fakta om snÃ¸skredvarslingstjenesten - NVE

fakta om 

snøskredvarslingstjenesten 

Observatør:. ................................................................. 

Tilhørighet: .................................................................. 

Mobil: ....................................................................... 

E-post: ...................................................................... 

NVE arbeider med å utvikle en modell for landsdekkende regionale 

snøskredvarsler med mål om fullskala varsler fra sesongen 2012/2013. 

Varslene vil utarbeides på bakgrunn av innsamlet informasjon fra 

målestasjoner, enkle og avanserte observasjoner gjort i felt og simuleringer 

med vær- og snømodeller. 

Snøskredvarslene utarbeides i henhold til de fem faregrader i den europeiske 

fareskalaen hvor fareskalaen beskriver hovedsakelig snødekkets 

grad av ustabilitet og dermed sannsynligheten for å utløse snøskred ved 

ulike tilleggsbelastninger. 

Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Meteorologisk institutt (met.no), 

Statens vegvesen (SVV), Jernbaneverket (JBV) og Norges Geotekniske 

Institutt (NGI). Målet med skredvarslene er å redde liv og unngå ulykker, 

samt å bedre sikkerhet og fremkommelighet på vei og jernbane 

Utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat 

Utarbeidet i samarbeid med: 

NGI, Snøskredvarsel.no AS, met.no, SVV og JBV 

1

innholdsfortegnelse 

Introduksjon til manuelle snøskredfare-observasjoner 5 

Observasjoner av skredaktivitet 9 

Faregrad i området 11 

Observasjoner i terreng 12 

Vær- og snøforhold på stedet 13 

Snøstabilitet på stedet 15 

Skjema: Snøskredaktivitet og snøskredfare i område 18 - 41 

Skjema: Observasjoner i terreng 42 - 113 

3

INTRODUKSJON TIL MANUELLE 

SNØSKREDFARE-OBSERVASJONER 

(datert 2011-30-11) 

1 Hensikt 

Manuelle snøskredfareobservasjoner utføres for å vurdere snøskredfaren 

på et sted, i et område eller som grunnlag for regional snøskredfarevarsling. 

2 Typer observasjoner 

Det utføres følgende typer av observasjoner: 

1. Snøskredaktivitet i et område 

2. Snøskredfare i et område 

3. Vær- og snøforhold i terreng 

4. Snøstabilitet i terreng 

Nærmere beskrivelse for hver av de typene finnes i respektive skjema. 

3 Observatører 

Observatørene deles inn i to grupper basert på type observasjoner de 

utfører og i hvilken grad de forventes å ferdes i skredutsatt terreng: 

Nivå 1: Observatører som observerer vær- og snøforhold og/eller 

skredaktivitet og som ferdes langs vei eller på steder som ikke er 

skredutsatt 

Nivå 2: Observatører som ferdes i skredutsatt terreng. Tester også 

stabilitet og tar snøprofiler. 

4 Sikkerhet 

1. Observatører i NVEs observatør korps skal gjøre sitt ytterste for 

å unngå farlige situasjoner under arbeidet. Kombinasjonen av: 

3 x 3 filter og Brattliens vurderingsmodell, skal benyttes. 

Ved manglende faregrad eller ved justering av denne, benyttes 

Nivåsjekk. Vurderingene noteres i feltboka. 

2. Skredutstyret som er stilt til disposisjon av NVE skal brukes. 

3. Det skal alltid være noen som vet hvor og når du er ute og 

observerer og som kan varsle observatørkorps leder dersom det 

skulle være nødvendig. 

5

Vær- og 

snøforhold 

Terreng 

Menneske 

Turplanlegging 

• Værmelding 

• Vær og snøinformasjon 

som 

innhentes lokalt 

• Kart 

• Bratthetsmåler 

• Førerverk 

• Litteratur 

• Lokalkjennskap 

• Vegetasjon 

• Underlag 

• Gruppestørrelse 

• Refleksjon over 

motivasjon og 

ansvarsforhold 

• Forstyrrende 

faktorer 

• Utstyr 

Områdevurdering 

• Snødybde 

• Nysnø 

• Vindtegn 

• Temperatur 

• Alarmtegn 


• Vurdering av 

terrenget på 

avstand 

• Kikkert 


• Stemning i 

gruppa 

• Andre som er på 

tur i området 

• Prestasjonspress? 

• Konkurranse 

med andre? 

• Motivasjon? 

Enkelthengvurdering 

• Overprøving av 

filter 1 og 2 

• Hva er annerledes 

enn vi 

trodde? 

• Vindtegn: 

Le eller lo 

• Bratthetsmåling 

• Hengretning 

• Høyde over 

havet 

• Terrengform 

• Sikt 

• Hvor mange 

mennesker i 

henget? 

• Konsekvenstenkning 

• Press fra andre? 

