Navigare 2 2014

mer deg om bord igjen – så må du tilkalle
hjelp så fort som mulig. Har du
VHF og mulighet for å bruke den så er
det bra, men en vanlig mobiltelefon er
ofte enklest. Ha alltid mobilen på deg i en
lukket vanntett pose, så er du sikker på at
den virker, selv om det regner eller du har
falt i sjøen.
Sørg for å vite hva det heter der du
befinner deg, slik at redningsmannskapet
ikke må kaste bort verdifull tid på å lete
etter deg. Ha oppdaterte sjøkart om bord
og bruk dem aktivt. Dette er også viktig
om du har planer om å reise på turer i
ukjente farvann. Plott gjerne ut seilasen
på forhånd, slik at du er forberedt og vet
hva som venter.
– Bruk av fritidsbåt skal være en
positiv og hyggelig ting, sier sjøfartsdirektøren
og oppfordrer alle som ferdes på
sjøen til å ta båtførerprøven.
– Du skal ikke se bort i fra at selv
gamle gubber som har hatt båt hele livet
kan lære noe nytt, smiler han.
REGELVERK
VOKSNE FLYTER IKKE BEDRE ENN BARN: I kaldt vann blir du raskt utmattet, og har du ikke på
deg redningsvest kan du drukne etter kort tid.
Foto: INCITUS AS
Modell for
risikoprofilering
Sjøfartsdirektoratet engasjerte høsten
2013 institutt for marin teknikk ved NTNU
for å gjennomføre et forprosjekt med mål
om å etablere en risikomodell for norske
skip. Modellen er tenkt å benyttes som
et ledd i den langsiktige utviklingen av
sikkerhetsfokus i Sjøfartsdirektoratet.
Kristian Breidfjord
Sjefsingeniør
Sjøfartsdirektoratet
Sjøfartsdirektoratet har som et førende prinsipp
at tilsyn skal være risikobaserte, altså at man
setter inn ressurser der det er størst mulighet for
å ha en påvirkning på sikkerhetsbildet i flåten.
Ressurser kan være ekstra fokus på enkelte fagfelt,
skjerpede inspeksjoner på gitte fartøytyper,
endringer i regelverket eller påvirkning i internasjonale
fora.
I forbindelse med dette forprosjektet er det
gjort intervjuer av leder og saksbehandlere ved Sjøfartdirektoratets
avdelinger for kontroll og inspeksjon, regelverk og avtaler
samt fartøy og sjøfolk. I tillegg har forskerne sett på datakilder
vi har tilgang til, og vurdert disse opp mot behov og
ønsker.
Rapporten konkluderer blant annet med at Sjøfartsdirektoratet
ikke har tilgang på gode nok data på alle områder til å
kunne etablere en analysepraksis som kan gi svar på alle de
behovene man har identifisert. Dette må tas hensyn til når
modellene utvikles, samtidig som de må gjøres fremtidsrettet,
slik at de enkelt kan ta inn i seg bedre data etter hvert som
dette blir tilgjengelig.
Det foregår nå et arbeid for å innhente data på de områder
som rapporten identifiserte som mangelfulle.
Sjøfartsdirektoratet har inngått avtale med Safetec om
konsulentbistand ved gjennomføring av risikovurderinger,
samt etablering av risikomodell og analysepraksis. Basert på
statistikk fra siste år, jobbes det nå med å se nærmere på ulike
fartøygrupper og hendelser for å se hvor man skal sette fokuset
i 2015. Dette arbeidet skal presenteres under sjøsikkerhetskonferansen
i september.
NTNU har i tillegg søkt om midler gjennom Forskningsrådet
og MAROFF og SMARTRANS til et forskningsprosjekt
som vil se på en del utfordringer som dette forprosjektet identifiserte.
I tillegg til eventuelle midler fra Forskningsrådet, har
Sjøfartsdirektoratet og Kystverket gitt tilsagn om støtte.
HUSK
Sjøsikkerhetskonferansen
24. - 25. september 2014
Åpen dag i Sjøfartsdirektoratet
23. september 2014
”Sjøsikkerhetskonferansen er et faglig treffpunkt for den
maritime næringen, der sikkerhet på sjøen står i fokus.
Alle tema som tas opp har sikkerhet som
bakgrunnsbilde. Her blir det muligheter til å utveksle
erfaringer og få nye impulser.
Velkommen til den årlige Sjøsikkerhets konferansen i
Haugesund.”
Olav Akselsen, sjøfartsdirektør
22 | Navigare 2 - 2014
Navigare 2 - 2014 | 23