Finland]AU: AuthorKosunen, Lasse, [1952-]; Suutarla, Marko, [1968-]SO: SourceArkkitehti, 2000, v.97, n.6, p.62-65AB: AbstractConversion of textile mill (1927) into a school of art and media.Designed by the authors.SA: Subject/ArtistAdaptive reuse -- Textile mills into art schools.; Universities andcolleges -- Buildings -- Finland -- Tampere -- Tampere Polytechnic --School of Art and Media.; Art schools -- Finland -- Tampere -- TamperePolytechnic -- School of Art and Media.; Kosunen, Lasse, 1952-;Suutarla, Marko, 1968-TI: TitleTechnical Institute of Kotka: annex and conversion work [Finland].SO: SourceArchitecture me?diterrane?enne, 1997, n.50, p.113AB: AbstractOrig. architect (1972): Erkki Pasanen. Current architect: Penttinen& Tiensuu.SA: Subject/ArtistUniversities and colleges -- Buildings -- Finland -- Kotka -- KotkaInstitute of Technology.; Pasanen, Erkki Antero, 1924-; Penttinen& Tiensuu.TI: TitleIl museo di Rovaniemi in Finlandia = Rovaniemi Art Gallery, FinlandAU: AuthorMornati, StefaniaSO: SourceIndustria delle costruzioni, 1988 Dec., v.22, no.206, p.16-21SA: Subject/ArtistConversion of buildings -- Bus garages into museums; Bus garages --Alterations and additions -- Finland -- Rovaniemi; Museums -- Art --Finland -- Rovaniemi; Pallasmaa, Juhani Uolevi, 1936-TI: TitleRovaniemi interaction [Art gallery, Rovaniemi, Finland]AU: AuthorNorri, Marja-RiittaSO: SourceArchitectural review, 1988 Apr., v.183, no.1094, p.[47]-[52]SA: Subject/ArtistConversion of buildings -- Bus garages into museums; Museums -- Art --Finland -- Rovaniemi; Pallasmaa, Juhani Uolevi, 1936-TI: TitleRautatiemuseon Lisa?rakennus, Hyvinka?a?.SO: SourceArkkitehti, 1988, v.85, no.1, p.68-70SA: Subject/ArtistRailroad stations -- 19th century -- Alterations and additions --Finland -- Hyvinka?a?; Museums -- Railroad -- Finland --90

Hyvinka?a? -- Rautatiemuseon Lisa?rakennus; Conversion of buildings-- Railroad stations into museums; Ha?ro?, Merja?TI: TitleHo?gfors - projekti = Ho?gfors project.SO: SourceArkkitehti, 1988, v.85, no.5, p.71-73SA: Subject/ArtistConversion of buildings; Ironworks -- Conservation and restoration --Finland -- Karkkila -- Ho?gfors districtTI: TitleTampereen vanha kirjastotalo: Muutostyo? = Tampere old librarybuilding: alteration of useAU: AuthorKosunen, Lasse; Schreck, Harry W.SO: SourceArkkitehti, 1988, v.85, no.5, p.64-67SA: Subject/ArtistConversion of buildings; Libraries -- 20th century -- Conservation andrestoration -- Finland -- Tampere; Arkkitehtitoimisto Harry W. Schreck- Kosunen - Heitula; Paatela, Jussi; Paatela, ToivoTI: TitleLasten pa?iva?koti Pakari: Lo?nnrotinkatu 37, HelsinkiAU: AuthorKasnio, KirstiSO: SourceArkkitehti, 1987, v.84, no.8, p.72-75,83SA: Subject/ArtistConversion of buildings -- Bakeries into day care centers; Day carecenters -- Finland -- Helsinki -- Pakari; Military hospitals -- 19thcentury -- Finland -- Helsinki; Kasnio, Kirsti; Engel, Carl Ludwig,1778-1840TI: TitleSo?derkulla ga?rd: ombyggnad och restaurering av karakta?rshusetoch miljo?plan fo?r omgivningarna, SibboAU: