Astrid K Woll 2012 04 16 Effekt taretråling hummer krabbe_2
Astrid K Woll 2012 04 16 Effekt taretråling hummer krabbe_2
Astrid K Woll 2012 04 16 Effekt taretråling hummer krabbe_2
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Tarehøsting<br />
<strong>Effekt</strong>er på <strong>krabbe</strong> og <strong>hummer</strong>?<br />
<strong>Astrid</strong> K. <strong>Woll</strong><br />
Møreforsking Marin<br />
<strong>16</strong>. April <strong>2012</strong>
Tareskogen – havets regnskog<br />
• Tareskogen et tredimensjonalt leveområde i eksponerte<br />
hardbunnsområder<br />
• Mesteparten av faunaen er laverestående dyr i<br />
tilknytning til festeorganet (hapterne), stilken og<br />
påvekster på stilken<br />
• Fisk nytter tareskogen til: oppvekstområde, skjul, tilgang<br />
på føde …....<br />
• Hva med <strong>krabbe</strong> og <strong>hummer</strong>?
Tarehøsting, mulige effekter på <strong>krabbe</strong><br />
Hvor avhengig er <strong>krabbe</strong>n av tareskogen<br />
- ved bunnslåing<br />
- under oppvekst<br />
- som voksen?<br />
Mulig effekter av tarehøsting<br />
- habitatforringelse (spesielt oppvekstområdene)<br />
- forringelse av <strong>krabbe</strong>fisket<br />
- brukskollisjoner tarehøsting og <strong>krabbe</strong>fisket<br />
- lokale effekter ved <strong>krabbe</strong>fangst i/ved trålgater?
Krabbens livssyklus
Klekking / bunnslåing<br />
• Larvene klekkes i juni - august<br />
• Pelagisk stadium, driver med strømmen<br />
• Bunnslår etter 6-8 uker på egnet substrat
Oppvekstområde<br />
Tareskogen har gode oppvekst<br />
vilkår med både skjul og føde.<br />
• Skjul under steiner, i sprekker<br />
og huler, mellom tarehapter …<br />
• Med et kraftig skall og kompakt<br />
kropp, tåler den sterk strøm og<br />
drag.<br />
• Spenner seg fast med ‘knipetak’<br />
• MEN - sårbar ved skallskiftet.
Bunnslåing<br />
Tifotkreps - rekruttering og populasjonsstruktur i ulike habitat *)<br />
• Habitater i Sør Irland (8-10<br />
m dyp) vurdert av dykkerne<br />
og ved «sug» sept 1997<br />
• 4 ulike habitat, hvorav et var<br />
fin sand<br />
• De tre andre med ulikt<br />
algedekke (Laminaria), grus<br />
og stein av ulike størrelser<br />
• Bunnslåing varierte mellom<br />
artene<br />
• Ingen bunnslåing (C. pag.)<br />
på området uten skjul (sand)<br />
• Bunnslåing områder med<br />
grus, skjell, store og små<br />
steiner steiner og tare<br />
• Voksne taske<strong>krabbe</strong>r<br />
signifikant korrelasjon med<br />
algedekke<br />
*) Robinson, M Tully, O. 2000. Spatial variability in decapod community structure and recruitment in sub-tidal<br />
habitats. Mar. Ecol. Prog. Ser., 194: 133-144.
Oppvekstområde<br />
Vingleia, Froan *)<br />
• 60 dykk (N=1194, hvorav 274<br />
hapter<strong>krabbe</strong>r)<br />
• 50/50 kjønnsfordeling av<br />
juvenile <strong>krabbe</strong>r<br />
• Juvenile < 60 mm skallbredde<br />
brukte mye haptere som<br />
skjulested<br />
• Andre skjul var sprekker og<br />
hulrom under steiner<br />
*) Moen og Eriksen 1993. Taske<strong>krabbe</strong>: populasjonsstruktur,<br />
levesett og næringsvalg i etb oppvekstområde ved<br />
Trøndelagskysten. Hovedfagsoppgave i marin biologi.
Taretråling<br />
• Tindetrålen ca 3.5 m bred.<br />
• River opp tarestilken med<br />
hapter<br />
• Mulig betydning for<br />
hapter<strong>krabbe</strong>ne?
