HÃ¥ndbok i adressering (pdf) - Kartverket

Håndbok i
adressering

Innholdsfortegnelse
1 Innledning 5
1.1
1.2
Hvorfor ”Håndboka”?
Hvem har problemer med matrikkeladresser, og hvorfor?
5
8
1.2.1 Internt i kommunen (Brannvesen, Hjemmesykepleien,
kommunale avgifter)
1.2.2 Posten
8
8
1.2.3 AMK-sentraler (AMK – Akutt Medisinsk
Kommunikasjonssentral)
1.2.4 Vegnett-brukere (vareleverandører, taxisjåfører m fl)
8
9
2 Kartverkets bidrag 9
3 Saksgang - hvor skal vi begynne, og hvor går veien videre? 10
3.1
3.2
3.3
3.4
3.5
”Selge” prosjektet
Informere og motivere
Lage egne forskrifter
Utarbeide adresseplan
Få adresseplanen formelt vedtatt
10
10
12
13
13
4 Hvilke hjelpemidler finnes? 13
5 Valg av adressenavn 14
6 Tildeling av vegadresser - i detalj 15
6.1 Bruk av Fysak ved overgang fra matrikkel- til vegadresser 15
7 Tidbruk og kostnader, inkludert erfaringstall 16
7.1
7.2
7.3
Erfaringstall fra kommuner
Finansiering
Kostnader for adressenavn- og adressenummerskilt i dag
16
17
17
8 Vedlegg 18
Vedlegg 1 - Eksempel på saksframstilling
19
Vedlegg 2 - Eksempel på informasjonsbrosjyre
24
Vedlegg 3 - Eksempel på adresseplan
27
Vedlegg 4 - Eksempel på brev om forhåndsvarsel ved adresseendring 34
Vedlegg 5 - Eksempel på vedtaksbrev
36
3

Versjon
1.0.0
Dato
utført
Februar
2011
1.1.0 28/7-11
Utført av
Hege Kvernberg
Dahl og Grethe
Thoresen
Endring
Pilotprosjektet
Layout
1.2.0 29/3-12
Hege Kvernberg
Dahl
• Kapittel 2 Kartverkets bidrag
• Kapittel 4 Hvilke hjelpemidler finnes?
• Kapittel 6.1 er endret
• Vedlegg 6 og alle henvisninger til det er fjernet
• Tabellinnhold i figur 1 og 2 er oppdatert
• Navnet Statens kartverk er endret til Kartverket
• Linker til Adresseveileder er fjernet
4

1 Innledning
Adresseregelverket finner en i lov om eigedomsregistrering (matrikkellova)
og matrikkelforskriften med merknadene til disse. I tillegg er det
utarbeidet en adresseveileder som viser ulike prinsipp i forbindelse med
adresseringen, hvor det blir gitt direkte råd knyttet til både organiseringen
av arbeidet og bruk av ulike prinsipp. Denne håndboken må sees på som
et supplement til adresseveilederen og en hjelp til å komme i gang med
arbeidet fra matrikkeladresser til vegadresser. Den må derfor brukes og
leses sammen med adresseveilederen og annet regelverk.
I utformingen av denne håndboken har følgende kommuner vært
representert: Nes kommune, Modum kommune, Hvaler kommune, Nedre
Eiker kommune, Våler kommune, Surnadal kommune, Aure kommune,
Halsa kommune, Gjemnes kommune, Sunndal kommune, Holtålen
kommune, Bjugn kommune, Tromsø kommune, Åfjord kommune og Lierne
kommune.
1.1 Hvorfor ”håndboka”?
Lov om eigedomsregistrering (Matrikkellova) trådde i kraft fra 01.01.2010.
Samtidig trådde matrikkelforskriften i kraft. Loven og forskriften
inneholder regler for tildeling av offisielle adresser. I tillegg har Kartverket
utgitt en adresseveileder som gir råd og eksempler på god adressering.
Både lov, forskrift og adresseveileder sier klart at det er ønskelig med ett
adressesystem; vegadresser.
5

Dette tas også opp i iverksettingsrundskrivet for matrikkellova hvor det
heter:
”… Miljøverndepartementet anbefaler at kommunene tar i bruk
vegadresseformen på en så konsekvent måte som mulig. …”. Dette er i
tråd med de nasjonale politiske målene som er uttrykt i Ot.prp. nr. 70 Om
lov om eigedomsregistrering hvor Miljøverndepartementet i merknaden til
§ 21 Fastsetjing av offisiell adresse sier:
”…. Departementet føreset at bruk av matrikkelnummerforma etter kvart
går ut, og at vegadresseforma blir innført som felles form for heile landet.
…..” (s. 185 høgre spalte).
I innst. O. nr. 118 (2004-2005) fra energi- og miljøkomiteen om lov om
eigedomsregistrering heter det:
”… Departementet meiner det er viktig å få på plass eit eintydig
adressesystem basert på vegadresseforma for alle adresseverdige
eigedommar og bygg, og ein ønskjer ei intensivering av arbeidet med
tildeling av offisielle adresser i form av vegadresser. …”
og videre at:
”… Departementet føreset at matrikkelnummer etter kvart går ut og at
vegadresseforma blir innført som felles adresseform for heile landet.
Kartverket må som sentral matrikkelstyresmakt aktivt rettleie kommunane
om prosedyrar og metodar for slik adressetildeling, og på ein positiv
måte fungere som pådrivar i arbeidet. Det kan bli aktuelt med ein samla
overgang på eit seinare tidspunkt. …”
Denne ”håndboka” skal være en hjelp i arbeidet med å omadressere fra
matrikkel- til vegadresser. Håndboken skal brukes som et supplement til
adresseveilederen. Den skal være en kort og grei ”håndbok” som blant
annet gir forslag til hvordan vi starter.
Hvordan starter vi?
”Håndboka” kan brukes både av kommuner som pr. i dag ikke har
vegadresser, og av kommuner som har en del vegadresser og vil tildele
vegadresser i resten av kommunen.
Motivasjon - Hva er ulempene med matrikkeladresser og fordelene
med vegadresser?:
• Matrikkeladresser, dvs gårds-, bruks- og evt festenummer, egner seg
ikke til å finne fram etter, spesielt ikke for tilreisende og nyinnflyttere
som ikke er kjent i kommunen. Andre som har store problemer med
matrikkeladresser er ambulansetjenesten, brannvesen, taxi, Posten
og andre vareleverandører, folkeregisteret mfl. Store adressebrukere
baserer seg mer og mer på tekniske løsninger på bekostning av lokalkunnskap
for å finne frem. I mange områder er situasjonen slik at taxi
omorganiserer og sentraliseres, ambulanse og brannvesen flyttes ut
av kommunen, Posten omorganiserer og sentraliserer. På den måten
forsvinner lokalkunnskapen og den må erstattes med et godt og logisk
oppbygd adressesystem.
6

• Vegadresser, dvs. adressenavn og adressenummer, gjør det enklere å
finne fram til bygningen/ huset og personen man er på jakt etter.
Navn
Stig
Pettersen
Stig
Pettersen
Bnr Fnr Adr.-nr
Post -
sted
Type
adresse
Mo Elvegata 10B H0201 Offisiell
(Mo) Elvegata 10B
Adressetilleggsnavn
Adressenavn
Bruksenhetsnummer
Postnr.
(Bolignummer
H0201)
2840
Post
() ikke en del av postadresse, men tillatt brukt.
Navn
Stig
Pettersen
Stig
Pettersen
Gnr Bnr Fnr Unr
Reinsvoll
Adressetilleggsnavn
Bruksenhetsnummer
Postnr.
Poststed
Type
adresse
Mo 50 2 1 H0201 Offisiell
2840 Reinsvoll Post
Figur 1: Eksempel på persons adresse dersom den offisielle adressen er en vegadresse eller en
matrikkeladresse. Mye av adresseinformasjonen som skal hjelpe en til å finne frem blir borte når
eksempelvis Posten må bruke matrikkeladresse.
Pr. 1. januar 2012 er fremdeles 29% av adressene i landet
matrikkeladresser, og det er hele 82 kommuner som kun har
matrikkeladresser. En oppdatert oversikt vil til enhver tid finnes her.
Dato
Totalt antall
adresser
Tot. antall -
matrikke -
ladresser
Totalt antall
vegadresser
%
vegadresser
Kommuner som
kun har matrikkeladresser
01.01.2012 2 286 693 655 397 1 631 296 71 82
07.01.2011 2 278 282 716 111 1 562 171 69 85
15.03.2010 2 261 757 750 493 1 511 264 67 94
13.03.2009 2 235 958 778 645 1 457 313 65 99
08.01.2007 2 185 452 812 333 1 373 119 63 107
09.01.2006 2 169 453 826 398 1 343 055 62 115
Figur 2: Noen nøkkeltall
7

