Geodataplanen for Hedmark og Oppland 2013-2016 - Kartverket

GEODATAPLAN FOR OPPLAND OG HEDMARK 

2013-2016 

Omforent

INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKENE 

1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN ........................................ 4 

2 GEODATASAMARBEID I HEDMARK OG OPPLAND ............................................................. 5 

2.1 BAKGRUNN ....................................................................................................................................... 5 

2.2 GEODATALOVEN .............................................................................................................................. 5 

2.3 MÅL MED GEODATAPLANEN ........................................................................................................... 5 

2.4 GEOVEKST-SAMARBEIDETS PLASS I NORGE DIGITALT ................................................................. 6 

2.5 ORGANISERING AV NORGE DIGITALT I HEDMARK OG OPPLAND................................................. 6 

2.5.1 FYLKESGEODATAUTVALGET I HEDMARK OG OPPLAND ................................................................ 7 

2.5.2 ARBEIDSUTVALG FOR BASIS GEODATA I HEDMARK OG OPPLAND (AUBASIS) .............................. 8 

2.5.3 ARBEIDSUTVALG FOR TEMADATA I OPPLAND OG HEDMARK (AUTEMA)...................................... 8 

2.5.4 ARBEIDSUTVALG FOR PLANDATA I HEDMARK OG OPPLAND ......................................................... 9 

2.5.5 ÅRLIGE NORGE DIGITALT REGIONMØTER. ..................................................................................... 9 

2.5.6 GEODATAPLANENS ÅRSSYKLUS ................................................................................................... 10 

2.5.7 SPESIELLE UTVALG HEDMARK OG OPPLAND ............................................................................... 11 

2.5.7.1 Lederforum for geografisk informasjon i Hedmark og Oppland. ...................................... 11 

2.5.7.2 Prosjektgruppa for plansatsningen i Hedmark og Oppland. .............................................. 11 

2.5.7.3 E-verksgruppe for Hedmark og Oppland. ............................................................................ 12 

2.5.7.4 Spesielle partsmøter / etatsmøter. .......................................................................................... 13 

2.5.7.5 Brukerfora for kommuner med samme GIS-løsning ........................................................... 13 

2.5.8 NORGE DIGITALT FYLKESÅRSMØTE FOR HEDMARK OG OPPLAND .............................................. 13 

2.6 GEODATASAMARBEID .................................................................................................................... 14 

2.6.1 STATUS/BESKRIVELSE AV NÅSITUASJON ...................................................................................... 14 

2.6.2 INTERKOMMUNALT GIS-SAMARBEID (IGIS) ............................................................................... 14 

2.6.3 GIS SAMARBEID PÅ FYLKESNIVÅ – INNLANDSGIS ...................................................................... 15 

2.6.4 TILTAK INNEN GIS-SAMARBEID I PLANPERIODEN. ....................................................................... 15 

3 TILGANG OG BRUK AV GEODATA ......................................................................................... 16 

3.1 BRUK AV GEODATA ........................................................................................................................ 16 

3.2 TILGANG TIL GEODATA FOR NORGE DIGITALT-PARTER ............................................................ 16 

3.3 FORMIDLING AV GEODATA TIL DET KOMMERSIELLE MARKEDET ............................................. 16 

3.4 METADATA ..................................................................................................................................... 16 

4 GEODATAGRUNNLAGET ........................................................................................................... 16 

4.1 STANDARDER OG PRODUKTSPESIFIKASJONER ............................................................................. 16 

4.2 BASIS GEODATA .............................................................................................................................. 17 

4.2.1 GEODETISK GRUNNLAG ................................................................................................................ 17 

4.2.1.1 Horisontalt grunnlag .................................................................................................................. 17 

4.2.1.2 Vertikal grunnlag NN1954/ NN2000 ........................................................................................ 17 

4.2.1.3 Posisjonstjenester ...................................................................................................................... 17 

4.2.2 TOPOGRAFISKE DATA ................................................................................................................... 18 

4.2.2.1 Terrengform og laserskanning ................................................................................................... 21 

4.2.2.2 Vegsituasjon, jernbane og lufthavn (FKB-VEG) ...................................................................... 28 

4.2.2.3 Vann og vassdrag ...................................................................................................................... 28 

Geodataplan for Hedmark og Oppland fylker 2013 – 2016 Omforent Side 2 av 57

4.2.2.4 AR5 ........................................................................................................................................... 29 

4.2.2.5 Bygg .......................................................................................................................................... 30 

4.2.2.6 Andre fotogrammetriske FKB-data ........................................................................................... 30 

4.2.2.7 Dybdeinformasjon ..................................................................................................................... 30 

4.2.3 MATRIKKELEN .............................................................................................................................. 31 

4.2.3.1 Adresser ..................................................................................................................................... 32 

4.2.3.2 Bygning (Matrikkel).................................................................................................................. 34 

4.2.3.3 Matrikkelkart ............................................................................................................................. 35 

4.2.3.4 Midlertidige forretninger ........................................................................................................... 36 

4.2.3.5 Digitale kretser .......................................................................................................................... 36 

4.2.4 INFRASTRUKTUR ........................................................................................................................... 37 

4.2.4.1 Ledninger .................................................................................................................................. 37 

4.2.4.2 FKB-Vegnett (Vbase)................................................................................................................ 37 

4.2.4.3 Nasjonal traktorveidatabase ...................................................................................................... 38 

4.2.5 STEDSNAVN .................................................................................................................................. 38 

4.2.6 BILDEDATA ................................................................................................................................... 39 

4.2.6.1 Ortofoto ..................................................................................................................................... 39 

4.2.6.2 Historisk ortofoto ...................................................................................................................... 40 

4.2.6.3 Flyfoto og satelittbilder ............................................................................................................. 41 

4.2.6.4 Skråfoto ..................................................................................................................................... 41 

4.2.7 NASJONALE KARTSERIER .............................................................................................................. 41 

4.3 PLANDATA ...................................................................................................................................... 42 

4.3.1 KOMMUNALT PLANREGISTER ....................................................................................................... 42 

4.3.2 REGIONALE PLANER ..................................................................................................................... 43 

4.3.3 KOMMUNEPLANER OG KOMMUNEDELPLANER ............................................................................. 43 

4.3.4 REGULERINGSPLANER .................................................................................................................. 45 

4.4 TEMADATA ..................................................................................................................................... 46 

4.4.1 PRIORITERTE TEMADATASETT I HEDMARK OG OPPLAND ............................................................ 46 

4.5 DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET .......................................................................................... 49 

5 FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD ......................................................................... 52 

5.1 FDV-AVTALENE ............................................................................................................................. 52 

5.2 VEDLIKEHOLD - GJENNOMFØRING ............................................................................................... 52 

5.3 FORVALTNINGSLØSNINGER ........................................................................................................... 54 

5.4 FDV-ØKONOMI .............................................................................................................................. 55 

6 KOMPETANSE ............................................................................................................................... 57 

7 HANDLINGSPLAN ......................................................................................................................... 57 

7.1 EXCEL-FIL (SØKBAR) ..................................................................................................................... 57 

7.2 PDF-DOKUMENT ............................................................................................................................. 57 


1 Strategiske valg kommende år og i 4-års perioden 

Kjennetegnet på om vi lykkes med Norge digitalt, er om vi lykkes lokalt å etablere og 

forvalte et fullstendig og pålitelig datagrunnlag i våre fylker. Den viktigste 

suksessfaktoren for å lykkes er at den kommunale forvaltning har tekniske og 

økonomiske virkemidler for å kunne forvalte og anvende datagrunnlaget optimalt og i 

nært samarbeid med aktørene i Norge digitalt. 

I våre fylker er derfor det viktigste strategiske valget å legge forholdene til rette for 

interkommunale samarbeid, og å sikre at løsningene blir et effektivt datanettverk 

med regionale og nasjonale aktører. 

Andre strategiske satsningsområder i planperioden er: 

 

 

 

 

 

Oppdatere FKB-vegnett(inklusiv landbruks-/traktorveger/sti) og etablere vegadresser for 

alle bebygde eiendommer i fylkene 

Forbedre kvaliteten i Matrikkelen, spesielt eiendomsgrenser og bygningspunkt, samt 

sørge for konsistens mellom bygninger i FKB og Matrikkelen (Byggvask) 

Ha etablert sikker forvaltning og tilgjengelighet av plandata, samt økt bruk av 

temadata i planprosesser. 

Effektiv og samordnet Forvaltning, Drift og Vedlikehold av alle datasett 

Gjennomføre kartprosjekter (FKB/OFO/Laser) i henhold til partenes behov 

Innføre NN2000 i løpet av 2013 


2 Geodatasamarbeid i Hedmark og Oppland 

2.1 Bakgrunn 

Norge digitalt er et bredt samarbeid mellom virksomheter som har ansvar for å fremskaffe 

stedfestet informasjon og/eller som er store brukere av slik informasjon. Norge digitalt 

samarbeidet har sin forankring i Stortingsmelding nr. 30 (2002-2003), ”Norge digitalt - et felles 

fundament for verdiskaping”, som ble behandlet i Stortinget 18.06.03. 

Norge digitalt samarbeidet er basert på gjensidig forpliktende avtaler der partene binder seg til 

en todelt løsning som innebærer andelsfinansiering av basis geodata og en plikt til leveranse av 

egen temainformasjon. 

For øvrig vises det til informasjon på www.norgedigitalt.no 

2.2 Geodataloven 

Alle bestemmelser i lov om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataloven) 

trådte i kraft fra 1. mai 2012, Forskrift til geodataloven ble vedtatt av 

Miljøverndepartementet 8. august 2012. 

Loven skal sikre tilgang til geodata nasjonalt og over landegrensene. 

Loven skal bidra til god og effektiv tilgang til offentlig geografisk informasjon (geodata) 

for offentlige og private formål. For å nå dette målet, er det nødvendig å befeste 

samarbeidet om deling av geodata mellom virksomheter med offentlige oppgaver, og 

sikre videre utvikling og drift av den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon 

– Norge digitalt. 

Loven gjennomfører også europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/2/EF av 14. mars 2007 

om etablering av en infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske fellesskapet 

(INSPIRE). Direktivet er tatt inn i EØS-avtalen med forbehold om Stortingets 

godkjenning. 

2.3 Mål med geodataplanen 

Geodataplanen skal være et sentralt redskap i arbeidet med å realisere Norge digitalt 

samarbeidet i Hedmark og Oppland. Målgruppen for geodataplanen er Norge digitalt 

partene i fylkene. 

Geodataplanen skal bidra til: 

å bedre den offentlige saksbehandlingen ved bruk av geografisk informasjon. 

at etablering, ajourføring, tilrettelegging, forvaltning og distribusjon av data gjøres på en 

effektiv og formålstjenlig måte. 

å organisere geodataarbeidet på en formålstjenlig og god samfunnsøkonomisk måte, både 

administrativt og teknologisk, på regionalt, interkommunalt og kommunalt nivå. 


Geodataplanen skal være en konkret, handlingsrettet plan preget av klare prioriteringer, 

realistiske mål, fornuftige tiltak og konkrete resultatmål. 

2.4 Geovekst-samarbeidets plass i Norge digitalt 

Geovekst er et samarbeid om felles etablering, forvaltning, drift, vedlikehold og bruk av 

geografisk informasjon. Samarbeidet ble etablert i 1992 gjennom inngåelse av en avtale 

mellom følgende sentrale aktører på geodata-området: Norges energiverksforbund, 

Kommunenes Sentralforbund, Landbruksdepartementet, Statens vegvesen, Statens 

kartverk og Televerket. Geovekst hadde 20-årsjubileum i juni 2012. 

Formålet med Geovekst er å gjennomføre samordnede kartleggingsprosjekter samt 

etablere og vedlikeholde felles sett av geografiske data som tilfredsstiller et vidt spekter 

av brukerbehov. Partene er i fellesskap rettighetshavere til alle data som inngår i 

samarbeidet. 

Det er enighet mellom Geovekst-partene om at alle data etablert gjennom samarbeidet 

skal inngå som en del av datatilfanget i Norge digitalt med de rettigheter som er 

beskrevet i Generelle vilkår for Norge digitalt. Alle parter i Norge digitalt som ikke er 

Geovekst-parter betaler en avtalt årlig avgift for bruksretten. 

2.5 Organisering av Norge digitalt i Hedmark og Oppland 

Organiseringen av Norge digitalt i fylkene er i henhold til retningslinjer fra nasjonalt nivå. 

Modellen er utvidet med noen grupper med ulike ansvarsområder - se nedenfor. 

Organisering for Hedmark og Oppland baserer seg på de 11 regionene for interkommunalt GIS 

samarbeid som plattform. 