I tareskogen<br />
Vingleia, Froan *)<br />
• 8 teinefangster (N=1966)<br />
• Stort innslag av juvenile<br />
<strong>krabbe</strong>r som stort sett holdt<br />
seg i tareskogen hele året<br />
• Voksne trakk opp fra dypt til<br />
grunt vann i mai/juni<br />
• I teinefangstene hadde voksne<br />
<strong>krabbe</strong>r overvekt av hanner<br />
hele året<br />
*) Moen og Eriksen 1993. Taske<strong>krabbe</strong>: populasjonsstruktur,<br />
levesett og næringsvalg i etb oppvekstområde ved<br />
Trøndelagskysten. Hovedfagsoppgave i marin biologi.
Voksne <strong>krabbe</strong>r<br />
Adferd<br />
• Hanner foretrekker ofte<br />
hardbunn.<br />
• Høst, fortrinnsvis hunner<br />
trekker til «teinebunn» for å<br />
beite og for å beite og for å<br />
gyte.<br />
Teinefangster<br />
• Stor variasjon i<br />
fangstsammensetning for<br />
ulike lokaliteter<br />
• Eksponerte og beskyttede<br />
områder svært ulik.
Variasjon - ulike fangstfelt<br />
Rekrutteringsfelt ?<br />
- Eksponert<br />
- Tareskog<br />
Eks, Sørburøy (2002-2003)<br />
% of total<br />
30<br />
20<br />
10<br />
N=1260<br />
Ho (50%)<br />
Hann<br />
0<br />
% of total<br />
30<br />
20<br />
10<br />
0<br />
4-5<br />
7-8<br />
10-11<br />
13-14<br />
<strong>16</strong>-17<br />
19-20<br />
22-23<br />
4-5<br />
7-8<br />
10-11<br />
13-14<br />
<strong>16</strong>-17<br />
19-20<br />
22-23<br />
Gytefelt ?<br />
- Sand/grus/stein<br />
- Fjord, ingen stortareskog<br />
Eks. Stjørnfjorden (2002-2003)<br />
N=1056<br />
Ho (93%)<br />
Hann
Vingleia<br />
Sørburøy<br />
Melstein<br />
Stjørnfjorden
Fangstsesong<br />
250<br />
200<br />
150<br />
100<br />
50<br />
UTENFOR S.<br />
UTVIDA S. HOVED S.<br />
Hunner dominerer<br />
UTVIDA S.<br />
Tonn (snitt 2008-11 Råfisklaget)<br />
0<br />
1<br />
2<br />
3<br />
4<br />
5<br />
6<br />
7<br />
8<br />
9<br />
10<br />
11<br />
12<br />
13<br />
14<br />
15<br />
<strong>16</strong><br />
17<br />
18<br />
19<br />
20<br />
21<br />
22<br />
23<br />
24<br />
25<br />
26<br />
27<br />
28<br />
29<br />
30<br />
31<br />
32<br />
33<br />
34<br />
35<br />
36<br />
37<br />
38<br />
39<br />
40<br />
41<br />
42<br />
43<br />
44<br />
45<br />
46<br />
47<br />
48<br />
49<br />
50<br />
51<br />
52<br />
53<br />
jan feb mars april mai juni juli aug sept okt nov des<br />
Kilde: Råfisklaget
Fangstrater – referanseflåte <strong>krabbe</strong><br />
• Fangstrater stabile rundt<br />
2.7–3 kg / teinehal (start<br />
registrering i 2001)<br />
68°N<br />
66°N<br />
05<br />
06<br />
00<br />
• Fra juni – aug rundt 10 m<br />
dyp, deretter dypere. Fra<br />
oktober i hovedsak helt<br />
utenfor dybder med tareskog<br />
64°N<br />
07<br />
• Ny undersøkelse <strong>2012</strong>/13.<br />
Melstein, eksponert område,<br />
med bl.a. merking for<br />
vurdering av migrasjoner<br />
62°N<br />
60°N<br />
28<br />
08<br />
09<br />
4°E 6°E 8°E 10°E 12°E 14°E
Konklusjoner <strong>krabbe</strong><br />
• Tareskogen er et godt bunnslåing og<br />
oppvekstområde for taske<strong>krabbe</strong><br />
• Ingen direkte undersøkelser ad effekt<br />
av taretråling på bestand<br />
• Krabbebestanden er i god tilstand ut<br />