• Motivasjon 

Werner Munter 2003 

Faregrad 

Ferdsel i terreng slakere enn: 

1 Liten 

2 Moderat 35 grader 

3 Markert 30 grader 

4 Stor 25 grader 

5 Meget stor Ingen ferdsel 

Kjetil Brattlien 2008 

6

Vurdering av lokal faregrad med nivosjekk (etter W. Munter) 

Del 1: Snødekkets oppbygning 

Lokalt filter, område som er aktuelt for turen 

Sted: 

Dato. 

Høyde: 

Kl: 

Kriterier (god/middels/dårlig/svært dårlig) Merk av med X + +- - -- 

01 Første inntrykk/hvilken informasjon gir naturen 

02 Total snødybde (mye/lite, med hensyn til årstiden) 

03 Fordeling av snødybden 

04 Snøoverflate og vind: skavler, bølger, vindpåvirket snø 

05 Hvor dypt synker du uten ski i nysnøen (sko/knær/hofte eller mer) 

06 Har snødekket satt seg 

07 Fuktig snødekke/isoterm (regn eller vår) 

08 Antall lag (få tykke lag er gunstig) 

09 Forskjell mellom lagene (store forskjeller ugunstig f.eks hard/myk, 

løs/bundet, finkornet/storkornet, fuktig/tørr) 

10 Påfallende svake lag f.eks nedsnødd overflaterim 

11 Skavltest-flakskred, Stavskyv-løssnøskred 

12 Finnes det spenninger i snødekke? Hvilket omfang 

13 Temperaturens påvirkning på snødekket/skog og klipper fremdeles hvite? 

14 Totalvurdering av snødekke (snittverdi av 1-13) overføres til linje 25 

Del 2: Vurdering av lokal faregrad (område som er aktuelt for turen) 1 2 3 4 

15 Egen vurdering av faregrad 

16 Skredvarsel 

17 Vomlyder 

18 Naturlig utløste skred (ferske) 

19 Fjernutløsning 

20 Kritisk nysnømengde(ug:10-20cm/m:20-30cm/g:30-60cm) 

21 En av tre typiske situasjoner* 

22 Hvilken av faregradbeskrivelsene passer best? 

23 Skredsprengning (kun store flakskred) 

24 Skiløperutløst skred 

25 Resultat snødekke (overføring) 

26 Faregrad (sluttresultat = gjennomsnitt 15-25) 

27 Farepotensial 

28 Ugunstige himmelretninger ……………… og H.o.h (over/under)……………………....m 

29 Tendens: Likt/langsom/rask/forbedring/forverring av skredfaren 

30 Hvordan ser det trolig ut i høyere-/lavereliggende områder: likt/bedre/verre 

31 Typiske vårforhold (etter klar natt liten, i løpet av dagen økende til markert 

32 Sikt i turområdet:bra/middels/dårlig/vekslende/diffust/white-out 

33 Hvor ligger hovedproblemet i dag? Sikt/nedbør/vind/vindtransportert snø/ 

uregelmessig snødekkeoppbygning/temperatur/stråling/andre………………… 

*snøfattig og kald vinter/kaldt snøfall etter lengre periode med avstråling(rim)/første periode med 

flere dager over null grader. 

7

5 Registrering av observasjoner 

Både ansatte ved NVE, innleide og andre kan registrere sine 

observasjoner. Observasjonene registreres raskest mulig på siden 

www.nve.no/regobs. 

6 Tilgang til observasjoner 

Data fra observasjoner forvaltes basert på en åpen datapolicy. Det betyr 

at data er åpent tilgjengelig på Internett. 

7 Organisering 

Organiserte observatører er sertifiserte og registrerte av NVE og deres 

observasjoner forventes å ha jevn og god kvalitet og frekvens. 

Ikke-organiserte frivillige er ikke sertifiserte eller registrerte av NVE. 

Behov for feltobservasjoner er høyt. Observasjoner fra ikke-organiserte 

frivillige er svært verdifulle for å kunne utarbeide en varslingstjeneste av 

høy kvalitet. 

8 Kvalitetssikring 

Sertifisering av observatører og vurdering av ulike observasjoner og 

modeller opp mot hverandre utgjør en del av kvalitetssikringen. 

Den viktigste kvalitetssikringen er dog det observatøren selv gjør, 

slik som: 

– Notere underveis, ikke stol for mye på hukommelsen 

– Ta alltid med en utskrift av observatørskjema med beskrivelse 

eller feltbok 

– Få gjerne en annen til å se over observasjonene 

– Vurder dagens observasjoner opp mot tidligere 

– Gi innspill om forbedring av systemet (skjema, beskrivelse, 

rapporteringsløsning, opplæring) på www.nve.no/regobs 

8

Observasjoner av skredaktivitet 

1 Innledende observasjoner 

Registrer alltid dato, klokkeslett, varslingsregion og observatør. 

