Artikkel fra bladet Tara.pdf - Jomfrureiser

eise
reise
Magisk og mytisk i Triora:
Gå i heksenes
fotspor!
Helbredelseskunst, gudinnedyrkelse og feminin
visdom. Øverst i ”Sølvdalen” i Liguria åpner
norske Veronica Sparre døren til Italias hekseby
og spennende middelalderhistorie.
Tekst: Anne-Karine Strøm Foto: Esten A. Borgos og Scanpix
Norske Veronica Sparre bor i Triora. Her er hun med heksen Antonietta. Heksetradisjonen
lever i beste velgående. Antonietta er 83 år gammel og går daglig ut i naturen og
samler helbredende urter og planter som hun lager forskjellige remedier av.
✦ Strega står skrevet på skilt overalt. Det
betyr heks på italiensk. Ordet kommer av det
latinske strix, som betyr en liten ugle som kan
se alt i mørket. Som uglen kunne heksene også
se det som var skjult for andre. I tillegg var de
kunnskapsrike og gode hjelpere. Stikk i strid
med myten om den onde heksen.
Snille og kloke hekser lever fremdeles i Triora.
Men de rir verken på kosteskaft eller går
kledd i spisse heksehatter. Isteden ser de ut
Triora er Italias hekseby og bærer på en
spennende historie. Stedet ligger i Liguria
– bare noen mil fra San Remo og Ventimiglia
ved den italienske rivieraen – i
dalen Valle Argentina.
som helt vanlige kvinner. De kjennetegnes av
at de har usedvanlig god viten om urter og
medisinplanter. Enkelte av dem, for eksempel
heksen Roberta, har studert urtemedisin i tre
år på universitetet i Milano.
– Heksene i Triora er moderne og selvstendige
kvinner. De har kunnskap om urter og
naturens helbredende remedier. I dalen her og
fjellene rundt er det en sjeldent rik flora, og
disse ressursene har nok vært en av grunnene
til at heksekulturen har blitt dyrket her siden
lenge før kristendommen. Men i Triora er
ikke heksene glemt. Deres tradisjoner og ritualer
praktiseres også i vår tid, sier Veronica
Sparre (56).
Veronica tar med gjester fra sitt hjemland
i heksenes fotspor. Stien fører deg
gjennom et vakkert landskap fra landsbyen
Triora til Molini, og på veien får du
kunnskap om urter og planter som har
medisinsk effekt.
Veronica er fast bosatt i den lille landsbyen
langt inni fjellene i Nord-Italia. Det var kjærligheten
som brakte henne dit, og en rekke
omstendigheter som man kanskje kan si var
skjebnebestemt. Flere ganger i året arrangerer
hun blant annet kurs hvor hun tar med norske
turister på oppdagelsesferd i den europeiske
heksehistorien og dens ritualer.
– Turister som kommer hit kan kombinere
vandreturer i Ligurias høyland, trivelig landsbyliv,
mat- og vinopplevelser – og ikke minst
oppleve spennende historie. Selv forelsket jeg
▲
154
155

1.
2.
Veronica og samboeren, engelske Carl Anthony Willkes. For tre år siden pakket hun
sine eiendeler, sa opp lederstillingen og satset på kjærligheten. Siden har hun vært
med på å pusse opp det gamle huset, Palazzo Borelli, som har 27 rom. Her er paret på
en av balkongene.
meg i disse omgivelsene da jeg kom hit ned
første gang i 2006, og tre år etter bestemte jeg
meg for å flytte fra Norge for å starte en ny
tilværelse i dette fantastiske området av Italia,
forteller Veronica.
Siden høsten 2011 har hun samarbeidet med
Jomfrureiser og med kurssenteret Aruna, og
en av tematurene som er svært populær er med
kurs i feminin intelligens og egenutvikling.
Hun arrangerer også bryllupsturer og tematurer
basert på kultur-, natur- og matopplevelser.
Veronica er ikke den eneste norske som
har lagt sin elsk på byen. Skuespilleren Per
Christian Ellefsen eier og holder på å restaurere
et middelalderpalass i Triora, og det var
gjennom ham Veronica ble kjent med byen.