1.2 Hvem har problemer med matrikkeladresser, og hvorfor?
1.2.1 Internt i kommunen
(Brannvesen/Hjemmesykepleien/Kommunale avgifter)
Så lenge innbyggerne i kommunen og de ansatte i brannvesen,
hjemmesykepleie med flere er lokalkjente, vil noen mene at en kan
greie seg uten vegadresser. Ved å oppgi navn på person kombinert med
et stedsnavn vil en finne frem. Problemene vil imidlertid dukke opp når
brannvesen/hjemmesykepleien får nyansatte eller ferievikarer som ikke
er lokalkjent. Tilsvarende når tjenester flyttes ut av kommunen, og en
ikke lenger kan basere seg på lokalkunnskap. Da vil for alvor et logisk
oppbygd og fullstendig vegadressesystem komme til nytte. Et fullt utbygd
vegadresseregister vil også bidra til å finne eventuelle ”gratispassasjerer” i
det kommunale avgiftssystemet.
1.2.2 Posten
De siste årene har Posten i stor grad sentralisert all postsortering.
Østlandsterminalen kan nevnes som eksempel. Posten skal være
ferdig sortert når den kommer ut til budavdelingene. Der det er
matrikkeladresser bruker ikke Posten matrikkelbetegnelsene, men lager
seg et tilleggsnavn, som en tilføyelse til postnummer og poststedsnavn.
Dette for å lette sorteringen og ombæringen av post. Det blir altså
tilført et navn som kommunen som adressemyndighet ikke har noen
kontroll på. Områder uten vegadresser krever i stor grad lokalkjente
postbud. Vegadresser vil medføre bedre og mer effektiv distribusjon når
sorteringen i størst mulig grad kan skje automatisk.
1.2.3 AMK-sentraler (Akutt Medisinsk Kommunikasjonssentral)
I dag har AMK-sentralene gode datasystem med kart-, veg- og
adressedata. De har også kobling til fasttelefoner og kan se hvor det blir
ringt fra, dersom fasttelefon benyttes. Mange av AMK-sentalene har også
laget seg ”kartbøker” som inneholder kartplott og verbale beskrivelser av
hvorledes de må kjøre for å komme fra A til B. Dette er spesielt aktuelt i
områder uten vegadresser. Responstiden til AMK-sentralene skal være så
rask som mulig (et vanlig krav er 15 minutter). Gode vegadresser er en
avgjørende faktor for å redusere responstiden til det som kreves i dag.
8

Figur 3: Fra www.vl.no 11.09.2009.
I grisgrendte strøk har mange overlevd på grunn av god lokalkunnskap
hos ambulansepersonellet. Men sentralisering av tjenester fortsetter
etter hvert som teknologien tillater det. Det skjer også innenfor driften
av AMKsentraler. En kan derfor ikke forvente at de som betjener
AMKsentralene, eller kjører ambulansen, skal være lokalkjent i hele sitt
virkeområde. Derfor er det nødvendig at vegadresser blir etablert, og gir
de som skal lede eller kjøre sykebilen, eller brannbilen, den støtten de
trenger for å komme effektivt frem til pasient, skadested osv.
1.2.4 Vegnettbrukere (Vareleverandører, taxisjåfører m fl)
Adresser registrert i matrikkelen har koordinater, slik at både vegadresser
og matrikkeladresser kan vises som et punkt i en kartapplikasjon. Brukere
av vegnavigasjonssystemer vil sjelden få oppgitt gårds- og bruksnummer
i områder uten vegadresser. De får som oftest oppgitt postadressen eller
et annet stedsnavn, og det vil ikke være mulig å få opp et punkt på kartet
som viser nøyaktig hvor de skal.
Med vegeadresser kunne en lagt inn adressenavn, adressenummer
og evt. bokstav. Da får en raskt et veldefinert adressepunkt opp på
kartet, og finner hurtig frem til rett sted. For å få riktig kjørerute er
det en forutsetning at adressepunktet er riktig plassert i tillegg til at
veginformasjonen er oppdatert.
2 Kartverkets bidrag
• Programvare utviklet av Kartverket kan benyttes for å forenkle
selve tildelingen av adressekode, adressenavn og adressenummer.
Funksjonaliteten i Fysak forenkler innleggingen av nye vegadresser i
9

matrikkelen. Lignende programvare er også utarbeidet på det ”private
markedet”.
• Tilrettelegge for uttrekk av Sosi-filer med bygningspunkt og
adressepunkt (uttrekk fra matrikkelen)
• Bidra til at alle offentlige registre som inneholder offisiell adresse skal
bruke den offisielle adressen som er registrert i matrikkelen (Lov om
eigedomsregistrering § 31)
• Tilgang til SSRsak (for tilgang tas kontakt med hvert enkelt
fylkeskartkontor)
• Utarbeide ulike typer veiledningsmateriell
• Generell veiledning og hjelp – hjelp til selvhjelp - i forbindelse med
adresseringsarbeidet
3 Saksgang – Hvor skal vi begynne og hvor
går veien videre?
Adresseveilederen viser de forskjellige stegene i adresseringsprosessen
(figur 4 i dette dokumentet).
Administrasjonen i kommunen v/oppmålingsvesenet bør starte arbeidet
med følgende deloppgaver i denne rekkefølge:
• ”Selge” prosjektet til egen leder, til rådmannen i kommunen og til
adressebrukere i kommunen
• Informere og motivere aktuelle adressebrukere og publikum
• Lage egne lokale adresseforskrifter dersom en mener det er behov for
det. De lokale adresseforskriftene skal være supplerende i forhold til
sentrale forskrifter
• Utarbeide adresseplan
• Få adresseplanen vedtatt i kommunestyret
Når disse første oppgavene er gjort, bør adresseplanen inneholde
beskrivelse av hva som skal gjøres videre.
3.1 ”Selge” prosjektet
Før tildeling av vegadresser kan begynne, må prosjektet skaffes aksept
hos egen leder, rådmannen og adressebrukere i kommunen, for å
få bevilget penger til prosjektet. Eksempel på saksframstilling for
kommunestyret
vedlegg 1.
3.2 Informere og motivere
Lag en informasjonsplan!
Hva slags informasjon skal gis, til hvem og når? Det anbefales å bruke kommunens
hjemmeside i informasjonssammenheng. Se eksempel fra Nord-Odal kommune/
adresseprosjekt.
10

Figur 4:
Noen tips:
Informasjon til aktuelle adressebrukere:
Presenter hva som skal gjøres for aktuelle adressebrukere som taxi,
ambulanse, brann, politi, Posten med flere. Gjør det gjerne før lokale
adresseforskrifter og adresseplan er laget. Dette for å informere, motivere,
skape interesse, og muligens skaffe ressurser.
Informasjon til publikum:
Før arbeidet beskrevet i adresseplanen settes i gang (men gjerne
etter at adresseplanen er laget) er det viktig å informere publikum.
Matrikkellova krever at det informeres om adressearbeidet slik at de som
adressevedtaket får virkning for, gis en mulighet til å uttale seg før vedtak
fattes. Dette er nærmere beskrevet i matrikkelforskriftens § 50 7. ledd og
11

i merknadene til denne paragrafen. God informasjon kan være med på å
unngå klager.
Vedlegg 2 viser eksempel på informasjonsbrosjyre.
Informasjon til stedsnavntjenesten:
I forbindelse med behandling av navn på adresseparsellene anbefales
det å sende navneliste til stedsnavntjenesten (Språkrådets nettside).
Dette for å få råd om valg av adressenavn og en uttalelse om navn er
”problematiske” eller ”uproblematiske”. De navneansvarlige i Kartverket vil
også være behjelpelig med råd.
Se i Adresseveilederen; “Utfyllende merknader til de forskjellige
aktivitetene”. Her kan du lese mer om “Navnebehandling”.
3.3 Lage egne forskrifter
Matrikkelforskriften med merknader gir regler for adressetildelingsarbeidet.
I tillegg presenteres forskjellige prinsipp og løsningsalternativ i
adresseveilederen. En lokal adresseforskrift (se matrikkelforskriften § 59)
skal i utgangspunktet gi regler som utfyller sentral forskrift. Det skal ikke
være behov for å gjenta det som allerede står i sentral forskrift. Men lokal
forskrift kan angi hvilke veiledende bestemmelser i adresseveilederen som
skal benyttes i kommunen. Er det behov for å skaffe seg hjemmel for å
gjennomføre tiltak på en ensartet måte, må en bruke lokal forskrift. Les
mer om lokale forskrifter i Adresseveilederen.
Forskriftene kan blant annet si noe om:
- hvor kommunens adressemyndighet ligger og oppgaver som den har
- hvor kommunens navnemyndighet ligger og oppgaver som den har
- regler/prinsipp for tildeling av adressenummer
- regler/prinsipp for valg av adressenavn
- skilting der en sier hvem som har ansvar for å sette opp skiltene og
skiltenes utforming, materiale og plassering
- iverksetting
Kommunen egengodkjenner den lokale adresseforskriften. Den skal
kunngjøres i Norsk Lovtidend. Før en lokal adresseforskrift vedtas skal
den på høring til Kartverket, i tillegg til fylkesmannen. Høringsfrist skal
normalt være tre måneder, men ikke mindre enn seks uker. (Se kapittel
om lokale forskrifter i Adresseveilederen.) Kommuner som samarbeider må
tilstrebe en ensartet lokal forskrift. Eksempel på lokale adresseforskrifter
finnes på Lovdatas nettsider. Gå inn på Lovdatas nettsider for å se
eksempler på lokale adresseforskrifter.
En bør merke seg at dersom man tar inn definisjoner i den lokale
forskriften som allerede er definert i sentral forskrift, må en enten vise til
den sentrale forskriftens definisjon eller kopiere direkte. Dette for å unngå
at det ikke er samsvar mellom definisjonene.
12