2 Skredaktivitet 

Skredaktiviteten skal gi et inntrykk om hvor mange, hvor store og hvilke 

type skred som gikk de siste 24 timer i området som observatøren 

dekker. Dersom det ikke er gått nye skred siste 24 timer er det viktig 

å registrere dette som ”ingen”. Dersom det ikke er mulig å observere 

skredaktiviteten, feks. pga. dårlig sikt, så må dette registreres. 

Observasjoner av skredutløsningsområde rapporteres som punkt i 

skredrosediagrammet ut fra utløsningsområdets høyde over havet og 

himmelretning. 

Størrelsen og antall skred oppgis slik: 

Marker observerte skred i rosen med kode fra følgende tabeller. 

Størrelse Beskrivelse Utløpsklassifisering 

1 Relativt harmløst for 

Utglidning (sluff) 

mennesker 

2 Små: Kan begrave, skade 

eller drepe et menneske 

3 Middels stor: Kan 

begrave og ødelegge 

biler, ødelegge hus eller 

knekke trær 

4 Stor: Kan ødelegge tog, flere 

hus eller skog 

5 Svært stor: Kan ødelegge 

bebyggelse og skog 

(Stopper i selve henget) 

Stopper i enden av et 

heng 

(Når enden av henget) 

Krysser flate partier 

(

Antall 

E 

N 

F 

M 

Beskrivelse 

Ett skred 

Noen skred 

Flere skred 

Mange skred 

For eksempel “2F” for flere skred med størrelse 2 eller “4E” for ett skred 

på størrelse 4. 

Kode plasseres basert på himmelretning og høyde over havet for fjellsiden 

hvor skredet/skredene ble utløst. 

10

Faregrad i området 

Skredfaregrad settes etter den europeiske skala basert på snøskredaktivitet 

og snødekkets stabilitet, oppbygning og tilstand i området: 

Observasjoner av skredaktivitet og flere observasjoner av snøstabilitet 

og værforhold (eget skjema) brukes til å antyde nåværende faregraden 

basert på disse reglene: 

5 Meget stor: Snødekket har generelt svake bindinger og er 

svært ustabilt. Mange store naturlig utløste skred forventes, 

også i helning under 30°. 

4 Stor: Snødekket har svake bindinger i de fleste helninger over 

30°. Skredutløsning sannsynlig også ved liten tilleggsbelastning 

i helning over 30°. Under spesielle forhold forventes mange 

middels og noen store naturlig utløste skred. 

3 Markert: Snødekket har moderat til svake bindinger i mange 

helninger over 30°. Skredutløsning mulig, også ved liten 

tilleggsbelastning i helning over 30°. Under spesielle forhold 

kan det forekomme noen middels og enkelte store naturlig 

utløste skred. 

2 Moderat: Snødekket har moderate bindinger i helninger over 

30°, for øvrig har det sterke bindinger. Skredutløsning mulig, 

spesielt ved store tilleggsbelastninger i helning over 30°. Store 

naturlig utløste skred forventes ikke. 

1 Liten: Snødekket har generelt sterke bindinger og er stabilt. 

Skredutløsning generelt kun mulig ved store tilleggsbelastninger 

i noen få ekstreme heng (spesielt skredutsatt terreng pga; bratthet 

(over 40°), terrengform, nærhet til rygg, underlagets ruhet). 

Kun små naturlig utløste skred er mulig. 

Ikke vurdert: 

Skredfaren i området er ikke vurdert. 

Skredfaregrad vurderes på observasjonstidspunktet. Oppgi begrunnelse/ 

bakgrunn for faregradsvurderingen (avgjørende faktorer, variasjon eller 

usikkerhet knytter til fastsetting av faregraden eller observasjoner i området). 

Angi om det ble observert vedvarende svake lag i området. 

Vurder forventet endring i faregrad neste 1-3 døgn, basert på nåsituasjonen 

og forventet værutvikling. 

11

Observasjoner i terreng 

Observatører som ikke er ansatt eller på annen måte betalt av NVE for å 

gjøre observasjoner, gjør observasjoner i felt på eget ansvar. Observatører 

bør ha skredkurs om trygg ferdsel i skredterreng eller ha tilsvarende 

kompetanse, da det stilles krav til svært god skredkunnskap og vurderingsevne. 

NVE oppfordrer alle observatører til å følge minstekrav for 

sikkerhet (se introduksjon til manuelle snøskredfareobservasjoner). 

1 Valg av sted og organisering av snøgropen 

Velg ut 3-6 steder som innenfor rimelig avstand kan gi et representativt 

bilde av skredfaren i ulike høyder og himmelretninger innefor varslingsområdet. 

Hvilke områder som er mest representative kan variere med 

forholdene. 

Utgangspunkt for valg av passende sted for snøprofil og stabilitetstester 

er sikkerheten for de som utfører arbeidet. Det er avgjørende at 

testområdet er representativt i forhold til de utløsningsområder som skal 

vurderes. Testområdet bør ha en helning på rundt 30°, fritt for trær og 

upåvirket av tidligere skred, skispor o.l. 

