Retting av matrikkelinformasjon - Kartverket

9/20/2012
Retting av
matrikkelinformasjon
Sentral matrikkelmyndighet juni 2012
Litt av det jeg skal snakke om:
-Den registrertes forventninger til
matrikkelen
-Aktuelle bestemmelser
-Om rett og plikt til retting
- Sammenligning med grunnboken
-Matrikkelloven og dens forhold til
forvaltningsloven
-Viktig presisering i motivene
-Om underretning og varsling
-Forholdet til arkivloven
Betydningen av registrert
matrikkelinformasjon
En matrikkelenhet (”eiendom”) lever tre
forskjellige liv:
1. Hvordan matrikkelenheten gjennom
avtale og nødvendig offentligrettslig
tillatelse er avtalt og tillatt opprettet
(størrelse, utforming, plassering)
1

9/20/2012
Forts.
2. Hvordan matrikkelenheten rent
fysisk er avmerket og i bruk ”i
marka” (faktisk størrelse,
utforming, plassering)
Forts.
3. Hvordan matrikkelenheten er
registrert i det offisielle
eiendomsregisteret (matrikkelen) og
evt. også omtalt i rettighetsregisteret
(grunnboken).
• Den registrerte forventer at
opplysninger i registeret skal være
riktige:
– I dette ligger det antakelig en
forventning blant flere grunneiere
om at visse typer feil skal rettes
opp ”uten videre”… i hvert fall
visse opplysninger
2

9/20/2012
– Opplysninger som har en
realitet (økonomisk og
rettslig betydning) for den
registrerte skal ikke endres
eller slettes uten at den
registrerte får vite om det
– Retting som den registrerte
kan tenkes å ha
motforestillinger til
(opplysninger som han
innretter seg i tillit til) skal
den registrerte gis mulighet
til å forhindre uten at dette
skal påføre han tidsforbruk
og omkostninger
Når vi nevner retting i…
…matrikkelen. Så
oppfatter vi at noen
opplever det omtrent
slik:
3

9/20/2012
Vi ser derfor det er…
…et visst behov for å si litt grunnleggende om
endring av informasjon i matrikkelen.
I dagligtale snakkes det gjerne om retting,
feilretting, komplettering og kvalitetsheving litt
om hverandre. Hva en kaller dette i det daglige er
ikke det avgjørende, den formelle
fremgangsmåten følger av matrikkelloven § 26
med motiver, og tilgrensende lovverk.
Retting…
…er et av flere temaer hvor matrikkelloven på en
annen måte enn delingsloven synliggjør
”tilgrensende rettsområder”.
4

9/20/2012
Dette medfører…
…at en del aktører i fagmiljøet
etter matrikkelloven
kom i 2010 må tenke og arbeide
annerledes enn
de gjorde tidligere. I forhold til
når de
rettet informasjonen i GAB og
eiendomskart (DEK
og også Økonomisk kartverk).
Egentlig…
…burde det ikke være slik.
Fordi det å håndtere retting i matrikkelen slik
det nå fremkommer av matrikkelloven, er
et eksempel på hvordan det egentlig også skulle
gjøres tidligere i forhold til GAB og offisielt
eiendomskart (DEK / ØK).
Dette fordi retting / endring av informasjon i
offisielle eiendomsregistre (nå matrikkel, tidl: GAB
og DEK) reguleres av ”tilgrensende rettsområder”.
De viktigste…
…tilgrensende rettsområdene / lovene er
forvaltningsloven og arkivloven.
Men også personopplysningsloven spiller inn.
5

9/20/2012
Denne
presentasjonen…
…blir i det videre å se på retting av
informasjon i matrikkelen, med utgangspunkt i
den nå tydeligere grenseflaten mellom
eiendomsregistrering på ene siden. Og
forvaltningsloven og arkivloven på den andre
siden.
Det kan være slik
…at selv om kommunen mener informasjonen i
matrikkelen er uriktig og ønsker å endre denne til
det de mener er det riktige.
Så kan rettighetshaver ha en annen oppfatning
enn kommunen om hva som er den korrekte
situasjonen.
Og nabo(er) som også berøres av samme
informasjon ha en ytterligere annen oppfatning.
Samtidig…
…er det viktig å bringe samsvar mellom det som er
registrert informasjon om f.eks. en grenselinje, og
det som både kommunen og alle de berørte
partene er enige om er den korrekte situasjonen.
Dette fordi det ofte vil være den registrerte
informasjonen som i det daglige vil bli lagt til
grunn for eiere / rettighetshavere sine arealbaserte
retter og plikter knyttet til matrikkelenheten. Slik
som tildeling av kvoter, eiendomsskatt, tilskudd,
konsesjonsvurderinger m.m..
6