2.5.1 Fylkesgeodatautvalget i Hedmark og Oppland 

Alle fylker er organisert i et overordnet Fylkesgeodatautvalg (FGU). Dette må ha god 

forankring og det skal tilstrebes å ha representasjon på beslutningsnivå. 

Fylkesgeodatautvalget sammensetning: 

2 fra kommunene i Hedmark og 2 fra kommunene i Oppland 

1 fra Fylkesmannen i Hedmark og 1 fra Fylkesmannen i Oppland 

1 fra fylkeskommunen i Hedmark og 1 fra fylkeskommunen i Oppland 

2 fra E-verkene i Hedmark og Oppland 

1 fra Statens vegvesen 

1 fra Jernbaneverket 

1 fra Telenor 

1 fra Statens kartverk 

2 fra øvrige Norge digitalt parter (brukerparter) i fylkene. 

Denne deltakelse rullerer mellom etater som FGU velger. 

For perioden 2012-2013 er NVE Region Øst og Forsvarsbygg medlemmer. 

I tillegg møter leder for arbeidsutvalg for basis geodata og leder for arbeidsutvalg for 

tematiske geodata. 

Utvalget har en funksjonstid på 2 år – gjeldende periode er 2012-2013. 

Representantene oppnevnes av den enkelte etat. 

Kommunenes representanter oppnevnes av KS i fylkene. I inneværende periode er Reidar 

Sætveit, Hamar, Halgrim Breie, Rendalen, Knut Gulbrandsen, Østre Toten og Knut Ole 

Gladhaug, Etnedal oppnevnt. 

Leder velges av utvalget. 

Kartverket er sekretariat. 

Representantene oppnevner selv varamedlem. 

Informasjon om utvalgets arbeid og medlemsoversikt finnes på: www.kartverket.no/hamar 


FGU er ”styringsgruppe” for følgende to arbeidsutvalg med tyngre faglig representasjon: 

2.5.2 Arbeidsutvalg for basis geodata i Hedmark og Oppland (AuBasis) 

Utvalget skal behandle saker som har med etablering og forvaltning, drift og vedlikehold 

(FDV) av basis geodata (FKB, Matrikkel, FKB-vegnett, kretser). Utvalget skal gi innspill til 

geodataplanen innenfor basis geodata, og gjøre egne beslutninger i rene Geovekst saker. Videre 

skal utvalget være en arena for erfaringsutveksling mellom regionsamarbeidene. 

Sammensetning arbeidsutvalg for basis geodata: 

11 fra kommunene (1 fra hver region som velges av kommunene i regionen) 



2 fra E-verkene i fylkene 

1 fra Telenor 

1 fra Jernbaneverket 

1 fra Forsvarsbygg 

2 fra Statens kartverk (Kartverket stiller i tillegg med personell i forhold til sak) 

Kartverket har leder og sekretærfunksjonen i utvalget. 


Informasjon om utvalgets arbeid og medlemsoversikt finnes på 

http://www.statkart.no/nor/Statens_kartverk/Fylkeskartkontor/Hamar/Norge_digitalt/Arbeidsut 

valg_basisdata/ 

2.5.3 Arbeidsutvalg for temadata i Oppland og Hedmark (AuTema) 

Utvalget har oppgaver knyttet til forvaltning og bruk av plandata og tematiske data. Utvalget 

har en spesiell rolle i å foreslå tiltak som gir større aktivitet på plan- og temadata, og å være i 

dialog med plan og temadata personell i kommunene. Samspill mellom GIS løsninger 

interkommunalt, i Fylkene og nasjonalt på plan- og temadata er an annen viktig oppgave. En 

viktig oppgave for utvalget er å gi innspill til geodataplanen. 

Sammensetning arbeidsutvalg for tematiske geodata: 

11 fra kommunene (1 fra hver region som velges av kommunene i regionen) 


1 fra Hedmark fylkeskommune og 1 fra Oppland fylkeskommune 


2 fra Statens kartverk 

Leder velges av utvalget, mens Kartverket har sekretærfunksjonen. 


Informasjon om utvalgets arbeid og oversikt over medlemmene finnes her: 

http://www.statkart.no/Arbeidsutvalg+for+tematiske+geodata.b7C_wJDS1-.ips 


2.5.4 Arbeidsutvalg for plandata i Hedmark og Oppland 

Fylkene har ikke eget arbeidsutvalg for plandata. Se AuTema. 

2.5.5 Årlige Norge digitalt regionmøter. 

Et viktig element i samordningen i fylkene er de årlige regionmøtene – som arrangeres for hver 

av fylkenes 11 regioner. Det er klar målsetting fra geodatautvalget at disse regionmøtene har et 

program som engasjerer ulike fagområdene i kommunen – spesielt plan, byggesak, landbruk - i 

tillegg til geodata. Møtene søkes å må legges opp slik at en får dialog mellom kommunenes 

ulike fagfolk, og aktuelle parter på fylkesnivå. 

For 2013 planlegges møtene gjennomført i perioden feb-april (Se møteplan i handlingsplan) 

følgende tema er aktuelle: 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Adressering 

Vegnett og landbruksveger 

Overgang NN2000 (for regioner det er aktuelt for) 

FDV årsmøte (status og økonomi) 

Oppfølging av rutinebeskrivelser – ”Hvordan gjør vi det i xx kommune” 

Matrikkelforbedringstiltak / byggvask 

Plan og temadata 

NVE informerer om aktiviteter på kartlegging 

Kartlegging – status, og behov for nye prosjekter 

”Salgshalvtime” – konkrete eksempler på nytteverdier ved gode/oppdaterte geodata 

Regionens AU Basis representant er med på å utforme programmet for den enkelte region, og 

fungerer som møteleder. 

Det er bra for samarbeidet at regionale og nasjonale parter stiller på flest mulig regionmøter. 


2.5.6 Geodataplanens årssyklus 

Utvalgenes aktiviteter vil i stor grad være knyttet opp til geodataplanens årssyklus, og vil 

derfor ha 2 – 3 naturlige møtetidspunkter gjennom året. For å kunne evaluere fjorårets 

aktiviteter i fylkene på en god måte, vil det være naturlig å organisere et årlig Norge digitaltmøte 

i fylkene tidlig i nytt år. 

STANDARDISERT PLANPROSESS (Nasjonale retningslinjer) 

Planfase Periode Aktivitet 

Revisjonsfase 1.januar - 

1.september. 

Beslutningsfase 1.september. – 

15.oktober 

Kartkontoret gjennomfører revisjon av innholdet i planen 

basert på innspill og dialog med partene. Revisjonsfasen 

innledes med ND-årsmøtet, og ND-møter i hver enkelt 

region; ”Regionmøter”. 

Utkast til revidert plan skal være klar innen 1.september. 

Denne skal behandles i Fylkesgeodatautvalget, og være 

ferdig vedtatt (om forent) i Fylkesgeodatautvalget 

15.oktober. Senest 1. november gjøres planen (tekst-del 

og handlingsplan) tilgjengelig på internett. Behandling i 

fellesmøte kan skje etter 15.oktober. Forslag til endringer 

som kommer her blir “avvik fra plan” og gjenstand for 

neste års revisjon. 

Iverksettingsfase 15.oktober – 

1.mai 

I denne perioden forsøkes planen iverksatt. Avtaler 

inngås mellom partene, og avtalte prosjekter startes opp. 

Rapport om hva som er gjennomført legges fram for 

Fylkesgeodatautvalget. 

I henhold til vedtak i Geovekst-forum skal ferdig godkjent geodataplan foreligge 1.november. 


2.5.7 Spesielle utvalg Hedmark og Oppland 

2.5.7.1 Lederforum for geografisk informasjon i Hedmark og Oppland. 

Lederforum for geografisk informasjon er et forum som har som mål å diskutere strategiske 

tiltak og gi GIS-satsingen i Hedmark og Oppland bedre lederforankring. Oppgavene i 

lederforum skal ikke komme i konflikt med Geodatautvalget, men være et supplement. 

Så langt har Lederforum følgende mandat: 

a) Være premissgiver for strategiske tiltak i fylkenes geodataplan. 

b) Bidra til ledelsesforankring av GIS 

c) Initiering av prosjekter og kompetansetiltak 

d) Gi aktiviteter større tyngde mot sentral og lokal forvaltning 

e) Være arena for styring av InnlandsGIS 

f) Er styringsgruppe for plandatasatsningen i Hedmark og Oppland (se senere) 

Lederforum har følgende sammensetning: 

Assisterende fylkesmann i Hedmark 

Assisterende fylkesmann i Oppland 

Assisterende fylkesdirektør Hedmark fylkeskommune 

Assisterende fylkesrådmann Oppland fylkeskommune 

Leder fra Statens vegvesen Region Øst 

Leder Statens kartverk Hamar 

1 rådmann fra Hedmark 

1 rådmann fra Oppland 

Prosjektleder for InnlandsGIS er sekretær i gruppa. 

Lederforum for GIS bør ha 1-2 møter pr år. 

Kommunerepresentantene utpekes av KS og har funksjonstid i 2 år – nå for 2012-2013. 

For denne perioden er rådmann Aslaug Dæhlen, Østre-Toten, og rådmann Håvard Haug, 

Engerdal oppnevnt. 

2.5.7.2 Prosjektgruppa for plansatsningen i Hedmark og Oppland. 

Denne gruppa er opprettet av Lederforum og har ansvaret for å utvikle og følge opp 

plansatsingen i våre fylker etter intensjonene. Gruppa består av plan- og GIS- personell fra 

regionale etater (Fylkesmennene, fylkeskommunene, vegvesenet og kartkontoret), samt 2 

kommunerepresentanter. Det forutsettes at prosjektgruppa har en god dialog og et tett 

samarbeid med AU Tema. 

Selv om plansatsningsprosjektet avsluttes i 2012 foreslås planprosjektgruppa opprettholdt inntil 

videre for å ivareta koordinering av de løpende planoppgavene framover, og for å gjennomføre 

det foreslåtte videreføringsprosjektet Arealplan 2015. 


2.5.7.3 E-verksgruppe for Hedmark og Oppland. 

I Hedmark og Oppland 

er det 12 E-verk som 

varierer i størrelse. 

Avgrensing av E- 

verkene sine områder 

følger stort sett 

kommunegrenser – med 

noen mindre unntak. I 

Geovekst sammenheng 

er det for Hedmark og 

Oppland definert at 

FDV-ansvaret er 

kommunevis fordelt . 

Det er etablert en egen 

geodatagruppe for E- 

verk der ulike 

problemstillinger knytta 

til forvaltning og bruk 

av geodata behandles. 

Alle E-verk i våre fylker 

har anledning til å delta. 

Målsettinger for E-verksgruppa: 

• Bidra til at E-verkene får bedre nytte av Geovekst- og Norge digitalt samarbeidet 

• Gjøre E-verkene i stand til å levere endringsdata i henhold til FDV avtalene. 

• Øke geodatakompetansen og være samtalearena for E-verkenes geodatapersonell 

Følgende tiltak er iverksatt eller under arbeid: 

Opplegg for bruk av laserdata til å lage profiler for effektiv linjestikking og 

linjerehabilitering. Det er nå tilgjengelig løype for dette ved å kontakte kartkontoret. 

Forbedret dataflyt til E-verkenes nettsystemer – herunder bedre kartografiløsninger og 

bruk av WMS. 

Standardisert eksport av geografiske data fra E-verkenes nettsystemer (en bedriftsintern 

fil på SOSI-format) som blant annet kan benyttes i Web innsynsløsninger, avlevering av 

data til NVE mv. Det er innleda samarbeid med NVE om dette. 

Det jobbes med et standardisert forvaltningsopplegg for FKB-data i E-verkens 

NettInformasjonsSystemer(NIS). Dette vil kreve justering av spesifikasjonen av FKB- 

ElTeleLedning, tilpasninger i NIS-systemene og en geometriforbedring av data i NISsystemene. 

E-verks gruppa har søkt om, og fått innvilget midler til dette 

utviklingsarbeidet fra Geovekstforum. Det tas sikte på å få på plass et praktisk opplegg 

for dette i 2013. 


2.5.7.4 Spesielle partsmøter / etatsmøter. 

Ved behov arrangeres egne møter for andre parter/partsgrupper. Det gjennomføres årlige møter 

med landbruksparten og samferdselsparten (Vegvesenet og Jernbaneverket). På slike møter tas 

opp konkrete problemstillinger for den enkelte partsgruppe. 