Ved akutt skredfare er som regel vindakkumulert snø over de siste 

dagene viktigst og denne er i hovedsak deponert i lesider. Bruk søkestang 

til å finne en passende snøhøyde som er representativ for terrenget, 

helst litt under gjennomsnitt og maksimalt 150-200 cm. 

Snøprofilen utføres i skyggesiden av gropen (unngå direkte solinnstråling 

på snøprofilen). Bortover langs gropveggen utføres først kompresjonstest 

og deretter utvidet kompresjonstest. 

For hvert profil vurderes stabilitet i tilsvarende skråninger. Undersøk også 

snøen ved bakken. 

2 Nødvendig utstyr 

Følgende grunnutstyr trengs for et vanlig snøprofil: 

- Spade med flatt blad 

- Feltnotatbok og blyant 

- Metermål 

- Kniv 

- Sondestang 

- Snøsag 

12

Vær- og snøforhold på stedet 

3 Værforhold 

3.1 Lufttemperatur (TA) 

Med lufttemperatur menes temperaturen i ca. 1,5 m høyde over bakken 

målt i skyggen og i god avstand fra varme objekter for eksempel hus. 

Temperaturen rapporteres med en kommadesimal, feks. -4,6 ºC. 

3.2 Nedbørtype 

Dersom det er nedbør ved observasjonstidspunktet noteres nedbørslag. 

3.3 Vindretning (DD) 

Med vindretning menes den kompassretning som vinden blåser fra, i en 

høyde av ca. 10 m over bakken. Vindretningen kan anslås i forhold til 

kjente punkt i terrenget eller ved hjelp av kompass. Ikke noter vindretning 

ved vindstille. 

3.4 Snøfokk (Sd) 

Snøfokk er snø som virvles opp fra snøoverflaten av vinden. Mest relevant 

er snøfokk oppe på fjellet. 

Kode Betegnelse Virkning 

L Lett snøfokk lett snøfokk nær overflaten som 

fører til liten oppsamling i léområder 

M Moderat snøfokk middels høyt (

4.3 Snøfuktighet (LWC) 

Vanninnholdet i snøens overflate anslås ved å lage en snøball. Fuktighet 

beskrives i forhold til følgende tabell: 

Kode Beskrivelse Betegnelse 

D 

M 

W 

Løse snøkorn uten evne til holde sammen 

når man lager en snøball 

Snøen binder seg godt sammen når man 

lager en snøball 

Snøen binder seg godt og føles våt, men 

man kan ikke presse vann ut av snøballen 

4.4 Overflatesnøtype 

tørr 

fuktig 

V Det er mulig å presse vann ut av snøballen meget våt 

S 

Vann renner ut av snøen og snøen holder 

ikke sammen lengre 

våt 

sørpe 

Kode Hovedklasse Symbol 

PP Nedbørpartikler (nysnø) a 

PPgp Sprøhagl 

o 

DF 

u 

Delvis nedbrutte eller fragmenterte 

nedbørpartikler 

RG Avrundete korn, også vindpåvirket w 

FC 

SH 

MF 

Krystaller med plane flater (kantkornet 

snø) 

Fjærformede krystaller (overflaterim, 

hulromsrim) 

Våte korn, eller tidligere våte korn som 

er frosset igjen (avrundete smelteformer 

og polykrystaller, sørpe. NB: ikke 

skarelag) 

e 

g 

h 

MFcr Tydelige igjenfrosne smeltelag Oh 

IF Is og skare i 

4.5 Innsynkning (PF) 

Sett ned en fot i urørt snø og belast den langsomt med hele kroppsvekten. 

Noter innsynkning i cm. Ta helst gjennomsnittet av flere tester. 

14

Snøstabilitet på stedet 

5 Observasjoner av snøens lagdeling 

Registrer og marker lagdelingen ved å kjenne på snøen nedover profilveggen. 

Et tynt plastkort kan benyttes til å dra gjennom snøen. Marker 

overgangene. Noter øvre og nedre begrensning av enkeltlag. Avstand til 

sjiktgrenser måles fra bakken (plasser en søkestang/målestokk med cm 

mål i gropens skyggeside). 

5.1 Snøfuktighet (LWC) 

Vanninnholdet i snølaget anslås ved å lage en snøball. Fuktighet 

beskrives i forhold til tabell i avsnitt 4.3: 

5.2 Hardhet ved håndtesting (R) 

Hardheten svarer til det første objekt som lett kan presses inn i snølaget. 

Håndtest gjennomføres med hansker. Den sjiktparallelle hardheten i 

snølagene beskrives i som i tabellen under. 

Kode Handtest Kode Handtest 

F Knyttet neve P Blyant (butt ende) 

4F Fire fingre K Knivblad 

1F En finger I For hardt for kniv 

6 Stabilitetstester 

6.1 Kompresjonstest (CT) 

Testen identifiserer svake sjikt i snødekket og måler belastningen før det 

oppstår et brudd. Belastning påføres vertikalt på toppen av en isolert 

søyle. 

