Kosthold og ernæring III - Lyngdal kommune
Kosthold og ernæring III - Lyngdal kommune
Kosthold og ernæring III - Lyngdal kommune
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
KUA<br />
<strong>Kosthold</strong> & ernæring <strong>III</strong><br />
<strong>Lyngdal</strong> kulturhus<br />
Tirsdag 11.10.2011<br />
Elizabeth Andersen<br />
1
Over halvparten av norske 40-45-åringer er nå<br />
overvektige (kroppsmasseindeks over 25). I Oslo<br />
er hvert femte barn overvektig. Overvekt<br />
forekommer hyppigere blant grupper med lav enn<br />
høy sosial status. Undersøkelser viser at<br />
halvparten av den norske befolkning ikke går ti<br />
minutter sammenhengende hver dag. Ni av ti unge<br />
spiser mer sukker enn anbefalt <strong>og</strong> over halvparten<br />
av tenåringene spiser ikke grønnsaker hver dag.<br />
Helsedirektoratet<br />
Elizabeth Andersen 2
Overvekt<br />
Klassifisering av overvekt <strong>og</strong> fedme, WHO<br />
Klassifisering<br />
KMI<br />
Undervekt < 18.5<br />
Normal 18.5-24.9<br />
Overvektig ≥ 25.0<br />
Prefedme 25-29.9<br />
Fedme klasse I 30-34.9<br />
Fedme klasse II 35-39.9<br />
Fedme klasse <strong>III</strong> (sykelig fedme) ≥ 40.0<br />
Utregning av KMI: vekt : høgde x høgde<br />
eksempel: Vekt 65 kg, høyde 1.60 m<br />
KMI<br />
= 65 kg/1.6 m x 1,6 = 25.4 kg/m2<br />
Elizabeth Andersen<br />
3
Fedme – konsekvenser <strong>og</strong> risiko<br />
Hjerneslag (26%)<br />
Kortpusthet <strong>og</strong> søvnapne<br />
Hjerte- <strong>og</strong> karsykdom (14-20%)<br />
Gallesykdom <strong>og</strong> fettlever ( 14%)<br />
Risikofaktorer for<br />
hjerte- <strong>og</strong> karsykdom (7-24%)<br />
Diabetes (24-50%)<br />
Hormonelle forstyrrelser<br />
<strong>og</strong> stressinkontinens<br />
Osteoartritt <strong>og</strong> belastningsskader ( 12%)<br />
Cancer (3-9%)<br />
Hud ( svette, cellulitt)<br />
Hyperurikemi <strong>og</strong> podagra (20%) (Lårhalsbrudd -4%)<br />
Kilder: Kopelman Nature 2000; 404: 645, Bray J Clin Endo & Metab 2004; 89: 2583,<br />
Elizabeth Andersen<br />
oppsummert av Serena Tonstad<br />
4
Nøkler for å forstå overvekt<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Energi inn må tilsvare energi ut, overskudd vil lagres<br />
Vi har ubegrenset kapasitet for lagring av energi<br />
(Normalt 30-40 milliarder fettceller, øker hos fete.<br />
Hver celle kan lagre ½ ug lipider hver.)<br />
Kapasitet for fettlagring har vært viktig for overlevelse<br />
Alle er mer eller mindre utsatt for overvekt<br />
Arvelig disponert<br />
Miljøpåvirkning<br />
Uansett: endring av spisevaner <strong>og</strong> livsstil<br />
Slankekure må erstattes av gode vaner<br />
Elizabeth Andersen<br />
5
Slanking<br />
Slankekurer<br />
• Virker de?<br />
• Kortsiktig effekt?<br />
• Langvarig effekt?<br />
• Årsak til vektøkning?<br />
• Livstilsendring?<br />
Kost<br />
Aktivitet<br />
Andre faktorer?<br />
• Motivasjon?<br />
Gode kost- <strong>og</strong><br />
spisevaner<br />
• En kost vi kan spise<br />
resten av livet<br />
Smak<br />
Identitet<br />
Håndterbar<br />
Økonomisk<br />
Resten av familien<br />
Sosial arv<br />
En sunnere livsstil<br />
Elizabeth Andersen 6
Diabeteskost ikke det samme som<br />
vanlig kost uten sukker<br />
Diabetes 1<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Ingen produksjon av insulin<br />