2.5.7.5 Brukerfora for kommuner med samme GIS-løsning 

En del av problemstillingene 

innen geodata 

samarbeidet er knytta til 

datautveksling, funksjonalitet, 

opplæring og bruk av 

de GIS- løsningene 

kommunene bruker. Derfor 

er det etablert: 

”Brukerforum for 

GIS/LINE 

 

kommuner ” 

”Brukerforum for 

Norconsult 

kommuner” 

Disse gruppene er arena for 

erfaringsutveksling mellom 

kommuner, og for 

iverksetting av en del felles 

tiltak som opplæring og 

utvikling av felles 

funksjonalitet. Dette er 

også en viktig arena for 

felles implementering av standarder (WMS, WFS) for praktisk dataflyt mellom lokale, 

regionale og nasjonale datatilbud. 

2.5.8 Norge digitalt fylkesårsmøte for Hedmark og Oppland 

For å gi alle Norge digitalt parter en anledning til å møtes blir det gjennomført et Norge digital 

fylkesårsmøte i tilknytning til de lokale kartdager. Dette er ment å være en arena for regionale 

”brukerparter” i Norge digitalt – slik at de blir mer kjent med helheten. Presentasjon av 

Geodataplanen er tema, og møtet benyttes også til å gi en del sentral informasjon, og å vise 

gode eksempler på nytten av Norge digitalt samarbeidet. 


2.6 Geodatasamarbeid 

2.6.1 Status/beskrivelse av nåsituasjon 

I fylkene har de ulike partene forskjellige roller. De ulike fagetatene på regionalt nivå har en 

faglig veiledningsrolle i forhold til kommunene innenfor sine fagfelt. De initierer derfor 

etablerings- og forbedringsprosjekter og er katalysator innenfor disse feltene. 

Statens kartverk har en viktig veiledningsrolle i forhold til de regionale partene, samtidig som 

de veileder kommunene teknisk i forhold til gjennomføring av etableringsprosjekter og arbeid 

knyttet til FDV-avtalene. Kartverket styrer normalt disse arbeidsprosessene. Kommunene 

deltar i utførende oppgaver og rapporterer feil og mangler til regionale og nasjonale fagetater. 

I Hedmark og Oppland er det etablert felles interkommunale GIS-løsninger organisert i 11 

regioner med 3-6 kommuner pr region. I tillegg er det etablert et GIS samarbeid i på fylkesnivå 

mellom fylkesmenn, fylkeskommuner, statens vegvesen og statens kartverk kalt InnlandsGIS. 

Disse samarbeidene bør danne plattform for eventuelle prosjekter innen ulike fagområder 

2.6.2 Interkommunalt GIS-samarbeid (IGIS) 

Det har vært en bevisst satsning fra 

kartkontoret på å bistå ved 

etablering av interkommunale GISløsninger. 

Samtidig har fylkesnivået 

i begge fylker støttet opp om dette 

arbeidet med tilskudd. 

Kartet viser at det nå er operative 

samarbeid i alle 11 regioner, der 

kommunene jobber med databaser 

og programvare på felles servere. 

Samarbeidet går ikke bare på 

tekniske installasjoner og 

kartforvaltning, men også på 

innføring av GIS som verktøy i de 

ulke fagområder. 

Nord-Østerdal var først ute med 

felles prøveprosjekt for 10 år siden 

og gikk som første samarbeid over 

til en fast driftsform i 2008. 

Samarbeidene har naturlig nok litt ulik organisering, med avtalefesta samarbeid etter 

vertskommunemodellen, og med en koordineringsgruppe (”styre”), et fagråd og faggrupper 

innenfor de enkelte sektorer som benytter GIS i kommunene. 

Del fleste samarbeid har ansatt/dedikert fellesressurser (0,5-1,5 årsverk) for samordning og 

utføring av felles teknisk kompliserte oppgaver. 


Det bør være en målsetting at en innen samarbeidene i enda større grad legger til rette for felles 

utføring av oppgaver der volumet pr kommune er lite og oppgaven noe krevende. 

Mer informasjon om samarbeidene og kontaktpersoner finnes på www.kartverket.no/Hamar 

Der finnes også linker til alle regionene sitt kartinnsyn. 

2.6.3 GIS samarbeid på fylkesnivå – InnlandsGIS 

InnlandsGIS er et samarbeid 

mellom fylkesmannen og 

fylkeskommunen i både 

Hedmark og Oppland, Statens 

vegvesen og Statens kartverk, og 

styres innenfor rammene av 

Lederforum for GIS i Hedmark 

og Oppland. 

Løsningen er tilgjengelig på 

www.innlandsgis.no, og basert 

på Geocortex levert fra Geodata. 

Internt i etatene (passordtilgang) er dette en løsning som gir tilgang til alt av geodatamateriell 

for fylkene – inklusiv Matrikkeldata med hjemmelshaverinformasjon. Løsningen er pt spesielt 

tilrettelagt for planbehandling og temadatabruk i den sammenheng. Løsningen har direkte 

koblinger til kommunene sine WebKart og Planregistre. Målet er at alle saksbehandlere skal 

kunne se kartet og relevante temadata via InnlandsGIS. 

InnlandsGis er også en god kartinnsynsklient for eksterne brukere. 

2.6.4 Tiltak innen GIS-samarbeid i planperioden. 

Samarbeidet, både interkommunalt og på fylkesnivå, åpner for å få til effektive felles 

forvaltningsløsninger. Nedenfor er nevnt noen viktige tiltak som er startet opp og som vil ha 

økt fokus i planperioden (tiltakene er også berørt under plandata kapittelet): 

 

 

 

 

Innføre GeoIntegrasjon standarden i løsningen for bedre dataflyt mot bl.a. sak/arkiv. 

Iverksette samhandling mellom de interkommunale løsninger og InnlandsGIS. 

Organisere og samordne bruk av temadata (WMS,WFS og nedlasta data) slik at 

temadata som er tilgjengelig i InnlandsGIS også blir tilgjengelig i de interkommunale 

GIS løsningene. 

Arrangere seminarer mellom alle de interkommunale samarbeidene og InnlandsGIS. 

Viktig arena for gjennomføring er Brukerforum for GIS/LINE og Brukerforum for WinMap i 

Hedmark og Oppland. 


3 Tilgang og bruk av geodata 

3.1 Bruk av geodata 

Rammeverksdokumentet i Norge digitalt trekker opp viktige prinsipper som skal ligge til grunn 

for den tekniske tilretteleggingen og utvikling i regi av partene. 

Geodata som produseres skal tilrettelegges best mulig for at de skal være enkle å ta i bruk. 

3.2 Tilgang til geodata for Norge digitalt-parter 

For å kunne gi tilgang til data for alle Norge Digitalt partene finnes det en felles nasjonal portal 

for formidling av kartdata og annen geografisk stedfestet informasjon, se www.norgedigitalt.no 

Denne portalen driftes av Statens kartverk på vegne av partene. Her kan du søke etter, få vite 

mer om og få tilgang til det som er tilgjengelig av slik informasjon. 

En del av det som tilbys her er åpent for alle, mens andre data krever at man er Norge digitalt 

part. For å håndheve dette er det etablert et verktøy kalt BAAT. Her må Norge digitalt partene 

registrere seg for å kunne laste ned data og for å kunne benytte WMS og andre tjenester som 

kun er tilgjengelig for dem. 

3.3 Formidling av geodata til det kommersielle markedet 

Fra og med 01.01.2011 har Statens kartverk etablert en egen formidlingstjeneste og overtatt 

formidlingen av egne data, data fra Geovekst-samarbeidet og andre felles datasett. Dataene 

formidles primært til sluttbruker gjennom forhandlere. 

3.4 Metadata 

En viktig faktor for å medvirke til økt bruk av geografiske data, er de ulike brukeres adgang til 

metadata. Kommunevise metadata over FKB-basene og FKB-produktene finner man her: 

http://www.statkart.no/metadata/ 

4 Geodatagrunnlaget 

I dette kapitlet beskrives status, målsetting og tiltak for ulike produkter og datasett. 

4.1 Standarder og produktspesifikasjoner 

Geovekst-forum har ansvar for utarbeidelse og revisjon av produktspesifikasjoner for FKB-data 

og ortofoto. Produktspesifikasjonene baserer seg på SOSI-stadarden. Det forutsettes at alle data 

og produkter utarbeidet i regi av Geovekst-samarbeidet følger de til enhver tid gjeldene 

standarder og spesifikasjoner. 


4.2 Basis geodata 

4.2.1 Geodetisk grunnlag 

4.2.1.1 Horisontalt grunnlag 

Status 

Det er etablert landsnett for begge våre fylker. Alle parter i våre fylker har tatt i bruk EUREF89 

som offisielt grunnlagsnett. I tillegg benytter noen parter EUREF89 NTM (Norsk Transversal 

Mercator) i byggeprosjekter med strenge toleransekrav. 

Mål 

Sørge for at etablerte landsnettpunkter vedlikeholdes slik at de kan benyttes til målinger og 

passpunktsignalering i kartleggingsprosjekt. 

Tiltak 

Sørge for at kommune, der det skal gjennomføres et kartleggingsprosjekt, får gjennomført en 

kontroll av status på landsnettpunktene i sin kommune. 

4.2.1.2 Vertikal grunnlag NN1954/ NN2000 

Status 

Geovekst-forum har vedtatt innføring av 

nytt høydegrunnlag NN2000 for hele 

Norge i løpet av perioden 2012-2015. 

Mål 

Alle kommuner i våre fylker får innført 

NN2000 i løpet av 2013. 

Tiltak 

Få analysert landsnettet og målt vektorer 

til punkter med svake ellipsoidiske høyder. 

Gjennomføre innføring av NN2000 som 

geovekst prosjekter i løpet av 2013. 

4.2.1.3 Posisjonstjenester 

Status 

Det er det nå full dekning med CPOS i Hedmark og Oppland. Manglende mobildekning gjør at 

det noen steder fremdeles er vanskelig å benytte CPOS til direkte måling. 


4.2.2 Topografiske data 

FKB-data etableres og ajourføres gjennom Geovekst-samarbeidet. Ferdigstilling av prosjekter 

for etablering og periodisk ajourføring skjer i forbindelse med vedlikeholdsarbeidet. 

Status 

Fylkene er heldekkende med FKB-data i standard A,B,C,D – se figur 4.2.2-3. Status på 

pågående prosjekter vises i tabell 4.2.2-1. 

Mål og Tiltak 

FKB-A/B etableres i Sosi 4 (i henhold til kart under) i løpet av 2014. 

Ferdigstille prosjekter(etablerings/periodisk ajourførings-) i tilknytning til det årlige 

vedlikeholdet (FDV). 

Starte nye prosjekter i henhold til partenes ønsker som vist i tabell 4.2.2-2. 

Utforme prosjekter slik at de gir en best mulig helhetlig dekning for fylkene. 

Konstruere situasjon i FKB-C fra omløpsfoto i forbindelse med prosjektene. 

I størst mulig grad å gjennomføre regionvise prosjekt. 

Gjennomføre grundig kvalitetskontroll i minst ett pågående prosjekt hvert år. 

Tabell 4.2.2-1. Geovekstprosjekter under arbeid pr 15.sept. 

Ustabile værforhold sommeren 2012 har gjort datainnsamlingen vanskelig, og en god del 

flyvning gjenstår. 


Tabell 4.2.2-2 Planlagte prosjekter for etablering/periodisk ajourføring i 4-års perioden. Grov kostnadskalkyle med antatt fordeling på parter.

I Hedmark og Oppland er det definert hvilken standard kartdata skal foreligge på i de enkelte 

områdene. Kartet under viser vedtatt standardinndeling (figur 4.2.2-3): 

FKB-A 

FKB-B (eksisterende/under arbeid) 

FKB-B (planlagt) 

FKB-C 

FKB-D 

Arealfordeling pr FKB - standard (i km²):

4.2.2.1 Terrengform og laserskanning 

Terrengform er tradisjonelt beskrevet med høydekurver. Dagens metode for etablering av 

terrengform er laserskanning. I tillegg til å danne grunnlag for terrengmodell og generering av 

1-meters høydekurver, benyttes laserdata i Hedmark og Oppland i dag til en rekke andre 

formål. 

Standarder benyttet til ulike formål: 

Standard 

Pkt.tetthet Eksempel på bruksområder 

Laser 10 5 Kulturvernformål, faresonekartlegging - høyt krav til detaljering 

Laser 10 2-5 Prosjektering - høyt krav til detaljering 

Laser 20 0.7 Kommunal planlegging, prosjektering 

Laser 20/skog 0.7 Skogbruksplanlegging(smal skannevinkel) 

Laser 50 0.2-0.5 Fjellområder uten spesielle behov 

Status 

Et godt samarbeid med fylkesmannens landbruksavdelinger og kommunenes landbrukskontorer 

har resultert i store laserprosjekter i våre fylker, og det er gjennomført skogtakst i forbindelse 

med de fleste større laserprosjekter. Store deler av fylkene er nå dekket med Laser 20-data, se 

statuskart under. 

