Tiltaksorientert overvåking av Eikangervassdraget i Lindås ...

Algemengdene i samtlige innsjøer, bortsett fra Fammestadtjørna, var adskillig lavere enn forventet ut fra
fosforinnholdet (figur 3). I Liavatnet har dette sammenheng med stor vanngjennomstrømming, men i tillegg
er trolig algesamfunnet nitrogenbegrenset i det meste av vassdraget. N/P-forholdet lå rundt 10 i Vikavatnet
og Tveitavatnet, mens de tre nedre innsjøene har N/P-forhold mellom 8 og 6. Dette fører til lave
algemengder, samt at veksten av heterocystedannende blågrønnalger fremmes fordi disse kan flyte i
overflaten og ta opp nitrogen direkte fra luften.
Blågrønnalger ble funnet i hele vassdraget, og i økende mengder nedover i hovedvassdraget. Det var
imidlertid bare i Fammestadtjørna at blågrønnalgene dominerte hele sesongen. Viktigste art var Anabaena
spiroides og Lyngbya limnetica. Det ble ikke funnet Anabaena flos-aquae ved undersøkelsen denne
sommeren.
Algesamfunnet i de to øverste innsjøene i vassdraget; Tveitavatnet og Heggernesvatnet, var dominert av
grønnalgene Tabellaria fenestrata og Asterionella formosa, to arter som trives i innsjøer som har så store
næringstilførsler at vannmassene er i en begynnende eutrof fase.
2,0
1,5
FIGUR 3. Gjennomsnittlig- og maksimalt algevolum
i fem innsjøer i Eikangervassdraget på
grunnlag av fire målinger hvert sted i perioden 15.
juni til 26. september 1995 (vedleggstabellene 3-
7).
1,0
0,5
0,0
ORGANISK STOFF
Vassdraget hadde også et relativt høyt innhold av organisk stoff, og mengdene var økende i innsjøene
nedover i hovedvassdraget (figur 4). Samtlige tilførselselver hadde også et meget høyt stoffinnhold.
Stoffinnholdet var høyest på høsten. I Tveitavatnet var innholdet av organisk stoff høyere i 1995 enn for
fem år siden på samtlige steder bortsett fra Søreidelva og Sagelva. Vikelva og Tveitavatnet hadde den
største økningen.
Eikangervassdraget er sterkt påvirket av tilsig fra myr- og skogsområder, noe som naturlig gir et høyt
innhold av organisk stoff, spesielt på høsten og i perioder med mye nedbør. Likevel var innholdet av
organisk stoff adskillig høyere enn forventet i selv sterkt myrpåvirkede vassdrag, og belastningen fra
menneskelige aktiviteter er dermed betydelig. Tilførsler av organisk stoff fra landbruk og kloakk er
sannsynligvis viktigste kilde.
8