Hjorteviltregion 3 i Sør-Trøndelag - Hjorteviltet

Nyelgregion: .
Hiortevillregion 3 • I
I denne fasen av
ørbeidet som blir
gjort på elgsidø i
hjorfeviltregion 3 i
Sør-Trøndeløg, køn
en ikke si øt noen ny
elgregion hør lunnet
sine endelige grenser
og følgelig heller ikke
hvem som blir med i
en eller lIere regioner.
Nlen øt det jobbes
riøst og konstruktivt
d eIgmerking
oglas,., radi peiling
for cl yttergrensene
r en
detYises
......

,
Sør-Trøndelag
Ove Helge Lo, Meldal er leder i hjonevil/region
3, Sør-Trendelag. Han har
lenge ivretfor en mer regional forval/­
ning av elgen og gjennom merkeprosjektet
som PIII er i gang. kan en
begynne d trekke opp grenser for
områdene elgen bruker.
- Handlingsplanen kom i 1995 og i
samsvar med våre ønsker om et utvida
elgsamarbeide, tok fylkesmannen
i 1995under ei samling på Kyrkseterøra
initiativ til ei hjorteviltregiondanneise
i fylket. Etter noen justeringer
kom vi ut med 8 kommuner
som i utgangspunktet naturlig kan
høre til Hjorteviltregion 3. I ettertid.
når det gjelder elgforvaltninga og
merkeprosjektet som vart satt i
gang, var det naturlig av arronderingsmessige
forhold, at Rindal i
Møre og Romsdal kom med i regionen.
det og lagt denne etableringa som
m t for arbeide i egen region.
Ove Helge Lo fortsetter: - Innenfor
den kommunale elgforvaltninga
følte vi det var liten eller ille noe
samarbeide med nabokommunene,
enda vj antok at vi hadde en felles
elgstamme. Saken vart diskutert
lkessamlingene, men mer vilkår-
Hg. at vi tok et nærmere elgm
de opp på et møte avvikla
tidlig i 1 i Meldal, vart en der enige
om et nærm samarbeide.
Vedtekter for
HJorteviltregionen
Fylkesmannens forslag til Hjorteviltregion
3 var Orkdal, Meldal, Rennebu
og Oppdal. Ove Helge Lo, 1­
dal vart leder av regionutvalget.
Under høringsrunden kom kommunene
Skaun, Melhus, Midtre
Gauldal og Holtålen til, og under
merkeprosjektet vart også Rindal fra
Møre og Romsdal med.
Hjorteviltregion n har egne vedtekter
å styre etter og som sentrale
arbeidsoppgaver er lista opp; avskytingspolitikk,
innsamling av biologiske
data, bestandstellinger, beiteundersøkelser,
skadeproblematikk,
driftsplansamarbeid, statistikk,
kontroll og informasjon. Enav paragrafene
sier også at regionutvalget
har kun rådgivende myndighet
ovenfor kommunene.
Fylkesmannen inviterte kommunenes
viltmyndighet, Trøndelag
Skogeierforening og Sør-Trøndelag
Fylkeslag av NJFF til møte 15. april
1 6dernovedtema nevarelgkvote
og merkeprosjekt å elg. det er
nettopp fra dette møtet elgmerkinga
glir i vei, da det der vart satt n ei

NY ElGREGlON
,,
'

