FAsTeAKsJONeN: - Menighetene i AskÃƒÂ¸y

@:men 

ASKØY MENIGHETSNYTT 

Fastetid s:10 

Givertjeneste s:9 

nr. 1 - feb. 2006 

side 2-3 

FASTEAKSJONEN: 

Laba (17 år), DR Kongo 

13 år gammel ble hun kidnappet av soldater 

fra en av DR Kongos mange opprørsgrupper. 

Tre år senere er hun tilbake i 

hjembyen Bukavu sammen med datteren 

Patricia på ni måneder. Hvem som er 

pappaen, vet ikke 17 år gamle Laba. I over 

to år byttet seks menn på å voldta henne 

kontinuerlig. 

- De slepte meg med ut i jungelen. Jeg 

var redd, men torde ikke gjøre motstand, 

forteller 17-åringen. 

På markedet klarte hun til slutt å rømme 

og komme seg på en lastebil. Turen 

endte i Goma. Der bodde søsteren, som 

hjalp Laba med penger til billett hjem 

til Bukavu. I Bukavu fikk hun tilbud om 

opphold på et senter for demobiliserte 

barnesoldater. Samtidig oppdaget Laba 

at hun var gravid. 

- Familien min regnet ikke med meg 

lenger. Jeg brakte skam over dem. Men 

gjennom arbeidet i prosjektet fikk de 

informasjon, og etter hvert forstod de at 

det som hadde skjedd, ikke var min feil. I 

dag bor jeg sammen med mine foreldre. 

Laba har fullført seks måneders syopplæring. 

Stolt viser hun fram yrkesbeviset.

Årets fasteaksjon har temaet ”Ungdom ut av krig og krise”. 

Kirkens Nødhjelp ønsker denne gangen å sette søke- 

Tekst: Kirkens Nødhjelp. 

Foto første side:Bente Bjerche 

Foto neste side: Hege Opseth 

lys på situasjonen til barn og ungdom i land der det har 

vært langvarige konflikter og harde krigshandlinger. 

Askøy tek ansvar! 

Ungdom starter ikke 

krig, men er de som 

rammes hardest av 

krig og krise. Deres 

grunnleggende ret- 

UNGDOM UT AV 

KRIG OG KRISE 

Barn og ungdom blir hardest rammet av krig og krise. 

Flere millioner barn og unge er flyktninger eller internt fordrevne, ofre for sykdom, underernæring, 

kidnapping, menneskehandel og seksuell vold. De må alle leve med de psykologiske konsekvensene 

som krig og krise fører med seg. 

TV-linsene tek oss med til 

mange menneske som treng 

hjelp og støtte. Av og til kan 

avmakta ta oss, fordi utfordringane 

er så store og mange. Siste 

året har slett ikkje vore noko 

unnatak i så måte. Og media er 

avhengig av å presentera nytt 

stoff, nye lagnader, heile tida. 

Fasteaksjonen tek oss med 

også dit TV-linsene ikkje kjem, 

eller der dei har vore og så 

reist sin veg. For fasteaksjonen 

representerer det faste, 

trufaste arbeidet som Kirkens 

Nødhjelp støttar i 70 land. Og 

mange, mange menneske har 

fått eit betre liv takka vere vår 

innsats her til lands gjennom 

fasteaksjonen. 

Ungdom ut av krig og krise 

er tema i årets fasteaksjon. 

Det er eit døme på at Kirkens 

Nødhjelp er der lenge etter at 

TV-linsene er nedpakka. For 

det tek tid å byggja born og 

unge opp att etter krigsherjingar 

og traumatiske inntrykk. 

Men det er avgjerande for 

framtida i eit land at dette 

skjer! 

Askøy har gjort ein flott innsats 

og hatt ein god framgang 

i fasteaksjonen dei siste åra, 

og er no med og trekkjer 

landsgjennomsnittet oppover! 

Det vitnar om trufast arbeid 

og stor gjevarglede! Takk for 

det! Og lukke til med å nå nye 

høgder! 

Gunnar Kartveit 

- regionskonsulent, Kirkens 

Nødhjelp - 

 

tigheter og krav på 

beskyttelse brytes 

systematisk. 

Hva kan vi gjøre for ungdom som vokser opp i en krigs- eller krisesituasjon for å gi dem et nytt håp 

– og en framtid i fred? Hvordan forstår man hva fred er når man bare har opplevd krig og uro? Kirkens 

Nødhjelp arbeider for å forbedre levekårene for barn og unge i krig og krise og sikre deres rettigheter 

og behov for beskyttelse. 

Fakta: 

• Det finnes 300.000 barn og unge som deltar i 

væpnede styrker i verden. Ca 120.000 av dem 

er jenter. 

• 2 millioner barn og ungdom under 18 år ble 

drept i voldelige konflikter mellom 1990-2000. 

• Flere enn 6 millioner barn og ungdom er såret 

og/eller påført varige funksjonshemninger. 

• Mer enn 20 millioner barn og unge er flyktninger 

eller internt fordrevne. 

• Enda flere barn og unge er ofre for sykdom, 

underernæring, kidnapping, menneskehandel 

og seksuell vold, og lever med de psykiske 

konsekvensene av krig og krise. 

• De fleste kriger er i fattige land. Det gjør de 

fattige enda fattigere. 

• Barnedødeligheten øker i land med krig og 

krise fordi infrastrukturen ødelegges, og helsesystemet 

bryter sammen. 

• Unges mulighet for utdannelse reduseres 

dramatisk i krig og krise. 

Kirkens Nødhjelps fokus i arbeidet 

med unge etter krig og krise: 

• Støtte barn og ungdom – både gutter og jenter 

– som har deltatt i væpnede styrker. 

• Arbeide mot menneskehandel og seksuell vold 

og overgrep. 

• Gi psykososial støtte til mindreårige som har 

vært utsatt for vold og overgrep. 

• Sikre at barn og unge deltar i beslutninger 

som gjelder dem. 

• Bevisstgjøre myndigheter, ledere og foreldre 

om deres ansvar for å beskytte og sikre barns 

og ungdoms rettigheter. 

• Gi barn og unge opplæring i å håndtere konflikter 

og bygge fred. 

• Arbeide for at barn og unge skal få tilbud om 

skole og utdanning, og at de skal få oppleve å 

være ungdommer med tro på en framtid. 

• Forebygge hiv og aids og sikre helsetilbud, 

spesielt reproduktiv helse. 

• Øke barns og ungdoms tilgang til rent vann og 

trygge sanitære forhold. 

STATISTIKK FOR INNSAMLING PÅ ASKØY 

Fakta om fasteaksjonen 

2005: 

F Årets aksjonsdag er 

tirsdag 4. april. 

F Norges nest største 

årlige dør-til-dør-innsamlingsaksjon 

etter 

NRKs TV-aksjon 

F Rundt 1.100 menigheter 

deltar i aksjonen, 

og alle som vil delta, 

kan melde seg som 

bøssebærer eller sjåfør 

ved å kontakte det 

lokale menighetskontoret. 

F 40.000 konfirmanter 

og voksne er ute og 

går med bøsse denne 

dagen. 

F.aksj. F.aksj. F.aksj. F.aksj. Kr./innb. Kr./innb. 

Folketall 2002 2003 2004 2005 2004 2005 

20 575 Askøy 116 145 101 069 127 279 122 916 6,19 5,97 

Strusshamn 40626 29751 36362 54445 

Erdal 11245 14724 33800 11330 

Ask 14173 12037 11168 12360 

Tveit 30710 26522 27380 24086 

Herdla 19391 18035 18569 20695 

 

@ : m e n 1 - 2 0 0 6 @ : m e n 1 - 2 0 0 6

innhold 

Mitt Bibelvers 

Side 2 

Side 5 

Side 6 

Side 8 

Side 9 

Side 10 

Side 11 

Side 12 

Side 13 

Side 14 

Side 15 

Side 16 

: Årests fasteaksjon 

: Hva er kirken? 

: Ny kapellan 

: Besøkstjeneste 

: Menighetsrådene 

: Givertjeneste 

: Y’s men 

: Gudstjenester 

: Slekters gang 

: Plakater 

: Annonsører 

: Ettåringen 

@:men 

ASKØY MENIGHETSNYTT 

Redaktør: 

Kapellan Tor Dag Kjosavik 

epost: tor.kjosavik@ 

askoy.kommune.no 

Redaksjon: 

Tove Sneås Skauge 

Johannes Kyte 

Layout: 

Øyvind Lerø • 

oyvind.lero@hjemme.no 

Forsidefoto: 

Kasserer:Sissel Larsen 

Giro: 7877.08.57960 

Tor Dag Kjosavik 

REDAKTØREN HAR ORDET 

Stat og kirke 

Når dette nummeret av @:men 

havner i postkassene er innstillingen 

fra Gjønnes-utvalget offentliggjort. 