I dette området er heksetradisjonen høyst
levende. Her har heksene sanket urter og
1. Ved inngangen til gamlebyen står
denne heksestatuen. Opprinnelig var heksene
kloke og kraftfulle kvinner, de var
selvstendige og ble høyt respektert. Men
for kirkens menn representerte de en
trussel, og derfor ble de ”omskrevet” til å
være stygge, onde og ble forfulgt.
2. Lavendel er en av mange vakre planter
som finnes overalt i Triora. Nytes best
med vakker utsikt i bakgrunnen!
medisinplanter siden tidenes morgen, og de
gjør det fremdeles. I de smale gatene i Trioria
er heksekulturen lett å få øye på. Det selges
suvenirer som heksefigurer, karakteristiske
heksehatter, urter og helsebringende remedier
i de små butikkene, og matbutikker, barer,
restauranter og overnattingssteder bærer heksenes
navn. Stedet har sågar et lite heksemuseum.
Årlig arrangeres dessuten en
heksefestival i byen, og i tillegg en heksekongress.
Til neste år skal det etter planen åpne et
internasjonalt heksesenter i byen.
Veronica Sparre tar oss med på en av sankestiene,
som går fra Triora nedover til nabolandsbyen
Molini, noen kilometer lenger ned i
▲
156

eise
reise
3.
5.
4.
dalen. Turen er som å vandre i en botanisk
hage og et naturens skattkammer. Over alt
vokser ville urter og planter som har medisinsk
effekt. Noen er fargerike og blomstrer i
rosa, fiolett, blått, gult eller hvitt. Andre er
frodiggrønne. Det er et praktfullt skue!
Små middelalderbyer ligger spredt på høydene
rundt, og i det fjerne skimtes skogkledde
fjell. Tregrensen går mye høyere i
dette området enn hjemme i Norge, forklarer
Veronica. I de tre årene hun har vært bosatt i
Triora har hun rukket å bli lokalkjent, ikke
bare med landskapet, men også med menneskene
og historien. Hun forteller at Triora er
offisielt ansett som ett av de 100 vakreste stedene
i Italia.
3. Kattene i Triora lever et herlig liv. De
har sine domener og følger bylivet med
dovent blikk.
4. Flere kunstnere har slått seg til i Triora.
Her skåler Veronica sammen med den
nederlandske billedkunstneren Leo Wesel
og hans samboer, billedkunstneren Kim
Boulukos.
5. Triora har et eget heksemuseum, der
man blant annet har rekonstruert torturkamre
og fangehull, slik det var under
hekseprosessene.
6. Veronica er en god formidler, og deler
villig sin store kunnskap om urter og
planter i nærområdet med sine kursdeltagere.
mens vi vandrer på stien forteller
Veronica om heksenes plantekunnskaper. I
hundrevis av år har heksene fungert som
leger, psykologer og rådgivere, og kurert både
fysiske og psykiske plager.
Med i følget vårt er norske bryllupsgjester,
som alle undres over hvem disse kvinnene var,
som ble kalt hekser. Veronica forteller at
mange var døtre i rike familier, de var utdannet
og tenkte selv. De helbredet med urter, de
var intelligente og fremsynte, og de utstrålte
selvstendighet og erotisk livskraft. Nettopp
det disse kvinnene representerte ble en trussel
for kirken, og de ble derfor assosiert med djevelens
kraft.
Victoria kjenner mange av skjebnene til
disse kvinnene, og historien om gudinnedyrkelsen
som ble praktisert i området lenge før
kristendommen slo rot. Hun forteller om
Teresa Aradia og hennes søstre, som levde der
på 1300-tallet. De kom fra en velstående familie,
men valgte å bo utenfor bymurene blant de
lovløse slik at de kunne spre sin kunnskap om
gudinner og gudinnedyrkelse. Hun peker også
ut forskjellige urter og vekster som heksene
brukte, og fremdeles bruker til helbredelse.