9/20/2012
Men samsvar…
…får en bare til når alle som skal og kan mene noe
om hva som er den korrekte situasjonen er
involvert.
For grenseinformasjonen i matrikkelen vil det si
både kommunen som matrikkelmyndighet,
rettighetshaver og tilgrensende nabo(er).
For bygningsinformasjon i matrikkelen vil det som
oftest si rettighetshaver og kommunen som
byggesaksmyndighet.
Dessuten…
…vil rettighetshavere til fast eiendom kunne miste
tilliten til matrikkelen, om de opplever at
informasjon om f.eks. en matrikkelenhets areal
endres uten at de er involvert.
Matrikkelen oppfyller kravet til publisitet. D.v.s. at
f.eks. en som kjøper en matrikkelenhet har en plikt
til å sette seg inn i hva som er registrert i
matrikkelen for å oppfylle sin undersøkelsesplikt.
Rettighetshavere til matrikkelenheter vil derfor
fremover ha et helt annet forhold til det som er
registrert i matrikkelen enn hva vi opplevde i
forhold til GAB og DEK.
Matrikkellova § 26 (1)
Kommunen kan rette, endre og leggje til
opplysningar som kommunen fører i matrikkelen,
når det kan gjerast utan å halde
oppmålingsforretning. Andre organ som fører
opplysningar i matrikkelen, kan tilsvarande rette,
endre og leggje til vedkommande opplysningar.
Kommunen kan slette matrikkeleining frå
matrikkelen dersom eininga er urett oppretta. Det
same gjeld for matrikkeleining som fysisk ikkje
lenger eksisterer. Dersom eininga er ført inn i
grunnboka, kan ho berre slettast i matrikkelen
dersom ho samtidig blir sletta i grunnboka.
7

9/20/2012
Matrikkellova § 26 (2)
Ein part kan krevje at matrikkelen blir retta når det
blir dokumentert at opplysningane er urette eller
ufullstendige, eller at grunnlaget for registreringa
er falle bort. Dersom det er behandla opplysningar
som er urette, ufullstendige eller som det ikkje er
høve til å behandle, skal det organet, som har lagt
inn opplysningane, av eige tiltak rette
opplysningane
Matrikkellova § 26 (3)
Ein part kan krevje at matrikkelen blir retta når det
blir dokumentert at opplysningane er urette eller
ufullstendige, eller at grunnlaget for registreringa
er falle bort. Dersom det er behandla opplysningar
som er urette, ufullstendige eller som det ikkje er
høve til å behandle, skal det organet, som har lagt
inn opplysningane, av eige tiltak rette
opplysningane
Matrikkellova § 26 (4)
Opplysningar om grenser som er fastlagde i
oppmålingsforretning eller i tilsvarande
forretning etter anna eller tidlegare lovgiving,
kan berre rettast på grunnlag av ny
oppmålingsforretning eller rettskraftig avgjerd
ved domstolane.
Part som retting, endring eller tilføying har
noko å seie for, skal underrettast.
8

9/20/2012
Merknad til
matrikkelloven § 26
Fjerde ledd. Vedkommande organ som utfører
retting, endring eller tilføying etter første til fjerde
ledd, skal underrette partar som rettinga, endringa
eller tilføyinga direkte gjeld. Reglane i
forvaltningslova om at partar saka vedkjem skal få
uttale seg før det blir gjort vedtak som vedkjem
deira rettar og plikter, kan etter forholda då
komme i bruk.
Oppsummering – del 4(1)
Matrikkelloven har begrensninger på hva som kan
rettes uten at det avholdes oppmålingsforretning
(n.b. her er departementet i ferd med å komme
med en presisering som vil gjøre det enda
tydeligere hvor ”strengt” dette er). Men
hovedregelen er at grenseinformasjon endres
gjennom oppmålingsforretning. Retting er altså et
unntak.
Matrikkelloven har regler om når en part kan kreve
retting, men dette temaet kommer vi også innom
under arkivloven og personopplysningsloven.
Oppsummering – del 4(2)
Matrikkelloven sin formulering om ”underretning”
vil ofte bety også involvering i forkant i tillegg om
underretning om at føringen er gjennomført og
kan påklages etter matrikkelloven§ 46.
9