Oppland og Hedmark fylkeskommuner har gjennom flere prøveprosjekter høstet gode 

erfaringer med bruk av høyoppløselige laserdata i kulturminneforvaltningen, og er nå viktige 

parter i Geovekst-prosjekter der laserskanning inngår. 

I det enkelte laserprosjekt søkes inkludert de behov som finnes hos de ulike parter, noen av 

disse er beskrevet spesielt i egne avsnitt under. 

Ulike behov når det gjelder tetthet og tidspunkt for datainnsamling er en utfordring i 

samordningen i det enkelte prosjekt. På oppdrag fra AU Basis er det laget et notat som 

beskriver mulig samordning mellom skanning for skogbruksformål og skanning der formålet er 

å få en best mulig terrengmodell(for eksempel til kulturvernformål). Se eget avsnitt. 


Eksisterende /under arbeid 

Laser10 (5 pkt) 

Laser20 (0,7 pkt) 

Status laserdata Hedmark og Oppland. (fig 4.2.2.1-1) 


Behov for laserdata i kulturminneforvaltningen 

For at arbeidet med kulturminneforvaltningen skal kunne gjennomføres mest mulig effektivt, 

både med tanke på kostnader og tidsbruk er det et mål at alle aktuelle områder laserskannes 

med Laser 10 og min 5 pkt. 

Som grunnlag for gjennomgang hos den enkelte kommune, er det for begge fylker laget 

oversikt over antatt aktuelle områder. Dette er områder med kjent høy forekomst av 

kulturminner, innkomne saker til kulturminnevernet, samt områder der man ønsker innblikk i 

forekomst av synlige kulturminner. For Hedmark vises disse områdene med rødt på kart til 

høyre under. 

I Oppland har kommunene foretatt en gjennomgang av aktuelle områder, og resultatet vises 

med rødt i kart til venstre under (her inngår også områder der man ønsker innblikk i forekomst 

av synlige kulturminner). Kartet for Oppland viser områder med konkret plan for skanning; 

disse er nå innlemmet i planlagte kartleggingsprosjekter i tabell 4.2.2-2. Utfyllende 

beskrivelse av bruk av laserdata til kulturminnearbeidet finnes i geodataplan2010-2013 

Mørk fiolette områder i kartet til venstre viser områder som planlegges laserskannet 

med 5 pkt/m² i Oppland. Kartet til høyre viser områder som antas aktuelle i 

Hedmark. Områder med lys fiolett farge i begge kart viser områder som er 

etablert/under etablering. (fig 4.2.2.1-2) 


NVE - Behov for laserdata 

NVE’s utvidede behov for laserdata med høy punkttetthet/nøyaktighet(Laser10 og 5 pkt/m2) er 

fremkommet i forbindelse med arbeidet med faresonekartleggingen som startes i 2012. Vi har 

derfor valgt å ha med et eget avsnitt om dette i årets Geodataplan. 

Bakgrunn 

NVE har ansvaret for å forebygge skader fra flom, erosjon og skred. NVE har blant annet 

ansvaret for statlig kartlegging av flom- og skredfare for prioriterte områder av eksisterende 

bebyggelse. I 2009 fikk NVE det overordnede statlige forvaltningsansvaret innenfor 

forebygging av skredulykker. I dette ligger at NVE blant annet har ansvaret for statlig 

skredfarekartlegging for ulike skredtyper. Dette gjelder kartlegging av fare for fjellskred, 

steinskred/steinsprang, snøskred, sørpeskred, kvikkleireskred, jordskred og flomskred. 

Prioriteringene skal være risikobasert og primært rettet mot eksisterende bebyggelse og 

kartlegging av naturlige skråninger. 

Kartlegging og formidling av informasjon om flom- og skredfare er en prioritert oppgave for 

NVE. NGU gjennomfører deler av skredfarekartleggingsarbeidet på vegne av NVE, 

hovedsaklig kartleggingen av fare for store fjellskred. Den statlige skredfarekartleggingen er 

forankret i Plan for skredfarekartlegging (NVE rapport 14/2011). 

NVE benytter laserskannede data til ulike oppgaver. I farekartlegging benyttes laserskannede 

data til flomsonekartlegging, faresonekartlegging av skred i bratt terreng for snøskred, 

sørpeskred, steinsprang, jordskred og flomskred og ved kartlegging av store fjellskred. Videre 

vurderes nytteverdien av laserskannede data ved prosjektering av sikringstiltak. Ved større 

skredhendelser er områder laserskannet som hastetiltak, eksempelvis Kattmarka, Lyngseidet, 

Bymarka samt Gudbrandsdalen i pinseflommen 2011. I tillegg benyttes data i NVE ved 

kartlegging av breer og ved gjennomføring av hydrologiske pålegg. 

Spesielt om Plan for skredfarekartlegging (NVE 14/2011) – prioriteringer og gjennomføring 

kartlegging; 

Faresonekartlegging av skred i bratt terreng (snøskred, sørpeskred, steinsprang, jordskred og 

flomskred) i gangsettes i 2012. Områder med prioritet 1 for flere skredtyper tas først. 

Kartlegging gjennomføres for samtlige skredtyper og kommunevis. Dersom områder skulle 

vise seg allerede tilstrekkelig kartlagt eller sikret, går ikke staten inn og kartlegger disse. Videre 

dersom det ved befaring eller annen ny informasjon viser seg at områder listet opp ikke er reelt 

utsatt kan delområder utgå fra kartleggingsplanen. NVE samråder med kommunen om endelig 

avgrensning og omfang av faresonekartlegging av eksisterende bebyggelse. 

Behov for laserskannede data Hedmark og Oppland fylker; 

NVE har områder vurdert for skredfarekartlegging for disse fylkene i Plan for 

skredfarekartlegging; og foreløpig prioriterte områder er vist på kart under. I tillegg bør 

områder som tidligere er flomsonekartlagt vurderes dekket med laserdata på nytt. 

Endelig beslutning om avgrensning for laserskanning tas i samråd med øvrige parter på 

oppstartmøtet for det enkelte kartprosjekt. 

Viser også til følgende rapporter som underlag for Plan for skredfarekartlegging: 


NVE rapport 14/2011: 

http://www.nve.no/PageFiles/385/Plan%20for%20skredfarekartlegging%20- 

%20NVE%20rapport%2014-2011.pdf?epslanguage=no 

NVE rapporter 15-18/2011 http://www.nve.no/no/Flom-og-skred/Farekartlegging/ (se 

delrapporter under relevante lenker på høyre side) 

Jordskred 

Steinsprang 

Snøskred 

Kvikkleire 

Kartet viser foreløpig prioriterte områder for etablering av laserdata i forbindelse med 

skredfarekartlegging i Hedmark og Oppland. (fig 4.2.2.1-3) 


Laserdata til skogtakstformål – krav til punktoppløsning, og tidspunkt for skanning. 

I løpet av 2011 har kulturvernmyndighetene fattet interesse for laserdata og dermed blitt en av 

premissgiverne for bestillingene av denne type infrastruktur. Kulturminnene ligger ofte i skog 

og utmark slik at de partene har behov for data over de samme områdene. 

Til arealmetoden for skogtakst er en gjennomsnittlig tetthet på 0,7 punkt / m2 tilstrekkelig. 

Kulturvernmyndighetene har behov for 5 punkt / m2 for å finne minnene. For kulturvernet er 

det vesentlig å få en mest mulig detaljert beskrivelse av terrenget, det er derfor ikke ønskelig å 

skanne med løv på trærne. 

Med denne bakgrunn er det ønskelig å avklare hvordan selve skanningen utføres mest rasjonelt 

i områder der data skal tjene begge formål. 

Tabellen viser sammenhengen mellom krav til de 2 ulike formålene. 

* I praksis vil dette si at skal det være en felles skanning må hele området skannes med samme 

oppløsning, altså 5 punkt / m2. Årsaken til dette er at høyere oppløsning krever lavere flyving 

enn 0,7 punkt / m2. Dermed blir «footprint» av de ulike skanningene ulike og ikke 

sammenlignbare. 

Videre: konsekvensen av høyere oppløsning for skogtakst etter arealmetoden, gir lengre 

prosesseringstid, større datamengder å forvalte og liten eller ingen nøyaktighetsgevinst. 

Arealmetoden er ikke egnet for områder der løvskog er dominerende (utgjør mer enn X % av 

volumet). Dersom det besluttes å benytte 5 punkt / m2 i et prosjekt, vil det for skogbruket sin 

del være aktuelt å tynne dataene ned til ønsket tetthet. 

a Nøyaktigheten på terrengmodellen varier med arealtype/vegetasjon. Med løv på trærne kan 

terrengmodellen ha noe dårligere nøyaktigheten enn om det ikke hadde vært løv på trærne i 

løvskogområder. 


Mål og Tiltak 

Generelt er det et mål å etablere laserdata med tilstrekkelig nøyaktighet/punkttetthet for de 

ulike brukerne i henhold til plan for kartprosjekter; Tabell 4.2.2-2. Dette søkes oppnådd 

gjennom dialog med alle aktuelle parter ved utforming av det enkelte prosjekt. 

Etablere minimum Laser20 for alle FKB-B-områder og alle FKB-C-områder der 

skogbruket har interesser. 

Etablere Laser10 med 5 pkt/m² for aktuelle kulturminne/utbyggingsområder, og for 

øvrige områder der det er behov for dette; blant annet i forbindelse med 

faresonekartlegging. Se kart 4.2.2.1-2 og 4.2.2.1-3 samt egne avsnitt om NVE’s behov 

for laserdata og behov for data i kulturminneforvaltningen. 

Vurdere fellesskanning mellom skogbehov og kulturminnebehov i 2013 

Gjenstående arealer kan dekkes av DTM50 ved interesse blant partene. 

Etablering av laserdata bør skje slik at det ikke etterlates mindre hull. 

Informere aktuelle brukere om mulighetene med laserdata slik at de kan ta i bruk de 

mest detaljerte dataene. 

Arbeide for at laserdata blir lettere tilgjengelig; ved at det blir mulig å benytte 

punktskyene direkte i WinMap/GisLine, og visualisering på andre måter. 

Arbeide for å få på plass en forvaltningsløsning som forenkler uttak og bruk av 

laserdata - også når det gjelder samtidig bruk av data fra ulike skanninger. 

Testprosjekt samkopiering av laserdata på Hedmarken 

For en god del områder finnes nå flere sett med laserdata, fra ulike skanninger. Med støtte fra 

Geovekst-forum er nytteverdien ved å samkopiere de ulike datasett til en felles terrengmodell 

undersøkt gjennom et testprosjekt på Hedmarken. 

Konklusjonen fra prosjektet er at samkopiering av laserdata har to hovedprodukter: 

1) Opprydding og kontroll av eksisterende data, samt kvalitetssikring av nye data. 

2) Ett samkopiert datasett som er mest mulig tidsriktig, nøyaktig, har best mulig tetthet, og gir 

et godt visuelt inntrykk. 

I tillegg er det gjennom prosjektet utarbeidet et utkast til produktspesifikasjon for samkopiering 

av laserdata, som kan benyttes ved bortsetting av oppdrag. 

Detaljert høydemodell i Norge – nasjonalt prosjekt 

Det arbeides med å etablere et prosjekt for en landsdekkende detaljert høydemodell. Metode 

for datainnsamling blir sannsynligvis laserskanning, kombinert med matching av flybilder i 

områder over tregrensa, men dette er ikke endelig definert. Finansiering av prosjektet er 

foreløpig ikke på plass. Det skal foretas en samordning med Geovekst, slik at områder som 

allerede er laserskannet ikke vil bli skannet på nytt. For våre fylker vil prosjektet først og 

fremst være interessant i høgfjellsområdene, i og med at blant annet samarbeidet med 

skogbruket har gitt oss store områder med heldekkende laserdata allerede. 

Nasjonal forvaltningsløsning for laserdata 

Foreløpig forvaltes laserdata i Hedmark og Oppland i et lokalt system, og dataene er 

tilgjengelig som skyggemodell via wms. En arbeidsgruppe jobber nå med spesifikasjon for en 

nasjonal forvaltningsløsning, som skal inneholde muligheter for innsyn og nedlasting direkte 

for den enkelte bruker. 


4.2.2.2 Vegsituasjon, jernbane og lufthavn (FKB-VEG) 

Status 

Datasett for vegsituasjon, jernbane og lufthavn er etablert gjennom kartleggingsprosjekter. Det 

er tett sammenheng mellom dette datasett og FKB-vegnett. 

Mål 

Det er et mål å foreta periodisk ajourhold av datasettene i forbindelse med 

kartleggingsprosjekter, i henhold til oversikt og kart i kap 4.2.2 . 

