Last ned pdf - Cultura Bank

Kommentar
Regnekunststykker
Av Lars Pehrson, administrerende direktør i Merkur
helt andre resultater.
Den daglige nyhetsstrømmen inneholder
en mengde tall og beregninger
som har til formål å påvirke debatten
og de politiske beslutningene. Slike
‘beregninger’ blir ofte forenklet, så de
fremstår som objektive kjensgjerninger.
De forutsetningene som legges
til grunn omtales sjelden – heller ikke
den enkle omstendigheten at valg av
andre forutsetninger ville ha ført til
Tidlig skolestart bra for økonomien?
Et slikt eksempel er en ny beregning fra Dansk Erhverv.
Beregningen viser at hvis danske barn begynner ett år tidligere
i grunnskolen, så de kan komme ett år tidligere ut i arbeidslivet,
ville dette forbedre statsfinansene med 7,5 mrd kroner,
og øke bruttonasjonalproduktet med 22,6 mrd. kroner! Så hva
venter vi på? Ifølge Dansk Erhverv fremkommer de mange rare
beløpene som en konsekvens av at det flyttes en stor gruppe fra
dem som ‘forsørges’ til dem som ‘hjelper til med å forsørge’.
Ved nærmere ettersyn er det nemlig denne ‘økningen av
arbeidstilbudet’ som skaper den økte økonomiske veksten. I
den dominerende økonomiske teorien er et økt arbeidstilbud
nemlig lik med økonomisk vekst – uavhengig av at denne sammenhengen
langt fra kan påvises i alle situasjoner. Men det går
man ut fra, sånn for enkelhets skyld.
Skoletretthet
Det er også mange andre ting man nødvendigvis må utelate i
et slikt regnestykke. Erfaringer fra land med tidligere skolestart
tyder for eksempel på økt skoletretthet senere i skolegangen.
Hva betyr det for samfunnsøkonomien? Ikke så lett å regne ut!
Eller hvor mange tilfelle av ugjorte studievalg fører de iherdige
bestrebelsene på å presse de unge raskt gjennom systemet?
Med derav følgende ekstra omkostninger?
Eller om man drister seg til å anta at barndommens lekeår
har en betydning for voksenlivets evne til kreativitet og til å
få nye ideer – og ikke bare er ‘bruk av tid’ – blir det for alvor
innviklet. Kanskje gir tidligere skolestart direkte underskudd,
hvis man kan gjennomskue alle følgevirkningene frem i tid?
Kunnskap og nye ideer er jo ett av økonomiens tre ‘grunnstoffer’
(de andre to er naturressurser og arbeid). Så vi er nede og
rører ved noe av det aller mest følsomme, når vi snakker om
langsiktig økonomisk utvikling.
Tenk på forutsetningene!
Det ovenstående er kun ment som et eksempel på de utallige
nyhetene av typen „nye beregninger viser at ….“ som
vi konstant bombarderes med. Pressen har i vid utstrekning
oppgitt å spørre om hvilke forutsetninger som ligger til grunn.
De videreformidler kun konklusjonene, som ofte er definert
på forhånd av interesseorganisasjoner etc. Derfor må vi selv
huske på å gjøre det, når vi som borgere konfronteres med
regnekunststykkene og skal delta i debatten om dem og om
konsekvensene av dem.
Side 34 Pengevirke – 0211