EDVARD MUNCH I Ã SGÃ RDSTRAND - Mia Gjerdrum Helgesen
EDVARD MUNCH I Ã SGÃ RDSTRAND - Mia Gjerdrum Helgesen
EDVARD MUNCH I Ã SGÃ RDSTRAND - Mia Gjerdrum Helgesen
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Fire kvinner møter<br />
<strong>EDVARD</strong> <strong>MUNCH</strong> I ÅSGÅRDSTRAND<br />
Grønn kjole for det livgivende, sort for det melankolske og rød kjole for lidenskapen. Denne formelen brukte<br />
Edvard Munch når han malte kvinnens mange sider, som i maleriet Pikene på broen fra Åsgårdstrand. KUNST<br />
tok med seg kunstnerne Marianne Darlen Solhaugstrand, Gro Mukta Holter og <strong>Mia</strong> <strong>Gjerdrum</strong> <strong>Helgesen</strong> til den<br />
samme broen i de samme kjolene, og laget vår versjon av Pikene på broen. 11. juni åpnet de tre kvinnene, sammen<br />
med Unni Askeland, utstillingen Erkjennelsen av Munch i meg på Åsgårdstrand Galleri i Kiøsterudgården.<br />
Tekst Mette Dybwad Torstensen / Foto Anne Vesaas<br />
– Jeg satte inn en annonse i Billedkunst der jeg søkte kunstnere som<br />
var inspirert av Edvard Munch, aller helst yngre kvinner, og håndplukket<br />
disse fire kvinnene. Unge kunstnere utforsker jo nettopp temaer<br />
som Munch var opptatt av; kjærligheten, sjalusi, erotikk, nærhet og<br />
avstand, forteller eieren av Åsgårdstrand Galleri, Vera Barlin.<br />
I den gamle låven i Kiøsterudgården fra 1760-årene, som har huset<br />
kuer og fungert som byens ishus, vil hun denne sommeren sette<br />
fokus på Munchs påvirkning på unge kunstnere i dag. Kunstneren<br />
Unni Askelands kjente Munch-adopsjoner vil møte publikum, mens<br />
de andre tre kunstnerne vil få hvert sitt rom der man kan tre inn i deres<br />
personlige Munch-univers.<br />
Det første møte med Munch<br />
– Mitt første møte med Munch på begynnelsen av åttitallet var gjennom<br />
bladet Bamse, verdens sterkeste bjørn. Hver måned presenterte dette<br />
tegneserieheftet en kunstner. Bildet var Syk pike, og jeg ble veldig betatt.<br />
Dette er representativt for mitt tidlige møte med kunst generelt.<br />
Siden jeg vokste opp på en liten øy i Nord-Norge, kom alle bilder til<br />
meg gjennom ukeblader. I dag leker nettopp mine bilder med kunsthistoriske<br />
og populærkulturelle referanser, forteller Marianne smilende<br />
på nordnorsk når vi begynner å snakke om de tre kvinnenes første<br />
opplevelse av Munch. Marianne er i dag den rødkledde: lidenskapen,<br />
fristerinnen, flammen, ilden og en femme fatale. Marianne fortsetter å<br />
fortelle om Munchs påvirkning i hennes arbeider i dag:<br />
–Mitt første virkelige møte med Munch var da jeg flyttet til Oslo i<br />
1998 og dro på Nasjonalgalleriet for å se Syk pike. I 2007 lot jeg, i likhet<br />
med Munch, mannen få rollen som det romantiske offer i en kjærlighetshistorie<br />
i min serie Intimations of Mortality. I akvarell malte<br />
jeg menn i helfigur, modeller som jeg finner tiltrekkende. Dermed<br />
fokuserer jeg på den mannlige kroppen som objekt når den underlegges<br />
et kvinnelig erotiserende blikk, i motsetning av hva som har vært<br />
tilfelle i vår kunsthistorie! Feministen Simone de Beauvoir har jo uttalt<br />
at kvinners drømmer og fantasier om menn er fraværende i vår historie.<br />
Munchs bilder kan sees som en samling erotiske lengsels- og lidelsesberetninger,<br />
