Sosial plan - Drammen kommune

Sosial plan
for Åskollen skole
1

Drammensskolen – Norges beste skole
“En skole der hver enkelt
elev oppfyller sitt fulle faglige
potensial og blir et trygt og
selvstendig menneske”.
Åskollen skole
Et godt sted å være. Et godt
sted å lære.
Åskollen skole har nå fått sin egen sosiale plan. Den har kommet
i stand etter ønske fra FAU, personalet og elevene, og er basert
på det som allerede blir gjort ved skolen og supplert med det
vi mangler. Jeg ønsker å takke alle sammen for arbeidet som er
blitt lagt ned gjennom ulike arbeidsgrupper, innspill, høringer,
drøftinger og ikke minst et stort og spennende engasjement.
Sammen har vi laget en plan som fremmer våre elevers læringsmiljø
og det gjør Åskollen skole til et godt sted og være, og et
godt sted å lære.
Merete Aronsen, rektor
Åskollen skole,
Tverrliggeren 10, 3038 Drammen
Tlf. 32 04 53 30
askollen.skole@drmk.no
2

INNHOLDSFORTEGNELSE
INNLEDNING TIL PLANEN s.4
HJEM/SKOLE SAMARBEID s.5
Årshjul for hjem/skole samarbeid s.5
Forslag til arrangement for årtidsgruppene s.5
Foreldremøter s.5
Temaer og informasjon som foreldremøtene bør inneholde
VERKTØY I DET SOSIALPEDAGOGISKE ARBEIDET VED ÅSKOLLEN SKOLE s.8
Elevsamtalen s.8
Utviklingssamtale hjem/skole s.8
Fadderordning s.8
Trivselsledere s.8
Klassens time s.8
ULIKE FELLESARRANGEMENT VED ÅSKOLLEN SKOLE s.9
Årshjul for trivsel ved Åskollen skole s.9
SFO SOM TRIVSEL- OG LÆRINGSARENA FOR SOSIAL SAMHANDLING s.10
Hvordan jobber vi på SFO for å fremme barns sosiale kompetanse? s.10
Empati og rolletaking s.10
Prososial atferd s.10
Selvkontroll s.10
Selvhevdelse s.10
Lek, glede og humor s.10
SAMMEN OM ET GODT LÆRINGSMILJØ s.11
Generelle trivsels- og ordensregler s.12
Trivsel s.12
Uteregler s.12
Medansvar s.12
Trafikk s.12
Uteområder s.13
Forventninger til voksne og elever på Åskollen skole s.14
Oppfølging av skolens forventinger til atferd s.16
Konsekvenser ved uønsket atferd s.16
HVORDAN JOBBE MED SOSIAL KOMPETANSE I KLASSEN
OG FOR DEN ENKELTE ELEV s.17
Det er mitt valg s.17
Steg for steg s.17
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING s.18
Rutiner ved bekymringsmeldinger s.18
Samtale med foresatte s.18
Kartlegging s.18
Konklusjonen på undersøkelsen skal fastslå behovet for tiltak / konsekvenser s.19
Bekymringsskjema s.20
3

Innledning
til planen
Skolemiljøet har stor betydning for elevenes trivsel og læringsresultater.
Lovparagrafen - § 9a - i Opplæringsloven om elevenes skolemiljø trådte i
kraft 1. april 2003. Den slår fast at “alle elevar i grunnskolar og vidaregåande
skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse,
trivsel og læring”.
Med denne paragrafen har elever og foreldre fått større grad av brukermedvirkning
og bedre klageadgang. Skolen har fått tydeligere plikter, særlig
når det gjelder det psykososiale miljøet.
Skolene skal arbeide systematisk med oppfølging av elevenes skolemiljø
og skal ha iverksatt tiltak for å følge opp de nye kravene i Opplæringsloven.
På de neste sidene finner du informasjon om hvordan vi jobber for å fremme
trivsel og læring på Åskollen skole.
4