Livsvarig<br />
Forebygge<br />
senkomplikasjoner<br />
Regelmessighet<br />
Diabetes 2<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
For lite/dårlig virkende insulin<br />
Livsstil kan utløse<br />
Livsstil kan redusere:<br />
• Kost<br />
• Fysisk aktivitet<br />
• Vekttap<br />
Forebygge senkomplikasjoner<br />
Fysisk<br />
aktivitet<br />
Kost<br />
Insulin<br />
Elizabeth Andersen<br />
7
Kostplanlegging diabetes (ikke i risiko)<br />
<br />
<br />
Mål for behandlingen<br />
• Dietten skal<br />
sikre tilstrekkelig energi <strong>og</strong> næringsstoffinntak<br />
sikre stabile blodglukoseverdier gjennom døgnet, så tett på<br />
normalområdet som mulig<br />
medvirke til en normalisering av blodets innhold av fettstoffer, for å<br />
forebygge eller forsinke utviklingen av senkomplikasjoner.<br />
Prinsipper<br />
• Diabetesdietten bør først <strong>og</strong> fremst<br />
være fettfattig <strong>og</strong><br />
ha et høgt innhold av sammensatte karbohydrater/kostfiber<br />
Enkle karbohydrater bør begrenses <strong>og</strong> fordelt på dagens måltider<br />
3 hovedmåltid + 2-3 mellommåltid<br />
The complete Danish diet handbook
Karbohydrater <strong>og</strong> blodsukker<br />
Karbohydrater: velg langsomme karbohydrater<br />
• Regulerer blodsukker<br />
• Regulerer appetitt<br />
• Gir mettheltsfølelse<br />
• Bedre fordøyelse<br />
• Lite energi<br />
• Vitaminer <strong>og</strong> mineraler<br />
• Forebygger overvekt
Kolspasienter<br />
Utfordringer:<br />
• Lite fysisk <strong>og</strong> psykisk overskudd til å lage mat <strong>og</strong> spise<br />
• Det å puste krever mye energi<br />
• Overvekt pga passivitet <strong>og</strong> bruk av medisiner for eksempel<br />
kortison<br />
• Underernæring pga lite energi til å spise, dårlig matlyst, mat kan<br />
ta opp plass i magen <strong>og</strong> gjøre pusting vanskeligere<br />
• Svekket smakssans<br />
Mål for behandlingen<br />
• Sikre energi- <strong>og</strong> næringsstoffbehov<br />
• Stabilisere vekten på ønsket nivå<br />
• Forebygge infeksjoner i lungene
Kostplanlegging ved kols<br />
Prinsipper:<br />
• Spis små <strong>og</strong> hyppige måltider<br />
• Velg enkle retter å tilberede <strong>og</strong> spise<br />
• Hvil før måltidet<br />
• Ikke drikk før måltid, tar opp plass i magen<br />
• Drikk heller mot slutten av måltidet<br />
• Vær varsom med salt, fortykker slimet i bronkiene<br />
• Sitt oppreist, minsker trykket mot lungene<br />
• Ta gjerne multivitamintilskudd, spesielt A <strong>og</strong> C<br />
vitaminer som er viktige for slimhinner – forebygger<br />
infeksjoner
Allergi - intoleranse<br />
Allergi er en ”feilslått” immunreaksjon<br />
* kroppen danner antistoffer<br />
* kroppen oppfatter maten som et allergen<br />
* reaksjon i hele/deler av kroppen<br />
* fare for kryssallergi, som regel kronisk<br />
Intoleranse er en lokal reaksjon<br />
* reaksjon i den del av kroppen som er i<br />
kontakt med matvaren<br />
* oftest kronisk, men kan være et symptom<br />
Elizabeth Andersen<br />
12
Laktoseintoleranse<br />
Laktose: melkesukker<br />
Mangler enzymet laktase (spalter laktose)<br />
Diaré, vekttap, magesmerter<br />
Erstatte næringsstoffene fra melk:<br />
Noen kan spise ost <strong>og</strong> yougurt<br />
Laktosefri melk, soyamelk<br />