Gjønnes-utvalget er det fjerde offentlige 

utvalget som har behandlet forholdet 

stat-kirke i løpet av de siste 100 

år. Hovedkonklusjonen har vært kjent 

en stund. Av utvalgets 20 medlemmer 

er det et fåtall som vil beholde dagens 

statskirkeordning. Det er også et lite 

mindretall som vil skille stat og kirke 

helt. Den debatten som allerede har 

startet, er altså ikke ny. Vi kan heller si 

at det har vært en kontinuerlig debatt 

om dette temaet de siste 100 årene, en 

debatt som også har vært uavhengig 

av utvalg og innstillinger. Det politiske 

klimaet nå tilsier at det denne gang vil 

bli forandringer slik som det f. eks. har 

blitt i Sverige. Hvilken modell og hvor 

lang tid det vil ta før forandringene 

kommer er ikke godt å si. 

Det er interessant å se at skillelinjene 

i debatten ikke går fram av det 

forholdet en selv har til kirken. Vi kan 

lett tenke at de som ikke selv deler den 

kristne tro eller sjelden eller aldri går i 

kirken, vil helt klart gå inn for et skille, 

mens aktive kristne vil beholde dagens 

ordning. Men slik er det ikke. Mange 

bekjennende kristne ser det som en 

uting at staten skal blande seg opp i 

kirkens saker og vil at Den norske kirke 

skal bli en fri kirke, skilt fra statlig styring. 

Frikirkefolk og humanetikere finner 

hverandre og går inn for et absolutt 

skille mellom stat og kirke. Andre vil 

gjerne beholde ordningen selv om de 

går lite i kirken. De har funnet sitt åndelige 

hjem i en av de frivillige organisasjonene 

og ser at dagens ordning gir 

store fordeler for deres eget arbeid, ikke 

minst økonomisk, selv om Dnk for dem 

bare er statens religionsvesen. Så har vi 

mennesker som er svært kritiske til kirkens 

presteskap og forkynnelse. De vil 

allikevel beholde statskirkeordningen. 

De mener at den garanterer lav terskel 

og stor takhøyde. Staten bør fortsatt 

utnevne biskoper slik at hele den folkekirkelige 

bredde blir ivaretatt. De snakker 

høyt om fare for utestengelse og 

diskriminering, og mener at vi må få en 

ordning som hindrer at kirken utvikler 

seg til en trangsynt sekt. Flertallet ser 

foreløpig ut til å ha havnet på et mellomstandpunkt. 

De mener at kirken må 

få større frihet. Samtidig bør Dnk ha en 

særstilling i samfunnet all den tid 90 % 

av befolkningen bærer sine barn til dåp 

og selv er medlemmer av kirken. 

Vi kan altså vente oss en intens debatt 

framover der gamle synspunkter 

vil bli båret frem med stor iver. Debatten 

vil foregå innenfor kirkens vegger 

og blant de mest aktive kirkemedlemmene. 

Mange er bekymret for at kirken 

skal splittes og bli delt opp i små frikirker. 

Andre ser store muligheter hvis 

flere mennesker får større ansvar for 

og et klart eierforhold til kirken. Men 

uansett hvilken modell som til slutt blir 

stående, må vi håpe og be om at debatten 

ikke må føre til mistenkeliggjøring 

og splittelse. Kirkeordningen er ikke et 

mål i seg selv. Vi må ha en ordning som 

gir kirken de beste muligheter til å nå 

moderne mennesker med evangeliet. 

Neste nummer av @:men kommer i uke 14. Frist for levering av stoff: onsdag 22. mars. 

”Kom til meg alle som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er 

mild og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for sjelen. For mitt åk er godt og min byrde lett. Matt. 11, 28-30 

Dette bibelverset er godt å lene seg til og hvile i når en 

strever og livet kjennes tungt og vanskelig. Det er godt å vite 

at det er en som står klar til å ta imot oss, en som har tid til oss 

samme hvor vondt vi har det eller hvor travelt vi har klart å få 

det i livet vårt. Jesus vil gi oss hvile, men han vil også at vi skal 

ta på oss det som er hans åk og lære av ham. Det fordrer at vi 

holder oss tett til ham, ikke bare i de tunge stundene, men også 

i tider når livet er lettere å bære. 

I Nytestamenteutgaven ”Godt nytt” fra 1975 har Annie Vallotton 

illustrert bibelverset ovenfor med en enkel strektegning 

som for meg er mer talende enn mange ordrike forklaringer. 

Børa av skyld og skam og nederlag lesser han av oss og over på 

sin egen rygg! Tegningen viser en krumbøyd Jesus som strever 

med den tunge børa, likevel sier han åket er godt og byrden 

lett. Den kjentes ikke slik da vi selv dro rundt på den. 

Det finnes et annet bilde 

som gjerne er mer kjent; 

mennesket som nærmer seg 

korset bøyd til bakken under 

den tunge syndesekken. Ved 

korset får han legge sekken 

fra seg, og så går han videre 

i livet rakrygget og trygg på 

at børa virkelig er tatt vekk 

Tove Sneås Skauge 

fra ryggen og gjemt og glemt ved 

korset. Det er du og jeg som får lov til å lesse av oss de tunge 

børene våre og legge dem ved korsfoten eller om du vil over på 

Jesu rygg. Det er vi som får del i den hvilen han vil gi oss. Vilkåret 

er at vi kommer til ham, og at vi er villig til å dele børa vår 

med ham, villige til å la ham ta den av oss og over på seg. 

TEOLOGI 

TEOLOGI 

Hva er kirken ? 

Når vi i dag bruker ordet ”kirke” tenker vel de fleste 

mennesker enten på kirkehuset eller på kirken som 

organisasjon. Ordet er en oversettelse av det greske 

ordet ”ekklesia” som brukes mye i Det nye testamente. 

Men der er ikke ordet brukt for å beskrive noen 

bygning og knapt nok noe organisasjon. Derimot 

brukes det for å beskrive de personene som samles 

for å høre Guds ord forkynt. 

av: Tor Dag Kjosavik 

Ordet betyr egentlig ”de som er kalt ut” 

dvs, fra folkemengden. Ordet brukes 

også på gresk for å beskrive verdslige 

forsamlinger, for eksempel om mennesker som 

samles i et interessefellesskap. 

Dette betyr selvsagt ikke at ordet ikke også 

kan beskrive huset det mennesker samles. 

Den første kirken eller menigheten i Jerusalem 

var liten og hadde ikke noe eget hus. 

Senere får vi høre om ulike hus der mennesker 

kom sammen. Dette kaller vi gjerne 

husmenigheter. Etter hvert som tusener av 

mennesker lot seg frelse, ble det nødvendig 

for de kristne å bygge egne gudshus synlig 

slik jødene hadde synagoger. De ble også 

kalt ekklesia. Behovet for organisering 

vokste også fram. Dette kan vi også se i NT. 

Jesus hadde selv utnevnt Peter til leder og 

når Paulus grunnla menigheter i Lilleasia 

og i Europa, var ikke disse helt selvstendige 

og uavhengige. Han førte selv tilsyn 

med dem. Slik vokste det etter hvert fram 

organisasjoner som ble mer eller mindre 

uavhengige alt etter hvilket land de befant 

seg i og hvilke språk og folkegrupper de 

omfattet. Samtidig ser vi at NT omtaler den 

universelle kirke som kalles Guds kirke (1 

Kor 10,32) og av lokale enhetene. I bibeloversettelsen 

av 1978/85 og i den siste utgaven 

av NT oversettes ekklesia med kirke når det 

gjelder det universelle og med menighet 

når det dreier seg om lokale forsamlinger. 

Senere i kirkens historie oppstod det også 

ulike kirkesamfunn pga splittelse og uenighet 

om lærespørsmål og organisering. 

Hvem er kirken? 

I dagens kirkedebatt som dreier seg veldig 

mye om hvordan kirken skal organiseres og 

om hvem som skal bestemme i den, svirrer 

mange ulike ord og begreper i luften. Vi hører 

om statskirke, folkekirke, kirken selv og 

om den geografiske menighet. Her dreier 

det seg altså om kirken som organisasjon 

eller om kirken som et personalt begrep. Da 

blir det et spørsmål om hvem som egentlig 

tilhører kirken. Da kan det blitt for enkelt å 

si at kirken er alle dets døpte medlemmer 

og at alle dermed selvsagt har samme rett 

til å bestemme i kirken. Hvis 90 % av befolkningen 

er døpt og er står som formelle 

medlemmer i kirken, kan det lett bli et krav 

om at kirkens røst og mening må være den 

samme som folkeflertallets. For oss som tilhører 

en luthersk kirke, er det derfor viktig 

at vi går til denne kirkens bekjennelsesskrifter 

for å se om de kan hjelpe oss til å finne 

svaret på hvem kirken er. I den augsburgske 

bekjennelse (CA) het det i artikkel 7: Om 

kirken. ”Likeledes lærer de, at det bestandig 

vil forbli én, hellig kirke. Men kirken er de 

helliges forsamling, hvor evangeliet læres 

rent og sakramentene forvaltes rett.” Ordet 

”hellige” gir kanskje inntrykk av en slags 

supermennesker som nærmest er feilfrie, 

men saken er den at Bibelen kaller alle som 

tror evangeliet, hellige (2 Kor 1,1). 

