Fra Kalbakken til Grorud og RomsÃ¥s - Byantikvaren

More documents

Recommendations

Info

Flyfoto av Grorud fra slutten av 1940-tallet, med Grorud kirke og Grorud skole midt i bildet. FOTO: WIDERØE/BYANTIKVAREN I OSLO Grorud – et gammelt tettsted På Grorud ligger et av dalens mest verdifulle og sammensatte kulturmiljø. Grorud er et gammelt industritettsted med bergverksdrift (kobbergruver og steinbrudd), sagbruk og høvlerier, tekstil- og jernvareproduksjon. Utviklingen av området er tett knyttet til utnytting av vannkraften i Alna og etableringen av Grorud jernbanestasjon i 1854. Allerede i 1900 bodde det 837 mennesker på Grorud, og i 1930 var innbyggertallet rundt 2000. Grorud kirke ble innviet i 1902, og Grorud skole åpnet i 1900. I 2008 ble det avdekket eldre dyrkningslag, kokegroper, flintbiter og stolpehull under en arkeologisk registrering på Grorud idrettsanlegg, og disse funnene er datert til middelalderen. På 1950-tallet ble det bygget både rekkehus og mindre områder med blokkbebyggelse, blant annet to områder med ‹‹stjerneblokker›› ved Grorud stasjon og langs Bergensveien. Tidlig på 1960-tallet kom Grorud senter. I 1966 fikk Groruddalen sin første T-banelinje med endestasjon på Grorud. 70
19 Sangerparken I 1935 kjøpte Grorud arbeiderkor ti mål skog på østsiden av Badedammen. På dugnad ble det laget en 20 Badedammen – bading og friluftsliv Steinbruvann ble brukt som badevann av mange mennesker, og kommunen møtte motstand da det ble vedtatt av vannet skulle bli drikkevann. I 1936 ble vannet demmet stevneplass med boder, dansegulv og en liten scene. Sangerparken ble dermed både et stevnested og en festplass for dans og moro. opp. Beboerne på Grorud jobbet for å få en ny badeplass, og på slutten av 1930-tallet ble Badedammen konstruert ved å bygge en stor demning i bekken fra Steinbruvann. Dammen har siden vært en populær badeplass. FOTO: GRY ELIESEN 2007/BYANTIKVAREN I OSLO 21 Grorudhagan husmannsplass Nedre Grorudhagan var tidligere husmannsplass under Øvre Grorud gård. Plassen har bebyggelse fra begynnelsen av 1800-tallet og er en av de best bevarte husmannsplassene i Oslo. Her ble det dyrket poteter og grønnsaker og holdt ei ku og en gris eller to. En husmannsplass var leid og aldri eid, og de var små i forhold til gården de tilhørte. Ofte ble de opprettet i utmarka, slik at gårdbrukeren slapp å avstå dyrket mark. Leien var som regel en kombinasjon av penger og pliktarbeid på gården. Å dele opp gårdsbruk var lenge vanlig praksis og bidro blant annet til at ikke bare én, men flere arvinger kunne sikres et levebrød. I 1687 kom det en lov som ikke tillot gårder under en definert størrelse. Husmannsvesenet ble dermed en måte å skaffe den økende befolkningen et utkomme, samtidig som gårdeierne nøt godt av billig arbeidskraft. 71
Page 1 and 2: Fra Kalbakken til Grorud og Romsås
Page 3 and 4: Dr. ! ! ! vei ! ! ! ! ! ! ! ! ! R T
Page 5 and 6: Bredtvet kompetansesenter for logop
Page 7 and 8: 5 Nordtvet gård - bydelsgården I
Page 9 and 10: Bilen - til glede og bekymring Ette
Page 11 and 12: og andre institusjoner ble inkluder
Page 13 and 14: 13 Høyblokkene i Ammerudlia Ammeru
Page 15 and 16: Myten om drabantbyen På slutten av
Page 17: 18 Sivasubramanyar Alayam og Veslet
Page 21 and 22: 23 Grorud senter Planen ble utarbei
Page 23 and 24: Grorudveien 3 og 5. FOTO: UKJENT FO
Page 25 and 26: 31 Arbeiderboligene på Sagstuen Ar
Page 27 and 28: Romsås - 1970-tallets ideelle drab
Page 29 and 30: grupper av fremtidige beboere som s

Fra Kalbakken til Grorud og RomsÃ¥s - Byantikvaren

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?