Prosedyre: Isoler en 30x30 cm søyle som 

går ned forbi de svake lagene som skal 

testes. Ikke skjær helt ned til begersnølag 

nær bunnen. En dybde på 100 cm er vanligvis 

tilstrekkelig. En spade med flatt blad 

plasseres på toppen av søyla. Den øverste 

kilen skjæres bort for at spaden hviler på en 

vannrett flate. Knyttnevehard snø på toppen 

av søylen fjernes. 

Man lar hånden falle med sin egen vekt 

mot spaden på toppen av søyla. For hver 

slagsekvens på 10 slag, økes belastningen 

som følger: 

15

Kode Betegnelse Beskrivelse 

CTV Meget lett Brudd oppstår ved frigjøring av søylen 

CTE## 

(1-10) 

CTM## 

(11-20) 

CTH## 

(21-30) 

Lett 

Middels 

Vanskelig 

Brudd oppstår ved 1-10 slag, når man 

lar hånden falle med sin egen vekt, 

løftet fra håndleddet 

Brudd oppstår ved 1-10 slag når man 

lar hånden og underarmen falle med sin 

egen vekt, løftet fra albueleddet. 

Brudd oppstår ved 1-10 slag med knyttet 

neve når man lar hånden og hele 

armen falle med sin egen vekt, løftet fra 

skulderleddet. 

CTN Ikke brudd Brudd oppstår ikke ved noen av de 

foregående belastningene 

Etter brudd fjernes overliggende del av søylen. Slagene forsettes med 

videre telling og økning av slagkraften. 

Resultatet dokumenteres med riktig snøhøyde for bruddet og antall slag i 

snøprofilen: 

F.eks.: ”CTM12@85cmQ1”. 

6.2 Bruddflatekarakter 

Bruddflaten som oppstår etter at en stabilitetstest går til brudd gir en indikasjon 

på energien som kreves for at et brudd skal forplante seg gjennom 

sjiktet. Plane og glatte bruddflater tyder på ustabilitet. 

Prosedyre: Gjennomfør en kompresjonstest. Observer bruddforløpet og 

undersøk bruddflatene. Resultatene noteres sammen med CT i samsvar 

med følgende tabell: 

Kode 

Q1 

Q2 

Q3 

Beskrivelse 

Helt plan og jevn bruddflate. Det svake laget kan kollapse 

ved brudd. Typisk er at bruddet skjer plutselig og at blokken 

vil gli ut av bruddflaten. 

For det meste plan og jevn bruddflate, men blokken sklir 

ikke like lett ut som ved Q1 

Bruddflaten er ru og ujevn 

16

6.3 Utvidet kompresjonstest (ECT) 

Hvis kompresjonstesten indikerer ustabil lagdeling, så gjennomføres 

utvidet kompresjonstest (ETC). 

Testen gir informasjon om initiering og forplantning av brudd i den øvre 

delen av snødekket. 

Prosedyre: Isoler en søyle med 90 cm bredde og 30 cm horisontal dybde 

som går vertikalt dypt nok til å inkludere svake lag. Noter antallet slag 

som trengs for å få et første brudd. Slå et slag til når bruddet ikke har 

forplantet seg over hele søylen. Noter hvor mange slag totalt som 

trengtes for å få et brudd, samt hvor mange cm ned i snødekket bruddet 

kom. Belastningen påføres som i kompresjonstesten og resultatet 

klassifiseres slik: 

Kode 

ECTPV 

ECTP## 

ECTN## 

ECTX 

Beskrivelse 

Brudd forplanter seg over hele søylen ved frigjøring 

Brudd forplanter seg over hele søylen etter ## antall 

slag ELLER brudd etter ## antall slag og forplanter seg 

over hele søylen etter ##+1 antall slag. Belastningsanvisning 

som for CT. Maksimalt antall slag er 30. 

Brudd etter ## antall slag, men bruddet forplanter seg 

verken etter ## eller ##+1 antall slag. 

Ingen brudd oppstår under testen etter 30 antall slag. 

F.eks.: ECTP12@85cmQ1, ECTN21@55cmQ3, ECTX. 

17

snøskredaktivitet og snøskredfare i område 

Stedsopplysninger 

Varslingsregion: 

Dato: 

Stedsnavn: 

Kl.: 

UTM sone: ; N: ; Ø: 

Skogsgrense: m.o.h. Snøgrense: m.o.h. 

snøskredfare i området 

Faretegn: 

Ingen; Ferske skred; Ferske sprekker; Drønn i snøen; 

Stort snøfall; Rimlag i snødekket; Begerkrystaller i bunnen 

Mest fremtredende skredproblem (angi opptil tre): 

Nysnø; Snøfokk; Tynt snødekke; Ustabile lag i snøen; 

Ustabile lag nær bakken; Stor temperaturforskjell i snøen; 

Regn; Varmegrader; Mye vann i snøen 

Vurdering av nåværende faregrad: 

5 Meget stor; 4 Stor; 3 Markert; 2 Moderat; 1 Liten 

Begrunnelse: 

Forventet endring av faregrad: 

18


snøskredaktivitet i området 

N 

500 

m o.h. 