3.4 Utarbeide adresseplan
Kommunen bør vurdere om adresseplanen skal tas med i den kommunale
geodataplanen.
Adresseplanen (se eks i vedlegg3) bør lages som en prosjektplan med
beskrivelse av:
Bakgrunn – hvorfor skal kommunen tildele vegadresser?
Mål for adressearbeidet – hva skal gjøres og innen hvilken tidsfrist?
Ta med både hovedmål og delmål. Delmål må brukes til oppfølging av
prosjektet.
Aktivitetsbeskrivelser – hva skal gjøres og hvem skal gjøre hva. Her er
nevnt noen punkter:
- Adresseringsområde (ved samarbeid mellom flere kommuner)
- Del gjerne inn kommunen i mindre geografiske områder (da kan de
mest aktuelle områdene prioriteres først)
- Del veinettet i adresseparseller
- Tildel hver adresseparsell en adressekode (et tall mellom 1000 og
99998). Koden kan brukes som et midlertidig adressenavn (Veg 2345).
- Bestem adressenavn. Etabler en navnekomite. Se adresseveilederens
kapitler om “Stedsnavn og navnebruk”, samt “Navnebehandling”.
- Tildel adressenummer og eventuelt bokstav
- Informer de berørte. Se matrikkelforskriften § 50 7. ledd.
- Matrikkelføring
- Rapportering til Vegnett og SSR
- Skilting
- Håndtering av klager
- Etterkontroll (utføres av f eks feiervesen, brannvesen, vegvesen,
bygningstilsyn.)
Økonomi - kostnader knyttet til selve adressearbeidet, skiltkostnader med
mer.
3.5 Få adresseplanen formelt vedtatt
Når adresseplanen formelt er vedtatt, kan arbeidet beskrevet i
adresseplanen begynne!
4 Hvilke hjelpemidler finnes?
Matrikkellova § 21 med flere (§4, § 21, § 25, § 31, § 32, § 46 og § 51,
med merknader og deres forskriftsbestemmelser med merknader).
Samledokument for matrikkellova og forskrift med merknader kan lastes
ned her (pdf ) fra regjeringen.no.
13

Adresseveilederen
Veiledningsmateriell på Kartverkets hjemmeside
Lov om stadnamn med forskrift
Massivfunksjonalitet i Fysak: Programvare til hjelp for blant annet:
- tildeling av adressenavn, adressekoder og adressenummer
- få registrert de nye vegadressene inn i matrikkelen som en massiv
overføring.
Lignende program for tildeling av vegadresser og massiv føring i
matrikkelen er også utviklet av private firma.
5 Valg av adressenavn
Kommunen er adressemyndighet og bestemmer navnet på en veg/
adresseparsell. Det er ikke klageadgang på dette. Fastsetting av selve
skrivemåten av navnet skjer etter reglene i Lov om stadnamn og kan
klages på etter reglene for klage der. Se prosessen for navnebehandling i
Adresseveilederen.
Det må bestemmes om kommunestyret skal ta seg av følgende oppgaver
selv, eller om det skal delegeres. Ved delegering må det sies klart og
tydelig hvem det delegeres til:
- gi forslag til adressenavn og forberede sakene før eventuelt vedtak
- godkjenne adressenavn
- håndtere klagesaker
Det anbefales at det utnevnes en navnekomite. Det må avklares om
navnekomiteen også skal ha vedtaksrett.
Angående klager:
Valg av adressenavn er et politisk vedtak i kommunen og kan ikke
påklages.
Tildeling av adresse er å betrakte som enkeltvedtak og kan påklages. Se
§ 46 i matrikkellova og § 22 i matrikkelforskrifta med merknad der klageretten
er nærmere beskrevet.
Annet:
Det er viktig å tenke på samordning av adressenavn over kommunegrensene.
Kommunen skal alltid ta kontakt med nabokommunene for i det
minste å samordne navn på veier som krysser kommunegrenser.
14

Prinsipp for valg av adressenavn er beskrevet i adresseveilederen.
Få med historielag, velforeninger, hytteforeninger, landbruksorganisasjoner,
utviklingslag, grendelag m.m. tidlig i prosessen med
tildeling av adressenavn.
6 Tildeling av vegadresser i detalj
Etter at hver adresseparsell har fått adressekode (og adressenavn), kan
hver matrikkeladresse gis en vegadresse. En kan gjøre dette manuelt
ved å arbeide på kartplott, eller digitalt, ved å bruke programvarer som
Fysak eller tilsvarende. Det er først ved føring av adressene i matrikkelen
at de blir offisielle adresser.
Omadressering fra matrikkel- til vegadresser må føres som ”Endre
matrikkeladresse til vegadresse” og ikke som sletting og deretter
oppretting av ny adresse. Gjøres det siste vil en ikke ha kobling mellom ny
og gammel adresse, og Folkeregisteret mister dermed muligheten for den
automatiske overføringen av beboere mellom adressene.
Adresseringsregler (se adresseveilederen):
- Adressekode, et tall mellom 1000 og 99998
- Adressenummer, et tall større eller lik 1 og mindre eller lik 9998
- Bokstav: Stor bokstav, alle adresser med samme adressenummer skal
ha bokstav dersom bokstav tas i bruk (Eks 2A og 2B, Ikke 2 og 2A).
Bokstavene I, O, Q, Æ, Ø og Å bør ikke brukes
Prinsippene for tildeling av adressenummer og bruksenhetsnummer er
utfyllende beskrevet i Adresseveilederen. Denne gir også informasjon om
kretser og stedfesting av adresser.
6.1 Bruk av Fysak ved overgang fra matrikkel- til vegadresse
Fysak er et program som er utviklet av Kartverket til internt bruk
for redigering og forvaltning av kartdata. Det kan også benyttes av
samarbeidspartnere i forbindelse med konkrete samarbeidsprosjekt. I
den forbindelse er det utviklet funksjonalitet for de som ønsker å arbeide
digitalt med omadressering fra matrikkel- til vegadresse og få lagt
adressene massivt inn i matrikkelen. Programmet er tilpasset filer på
SOSI-format, men uthenting og tilbakelagring av adresser skjer direkte
mot matrikkelen. Det finnes funksjonalitet for fortløpende adressering,
adressering etter avstandsprinsippet og adressering i områder uten
vegnett (områdeadressering). En egen veiledning for programmet er
utarbeidet som en del av Kartverkets PROFF-løype.
Det er svært viktig at datagrunnlaget er kontrollert før en begynner
arbeidet. Det gjelder både adressepunkt, bygningspunkt og vegdata.
15

Det kreves at adressepunktet skal ligge innenfor eiendommens flate.
En får ikke lagt inn vegadresse før dette er rettet. Vegnettet er avgjørende
for beregning av avstand og dermed adressenummeret ved bruk av
avstandsnummerering.
I matrikkelen er det utviklet en kontrollrapport for adresser og en
for bygning, henholdsvis ”Kontrollrapport - Adresser med feil” og
”Kontrollrapport - Bygning med feil”. Det anbefales på det sterkeste at
disse rapportene gjennomgås i fremkant og parallelt med overgangen til
vegadresser.
Retting av mange av de feilene som kommer frem i disse rapportene må
være gjort før en får gjennomført omadresseringen.
7 Tidbruk og kostnader, inkl. erfaringstall
7.1 Erfaringstall fra kommuner
De fleste kommuner gjør arbeidet med tildeling av offisielle adresser
samtidig med annet arbeid, og det er derfor vanskelig å presentere
et nøyaktig regnskap over hvor mye tid og kostnader som går med
til et adressearbeid. I tabellen nedenfor er det presentert noen tall
som refererer seg til figur 4, som viser arbeidsoppgavene knyttet til
adressering. I et budsjett må en bruke timepriser vedtatt i kommunen,
eller der en ikke har noen slike foreslås det at Geovekst timepris brukes.
Arbeidsoppg. fig. 4 Arbeidsoppgave Estimert tidbruk
0 Utarbeiding av adresseplan 2 ukeverk
0 Saksframlegg for politisk ledelse 1 ukeverk
1, 2 Inndeling i adresseparseller 15 min./parsell
3 Saksbehandling knyttet til navneforslag 1 time/adressenavn
4 Skiltplan 1 ukeverk
5 Tildeling av adressenummer 10 min./adressenr.
6 Navnebehandling 1 time/adressenavn
7 Informasjon til eiere og festere 10 min./adressenr.
8 Navnevedtak 1 time/adressenavn
9 Bestilling av skilt 3 dv
10, 15 Adressevedtak inklusive arkivering 15 min./adressenr.
11 Føring av adresse i matrikkelen 5 min. /adressenr.
16