\
Selve merkingen blir gjennomjurt med
Irelikopter etter standardprosedyrer ved
at dyreneblirlokalisert fra luften, drevet
ut i gunstig posisjon og deretter ptlskutt
med bedøvelsespil. Dyrene legger seg
ned i bryst/eie i løpetav 3-8 minutter.
Foto: Sissel K. Grongstad
arbeidsgruppe innen regionen som
skulle arbeide fram et merkeprosjekt.
1000-1200
telllngstlllatelsar
Arlig utstedes det ca 1000-1200 fellingstillatelser
på elg innenfor de ni
kommunene, i 1998 for eksempel
1252 dyr som ga en fellingsprosent
på 88%.Arealet som det gis fellingstillatelser
på dekker ca 8500 km2,
men innbyrdes mellom kommunene
er det store variasjoner i rninsteareal,
fra fjellkommuner som Holtålen og
Midtre Gauldal med 8000 daa pr.
dyr og ned til Meldal, Orkdal og
Skaun som har 1500-2000 daa pr.
dyr. Meldal er delt i to rninstearealsoner;
1500 daa og 2500 daa og i tillegg
bruk av 5O"Io-regelen. Melhus
har 2000/ 4000 daa som ulike minsteareal.
Minstearealet forteller en
del om elgtettheten og skadepresset
som er omfattende i enkelte områder
både på skog og innmark. I forbindelse
med kommunikasjonslinjer,
vei og jernbane, er de t lokalt på
enkelte strekninger problemer. Regionutstrekninga
som de t foreløpig
er lagt opp til, omfattes av to hoveddalfører;
Gauldalen og Orkdalen. Et
av spenningsmomentene ved registreringa
av merkaelgene blir om de
benytter begge dalførene eller om
det er to ulike-leveområder!
Vandringsmønstret
Kommunene har etter beste evne
forsøk t å legge seg på en forvaltningsstrategi
som på beste måte har
kunnet fange opp de ulike forholdene
innenfor sin kommune. Men hele
tida har de blitt stående igjen med
spørsmålet hvordan vandringsmønstret
til elgen har vært og hvilke
kommuner som har felles elg som
må forvaltes felles?
For å finne ut av en elgstammens
utbred else, mener Ove Helge Lo at
det ikke finnes andre alternativer
enn merking og oppfølging med radiopeiling.
Han mener dessuten at
elgmerking må bli et rent forvaltningsverktøy
og ikke bare et forskningsverktøy,
da det ikke finnes andre
identifiseringsmåter.
I målsettinga til det vedtatte me r­
keprosj ektet er det sagt, at en vil avsløre
elgens trekkmønster og bruk
av områd et de ulike årstider. Dernest
vil resultatene fra merkinga bidra
til:
• Forsøke å få en fornuftig forvaltning
av elgstammen uavhengig av
kommunegrenser (stammevis forvaltning).
• Forsøke å få regionen inndelt i egned
e driftsområder.
• Forsøke å skaffe kunnskap som
kan bedre forholdet mellom stammestørrelse
og tilgang på beite.
• Forsøke å øke grunneierforståelsen
med hensyn til "såing/høsting"
og egen medvirkning (jfr, lokal
forvaltning og driftsplanlegging)
.
OrganIsering av
merkaprosjalct Elg
Merkeprosjekt Elg i Hjorteviltregion
3 i Sør-Trøndelag har organisert seg
med ei styringsgru ppe bestående av
Jon Kåre Flatberg (leder), Holtålen,
Erik Ha lvorsen, Rindal, Atle Wormda
l, Meldal, Ove Helge Lo, Meldal,
Bjørn Rangbru fra Fylkesmannens
Miljøvernavdeling og John Frøseth
fra Skogeierforeninga Nord.
Styringsgruppa har som støttespillere
fått oppnevnt ei referansegruppe
beståend e av viltforvalteren
i Nord-Trøndelag, Paul Harald Pedersen
(erfaringsrik fra eget merkeprosjekt
i 1987-90), Magnus Trøan,
Tolga (prosjektleder i etableringa av
Nord-Østerdal/Rørosområdets EIgregion)
og Dr. med. vet. Jon M. Arnemo,
Tynset (Veterinærconsult og
den store kapasiteten på immobilisering
av dyr).
I tilknytning til hvert merkeområde
(6 stk. i 1999), er det oppretta
egne prosjektgrupper med faste
kommunale oppnevnte medlemmer
og i tillegg et stort frivilligekorps
som inngår i prosjektgruppene som
feltrnannskap.
Som prosjektleder er ansatt Sissel
K. Grongstad, Skogeierforeninga
Nord.
Ansva rlig for gjenno mføring av
bedøvelse og radiomerking av elgen
har vært Veterinærconsult, Tynset.
Alt i alt er ca. 90 personer involvert
i mer keprosjektet.
71

Prosjektet har en gjennomføringsperiode
på tre år, med merking av 50
dyr i 1999 (merket 49) og merking av
20 dyr i år 2000.
Prosjektets ytre kostnadsramme
er på kr 1.850.000 med en egeninnsats
på kr 550.000 som den største finansieringsposten.
Det er også kalkulert
med et grunneierbidrag på kr
330.000 ( kr 100 pr. fellingstillatelse),
men ikke alle rettighetshaverne i
komm unene er like flinke til å følge
opp med denne frivillige finan sieringsposten.
For øvrig hen tes de t midler fra
Viltfondet, BygdeutvikJingsmidler,
rentemidler fra skogavgifta, kommunale
midler, 51'S og Statskog og
diverse bidragsytere (Gjensidige
Forsikring og Statens Veivesen).
Merkeområder/­
merkeprosedyrer
Ut fra årsrapporten for 1999 for merkeprosjekt
Elg, ser vi at det er brukt
6 mer keområder som alle er typ iske
vin terbeiteområder og d isse er foreslått
fra de n enkelte kommunes
kunnskap om elgtetthet, beiteskade-
problematikk og påkjørsler. Områdene
fremgår av kartet.
Under merkinga vart det benytta
helikopter, med god lokaliseringsbistand
av feltmannskapet. Merkingsdyra
vart påsatt blått plastmerke i
hvert øre og radiosender med gul
halskrave. Det vart også tatt blodprøve
av dyra for å sjå på eventuell
sykdomssmitte og kondisjon.
I alt vart 35 kyr og 14 okser merka
som fordeler seg slik: Skaun/Orkdal
9 kuer - 2 okser, Horg i Melhus 4
kue r - 3 okser, Singsås/Haltdalen 4
kuer - 3 okser, Soknedalen 5 kue r - 1
okse, Rennebu/Oppdal 6 kue r - 2
okser og Meldal/Rindal 7 kuer - 3
okser.
TIl l. des. 1999 har det vært 6 dyr i
"avgang", slik at 43 dyr fortsatt kan
følges med radiosender.
Resultater
Det foreligger allerede en del foreløpige
resultater fra dyrenes vandringer
til sommeroppholdsområder
og tilbake til vin terområder.
Disse har en fått inn igjen gjennom
pe iling og oppfølging av merkaelgene
av de t frivillige mannskapet.
Merkegjengen med en llIllvalllletdrig
okse, merka 5. mars 1999 i Meldal/­
Rindal. F% : Sissel K. Grongs/ad
Vanligvis utføres peilingene fra bakken,
men i enkelte tilfeller har fly
måtte tas i bruk for å "hente inn
igjen" langttrekkende dyr. Synsobservasjoner
fra jegere og andre, der
nummeret på klaven er registrert,
har også vært til god hjelp i registreringsarbeide.
I datamater ialet som foreligger, er
bare da ta fra dyr som er pe ilet minimum
fem ganger i den aktuelle perioden
tatt med. Og vinterperioden er
definert til tidsrommet fra merking
og fram til 30. april, mens sommerperioden
er fra tidsrommet 1. juni til
31. oktober. Mellomliggende perioderertre.kkperiode~
Aktivitetsområdene til dyra fremgår
av kartmaterialet.
'ntonnasJon
Merkeprosjektet gir ut en årlig årsrappor
t, pressem eld inger og ikke
minst ei regio navis for Hjorteviltregion
3, som kommer ut flere ganger i
72