Langsetter stien vokser blant annet tett med
valeriana, en urt brukt til sovemedisin og for å
roe nerver. Det bugner også av lavendel, gyvel,
villepler, bjørnebær, fiken- og oliventrær,
svarthyll, mynte, ryllik, rosmarin, timian,
johannesurt, salvie, arnika og kamille.
Veronica kaller seg ikke noen urteekspert,
men som en kuriositet kan hun fortelle at det
blant annet vokser syv forskjellige absintplanter
i området. Absint var en vanlig drikk for
hundre år siden, spesielt blant kunstnere, og
malurt, som brukes i drikken, har en hallusinogen
effekt. I dag er det forbudt å bruke malurt
i absint. Man antar at heksene før i tiden
brukte hallusinogene urter for å oppnå rustilstander
i rituelle øyemed, og dette er kanskje
grunnen til myten om at de fòr av sted i luften
ridende på kosteskaft, mener Veronica.
6.
vandringen er ikke bare kulturhistorisk
interessant, men i tillegg en flott
naturopplevelse. Fargerike sommerfugler flagrer
blant blomster, frukttrær og urter. Av og
til stopper vi for å betrakte den vakre utsikten
over Valle Argentina – som betyr ”Sølvdalen”
på norsk. Det anger søtt og krydret, av helbredende,
eller rettere sagt livgivende, natur.
Halvannen time senere kommer vi til landsbyen
Molini, med navnet som betyr små møller.
Her ble blant annet alt melet i Triora malt
før i tiden, forteller Veronica. Nabobyen ligger
ved elven, og her er luften sval og frisk. Bugnende
aprikos-, fiken- og oliventrær vitner om
at vekstforholdene er spesielt gode.
Hekseforfølgelsen
i Triora
Triora er blitt symbolet for hekseforfølgelsen
i Italia. I 1587–1589 ble 30 kvinner
utpekt som hekser, og de fikk
skylden for hungersnøden som oppsto
etter to år med ødelagte avlinger. De
ble utsatt for svært hard tortur med
brenning av føtter, knuste ledd og
strekkbenk, men bare én av de 30 kvinnene
tilsto at hun var heks. Hun innrømmet
å ha danset med djevelen og
måtte tilbringe resten av livet i kloster.
Syv av heksene døde under tortur og
elendige forhold i fengsel, og én døde
ved å hoppe ut av vinduet fra 4. etasje
for å unnslippe smertene. Av de
utpekte kvinnene ble totalt 19 dømt
og drept.
(Kilde: ”Min italienske landsby” av Veronica Sparre.
Utgitt på Alpha Forlag, 2011.)
▲
158
158

eise
2.
Etter en velsmakende lunsj på Hotel Giovanna
Ristorante, som består av 20 retter med
spesialiteter fra området, er vi nærmest sprekkeferdige.
Hva er vel bedre enn å kunne ta en
forfriskende dukkert i elvekulpen som ligger
like ovenfor? Vannet er krystallklart, og på
badeplassen kan du ligge langflat på blankskurte
svaberg og ta deg en velfortjent hvil
etter turen og gourmetlunsjen. Etter utflukten
kan du bli hentet med bil tilbake til Triora om
du ønsker det. Skjønt turen tilbake på vandringsstien
er såpass interessant at den er verdt
å ta på nytt. Spesielt om du er sprek og vil gå
av deg noen kalorier etter den mektige lunsjen.
Du går nemlig i stigende terreng, så både lår-,
bein- og rumpemuskler får kjørt seg.
Tilbake i Triora besøker vi en av landsbyens
hekser, Antonietta. Utenfor huset hennes er
det et vell av planter som vitner om at hun har
grønne fingre – og mer enn som så. Hun
kommer trekkende med kurver som er stappfulle
av tørkede urter, som hun lager teer, salver
og andre remedier av. De kan lindre alt fra
tannpine, til giktplager, søvnproblemer, urinveisinfeksjon
eller kjærlighetssorg. Antonietta
har et middel for det meste. Til og med katten
1.
1. Triora er en by med røtter tilbake til
lenge før Kristus. Antakelig var det bosetning
der allerede for 9000–6000 år siden.