Arbeidsoppg. fig. 4 Arbeidsoppgave Estimert tidbruk
12, 14
Klagebehandling etter stadnamnlova og matrikkellova
0,5 time/adresseparsell
13 Skiltoppsetting 1 time/skilt
Fig 5: Estimert tidbruk for de ulike arbeidsoppgavene
7.2 Finansiering
Det er kommunen selv som står for finansieringen av adresseringsarbeidet.
For noen kommuner har imidlertid Posten dekket porto ifb.
utsending av melding om ny adresse. Det kan være nyttig å ta kontakt
med Posten. Dersom prosjektet er av stor interesse for Posten, vil de
kanskje være med på å dekke portoutgifter.
7.3 Kostnader for adressenavn- og adressenummerskilt i dag
Antall skilt pr. adressenavn:
Avhenger av antall kryssende gater med annet adressenavn og lengden
på veien. Det bør minimum være ett skilt i starten av veien og ett skilt i
slutten av veien.
Bruk av vegvesenets eksisterende skiltstolper til adressenavnskilt:
Kommunen må kontakte vegvesenet for å forhøre seg om de kan benytte
vegvesenets skiltstolper. For riks- og fylkesveger er det regionvegkontoret
som har ansvaret for oppsetting av adressenavnskilt. Kommunen vil spare
noen hundrelapper pr. adressenavnskilt (jf. priser for rør og skiltsokkel/
spyd) ved å bruke eksisterende stolper, samtidig som kommunen
sparer tiden det tar å sette opp stolpen. En annen fordel er at bilisters
oppmerksomhet konsentreres om ett område.
Adressenummerskilt:
For adressenummerskilt med 1 – 4 siffer kan en beregne en pris mellom
kroner 300 – 400. Adressenummerskilt betales og settes opp av eier,
fester eller tiltakshaver. Adressenummeret skal være satt opp før
bygning eller bygningsdel kan tas i bruk, altså før brukstillatelse gis.
(matrikkelforskriften § 57 2. ledd med merknad).
For å gjøre innkjøp av adressenummerskilt enkelt for huseier, kan
kommunen ordne med felles bestilling og utsendelse. Send med
bestillingslapp til huseier sammen med melding om ny adresse. Arbeidet
med å dele ut de nye adressenummerskiltene kan f. eks. gjøres av
feieren. Feieren kan også hjelpe enkelte eldre med oppsetting av skilt. De
som kjøper adressenummerskilt av kommunen kan belastes dette på en
terminregning for kommunale avgifter.
17

Adressenavnskilt
Oppsetting av adressenavnskilt er kommunens ansvar som
adressemyndighet (matrikkelforskriften § 57). Skiltansvaret omfatter
skilting av gater, veger, stier, områder og plasser som er nødvendig for å
oppnå god merking av adressene. Skiltene settes opp så snart som mulig
etter at skrivemåten til adressenavnet er vedtatt.
Det er vanskelig å si eksakt hva skilt med tilbehør vil koste, men i tabellen
under er det estimert noen priser på grunnlag av diverse pristilbud gitt
fra leverandører. Prisene viser hvilken størrelsesorden en må regne
med når en henter inn tilbud. Prisene er ment som et utgangspunkt for
budsjettering av kostnader før en på et senere tidspunkt går ut og henter
inn priser selv.
Type produkt
Est. pris m/mva.
Stolpe, 60 millimeter/ 3,0 m kr 360
Fundament, betong 60/500 millimeter m/ring kr 210
Fundament med jordspyd kr 200
Toppholder, 60 millimeter stolpe/4 millimeter plate kr 250
Kryssholder, 4 millimeter plate kr 240
Adressenavnskilt, ensidig kr 200
Adressenavnskilt, tosidig kr 300
Fig 5: Estimerte skiltkostnader
Monteringskostnader vil komme i tillegg til selve skiltkostnadene.
Det varierer fra kommune til kommune hvorledes dette arbeidet
organiseres og hvor kostnader plasseres. For kommuner som ikke har
erfaringstall foreslår vi at det i budsjettsammenheng brukes kr 1 200 som
monteringskostnad for skilt med stolpe.
8 Vedlegg
Vedlegg 1 - Eksempel på saksframstilling
Vedlegg 2 - Eksempel på informasjonsbrosjyre
Vedlegg 3 - Eksempel på adresseplan
Vedlegg 4 - Eksempel på brev om forhåndsvarsel ved adresseendring
Vedlegg 5 - Eksempel på vedtaksbrev
18

Vedlegg 1 - Eksempel på saksframstilling
Kommunelogo
Kommunenavn
Saksnummer:
Arkivkode:
Saksbehandler:
Behandlingsrekkefølge
Utvalg Møtedato Utvalgssak nr.
1.
1. Sammendrag
2. Saksopplysninger/ Saksframlegg
2.1 Faktiske opplysninger
Kommunen er adressemyndighet og fastsetter offisielle adresser.
Regelverket knyttet til fastsetting av adresser fremgår av Lov om
eigedomsregistrering (matrikkellova) og matrikkelforskriften med
merknader, samt Lov om stadnamn (stadnamnlova) og tilhørende sentral
forskrift for denne. I tillegg har Kartverket utgitt en adresseveileder som
gir råd i å etablere og forvalte et felles adressesystem og råd knyttet til de
forskjellige delene av hele adresseringsprosessen.
Kommunens adresse- og navnemyndighet er kommunestyret så lenge det
ikke er gitt delegasjonsfullmakt til andre deler av kommunens organisasjon.
Kommunen kan fastsette lokal adresseforskrift der en gir bestemmelser for
hvilke prinsipp/regler som skal gjelde for tildeling av adressenummer og
adressenavn, hvor i kommunens organisasjon adresse- og navnemyndighet
skal ligge og hvilke oppgaver som ligger til de ulike ansvarsområdene.
19

Eksempelvis skilting og skiltansvar, navneansvar med mer.
Kommentar: Dette avsnittet kan de som ønsker å fastsette lokale forskrifter bruke. De
som ikke ønsker å fastsette lokale forskrifter kan gjerne utelate dette avsnittet.
Adresser og skilt skal sørge for at alle på en lett og forståelig måte kan
identifisere og finne frem til bygninger, atkomst til bygninger, boliger
og andre objekter eller steder som det er viktig å finne frem til. Offisiell
adresse tildeles i form av vegadresse og eventuelt bruksenhetsnummer
(husnummer) og eventuelt adressetilleggsnavn.
Matrikkeladresse kan også brukes som offisiell adresse, men det er en
uttalt politikk at denne adresseformen ikke skal brukes. Vegadressen skal
knyttes til kjørbar gate, veg eller plass. Dersom det ikke er mulig, kan
vegadresser knyttes til sti, gangveg eller et entydig avgrenset område. Det
siste vil være tilfelle hvor det i kommunen ikke er noe vegsystem , men
hvor det likevel skal gis adresser.
Adressenummeret tildeles til den vegen som er godkjent som atkomst, og
dersom en ikke har det skal adressen knyttes til kjørbar gate, veg eller
plass. Matrikkelen er det eneste offisielle registeret for atkomstadresser
(offisielle adresser). Folkeregisteret, Posten og andre brukere henter
(automatisert) de offisielle adressene som kommunen fører inn i
matrikkelen. Det er derfor viktig at adressene blir ført i matrikkelen straks
de er fastsatt i kommunen. Adressen skal tildeles så snart det er behov for
den, og senest sammen med igangsettingstillatelsen for tiltaket som skal
ha adresse.
Kommunen deler vegnettet opp i adresseparseller, og hver av parsellene
tildeles et navn. Det skal ikke være to eller flere like vegadressenavn
i kommunen. Vegadresse kan også knyttes til stier eller et entydig avgrenset
område (hyttefelt, øyer, fjell- og skogsområde). Navnet bør
følge den lokale navneskikken, samtidig som det bør være lett å skrive
og oppfatte. Også private veier og områder, riks- og fylkesveger tildeles
vegnavn av kommunen dersom de er en del av de adresseparsellene
kommunen har fastsatt. Skrivemåten av adressenavnene fastsettes etter
reglene i Lov om stadnamn.
Før kommunen tildeler eller endrer vegadresse skal det informeres slik at
de avgjørelsen får virkning for skal få mulighet til å uttale seg. Kommunen
kan kreve at uttalelsen skal være grunngitt og undertegnet. Informasjonsplikten
er en naturlig del av den demokratiske prosessen, og kan gi
positive effekter i forhold til å sikre lokal identitet.
Kommunen har ansvaret for skilting av gater, veger, stier, områder eller
plasser som er nødvendig for å oppnå god merking av adressen.
Nødvendige skilt settes opp hurtigst mulig etter at skrivemåten til
adressenavnet er vedtatt. Oppsetting av skilt skal skje etter veiledning gitt
i adresseveilederen utgitt av Kartverket.
20