fra bl.a. registrerte fangstrater (ref.<br />
flåten)<br />
• Erfaring fra fiskere tilsier at fangsten<br />
kan bli noe redusert påfølgende år<br />
etter tarehøsting da teinene blir mer<br />
utsatt for drag.<br />
• Selve <strong>krabbe</strong>fisket foregår på<br />
teinebunn, dvs. sandbunn mellom 20-<br />
40 m dyp som er utenfor taretrålingen.<br />
<strong>16</strong>
Tarehøsting, mulige effekter på <strong>hummer</strong><br />
Hvor avhengig er <strong>hummer</strong>en av tareskogen<br />
- ved bunnslåing<br />
- under oppvekst<br />
- som voksen?<br />
Mulig effekter av tarehøsting<br />
- habitatforringelse (spesielt oppvekstområdene)<br />
- forringelse av <strong>hummer</strong>fisket<br />
- brukskollisjoner tarehøsting og <strong>hummer</strong>fisket<br />
- lokale effekter ved <strong>hummer</strong>fangst i/ved trålgater?
Bunnslåing<br />
«Sesongvariasjon i populasjonsstruktur for tifotkrep» *)<br />
• Relativt eksponert område<br />
(habitat) i Sør Irland (8-10<br />
m dyp) vurdert månedlig<br />
ved dykk og «sug» fra des<br />
1996 til nov 1997<br />
• Habitatet: grus, skjell, store<br />
og små stein og 50 -70 %<br />
algedekke («sub-tidal<br />
cobble habitat»)<br />
• Ingen juvenile <strong>hummer</strong>e<br />
funnet<br />
• Men området godt for<br />
bunnslåing og oppvekst for<br />
mange ulike tifotkreps<br />
*) Robinson, M Tully, O. 2000. Seasonal variation in community structure and recruitment of bentic decapoda in<br />
a sub-tidal cobble habitat. Mar. Ecol. Prog. Ser., 206: 181-191.
Bunnslåing / oppvekstområder<br />
Hummeryngelen – hvor finnes den?<br />
• Få funnet < 7 cm totallengde<br />
• Bildet viser en av to på 7 cm<br />
funnet i tareskogen
Generelt om <strong>hummer</strong>en<br />
• Lever på blandet hardbunn og<br />
bløtbunn med god tilgang på<br />
skjul (huler, steiner etc). Gjerne<br />
tareskog med sandsletter<br />
innimellom.<br />
• De voksne er relativ stedbundne.<br />
• Hummeren er nattaktiv, hvor<br />
den kan foretar vandringer<br />
opp til 1 km, men vender så<br />
tilbake til sitt dagleie<br />
• Lengre vandringer over 15 km<br />
er også dokumentert
Kritiske stadier<br />
• Få egg (2 000-50 000)<br />
medfører smale nisjer for<br />
bunnslåing<br />
• Larve- og yngelstadiet kritisk<br />
• Fisk og <strong>krabbe</strong>r er effektive<br />
predatorer på små <strong>hummer</strong><br />
uten skjul<br />
• Amerikansk <strong>hummer</strong> lever i<br />
fullstendig skjul første året,<br />
lever til dels av plankton<br />
den «pumper» inn i skjulet<br />
• Skallskifte – svært sårbar<br />
rett etter skallskifte
Konklusjoner<br />
<strong>hummer</strong><br />
• Ingen direkte undersøkelse utført<br />
om effekten av taretråling på<br />
bestand, fangstrater mm.<br />
• Erfaring fra fiskere tilsier at<br />
fangsten kan bli noe redusert<br />
påfølgende år etter tråling da<br />
teinene blir mer utsatt for drag.<br />
• Hummerfisket om våren (grunt<br />
vann), medførte brukskollisjoner<br />
med taretrålerne (Møre&R,<br />
Sogn&F)<br />
• Høst<strong>hummer</strong>fisket foregår dypere<br />
– brukskollisjoner?<br />
22
Change language