og jeg har hemningsløst latt meg inspirere av smerten og<br />
romantikken i hans bilder. Men i mine bilder har jeg også hentet<br />
motiver fra skrekkfilmer og blandet disse med motiver fra Hamlets<br />
Ophelia i et forsøk på å smelte høyromantikk med smusslitteratur.<br />
– Jeg husker at jeg nærmest hadde et svermerisk forhold til Munch i<br />
tenårene. Mitt første møte med Munchs arbeider var med på å forandre<br />
min barndomsdrøm om å bli danser til å ville bli kunstner, innskyter<br />
Gro, kledd i grønn kjole for anledningen; den livgivende.<br />
– Jeg drømte om bohemlivet, og elsket smerten og lidelsen i kunsten<br />
hans som jeg dukket ned i og fikk inn i systemet. Det var så vakkert!<br />
I oppveksten var blant annet Madonna, Syk pike og Skrik yndede motiver<br />
som jeg malte ofte. Lyset i motivene hans fra Åsgårdstrand er noe<br />
av det vakreste jeg vet, og det var helt magisk første gangen jeg dro<br />
til Munchs hus her i byen. Da var jeg rundt 13 år og befant meg i en<br />
søkende fase i livet. Jeg har i flere år jobbet med tematikk rundt identitet,<br />
tilhørighet, hukommelse, minner og drømmer, og Munchs måte<br />
å uttrykke disse dramatiske sidene i livet er et forbilde. Mine siste malerier<br />
er min hommage til Munch. Jeg har blant annet malt min versjon<br />
av Kysset, tatt med et hus fra Munchs bilder, hans mye omtalte skygger<br />
og den dramatiske historien om Tulla Larsen, forteller Gro.<br />
Utstillingens siste kunstner, <strong>Mia</strong>, tar oss med ned den bratte trappen<br />
til låvens ”kjeller”, der hennes utforskning av Munch skal henge.<br />
Med sin sorte kjole står hun for Munchs melankolske kvinne; sorgen.<br />
– Jeg svermet nok ikke på samme måte som Gro i ungdommen, men<br />
Munchs kunst fascinerte meg tidlig. Dette var noe helt annet. Jeg husker<br />
jeg tegnet noen grusomme Munch-bilder som faren min hengte opp på<br />
kontoret. Og laget en Skrik-kake i trolldeig! Etter hvert var jeg veldig<br />
ofte på Munch-Museet. I dag jobber jeg med de samme eksistensielle<br />
temaene som Munch tok opp i sin kunst; kjærligheten, svik, død, sjalusi,<br />
lidenskapen – ja livet. Som kvinne vinkler jeg temaene fra mitt hjerte og<br />
ut, og som trebarnsmor dukker jo da også mor/barn-motiver opp.<br />
– Ja, og som i Munchs bilder er det ofte en person som er på vei ut av<br />
bildet ditt? legger galleristen til.<br />
– Ja, det er ofte en som er skvist ut av gruppen, ler <strong>Mia</strong>. Til utstillingen<br />
har hun laget adopsjoner til Munchs bilder, og forsøkt å gå inn i hans palett,<br />
latt malingen renne og benyttet Munchs karakteristiske solsymbol.<br />
– Det rare er at Munch ikke var en direkte inspirasjon for meg, men<br />
gjennom kritikere som har skrevet om min kunst, har jeg blitt oppmerksom<br />
på hvor mye Munch det er i bildene mine. Munch torde så<br />
direkte og usensurert å få ned en stemning, en følelse sammen med en<br />
konkret situasjon i sine bilder. De sære, sterke fargene, sammen med<br />
den sarte streken, blir for meg så optimalt som det kan bli.<br />
– Er det ikke ambisiøst å gå inn i Munchs kunst på denne måten?<br />
– Ja, kan vi trekke oss nå, Vera? ler <strong>Mia</strong>, og de tre kvinnene understreker<br />
at det faktisk er kjempeskummelt.<br />