1000 

m o.h. 

1500 

m o.h. 

V 

Ø 

Ingen skred; Ikke mulig å observere; 

Skred siste 24 timer; Skred eldre enn 24 timer 

Naturlig utløste; Kunstig utløste; Skiløper og skuter utløste 

Løssnøskred; Flakskred; Sørpeskred 

Kommentar: 

S 

19




Dato: 

Stedsnavn: 

Kl.: 




Faretegn: 









Begrunnelse: 


20



N 

500 

m o.h. 

1000 

m o.h. 

1500 

m o.h. 

V 

Ø 






S 

21




Dato: 

Stedsnavn: 

Kl.: 




Faretegn: 









Begrunnelse: 


22



N 

500 

m o.h. 

1000 

m o.h. 

1500 

m o.h. 

V 

Ø 






S 

23




Dato: 

Stedsnavn: 

Kl.: 




Faretegn: 









Begrunnelse: 


24



N 

500 

m o.h. 

1000 

m o.h. 

1500 

m o.h. 

V 

Ø 






S 

25




Dato: 

Stedsnavn: 

Kl.: 




Faretegn: 









Begrunnelse: 


26



N 

500 

m o.h. 

1000 

m o.h. 

1500 

m o.h. 

V 

Ø 






S 

27




Dato: 

Stedsnavn: 

Kl.: 




Faretegn: 









Begrunnelse: 


28



N 

500 

m o.h. 

1000 

m o.h. 

1500 

m o.h. 

V 

Ø 






S 

29




Dato: 

Stedsnavn: 

Kl.: 




Faretegn: 









Begrunnelse: 


30



N 

500 

m o.h. 

1000 

m o.h. 

1500 

m o.h. 

V 

Ø 






S 

31




Dato: 

Stedsnavn: 

Kl.: 




Faretegn: 









Begrunnelse: 


32



N 

500 

m o.h. 

1000 

m o.h. 

1500 

m o.h. 

V 

Ø 






S 

33




Dato: 

Stedsnavn: 

Kl.: 




Faretegn: 









Begrunnelse: 


34



N 

500 

m o.h. 

1000 

m o.h. 

1500 

m o.h. 

V 

Ø 






S 

35




Dato: 

Stedsnavn: 

Kl.: 




Faretegn: 









Begrunnelse: 


36



N 

500 

m o.h. 

1000 

m o.h. 

1500 

m o.h. 

V 

Ø 






S 

37




Dato: 

Stedsnavn: 

Kl.: 




Faretegn: 









Begrunnelse: 


38



N 

500 

m o.h. 

1000 

m o.h. 

1500 

m o.h. 

V 

Ø 






S 

39




Dato: 

Stedsnavn: 

Kl.: 




Faretegn: 









Begrunnelse: 


40



N 

500 

m o.h. 

1000 

m o.h. 

1500 

m o.h. 

V 

Ø 






S 

41




Dato: 

Stedsnavn: 

Kl.: 


Høyde: m.o.h. Helning: grader 

Helningsretning: 

(N, NØ, Ø,…) 

Skogsgrense: Under; Ved; Over 


Skydekke: % Lufttemperatur: , (˚C) 

Nedbørstype: Snø; Sludd; Regn; Ingen 

Snøfokk: L; M; K Vindretning: (N, NØ, Ø,…) 


Nysnøgrense: m.o.h. Total snødybde: cm 

Nysnødybde: cm Innsynkning: cm 

Snøoverflatefuktighet: D; M; W; V; S 

Overflatesnøtype: 

(SH/DF/IF/ …) 


snødekkestabilitet 

Stabilitet: God; Middels; Dårlig 

Svakt lag nær bakken (begerkrystaller): Nei; Ja 

Hvis ja, tykkelse: 

cm 


42

Kommentar og resultater fra stabilitetstestene f.eks. 

“ECTP8; rimkrystaller”, på dybden bruddet oppstår 

H (cm) T ( ˚C) 

Luft 

Overflate 

Snøfuktighet (LWC) 

Hardhet (R) 

Kornform (F) 

Størrelse (E) 

H (cm) 

“0 cm på 

bakken” 

overflate 

43




Dato: 

Stedsnavn: 

Kl.: 




(N, NØ, Ø,…) 

















cm 


44



H (cm) T ( ˚C) 

Luft 

Overflate 


Hardhet (R) 

Kornform (F) 


H (cm) 

“0 cm på 

bakken” 

overflate 

45




Dato: 

Stedsnavn: 

Kl.: 




(N, NØ, Ø,…) 

















cm 


46



H (cm) T ( ˚C) 

Luft 

Overflate 


Hardhet (R) 

Kornform (F) 


H (cm) 