Hjem/skole
samarbeid
Samarbeidet mellom skole og hjem er sentralt
både i forhold til å skape gode læringsvilkår
for den enkelte og et godt læringsmiljø i
klassen og på skolen. I Drammen kommune
er det utviklet en egen hjem/skole veileder, i
tillegg har Åskollen skole utdypet dette i vår
sosiale plan.
Hvert år velger vi foreldrekontakter. Disse
blir automatisk medlemmer av FAU. FAU er
et rådgivende organ for foreldrene overfor
skolens administrasjon, og skal fremme
felles interessene til foreldrene og medvirke
til at elevene og foreldrene tar aktiv del i
arbeidet for å skape et godt skolemiljø (opplæringsloven
§ 11-4). Foreldrekontaktene
samarbeider dessuten med kontaktlærer om
foreldremøter og andre ulike arrangementer.
Ved Åskollen skole har vi som tradisjon at
foreldrene i en klasse, deles inn i 4 årstidsgrupper.
Hver gruppe har da ansvar for et
arrangement i løpet av skoleåret. Nedenfor
vil du finne årshjul for når og hvordan samarbeidet
er, og ulike forslag til arrangementer
for årstidsgruppene.
Årshjul for hjem/skole samarbeid
Høst Vinter Vår Sommer
Samarbeidsmøte
Konferanser
Konferanser
Årstidsgruppe Årstidsgruppe Årstidsgruppe Årstidsgrupper
Valg av
foreldrekontakter
Formøte til
Formøte til
foreldremøte
foreldremøte
Foreldremøte
Foreldremøte
Forslag til arrangement for årtidsgruppene
Trinn
1.trinn
2.trinn
3.trinn
4.trinn
5.trinn
6.trinn
7.trinn
Aktivitet
Høsttur/kostymeball, juleavslutning, vintertur, sommeravslutning
Juleavslutning, vintertur, Egnerforestilling med foreldrearrangement
etterpå, påskefrokost
Juleavslutning, påskefrokost, Lindgren-forestilling med
foreldrearrangement etterpå, sommeravslutning
Høsttur, juleavslutning, påskefrokost, ansvarlig for 17.mai-feiring
i Lunden sammen med skolekorpset, sommeravslutning
Høsttur/vintertur, juleavslutning, påskefrokost, Norgesforestilling
med foreldrearrangement etterpå
Julefrokost, Europaforestilling med foreldrearrangement etterpå,
sommeravslutning, lesevake,
Julefrokost, disko, skoleavslutning
5

Foreldremøter
Foreldremøtene deles inn i en informasjonsdel
og en dialogdel.
Informasjonsdelen bør innholde emner som
gjelder for den enkelte klasse og trinnet,
om innholdet i skolen og skolehverdagen. I
dialogdelen drøftes temaer som er viktige for
elevene, skolen og hjemmene. Kontaktlærer
og foreldrekontaktene blir enige om temaene
på formøte.
Temaer og informasjon som foreldremøtene bør inneholde
1. trinn Høst Vår
Informasjon
Foreldreskole
Avklare forventninger
Lojalitet overfor skolen
Den første leseog
skriveopplæringen
Rettigheter og plikter
Hvordan ukeplanene
fungerer
Hva kjennetegner aldersgruppen
Klassemiljøarbeid
Valg av leirskole.
Velge foreldrekontakter for
kommende år
Lekse og lekseoppfølging
Påkledning
Informasjon om kartlegginger
Skolens ordensreglement
Informasjon om MLG
Forslag til temaer som
legger opp til dialog og
drøfting/medvirkning og
medbestemmelse
Hvordan lærer barn?
Kosthold
Leggetider
Bursdagsfeiringer
Hva fremmer trivsel og læring?
Grensesetting
2.-4. trinn Høst Vår
Informasjon
Plikter, rettigheter, ansvar og
lojalitet som foreldre
Hva er kompetansemål og
hvordan følge opp disse?
Ukeplan/Arbeidsplan
Ukesluttest
Ukeoppsummering
Lekse og lekseoppfølging
MLG
Oppsummering klassemiljøarbeid
Velge foreldrekontakter for
kommende år
Forslag til temaer
som legger opp til dialog
og drøfting/medvirkning
og medbestemmelse
Bruk av TV- PC
Fritidsaktiviteter
2. trinn:
Faglige og sosiale vansker
3. trinn:
Nettvett i forhold til mobil
og internett.
4. trinn:
Før- pubertet
Mobbing
6

5.-7. trinn
Informasjon
Forslag til temaer som
legger opp til dialog og
drøfting/medvirkning og
medbestemmelse
Informasjon om målene for
hvert fag, spesiell vekt på
norsk, matematikk og
engelsk
Ukeplan/Arbeidsplan
Ukesluttest
Ukeoppsummering
Lekse og lekseoppfølging
Vurdering for læring
Oppførsel / disiplin
Kartlegging av
grunnleggende ferdigheter
i løpet av året
MLG
Nettvett
Innetider (søvn)
Fritidsaktiviteter
Det sosiale klima i klassen -
vennskap
Møtedeltakelse
Analyse av
brukerundersøkelsene og
videre arbeid
Oppsummering
klassemiljøarbeid
Informasjon om leirskole
Velge foreldrekontakter
for kommende år
7. trinn:
Overgang til ungdomskole
5.trinn:
Pubertet og forhold til
egen kropp
6. trinn:
Alkohol, narkotika og
tobakk
7. trinn:
Temaer om overgangen fra
barneskolen til
ungdomskolen.
7

