Tiltaksorientert overvåking av Eikangervassdraget i Lindås ...

NÆRINGSSALTER
Søreidelva var meget næringsrik, og med et gjennomsnittlig innhold av fosfor på 54,2 :g/l tilhørte innsjøen
tilstandsklasse V. Innholdet av nitrogen var imidlertid lavt, og med et gjennomsnittlig innhold på 357 :g/l
klassifiseres innsjøen i tilstandsklasse II. Fosforkonsentrasjonene lå vanligvis rundt 40 - 50 :g/l, men ved
prøvetakingen i juli var fosforkonsentrasjonen ekstremt høy, på hele 114 :g/l (vedleggstabell 1). Vurdert
ut fra naturtilstanden i vassdraget (Tøsdal og Klyve 1991) var elva meget sterkt forurenset,
forurensningsgrad 5, med hensyn på fosfor, men bare moderat forurenset, forurensningsgrad 2, med
hensyn på nitrogen. Det ser imidlertid ut som om elva var mer næringsrik i 1995 enn fem år tidligere, da
fosforinnholdet lå mellom 20 :g/l og 79 :g/l i samme periode (Tøsdal og Klyve 1991).
Fosforinnholdet i elva var høyest ved prøvetakingen i juli, på samme tidspunkt som tarmbakterieinnholdet
var høyest. Også nitrogeninnholdet var høyest ved denne prøvetakingen. Det er derfor trolig at deler av
tilførslene med hensyn på tarmbakterier og næringsstoffer kommer fra samme kilde, fra private
kloakkanlegg på hyttene eller med arealavrenning fra områder med husdyrgjødsel. Gjødslet beitemark
i nedslagsfeltet er også en kilde til økte fosfortilførsler. Dette er en meget liten bekk, og selv små tilførsler
kan dermed gi store utslag på vannkvaliteten.
ORGANISK STOFF
Innholdet av organisk stoff var meget høyt i bekken, og med høyeste kjemiske oksygenforbruk på 18,8
mg O/l, klassifiseres bekken i dårligste tilstandsklasse; tilstandsklasse V. Mye av dette har imidlertid
naturlige kilder, fordi bekken nærmest er en myrpytt med en ikke altfor stor gjennomstrømning. Det er
derfor vanskelig å anta en naturtilstand i denne bekken, men en naturtilstand med hensyn på kjemisk
oksygenforbruk opp mot 10 mg O/l er ikke usannsynlig. Dersom en antar dette som bakgrunnsverdi vil
elva være meget sterkt forurenset og ha forurensningsgrad 5. I 1990 var det kjemiske oksygenforbruket
på 19,4 mg O/l (Tøsdal og Klyve 1991), altså omtrent som i 1995. Tilførsler fra private kloakkanlegg ved
hyttene eller landbruksvirksomhet, er sannsynlige forurensningskilder til denne elva.
SAGELVA
Sagelva er den mest forurensede av de undersøkte elvene, og innholdet av både tarmbakterier, næring
og organisk stoff er meget høyt. De periodiske forurensningene av tarmbakterier skyldes trolig
husdyrmøkk, mens det generelt høye innholdet av næring og organisk stoff også skyldes tilsig fra dyrket
mark og fra private kloakkanlegg i boligområdene på Kallsås og Heggernes.
TARMBAKTERIER
Sagelva var meget sterkt forurenset av tarmbakterier i perioder på sommeren og hele høsten. I
begynnelsen av juli var bakteriekonsentrasjonen på 1150 termostabile koliforme bakterier på pr. 100 ml,
og elva tilhører dermed tilstandsklasse IV. Ellers var tarmbakterieinnholdet meget lavt. Det var høyere
bakteriekonsentrasjoner ved prøvetakingene i år enn for fem år siden, da tarmbakteriekonsentrasjonene
lå mellom 10 og 31 bakterier pr. 100 ml i tre prøver fra samme periode (Tøsdal og Klyve 1991). Det ser
derfor ut til at forurensningene i elva har økt, men værforhold eller andre faktorer kan ha være årsak til
de høyere konsentrasjonene i 1995.
Periodiske tilførsler av tarmbakterier tyder på arealavrenning fra områder med beitende husdyr, eller fra
jorder som er gjødslet med husdyrmøkk. Den mer konstante forurensningen på høsten kan skyldes
beitende sauer nedslagsfeltet. Det ser imidlertid ikke ut til at det er direkte kloakktilførsler til elva; det ville
ført til tarmbakterieforurensninger ved samtlige prøvetakinger.
32