“0 cm på 

bakken” 

overflate 

47




Dato: 

Stedsnavn: 

Kl.: 




(N, NØ, Ø,…) 

















cm 


48



H (cm) T ( ˚C) 

Luft 

Overflate 


Hardhet (R) 

Kornform (F) 


H (cm) 

“0 cm på 

bakken” 

overflate 

49




Dato: 

Stedsnavn: 

Kl.: 




(N, NØ, Ø,…) 

















cm 


50



H (cm) T ( ˚C) 

Luft 

Overflate 


Hardhet (R) 

Kornform (F) 


H (cm) 

“0 cm på 

bakken” 

overflate 

51




Dato: 

Stedsnavn: 

Kl.: 




(N, NØ, Ø,…) 

















cm 


52



H (cm) T ( ˚C) 

Luft 

Overflate 


Hardhet (R) 

Kornform (F) 


H (cm) 

“0 cm på 

bakken” 

overflate 

53




Dato: 

Stedsnavn: 

Kl.: 




(N, NØ, Ø,…) 

















cm 


54



H (cm) T ( ˚C) 

Luft 

Overflate 


Hardhet (R) 

Kornform (F) 


H (cm) 

“0 cm på 

bakken” 

overflate 

55




Dato: 

Stedsnavn: 

Kl.: 




(N, NØ, Ø,…) 

















cm 


56



H (cm) T ( ˚C) 

Luft 

Overflate 


Hardhet (R) 

Kornform (F) 


H (cm) 

“0 cm på 

bakken” 

overflate 

57




Dato: 

Stedsnavn: 

Kl.: 




(N, NØ, Ø,…) 

















cm 


58



H (cm) T ( ˚C) 

Luft 

Overflate 


Hardhet (R) 

Kornform (F) 


H (cm) 

“0 cm på 

bakken” 

overflate 

59




Dato: 

Stedsnavn: 

Kl.: 




(N, NØ, Ø,…) 

















cm 


60



H (cm) T ( ˚C) 

Luft 

Overflate 


Hardhet (R) 

Kornform (F) 


H (cm) 

“0 cm på 

bakken” 

overflate 

61




Dato: 

Stedsnavn: 

Kl.: 




(N, NØ, Ø,…) 

















cm 


62



H (cm) T ( ˚C) 

Luft 

Overflate 


Hardhet (R) 

Kornform (F) 


H (cm) 

“0 cm på 

bakken” 

overflate 

63




Dato: 

Stedsnavn: 

Kl.: 




(N, NØ, Ø,…) 

















cm 


64



H (cm) T ( ˚C) 

Luft 

Overflate 


Hardhet (R) 

Kornform (F) 


H (cm) 

“0 cm på 

bakken” 

overflate 

65




Dato: 

Stedsnavn: 

Kl.: 




(N, NØ, Ø,…) 

















cm 


66



H (cm) T ( ˚C) 

Luft 

Overflate 


Hardhet (R) 

Kornform (F) 


H (cm) 

“0 cm på 

bakken” 

overflate 

67




Dato: 

Stedsnavn: 

Kl.: 




(N, NØ, Ø,…) 

















cm 


68



H (cm) T ( ˚C) 

Luft 

Overflate 


Hardhet (R) 

Kornform (F) 


H (cm) 

“0 cm på 

bakken” 

overflate 

69




Dato: 

Stedsnavn: 

Kl.: 




(N, NØ, Ø,…) 

















cm 


70



H (cm) T ( ˚C) 

Luft 

Overflate 


Hardhet (R) 

Kornform (F) 


H (cm) 

“0 cm på 

bakken” 

overflate 

71




Dato: 

Stedsnavn: 

Kl.: 




(N, NØ, Ø,…) 

















cm 


72



H (cm) T ( ˚C) 

Luft 

Overflate 


Hardhet (R) 

Kornform (F) 


H (cm) 

“0 cm på 

bakken” 

overflate 

73




Dato: 

Stedsnavn: 

Kl.: 




(N, NØ, Ø,…) 

















cm 


74



H (cm) T ( ˚C) 

Luft 

Overflate 


Hardhet (R) 

Kornform (F) 


H (cm) 

“0 cm på 

bakken” 

overflate 

75




Dato: 

Stedsnavn: 

Kl.: 




(N, NØ, Ø,…) 

















cm 


76



H (cm) T ( ˚C) 

Luft 

Overflate 


Hardhet (R) 

Kornform (F) 


H (cm) 

“0 cm på 

bakken” 

overflate 

77




Dato: 

Stedsnavn: 

Kl.: 




(N, NØ, Ø,…) 

















cm 


78



H (cm) T ( ˚C) 

Luft 

Overflate 


Hardhet (R) 

Kornform (F) 


H (cm) 

“0 cm på 

bakken” 

overflate 

79




Dato: 

Stedsnavn: 

Kl.: 




(N, NØ, Ø,…) 

















cm 


80



H (cm) T ( ˚C) 