Verktøy i det sosialpedagogiske
arbeidet
ved Åskollen skole
I arbeidet med å utvikle sosial kompetanse
er det flere tiltak som gjensidig forsterker
hverandre. Her er en beskrivelse av noen av
disse tiltakene ved vår skole:
Elevsamtalen
Skolen har satt av to skoletimer i uka til individuelle
elevsamtaler på hvert trinn. Elevene
har en femten minutters samtale med sin
kontaktlærer cirka hver tredje uke. Det skal
fremkomme på elevenes ukeplan hvem som
har elevsamtaletid, slik at foresatte i forkant
av samtalen kan drøfte med sitt barn om det
er noe spesielt de ønsker å ta opp. Elevsamtalen
er en fortrolig samtale mellom lærer
og elev, som gir mulighet til å følge opp den
enkelte elev både faglig og sosialt. Samtalen
gjennomføres også med sikte på å avdekke
skjult mobbing.
Utviklingssamtale hjem/skole
Skolen inviterer alle foresatte til utviklingssamtale
to ganger i året, vår og høst. Invitasjon
til utviklingssamtalen, sammen med et
samtaleark, sendes hjem i god tid. Innholdet
i samtalen vil variere etter hvilket klassetrinn
barnet går på. Utviklingssamtalen skal være
en planlagt og strukturert samtale med de
foresatte om den enkelte elevs faglige og
sosiale utvikling.
Sosial utvikling og det å mestre samhandling
er en viktig del av innholdet i samtalen. Trivsel,
klasse- og skolemiljø er også sentrale emner,
i tillegg til faglig utvikling innenfor det enkelte
fag. Samtalen munner ut i en oppsummering
der elev, lærer og foresatte blir enige om hva
det særlig skal legges vekt på i det videre
arbeidet. Kopi av avtalen gjøres lett tilgjengelig
og følges opp i elevsamtaletid og i
neste utviklingssamtale.
Fadderordning
Fadderordningen går ut på at de store elev-
ene får som ansvarsoppgave å ta seg ekstra
godt av de minste elevene. De største
elevene lærer seg til å ta hensyn til de minste
og utvikler ansvar og omsorg, samt er til
praktisk nytte og støtte. De minste får en
trygg skolehverdag og lærer rutiner og regler
gjennom positive rollemodeller. Elevene blir
bedre kjent med hverandre, noe som er viktig
for å skape et godt skolemiljø.
Organisering og aktiviteter:
Faddere
5.trinn
6.trinn
7.trinn
Fadderbarn
1.trinn
2.trinn
3.trinn
Fadderne lager velkomsthilsen til de nye
elevene. Fadderne hjelper til i garderobesituasjonen
og har uformell kontakt gjennom
lek i friminuttene.
De store leser for de små, høytlesing og
veiledet lesing. Flere fellesaktiviteter, gjerne
systematisk gjennom hele året, som turdag,
lek og spill, spise sammen med mer.
Trivselsledere
Grunnskolen i Drammen er deltakere i trivselsprogrammet
Trivselsleder. Hovedmålet med
programmet er å tilby alle skolens elever flere
og mer varierte aktiviteter i friminuttene, slik
at alle elevene på skolen finner noe spennende
å gjøre. Vi starter opp høsten 2010.
Se www.trivselsleder.no
Klassens time
Alle klasser har satt av 1 time pr. uke til
arbeid med elevmiljøet og elevens sosiale
kompetanse. Mer om innholdet i klassens
time, finner du i kapitelet ”Hvordan jobbe
med sosial kompetanse i klassen og for den
enkelte elev”.
8