Det er også et mål at FKB-Veg er samordna med FKB-vegnett. (Se kap 4.2.4.2) 

Det er økende interesse for å få bedre kartlegging og forvaltning av landbruksveger 

(skogsbilveger og traktorveger). Dette gjelder både fullstendighet og kvalitet på de ulike 

vegene. 

Tiltak 

Gjennomføre kartlegginsprosjekter i henhold til plan. 

Ta i bruk kartlagt senterlinje i FKB-Vegnett (Geometriforbedringsprosjektet) 

Sammen med fylkesmennene gjøre en klassifisering og kvalitetsforbedring av landbruksveger. 

(Jfr prosjekt for dette ved FMOP i 2012) 

4.2.2.3 Vann og vassdrag 

Status 

Vannkontur er etablert fullstendig for begge fylker. I noen områder foreligger vannkontur uten 

høydeinformasjon. I noen områder er det dobbeltregistreringer, med data både fra gammel og 

ny konstruksjon - her er det behov for en gjennomgang, med sletting av bekker o.l som ikke 

eksisterer lengre. 

Mål/Tiltak 

Registrere høydeverdi på vann der dette mangler; ved konstruksjon i forbindelse med 

gjennomføring av kartprosjekter. Forøvrig skal vannkontur konstrueres en gang, og den skal 

ikke byttes ut før det har skjedd fysiske endringer langs vassdraget. 

Det er i denne sammenheng en utfordring at vannkonturen vil variere ved ulike tidspunkt for 

flyfotografering. Områder med dobbeltregistreringer bør gjennomgås og rettes i forhold til 

bekker og lignende som ikke eksisterer lengre. 

Det er i tillegg en utfordring at vanndata i de ulike ’kartnivåene’ (FKB/N50/N250) ikke henger 

sammen. 


4.2.2.4 AR5 

Status 

Kvaliteten på AR5 i jordbruksområder er blitt vesentlig forbedret gjennom gårdskartprosessen. 

I skogområder er kvaliteten i hovedsak som før. Originalbasen for AR5 finnes hos den enkelte 

kommune, som også er ansvarlig for det kontinuerlige ajourholdet. Skog og Landskap har det 

faglige ansvaret, mens Statens kartverk er forvalter av en landsdekkende sømløs AR5. 

Periodisk ajourhold av AR5 foretas i forbindelse med kartleggings-/ortofotoprosjekter, og bør 

gjennomføres med 4 til 7 års mellomrom. 

Mål 

Alle kommuner skal ha etablert rutiner for kontinuerlig ajourhold av AR5 i løpet av 2013. 

Tiltak 

 

Gjennomføre periodisk ajourføring av AR5 etter følgende plan: 

 

Gjennomføre kurs i ajourhold av AR5 i regioner der det er behov for det. For 

kommende år er det planlagt kurs i følgende regioner: 

 

Holde oversikt over kommuner som har/har ikke etablert interne rutiner for vedlikehold 

av AR5 


4.2.2.5 Bygg 

Status 

Det er etablert fullstendige Bygg-baser for begge fylker. I enkelte områder med FKB-Cstandard 

kan basene være noe manglefulle. I tillegg er det en utfordring at svært mange av 

bygningspunktene i Matrikkelen ligger utenfor bygningskroppen, og er registrert på feil 

eiendom. 

Mål 

Forbedre fullstendighet og nøyaktighet. 

Sørge for konsistens mellom Matrikkel og FKB-bygg. 

Tiltak 

Konstruere bygg fra nye flybilder i forbindelse med kartprosjekter (se tabell 4.2.2-2), 

eksisterende data benyttes som støtte ved konstruksjon for å sikre at data ikke ’blir 

borte’. 

Gjennomføre ”Byggvask” i forbindelse med kartprosjekter; kommunens tidbruk 

godtgjøres som egeninnsats i det enkelte prosjekt. 

o Kartverket lager statistikk over feil (f.eks byggpkt utenfor omriss i den enkelte 

kommune), og gir beskjed til kommunen når arbeidet med byggvask kan starte. 

o Kommunen retter opp feil i matrikkel/byggpunkt i FKB; for eksempel flytter 

punkt inn i omriss, fjerner punkt ved bygg som er brent/revet, legger inn punkt 

der dette mangler i matrikkelen, retter feil MID på byggpkt i matrikkelen 

o Prosedyrebeskrivelse/mal fra Øyer og Sør-Hedmark kan benyttes i arbeidet. 

4.2.2.6 Andre fotogrammetriske FKB-data 

Status 

Følgende andre fotogrammetriske data er etablert: Arealbruk, BygnAnlegg, Naturinfo. 

Mål 

Datasettene ajourføres periodisk i forbindelse med planlagte kartprosjekt. 

4.2.2.7 Dybdeinformasjon 

Status 

I forbindelse med utarbeidelse av et båtsportkart ca år 2000 ble det etablert dybdedata for 

enkelte områder langs båthavner/kaier/brygger rundt Mjøsa. 


4.2.3 Matrikkelen 

”Lov om eigedomsregistrering” (Matrikkelloven) ble iverksatt 1. januar 2010. 

Kommunene har derfor fått praksis og erfaring med den nye loven. 

Den nye loven setter nye krav til kommunene både når det gjelder eiendomsmåling og 

matrikkelføringen. Det blir nytt kursopplegg for nye matrikkelførere med forkurs for å sikre 

minimumskunnskaper før opplæringen starter. Opplæringen består av både en teoretisk og 

praktisk del. 

Kommunen har nå fått bra med erfaring med føring av matrikkelen og har opparbeidet gode 

kunnskaper om loven og matrikkelsystemet. Kommunenes arbeid etter matrikkelloven og 

utførelse av oppmålingsforretninger har så langt ikke ført til noen klagesaker. 

Alle kommuner i Hedmark og Oppland fører matrikkelen selv. Noen kommuner har i tillegg 

hjelp av innleide konsulenter som da knyttes til kommunen. 

Kartverket har også satt i gang tilsyn i kommunen i forhold til matrikkelloven. Tilsyn blir 

gjennomført i fire kommuner i Hedmark og Oppland første året. 

Kvalitetsheving av data i matrikkelen vil være en prioritert oppgave i planperioden. 

Status 

Kommunen har strenge frister for å 

utføre oppmålingsforretninger og føre 

data inn i matrikkelen. Dette er en 

utfordring for kommunene. Muligheten 

som kommunen hadde i delingsloven 

med å utstede midlertidige 

kartforretninger eksisterer ikke lenger. 

Dette fører til press på kommunen for å 

opprette eiendommer uten oppmåling. 

Når det foreligger særlige grunner kan 

rekvirent av oppmålings-forretning søke 

om at matrikkelenhet blir opprettet før 

oppmålings-forretning er fullført (MUF) 

(Matrikkelovens § 6 andre ledd). 

Før enheten blir opprettet skal det settes 

en frist som ikke er lengre enn 2 år. 

Kartet viser anvendelser av MUF for de 

enkelte kommuner. 

Det er viktig at det ikke hoper seg opp med MUF. 

Mål : 


- Sørge for at de som fører matrikkelen får nødvendig opplæring 

- Øke kvaliteten på data 

- Forbedre geometri på eiendomsgrenser langs riks- og fylkesveger i samarbeid med 

vegkontoret 

-Registrere umatrikulert veggrunn i matrikkelen 

Tiltak 

- Arrangere matrikkelkurs (Føringskurs og lovkurs) 

- Hjelpe kommunen med å skaffe oversikter over data som mangler i matrikkelen 

- Samarbeide med vegkontoret om forbedring av eiendomsgrenser langs veg 

- Etablere forbedringsprosjekter i kommunen (se punkt 4.2.3.4) 

4.2.3.1 Adresser 

Status 

Adresseprosjektet for Hedmark og 

Oppland skulle opprinnelig vært 

ferdig i 2011. 

Bare noen kommuner klarte det. 

En av grunnene til det var store 

mangler og unøyaktighet i FKBvegnett 

(VBASE) 

Vi ser imidlertid at det er stort 

fokus på adressering i de fleste 

kommuner nå og mange har 

kommet langt i prosessen selv om 

dette ikke kommer fram i 

statustabellen. Vi regner med at de 

fleste kommuner vil være ferdig 

med de fleste adresseobjekter i 

løpet av 2013. (enkelte hytter/buer 

uten veg kan gjenstå) . 


Mål 

Fullføre overgangen 

fra 

matrikkeladresser til 

vegadresser i alle 

kommuner i 

Hedmark og 

Oppland i løpet av 

2013. 

Kartet nedenfor 

viser planlagt 

ferdigstillelse i flg. 

kommunenes 

opplysninger pr 

31.8.2012 . 

(For noen 

kommuner mangler 

svar – der er det 

antatt 

ferdigtidspunkt) 

Tiltak 

- Fokusere på 

vegadresser på de 

møtearenaer der 

dette er aktuelt 

- Sammen med kommunene forsøke å forsere arbeidet i de kommuner der ferdigstillelse er 

planlagt 2. halvpart 2013 eller senere. 


4.2.3.2 Bygning (Matrikkel) 

Status 

Det er i dag 5 dagers frist, fra 

tillatelse er gitt, på å føre inn 

bygningsinformasjon i 

Matrikkelen. Denne er veldig 

kort, og mange kommuner 

sliter med dette. 

Det er viktig at bygninger 

meldes inn til rett tid slik at 

SSB sin byggestatistikk er 

pålitelig. 

Noen kommuner melder bygg 

for sent inn i matrikkelen. 

Dette gjør også at vedlikehold 

av FKB-Bygning og FKB- 

Tiltak blir dårligere. I framtida 

vil trolig godtgjørslen for FDV 

arbeidet også bli målt etter 

hvor godt kommunene gjør 

registreringene. 

Kartverket produserer ved 

jevne mellomrom ut en forsinkelse-statistikk for innmelding av bygg. 

Kartet viser denne statistikk pr 1. sept 2012 

Mål 

- Kommunen melder inn bygg som en del av byggesaksbehandlingen og innenfor tidsfristen 

- Rette opp alle bygg som er tatt i bruk, men som i matrikkelen ikke er ferdigmeldt. 

- Rette opp avvikene mellom matrikkelen og FKB-data. 

- Rette opp der bygg har avvikende eiendomsident i forhold til den teigen bygget ligger på. 

Tiltak 

- Oppfølging av kommunene med forsinkelsesstatistikk 

- Lage rapporter over bygg som ikke er ferdigmeldt 

- Gjennomføre byggvask for å rette opp avvik mellom matrikkel og FKB-data. 


4.2.3.3 Matrikkelkart 

Status 

Mange kommuner har mangler i kartdelen i matrikkelen. En del eiendommer er ikke kartfestet 

slik at eiendommen finnes 

bare i registerdelen. 

Kartkontoret kan skaffe 

lister over manglende 

eiendommer. 

Eiendommer med fiktive 

grenser må også forbedres. 

Det bør startes prosjekter i 

kommuner for å få 

kartfestet manglende 

eiendommer. 

Her vil en få erfaring og se 

på måter for å innhente og 

få registrert manglende 

eiendommer inn i 

matrikkelen. Slike 

prosjekter vil kunne danne 

grunnlag for hvordan dette 

forbedringsarbeidet kan 

organiseres (og 

finansieres?) for andre 

kommuner. 

Statskog sine eiendommer og fester på Statskog grunn er ikke med i matrikkelen i dag. 

Statskog og SK har gått sammen om et prosjekt for å få lagt alle Statskog sine eiendommer 

inn i matrikkelen (SIM prosjektet – Statsgrunn i matrikkelen). 

Mål 

- Få størst mulig fullstendighet i matrikkelkartet. 

- Det er et mål å få registrert alle Statskog sine eiendommer i Hedmark og Oppland i 

matrikkelen i løpet av 2013. 

Tiltak 

- Hjelpe kommunen med å skaffe oversikter over data som mangler i matrikkelen. 

- Se til at kommunene registrerer Statskog sine eiendommer i matrikkelen. 

- Starte prosjekter i kommuner for å få kartfestet manglende eiendommer og øke kvaliteten på 

data. 


4.2.3.4 Midlertidige forretninger 

Status 

Kommunene har frist 31.12.2012 

med å fullføre midlertidige 

kartforretninger etter delingsloven. 

Kartkontoret vil derfor ha fokus på 

dette slik at arbeidet blir sluttført, og 

vil i den grad ikke kommunen makter 

ferdigstillelse vurdere å bruke den 

lovhjemmels som gir fylkesmannen 

rett til gjennomføring på kommunes 

kostnad. 