Tanken om den rene menighet 

CA artikkel 8 slår fast at selv om kirken i 

egentlig forstand er de helliges og sant 

troendes forsamling, er det også hyklere 

og onde mellom dem. Men dette betyr ikke 

at vi skal gå på jakt for å skille ut disse eller 

prøve å finne ut hvem som holder mål 

og har den rette tro. Kirken og den enkelte 

menighet skal også være åpen for alle som 

ønsker å høre til kirken. Jesus selv advarer 

i en lignelse mot forsøk på å luking i Guds 

åker(Matt 13,30). Det har også vist seg i 

løpet av kirkens historie at alle forsøk på 

å skape ”rene” menigheter har endt opp i 

strid og sektdannelser. I følge Luther har 

det derfor ikke noen mening å skjelne mellom 

en synlig og en usynlig kirke, ved at vi 

tenker at den synlige kirken er alle døpte 

medlemmer, men den usynlige kirke er de 

som virkelig tro. Luther sier: ”Kirken er skjult 

og de hellige er ukjente:” Men den sanne 

kirke er samtidig synlig ved at det finnes 

bestemte kjennetegn. Der evangeliet forkynnes 

rent og sakramentene forvaltes rett, 

finnes det også troende – for til Guds ord 

er det knyttet et løfte om at det ikke skal 

vende tomt tilbake. Derfor skal vi ikke være 

opptatt av hvem som egentlig tilhører Guds 

univeselle kirke, men heller hvor den sanne 

kirken er. 

Kirkens grunnvoll 

Samfunnet som kirken befinner seg midt i, 

er i stadig forandring. Verden er en annen 

enn da Bibelen ble skrevet. Folks oppfatning 

av hva som er rett og galt forandres også og 

kirken står stadig overfor nye utfordringer. 

Stadig møter også kirken krav om forandring 

og tilpasning. Og ett av kravene er at 

kirken ikke må ha meninger som går imot 

det som de fleste mener. Kirken kan på den 

ene siden havne i en konservatisme som 

forteller at noe er rett fordi de fleste har 

ment at det var rett i tidligere tider. På den 

andre siden fristes kirken til å la forkynnelse 

og moral tilpasses godtfolks oppfatninger 

for å virke så inkluderende som mulig. 

I denne spenningen er det nødvendig å 

minne om noen ord i ett av brevene til Paulus 

i Ef 2,20: ”Dere er bygd opp på apostlenes 

og profetenes grunnvoll, men hjørnesteinen 

er Kristus Jesus selv.” Kirken møter hele 

tiden utfordringen til å tolke Guds ord i 

en ny tid med nye problemstillinger, men 

grunnvollen for kirkens liv og lære kan ikke 

forandres. ”Ingen kan legge noen annen 

grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.” 

(1 Kor 3,11). 

Guds kirkes grunnvoll ene 

er Herren Jesus Krist. 

Ved ord og vann alene 

den er hans verk for visst. 

Da han på korset døde, 

han vant den som sin brud, 

så den sin Gud kan møte 

i rettferds rene skrud. NoS 537 

 

@ : m e n 1 - 2 0 0 6 @ : m e n 1 - 2 0 0 6

Jan Helge Gram Eggestøl 

prestevikar på Askøy 

Besøkstjeneste 

 

Med utdanning frå dei tre teologiske fakulteta og praksis som studentprest, døveprest og ”speidarprest” 

tykkjest det som om Jan Helge Gram Eggestøl, prestevikar på Askøy for to år, er ein særs allsidig person. 

Søndag 15. januar vart han innsett i tenesta under ei gudsteneste på Erdal, der han hovudsakeleg skal ha 

sitt virke. Prost Erling Kopperud og kapellan Egil Hjortland deltok under gudstenesta i eit nesten fullsett 

”kyrkjerom” på ungdomsskulen, der soknerådsformann Vigleik Stoveland las opp biskopens kallsbrev. 

Tekst og bilder: Harald Gjøsæter 

Eggestøl fortel til @:men at han er 43 år og er oppvaksen i 

Ølen. Hans kristelege bakgrunn karakteriserer han som ganske 

brei, med basis både i bedehus og KFUK-KFUM. Etter ein periode 

som ungdomssekretær tok han fatt på teologistudiet. Han hadde 

tankar om å reisa ut som misjonær, men av ymse grunnar vart 

ikkje det noko av. I staden vart det presteteneste, først studentprest, 

så døveprest, og dei ti siste åra kapellan i Fyllingsdalen 

kyrkjelyd. Kona heiter Kari Øritsland, og kjem frå Hinna. Ho er i 

design- og kommunikasjonsbransjen. Saman har ekteparet tre 

born i tenåra; Ingvild, Håvard og Olav. 

- Det såg ut for at du trivdest under den første gudstenesta hos 

oss. Er gudstenesta noko du set særleg stor pris på som prest? 

- Eg er svært glad i å arbeida med gudstenester, og å stimulera 

til at kyrkjelyden i gudstenesta skal fungera som eit levande samfunn. 

Eg meinar at det er dette samfunnet som skaper ei gudsteneste. 

Det er viktig for meg at gudstenesta blir skapt saman med 

nokon. At det ikkje er presten og organisten sitt prosjekt, men at 

det er noko som kyrkjelyden gjer saman. Difor er eg oppteken av 

å skape ein gudstenestekultur der den einskilde kjenner seg trygg 

nok til å bruka sine gåver. 

- Sjølv har eg liturgisk vidareutdanning og har tru på å bruka 

det mangfald av uttrykk som er i våre liturgiar og vår songtradisjon. 

Eg tenkjer at ei gudsteneste er eit reelt møte mellom den levande 

og skapande Gud og det livet som utfaldar seg i kvardagen 

der vi lever. Eg har og tru på at om vi maktar å skapa eit livsnært 

samfunn, er det også rom for andeleg erfaring. Den kyrkjelyden 

der vi er trygge for kvarandre og tenkjer godt om kvarandre, er eit 

samfunn der det er godt å vera. 

- Kva er du særleg flink til, og tør du å fortelja noko om dine 

svake sider? 

- Eg trur eg er særleg flink til å involvera andre, og er oppteken 

av at det den einskilde er god til og likar å drive på med, skal han 

verta utfordra til å arbeida med. Ulike menneske har fått ulike gåver. 

Tenk å kunna gjere noko til ære for Gud, som har skapt oss og 

gjeve oss desse gåvene! Når det gjeld mine svake sider, så kan eg 

gjerne nemna merkantilt arbeid, og heller ikkje EDB har eg heilt 

taket på. Men motivasjonen for å bli betre er stor! 

På spørsmål om kva han gler seg mest til å ta fatt på, svarar 

Eggestøl at han ser fram til å leita opp og gripa fatt i nye samarbeidsfelt 

og prosjekt som i utgangspunktet kanskje ikkje er så 

enkle å få auga på. 

- Eg trivest med å møta den einskilde der han er i livet. Om eg 

kan få vera ein prest som gjennom å gå saman med den andre og 

la den andre få høve til å sjå nye perspektiv på sitt eige liv, er det 

flott. Eg trur at alle er unike og at Gud har eit ønskje og ein visjon 

for kvar og ein av oss. 

- Har du noko tilknyting til Askøy frå før? 

- Det har eg ikkje. Mitt blikk på Askøy er heilt ope, og for tida er eg 

svært oppteken av å sansa. Landskapet er flott og eg trivest med 

at det er så nær sjø og hav. Lyset er godt. Omgivnadene merker eg 

tilfører meg noko, berre etter den korta tida eg har vore her. Det 

er også fascinerande å møta nye kyrkjerom. Kyrkjehusa på Askøy 

er svært ulike og det opplever eg er interessant og gjev høve til eit 

Under ei gudsteneste i Erdal 15. januar vart Jan Helge Gram 

Eggestøl innsett som prestevikar i Askøy for to år. Etter gudstenesta 

fekk han gode ord og blomar hjå prost Erling Kopperud. 

variert gudstenesteliv. 

Kva kyrkjelydsarbeid utanom gudstenesta er du mest oppteken 

av? 

- Eg vil nok ha eit ope blikk for, og prioritera det som alt er i 

gong, men må også sjå om det er naturleg å starta noko nytt. 

Utgangspunktet må vera at det er nokon som vil noko. I Fyllingsdalen 

engasjerte eg meg i speidararbeid. I speidarmiljøet har eg 

høyrt at nokon kallar meg ”speidarpresten”. Det er ein flott tittel. 

Eg er oppteken av naturen og at vi må ta vare på skaparverket. I 

Erdal og Florvåg vil eg få ansvar for førti konfirmantar. Dei vil eg 

gjerne bruka mykje tid på. 

For tida er mest oppteken av andeleg utvikling. Det å vere 

open for at Gud kan forma meg og skapa noko nytt, er spennande. 

Å leve som kristen er å oppdaga Guds nærvær. Heilaggjering 

er å la Gud arbeida med meg, men også at eg sjølv strekkjer meg 

mot å leva eit sant og ekte liv. Å bli den eg er, skapt av Gud og 

frigjort i Kristus, er eit fantastisk perspektiv på livet. 

Og sjølvsagt vil eg konsentrera meg om arbeidet Erdal sokneråd. 

Det er eit flott råd med svært dyktige medlemar. Dei har sitt 

mandat frå folket i Florvåg og Erdal, og eg har mitt mandat frå 

biskopen. Saman skal vi gjera det vi kan for at den nye kyrkja kan 

bli eit kraftsenter i kyrkjelyden og lokalmiljøet. Der skal det vere 

mogleg å bli utfordra både andeleg, sosialt, kulturelt og intellektuelt. 