– Men publikum får nå en kvinnelig tilnærming til Munch,<br />
understreker Vera.<br />
I Munchs seng<br />
Vi går bortover mot Munchs gamle hus, og Vera forteller om hvorfor så<br />
mange kunstnere fant veien til Åsgårdstrand.<br />
– Åsgårdstrand var i kunstnerperioden en meget rik by med mange<br />
skipsredere og stor handel. Her var det nemlig lavere skatt enn ellers<br />
i landet. Og etter pengene kom kunstnerne. Her var det flere hoteller,<br />
store hus og hele 60 skjenkesteder. Og så var det lyset som tiltrakk<br />
kunstnerne. Når sola går ned på Moss-siden på den andre siden av<br />
fjorden, skaper det refleksjoner i vannet her. Byen kalles jo ”den hvite<br />
byen” ved Oslofjorden.<br />
– Her bodde de tre pikene på broen; Dagny Semb, Magda Gustavsen og<br />
Randi Semb, skyter vår guide, Adelita Hauklisæter, inn idet vi passerer<br />
et hvitt, lite hus. – Broen var et sosialt møtepunkt, der man fikk siste<br />
nytt fra hovedstaden.<br />
Alle gatene vi passerer, er oppkalt etter kjente kunstnere fra norsk<br />
kunsthistorie. Ingen annen by i Norge kan vise til en tilsvarende<br />
kunstnerisk historie som Åsgårdstrand.<br />
– Vi har en historie som fint kan måle seg med Skagen i sine glansdager<br />
der alle jaktet på lyset. Her var møtepunkt for blant annet Frits<br />
Thaulow, Hans Heyerdahl og Christian Krohg. På stranden der nede<br />
satt Jappe Nilssen i fjæresteinene og sukket etter Oda Krohg. Det var<br />
fester på hotellet til lyse morgen, og det går ennå rykter om da Munch<br />
sloss med Ludvig Karsten og Tulla Larsen, og det endte med at Munch<br />
fikk sin finger skutt av, forteller Vera mens vår guide låser opp Munchs<br />
gule hus. Hytta står akkurat slik som da Munch døde, med hans seng,<br />
bord, komfyr, frakk, hatt, medisin og brennevinsflasker med ennå<br />
ufordunstet absint. Den siste som sov i sengen, var også Munch, og<br />
våre tre kunstnere tar plass i sengen med mye latter.<br />
– Jeg kunne gjerne falt for han, han var en flott mann, ler Vera.<br />
– Og han tenkte så bredt og bunnløst, sier Gro.<br />
– Erkjennelsen av Munch i oss, unge kvinner, deklamerer <strong>Mia</strong>. – Vi<br />
er jo mellom 30 og 40 år alle tre, og ikke så unge! Du sjekket alle<br />
fødselsattestene våre, Vera?<br />
– I kunsten er man ung når man er 40, smiler Vera.<br />
– Vi invaderer Munchs privatliv, går inn i drømmene hans, ler<br />
Marianne og strekker seg makelig ut i den røde kjolen.<br />
– Det er helt utrolig stort å ligge i Munchs seng. Nå er det bare å skynde<br />
seg hjem for å male. Vi har virkelig fått Munch i kroppen, ler Gro.<br />
– Han hadde nok ikke hatt noe imot det, sier guiden, og forteller at<br />
Munch ofte malte naken i hagen her, til skrekk for byens fruer. Huset<br />
hans lå nemlig langs veien som førte til kirken.<br />
Åsgårdstrand – der kjærlighetsmotivene ble vekket<br />
Adelita forteller om Munchs liv og hans historie i Åsgårdstrand.<br />
– Munch vokste opp i bygårder, der de hygieniske forholdene var<br />
svært dårlige og smittefaren stor. Familien flyttet etter hvert ut av byen.<br />
Jeg har lest en historie der tanten til Munch spurte hvorfor han ikke<br />
malte, hvortil han svarte at han ville se solen gå opp og ned.<br />
På konsollen til en enkel trehylle ved siden av oss har Munch røft<br />