Ulike fellesarrangement
ved Åskollen skole
Ved Åskollen skole legger vi også stor vekt
på ulike aktiviteter og arrangement som vi
kan gjøre sammen som skole. Dette gjelder
aktivitetsdager, fellessamlinger, adventsamlinger
osv. Nedenfor finner du en oversikt
over hvilke og når de ulike arrangementene
finner sted.
Årshjul for trivsel ved Åskollen skole
August
September
Oktober
Desember
Januar
Februar
Mars
Mars/April
Mai
Juni
Oppstart av skoleåret
Velkomst på trappen v/rektor, presentasjon av nye lærere.
Klasseregler, rutiner og lignende for trinnet ”settes” i løpet
av de 2 første skoleukene.
Fellessamling: velkommen til 1. trinn
Høstdagen: Legges til 2. onsdag i september. 1. trinn har
eget opplegg på skolen og 7. trinn har tur til Kjøsterudjuvet.
Skolen betaler buss.
Fadderordning: I løpet av september skal det opprettes
kontakt mellom trinnene.
Fellessamling: FN samling. Samlingen legges nærmest
mulig 24. okt.
Adventsamlingene legges til mandag etter advent.
1. adventsamling
2. adventsamling
3. adventsamling
Julegudstjeneste i kirken. Legges IKKE til siste skoledag
før ferien. Plan for alternativt opplegg.
Juleavslutning og julepynting. Legges til siste skoledag
før juleferien.
Fellessamlinger: Talentiade
Fellessamling: Finale talentiade. Fredag før vinterferie
Matematikkdag: Lamis kommer med oppgaver for
1.-10.trinn. 7. trinn organiserer stasjoner som resten
kommer til. Inne og uteaktiviteter.
Vinterdag: 3-4 aktiviteter. Første uka i mars.
aking/ski Aabeljordet
skileik
grunnleggende skitrening
skitur langs lysløypa på Kollen/og-eller mot Røysjø.
Vi skal forsøke å bygge opp en ski- og skøytestall.
Fellessamling: påskesamling. Fredag før påske.
Fellessamling: 17.mai samling. I forkant av 17. mai.
Aktivitetsdag: Felles for hele skolen. Type aktiviteter:
fotballturnering, håndballturnering og jogging.
Fellessamling: sommeravslutning. Siste skoledag
Ledelsen
Kontaktlærere
4. trinn
6. trinn
5. trinn
7. trinn
5. trinn
4. trinn
2. trinn
3. og 7. trinn
Ledelsen
4. pynter og
6. tar ned.
Elevråd
Elevråd
7. trinn
Komité
3. trinn
4. trinn
Komité
1. trinn
9

Sfo som trivsel- og
læringsarena for
sosial samhandling
SFO skal være en integrert del av skolens
virksomhet. Det skal utarbeides gode rutiner
ved den enkelte skole, slik at barn og foreldre
opplever at de voksne i skolesamfunnet
trekker i samme retning og ivaretar det behov
for samarbeid som skal til for å gi en helhet.
I tillegg er SFO en viktig arena for å trene på
sosiale ferdigheter.
Hvordan jobber vi på SFO for å
fremme barns sosiale kompetanse?
Sosial kompetanse er summen av følgende
fem hovedområder:
1) Empati og rolletaking
2) Prososial atferd
3) Selvkontroll
4) Selvhevdelse
5) Lek, glede og humor
Definisjon av sosial kompetanse: De kunnskaper,
ferdigheter, holdninger og den
motivasjon som barn trenger for å mestre de
miljøer de oppholder seg i. (Kari Lamer)
Empati og rolletaking
Vi jobber bevisst med dette temaet ved å
observere og gripe inn i situasjoner hvor
barna ikke klarer å ordne opp på egen hånd.
De voksne gir aktiv hjelp i konfliktløsning,
men målet er at det til slutt er barnet/barna
som selv har kontroll over situasjonen.
Prososial atferd
På SFO skal ingen barn gå alene uten å ha
noen å leke med, hvis ikke de selv ønsker. De
barn som har problemer med å komme inn i
lek, hjelper vi. De andre barna må ta hensyn
og lære seg å spørre barn som de ser går
alene. Vi jobber med at alle barn skal føle seg
inkludert og føle tilhørighet på SFO.
Selvkontroll
På SFO er det lett å oppdage barn som sliter
med selvkontrollen og som trenger hjelp og
veiledning. De voksne vil alltid være til stede
og skape trygghet slik at barnet tør å prøve
seg på vanskelige og nye situasjoner. De
voksne snakker med barnet om hva som gikk
bra og hva som ikke gikk bra. Spill og andre
regelleker er fine situasjoner å hjelpe barn til
å utvikle bedre selvkontroll.
Selvhevdelse Vi jobber med at alle barn skal
lære seg lekekodene. Kommer barn seg inn
i leken, ser vi at mye av de andre ferdighetene
utvikles der. Vi ønsker også at barna
tar initiativ til å ytre egne ønsker i lekesituasjoner.
Barna skal lære seg å ha tro på
seg selv og sine ønsker og behov.
Lek, glede og humor
Leken har stor plass på SFO. Vi ser på lekens
mangfold og hvor viktig den er for barns
utvikling. Barna er på ulike stadier i leken,
men det hindrer ikke at de kan leke sammen.
Barn som leker er glade barn! Vi har god
kunnskap om ulike leketeorier og observerer
leken og samspillet mellom barna. Barn som
ikke klarer å tilpasse seg leken, leker ofte
parallelt og etter en stund og med veiledning
fra en voksen, nærmer de seg leken skritt
for skritt. Leken er fremmende for språklig,
sosial og fysisk utvikling.
10

