En rull med historie, i Tobias 1/2006. - Byarkivet

More documents

Recommendations

Info

Byarkivets kurstilbud 2006 Kurs Saksbehandlerkurs: Elektronisk arkiv- og dokumentbehandling: Arkivbevaring på skolene: Omorganisering, periodisering og avlevering: Saksbehandlerkurs: Kursdatoer 10. mai 20.-21. september 18. oktober 24. oktober 7. november Pris 700,- 2000,- 1200,- 2000,- 700,- Andre kurs Oslo byarkiv kan også tilby spesialtilpassede opplæringstiltak for den enkelte virksomhet etter avtale Elektronisk påmelding Påmelding foregår via Byarkivets hjemmesider. Ved å klikke på lenken til kurs og kurset du er interessert i, får du nærmere informasjon om kurstilbudet. Nederst på siden vil du finne lenken "Meld deg på". Denne lenken fører deg til det elektroniske påmeldingsskjemaet. Ønsker du mer informasjon? For nærmere informasjon om kursene, send en e-post til postmottak@kie.oslo.kommune.no, eller ring vårt sentralbord 02180 eller vår resepsjon 23460350
I elektrisitetens barndom "Når man kom til spørsmålet om hvor mye kraft byen hadde behov for, var det slutt på enigheten" TEKST Bård Alsvik At byen måe ha elektrisk kra, det var alle enige i, men når man kom til spørsmålet om hvor mye kra byen hadde behov for, da var det slu på enigheten. Problemstillingene i saken man behandlet denne kvelden i april 1906, kunne spores så langt tilbake som 1886. Da mook kommunen to konsesjonssøknader for elektrisitetsforsyning til Kristiania. Norsk Elektrisk Lyscompagni ville gi kra til et lite område av byen, mens Christiania Maskinværksted ønsket å gi lys til forretningsstrøkene. Bystyret sa nei til begge, i frykt for at byens gassverk skulle bli utkonkurrert av private strømleveran dører. I stedet valgte bystyret å anlegge et eget kommunalt elektrisitetsverk. I 1892 kunne gatelykter for første gang tennes med elektrisitet fra den kommunale dampstasjonen i Rosenkrantzgate, og i 1900 sto Hammeren krastasjon ferdig med nok kra til både sporveier og andre strømhungrige kunder. Men det var en stor hake ved det hele. Elektrisiteten fra kommunens to anlegg gikk bare til sentrum. Hva med de ytre bydelene og industrien i utkanten, skulle ikke de også få muligheten til å delta i framskriet? Spørsmålet tvang seg fram når yerligere to kraleverandører – Glommens Træsliberi og Norsk Elektrisk Aktiebolag – banket på døra og ba om konsesjon, hvorav førstnevnte kunne vise til en haug av henvendelser fra bedrier i Kristiania. Som i 1886 sto kommunen overfor valget om å bygge selv eller gi konsesjon. En kunne jo risikere at de private kraselskapene førte kraen fram til bygrensa og solgte den billigere enn Kristiania kommune til kunder i Aker. På den måten ville man oppleve en yerligere flukt av skaebetalere til den fra før "grådige" landkommunen. En skral kommuneøkonomi pekte i retning av konsesjon på leie av strøm framfor store kommunale låneopptak i forbindelse med en eventuell utbygging av kommunens egne vannfall. Men i 1903 hadde det dukket opp et tredje alternativ: Kommunen fikk tilbud om kjøp av det nybygde Kykkelsrud kraverk i Glomma. ”Den viktigste sak bystyret noen gang hadde ta stilling til”, ble saken omtalt som da bystyret fikk den forelagt i 1904. Oppsiktsvekkende nok sa bystyret nei til kjøp, enda kraproblemet da hadde vært kunnet løst for flere år framover. I stedet nedsae bystyret en komité som skulle utrede kraspørsmålet, og det var denne komiteens anbefalinger man skulle ta stilling til i april 1906. Hva anbefalte så komiteen? Hovedkonklusjonen var at det var gunstigere for byen å bygge ut egne vannfall enn å leie. Ved å henvise til et stadig voksende krabehov, pekte komiteen på at det hastet med å komme i gang med utbyggingen. Men både komiteen og bystyrets flertall nølte. Kaggefoss på Modum, som kommunen hadde ervervet i 1898, var antakeligvis for liten og ville gi dyr strøm til kundene. Halfredfoss, i Glomma, var på sin side så stor at de største skep tikerne mente kommunen ville bli siende med usolgt strøm. Komiteen fryktet mest at utbyggingen ville ta tid, og foreslo kjøp av 2000 kW fra Kykkelsrud, noe som bystyret gikk med på. Dessuten fik k komiteen bystyret med på å utrede utbyggingen av Halfredfoss. I det neste tiåret som fulgte skjedde utviklingen veldig raskt. Elektristiet var ikke lenger luksus, men et nødvendig gode som alle i byen måe få tilgang på. Ledningsneet ble utvidet fra et snevert sentrumsområde til hele byen. Ni av ti hadde elektrisk strøm og anslagsvis 2,5 glødelamper fantes per individ i Kristiania i 1920. Oppkjøp av nye fossefall i Glomma og i Hol og Aurland, skulle skape grobunn for å føre byen helt til topps som en elektrifisert storby. Bystyret for hundre år siden
Page 1 and 2: TOBIAS Tidsskrift for arkiv og oslo
Page 3 and 4: TOBIAS 1/2006 Lenge leve papiret? A
Page 5 and 6: TOBIAS 1/2006 på dem, og man kan e
Page 7 and 8: TOBIAS 1/2006 konvoluer. Løsninger
Page 9 and 10: TOBIAS 1/2006 Jon Bing er forfatter
Page 11 and 12: TOBIAS 1/2006 fortellingen lever i
Page 13 and 14: Historien avmagnetiseras Poetens k
Page 15 and 16: TOBIAS 1/2006 Klutepapir på nært
Page 17 and 18: TOBIAS 1/2006 framsto som et vannme
Page 19 and 20: TOBIAS 1/2006 Bentse Brug var lande
Page 21 and 22: TOBIAS 1/2006 Nedre papirmølle/Gla
Page 23 and 24: TOBIAS 1/2006 bare arbeidet dagski.
Page 25 and 26: TOBIAS 1/2006 ARKIVLOKALER: Miljøe
Page 27 and 28: TOBIAS 1/2006 Permanent papir Brev,
Page 29 and 30: TOBIAS 1/2006 29
Page 31 and 32: TOBIAS 1/2006 PAPIRKONSERVERING: -
Page 33: TOBIAS 1/2006 hengen. Andre faktore

En rull med historie, i Tobias 1/2006. - Byarkivet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?