Kommentar: I tillegg bør en skrive inn noe om nabokommunene og hvor langt de har
kommet og hvilken form for samarbeid som er tenkt. Felles navn på gjennomgående
veger og nummerering som passer inn med nabokommunene er noe det bør sies noe
om, selv om en ikke inngår noe samarbeid om felles adresseringsområder.
Dersom kommunen har vegadresser i deler av kommunen og en nå ønsker å adressere
hele kommunen kan det være en god ide å vise gjennom et enkelt kartvedlegg de
områdene som er adressert og eventuell tenkt inndeling av kommunen i områder som
skal adresseres (se eksemplene under som viser et kartutsnitt fra Halsa kommune
hvor kommunen er inndelt i områder som skal adresseres og en har tenkt å adressere
område for område.
eller slik Nes kommune i Akershus har gjort det:
Tildeling av offisiell adresse prioritert etter følgende områdeinndeling:
1. ”Vorma vest”.
2. ”Glomma vest – Rv2”.
3. ”Glomma sør-øst”
4. ”Glomma nord – Vorma øst”.
21

2.2 Kostnader
En beregner at det trengs 1,2 skilter pr adresseparsell/veg som skal
adresseres. Dette er erfaringstall og vil måtte endre seg avhengig av antall
sideveier som skal adresseres til den enkelte parsell. For å beregne totale
skiltkostnader legger en til grunn kr 2500,- for skilt, stolpe og oppsetting).
Kommentar: Det bør videre sies om en tar sikte på å sette opp skilt selv eller om en
tenker en ekstern utførelse av denne delen av arbeidet.
En må også vurdere om en i dette kapittelet vil ta med andre kostnader knyttet til
arbeidet slik som egen administrasjon og saksbehandling. Det anbefales at det gjøres.
Tall for dette er vist i håndbok matrikkel- til vegadresser.
2.3 Vurderinger
Kommentar:Vurderingene er noe som hver enkelt må gjøre selv ut fra lokale forhold,
men vi velger å ta med litt generell tekst som kan brukes som innledning til selve
vurderingene.
Gjennom å etablere ett logisk oppbygd adressesystem i hele kommunen,
via etablering av vegadresser, får en på plass en viktig bit av kommunens
infrastruktur. Det sier seg selv at det er av stor betydning at utrykningskjøretøyer
finner fram hurtigst mulig. Vegadresser er med på å redusere
responstiden for utrykningskjøretøyene, noe som i kritiske situasjoner kan
spare liv.
I tillegg er det viktig for all varetransport som i stor grad bruker
bilnavigasjonssystemer (GPS) for å finne frem. De er avhengig av vegadresser
for å få en eksakt adresse å kjøre til. Flere og flere privatbiler har
også lignende bilnavigasjonssystemer, og skal en utnytte de fullt ut må en
ha vegadresse som en kan legge inn når en skal bestemme en kjørerute.
Adressene er i stor grad knyttet til bygninger, og gjennom etableringen av
et helhetlig adressesystem i kommunen vil en samtidig oppnå en kvalitetsheving
av bygningsregisteret.
Som skrevet tidligere er det kommunen som er adressemyndighet og
selv bestemmer hvilke områder som skal tildeles vegadresser. Både lov,
forskrift og adresseveileder sier klart at det er ønskelig med ett adressesystem,
nemlig vegadresser. Miljøverndepartementet uttalte i forbindelse
med iverksettingen av Lov om eigedomsregistrering at
”… Miljøverndepartementet anbefaler at kommunene tar i bruk
vegadresseformen på en så konsekvent måte som mulig. …”.
Dette er i tråd med de nasjonale politiske målene som er uttrykt i Ot.prp.
nr. 70 Om lov om eigedomsregistrering hvor det heter i merknaden til § 21
Fastsetjing av offisiell adresse at
”…. Departementet føreset at bruk av matrikkelnummerforma etter
kvart går ut, og at vegadresseforma blir innført som felles form for heile
landet….”.
Det anbefales også at en tildeler vegadresser i spredt bebygde områder og
22

i hyttefelt. Arbeidet som nå ønskes gjort i kommunen er derfor helt i tråd
med sentrale politiske signal og i hva som gjøres i andre kommuner.
(Kommentar: Nevn gjerne nabokommuner/region/fylke/landet alt etter hva som
passer).
Det er behov for å etablerere mange nye adresseparseller (vegnavn) for
å få et logisk oppbygd adressesystem i kommunen. I spredt bebyggelse
brukes det som kalles avstandsprinsippet/10 meters regelen, dvs. at
man tildeler et nummer for hver 10. meter. Eks: 500 m innover en veg
vil gi adressenummer 50 dersom den ligger på venstre side av vegen og
51 dersom den ligger på høyre side. Har man da flere hus i en stikkveg,
kan disse ”bruke opp” nummer som skulle vært brukt på hovedvegen.
For å løse dette vil en gi egne navn til mange av disse sidevegene. De
nye adresseparsellene er i hovedsak foreslått oppkalt etter navnet på
eiendommen som ligger i enden av vegen, eller om eiendommen har et
godkjent navn i SSR (i bruk før 17.6.91).
Kommentar: Eller beskrive et annet prinsipp som kommunen bruker i navngiving. Les
for øvrig adresseveilederen i forhold til navngiving.
I kommunen er det også et stort antall skogsbilveger som også vil bli
tildelt adressenavn, og fritidsbebyggelse vil få tildelt vegadresse. De fleste
av disse vegene har allerede i dag et godt innarbeidet navn, og det er
naturlig å videreføre disse i adresseringen.
Kommentar: En kan videre si noe om hensiktsmessigheten ved å bruke de forskjellige
prinsippene og hvorfor rådmannen vil innføre/etablere vegadresser over hele
kommunen og si noe om hvorledes en tenker seg den videre prosessen for arbeidet,
hva som konkret skal gjøres og hvorledes innbyggerne skal informeres.
2.4 Vedlegg
Eventuelle vedlegg.
2.5 Rådmannens forslag til vedtak
Forskjellig fra kommune til kommune
23

Vedlegg 2 - Eksempel på informasjonsbrosjyre
Orientering om adresser i < xxx kommune>
Tildeling av vegadresser i < ..kommune/-er>
Kommunestyret har vedteke at det skal tildelast offisielle vegadresser.
Det er mange og store fordelar med presise adresser, både ved utrykking,
distribusjon og også anna offentleg og privat tenesteyting.
Kommentar: Følgjande tekst dersom det er snakk om eit samarbeidsprosjekt
Regionen skal vere eit samla område ved tildeling av offisielle adresser.
Det inneber at adressene i dette området vert unike, at retningslinjene er
like i alle kommunar og at namnsetjinga er samordna med felles rutinar og
praksis.
I denne faldaren finn du meir informasjon om adressetildelinga:
Kva er ei offisiell adresse?
• Ei adresse som seier kvar staden ligg.
• Eit vegnamn, adressenummer og eventuelt eit bustadnummer og eventuelt
adressetilleggsnamn.
• Adressa skal hjelpe publikum, redningstenester og andre å finne fram.
Kva er eit adresseobjekt?
• Alle faste bustader, bedriftslokale, fritidsbustader og i mange tilfelle
tomter, vert definerte av lovverket som eit adresseobjekt.
• Adresseobjektet vert tildelt ei offisiell adresse sett saman av
adressenamn, adressenummer og eventuelt adressetilleggsnamn.
• Er det fleire einingar med same ytterdør, nyttar ein i tillegg eit husværenummer.
Kva er eit husværenummer?
• I bygningar med fleire husvære med felles inngang, skal kvart husvære
ha eit eige husværenummer.
• Huseigar får tilsendt ein oblat med husværenummer som skal festast
på eller ved inngangsdøra til husværet. Oblaten vert sendt direkte til
huseigar.
• Ved flytting til eller frå ein bustad med husværenummer, gjev ein dette
nummeret til Folkeregisteret i tillegg til vegadressa.
Kva er eit adressetilleggsnamn?
Når adressa gjeld eit gardsbruk, kan den som har grunnboksheimel til
24

eigedomen (eigar) kreve at den offisielle adressa også skal omfatte garden
sitt bruksnamn, dersom namnet fell språkleg og geografisk saman med eit
nedarva stadnamn, jf. lov av 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn. Dette
gjeld då såkalla ”kulturhistoriske bruksnamn”. Også namn på særleg
kjente institusjonar eller bygningar kan være med som slikt adressetilleggsnamn
dersom allmenne omsyn taler for det.
Kva er skilnad på offisiell adresse og postadresse?
• Ei offisiell adresse er staden adresseeininga er plassert.
• Postadressa er leveringsadressa for post og inneheld i tillegg til
vegadressa også eit postnummer og eit poststadnamn. Postadressa kan
også vere ein postboks (postboks og nr. i staden for veg-/gateadresse).
• Om ikkje anna er avtalt med Posten, er difor den nye vegadressa no
også ny postadressa saman med postnummer og poststadnamnet.
Val av offisielt adressenamn
• Kommunestyret eller underordna politiske organ deler inn vegnettet og
avgrensar område (t.d. ei øy) i adresseparsellar.
• Kommunestyret vedtek vegnamn og områdenamn
(adresseparsellnamna).
• Kommunen prøver så langt det er råd, å ta vare på kulturverdiar i
lokale stadnamn. Det skal og takast omsyn til munnleg bruk av namna
slik at ein unngår forvekslingar ved oppringing til redningsinstansar,
tinging av transporttenester med meir.
• Før politiske organ i kommunen gjer sine vedtak, vert sakstilråding lagt
ut til offentleg høyring.
Korleis vert nummer tildelt?
• Teknisk sektor i kommunen tildeler adressenummer og husværenummer.
• Hovudregelen er at hus på høgre sida av vegen får oddetalsnummer og
husa på venstre sida får partalsnummer.
• Hus i sidevegar utan eige namn vert nummerert som vist i figuren
nedanfor.
25

