Trygg speiding - KFUK-KFUM-speiderne

Speiderleir over en uke
Risikovurderingen under er laget til en landsleir. De svar
du gir på spørsmålene under avgjør om aktiviteten er
forsvarlig å gjennomføre eller ikke, helt uavhengig av
leirens størrelse.
RISIKOVURDERING, GRØNN ACTION
Prosedyre
Hensikten med risikovurdering er å systematisk behandle
potensielle problem for å avgjøre om en aktivitet/virksomhet
er forsvarlig eller ikke. Videre skal risikovurderingene brukes
i utarbeidelsen av kriseplaner. Det kan være flere potensielle
problemstillinger til hver aktivitet. Hvert enkelt problem
må behandles i risikovurderingen fordi alvorlighetsgrad,
sannsynlighetsgrad og forebyggende tiltak vil variere.
Følgende spørsmål nyttes under
risikovurderingen for Grønn Action:
• Hvilke problem kan oppstå?
• Hvilken alvorlighetsgrad har problemet?
• Hvilken sannsynlighetsgrad har problemet?
• Hvilke tiltak kan redusere sannsynligheten?
• Hvilke tiltak kan redusere alvorlighetsgraden?
• Er aktiviteten forsvarlig å gjennomføre?
Etater og komiteer skal dokumentere sin risikovurdering.
Dette er ikke for å overprøve den enkelte, eller for å plassere
kritikk hvis noe går galt. Dette handler simpelthen om å
være profesjonell og om å gjøre jobben til neste leir lettere.
Den viktigste grunnen er imidlertid at risikovurderingene
må utveksles mellom etatene, og at risikovurderingene skal
være utgangspunktet for kriseplanen til leiren. Dette fungerer
KUN når vi har et skriftlig utgangspunkt.
Problemformulering
Risikovurderingen skal være relevant. Med dette menes at
man ikke skal konstruere problem som ikke er reelle. «3
speidere hogger seg selv i hodet med samme øks, og blir
derfor smittet av hepatitt...» er eksempel på feil problemstilling.
Imidlertid kan man opp-leve flere pasienter enn vi
klarer å håndtere samtidig, eller sykdom/skade vi ikke har
forutsetning for å behandle.
For å komme inn til kjernen av problemet (hvordan kan det
begrenses, og hvordan skal det løses) må man passe på at
problemstillingene ikke blir for avgrenset.
Tur med overnatting ute på høyfjellet
••
Speiderne skal være under ledelse av leder over
18 år.
••
Lederen må være fullt fortrolig med ferdsel i fjellet/overnatting
ute og ha kunnskap om faremomenter
som er knyttet til dette.
••
Før turen må den ansvarlige leder forvisse seg
om at deltakerne har fått grundig opplæring om
ferdsel i fjellet med hovedvekt på faremomentene
og forebygging av ulykker. Lederen skal
også før turen vurdere om deltakernes personlige
utstyr holder en forsvarlig standard.
••
På fjelltur sommerstid bør en ha med klær som
for vinterforhold.
••
Ved lengre turer skal det legges inn meldepunkter
underveis.
1.4. Vinterfriluftsliv
Vinterfriluftsliv har vært drevet i Norge siden lenge
før speiderbevegelsens begynnelse. Turliv i høyfjellet
vinterstid, med overnatting i snøhule, iglo og
lignende, har økt i omfang. På bakgrunn av dette
har forbundet utgitt en bok som heter ”Friluftsliv
i vinterfjellet”. Denne boka tar opp det meste som
er verdt å vite om vinterspeiding, og innholdet bør
være kjent for ansvarlig turleder. Boka får du kjøpt i
Speiderbutikken.
Vi skiller også her mellom friluftsliv i lavlandet og i
høyfjellet. Husk bare at lavlandsturer i vest og nord
ofte kan være vel så tøffe som høyfjellsturer.
Lavlandstur
Lederen/patruljefører må ha kunnskaper om faremomenter
vedrørende overnatting ute om vinteren, og
ha overnattet ute under lignende forhold tidligere.
Kjernen
Våre rutiner og erfaringer fra tidligere leirer, og forbundets
bestemmelser, er gode, og ivarertar i stor grad de sikkerhetsutfordringene
som er ved en landsleir. Likevel skal
hver etat og kommite gjøre risikovurderingene og behandle
de spørsmål som denne stiller. Det er bare når vi kjenner
spørsmålene at vi kan kontrollere at vi har svaret!
Risikovurderingen må være en løpende prosess, altså noe
man tar frem igjen når man endrer planene, får nye opplysninger,
eller bare trenger å kontrollere hvordan man opprinnelig
vurderte en situasjonen. En etats risikovurdering kan
måtte endres på bakgrunn av en annen etats beslutninger..
6