skåret ut sin fars ansikt. Faren var sterkt religiøs, men Munch beundret<br />
77<br />
AKTUELT
Unni Askeland, Salome, 71 x 56 cm, serigrafi<br />
Gro Mukta Holter, Kysset, 120 x 100 cm, akryl på lerret<br />
Marianne Darlen Solhaugstrand, Feast of flesh, 165 x 120 cm, akvarell<br />
<strong>Mia</strong> <strong>Gjerdrum</strong> <strong>Helgesen</strong>, Gjennom natten, 80 x 80 cm, akryl på lerret<br />
han for hans kunnskap, derfor støtter faren opp bøkene. Over sengen får<br />
vi øye på et familiefoto av Munchs mor med barna samlet rundt seg.<br />
– Hun fødte fem barn på seks år, men var meget syk av tuberkulose.<br />
Da hun skjønte det gikk mot slutten, samlet hun barna tett inn til<br />
seg og fikk tatt dette siste fotoet. Munch har skrevet i voksen alder at<br />
han husket at han spurte moren hvorfor hun måtte hvile på hvert trappetrinn.<br />
Da Munch var tretten år, ble han svært syk av bronkitt. Det<br />
fortelles at faren satt på kne og ba. De trodde ikke han skulle overleve.<br />
Da Munch frisknet til, ble søsteren, som han var svært knyttet til, syk<br />
og døde raskt. Tapet av moren og søsteren var forferdelig for Munch.<br />
Men det førte til at tante Karen kom inn i familien. Hun var morens<br />
søster som dedikerte hele sitt liv til å ta vare på familien. Det var også<br />
hun som oppmuntret Munchs kunstneriske begavelse. Familien var<br />
fattig, og tante Karen laget ofte mosebilder for å bøte på økonomien.<br />
Munch sa ofte at han hadde vokst opp i et verksted. Faren hadde praksisen<br />
sin bak et forheng i stua, tante Karen satt med sine mosebilder,<br />
og barna syslet alltid med kreative ting i mangel på leker. Dessuten<br />
var det bare en spindelvevhinne til moren og den åndelige verden. De<br />
feiret fødselsdagen hennes etter at hun var død, og historikeren og<br />
onkelen, P.A. Munch, kom ofte på besøk og fortalte historie. Denne<br />
barndommen var bakgrunnen for Munchs kunst, skisserer Adelita<br />
opp som et levende bakteppe.<br />
I 1897 kjøpte Munch huset i Åsgårdstrand, hvor vi står. I brev har<br />
han skrevet at det var kun her nede han fant roen, og at det var det<br />
koseligste huset han hadde bodd i. Det var også her han opplevde sin<br />
første kjærlighet; til den gifte kvinnen Mille Thaulow.<br />
– Mange så på han som en halvgal kunstner, men Mille var en av de<br />
få som tok han på alvor og pratet med han. Munch ønsket faktisk at folk<br />
skulle komme og se på kunsten hans. Han og Mille møttes i hemmelighet<br />
i Borreskogen. Munch spurte også om hun ville gifte seg med han,<br />
men hun sa nei med den begrunnelsen at Munch var gift med kunsten.<br />
Fra denne kjærlighetshistorien malte Munch bilder som Aske, Skyggen<br />
og Stemmen, lenge etter at forholdet var slutt. Man kan si at det var her i<br />
byen at kjærlighetstemaene til Munch ble vekket til live.<br />
Den neste kjærlighetshistorien som utspant seg i Åsgårdstrand, var<br />
med Tulla Larsen, en historie Gro har latt seg inspirere av i sine bilder.<br />
Adelita forteller igjen:<br />
– Munch rotet seg inn i dette i 1898, og prøvde fort å rote seg ut av<br />
det igjen. Han skjønte at det ville bli trøblete, og at han og Tulla hadde<br />
to ulike mål her i livet; for han gjaldt kunsten, for Tulla et anstendig<br />