• Ved spreidd busetnad nyttar ein avstandsnummerering der det vert sett
av eit adressenummer per 10 meter veg. Til dømes får eit hus som har
avkøyring på høgre side 2570 meter frå startpunktet, adressenummer
257. Ligg huset på venstre sida får det nr. 258. Ligg avkøyringa 18 km
frå startpunktet, får huset adressenummer 1800 om det ligg på venstre
sida og 1801 om det ligg på høgre sida av vegen sett frå startpunktet.
• Der adresseparsellen er eit område, vil nummereringa gå fram av skilt
på staden.
Skilting av adressene
• Adressene skal skiltast slik at ukjende skal finne fram også når det er
mørkt.
• Kommunen har ansvaret for å setje opp og vedlikehalde adressenamnskilta.
• Kommunen har og ansvaret for å setje opp tilvisingsskilt ved sidevegar/
stiar.
• Huseigar har ansvar for å skilte adresseeininga.
• Skilta skal vere utforma i samsvar med gjeldande standard og plassert
slik at dei er godt synlege.
• Dersom du oppdagar at kommunale skilt er øydelagde, er det fint om
du opplyser teknisk sektor i kommunen om dette.
Melde frå om ny adresse
Huseigar har plikt til å informere leigetakar.
Du må sjølv informere andre som treng vita om adressa di.
Endring av offisiell adresse
Kommunen kan endra tildelt(e) adresse(r). Dette vert gjort etter retningsliner
i regelverket og når kommunen finn det nødvendig.
Ei adresseendring er eit enkeltvedtak på line med adressetildeling og blir
varsla på same måte.
Kven kan svare på spørsmål?
Teknisk sektor i den kommunen du bur i, kan informere deg meir om
tildeling av offisielle vegadresser.
Kommentarar:
1. Dette eksempelet er frå regionsamarbeidet Nordhordland – Gulen som omfattar
kommunar i to fylke. Men sjølv om den er skrevet ut frå dette samarbeidet er den
skrevet slik at den kan brukast for einskildkommunar. Teksten er endra nokon
få stader for å tilpasse den til noverande regelverk og dei omgrepa som der er
definert.
2. Dersom ein bruker denne som mal, må ein som alltid tilpasse den til situasjonen
der den skal brukast.
3. Dersom ein ynskjer å laga tilsvarande brosjyre/rettleiingsmateriell kan ein fritt
bruke figuren som er brukt her og tilsvarande figurar frå adresseveiledaren.
26

Vedlegg 3 - Eksempel på adresseplan
< Forside med kommunevåpen og kart/bilde >
Adresseplan for
< xxx > kommune
Vedtatt av < xxx> kommunestyre < dato>
27

Innholdsfortegnelse
1. Bakgrunn
I Geodataplan for er det påpekt at det er et
problem at matrikkeladresser fremdeles er utbredt i mange kommuner.
Det er derfor et sterkt ønske fra ulike adressebrukere at det settes i gang
vegadresseringsprosjekter i kommunene. Geodataplanen inneholder blant
annet følgende
Mål og tiltak:
< skriver inn de forskjellige målene og tiltakene. Under er vist som et eksempel
hvorledes dette er formulert i Nord-Odal sin adresseplan, Adresseplan_241110.pdf.
Dette må tilpasses:
• Alle kommuner som har et større antall matrikkeladresser skal i løpet av 1. halvår
2009 ha laget en adresseplan for innføring av vegadresser i hele kommunen.
Planen skal ha som utgangspunkt at vegadresser skal være innført i hele
kommunen i løpet av 2011.
• Alle kommuner som har et større antall matrikkeladresser skal i løpet av 2009 ha
startet prosjekter med tildeling av vegadresser i tettsteder og boligområder. >
Vedtaket om å erstatte matrikkeladresser med vegadresser i hele
ble vedtatt av i sak < >.
Denne adresseplanen er utarbeidet med grunnlag i dette vedtaket.
Adresseplanen skal, sammen med sentralt lovverk, prinsippene i
adresseveilederen og kommunens adresseringkart og vegadresseringsliste,
danne grunnlaget for adresse-arbeidet i < > kommune også utover
prosjektperioden.
Kart og oversikt finnes i oppdatert utgave på kommunenes hjemmeside.
Ved oppstart av adresseringsarbeidet hadde
vegadresser og ca matrikkeladresser. De etablerte vegadressene
er i .
Formålet og bruken av vegnavn er en helt annen nå enn da vegnavn ble
vedtatt forrige gang. Da var det ikke mye ruteplanleggere på nett, GPS i
bil, flåtestyringssystemer og sentraliserte alarmssentraler som forutsetter
korrekte og entydige adresser. Eksisterende vegnavn ble kanskje i sin tid
valgt ut fra at de var beskrivende og meningsfulle for de som bodde der,
nå må vi tenke at vi adresserer først og fremst for alle de adressebrukerne
som ikke er kjent. Dette gjør det aktuelt å endre en del allerede vedtatte
vegnavn.
Begrep og faguttrykk som er brukt i denne planen er forklart i kapittel 10.
2. Lovgrunnlag
• Lov om eigedomsregistrering (Matrikkellova)
• Lov om stadnamn (Stadnamnlova)
• Forskrift om eiendomsregistrering (Matrikkelforskriften)
• Kartverkets adresseveileder - Om tildeling og forvaltning av adresser etter
matrikkellova.
28

• Forskrift om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking, trafikklyssignaler og
anvisninger (Skiltforskriften)
3. Fastsetting av offisiell adresse.
Kommunen er lokal matrikkelmyndighet og fastsetter offisiell adresse.
Kommunens ansvar kan deles inn i to hoveddeler
3.1 Adressemyndighet
Næringsetaten er adressemyndighet og har ansvaret for adresseforvaltninga
i kommunen og tildeling av offisielle adresser etter reglene i
matrikkellova og tilhørende forskrifter. Adressemyndigheten skal utarbeide
hensiktsmessige adresseparseller som skal ha som hovedmål å gjøre det
enkelt for alle å finne fram.
3.2 Navnemyndighet
Formannskapet, som er kommunens navnemyndighet, har ansvaret for
navnsetting og gjør vedtak om skrivemåten på adressenavn og stedsnavn
etter reglene i Lov om stadnamn. Formannskapet opprettet i < >
en adresseseringsgruppe (navnekomite) som har som mandat å vurdere
adressering i kommunen. Adresseringsgruppa innstiller på adressenavn til
formannskapet. Næringsetaten har ansvaret for saksforberedelser
knyttet til navnsetting og skrivemåte på adressenavn og stedsnavn.
Navnemyndigheten har ikke anledning til å gjøre endringer på adresseparseller
som adressemyndigheten har utarbeidet, men skal finne gode
navn til disse.
4. Adresseringsområde
Et adresseringsområde er et geografisk område som det er naturlig å se
på som en samlet enhet i forhold til adressesystemet.
< > kommune defineres som ett adresseringsområde. Adresseparsellene
er inndelt i fem områder basert på grunnkretsene i kommunen og gitt
adressekoder i fem ulike nummerserier for lettere å holde oversikt over
hvilken del av kommunen adresseparsellene befinner seg i.
Område Nummerserie Grunnkretser
Knapper 10001 - 19999
04180203 Knapper Vest
04180204 Knapper Øst
Ca. antall
adresseparseller
34 (3)
Tabell 1: Eksempel som viser hvorledes et område kan beskrives med nøkkelopplysninger.
(Oversikt over antall adresseparseller som skal adresseres. Parseller med vedtatt navn i parentes.)
Kommentar: Bør vurdere om områdene også kan presenteres i form av kart.
4.1 Samarbeid med nabokommuner
Adressesystemet er bygd opp rundt kommunen som enhet.
Kommunegrensene er imidlertid ikke alltid egnet som yttergrense hvis
man skal ha et velfungerende adressesystem. Det er derfor viktig
å se på adresseringen i en større sammenheng og samarbeide med
nabokommunene.
29