Evt. kosttilskudd<br />
Elizabeth Andersen<br />
13
Cøliaki - glutenintoleranse<br />
Gluten et protein i hvete, havre, bygg, rug.<br />
Gluten ødelegger tarmtottene i tynntarmen<br />
Diaré, vekttap, vekstreduskjon, feilernæring<br />
Arvelig disposisjon<br />
Kostråd: unngå alt med gluten!<br />
Kronisk, litt gluten kan ødelegge<br />
Les deklarasjon<br />
Utlandet!<br />
Elizabeth Andersen<br />
14
Beinskjørhet – osteoporose<br />
Avkalkning av skjelett<br />
porøst skjelett – beinbrudd<br />
Spesielt kvinner etter<br />
klimakteriet (østr<strong>og</strong>en lavere)<br />
Risikofaktorer:<br />
røyking, undervekt, ingen mosjon,<br />
arvelig disposisjon<br />
Råd: kalsium, D vitamin, mosjon,<br />
ikke røyke, redusere alkohol<br />
Elizabeth Andersen<br />
15
Mage – tarm<br />
Diare<br />
• Væske<br />
Vann, brus<br />
• Salt <strong>og</strong> sukker<br />
• Stivelse:<br />
Kokte poteter,<br />
grønnsaker<br />
Avkok ris, havre<br />
Ristet loff etc.<br />
• Unngå melk<br />
• Evt. kull<br />
Forstoppelse<br />
• Fiber<br />
Overgang til ny kost!<br />
• Væske<br />
Uten væske kan mye<br />
fiber virke stoppende<br />
• Surmelksprodukter<br />
• Svisker<br />
• Linfrø<br />
• Mosjon<br />
Elizabeth Andersen<br />
16
Konsistens<br />
Lett tyggelig kost<br />
• Noe tyggefunksjon<br />
• Ulike konsistenser<br />
• Væske <strong>og</strong> biter<br />
Kjøttsuppe med biter<br />
Findelt kost<br />
• Dårlig/ingen tyggefunksjon<br />
• Jevn pure eller grøt<br />
• Hver matvare for seg<br />
Alt som kan moses helt<br />
Geleringskost<br />
• Munn- <strong>og</strong><br />
svelgemotoriske vansker<br />
• Glatt <strong>og</strong> geleaktig<br />
• Smeltende, lett å svelge<br />
Finmost,<br />
fortykningsmiddel<br />
Jevn konsistens<br />
Elizabeth Andersen<br />
Flytende kost<br />
• Forsnevring spiserør, sår<br />
i munn, før inngrep<br />
• Jevn konsistens, glatt <strong>og</strong><br />
uten biter<br />
• Ulike grader fra 1-3<br />
<br />
<br />
1: tyntflytende<br />
2: vaniljesaus<br />
3: vaniljekrem 17
Kostsirkelen <strong>og</strong> tallerkenmodellen<br />
Velg matvarer<br />
fra de grønne<br />
felt<br />
Reduser fra de<br />
røde felt<br />
Vektreduksjon:<br />
Hvert måltid bør<br />
inneholde matvarer fra<br />
de fire grønne felt<br />
Øk mengden av<br />
grønnsaker
Den nye kostsirkelen<br />
http://www.helsedirektoratet.no/ernaering/kostholdsrad/
Måltidsfordeling<br />
Kl 8 Kl 12<br />
Kl 17<br />
Kl 15<br />
Kl 21<br />
Elizabeth Andersen 20<br />
Fot<strong>og</strong>raf Sveinung Bråthen
Nøkkelhullet<br />
Fett, salt, sukker <strong>og</strong> kostfiber er valgt som<br />
kriterier for Nøkkelhullet.<br />
Det er fordi en samlet vitenskapelig<br />
dokumentasjon viser at dersom man<br />
reduserer inntaket av fett, salt <strong>og</strong> sukker, <strong>og</strong><br />
øker inntaket av kostfiber, vil det redusere<br />
risikoen for en rekke sykdommer.
Nøkkelhullet<br />
Poteter, rotfrukter, belgvekster <strong>og</strong> andre<br />
grønnsaker<br />
• Poteter, rotfrukter, belgvekster <strong>og</strong> andre grønnsaker<br />
som er ferske, tørkede eller fryste får Nøkkelhullet.<br />
Produkter i denne gruppen behøver ikke være<br />
ferdigpakkede. Det er satt krav til tilsatt sukker (høyst<br />
1 g per 100 g) <strong>og</strong> natrium (høyst 0,2 g per 100 g).