Sammen om et
godt læringsmiljø
Elever og foreldre skal møte en ”vi – skole” med forutsigbarhet og lik håndtering av forventning
til atferd, regler og konsekvenser.
Elever skal
Være trygge på at de voksne tar ansvar
Oppleve trygghet i forhold til hva som
forventes av elevrollen
Lære mest mulig
Voksne skal
Heve sin kompetanse på systemisk arbeid
Oppleve trygghet i forhold til hva som
forventes av voksenrollen
Frigjøre tid og energi til fokus på læring
11

Generelle trivsels- og ordensregler
Skolen skal være et sted hvor alle trives. For å greie det, må vi samarbeide
og ta hensyn til hverandre. Voksne og elever må derfor følge felles regler.
Trivsel
• Vi skal være hyggelige og høflige mot hverandre.
• Vi skal snakke pent til hverandre, uten å bruke skjellsord.
• Vi skal være snille med hverandre på skolen og på skoleveien.
• Vi skal inkludere alle som vil være med i leken.
• Vi respekterer og husker STOPP-regelen!
• Vi følger utereglene.
• Vi kan ha på telefonen før og etter skoletid.
Uteregler
• Vi kan ha enspretten og trikse med ball mellom gymsal
og administrasjonsbygg.
• Vi kan kaste softball/myke baller i skolegården.
• Vi kan bruke balltre i aktivitetstime og i gymtime eller etter
avtale med lærer på egnet sted.
• Vi kan være på kunstgressbanen om vi er fysisk aktiv.
• Har du hjul, har du hjelm.
• Vi kan oppholde oss fritt innefor skolens område.
• Vi kan være fem av gangen på fuglehusken.
• Vi kan kaste snøball på en blink i ”Dalen” og på gymsalveggen.
• Vi kan være på rampen med skateboard eller rollerblades.
Medansvar
• Vi tar vare på skolen vår og holder orden ute og inne.
• Vi setter bokbind på bøkene og behandler dem og annet
materiell så pent som mulig.
• Vi kaster avfall på riktig sted.
• Vi lar andres saker være i fred.
• Vi passer på å ha med oss alt vi trenger til skoledagen
og kommer presis til timene.
• Vi respekterer hverandre, og sørger for at alle får arbeidsro.
Helse
• Vi plasserer yttertøy og fottøy i gangen.
• Vi spiser kaker og søtsaker ved spesielle anledninger.
• Tobakk og andre rusmidler er ikke tillatt på skolens område
og under arrangement som skolen har ansvar for.
Trafikk
• Vi følger trafikkreglene.
• Vi bruker gangveiene, fortau og gangfelt når du skal til og fra skolen.
• Vi kan sykle til og fra skolen etter gjennomført sykkelprøve (4. trinn).
• Vi bruker hjelm når vi sykler. Vi kan sykle i skolegården etter kl.17.00.
12

Uteområder ved
Åskollen skole
Her kan du kaste softball.
5 av gangen på fugleredehuska.
Du kan kaste snøball på gymsalveggen og ned i dalen.
Her kan du trikse med ball
og spille ”en-spretten”.
13