Mange adressebrukere opererer innenfor større regioner og de ønsker
et adressesystem som er entydig med hensyn til adressenavn innenfor
regionen. AMK- og 110-sentralene er eksempel på slike brukere. Andre
utrykkingsetater og distribusjons- og transportnæringen oppfatter også
områder og veger som naturlige geografiske og kommunikasjonsmessig
”enheter” uavhengig av kommunegrenser.
Det er derfor hensiktsmessig at veger som krysser kommunegrensa
defineres som samme adresseparsell med samme adressenavn i begge
kommuner og får en gjennomgående adressenummerering. Dette gjelder
f eks .
Av samme grunn bør man på mindre adresseparseller unngå bruk av
adressenavn som allerede er i bruk i nabokommune, og da særlig i
.
Kommentar:
Den følgende teksten viser hvorledes Nord-Odal kommune gjennom eksempel
forklarer på en enkel måte problemstillingen. Hvis noen ringer AMK-sentralen som
ligger på Gjøvik fra Bråtenvegen i Odal’n så er to like navn her ikke ønskelig. Felles
postadresse med Sør-Odal i Størjen og Austvatn gjør at bruk av like navn her ikke
er mulig med mindre det er gjennomgangsveger med gjennomgående adressering.
Hovedregelen er derfor at adressenavn som allerede er i bruk i tilstøtende kommuner
ikke bør brukes.
5. Adresseparseller
Den delen av vegnettet som skal ha samme vegnavn kalles en adresseparsell.
Et adressesystem skal være lett å orientere seg i uavhengig av
vegtype og eierforhold. Både privatveger og skogsbilveger kan få tildelt
navn i tillegg til offentlige veger. Hovedregelen for at en veg skal få et eget
navn er det at det må være minst 5 adresseobjekter (bygninger) langs
vegstrekningen som skal adresseres eller at vegen må være over 2 km
lang. Det er gjort noen unntak fra dette i områder som i kommuneplanen
er avsatt til områder for spredt bolig- og hyttebygging for å slippe omadressering
ved seinere utbygging/fortetting i disse områdene.
6. Prinsipper for adressering
Det er to hovedprinsipper for adressering. Kantprinsippet benyttes i
sentrumsområdene og regulerte boligfelter, samt regulerte hyttefelt der
det er hensiktsmessig. Avstandsprinsippet brukes i områder med spredt
bebyggelse. Startpunkt for nummertildeling er normalt der vegen tar av
fra overordnet veg.
6.1 Kantprinsippet
Det tas utgangspunkt i starten av vegen og nummereres forløpende
med oddetall på høyre side og partall på venstre side som hovedregel.
Nummereringen følger kanten av vegen inn i stikkveger, gårdsplasser og
lignende.
30

6.2 Avstandsprinsippet
Adressenummer tildeles i forhold til adressens avstand fra vegens startpunkt,
angitt i nærmeste hele timeter. En avstand på 430 meter gir derfor
adressenummer 43 på høyre side, eventuelt 42 eller 44 på venstre side.
For stikkveger som skal adresseres til en adresseparsell med avstandsnummerering,
blir avstanden regnet til der stikkvegen tar av.
Fordelen med avstandsprinsippet er først og fremst at en automatisk får
reservert ledige nummer og en får parallell nummerering. Dette er svært
nyttig system for de som skal finne fram til en oppgitt adresse, for hvis
man er kjent med at dette prinsippet vet man alltid hvor langt man skal
kjøre.
6.3 Områdeadresser
Områdeadresser er en forløpende tildeling av adressenummer knyttet til
et stedsnavn. Det kan brukes i områder uten vegtilknytning, f eks i hytteeller
sæterområder, men dette er lite aktuelt i Nord-Odal.
7. Adressenavn
Adressenavn og stedsnavn er erfaringsmessing saker som skaper stort
engasjement blant innbyggerne i en kommune og det legges derfor opp
til størst mulig brukermedvirkning i prosessen. Både privatpersoner og lag
og foreninger har mulighet til å komme med vegnavnforslag. Kart over
vegene, oppdatert oversikt over alle innkomne forslag og vedtatte navn
ligger på kommunenes hjemmeside.
Kommunen bestemmer hvilke navn som skal brukes som adressenavn
mens skrivemåten fastsettes ut fra bestemmelsene i Lov om stadnamn.
Ved valg av navn følges prinsippene for valg av adressenavn i Kartverkets
adresseveileder.
8. Rutiner
8.1 Rutiner ved tildeling av nye vegnavn
1. Privatpersoner, lag og foreninger eller administrasjonen kommer med
forslag til nye vegnavn.
2. Forslag sendes på høring til Stedsnavntjenesten for
3. Saksbehandler for navnesaker i kommunen forbereder saker og innkaller
adresseringsgruppa til møte.
4. Adresseringsgruppa kommer med innstilling til som legges ut på høring.
Høringsforslagene:
- annonseres i (eksempelvis lokalavis)
- legges ut på kommunenes hjemmeside
- sendes Stedsnavntjenestene hvis det er nye navn de ikke har uttalt seg
til tidligere
- sendes berørte grunneier hvis forslaget gjelder endring av eksisterende
vegnavn
5. Dersom det kommer inn nye navneforslag i løpet av høringsrunden tas
disse opp på nytt møte i adresseringsgruppa før saken legges frem for
formannskapet.
6. Formannskapet vedtar eller forkaster navneforslaget. Navnevedtak fra
31

formannskapet kan ikke påklages.
7. Dersom navneforslaget forkastes av formannskapet sendes saken
tilbake til adresseringsgruppa for ny behandling. Dette gjelder også
dersom det kommer benkeforslag på andre vegnavn.
8. Nytt vegnavn legges inn i matrikkelen, kartdatabasen vegnett og SSR.
Kommentar: Dette må tilpasses de rutinene som den enkelte kommune arbeider etter,
men rutinen som er gitt i Nord-Odal sin adresseplan er en god rutinebeskrivelse som
kan anbefales.
8.2 Rutiner ved adressering
1. Adresser tildeles etter
- kantprinsippet i sentrumsområder og regulerte boligfelt
- avstandsprinsippet i spredtbygde strøk og skogsområder
2. Informasjon om tildelt adresse sendes eier og fester som gis 3 ukers
frist til å uttale seg om adressen.
3. Kommunen vurderer innkomne uttalelser, tildeler endelig adresse og
tilskriver eier/fester om vedtaket. Den som får tildelt adresse kan klage på
tildelingen i hht forvaltningslovens bestemmelser.Det kan klages på hvilken
veg det har blitt adressert til og adressenummeret. Vegnavnet kan ikke
påklages.
4. Klager på tildelt adresse behandles av .
Hvis vedtaket opprettholdes sendes saken videre til Fylkesmannens som
klageinstans.
5. Adressen føres i matrikkelen etter at klagefristen er ute, eller etter
eventuell klage er avgjort.
6. Melding sendes
- Folkeregisteret
- Posten
- Utrykningsetatene
Kommentar: Ved føring i matrikkelen vil de nevnte etatene få endringsmeldinger via
matrikkelsystemets API, og det skal strengt tatt ikke være nødvendig med en egen
melding. Men disse store adressebrukerne som her er nevnt vil i mange tilfeller likevel
sette pris på en melding fra kommunen. En kan derfor høre om de er interessert i en
slik melding. Viser til adresseveilederen; “Melding om nye, endrede og slettede vegadresser”.
9. Skilting
Statens vegvesen region < > har ansvar for skilting av europa- og riksvegene
i kommunen, og fylkeskommunen fylkesveiene. For resten av
vegnettet som får adressenavn har kommunen ansvar for plassering,
oppsetting og vedlikehold av vegskilt og henvisningskilt. Dette vil medføre
kostnader som må innarbeides i budsjett og økonomiplan.
Eier/fester har ansvar for kjøp, oppsetting og vedlikehold av adressenummerskilt
(husnummerskilt). Adressenummerskiltene må være godt
synlige og plassert der trafikkanter forventer å finne dem, fortrinnsvis på
husveggen, eventuelt portstolpe. Er det langt fra avkjørselen til huset må
det være et eget skilt ved vegen.
32