Mål 

- Midlertidige kartforretninger etter 

delingsloven må være fullført innen 

31.12.2012 

Tiltak 

- Oppfølging av kommuner som har 

store restanser på midlertidige 

kartforretninger 

4.2.3.5 Digitale kretser 

Status 

Matrikkelen forutsetter digitale kretsbaser, og kretsbasene ble kvalitetsforbedret/etablert for 

alle kommuner før innføring av matrikkelen. Det gjaldt følgende kretser: Grunnkrets, 

Kirkesogn, Postnummer, Valgkrets og Skolekrets. Ved føring av adresser i matrikkelen tildeles 

kretskoder automatisk ut fra adressens beliggenhet i kretsbasene (Postnummer som forslag, de 

øvrige som fasit). 

Vedlikehold av kretsbasene skjer i dag utenfor matrikkelen ved at en gjør endringer i en SOSIfil 

som importeres inn i matrikkelen. Dette blir gjort av Statens kartverk og de som har behov 

for endringer av kretsbaser kan ta kontakt med kartkontoret. 

Mål 

- Vedlikehold av kretsbasene skal skje direkte i matrikkelen av den som har 

forvaltningsansvaret for kretstypen. Endring av grenser i aktuell kretsbase skal føre til en 

automatisk oppdatering av kretskoder på aktuelle adresser. 

Tiltak 

- Endre matrikkelen slik at vedlikehold av kretsbasene kan skje gjennom egne brukstilfeller 

direkte i matrikkelen. 

- Sammen med aktuelle forvaltningsorgan bidra til at kretsbasene i matrikkelen er i samsvar 

med gjeldene vedtak. 


4.2.4 Infrastruktur 

4.2.4.1 Ledninger 

Status 

Kartobjektene innen FKB ledning blir i dag etablert ved fotogrammetriske prosjekter, og det er 

bare objekter som er synlige i flyfoto som er med. Samtidig har de fleste ledningseiere i mange 

tilfeller godt innmålte, og mer fullstendig oversikt over disse kartobjektene. 

Mål og tiltak 

Det er et mål at informasjon om ledningsobjekter som er i kartgrunnlaget kommer som 

ajourholdsdata fra ledningseierne, jfr FDV-avtalen. En viktig aktivitet er å komme fram til 

gode og effektive løsninger her. Det jobbes med denne problemstillingen i E-verksgruppa – se 

kap 2.5.7.3. 

4.2.4.2 FKB-Vegnett (Vbase) 

Status 

FKB-vegnett er en kritisk faktor i 

forhold til geodatagrunnlaget i Hedmark 

og Oppland - også i forhold til 

adresseringen. 

Vegnett forvaltes i NVDB, som driftes 

av Statens vegvesen. Oppdatering av 

geometri i NVDB er en tidkrevende 

prosess, og mye data venter på å bli lagt 

inn i våre fylker (se kart). 

Mange kommuner jobber nå intensivt 

med innlegging av adresser og ajourhold 

av FKB-vegnett. Det er viktig å kunne 

motta endringsdata fra kommunene og 

kunne returnere nytt uttrekk direkte. 

Mål 

Det er et mål å få lagt inn alle 

ajourholds/endringsdata i NVDB så raskt 

som mulig. 

Tiltak 

Kommuner som har en god nok standard skal følges nøye opp i forhold til vedlikehold. 

Ved mottak av vedlikeholdsdata skal endringer kommunen har gjort prioriteres lagt inn, 

og det skal tas nytt uttrekk fra NVDB som kommunene da skal importere hos seg på 

vanlig måte. 

Når kommuner melder inn geometriendringer skal disse legges inn som over hvis de 

ikke finnes i FKB-vegnett-endring. (Hvis de finnes i endringsfila gjøres utbytting i 

geometrifirbedringsprosjketet sentralt) 

Det skal gjennomføres kurs i FKB-vegnett ajourhold for kommunene. 

Det skal arrangeres en egen vegnettsdag, med spesielt fokus på landbruksveger. 


4.2.4.3 Nasjonal traktorveidatabase 

Det er planer om å etablere en nasjonal sti- og traktorvegdatabase . Denne må samholdes med 

FKB-Vegnett. Nytten av en slik base er både til kartformål og som forvaltningsbase for 

tilskudd til vedlikehold på traktorveger. Basen er viktig grunnlag for vurdering av inngrepsfri 

natur og således viktig å ha på plass ift kommuneplanprosesser. 

Status 

Oppretting av traktorveger i samarbeid med kommuner og fylkesmennenes 

landbruksavdelinger var opprinnelig en viktig del av ”Vegnetts- og adresseprosjektet for 

Hedmark og Oppland”. I og med at utfordringene med geometriforbedringer i FKB-vegnett ble 

mye større enn antatt har denne delen av oppgaven blitt lagt på is. 

Etter initiativ fra FM Oppland er arbeidet nå startet på ny frisk. 

Mål 

 

I samarbeid med kommunene og FMLA begynne arbeidet med kvalitetssikring av 

traktorveger (og stier) samordna med FKB-vegnett slik at det er omforente sti- og 

traktortvegbase for Hedmark og Oppland innen 2015 

Tiltak 

Starte arbeidet med noen kommuner i 2013. 

Få FDV opplegg for traktorveger og stier inn i rutinene for vedlikehold i kommunene. 

4.2.5 Stedsnavn 

Status 

Stedsnavn registreres i Sentralt Stedsnavnsregister (SSR) av Statens kartverk. Alle navn fra 

N50 er registrert i SSR. I løpet av 2012 vil også alle ØK-navn for begge fylker ligge i SSR. 


Sørge for at SSR-navn blir brukt i alle produkter. 

Fullføre massivregistrering av Øk navn. 


4.2.6 Bildedata 

4.2.6.1 Ortofoto 

Etter innspill fra Geodatautvalget/AU Basis i Hedmark og Oppland er spesifikasjonen for 

nasjonalt program for omløpsfotografering endret. Det vil nå bli fotografert med GSD25, og 

produsert ortofoto med 25 cm bakkeoppløsning (mot tidligere GSD33/ortofotooppløsning 50 

cm). I den grad det er praktisk i forhold til arrondering vil det bli fotografert hele kommuner, 

og som et minimum skal hver kommune være fotografert i løpet av en 5-årsperiode. Bildene 

kan blant annet benyttes til skogbruksplanlegging, ajourføring av FKB-C og AR5. 

Det antas at behovet for Ortofoto20 da vil bli vesentlig mindre, og dette vil derfor kun bli 

etablert når partene spesielt ønsker det. 

Som et biprodukt i FKB-prosjekter, vil det bli etablert ortofoto med bakkeoppløsning 10 cm i 

alle områder der det fotograferes for FKB-A/B-kartlegging. 

Kartet under til venstre viser opprinnelig plan for omløpsfotografering, mens vårt forslag til 

justering av blokk-inndeling vises i kartet til høyre. Forslaget er oversendt 

omløpsfotoprogrammet. 

Opprinnelig plan for omløpsfotografering. 

HeOp’s forslag til omløpsfoto-plan. 

(Justert avgrensning med rosa farge) 

Status 

Det er etablert Ortofoto20 for store deler av fylkene, og Ortofoto10 i områder det har vært 

FKB-A/B-kartlegging. 

I de tre siste årene har været skapt utfordringer når det gjelder fotografering, både for geovekst 


og omløpsfotoprogrammet, og det er ikke fotografert så mye som planlagt. 

Mål 

Det er et mål å etablere Ortofoto10 som et biprodukt i forbindelse med planlagte FKB-A/Bprosjekter. 

Det er et mål å benytte ortofoto fra omløpsfotograferingen for øvrige områder. Ved behov (for 

eksempel skogtakst) vil det fortsatt bli gjennomført egne Ortofoto20-prosjekt. 

Det er et mål at ortofoto tilgjengeliggjøres så raskt som mulig via Norgeibilder. 

Tiltak 

Etablere Ortofoto10 i forbindelse med planlagte FKB-A/B-prosjekter – se tabell 4.2.2-2. 

Gi innspill til omløpsfotoprogrammet på justering av blokkinddelinger. 

Sørge for tilgang til ortofoto fra omløpsfotograferingen. 

4.2.6.2 Historisk ortofoto 

De første vertikalbildeopptak over fylkene våre 

er fra ca 1950. Etter det har det vært opptak 

flere ganger – flest i Mjøstraktene. 

Spesielt bildene som er benytta ved etablering 

av økonomisk kartverk (perioden 1966-84) har 

stor nytteverdi - blant annet: 

1. For politikere og planleggere å se på utviklingen av 

lokalsamfunnet. 

2. For Statens vegvesen se på effekten av vegutbyggingen. 

3. For saksbehandlere å kunne vurdere søknader om 

byggeløyve mv ut fra et historisk perspektiv 

4. For landbruksforvaltningen for å kunne vurdere grunnlaget 

for etablering av DMK (Markslagskartet), kulturlandskap 

med mer 

5. For å kunne vurdere uklarheter i eiendomsgrenser fra ØK 

ved å kunne se de bilder som er benyttet ved 

kartleggingen. 

Derfor er det i 2012 startet etablering av historisk ortofoto fra disse bildene. 

Målet er at hele fylkene blir dekket med historisk ortofoto basert på ØK- bildene, men i første 

omgang tas et prøveområde for kommunene rundt Mjøsa for å få mer oversikt over kost/nytte. 


4.2.6.3 Flyfoto og satelittbilder 

Status 

Hedmark og Oppland var tidlig ute med å ta i bruk digitalt kamera til flyfotografering for å 

kunne samkjøre med skogbruket. Bildene befinner seg enten på kartkontoret eller hos 

kartleggingsfirmaet. 

Helt siden midten av 90-tallet er flybilder blitt skannet for å brukes til konstruksjon. De digitale 

bildene fra skanningen er delvis oversendt det nasjonale arkivet. De øvrige finnes hos 

kartleggingsfirmaet, eller på kartkontoret. 

Det nå er i ferd med å etableres et nasjonalt digitalt flybildearkiv i tilknytning til Norge i bilder. 

Mål 

Alle digitale bilder skal være tilgjengelig i det nye nasjonale arkivet. 

Tiltak 

Alle digitale bilder systematiseres og legges i det nye nasjonale arkivet. Arbeidet er påbegynt, 

og antas ferdigstilt i løpet av 2015. 

4.2.6.4 Skråfoto 

Skråbildefotografering er ikke en ordinær Norge digitalt oppgave, men dersom det er ønske om 

dette fra flere av partene kan det være aktuelt å etablere skråfoto etter Geovekstmodellen. 

Status 

Prosjektet ”Strandsonekartlegging Mjøsa” sørget i 2007 for å etablere skråbilder langs hele 

Mjøsa. Fylkesmenn, fylkeskommuner og kommuner har tilgang til bildene, og flere kommuner 

har gjort dem tilgjengelig på sine internett-kartløsninger. 

Gjennom en koordinert anskaffelse ble det i 2007 også fotografert med Pictometry for 6 

områder rundt Mjøsa; Hamar, Brumunddal, Moelv, Lillehammer, Gjøvik og Raufoss. Ved 

Pictometryfotografering tas det samtidig skråbilder i 4 retninger samt vertikalt. 


Igangsette prosjekt for etablering av skråbilder etter Geovekstmodellen der det er ønske om det 

fra flere av partene. 

4.2.7 Nasjonale kartserier 

Status 

Kartserien 1:50.000 og de digitale kartseriene N50 og mindre er heldekkende og vedlikeholdes 

fortløpende. Vedlikeholdet utføres av Statens kartverk. Informasjon om N50 Kartdata 


4.3 Plandata 

I løpet av 2012 vil prosjektet ”Plansatsing i Hedmark og Oppland (2009-2012)” avsluttes. 

Statusrapporten for prosjektet viser at de fleste av målene er nådd. Det er naturlig at flere 

av aktivitetene som er satt i gang i løpet av plansatsingsprosjektet nå går over i en 

driftsfase. Det er likevel store oppgaver som gjenstår før digital planbehandling i 

kommunene og mellom kommuner og regionale parter flyter godt. InnlandsGIS som er 

en av brikkene i plansatsingen kom i sin nye, svært forbedrede versjon på plass først i 

slutten av mars 2012. Her har de regionale parter behov for mer erfaring i bruk av 

verktøyet for at man skal kunne hente ut gevinst i form av forbedret effektivitet og økt 

kvalitet i planbehandlingen. 

Med dette som bakteppe er det foreslått et videreføringsprosjekt - ”Arealplan 2015” 

for perioden 2013-2015 med samme organisering som dagens plansatsingsprosjekt. 

Partene i Arealplan 2015 vil da være følgende ”fylkesetater”: 

Fylkesmannen i Hedmark 

Fylkesmannen i Oppland 

Hedmark fylkeskommune 

Oppland fylkeskommune 

Statens vegvesen, Region Øst 

Statens kartverk Hamar 

I tillegg bidrar kommunene i stor grad med egeninnsats – og da ofte gjennom de 

interkommunale plangruppene. 