Det er så mange gode krefter og så utruleg med talent 

i kyrkjelyden. Det handlar om å dra lasset saman og la nye Erdal 

kyrkje verta ein møtestad og ein heim der det er godt å væra. 

Og @:men sin utsende legg berre til: Ta godt mot nyepresten! 

REDEGJØRELSE 

Bjørgvin bispekontor 

har sendt ut følgende 

melding vedrørende 

prestesituasjonen på 

Askøy: 

”Kapellan Trond Egill 

Moe er etter eget ønske 

innvilget permisjon i 2 

år fra sin stilling som 

kapellan på Askøy. Han 

skal i den tiden tjenestegjøre 

som kapellan 

i Fyllingsdalen prestegjeld, 

i Laksevåg prosti. 

Moe vil bli boende i 

tjenestebolig på Askøy i 

permisjonstiden. 

Kapellan Jan Helge 

Gram Eggestøl vil tjenestegjøre 

i Askøy prestegjeld 

med primæransvar 

for Erdal sokn i 

denne tiden.” 

Jan Helge Gram Eggestøl 

har tidligere 

arbeidet bl.a. som døveprest 

og de siste ti år 

har han vært kapellan 

i Fyllingsdalen menighet. 

Han startet sin 

tjeneste på Askøy ved 

årsskiftet. 

– noe for deg? 

Kanskje du nå tenker hva er dette, eller hvem gjelder dette? 

For å ta det siste først. Egentlig gjelder det mange. Det gjelder alle dere som 

kan tenke dere å være en del av menighetens besøkstjeneste her på Askøy. Vi 

har allerede en gruppe som har gått på kurs og som har lyst å gjøre en innsats. 

Men vi ønsker å ha flere med fordi vi har et stort ønske om og tro på at 

vår tjeneste betyr mye i hverdagen til mange mennesker her på Askøy. Hva 

dette går ut på kan du lese om i det som nå kommer. 

Av soknediakon Jannicke Monstad Hana 

Har du lyst til å glede en annen? 

Som besøker har du muligheten. Mange mennesker, 

særlig eldre, er ensomme og mye alene. 

Som frivillig besøker i besøkstjenesten kan du 

gjøre noe med dette. Besøkstjenesten er en del 

av menighetens diakonale arbeid. Målet er at 

mennesker skal få oppleve fellesskap og kontakt. 

Hvem kan være frivillige besøkere? 

• Viktigst er at du har lyst og at du har litt fritid 

å gi andre mennesker som trenger det. 

• Kontakt og fellesskap er det viktigste 

Hva kan besøkstjenesten 

omfatte? 

• Besøk/sosial kontakt 

• Følge ut (spasertur, følge til lege osv). 

• Enkle ærend og tjenester 

• Følge til gudstjenester, eldretreff o.a. 

• Telefonvenn 

Hvor ofte? 

• Det vanlige er en times tid en gang i uken/hver 

fjortende dag. 

• I utgangspunktet er det behov for at du besøker 

en person. 

Står jeg alene som besøker? 

• Besøkerne samles ca. tre ganger i året til å 

samtale over tema og utveksle erfaringer 

• Det er mulighet for nye besøkere til å gå på 

kurs dersom de ønsker det. 

Kan du tenke deg å bruke noe av fritiden din 

på å være med i en slik diakonal tjeneste? Menighetene 

på Askøy har ønske om å være med i 

denne tjenesten og skal vi lykkes i dette er du en 

viktig person! 

”Den som sprer velsignelse, trives godt, den som 

kvikker opp andre, blir oppkvikket selv.” 

Ordspråkene 11. 25. 

Hvem er tilbudet om besøkstjeneste 

for? 

• Du som er mer alene enn du ønsker, er isolert, 

ensom. Om du har både hjemmehjelp, hjemmesykepleie 

og nære pårørende. 

• Du som trenger følge for å komme deg ut, 

enten bare for å spasere, eller for å bli hjulpet 

til et eldresenter, for å få kjøpt deg sko osv. 

• Du som har slitne pårørende som trenger avlastning 

• Besøkstjenesten gjelder for alle aldersgrupper, 

men det er mest eldre vi får vite om. 

Når du nå har lest dette har du kanskje sett at 

du kan være en besøker, eller at du er den som 

ønsker å få besøk. Uansett på hvilken side du er 

ønsker vi at du tar kontakt. 

Du kan ringe soknediakonen i Askøy 

på telefon 56 15 85 62, eller kirkekontoret 

på telefon 56 15 85 60. 

Vi som allerede er med i denne 

tjenesten samles på Kirkekontoret 

i Kleppestø torsdag 23. februar, kl. 

18.00. 

Har du lyst å være med er du velkommen 

til å møte opp da! 

KYRKJEskyss 

til gudstenester i 

Herdla kirke 

Kontakt Ivar Eidsaa, 

tlf. 56 14 43 17 

 

@ : m e n 1 - 2 0 0 6 @ : m e n 1 - 2 0 0 6

Menighetsrådene i Askøy 2006-2009 

Bønnekasser 

I neste nummer av @:men vil vi komme med en nærmere presentasjon av de nye menighetsrådene. 

Takk! 

Med dette vil vi rette en hjertelig takk til alle de menighetsrådsmedlemmene som fullførte sine 

verv ved utgangen av 2005. Takk for godt samarbeid og for alt dere har gjort for menighetsarbeidet 

i de respektive råd. 

Øystein Skauge, sokneprest 

Ask menighetsråd: 

Øystein Robbestad, leder • Jon Magne Sønstabø • Marianne Steen • Gunvor 

Sagstad • Connie Haugland • Pernille Marie Romarheim Erstad. 

Varamedlemmer: Øyvind Fluge • Grethe Berglund • Odd Magne Utkilen • 

Stig Ove Normann 

Erdal menighetsråd: 

Vigleik Stoveland, leder • Inger Lillian Hjortland • Linda Helen Stendal 

Lystrup • Trude Jorunn Hovi • Kjell Roald Bergsvik • Bodil Birkenes 

Varamedlemmer: Grethe Oddny Hovden Eide • Turid Åselie Rise • Harald 

Gjøsæter • Aslaug Marie Yddal Vestbøstad • Tone Myking Andersen 

Herdla sokneråd 

Reidun Eli Håpoldøy, leder • Ivar Eidsaa • Karen Skråmestø • Terje Knut 

Halvorsen • Randi Sørhaug • Geir Kvinge 

Varamedlemmer: Therese B. Ellingsund • Anny Vassliås Bekkenes • Linda 

Sivertsen Træet • Nina Osberg Fauskanger 

Menighetsrådet i Strusshamn 

Nils Arne Sæbø, leder • Trond Thorsen • Johannes Kyte • Bertha Pauline 

Vik • Siv Klubben Mosevoll • Sigurd Tonheim 

Varamedlemmer: Linda Aslaug Guttormsen • Karl Johan Tangset • Lillian 

Nesheim • Per Erling Pedersen • Cecilie Bettina Larsen 

Menighetsrådet i Tveit 

Doris Karin Stikholmen, leder • Thor Arne Borlaug • Grethe Kråkenes 

Jan Ingve Grønnevik • Berit Hilde Brunchorst Garmann • Leif Olaf Monsen 

Varamedlemmer: Erita Nilsen • Bjørg Husevåg Ellingsund • Kjell Arne 

Halln Pedersen • Lillian Ovidia Hetlevik • Norunn Lilly Andreassen 

For 7-8 år siden ble det satt 

opp bønnekasser i alle kirkene. 

De står ute i våpenhuset 

på et bord sammen med 

penn og papir. Et oppslag 

oppfordrer kirkegjengere til 

å skrive ned bønnebegjær 

på en lapp og legge den i 

bønnekassen. De kan skrive 

ned ønsker om forbønn for 

seg selv eller for andre, Hvis 

det skal bes for andre med 

navns nevnelse, må det 

være klarert med vedkommende 

på forhånd. Bønnelappene 

vil bli båret fram til 

alteret under salmen etter 

prekenen og presten vil ta 

bønnen med i menighetens 

forbønn. 

Den første tiden etter at 

disse bønnekassene ble 

satt opp, ble det ofte lagt 

flere lapper i kassene ved 

hver gudstjeneste. Men nå 

har det stilnet og kassene 

er sjelden i bruk. Vi minner 

derfor kirkegjengerne på 

disse kassene og oppfordrer 

alle som ønsker forbønn for 

seg eller for andre til å bruke 

dem med frimodighet. Fil 

4, 6 ”Vær ikke bekymret for 

noe! Men la alt som ligger 

dere på hjertet, komme fram 

for Gud i bønn og påkallelse 

med takk!” 

TDK 

Givertjeneste 

Vi er i gang med det store prosjektet som menighetsrådene i Strusshamn og Tveit har stilt 

seg bak. Oppstart av ny menighet på Juvik/Krokås og menighetsutvikling i Tveit. Menighetsprest 

Arve Hansen Haugland ble innsatt i tjenesten i begynnelsen av januar. 

Finansieringen av prosjektet er langt på veg bygget på en frivillig givertjeneste. 

Dette har det vært orientert om i kirkene i Strusshamn og Tveit, og en del givere har allerede 

meldt seg og lovet å bidra med til dels store beløp gjennom kommende år. 