Nøkkelhullet<br />
Frukt <strong>og</strong> bær<br />
• Alle sorter frukt <strong>og</strong> bær som ikke er bearbeidet kan<br />
nøkkelhullsmerkes <strong>og</strong>så når de ikke er emballert. Det er ingen<br />
krav til næringsstoffer i denne gruppen. Frukt- <strong>og</strong><br />
juicekonsentrater samt syltetøy kan ikke få Nøkkelhullet på<br />
grunn av for høyt sukkerinnhold.<br />
Brød <strong>og</strong> kornvarer, pasta, mel <strong>og</strong> gryn<br />
• brød, rundstykker, knekkebrød, pasta, nudler, frokostblandinger,<br />
brødblandinger, grøt<br />
• Nøkkelhullet stiller både krav til minimumsinnhold av kostfiber <strong>og</strong><br />
sammalt mel (fullkorn) <strong>og</strong> krav til maksimumsinnhold av fett, salt<br />
<strong>og</strong> sukker. Nøkkelhullsmerket brød skal inneholde minst 25<br />
prosent fullkorn <strong>og</strong> knekkebrød minst 50 prosent fullkorn.
Nøkkelhullet<br />
<br />
<br />
Ferdigretter<br />
• Det finnes kriterier for både ferdige middagsretter pizza, pir<strong>og</strong>er,<br />
paier <strong>og</strong> supper. Også ferdig innpakkede smørbrød, bagetter <strong>og</strong><br />
wraps kan nøkkelhullsmerkes. Alle matvarer i disse kategoriene<br />
må inneholde en viss mengde frukt <strong>og</strong>/eller grønnsaker for å<br />
kunne få Nøkkelhullet. De har <strong>og</strong>så lavere saltinnhold.<br />
Meieriprodukter<br />
• Melk- <strong>og</strong> meieriprodukter som har Nøkkelhullet, inneholder<br />
mindre fett, mettet fett, sukker <strong>og</strong> salt enn produkter av<br />
samme type. Eksempler på melk <strong>og</strong> meieriprodukter som kan få<br />
Nøkkelhullet:<br />
Skummet melk, ekstra lett melk, kultur melk med mindre fett<br />
Smaksatt y<strong>og</strong>hurt med mindre fett <strong>og</strong> sukker<br />
Crème fraiche <strong>og</strong> rømme med mindre fett, sukker <strong>og</strong> natrium<br />
Ost med mindre fett <strong>og</strong> natrium
Nøkkelhullet<br />
Fisk <strong>og</strong> skalldyr, -produkter<br />
• Alle typer fersk eller frossen fisk, skalldyr, skjell <strong>og</strong> andre bløtdyr<br />
får Nøkkelhullet. Bearbeidete produkter med mindre fett (høyst<br />
10 g per 100 g), unntatt fiskefett, <strong>og</strong> sukker (høyst 5 g per 100<br />
g), enn produkter av samme type. Samtidig inneholder de minst<br />
50 prosent fisk <strong>og</strong> skalldyr. Panerte fiskeprodukter får ikke<br />
Nøkkelhullet. Det er foreløpig ikke krav som begrenser innholdet<br />
av salt i fisk- <strong>og</strong> fiskeprodukter (revideres).<br />
Kjøtt- <strong>og</strong> kjøttprodukter<br />
• Kjøtt- <strong>og</strong> kjøttprodukter med Nøkkelhullet inneholder mindre fett<br />
(høyst 10 g per 100 g) <strong>og</strong> sukker (høyst 5 g per 100 g) enn<br />
produkter av samme type. Kjøttprodukter må inneholde minst 50<br />
prosent kjøtt. Det er foreløpig ikke krav som begrenser innholdet<br />
av salt i kjøtt- <strong>og</strong> kjøttprodukter med Nøkkelhullet (revideres).
Lister ernæringsperm<br />
www.lister.no se under prosjekt Fagforum mestring<br />
TAKK FOR MEG<br />
Elizabeth Andersen<br />
26
Change language