Det er lederforum for GIS som vedtar om ”Arealplan 2015” skal igangsettes. 

4.3.1 Kommunalt planregister 

Status 

Per 1. september 2012 har 38 av 

48 kommuner i Hedmark og 

Oppland kommunalt planregister 

tilgjengelig på internett. De 

resterende 10 kommunene vil få 

dette på plass i løpet av 2012. Av 

disse 38 kommunene har 20 

kommuner lagt til rette for bruk 

av digital plandialog. Digital 

plandialog gir publikum, 

næringsliv og regionale 

myndigheter bedre mulighet for 

medvirkning i planprosessen, ved 

at alle relevante dokumenter, 

plankart, uttalelser og planens 

milepæler ligger tilgjenglig i 

internettportalen til kommunen. 


Mål 

Målsettingen for plansatsingen har vært å bidra til at alle kommuner i Hedmark og Oppland 

gjennom GIS-samarbeidene har implementert nødvendig programvare for å kunne produsere, 

kontrollere, forvalte og publisere planer med tilhørende informasjon. Når dette nå er på plass er 

målet videre at alle kommunene innarbeider gode rutiner for å ta de nye systemene i bruk i 

forvaltningen. Det samme gjelder for digital plandialog. 

Tiltak 

 

Kurs og fagdager 

4.3.2 Regionale planer 

Status 

Det er per 1. september 2012 ikke opprettet baser for regionale planer i NGIS. 

Mål 

Det er en målsetting at alle regionale planer skal digitaliseres og gjøres tilgjenglig gjennom 

Norge digitalt. En tenkt løsning kan være at kartverket på vegne av dataeierne forvalter 

regionale planer i NGIS, tilgjengliggjør disse i Norge digitalt og tilbyr tjenester mot disse 

plandataene til Norge digitalt-parter. 

Tiltak 

 

 

 

Opprette nødvendige baser i NGIS 

Opprette tjenester mot dataene 

Sørge for tilgang for InnlandsGIS 

4.3.3 Kommuneplaner og kommunedelplaner 

Status 

Det er opprettet planbaser for kommune- og kommunedelplaner i kartverkets 

forvaltningsløsning (NGIS). 

Kommune- og kommunedelplaner inngår som en del av leveransen ved vedlikeholdet i 

Hedmark og Oppland. 

Mål 

 

 

 

 

 

I løpet av 2012 skal relevante (planer som ikke blir avløst av ny i løpet av den nærmeste 

tiden) kommune- og kommunedelplaner tilgjengeliggjøres via kartverkets 

forvaltningsløsning og/eller InnlandsGIS. 

I løpet av Geodataplanperioden skal det etableres fullstendige fylkeskopibaser for 

kommune- og kommunedelplaner som inngår i vedlikeholdet i Norge digitalt. 

Bistå til at også nye kommune- og kommunedelplaner (arealdelen) får god teknisk 

kvalitet og følger gjeldende SOSI-standard og produktspesifikasjoner. 

Holde høringsbasen i InnlandsGIS oppdatert. 

Tilgjengeliggjøre plandata for andre Norge digitalt parter. 


Tiltak 

 

 

 

 

 

Relevante kommune- og kommunedelplaner som er på SOSI Plan 4.0 eller nyere skal 

løftes til gjeldende standard og lagres i kartverkets forvaltningsløsning (NGIS). 

Relevante analoge planer, eller planer på eldre versjon av SOSI scannes og 

georefereres. 

Videreføring av plansatsingens kontrolltjenester (høringskontroll og frivillig kontroll) 

skal sørge for at alle nye planer er i henhold til gjeldene standard. 

Fortsette med vedlikehold (FDV) av kommuneplandatabaser og innlegging i kartverkets 


Tilgjengeliggjøre plandata via nedlastningsløsninger og WMS/WFS- tjenester. 

Kurs. 


4.3.4 Reguleringsplaner 

Status 

I løpet av 2012 vil de fleste relevante reguleringsplaner i Hedmark og Oppland være 

digitalisert og lagt inn i de kommunale planregistrene. 

Mål 

 

 

 

Bistå til at også nye 

reguleringsplaner får 

god teknisk kvalitet 

og følger gjeldende 

SOSI-standard og 

produktspesifikasjon 

er. 

Tilgjengeliggjøring 

av plandata for 

andre Norge digitalt 

parter. 

Holde høringsbasen 

i InnlandsGIS 

oppdatert. 

Tiltak 

 

 

 

 

Videreføring av 

plansatsingens 

kontrolltjenester 

(høringskontroll og 

frivillig kontroll) skal sørge for at alle nye planer er i henhold til gjeldene standard. 

Fortsette med vedlikehold (FDV) av reguleringsplanbaser og innlegging i kartverkets 


Tilgjengeliggjøre plandata via nedlastningsløsninger og WMS/WFS- tjenester 

Kurs 


4.4 Temadata 

Tematiske geodata er data som beskriver spesielle forhold, og får navn deretter. Temadataene 

spenner vidt, som naturvernområder, dumpeplasser, befolkningsmengde, sysselsetting, 

reinbeiteregioner, flomsoner eller jordartsdata. Variasjonen er ikke bare stor tematisk, data 

tilbys i ulike målestokker, med svært ulik detaljering og nøyaktighet, ulik oppdateringsfrekvens 

og med ulik grad av standardisert produksjonsopplegg. 

4.4.1 Prioriterte temadatasett i Hedmark og Oppland 

Status 

Den nye plan- og bygningsloven stiller krav til bruk av temadata i planutarbeidelsen. Listen 

over antallet tilgjenglige temadatasett er lang, og ikke alle datasettene er like aktuelle for 

kommunene i Hedmark og Oppland. 

Temadatasettene er tilgjengelige enten som WMS, WFS, vektor og/eller raster data. De fleste 

nasjonale temadataeiere tilgjengeliggjør sine data som WMS-tjenester. og disse kan finnes via 

nettportalen GeoNorge. Temadata på vektorformat er det per dags dato ingen optimal 

systematisering for, noe som gjør det krevende for kommunene å finne frem til de aktuelle 

datasettene i en planprosess. For å lette dette arbeidet har Kartverket Hamar og InnlandsGIS 

inngått et samarbeid om innsamling og distribusjon av utvalgte temadatasett. 

En gruppe innenfor Arbeidsutvalg for tematiske data i Hedmark og Oppland, definerte i 2010 

fem hovedgrupper med tilhørende temadatasett, som det skulle settes ekstra fokus på i våre 

fylker. Det har vist seg å være behov for å revidere denne listen og det er gjort høsten 2012. I 

revideringen er det tatt hensyn til hvilke datasett som er en del av ”Det offentlige 

kartgrunnlaget” (DOK). Under er den nye listen over prioriterte temadata i Hedmark og 

Oppland. 


Liste over prioriterte temadata i Hedmark og Oppland 


Mål 

 

 

 

 

 

 

Øke bruken av tematiske data i den offentlige forvaltningen, ved å gjøre dataene lettere 

tilgjengelige for saksbehandlerne. 

InnlandsGIS og kommunene skal til en hver tid benytte de samme temadatasettene. 

At alle de prioriterte temadatasettene er tilgjengelige som WMS-data, med tilhørende 

objektinformasjon (GetfeatureInfo) og Tegnforklaring (GetLegendGraphic) 

Få på plass vedlikeholdsrutiner for utvalgte lokale temadata på lik linje med FKB-data. 

Fokus på lagring og tilgjengliggjøring av kommunale temadatasett, på WMS, slik at 

datasettene sikres gjenbruk, og enkel tilgang for nasjonale og regionale parter. 

Økt fokus på kvalitetskoding av temadata. 

Tiltak 

 

 

Alle GIS-samarbeidene må sørge for at de prioriterte temadatasettene til en hver tid er 

tilgjengelige i InnlandGIS og de kommunale WebInnsyn-løsningene. 

Kartverket Hamar og InnlandsGIS samarbeider om vedlikehold av nettsiden for de 

prioriterte temadata i Hedmark og Oppland, slik at de interkommunale GIS 

samarbeidene på en enkel og oversiktelig måte, kan laste ned vektordata for bruk i de 

kommunale GIS-løsningene. 

Sette mer fokus på kommunale temadatasett, som f.eks barnetråkk, stier og løyper – 

spesifikasjon og forvaltning av disse. 

Arrangere møteplasser med viktige dataleverandører (DN, RA, SVV ++) for å drøfte 

bruk og kvalitet med mer. 


4.5 Det offentlige kartgrunnlaget 

Plan- og bygningsloven §2-1 og forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og 

kommunalt planregister (kart- og planforskriften) beskriver at kommunene i samarbeid med 

staten skal organisere tilgang til et offentlig kartgrunnlag for de formål som er omtalt i loven. 

Geografisk informasjon gir god oversikt og detaljer om en rekke forhold av relevans for 

oppgaver definert i plan- og bygningsloven, som kommune- og reguleringsplanlegging, 

konsekvensutredninger, risiko- og sårbarhetsanalyser og byggesak. Dersom man benytter 

geografisk informasjon på en systematisk måte, vil det være et viktig bidrag til en 

kunnskapsbasert forvaltning og mer effektive prosesser. Det offentlige kartgrunnlaget vil også 

kunne dekke behov for informasjon knyttet til andre lover, for eksempel forvaltning etter 

naturmangfoldloven. 

Hva omfatter det offentlige kartgrunnlaget? 

Plan- og bygningslovens krav om at det skal foreligge et offentlig kartgrunnlag for de formål 

som omtales i loven, har i praksis alltid vært innskrenkende tolket til bare å gjelde grunnkart, til 

tross for at forskriftens definisjon av det offentlige kartgrunnlaget har vært langt videre. Mange 

andre typer kartdata (geodata), som omfattes av definisjonen, er også viktige i plan- og 

byggesaksprosessene, som matrikkeldata, kommunaltekniske geodata og ulike tematiske 

geodata (temakart). Det foreslås å legge den brede definisjonen av det offentlige kartgrunnlaget 

til grunn i den videre utvikling på geodataområdet. Plandata i form av kommune- og 

reguleringsplaner regnes ikke inn under definisjonen av det offentlige kartgrunnlaget. 

Krav om at det offentlige kartgrunnlaget skal være tilgjengelig for alle relevante formål etter 

loven 

Kommunene forventets aktivt å utnytte det offentlige kartgrunnlaget i plan- og 

byggesaksprosessene og ellers i kommunens miljø- og ressursrelaterte oppgaver. Geografiske 

data kan brukes i eksisterende løsninger, men nytten av datagrunnlaget kan økes gjennom 

tilrettelegging av data til informasjon tilpasset prosessene, bedre saksbehandlingsverktøy samt 

tydelige rutiner som beskriver bruken. Fagetater og kommuner bør tilrettelegge datasett som 

har spesiell relevans i oppgavene etter plan- og bygningsloven. Kartverket bør ha ansvar for å 

følge opp og støtte kommunene og koordinere støtteaktiviteter. 

Basis geodata og tematiske geodata 

De nye kravene til tilgjengeliggjøring gjelder både for basis geodata og tematiske geodata. 

Dagens rutiner knyttet til basis geodata er relativt gode. For temadata er situasjonen en annen. 

Skal slike data kunne anvendes effektivt som del av det offentlige kartgrunnlaget, forutsetter 

det bedre dokumentasjon og oppfølging/ajourhold av slike data. 

Hvilke datasett omfattes? 

For å operasjonalisere det offentlige kartgrunnlaget foreslås en nasjonal meny av 

geografiske datasett. Kommuner skal sikre tilgang og egen bruk av slike data fra 

1.januar 2013. Det legges opp til årlig revisjon av innholdet. MD bør godkjenne 

innholdet i hva som defineres som det offentlige kartgrunnlaget, samt de endringer som 

er relevante. 


De geografiske dataene skapes og vedlikeholdes av ansvarlige nasjonale fagetater eller 

gjennom formelle samarbeid – som for eksempel Geovekst. Det legges opp til at 

leveranser av data og tjenester i hovedsak skjer gjennom sentrale systemer i regi av 

fagetatene. Kommunene er ikke foreslått å stå som leverandør av noen av 

temadatasettene ved oppstart av det nye regimet. 

Kriterier for utvelgelse av datasett 

I utvelgelsen av hvilke geodata som skal anses å inngå i det offentlige kartgrunnlaget, er 

følgende prinsipper vektlagt: 

Nytteverdi: Data som inngår i det offentlige kartgrunnlaget skal ha en vesentlig 

betydning og ha en tydelig nytteverdi for prosesser etter plan- og bygningsloven. 