borgerlig liv. Han gjorde det også slutt, men en dag kom det en kvinne<br />
med en beskjed om at Tulla ville ta livet sitt. Historiene sier at Munch<br />
slapp det han hadde i hendene, og enten rodde, seilte eller tok dampbåten<br />
over til Moss-siden. Tulla hadde tatt morfin, men etter noen<br />
kopper kaffe kom hun til hektene. Munch hadde mistet to kvinner<br />
før, og ville ikke miste enda en til døden. Senere prøvde de å snakke<br />
forsonende sammen, men det endte katastrofalt. Som enhver kunstner<br />
med respekt for seg selv på den tiden, hadde Munch også en pistol i<br />
skuffen. Tulla truet han med denne. Det sies at Munch la en beroligende<br />
hånd på Tullas hånd, men hun skjøt han i hånden, og den venstre<br />
ringfingeren ble lam. Etter dette skjedde det flere ting som gjorde<br />
at Munch til slutt ble lagt inn på et sykehus i København med en svært<br />
frynsete psyke i 1906. Han beholdt huset her i Åsgårdstrand hele livet,<br />
men besøkte det bare sporadisk etter den grusomme hendelsen. Etter<br />
hvert kjøpte han jo Ekely i Oslo, hvor han skrev at han følte seg som en<br />
godseier. Men der borte ser dere Tulla Larsens kiste, peker guiden.<br />
På vei ut forteller hun hvordan Åsgårdstrand kommune var tidlig<br />
ute og kjøpte dette huset rett etter Munchs død, og fikk det gjort om til<br />
et museum allerede i 1946, i motsetning til boligen på Ekely.<br />
– Munch testamenterte 1100 malerier, 18 000 grafiske verk og alle<br />
sine brev til Oslo kommune. De lot det stå på Ekely, låste med en liten<br />
nøkkel, og huset ble åsted for byens frie fugler som herjet og ødela. Til<br />
slutt ble huset revet, og i dag er det en liten parkeringsplass der, rister<br />
Adelita på hodet.<br />
Pikene på broen<br />
Vi går ned på stranden hvor Jappe Nilssen gråt sine tårer etter Oda, og<br />
fortsetter bortover mot den berømte broen som har blitt et ikon i norsk<br />
kunsthistorie. En forbipasserende turist smiler over vår moderne<br />
versjon av Pikene på broen, og kommenterer at vi mangler en kvinne i<br />
hvitt og hatter.<br />
– Det er malt flere versjoner av dette bildet med kvinnene i ulike<br />
samtaler, men den siste fra 1922 er nok den mest kjente. Opprinnelig ble<br />
broen bygget oppå en gammel båt som ble senket, men den som står her<br />
nå, er nyere, forteller Vera, og roper til jentene at de må stå tettere sammen.<br />
– Dere materialiserer jo kvinnens mange sider i Munchs drømmer<br />
og er jo én form og kvinne!<br />
Fotografen er ferdig, og de tre kunstnerne tørker tårene som renner i<br />
det skarpe lyset, og pakker seg inn i varme kåper, er enige om at man<br />
skal lide for kunsten, og spøker om at de er glad vi ikke skal iscenesette<br />
Munchs bade-bilder også.<br />
– Da Munch var 22 år, fikk han høre Hans Jægers ord om at du skal skrive<br />
ditt liv som var Kristianiabohemens manifest. Munch overførte dette. Han<br />
ville male sitt liv. Da han malte Syk pike, kom alle følelsene frem. Han har<br />
sagt at han ønsker å male mennesker som lever, lider og elsker.<br />
– Men kunsten kommer jo ofte ut fra svik og kjærlighet, sier <strong>Mia</strong>.<br />
– Ja, det er jo det livet handler om i Munchs kunst. Han så på seg selv<br />
som en visuell profet, avslutter Vera.<br />
78<br />
AKTUELT<br />
79<br />
AKTUELT