AuthorHelander, Vilhelm; Nieminen, MerjaSO: SourceArkkitehti, 1987, v.84, no.8, p.50-55,82TI: TitleRakennus C62, Suomenlinna, HelsinkiSO: SourceArkkitehti, 1987, v.84, no.4-5, p.86-87SA: Subject/ArtistConversion of buildings -- Laundries (Rooms and spaces) into municipalbuildings; Municipal buildings -- Finland -- Helsinki -- Rakennus C62; Adlercreutz, Eric, 1935-; Arkkitehtuuritoimisto Kirmo Mikkola& Co.; Muoniovaara, MattiTI: TitleUusi Klinikka/Suomen Pankin Toimitilat, Helsinki.SO: SourceArkkitehti, 1987, v.84, no.4-5, p.88-91SA: Subject/ArtistConversion of buildings -- Hospitals into banks; Hospitals --Neoclassical -- Finland -- Helsinki -- Uusi Klinikka; Banks -- Finland-- Helsinki -- Suomen Pankin Toimitilat; Lohrmann, Ernst Bernhard;Arkkitehtitoimisto Heikki Elomaa & Co.TI: TitleTirkkosentalo, Tampere [Finland].SO: Source91

Arkkitehti, 1987, v.84, no.4-5, p.81-85SA: Subject/ArtistConversion of buildings -- Mercantile buildings into office buildings;Mercantile buildings -- Art nouveau -- Finland -- Tampere --Tirkkosentalo; Office buildings -- Finland -- Tampere --Tirkkosentalo; Facades -- Art nouveau; Sonck, Lars Eliel, 1870-1956;Federley, Birger; Suunnittelurengas Oy; Lappalainen, Ritva; Vaahtera,Liisa; Lahtinen, Reijo, 1935-; Sinda, KariTI: TitleSuomen Elokuvasa?a?tio?n toimitilat, Katajamokan makasiini K 13,Helsinki.SO: SourceArkkitehti, 1986, no.1, p.54-58SA: Subject/ArtistConversion of buildings -- Warehouses into society and associationbuildings; Society and association buildings -- Finland -- Helsinki --Suomen Elokuvasa?a?tio?n; Heikel, Elia; Lindqvist, Selim A.,1867-1939; Katainen, JuhaniTI: TitlePohjoismainen taidekeskus: Varuskuntakasarmin peruskorjaus,Suomenlinna, Helsinki [Nordic Arts Center].SO: SourceArkkitehti, 1986, no.4, p.28-31SA: Subject/ArtistConversion of buildings -- Barracks into art centers; Art centers --Finland -- Helsinki; Helin & SiitonenTI: TitleKu?nstlerateliers und Wohnungen in einer ehemaligen Kaserne,Helsinki, Finnland = Artists' studios and flats in a former fortress,Helsinki, Finland.SO: SourceArchitektur + Wettbewerbe, 1985 Mar., no.121, p.66-67TI: TitleUmbau einer Separatorenfabrik in ein Verwaltungsgeba?ude, Helsinki,Finnland = Conversion of separator factory into headquarters,Helsinki, Finland.SO: SourceArchitektur + Wettbewerbe, 1985 Mar., no.121, p.68-69SA: Subject/ArtistTI: TitleSuomenlinnan Kruunulinna Ehrensva?rdin Suunnittelukipailu.SO: SourceArkkitehtuurikilpailuja, 1985, no.2, p.2-31SA: Subject/ArtistConversion of buildings -- Navy-yards and naval stations intomulti-purpose buildings; Multi-purpose buildings -- Competitions --Finland -- Iso Mustasaari -- Kruunulinna Ehrensva?rdTI: TitleKatajanokan makasiinit K 14 ja K 15, Helsinki.SO: SourceArkkitehti, 1985, no.3, p.66-67SA: Subject/ArtistConversion of buildings -- Warehouses into multi-purpose buildings;Multi-purpose buildings -- Finland -- Helsinki; Kauppinen, TimoTI: TitleHelsinki, KatajanokkaAU: AuthorSessa, FrancescoSO: SourceAbitare, 1983 July-Aug., no.216, p.24-2592