2. På La tana delle volpi, som betyr revehiet
på italiensk, bor du på B&B av høy
kvalitet. Utenfor soverommet har du din
egen terrasse, med utsikt til dalen.
sin kurerer hun med naturens medisinplanter,
forteller hun. Selv er hun 83 år gammel og har
levd mesteparten av livet i landsbyen. Hver
dag tar hun turer rundt i dalen og samler urter
og medisinplanter. Hun legger i vei med kurv
og vandrestaver. At hun er lett til bens og ved
god helse, mener hun skyldes naturens midler.
I Triora kan du være med på kurs hvor du kan
leve deg inn i den sanne heksens liv og virke,
slik at du kan finne gjensvaret av heksen i deg
selv. ✦
Reisetips
Til Triora kommer du ved å fly til Nice. Hit
flyr blant annet Norwegian og SAS, og
bestiller du i god tid, kan du få svært rimelige
billetter. Lei en bil, eller avtal henting.
Triora ligger kun en drøy times kjøring
unna flyplassen.
Sjekk mer på: www.italiandream.info,
www. jomfrureiser.no og www.aruna.no
Matgleder
Et besøk i Triora byr også på bordets gleder.
Villsvin, lam og hare er blant spesialitetene,
og også grønnsaker, frukt, ost og
oliven – alt kortreist og lokalprodusert.
Den lokale vinen er god og blir produsert
på små vingårder i dalen. Blant spesialiteter
er også norsk klippfisk, kalt stoccafisso.
Den blir servert temmelig annerledes enn
tradisjonell bacalao, men kan absolutt
anbefales. Generelt karakteristisk for det
lokale kjøkkenet er at maten er basert på
råvarer fra fjell og innland, slik maten er i
Liguria for øvrig – og kjøtt og grønnsaker
er hovedbestanddeler. Og pastaretter,
selvfølgelig.
Området er også kjent for sitt spesielt
gode brød, som består av halvparten mel
og halvparten kastanjemel, noe som gir en
litt søtlig og mild smak. Godt er det også å
dyppe brødet i olivenolje, og strø litt grovt
salt på. Distriktet er nemlig kjent for sin
svært gode olivenolje.
I området produseres lokal tapenade,
pesto, syltetøy og honning. Hver minste
lille landsby har sin egen restaurant,
gjerne opptil flere, der maten blir laget fra
bunnen av. Skal du spise ute, er Ristorante
Gabriella i landsbyen Molini et godt valg.
Den ligger sentralt midt i byen.
L’Erba Gatta i Triora er et annet sted som
er verdt et besøk. Restauranten ligger på
piazzaen ved inngangen til gamlebyen,
like ved heksemuseet.
Shopping
I Triora og landsbyene rundt kan du få
kjøpt suvenirer, samt lokale matspesialiteter.
Du kan også ta turen til kystbyene,
eksempelvis San Remo, Arma di Taggia og
Ventimiglia, som bare ligger noen mil
unna. Daglig er det flere bussavganger fra
Triora og ned til kystbyene. Der finner du
et rikt utvalg av butikker som selger alt fra
klær, sko, vesker og tilbehør til kunsthåndverk,
interiør og antikviteter. Du kan få
guidede turer som bringer deg til de beste
butikkene, eller få tips til steder om du vil
legge i vei på egenhånd. Nærmeste storbyer
er Nice og Genova.
Overnatting
Victoria Sparre driver blant annet utleie av
rom og leiligheter, samt et hus i Triora. I
tillegg samarbeider hun med flere steder
som driver ”bed and breakfast”. Vi bodde
på et koselig sted som het La tana delle
volpi, som betyr revehiet. Vertinnen har i
tillegg en liten kafé ved kirkeplassen der
hun blant annet serverer hjemmebakte
kaker og nydelig kaffe.
Du kan også overnatte på hotellet
”Colomba d’Oro”, et hyggelig lokalt hotell
like ved gamlebyen.
Pris på overnatting ligger generelt
under norske standardpriser.
160