Tuntreet ekstra 2009 - UMB

Advarsel!!
Denne artikkelen inneholder fjas.
Tuntreet
- litt mer enn bare fjas
Tuntreet er en avis for oss studenter
på UMB, som vi aller fleste
setter pris på. Her er noe av den
spennende historien som har dannet
grunnlaget for dagens avis.
opp mange av artiklene. Hans sa følgende i et
intervju, høsten 1989: ”Det viktigste for meg
var først og fremst å synliggjøre meg selv,
det var derfor et stort poeng å nå ut til flest
mulig lesere.” Dette ble en tradisjon blant
redaktørene som vi fortsatt holder ved enda.
Joakim Larsen
joakla@student.umb.no
For lenge, lenge, lenge siden i 1945 satte
noen ambisiøse pionerer seg ned og dannet
den, i ettertid, meget roste studentavisen
Tuntreet. Høiskolen for landbruk hadde en så
stor økning i studentmassen at nyhetene ikke
lengre kunne leses opp høyt i matsalen etter
middagen. Så den lille kameratgjengen som
alltid satt litt for langt unna til å kunne høre
det som ble sagt tok opp kampen med nyhetsoppleserne.
I begynnelsen gikk det trått for
det nye mediet, selv med det fengende navnet
Tuntreet (en stor parklind (Tilia x europaea)
på kampus, Red.anm.).
”Størst opplag per leser!”
Avisen var de første årene rammet av en rekke
uheldige hendelser, som det litt uheldige slagordet
som var ment å være et forsøk på selvironi
”Størst opplag per leser!”, men som de
fleste syntes var smakløst og understreket det
de mente var ren sløseri av papir. ”Trærne er
en viktig del av karbondioksidkretsløpet som
vi er så meget avhengige av i dagens mer og
mer industrielle samfunn. Det er en skam at vi
som om xx år skal bli Universitet for Miljøog
Biovitenskap sløser slikt med papir!” ble
det nevnt i en svært opphetet debatt om denne
nye avisen. (Studentene på Ås hadde veldig
tidlig forståelse om at de økende utslippene
av gasser og industriavfall påvirket klimaet og
det økologiske livet rundt dem, Red.anm,)
Etter tre år tok en ung og meget motivert
Hans S. Krive fra indre Troms over redaktørrollen.
Det førte til en totalomvending av hele
avisens struktur, layout og innhold. Formatet
ble byttet fra en uhamselig størrelse til det vi
i dag kaller tabloidformatet. Avisen fikk en
umiddelbar popularitet og utkonkurrerte nyhetsoppleserne
i matsalen i løpet av få måneder.
S. Krive ble i ettertid blitt sterkt kritisert
og ved flere anledninger beskyldt for å dikte
”Det viktigste for meg var først
og fremst å synliggjøre meg selv,
det var derfor et stort poeng å nå
ut til flest mulig lesere.”
Videre i samme intervju spurte journalisten
om ryktene i forhold til artikler med tvilsom
troverdighet. ”Ikke alle nyheter selger like
godt, det er derfor en viktig del av redaktørens
jobb å gjøre uinteressante nyheter oppsiktvekkende.
Noen ganger betyr det kanskje en liten
forandring i faktaene, et litt oppdiktet utsagn,
osv. Men som vi alle vet målet er viktigere
enn midlene!” svarte Hans S. Krive.
Selv om de fleste av redaktørene gjennom
tiden har vært mest opptatt av å få flest bilder
av seg selv på trykk, har Tuntreet hatt en
enorm mengde av gode journalister gjennom
dørene. Flere har vært oppe til vurdering av
diverse journalistpriser. Noen har også mottat
priser som Den Store Journalistprisen, Kildens
journalistpris, Noregs Mållags journalistpris
og sist men ikke minst Tore Brentpangs
Pulitzer i 1987.
Etter hvert som tiden har gått har artiklene
mindre og mindre rot i virkeligheten. En un-
”(...) 64,7% av avisens innhold de
siste tre årene er rent oppspinn”
dersøkelse gjort av Studentersamfunnet viste
at nærmere 64,7% av avisens innhold de siste
tre årene er rent oppspinn. En sterk økning de
siste seks årene kan trolig skyldes økt bruk av
fotomanipulering konkluderes det i rapporten.
Dette ser imidlertid ikke ut til å svekke lesernes
interesse i avisen. Uansett troverdighet
innholdet i avisen måtte ha, syntes vi studenter
her på Ås at Tuntreet er gøy lesestoff vi
ikke kunne ønske oss å være foruten. Tuntreet
har blitt trykket sin Gutenbergs tid og har
store planer med å fortsette til langt ut i neste
millennium.
4