Men vi trenger flere givere, og oppfordrer til å sende inn slippen nedenfor til: 

Givertjenesten i Askøy prestegjeld 

Kirkekontoret 

Florvågveien 6 

5300 KLEPPESTØ 

I Strusshamn er det pr. 25. januar lovet 

et beløp tilsvarende 46.000 kr i løpet av 

2006. Denne menigheten må i alt skaffe 

ca 130.000 kr i løpet av året. 

Giverbarometer: 

I Tveit er det til samme tid lovet 17.800 kr 

i løpet av 2006. Målet i Tveit er at menigheten 

bidrar med ca 67.000 kroner. 

Begge menighetsrådene vil legge penger i prosjektet fra menighetsrådets kasse. 

Ja! Jeg vil bidra med følgende beløp til givertjenesten i Askøy prestegjeld: 

130.000 

67.000 

46.000 

17.800 

" 

Årlig beløp: Kroner…………........................ Dette fordeles med kr. ………………. ............. 

oen gang pr mnd ⁯oen gang pr kvartal ohalvårlig oårlig (kryss av ˛ for ønsket alternativ) 

Nødvendig bankgiro tilsendes! 

Et rom for stillhet, bønn og meditasjon. 

Pusterom 

kan ta en liten pause og forhåpentligvis også få litt påfyll både for kropp og sjel før du igjen går ut i hverdagen. 

et rom der du 

oJeg ber om at beløpet innberettes til skattemyndighetene for å få refusjon over skatteseddelen. 

Mitt personnummer er: (11 siffer) …………………………….........................… 

Beløpet skal registreres i oStrusshamn menighet oTveit menighet (viktig at du krysser av) 

Vi spiser et måltid mat sammen, vi har en stille meditasjonsvandring i kirken og 

vi avslutter 

Med hilsen 

 

med nattverd Du er velkommen til et anderledes fellesskap i Ask kirke tirdag 21. februar, 

tirsdag 21. mars, tirsdag 18. april og tirsdag 23. mai. Vi starter kl. 19.00 og holder på til kl. 20.30. 

pusterom 

Navn: ………………………………………………………………………………..…..............… 

Telefonnummer: ……………… 

Adresse: ………………………………………………......................................................................................................................... 

 

Egenhendig signatur: ………………………………………….................................. 

@ : m e n 1 - 2 0 0 6 @ : m e n 1 - 2 0 0 6

Familiesidene 

Fastetid 

– Faste gjør festen større 

- Fasten gjør at skillet mellom høytid og hverdag blir større, og festen blir tydeligere. 

Hjemme hos Vigdis og Rune Øystese har de over flere år markert fasten ved å 

unnvære TV-titting. De hadde nemlig fjernsynsfaste. 

- Fra askeonsdag til påskeaften har vi 

hatt fjernsynsfaste, fra ungene var små 

og helt fram til i dag, forteller Vigdis 

Berland Øystese. Unntaket var søndagene, 

da var det fastefri; søndagene 

er alltid festdager i kirkeåret, og ved å 

unnta dem fra fasten, blir de løftet fram 

på en spesiell måte. Da barna var små, 

var vi helt uten fjernsyn i fasten, men 

etter hvert som de ble større, fikk de 

velge enkelte program. Det er bevisstgjørende 

både for store og små å se 

gjennom TV-programmet for kommende 

uke for å finne det vi virkelig ønsker 

å se. Da oppdager vi fort at det er mye 

der som kan unnværes! 

Vi er hjemme hos Vigdis og Rune Øystese 

på Berland. Rune er bortreist til 

Eritrea, men Vigdis Berland Øystese 

forteller gjerne fra tiden da barna var 

hjemme, og familien gjennomførte 

fjernsynsfaste i fastetiden. I dag er det 

bare yngstemann som bor i barndomshjemmet 

til Vigdis på Berland. De andre 

har for lengst flyttet hjemmefra. 

Mas 

- Med fire barn i huset, ble det ikke 

mye mas om å få slå på TV’en? 

- Nei, mas på å få se TV hadde vi 

ikke noe særlig av, men samtidig må 

jeg innrømme at det ikke var noen av 

barna som syns det var særlig festlig. 

De syntes det var litt kipt, men de oppdaget 

også at de fikk tid til helt andre 

ting. Og så kunne de jo springe ned til 

besteforeldrene som bodde i underetasjen 

og se TV der. De hadde ikke noen 

slike restriksjoner. Nå, etter at barna 

har blitt voksne, kan de se at det også 

hadde sine fordeler å ha fjernsynsfri og 

få bedre tid til andre ting. 

til andre oppgaver. Dette var litt utfordrende 

for oss voksne. For vi kunne ikke 

ta fra barna et gode og ikke gi noe tilbake. 

Det betydde at Rune og jeg måtte 

være mer aktive med blant annet høytlesning 

og spill. Rune er spesielt flink 

til det å lese høyt. Vi ønsket også å forberede 

påsken ved å lese fra Bibelen og 

snakke om det som hendte på bibelens 

tid. Vi prøvde også å snakke om at det å 

ha goder, ikke er en selvfølge, og at det 

er mange som mangler det mest nødvendige 

i hverdagen. Fastebøssen kan 

være en synlig hjelp til å tenke på hva 

andre savner, og hva vi kan bidra med. 

Tidstyv 

- Men var det ikke fristende å slå på 

TV’en etter at barna hadde lagt seg? 

- Nei det kunne vi ikke gjøre, en avtale 

er en avtale, og vi vil ikke lure barna 

våre. Behovet er heller ikke så stort. Jeg 

føler ofte at fjernsynet er en tidstyv. Jeg 

er ikke noe særlig glad i å se TV. Fjernsynet 

låser deg mer fast enn hva f.eks. 

radioen gjør, men samtidig må jeg innrømme 

at det er kjekt å se TV-program 

i lag. 

Bevisst hva du forsaker 

- I andre religioner, for eksempel 

islam, så er fastetiden mye tydeligere 

enn i vår kirke; hvorfor er ikke 

fastetiden så sentral i folks 

bevissthet i den vestlige 

verden? 

- Jeg tror det 

har noe med at 

vi er ikke vant 

til å forsake 

så mye, 

med mindre 

det 

gjelder 

Tekst & foto: Johannes kyte 

vi skal kjøpe noe som vi har lyst på. Vi 

låner heller pengene. Jeg tror at ved å 

ta så mye inn i livet vårt som vi gjør i 

dag, både ting og aktiviteter, så blir noe 

forskjøvet, men gjerne uten at vi tenker 

over det. Ved å unnvære noe, blir du mer 

bevisst på det du har, og det du forsaker. 

Men folk må selvsagt finne ut hva de vil 

bruke fastetiden til selv, om det er fjernsynsfaste, 

snopefaste eller andre ting de 

vil forsake. For det å unnvære noe som 

betyr noe, har egenverdig i seg selv. Jeg 

hadde ønsket at fasten kunne gli mer 

inn i folks bevissthet. For det å redusere 

hverdagsnytelsen gjør at skillet mellom 

høytid og hverdag blir mye tydeligere, 

og festen blir enda større. 

Y’s men et forum for 

kameratskap og samfunnsengasjement 

Vi har sett dem i aksjon på kirkemiddager i 

Stusshamn, friluftsgudstjenester på Dronningen 

og møtt dem i andre sammenhenger de siste 

10 årene: Askøy Y’s Men’s club. I 9 år har denne 

klubben eksistert, men fortsatt er det mange 

som lurer på hva Y’s men er for noe. 

Av Roald Øvrebø 

- Vi har kanskje ikke vært så flinke til å informere om oss selv, 

sier president Thor Lütchen Lehn til @men. Han forteller at Y’s 

men er en internasjonal organisasjon med klubber i 72 land 

fordelt på alle kontinenter. 

- I Norge har organisasjonen 1765 medlemmer i 70 klubber. 

Medlemmene er voksne kvinner og menn som ønsker å gjøre en 

aktiv innsats for det lokale barne- og ungdomsarbeidet tilknyttet 

Norges KFUK-KFUM eller den lokale menighet. Vårt motto 

er: Vi vedkjenner oss den plikt som medfølger hver rett! 

Klubben på Askøy ble stiftet i 1997 og har i dag 23 mannlige 

medlemmer. 

–Mange av de andre klubbene i Norge har både kvinnelige og 

mannlige medlemmer. På Askøy har vi imidlertid sett behovet 

for å ha et møtested for menn. Derfor er vår klubb en ren 

mannsklubb, sier Lütchen Lehn. Han forteller at klubben skal 

være et kameratslig møtested med høy takhøyde og lav terskel. 

- Y’s men er en klubb med kristent fortegn. Det ønsker vi å være 

tydelig på, men vi ønsker å være like tydelig på at her skal være 

rom for alle, enten man har et avklart eller mer uavklart forhold 

til kristen tro. 

- Vi har møter en i måneden. På møtene er det et aktuelt foredrag, 

enkel servering, en kort andakt eller kveldstanker, og 

klubbsaker. I tillegg til møtene drar vi på turer/utflukter og 

støtter lokalt barne- og ungdomsarbeid innen KFUK-KFUM. Vårt 

prosjekt i denne sammenheng har vært Skotnes leirsted. 