Ny ELGREQON -,
åre t. Regionavisa følger opp alt som
har med merkeprosjektet å gjøre og
her kan vi bl.a. lese at det foregår
beiteskaderegistrering i Orkd al,
Skaun og Meldal og at de foreløpige
resultater viser betydelige skade r på
hogstklasse il i store deler av Orkda l
kommune.
En Evenstad-stude nt har ved
hjelp av radiomerkinga sett nærmere
på elgens områdebruk i brunsten,
spesielt oksenes områdebruk i sammenheng
med ku tettheten (fra Sett­
Elg-skjema) i to av områdene. Flere
studentoppgaver er på trappene.
Regionavisa har også "Ordet
Fritt"-spalter og her tar Ove Helge
Lo op p "hva med framtida"? Første
fase i merkinga er over - hva med
rettighetshavernes rolle i Hjorteviltregion
3? Lo spør også hvordan
ska l en organisere elgregionen i
fram tida, han minner også om
Driftsplan prosjektet.
l novemberutgava av regionavisa
er det Arild Hoe l, Oppdal som har
synspunkter på organisering og
økonomi. Hoel har god erfaring fra
utvikling av kommunalt miljøvern
gjennom MIK-reformen som han
sjøl deltok aktivt i i Oppdal kommune
(MIK-kommune). Han mener
grunneierne må organisere segpå en
slik måte at valgte representan ter
kan fatte beslutninger på vegne av
flere. De som fatter beslutningene
må ha kunnskap og grunneierne må
gis økonomisk komp ensasjon for arbeide
som i dag utføres av det offentlige.
Denne kompensasjonen
kan trekkes fra fellingsavgifter og en
viss andel av jegeravgiften, mener
han. Hoel kommer også inn på
Driftsplanprosjektets gjennomføreIse
innen år 2006 og at folk er "våkne"
under de forestående endringer
av Viltloven med forskrifter.
Videre framdrift
Den videre framdrift av merkep rosjektet
er å merke inntil 20 voksne
dyr i år 2000, når de nødvendige tillatelser
foreligger. Det har kommet
henvendelser fra komm unene Hemne,
SnillJjord og Agdenes (Hjorteviltregion
2) som ønsker å kartlegge
områdebruken og vandringsmønstret
mellom de to hjorteviltregionene
(hvor stor samhørighet elgstammen
har mellom regio nene). Ut fra
foreløpige resultater fra merkeområde
6, Meldal/Rindal, med dertil betydelige
skogskader i vinterbeiteområdene,
er det påkre vd å merke flere
dyr for å avde kke et øst-vestlig
trekk. TIl slutt er det ønskelig å remerke
flere dyr i områ de 3, Singsås/Haltdalen,
da det her ser ut til at
noe av trekket går sørover til Nord­
0sterdalsregionen i Hedmark.
Alt videre arbeide som gjøres med
elgregionetableringa i Sør-Trøndelag/Møre
og Romsdal, vil bli fulgt
opp ved senere utgivelser av bladet
«Hjorteviltet» , da vi anser denne del
av viltforvaltninga som særs viktig.
Kli merka på SkallrJllkjølen/Monset
6. mars 1999. Kyme i dette området
vandret lite i løpet av vinteren og sommeren.
Merkaelgene harglll klave ogbld
plastmerker i ørene.
Foto: Sissel K. Grongstad
73