Forventninger til voksne og
elever på Åskollen skole
Område for
atferd
Skolestart
Oppstart i
klasserommet
I klasserommet
Spising
Avslutning av
skoledagen
Forventninger til
elevens atferd
Jeg møter presis til skolestart
og timer.
Jeg kler av meg raskt.
Jeg tar på innesko.
Jeg går pent til plassen og stiller
meg opp ved siden av pulten.
Jeg ser på læreren og hilser.
Jeg setter meg rolig på plass.
Jeg leverer eventuelle beskjeder og
lapper til lærer.
Jeg kan jobbe alene og gi meg selv
og andre arbeidsro
Jeg kan samarbeide godt med
andre.
Jeg kan be om hjelp på riktig måte.
Jeg rekker opp hånden og venter
på tur.
Jeg kan gå rolig og hente det jeg
trenger for arbeidet.
Jeg lytter aktivt når noen snakker
til klassen.
Jeg kan sørge for at jeg har med
det jeg trenger og går stille til neste
time/aktivitet.
Jeg vasker hendene mine før jeg
spiser.
Jeg sitter pent på plassen min.
Jeg spiser pent.
Jeg rydder pulten når jeg får
beskjed av lærer.
Jeg går rett ut av klasserommet.
Jeg bruker lav innestemme. Jeg
kler på meg og setter innesko på
plass. Jeg går raskt ut og venter på
vennene mine ute.
Forventninger til de
voksnes atferd
Jeg er på plass før det ringer inn.
Jeg er tilstede i garderoben.
Jeg sørger for øyekontakt med alle
elevene og hilser.
Jeg tar i mot eventuelle beskjeder
og lapper. Jeg sørger for å etablere
felles fokus.
Jeg gjennomgår dagens plan med
elevene. Jeg gir tydelige beskjeder.
Jeg sørger for at elevene kommer
raskt i gang med arbeidet.
Jeg uttrykker klare forventninger til
elevene.
Jeg snakker med lav stemme når
elever skal ha hjelp i timene.
Jeg forsterker positiv atferd.
Jeg sørger for å etablere felles
fokus.
Jeg forbereder elevene på skifte av
aktivitet eller avslutninger.
Jeg sørger for at klasserom og
pulter er ryddig når klasserommet
forlates.
Jeg leser for elevene eller de kan
få høre på lydbok - musikk - se film
(NRK - Newton på nett-tv)
Jeg forsikrer meg om at elevene
forlater en ryddig garderobe og har
voksentilsyn til alle er ute.
14

Fellessamlinger
og andre
samlinger
Sosial
kompetanse
Lekser
Jeg går stille til og fra.
Jeg setter meg der jeg vet jeg kan
være rolig eller der læreren sier jeg
kan sitte.
Jeg er et godt publikum og deltar
aktivt.
Jeg snakker hyggelig til og om alle
på skolen.
Jeg kan være med på en lek jeg ikke
har bestemt selv, og kan leke med
mange forskjellige barn.
Jeg har et positivt kroppsspråk.
Jeg tar ikke igjen fysisk selv om jeg
blir sint.
Jeg respekterer STOPP-regelen.
Jeg kan løse konflikter på en
hensiktsmessig måte.
Jeg inkluderer de som jeg ser er
alene.
Jeg aksepterer at de voksne
bestemmer.
Jeg gjør leksene mine som forventet
og lever i tide.
Jeg leser kommentarer fra lærer og
retter det jeg skal.
Jeg gjennomgår forventninger
med elevene på forhånd.
Jeg plasserer meg strategisk
blant elevene og tar tak i uønsket
atferd ovenfor alle elever.
Jeg er lojal mot felles regler.
Jeg snakker hyggelig til og om alle
på skolen.
Jeg har et positivt kroppsspråk.
Jeg kjenner til og følger opp
skolens ordensregler.
Jeg ser alle elevene og behandler
de med respekt.
Jeg uttrykker tydelige
forventninger til hjemmearbeidet.
Jeg sjekker lekser jevnlig og gjør
det på ulike måter.
Jeg gir klare forventninger på hva
som er bra
15