Askøy Y’s Men’s Club har også engasjert seg i internasjonalt 

samarbeid. Dette har særlig kommet til uttrykk i form av samarbeid 

med vår vennskapsklubb i Litauen, Vilnius Y’smen’s Club. 

Vi hadde stort besøk av denne klubben her på Askøy sommeren 

2004, og var på gjenvisitt i Litauen høsten 2005. Dette har vært 

noen av de store høydepunktene i klubbens historie. 

De månedlige klubbmøtene er vår viktigste aktivitet. Her legger 

vi vekt på kameratskap og personlig utvikling i et kristent 

miljø. Foredraget er det sentrale på disse møtene. Vi ønsker 

Sommeren 2004 hadde Askøy Y’s Men’s club besøk av vennskapsklubben 

sin i Vilnius. 

å oppmuntre til samfunnsengasjement. Derfor tar vi opp en 

rekke forskjellige emner på klubbkveldene våre. Det kan variere 

fra lokale saker og saker som er aktuelle på nasjonalt plan, 

til internasjonale tema. Denne våren får vi blant annet besøk 

av stortingsrepresentant Laila Dåvøy som vil ta et tilbakeblikk 

på tiden hennes som statsråd, og vi får besøk av Pål Håvard 

Giezendanner og Erlend Spurkeland som skal ha en kveld med 

tema ”Kjør ne’ på ferjo”. Førstnevnte er utvandret askøyværing 

og vi tror det kan bli en morsom kveld med de to humoristene. 

Programmet for øvrig utover våren ser slik ut: 

Tirsdag 7. februar: Sturla Olsen: Å være ortodoks kristen i Norge. 

Tirsdag 14. mars: Her står vi? Hvor går vi? 

Tirsdag 4. april: Laila Dåvøy: Det å være statsråd. 

Tirsdag 9. mai: Håvard Giezendanner/Erlend Spurkeland: 

Kjør ne’ på ferjo! 

Tirsdag 13. juni Blåtur i det grønne. 

Dersom du er interessert å være med oss er det bare å stikke 

innom på en av de aktuelle kveldene. Vi holder til i Voll, ved 

siden av lensmannskontoret i Kleppestø, og starter møtene 

klokken 20.00. Du kan også ta kontakt med noen av styremedlemmene: 

Thor Lütchen-Lehn (president), tlf. 56 14 02 05. 

Steinar Haugen, tlf. 56 14 27 05, Roald Øvrebø, tlf. 56 14 14 46, 

Jørgen Løchen, tlf. 56 14 00 19 eller Arne Hansen, tlf. 56 14 34 23. 

Gi noe tilbake 

For motivasjonen for ha fjernsynsfaste 

var nettopp det å ha tid til andre ting. 

Vi fikk mer tid til hverandre og mer tid 

slanking. 

I dag sparer 

vi 

ikke 

når 

10 11 

@ : m e n 1 - 2 0 0 6 @ : m e n 1 - 2 0 0 6 

I mange år har Askøy Y’s Men’s club hatt 

friluftsgudstjeneste på Dronningen en av 

søndagene i september. Bildet er fra en av 

disse gudstjenestene hvor et av medlemmene 

i klubben, Lars Hana er prest.

Vi gratulerer de hjem som 

har fått sine barn døpt. 

Vi ønsker de nygifte 

til lykke. 

Vi lyser fred over dem 

som har gått bort. 

Gudstjenester 22. feb. - 17. apr. 2006 

12.02.06 

Såmannssøndagen 

Erdal ungdomsskole 11.00 

Høymesse. Kapellan Hjortland. 

Dåp. Offer til menighetsarbeidet. 

Herdla 11.00 

Høgmesse. Vikarprest Hellemann. 

Nattverd. Offer til Bibelselskapet. 

Strusshamn 11.00 

Høymesse. Vikarprest A. M. 

Haugland og kapellan Kjosavik. 

Nattverd. Offer til Bibelselskapet. 

Lillebror barnehage 11.30 

Gudstjeneste. Menighetsprest 

Hansen Haugland. Offer til menighetsarbeidet. 

Tveit 17.00 



19.02.06 

Kristi forklarelsesdag 

Ask 11.00 

Høymesse. Sokneprest Skauge og 

kapellan Kjosavik. Dåp og nattverd. 

Offer til menighetsarbeidet. 


Storfamiliegudstjeneste. Kapellan 

Gram Eggestøl. Dåp. Offer til 

menighetsarbeidet. 

Tveit kl. 11.00 


Haugland. Dåp. Offer til Familie 

og media. 

26.02.06 

Søndag før faste 


Høymesse. Kapellan Gram 

Eggestøl. Nattverd. Offer til 

misjonsprosjektet i Mali. 

Herdla 11.00 

Høgmesse. Kapellanene Hjortland 

og Kjosavik. Dåp. Offer til kyrkjelydsarbeidet. 



Haugland. Nattverd. Offer til 

menighetsarbeidet.. 

01.03.06 

Askeonsdag 


Fastegudsteneste. Sokneprest 

Skauge. Nattverd. Offer til menighetsarbeidet. 

05.03.06 

1. søndag i faste 

Ask 11.00 


Dåp. Offer til Sjelesorgsenteret på 

Haraldsplass. 


Familiegudstjeneste. Sokneprest 

Skauge. Offer til menighetsarb. 


Lovsangsgudstjeneste. Kapellan 

Hjortland og soknediakon Monstad 

Hana. Dåp. Offer til menighetsarbeidet. 

Tveit 17.00 

Høymesse. Sokneprest Skauge. 

Nattverd. Offer til menighetsarb. 

08.03.06 

Ask 19.00 

Fastegudsteneste. Vikarprest A. 

M. Haugland. Nattverd. Offer til 


12.03.06 


Herdla 11.00 

Høgmesse. Kapellanene Hjortland 

og Kjosavik. Dåp og nattverd. 

Offer til Normisjon. 






Høymesse. Kapellan Gram Eggestøl. 

Nattverd. Offer til menighetsarbeidet. 

Menighetens årsmøte. 

15.03.06 

Tveit 19.00 

Fastegudstjeneste. Kapellan Hjortland. 

Konfirmanter deltar. Nattverd. 


19.03.06 


Ask 11.00 





Temagudstjeneste. Sokneprest 

Skauge og soknediakon Monstad 

Hana. Dåp. Offer til menighetsarbeidet. 

Basar. 

Tveit 11.00 

Familiegudstjeneste. Kapellanene 

Gram Eggestøl og Kjosavik. Dåp. 



Familiegudstjeneste. Menighetsprest 

Hansen Haugland. Nattverd. 


22.03.06 

Herdla 19.00 

Fastegudsteneste. Vikarprest A. 

M. Haugland. Offer til kyrkjelydsarbeidet. 

26.03.06 

Maria budskapsdag 


Høymesse. Kapellan Gram 

Eggestøl. Nattverd. Offer til menighetsarbeidet. 


Storfamiliegudstjeneste. Kapellan 

Hjortland. Nattverd. Offer til 


Herdla 16.00 

Høgmesse. Vikarprest A. M. 

Haugland og kapellan Kjosavik. 

Nattverd. Offer til Israelsmisjonen. 

Tveit 17.00 



02.04.06 


Ask 11.00 

Familiegudstjeneste. Kapellan 


KFUK/M. Kirkekaffe/saft. 


Familiegudstjeneste. J. Mydland. 

Lysglimt deltar. Offer til Maisha 

Mema. 


Høymesse. Sokneprest Skauge. 

Dåp. Offer til menighetsarbeidet. 


Tveit 11.00 





Familiegudstjeneste. Menighetsprest 

Hansen Haugland. Offer til 


09.04.06 

Palmesøndag 

Herdla 11.00 

Høgmesse. Vikarprest A. M. 

Haugland. Dåp. Offer til kyrkjelydsarbeidet. 




13.04.06 

Skjærtorsdag 

Ask Bo- og Omsorgss. 11.00 

Vikarprest A. M. Haugland. 

Nattverd. 

Helsetunet 11.00 

Kapellan Hjortland. Nattverd. 

Ravnanger Bo- & Oms. 16.00 

Kapellan Gram Eggestøl og 

soknediakon Monstad Hana. 

Nattverd. 

Ask 18.00 



Herdla 18.00 

Høgmesse. Kapellanane Hjortland 

og Kjosavik. Nattverd. Kveldsmat 

i kyrkjelydshuset etter gudstenesta. 

Tveit 18.00 



menighetsarbeidet 

14.04.06 

Langfredag 


Langfredagsgudstjeneste. Kapellan 

Gram Eggestøl. 


Langfredagsgudstjeneste. Kapellan 

Hjortland. Offer til menighetsarbeidet. 

15.04.06 

Påskenatt 

Ask 23.15 

Påskenattsgudstjeneste. Sokneprest 

Skauge og kapellan 

Kjosavik. Nattverd. 

16.04.06 

Påskedag 

Ask 11.00 

Høytidsgudstjeneste. Kapellan 

Hjortland. Dåp. Offer til Misjonsselskapet. 

Herdla 11.00 

Høgtidsgudsteneste. Vikarprest A. 

M. Haugland og kapellan Kjosavik. 

Dåp og nattverd. Offer til 

Sjømannskirken. 


Høytidsgudstjeneste. Sokneprest 

Skauge. Dåp. Offer til Menighetsfakultetet. 