Dekning: Data som inngår, skal helst foreligge i alle kommuner der datatypen er 

aktuell, i hvert fall ha betydelig dekning. 

 

Data i henhold til nasjonale standarder og produktspesifikasjoner: Data som inngår, skal 

oppfylle visse krav til standardisert innhold, til dokumentasjon og til tilgangstjenester. 

Hensikten er at det skal være enkelt å ta dataene i bruk. Dataene skal være lett 

tilgjengelig for nedlasting og som nettjenester. De skal være beskrevet i lett tilgjengelig 

veiledningsmateriell tilpasset brukerne. Det skal også være god teknisk dokumentasjon, 

dekningskart og standard presentasjonsregler. 

Dokumentasjon 

Erfaring fra Norge digitalt-samarbeidet så langt, viser at det er mye å hente på å 

strømlinjeforme flyten av informasjon og data fra dataleverandør gjennom GIS-tilrettelegger og 

ut til bruker. Dette vil være en viktig faktor for å få tatt dataene i bruk i prosesser etter plan- og 

bygningsloven og vil bygge på følgende: 

En samlet nettside, ”Oversikt over innhold i DOK”, for tilgang til data og 

dokumentasjon 

 

 

Ulike former for dokumentasjon av data, så som produktark, brukerveiledning mv 

Definerte tekniske krav til dataleveranser 

Kommunens ansvar 

Kommunen skal nytte data i det offentlige kartgrunnlaget i egen virksomhet og tilby egne data 

og informasjon om hvilke øvrige data som er tilgjengelig for parter som er delaktige i prosesser 

etter pbl. Kommunene skal gjennom avtale bekrefte hvilke datasett av den nasjonale menyen 

som utgjør det offentlige kartgrunnlaget i sin kommune. Kommunen vil delta i etablering av en 

del datasett, realisert særlig innenfor forvaltningssamarbeidet Geovekst. Kommunen kan stille 

krav overfor forslagsstiller om nykartlegging eller forbedring av ulike datasett. 

Fagetatens ansvar 

Fagetat skal stille definerte datasett med tilhørende metadata tilgjengelig for bruk i prosesser 

definert i pbl. Fagetat vil selv utvikle datasett basert på brukerbehov. Fagetat skal påse at data 

defineres i produktspesifikasjoner, at data følger spesifikasjonene, at det foreligger ulike former 

for brukertilpasset dokumentasjon og at tilgangstjenester følger de standarder som er regulert 

av geodataloven. 


Kartverkets ansvar 

Kartverket som geodatakoordinator etter geodataloven vil være ansvarlig for oppfølging 

av de nasjonale etatene og deres leveranser, inkludert et definert sett av dokumentasjon. 

 

Kartverket skal også følge opp kommunene ved å påse at offentlig kartgrunnlag-data er 

tilgjengelig og i bruk. I FDV-avtalene (dataforvaltningsavtalene) med hver kommune 

spesifiseres hvilke datasett fra det offentlige kartgrunnlaget som er aktuelle i 

kommunen. På fylkes/regionnivå vil Kartverkets fylkeskartkontor, med støtte fra andre 

statlige og regionale etater, bistå kommunene med råd og veiledning til GIS-personell. 

De bør også bidra til opplæring av brukerne. 

Andre tiltak 

Mange av de nasjonale temadatasettene er ikke nøyaktige nok på reguleringsplan- og 

byggesaksnivå, men må følges opp lokalt gjennom innhenting av mer detaljert 

informasjon. Det er ønskelig at de sentrale fagetatene utvikler metodikk og 

spesifikasjoner for slik detaljert kartlegging som gjør at informasjonen kan legges inn i 

nasjonale kartbaser. Dermed kan kvaliteten i de nasjonale basene heves, og den 

detaljerte informasjonen bli forvaltet og tilgjengeliggjort. Disse utfordringene bør settes 

på dagsorden innenfor Norge digitalt i tiden framover. Fagetatene bør også prioritere 

egen kartlegging for å oppnå større dekning og større detaljering av temadataene. 

Programleverandørene er sentrale ved at de utvikler systemer for bruk i kommunenes 

og andre etaters arbeid. Informasjon og veiledning mot programvareleverandører er 

vesentlig for utvikling av gode saksbehandler- og informasjonsverktøy, og vil være en 

forutsetning for bedret utnyttelse av det informasjonspotensialet som ligger i 

kunnskapsgrunnlaget ”det offentlige kartgrunnlaget”. 


5 Forvaltning, drift og vedlikehold 

5.1 FDV-avtalene 

Forvaltningen av geodata (både gjennom Geovekst og Norge digitalt) baserer seg på at det 

inngås Forvaltnings- Drift og Vedlikeholdsavtaler for hver kommune mellom partene. 

Disse avtaler regulerer rettigheter og plikter til hver part, hvordan vedlikehold skal 

gjennomføres og økonomien forbundet med forvaltningen. Dette gjelder også salg av data og 

bruk av felles salgsinntekter. 

Status 

Alle geovekstparter i Hedmark og Oppland har skrevet under FDV-avtale, og vedleggene til 

disse blir rullert hvert år. Vedleggene vedtas på FDV-årsmøtet, som er en del av regionmøtene 

– for 2013 avholdes disse i februar-mars. 

Mål / tiltak 

I løpet av vinteren 2012/2013 er målet at fylkeskommunene og fylkesmennene har tiltrådt 

avtalene, og at det er inngått FDV avtaler etter ny justert mal som kommer. 

5.2 Vedlikehold - gjennomføring 

Status 

De fleste kommuner utfører et godt kontinuerlig vedlikehold gjennom saksbehandling, og der 

vedlikeholdet skjer simultant med oppdatering av Matrikkelen for datasett der det er aktuelt. 

I Hedmark og Oppland utføres såkalte vedlikeholdsrunder der kommunene sender data til 

kartkontoret for kontroll og sammensyning til homogene landsdekkende datasett. 

Det gjennomføres vanligvis to runder pr kommune pr år, en vår og en høst. 

Vedlikeholdsrunden forsøker en å samordne med leveranser på etableringsprosjekter. Dette kan 

i noen grad påvirke tidspunkter for vedlikeholdsrunder for enkelte kommuner. 

Alle aktuelle FKB-data skal inngå i FDV, herunder FKB-Vegnett og AR5, men også 

plandata (og etter hvert temadata) skal inngå som fast del av vedlikeholdsrundene. 

Fremdeles er det mange kommuner og parter som ikke har beskrevne rutiner for 

gjennomføring, og dokumentasjon av gjennomført vedlikehold er i dag forholdsvis magert 

(bortsett fra for AR5). 

Mål 

Sikre effektiv og samordnet Forvaltning, Drift og Vedlikehold av alle datasett. 

Forbedre geometri og etablere et godt vedlikeholdsregime for FKB-vegnett. 

Vegsituasjon inn som tiltaksdata, tilsvarende som for bygg. 

Forbedre ajourholdsløypa for Bygg, Vegnett, Veg og AR5 

Sammen med FDV-runden gjøre systematiske kontroller i matrikkel. 

Originale planbaser inn til vedlikehold to ganger i 2013. 

Alle som har oppdateringsansvar skal ha rutinebeskrivelser i løpet av 2013. 


Forbedret dokumentasjon av utført vedlikehold skal innføres fra 2013. 

Tiltak 

 

 

 

 

 

Gjennomføre to runder vedlikehold pr kommune pr år etter plan (se under) 

Ha ekstra fokus på vedlikehold av FKB-Vegnett 

Gjennomføre årlige vedlikeholdskurs for FKB-PBLTILTAK/ FKB-BYGNING og 

FKB-VEGNETT/FKB-VEG 

Plandata og evt kommunale temadatasett skal inngå i vedlikeholdsrunden 

Ta i bruk Geosynkronisering – første omgang for kommunene på Hedmarken. 

Vedlikeholdskalender for 2013: 

Nedenfor er vedlikeholdskalender for 2013. Det må påregnes noe revisjon av denne i forhold til 

leveranser på kartprosjekter. 


5.3 Forvaltningsløsninger 

Status 

I Hedmark og Oppland forvaltes 

FKB-data som original i GisLine og 

WinMap baser i de interkommunale 

samarbeidene. 

Kommunene har 

oppdateringsansvar for de fleste 

FKB-datasett bortsett fra FKB-Rest 

der kartverket har ansvaret. For en 

del kommuner har kartverket også 

oppdateringsansvar for FKB-VEG. 

Dette er vist på kartet til høyre. 

Gjennomføring av 

vedlikeholdsrundene er ganske 

tidkrevende og kostbart – men i dag 

nødvendig. De sikrer god og 

homogen kvalitet for hele landet, 

og sikrer at kartverket kan tilby 

landsdekkende data for mange 

bruksområder. 

Mål/Tiltak 

Alle kommuner skal ha 

oppdateringsansvar – av alle datasett. 

Ta i bruk standarder for geosynkronisering for å øke oppdateringsgrad, og for å 

redusere kostnader. 


5.4 FDV-Økonomi 

Kostnader og inntekter for hver enkelt kommune framgår av bilagene til FDV-avtalen som blir 

gjennomgått på årsmøtet. I dette kapittel beskrives kun noen overordna forhold, samt litt 

økonomitall for Hedmark og Oppland. 

Kostnadselementer i FDV-avalen utgjøres av administrasjon, kurskostnader, 

oppdateringsansvar, KS avift for kommunene, redigeringsarbeid og distribusjon. 

I tillegg inngår kostander partene har i forhold til plandata fra kommunene. 

Finansiering av FDV avtalene består 

av: 

Andel av Norge digitalt salg 

og landsdekkende salg FKB 

Andel av Norge digitalt salg 

og landsdekkende salg 

plandata 

Kommunalt salg av FKBdata 

Innbetalinger fra partene 

Kommunene får godtgjort 

originalansvar på FKB-baser etter 

hvor mange BID (bygninger) som er 

registrert i matrikkelen foregående 

år (1.okt. – 1. okt). 

Kartet viser hvor mange dette utgjør 

pr kommune. 

I 2012 er prisen 530 kr pr BID for 

alle datasett for å ha oppdateringsansvaret (originaldataansvaret). 

For hvert datasett godtgjøres en prosentandel av de 530. (Bygg utgjør 40%) 

En vesentlig del av finansieringa av FKB vedlikeholdet kommer fra ND avgift og salg av FKBdata 

og ortofoto. Salget forgår sentralt gjennom Kartverkets formidlingstjeneste (og 

forhandlere), og lokalt fra kommunen. 

Inntekten ved ND-avgift og landsdekkende salg var kr. 3 250 000 for Hedmark og Oppland. 

Data som selges gjennom kommunen (direkte eller via Infoland) skal registreres og rapporteres 

inn til kartverket som igjen sørger for at det tas inn i regnskapet og således blir ført tilbake til 

partene. 

Salgsinntekter via Infoland etter avtale med kommunen rapporteres slik: Basert på 

salgsoversikt fra NE skal kommunen summere aktuelle beløp på produktlista og trekke fra 

5000 kr. Restbeløpet meldes til kartkontoret. 


Salg direkte fra kommunen utenom Infoland: benytte priskalkulator på nett. Denne beregner 

nettopris, og det er nettoprisen fratrukket minsteprisen (750 kr) som noteres. 

Verdien av det kommunale salget utgjorde i 2011 kr 225 000,-. 

Det varierer hvor flinke kommunene er til å selge og rapportere. 

Kartene nedenfor anskueliggjør salgsinntekter pr kommune. Kartkontoret må følge dette mer 

opp overfor kommunene. 

Forvaltning og tilgjengeliggjøring av plandata inngår nå i FDV avtalene. Verdien av 

plandataforvaltningen går i sin helhet til kommunene. 

Verdien på landsbasis når hele landet er etablert skal utgjøre 6 mill i FDV-inntekt til 

kommunene, og fordeles etter en fordelingsnøkkel slik : 

25% folketall, 25% antall eiendommer, 25% antall bygg og 25% likt. 

Det er god planstatus i Hedmark og Oppland, og for 2012 er verdien av plandata beregnet til 

594 000, mens når alle kommuner er ferdig etablert blir beløpet 668 000. 


6 Kompetanse 

Status 

Alle har behov for påfyll av fagkompetanse med jevne mellomrom. I Hedmark og Oppland 

arrangeres det hvert år kurs/fagdager i samarbeid med programleverandører eller andre (Skog 

og landskap, Geoforum) for å øke kompetanse på ulike felt. 

Mål 

Øke forvalter- og brukerkompetansen gjennom felles tiltak (kurs og fagdager). 

Tiltak 

7 Handlingsplan 

7.1 Excel-fil (søkbar) 

7.2 Pdf-dokument

Geodataplanen for Hedmark og Oppland 2013-2016 - Kartverket

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?