Oppfølging av skolens forventninger til atferd
Vi snakker jevnlig og bruker klassens time til blant annet oppfølging av skolens forventninger
til oppførsel. Noen ganger kan likevel uønsket atferd forekomme, og da må vi som ansvarsfulle
voksne og som skole reagere på dette. Nedenfor finner du en oversikt over hvilke ulike konsekvenser,
vi som skole kan iverksette.
Konsekvenser ved uønsket atferd
Forseelser
Banning og andre former for grov/krenkende
språkbruk
Uakseptabel atferd mot medelever, lærere
eller andre voksne
For eksempel:
Mobbing
Spark, slag eller annen vold
Spytting, steinkasting, snøballkasting
Hærverk
Skader som du gjør med vilje eller
grov uforsiktighet
For eksempel:
Ruteknusing
Tagging
Misbruk av datautstyr
Bruk av mobiltelefon i skoletiden
Konsekvenser
Tilsnakk fra den voksne som oppdager
forholdet.
Ved gjentakelse eller alvorlige tilfeller:
Kontaktlærer/SFO gir melding til hjemmet.
Kontaktlærer/SFO-leder kaller inn til møte
mellom hjem og skole.
Avgrensing av rettigheter.
Ved mobbing, se egen mobbeplan.
Grove tilfeller av vold og rasisme vil bli
anmeldt til politiet og registreres i
kommunens eget register.
Tilsnakk fra den voksne som oppdager
forholdet.
Ved gjentakelse eller alvorlige tilfeller:
Kontaktlærer/SFO gir melding til hjemmet.
Kontaktlærer/SFO-leder kaller inn til møte
mellom hjem og skole.
Avgrensing av rettigheter.
Svært alvorlige tilfeller kan føre til
utvisning i inntil tre dager.
Ved innrømmelse av forholdet erstatter elev/
foresatte skaden innenfor lovgitte grenser,
eventuelt utbedrer skaden selv.
Dersom ingen innrømmer forholdet blir
saken anmeldt til politiet.
Ved misbruk av datasystemet kan eleven bli
utestengt fra systemet i kortere eller lengre
periode. Hjemmet blir kontaktet.
Alvorlig tagging blir umiddelbart anmeldt til
politiet.
Den voksne som er vitne til bruk av mobiltelefon
konfiskerer telefonen. Kontaktlærer
oppbevarer telefonen til skoledagen er slutt.
Ved gjentatt forseelse blir telefonen kun
utlevert til foresatte ved personlig fremmøte.
16

Hvordan jobbe med sosial
kompetanse i klassen og for
den enkelte elev
Ved Åskollen skole bruker vi programmene
”Det er mitt valg” og ”Steg for steg” i arbeidet
med sosial kompetanse.
Det er mitt valg
Det er et undervisningsopplegg om klassemiljøutvikling
og forebyggende arbeid støttet
av Lionsklubbene i Norge.
Undervisningsopplegget skal gi barn og
ungdom trening i:
• Å ta ansvar
• Å kommunisere
• Å øke selvtilliten
• Å ta beslutninger
• Å sette seg mål
De ulike temaene gir trening i å formulere
egne meninger gjennom bruk av lek, rollespill,
prosjektarbeid og praktiske aktiviteter.
Steg for steg
Steg for Steg er oversatt og tatt i bruk av
Nasjonal foreningen for folkehelsen.
Undervisningsopplegget skal gi barn og ungdom
trening i:
• Empati
• Impulskontroll/problemløsning
• Mestring av sinne
Leksjonene starter med en positiv aktivitet
som passer til barnas alder og som de liker
å være med på. Så forteller læreren om en
sosial situasjon fra en fotoplansje. Tanken
er at barna skal sette seg inn i situasjonen
til barna på bildet og komme med tanker
om temaet og løsninger til problemet. Barna
vurderer løsningene, velger en løsning og
legger en plan for hva som bør gjøres. Her
drøftes gjerne hvilke sosiale ferdigheter som
er viktig å bruke i den aktuelle situasjonen.
Til slutt prøves løsningen i et rollespill.
17