Luft 

Overflate 


Hardhet (R) 

Kornform (F) 


H (cm) 

“0 cm på 

bakken” 

overflate 

81




Dato: 

Stedsnavn: 

Kl.: 




(N, NØ, Ø,…) 

















cm 


82



H (cm) T ( ˚C) 

Luft 

Overflate 


Hardhet (R) 

Kornform (F) 


H (cm) 

“0 cm på 

bakken” 

overflate 

83




Dato: 

Stedsnavn: 

Kl.: 




(N, NØ, Ø,…) 

















cm 


84



H (cm) T ( ˚C) 

Luft 

Overflate 


Hardhet (R) 

Kornform (F) 


H (cm) 

“0 cm på 

bakken” 

overflate 

85




Dato: 

Stedsnavn: 

Kl.: 




(N, NØ, Ø,…) 

















cm 


86



H (cm) T ( ˚C) 

Luft 

Overflate 


Hardhet (R) 

Kornform (F) 


H (cm) 

“0 cm på 

bakken” 

overflate 

87




Dato: 

Stedsnavn: 

Kl.: 




(N, NØ, Ø,…) 

















cm 


88



H (cm) T ( ˚C) 

Luft 

Overflate 


Hardhet (R) 

Kornform (F) 


H (cm) 

“0 cm på 

bakken” 

overflate 

89




Dato: 

Stedsnavn: 

Kl.: 




(N, NØ, Ø,…) 

















cm 


90



H (cm) T ( ˚C) 

Luft 

Overflate 


Hardhet (R) 

Kornform (F) 


H (cm) 

“0 cm på 

bakken” 

overflate 

91




Dato: 

Stedsnavn: 

Kl.: 




(N, NØ, Ø,…) 

















cm 


92



H (cm) T ( ˚C) 

Luft 

Overflate 


Hardhet (R) 

Kornform (F) 


H (cm) 

“0 cm på 

bakken” 

overflate 

93




Dato: 

Stedsnavn: 

Kl.: 




(N, NØ, Ø,…) 

















cm 


94



H (cm) T ( ˚C) 

Luft 

Overflate 


Hardhet (R) 

Kornform (F) 


H (cm) 

“0 cm på 

bakken” 

overflate 

95




Dato: 

Stedsnavn: 

Kl.: 




(N, NØ, Ø,…) 

















cm 


96



H (cm) T ( ˚C) 

Luft 

Overflate 


Hardhet (R) 

Kornform (F) 


H (cm) 

“0 cm på 

bakken” 

overflate 

97




Dato: 

Stedsnavn: 

Kl.: 




(N, NØ, Ø,…) 

















cm 


98



H (cm) T ( ˚C) 

Luft 

Overflate 


Hardhet (R) 

Kornform (F) 


H (cm) 

“0 cm på 

bakken” 

overflate 

99




Dato: 

Stedsnavn: 

Kl.: 




(N, NØ, Ø,…) 

















cm 


100



H (cm) T ( ˚C) 

Luft 

Overflate 


Hardhet (R) 

Kornform (F) 


H (cm) 

“0 cm på 

bakken” 

overflate 

101




Dato: 

Stedsnavn: 

Kl.: 




(N, NØ, Ø,…) 

















cm 


102



H (cm) T ( ˚C) 

Luft 

Overflate 


Hardhet (R) 

Kornform (F) 


H (cm) 

“0 cm på 

bakken” 

overflate 

103




Dato: 

Stedsnavn: 

Kl.: 




(N, NØ, Ø,…) 

















cm 


104



H (cm) T ( ˚C) 

Luft 

Overflate 


Hardhet (R) 

Kornform (F) 


H (cm) 

“0 cm på 

bakken” 

overflate 

105




Dato: 

Stedsnavn: 

Kl.: 




(N, NØ, Ø,…) 

















cm 


106



H (cm) T ( ˚C) 

Luft 

Overflate 


Hardhet (R) 

Kornform (F) 


H (cm) 

“0 cm på 

bakken” 

overflate 

107




Dato: 

Stedsnavn: 

Kl.: 




(N, NØ, Ø,…) 

















cm 


108



H (cm) T ( ˚C) 

Luft 

Overflate 


Hardhet (R) 

Kornform (F) 


H (cm) 

“0 cm på 

bakken” 

overflate 

109




Dato: 

Stedsnavn: 

Kl.: 




(N, NØ, Ø,…) 

















cm 


110



H (cm) T ( ˚C) 

Luft 

Overflate 


Hardhet (R) 

Kornform (F) 


H (cm) 

“0 cm på 

bakken” 

overflate 

111




Dato: 

Stedsnavn: 

Kl.: 




(N, NØ, Ø,…) 

















cm 


112



H (cm) T ( ˚C) 

Luft 

Overflate 


Hardhet (R) 

Kornform (F) 


H (cm) 

“0 cm på 

bakken” 

overflate 

113

fakta om snÃ¸skredvarslingstjenesten - NVE

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?