Tveit 11.00 

Høytidsgudstjeneste. Kapellan 



17.04.06 

2. påskedag 


Høytidsgudstjeneste. Sokneprest 

Skauge. Dåp og nattverd. Offer til 


MINIGLIMT 

Miniglimt er et barnekor for 

4-6-åringer, og øver på Erdal 

Ungdomsskole hver mandag 

kl. 17.30-18.15. Alle barn mellom 

4 og 6 år er velkomne! 

SLEKTERS GANG 

Døpte Vigde Gravferd 

Uke 47: 

Maren Tangen Eriksen 

Hektor Pehrson Gammelsrød 

Alexander Oksnes Storebø 

Tomine Lavik Stien 

Marthe Sofie Gumucio Nyheim 

Jenny Margrethe Gumucio 

Nyheim 

Johannes Rosè Walderhaug 

Kari Skiftesvik Tønjum 

Thomas Tveit Brynjulfsen 

Amalie Arnesen 

Casper Helgesen Romarheim 

Nicolai Hegg Vestli 

Mathilde Olsen 

Uke 48: 

Joachim Furnes Haugland 

Uke 49: 

Malin Aga Berland 

Lars-Jacob Hunstad 

Anne Maren Karlsen Nyland 

Elias Soltvedt 

Anna Victoria Plassen 

Liam Oben Pettersen 

Emilie Kopecka Nilsen 

Uke 50: 

Stian Soldal Wergeland 

Uke 51: 

Oliver Holgersen Johansen 

Lasse Hauge Granheim 

Maire Hauge Jensen 

DÅPSKJOLER 

Tveit menighet 

har dåpskjoler til leie: 

Kr 200, per stk. 

Henvendelse 

56 14 50 08 / 56 14 82 73 

ASKØY PRESTEGJELD 

Administrasjonssjef 

Oddmund Sagstad 

Kontor 56 15 85 67 

Mobil 900 51 358 

Privat 56 14 94 32 

Konsulent/ menighetssekr. 

Håkon Andersen 

Kontor 56 15 85 65 

Sekretær Gro O. Nielsen 

Sentralbord 56 15 85 60 

Kontorfullmektig 

Gunnar B. Rasmussen 

Kontor 56 15 85 73 

Uke 51: 

Lillian Mathisen og Øyvind 

Fromreide 

Uke 52: 

Kristin Eikevåg og Oddvar 

Lotsberg 

forts. døpte: 

Uke 1: 

Filip Voinea Rong 

Aksel Karlsen Kleivtun 

Isabel Eikemo Nilsen 

Uke 3: 

Cornelie Larsen Kinn 

Kristine Ramsvik 

Mads Roness 

Ida-Sofie Stølen Mikalsen 

KIRKEKONTORET 

Man - Fre kl. 08.00 - 14.30 

Florvågvn. 6, 5300 Kleppestø 

Telefon 56 15 85 60 

Telefaks 56 15 85 79 

KIRKENE 

Strusshamn 56 14 00 14 

Ask 56 14 94 10 

Erdal 56 14 60 30 

Herdla 56 14 67 50 

Tveit 56 14 51 05 

KIRKEGÅRDENE 

Pb. 77, 5302 Strusshamn 

Telefon 56 15 81 41 

Faks 56 14 88 81 

Oppsynsmann 

Torstein Berntsen 

Mobil 900 54 009 

Kantor / organister: 

Gerd Inger Eide Yddal 

Kontor 56 15 85 69 

Privat 56 32 12 68 

Terje Haugom 

Privat 55 13 92 60 

Jolanta Ravnanger 

Privat 56 14 91 26 

Dåpsopplæringskonsulent 

Anne Helene Gjengedal 

Kontor 56 15 85 61 

Kateket Reidun Jofrid Bødal 

Kleppestrand 

Kontor 56 15 85 64 

Privat 56 32 11 67 

Mobil 408 85 489 

Uke 47: 

Jan Kåre Velsvik f. 1940 

Oddlaug Gustava Kråvik f. 1919 

Håkon Konrad Gjøsæter f. 1947 

Knut Bertin Nytun f. 1912 

Malvin Andreassen Skråmestø f. 

1932 

Kirsten Alida Eide f. 1923 

Uke 49: 

Marvel Gerda Adelheid Iversen 

f. 1907 

Steinar Bøe f. 1938 

Torleiv Bjarne Joranger f. 1925 

Ingrid Kristine Indrebø f. 1916 

Uke 50: 

Turid Floen f. 1941 

Aslaug Ragnhild Andreassen f. 

1912 

Karl Johan Tangset f. 1911 

Petra Birgitte Nytun Olsen f. 

1929 

Emil Andreas Larsen f. 1925 

Uke 51: 

Henry August Andreassen f. 1931 

Wilhelm Kristoffersen f. 1926 

Uke 52: 

Gunnar Abrahamsen f. 1954 

 

 

 

Ungdomsdiakon 

Endre Dåvøy 

Kontor 56 15 85 70 

Privat 56 14 53 42 

Mobil 913 88 159 

Diakon 

Jannicke Monstad Hana 

Kontor 56 15 85 62 

Mobil 416 49 188 

Privat 56 15 01 88 

Sokneprest 

Øystein Skauge 

Kontor 56 15 85 63 

Mobil 900 51 359 

Privat 56 14 87 67 

 

 

Uke 1: 

Klara Daae f. 1926 

Tore Thorson f. 1941 

Harald Arne Haugland f. 1933 

Uke2: 

Alma Birgitte Mathiassen f. 

1908 

Alfred Marvin Arnesen f. 1935 

Tordis Fredrikke Lerø f. 1927 

Reidar Alfred Kristiansen f. 

1933 

Karl Johan Solheim f. 1924 

Magda Lavik f. 1910 

Uke 3: 

Ludvig Bård Edvardsen f. 1933 

Bjarne Hauge f. 1919 

Odd Olav Olsen f. 1934 

Hans Aasebø f. 1917 

Kirkeskyss 

til gudstjenester i 

Tveit kirke 

Kontakt Thor-Arne Borlaug, 

tlf. 56 14 58 25 

Kapellan Egil S. Hjortland 

Kontor 56 15 85 68 

Mobil 957 64 426 

Privat 56 14 94 96 

Kapellan Tor Dag Kjosavik 

Kontor 56 15 85 66 

Mobil 900 51 469 

Privat 56 14 93 21 

Kapellan Jan Helge Gram Eggestøl 

Kontor 56 15 85 72 

Privat 55 16 77 59 

Mobil 478 06 255 

Menighetsprest Arve Hansen 

Haugland 

Kontor 56 15 85 71 

Privat 56 14 71 11 

12 13 

@ : m e n 1 - 2 0 0 6 @ : m e n 1 - 2 0 0 6 

Det må være noe feil i listen over vigde!

PLAKATER 

Temakvelder våren 2006 

Temakveldene i Strusshamn kirke fortsetter 

til våren. 

kl 19.00 Struss- 

Fredag 24 mars 

hamn kirke 

K o n s e r t 

Programmet dette halvåret blir preget 

R o l a n d U t b u l t 

av salmer og sanger, vi skal både synge 

og lytte til salmehistorien 

14 

16. februar 

fortsetter Oddvar Jensen med ”Luthers 

salmeskatt” – om Martin Luthers salmediktning. 

16. mars 

vil Helge Gudmundsen (bildet), kjent fra 

”Salmer og sanger til alle tider” i NRK, 

lede en salme- og sangkveld. 

20. april 

blir det imidlertid ingen sangkveld. Denne 

kvelden kommer Gunnar Wiik, kirkevergen 

i Bergen, for å snakke om ”Livsglede” 

- om å være et levende menneske 

/ gleden i å være et medmenneske. 

Vi ønsker folk fra alle menigheter i alle 

kroker på Askøy hjertelig velkommen 

til temakveldene. Det er godt å møtes, 

godt og fint å kunne bidra med noe i 

samtalen og fint å dele en kopp te eller 

kaffe sammen. 

Formiddagstreff i Tveit kirke 

20. febr: Døveprest Lars Hana forteller fra 

arbeidet og holder andakt 

20. mars: Misjonens dag. Områdeleder i 

NMS, Alfhild Vassel Eide 

24. april: Sang av Kjellaug Nilsen. Andakt 

UNGDOMSKAFEEN PÅ KLEPPESTØ SENTER 

PÅ ASKØY TRENGER FRIVILLIGE MEDARBEIDERE! 