Handlingsplan
mot mobbing
Åskollen skole skal være et sted der alle barn
skal oppleve omsorg, respekt, toleranse og
inkludering. Alle elever har en individuell
rett til ikke å bli utsatt for krenkende ord
og handlinger som mobbing, vold, rasisme,
diskriminering og utestenging.
Åskollen skole har nulltoleranse for brudd
på opplæringslovens § 9a - 3 andre ledd om
elevers psykososiale miljø, og personalet har
ansvar for at alle henvendelser/mistanker blir
tatt på alvor og behandlet på en best mulig
måte.
Nedenfor vil du finne informasjon om hva
skolen gjør ved mistanke om mobbing. Her
finner du også rutinene vi har på skolen.
Dersom ditt barn opplever mobbing eller
andre vanskelige situasjoner, kan du forvente
at skolen tar kontakt med deg, har samtaler,
foretar kartlegginger og observasjoner. Ut fra
undersøkelsen vil skolen sette i gang tiltak i
samråd med deg. Du kan være trygg på at all
informasjon vi mottar, blir behandlet fortrolig
og i samsvar med taushetsplikten. Dersom
du ønsker mer informasjon om skolens
forebyggende tiltak, kan du se eget hefte om
”Arbeid med klassemiljø og sosiale ferdigheter,
kapittel 3 i den sosiale planen eller ta
direkte kontakt med skolen. Vår sosiale plan
finner du også på vår hjemmeside.
Rutiner ved bekymringsmeldinger
Når skolen mottar en bekymringsmelding,
skal det fylles ut et meldingsskjema.
Den som tar imot henvendelsen er ansvarlig
for at bekymringen blir skriftliggjort.
I samråd med kontaktlærer, de voksne på
trinnet og øvrige ressurser på skolen, plikter
rektor å undersøke bekymringen. Undersøkelsen
skal avdekke hvilke tiltak skolen skal
sette i gang. Nedenfor vil du finne eksempler
på mulige tiltak:
Samtale med foresatte
Målet er å innhente mer detaljert informasjon
og informere foresatte om hva du vil gjøre
videre med saken. Dersom det er eleven som
melder fra om mobbing, snakker man med
eleven først, deretter foresatte.
Kartlegging
Kartlegging er et verktøy som vi bruker for
å få en mest mulig objektiv bilde av situasjonen,
og vi kartlegger gjennom blant annet
samtaler med både mobbeoffer og mobber
samt deres foreldre. Nedenfor vil du finne
hvordan vi går frem i de ulike samtalene samt
eksempler på andre kartleggingsverktøy som
vi også kan bruke.
Samtale med mobbeoffer:
Du skal forsikre mobbeofferet om at du tror
på han / henne.
Fortell den som blir mobbet hva samtalen
skal handle om og hvem som blir orientert.
Gi den som blir mobbet støtte og forsikre
vedkommende om at mobbingen skal
stoppes.
Fortell den som blir mobbet hva du skal gjøre
for å stoppe mobbingen.
Sørg for at den som blir mobbet lover å informere
om eventuelle nye episoder.
Avtal nytt møte.
Andre samtaleformer:
Samtale med klassen eller andre personer
som har vært vitne til plagingen. Spør andre
elever, helst uten å forsterke problemet/
avsløre offeret.
Samtale med andre voksne på skolen.
18

Samtale med mulige mobbere og foresatte samt samtale med mulige
mobbere enkeltvis:
Presenter dokumentasjon på at mobbing har foregått, uten å gå inn i en
diskusjon.
Gjør det klart at vi ikke aksepterer mobbingen, og at vi kommer til å sette
inn konsekvenser dersom den ikke umiddelbart opphører – uansett om
mobberen innrømmer forholdet eller ikke.
Foresatte blir informert og kalles inn til møte omgående.
Det lages en avtale for oppfølging av mobberen.
Observasjon ute og inne.
Konklusjonen på undersøkelsen skal fastslå behovet
for tiltak / konsekvenser
Eksempler på mulige tiltak/konsekvenser kan være:
• Be foreldrene gjennomføre konsekvenser hjemme.
• La eleven være inne i friminuttene.
• La eleven være nær inspiserende lærer i friminuttene.
• La eleven starte på skole før de andre.
• La eleven slutte senere på skolen.
• Bytte klasse for en periode.
• La eleven miste et privilegium eller en attraktiv aktivitet.
• Gi eleven undervisning utenfor klassen i en periode.
Tiltakene skal utarbeides sammen med elever og foreldre. Rektor skal
holdes løpende orientert.
Skolen plikter til å ha jevnlig og hyppig oppfølging av alle parter i saken.
Saken skal følges opp gjennom evalueringsmøter etter 4 uker, 12 uker og
24 uker sammen med ledelsen.
Avtaler må gjøres skriftlig og legges som dokumentasjon i elevens mappe.
19

Bekymringsmelding rundt elevens
psykososiale arbeidsmiljø
Jmfr. Opplæringsloven §9a-3 andre ledd
Elevens navn:
Mottatt av:
Klasse:
Dato:
Hvem retter bekymringen:
Bekymringen gjelder:
Oppfølgingsarbeid:
Dato:
1. Samtale med foresatte
2. Kartlegging:
• Samtale med mobbeoffer.
• Samtale med klassen eller andre personer som har vært vitne til plagingen.
• Samtale med mulige mobbere og foresatte
• Observasjon ute og inne.
• Samtale med andre voksne på skolen.
3. Kartleggingen har avdekket:
4. Evalueringsmøter:
• Etter 4 uker
• Etter 12 uker
• Etter 24 uker
Dato:
5. Konklusjon/videre arbeid:
Dato:
Foresatte Kontaktlærer Rektor
20