Skiltene skal utformes slik det er beskrevet i Forskrift om offentlige
trafikkskilt, vegoppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger (Skiltforskriften)
og adresseveilederen.
10. Kostnader
Kommentar: Håndboka inneholder et kapittel kostnader og tidbruk. I en tidlig fase
anbefales det å anslå at det trengs 1,2 skilt pr adresseparsell, og at hvert skilt innbefattet
oppsetting vil koste kr 2500,-. Dette baserer seg på erfaringstall, og vil måtte
endre seg avhengig av antall sideveier som skal adresseres til den enkelte parsell, og
egne eller andre kommuners erfaringer. Andre kostnadselement som en bør huske på
er egen administrasjon, diverse honorarer, porto til brev/utsendelser og annonsering.
11. Begrepsliste
Kommentar: Hent og kopier definisjonene fra adresseveilederens kapittel “Definisjoner”.
Det må ikke lages egne definisjoner av allerede definerte begrep.
Adressekode
Adressekode (tidligere gatekode) er et nummer som entydig
identifiserer adresserbare gater, veger, stier, plasser og
områder som er ført i matrikkelen.
For hvert adressenavn skal det således foreligge en
adressekode, jf. matrikkelforskriften § 51.
Adressenavn
Adressenavn er definert i matrikkelforskriften § 2 bokstav e
som navn på gate, veg, sti, plass eller område, brukt som
del av den offisielle adressen. Et adressenavn skal være
entydig innenfor samme kommune. To gater kan således ikke
ha samme navn i samme kommune. Dersom to eller flere
kommuner har et felles adresseringsområde, skal navnet
være entydig innenfor alle de aktuelle kommunene. Dersom
navnet er på flere enn 22 posisjoner, skal det i tillegg tildeles
en offisiell forkortelse for navnet. Nærmere regler om tildeling
av adressenavn framgår av matrikkelforskriften § 51.
33

Vedlegg 4 - Eksempel på brev om forhåndsvarsel
ved adresseendring
Kommunenavn og Logo
[navn]
[Vegadresse + eventuelt bruksenhetsnummer +
eventuelt adressetilleggsnavn]
[Postnummer poststed]
Deres ref.: Vår ref.: Dato:
Forhåndsvarsling om endring av adresse
Varsel i henhold til Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker av
10.02.1967 (forvaltningsloven) kapittel IV, § 16 og Lov om eigedomsregistrering
av 17.06.2005 (matrikkellova) kapittel 4, § 21.
I forbindelse med utbygging … / På bakgrunn av byggesak … [skriver inn
bakgrunn for at kommunens adressemyndighet vil endre adressen/-ene på
eiendom/-ene] forhåndsvarsles det herved om følgende adresseendring:
Fra: [... ...]
Til: [... ...]
Vi gjør merksom på at bruksenhetsnummeret/bolignummeret er en del av
den offisielle adressen for boenheter i flerboligbygg. Endring av adressen
vil medføre at de som bor i flerboligbygg vil motta et adressemerke for
oppsetting på eller ved døren når ny adresse er vedtatt.
Hjemmelsgrunnlaget
Kommunens forvaltning på dette området er i henhold til Lov om eigedomsregistrering
av 17.06.2005 nr. 101 (matrikkellova) kapittel 4 § 21 og
tilhørende forskrift (matrikkelforskriften) kapittel 12 §§ 49 – 59.
[Ønsker en å vise til aktuell paragraf i forskriften kan en gjøre det her]
Begrunnelse
[En begrunnelse for adressetildelingen]
34

Spesielle forhold
Dersom adressetildelingen vil få virkning for andre enn dem vi har nådd
med dette varselet, ber vi om at vedkommende blir informert.
Uttalerett
Etter matrikkellovens § 21 har de som blir berørt av adressetildelingen
anledning til å uttale seg. Uttaleretten er i følge merknaden til matrikkel­
forskriften § 50 7. ledd knyttet til hvilken veg adresseobjektet skal knyttes
til, og eventuelt hvilket adressenummer enheten skal ha.
En eventuell uttalelse må være grunngitt og undertegnet og sendes
[adressemyndigheten] innen 3 uker [bruk eventuelt dato].
Etter fristens utløp vil offisielt adressevedtak bli sendt ut.
Eventuelle uttalelser vil bli behandlet.
Med hilsen
[navn leder]
[e-postadresse]
[navn saksbehandler]
[e-postadresse]
Vedlegg:
Kartkopi [Dersom kartet ikke er en del av brevet som i dette eksempelet]
Plantegning [Dersom det er aktuelt]
Likelydende brev sendt til:
[Opplisting av de andre mottagerne]
Eksempel på kartskisse:
35

Vedlegg 5 - Eksempel på vedtaksbrev
Kommunenavn og Logo
[Navn]
[Vegadresse + eventuelt bruksenhetsnummer +
eventuelt adressetilleggsnavn]
[Postnummer og –nummerområdenavn]
Deres ref.: Vår ref.: Dato:
Adressering i forbindelse med [tekst]
Vi viser til brev av [dag.mnd.år] samt e-post av [dag.mnd.år] [her
refererer en til forutgående kontakt. Bør også si noe om resultatet av
uttaleretten,eksempelvis at ”Det har ikke kommet inn uttalelser, og nye
offisielle adresser tildeles”]. Det er gjort følgende vedtak i medhold av
Matrikkelloven av 17.06.2005 med forskrift :
Vedtak om [ny/endret] adresse
Adressen for eiendommen gnr. ? bnr. ? har fått følgende offisiell adresse:
Fra: [... ...]
Til: [... ...]
[Dersom adressetildelingen gjelder flerboligbygg, og det skal tildeles
bruksenhetsnummer som en del av adressen må dette tas med i
adressevedtaket ved at det skrives inn i vedtaket. Storgata 2-H0203. På
same måte gjelder det adressetilleggsnavn dersom det skal være med.
Klekkenveien 8, Vestern.]
Vi gjør oppmerksom på at bruksenhetsnummeret er en del av den offisielle
adressen for boenheter i flerboligbygg. Bolignummeret går frem av
vedlagte plantegning. Nye adressemerker vil bli sendt ut i løpet av [tekst
- for å finne ut når de blir produsert kan en gå til http://www.statkart.no/
nor/Matrikkel/Matrikkel_og_samfunnet/Bolignummer/Produksjon/ som
viser produksjonsplanen] måned. Vi ber om at merking skjer i henhold til
veiledningen som følger med blanketten.
36

Hjemmelsgrunnlaget for vedtaket
Kommunens forvaltning på dette området er i henhold til Lov om
eigedomsregistrering av 17.06.2005 nr. 101(matrikkellova) kapittel 4 § 21
og tilhørende forskrifts kapittel 12 §§ 49-59.
[Ønsker en å vise til aktuell paragraf i forskriften kan en gjøre det her. Det
er å anbefale når en gjør et vedtak]
Spesielle forhold
Vi gjør oppmerksom på at omadressering kan bli iverksatt ved eventuell
fortetting, bruksendringer eller gjennomgang av adressene i området.
Dersom adressetildelingen vil få virkning for andre enn dem vi har nådd
med dette vedtaket, ber vi om at vedkommende blir informert.
I følge matrikkelforskriften § 57 er eier, fester og tiltakshaver ansvarlig for
at den enkelte bygning eller eiendom blir merket med adressenummeret.
[Vedtaksorganets] vurdering
Offisiell adresse skal kunne brukes til å identifisere og stedfeste ulike typer
av bygningsenheter og steder for enkeltpersoner, publikum, offentlige
organer, ambulanse og uttrykningstjeneste, post- og vareleverandører,
televerk og andre adressebrukere, og det er derfor viktig at dette skjer
etter et ensartet system og en ensartet praksis.
Tildeling av offisielle adresse er en del av offentlig infrastruktur, der hovedformålet
er å gjøre det lettest mulig for ulike adressebrukere å finne frem.
En tildelt adresse er således ikke en personlig rettighet.
Den tildelte adressen er eiendommens/boligens offisielle adresse. Dette
blir også postadressen dersom ikke postboks eller annet er avtalt med
Posten. Posten er informert om adresseendringen og trenger ikke egen
melding, men vennligst informer dine øvrige forbindelser om den nye
adressen. Egnede blanketter finner du på postkontorene.
Adressens postnummer og postområdenavn er [postnummer
postnummerområdenavn]
Har du spørsmål til Posten, kontakt Posten kundeservice på telefon
810 00 710 eller internett, www.posten.no.
Klageadgang
Vedtaket kan etter matrikkelloven § 46 f og matrikkelforskriften § 22
påklages. Etter forvaltningsloven er fylkesmannen klageinstans for
vedtaket. Klagefrist er 3 uker.
Ved klage over tildeling eller endring av offisiell adresse, er klageretten
begrenset til:
a) hvilken gate, veg eller liknende en bygning eller eiendom skal ha
adresse til
37

) hvilket adressetilleggsnavn eller matrikkeladressenavn som er tildelt
adressen
c) feil tildelt adressenummer eller bruksenhetsnummer.
Eventuell klage stiles til:
Fylkesmannen i [navn], [Fullstendig adresse].
Klagen sendes til [navn] kommune som videresender den til fylkesmannen
dersom vedtaket opprettholdes.
Den nye adressen iverksettes fra [dato].
Med hilsen
[navn]
[tittel]
[navn]
[tittel]
Vedlegg:
[Kartskisse og eventuell plantegning som viser bruksenhetsnummeret]
Likelydende brev sendt til:
[navn og adresse]
Kopi til:
[Eventuell kopimottager dersom kommunen har avtale med noen om at de
skal få tilsendt adressevedtak]
Eksempel på kartskisse som en del av brevet:
38