Ungdomskafeen er: 

• 

• 

• 

• 

et diakonalt arbeid blant ungdommer 

på Kleppestø senter 

drevet av kirken i samarbeid med 

Kleppestø senter og kommunen 

åpent hverdager kl 14-18 

et åpent sted for ungdom med mulighet 

for voksenkontakt og samtale 

Du bør: 

• 

• 

• 

være over 20 år - ingen øvre grense 

ha en diakonal holdning overfor 

ungdommer 

helst kunne være på Ungdomskafeen 

en fast dag i uken/annen hver 

uke kl 13-18 (evt. en del av tiden, 

f.eks. kl 16-18) 

Du får: 

Askøy kirkekontor Tlf 56158562 eller 56158560 

• 

• 

• 

Voksne kr 80• 

Barn kr 40 • Familie 

kr 200 

Arr: Strusshamn 

familiekor 

Tveit menighet 

I løpet av våren blir det arrangert to temakvelder 

i Tveit kirke 

Tirsdag 28. februar kl. 19.00: 

Dikt og sangkveld v/lyriker Haldis Reigstad 

Tema: ”Tett ved sida mi” 

Enkel servering 

Tirsdag 25. april kl. 19.00: 

Salmekveld v/salmedikter Arve Brunvoll 

Tema: ”Salmar frå den vide jord – Guds 

kyrkje, syng kring vide jord!” Strusshamn 

kirkekor deltar 

Enkel servering 

en utfordrende, men givende tjeneste 

bli kjent med mange ungdommer 

et godt fellesskap med medarbeiderne 

på Ungdomskafeen 

Er dette noe for deg? 

Ta kontakt med ungdomsdiakon Endre Dåvøy, 

epost: endre.davoy@askoy.kommune.no • tlf 91388159 / 56158570. 

Den norske kirke 

Shalom Askøy 

Ta kontakt med en av oss i styret, om 

du/dere ønsker å bli medlem av Shalom 

Askøy. Det koster ingenting. Det er nok at 

dere er enig i Israelsmisjonens formål! 

Tors. 23. febr kl 1930 

Misjonsmøte: Elbjørg Therkelsen 

Follese bedehus 

Lør. 8. april kl 1700 

Påskemåltid- samarbeid med Askøy NLM 

Odd Bjarne Skogestad 

Kleppe bedehus 

Lør. 29 og søn 30. april 

Kretsårsmøte Torleif Elgvin Norheimsund 

Man 1. mai kl 1100 og 1400 

1. mai-stevnet: 

Torleif Elgvin (kl 1100) 

xxxx (kl 1400) Bibelskolen Bildøy 

Ons. 31. mai kl 1900 

Husmøte hos Odland, Erdal 

28. juni – 2. juli 

Sommerstevne Grimstad 

Det vil nok komme flere arrangementer 

fremover våren, enn de som er i denne 

listen. Følg med i kretsens egne publikasjonar, 

i avisene, og på Israelsmisjonens 

nettside: www.israelsmisjonen.no 

Med vennlig hilsen: Gunnar Johnstad, Paul 

Odland, Bernt Johan Steffensen 

Styret for Shalom Askøy 

Sta. Sunniva Boklade 

Ikoner • kirkemusikk • bøker 

- bønn, meditasjon og 

kristen mystikk 

Nettbutikk: www.bokladen.no 

VELKOMMEN TIL 

ASKØY SENTER 8-20 (18) 

Kvernøy & Nikolaisen 

Mekaniske verksted 

Lindhaugen, 5303 FOLLESE 

TLF: 56 14 81 44, MOB: 945 56 005 

ANDERSEN & SØNN 

RØRLEGGERFORRETNING AS 

POSTBOKS 334 - 5323 KLEPPESTØ 

56 14 08 66 

TELEFON 56 15 14 00 

DIN LOKALAVIS PÅ ASKØY 

@:men trenger gaver for å kunne gis ut. Benytt 

kontonr: 7877.08.57960 

STRUSSHAMN SENTER 

TELEFON: 56 15 12 60 

KLEPPESTØ - 56 14 16 83 

56 15 11 30 

ALT I STØP OG 

MURARTIKLER 

GiB 

B E R G E N 

B 

E G R A V 

E L 

S E 

S B Y R Å 

❋ Verdighet 

❋ Informasjon 

om alternativ 

❋ Samtale i hjemmet 

❋ Parkering 

❋ Sløyfetrykkeri 

Fotograf 

E 

T 

Kleppestø Senter - 5322 Kleppestø 

56 14 12 20 

GRAVFERDSTJENESTEN I.B A/S 

Tilbyr hjelp, rådgivning og bistand ved begravelser og bisettelser 

DØGNBETJENT TELEFON 

55 34 35 90 

FAGFOTOGRAFEN PÅ ASKØY 

56 14 04 40 

56 14 27 95 

RØRLEGGERFORRETNING 

5305 FLORVÅG 

 

Vi utfører alle typer oppdrag innenfor elektroinstallasjon: 

• el-kontroll av bolig • elverks utbygging 

• veilys utbygging • installasjon av tele /data 

• energiøkonomisering 

Ta kontakt for en hyggelig EL-Prat 

Nærområde: 

BERGEN MED OMLAND 

DAMSGÅRDSVEIEN 210 

www.gravferdbergen.com 

ASKØY MØBLER 

KLEPPESTØ 

MØBLER: 56 15 13 00 

GARDIN: 56 15 13 15 

STRUSSHAMN SENTER 56 14 13 02 

KLEPPESTØ SENTER 56 14 20 04 

Kontor: Florvågveien 6, 

5300 Kleppestø 

Telefon: 56151920 

Faks: 56151921 

post@nettpartner.no 

@ : m e n 1 - 2 0 0 6

Skrevet av Kaya Meby Steen 

SOLO PÅ STRILELAND 

Han elsker pasta, og digger urge. 

Han er sjef på bordtennis, og 

anser seg selv for å være en menneskekjenner. 

Han har gjennomlevd tyve vintre, og er 

glad i livet. 

Han har en solid tro på 

gutta boys oppi himmelen, 

og er en nøktern optimist. 

Hadde du spurt hvilke tre 

ting han ville tatt med til 

en øde øy ville han sagt 

kniv, fiskestang og en god 

venn(som også kunne tatt 

med tre ting.) 

Askøys nye ettåring er ikke 

hvem som helst. 

Askøys nye ettåring er Bernt 

Olav Rimmereid. 

Storyen 

Han vokste opp i en kristen familie, og 

kan hjemmeleksa si. Der er intet spørsmålstegn 

bak Gud og Jesus, og Bibelen 

er en kul bok. Han ble fort avhengig, og 

er ennå hekta. Han har vanket i bedehus 

og søndagsskoler, og senere ervervet 

seg kunnskap og erfaring som leder på 

sommer, jul, høst, vår, vinter og sankthans 

leirer.. 

Med andre ord; mye kunnskap og erfaring. 

Han har entret øya vår, den vakre og 

helt unike øya vår, med 22000 innbyggere 

og fjorten sauer. Og han liker den. 

Han liker å være her. Faktisk, så storkoser 

han seg. 

Han henger på ungdomskafeen første 

gangen vi tar en prat. Praten blir überkjapp, 

og alle fakta skribles hurtig ned på 

en serviett, i mangel av en notisbok. 

”Hvorfor ettåring på Askøy?” spør jeg, 

mens jeg mumler noe om at vår lille øy 

kanskje ikke er verdens navle… Bernt Olav 

legger hendene på bordet, som for øvrig 

er fullt av brødsmuler etter ”dagens” ungdom, 

som nettopp har hatt gourmet-lunsj 

(brødmat) på ungdomskafeen. 

”Jeg så en plakat på bibelskolen der de 

søkte etter ettåringer, og ble interessert.” 

sier han, med verdens største selvfølgelighet. 

”Bibelskolen?”, spør jeg, litt fortumlet. 

”Ja, Bibelskolen på Bildøy, jeg gikk der før 

jeg kom hit”, svarer Bernt. 

”Aha, hvor er Bildøy hen da?” spør jeg, hellig 

overbevist om at stedets eksistens er i 

Langtvekkistan. 

”Sotra” kommer det klart fra gutten, og 

hele min innbilte plattform av geografisk 

kunnskap raser sammen i et stort hav av 

uvitenhet. 

Bernt Olavs hengivenhet til øya vår er altså 

et resultat av at han selv er stril.. 

”Hva er kjekkest?” 

Bernt Olav trommer fingrene på bordplaten, 

og rynker øyenbrynene. 

Etter noen hmm-er, ehh-er og jah-er, blir 

konklusjonen at det kjekkeste er dagene 

alt klaffer. Han synes ellers det er interessant 

å se hvordan vår kjære statskirke funker 

i praksis, og ha muligheten til å delta i 

et viktig kristent arbeid. Han klimprer på 

gitaren med småttisene i Miniglimt, og 

elsker det faktum at unger er rare. Han suller 

på Teasing, og bidrar dermed sterkt til 

å øke et forhåpentligvis økende medlemstall. 

Konfe-kidsa på TS har også blitt Bernts 

kall. Noe han synes er knall. 

Vi fortsetter å snakke om gutta boys i 

himmelen, inspirasjon og fremtidsplaner. 

Bernt Olav er positiv og smilende, og latteren 

sitter løst. Fjortisene ved bordtennisbordet 

roper ham bort, ber ham om å 

umiddelbart innfinne seg; de vil ha duell. 

Her såes ingen tvil om at kidsa digger 

Bernt`n. Men han får definitivt tøff konkurranse. 

Fjortisene vet hva de driver med.. 

Før bordtennis-mesteren vender 

tilbake til sitt rette element, poengterer 

han atter en gang at jeg 

MÅ skrive at dette var Guds plan. 

At Bernt Olav Rimmereid endte opp 

som ettåring kan man altså takke 

sjefen for. Og da er det bare en ting 

å si; Kjære Gud, planlegg litt flere 

ettåringer. J

FAsTeAKsJONeN: - Menighetene i AskÃƒÂ¸y

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?