9/20/2012
Merk også…
…at det for kommunen vil være slik at retting av
grenseinformasjon etter § 26 er en sak det ikke
kan tas gebyr for.
Både for oppmålingsforretning (§ 33) og
alternativt referering av grenseavtale (§ 19) kan
det tas gebyr.
Dette er derfor et ekstra argument i forhold til å
sette seg inn når feilretting kan benyttes eller ikke,
da mange kommuner peker på manglende
ressurser til matrikkelarbeidet.
Forvaltningsloven (1)
Kartverket har ingen rolle i forhold til å veilede
etter forvaltningsloven. Men vi velger å peke på
forvaltningsloven § 16 første ledd:
”Part 1 som ikke allerede ved søknad eller på
annen måte har uttalt seg i saken, skal varsles
før vedtak treffes og gis høve til å uttale seg
innen en nærmere angitt frist. 2
Dersom en mindreårig 3 over 15 år er part i
saken og blir representert av verge, 4 skal dette
også gjelde den mindreårige selv. Fristen løper
fra den dag varslet er avsendt, når ikke annet
uttrykkelig er sagt.”
Forvaltningsloven (2)
Og hva som menes med vedtak etter nevnte § 16
er definert i § 2:
I denne lov menes med:
a)vedtak, en avgjørelse som treffes under
utøving av offentlig myndighet og som generelt
eller konkret er bestemmende for rettigheter
eller plikter til private personer (enkeltpersoner
eller andre private rettssubjekter);
b) enkeltvedtak, 2 et vedtak som gjelder
rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte
personer;
10

9/20/2012
Når matrikkelloven nevner ”vedtak” bygger den på
forvaltningsrettens begrep.
Og da ligger det i underretningsbegrepet at det
også gjelder varsel med mulighet til å uttale seg
før vedtaket treffes. I tillegg til å få informasjon i
etterkant om at vedtaket er fattet og at dette kan
påklages.
Merknad til
matrikkelloven § 26
”Paragrafen gir føresegner om retting av
opplysningar i matrikkelen, under dette sletting av
matrikkeleining som er urett oppretta eller som
fysisk ikkje lengre eksisterer. For slik retting gjeld
òg føresegnene i arkivlova, jf. arkivlova § 9
bokstav d om at arkivmateriale ikkje må rettast på
ein slik måte at tidlegare urette eller ufullstendige
opplysningar blir sletta. Ved sletting av
matrikkeleining må derfor dei registrerte
opplysningane takast vare på i systemet, men det
blir markert at den aktuelle matrikkeleininga ikkje
lenger inngår som ei eining i registeret.”
Arkivloven gjelder også for retting i
matrikkelen.
Foreløpig er ikke matrikkelen som system i stand
til å ta vare på historisk informasjon, derfor er det
kommune må arkivere også før-situasjonen før
endring eller retting skjer i matrikkelen.
11

9/20/2012
Kartverket har i 2012 satt i gang prosjektet
”Historikk i matrikkelen”, og målet er at vi fra
andre halvdel av 2013 kan ta vare på informasjon
som fra det tidspunktet endres. Men, inntil da er
kommunen på vanlig måte underlagt arkivlovens
bestemmelser om å ta vare på også
før-situasjonen.
Retting er et…
…tema i utvikling i forhold til faglige avklaringer.
Miljøverndepartementet vil forholdsvis snart
komme med et rundskriv (e.l) som bl.a. omhandler
retting i matrikkelen. Dette bygger bl.a. på en
avklaring de gjorde med bakgrunn i en klage fra
en privatperson til en kommune på østlandet i
forbindelse med en feilrettingssak.
Følg derfor med på oppdateringer i Kartverkets
artikkel på Internett om
feilretting:(http://www.statkart.no/?module=Articles;action=Arti
cle.publicShow;ID=16183)
Noen tanker til slutt om:
-Hjelpelinjer
-Fiktive grenser
-Retting contra kvalitetsheving
-Flytting av festepunkt
-Hva skal matrikkelen vise?
OPPSUMMERING
12