Last ned pdf - Cultura Bank

Pengevirke 

Tidsskrift for ny bankkultur – Utgis av Cultura Bank og Merkur nr. 2 · 2010 

Tema: 

Sunnhet og sannhet

Om helse og sannhet 

Av Henrik Platz 

Aviser og blader har ofte artikler om folks 

usunne levemåter, problemer forbundet 

med industriprodusert mat, fastfood med 

dårlig ernæringsmessig kvalitet og eskalerende 

utgifter i helsevesenet. Nye allergier 

dukker opp, fedme og depresjon sprer om 

seg i samfunnet, og et økende antall mennesker 

sliter med stress. 

Det er derfor med god grunn flere og 

flere stiller spørsmålstegn ved måten vår å 

betrakte helse og sykdom på, og de søker 

alternativer når det gjelder ernæring og 

behandlingsformer. For hva nytter det å bekjempe fedme 

med fettsuging og å dysse depressive symptomer ned 

med kjemiske preparater, når årsakene til problemene 

kanskje skjuler seg i livsstilen vår og måten vi har organisert 

matvareproduksjonen, arbeidslivet og behandlingssystemene 

våre på 

I denne utgaven av Pengevirke søker vi 

gjennom et spenn av reflekterende artikler å 

komme med forslag til hvordan vi kan tenke 

annerledes. Slik at vi kan innrette oss på en 

sunnere, mer forebyggende og helhetsorientert 

måte å leve på. Vi gir ikke krystallklare 

oppskrifter og løsninger. Til det er 

mennesket, livet og verden for komplekse. 

Men vi håper artiklene kan bidra med argumenter, 

konfrontere og å gi nye perspektiver 

i forhold til vår oppfatning av hva som 

er sunt og hva som er sant. 

Det neste Pengevirke vil være et forbrukernummer. I 

denne forbindelsen vil vi invitere leserne til å sende oss 

kreative tips til miljø og gjenbruk i hverdagen. Slik at det 

blir spennende og morsomt å spare på ressursene. Les 

mer om dette på side 35. 

I Merkur sker udlån på baggrund af såvel økonomiske som 

etiske, sociale og miljømæssige vurderinger. Ved at finansiere 

projekter ud fra disse kriterier ønsker Merkur at påvirke 

samfundsudviklingen i en bæredygtig retning. Mange af Merkurs 

låneprojekter har inspireret andre og givet impulser til videre 

udvikling. Merkur ønsker således med sit virke at række udover 

den umiddelbare finansiering og virkeliggørelse af konkrete 

initiativer. Omkring 17.000 privatkunder, virksomheder, foreninger 

og institutioner har på dette grundlag valgt at benytte Merkur 

som deres pengeinstitut. I kraft af udlånspolitikken får Merkurs 

indlånere yderligere mulighed for at øremærke opsparingen til 

særlige formål, f.eks til økologisk eller biodynamisk jordbrug, 

økologisk byggeri, vedvarende energi, bæredygtig produktion og 

handel, økosamfund og bofællesskaber, frie skoler og børnehaver, 

institutioner for social omsorg, kunst og kulturel virksomhed. 

Merkur har i øjeblikket en balance på ca. 1,6 mia. kr. 

Af det samlede udlån udgør de almennyttige, samfundsgavnlige 

projekter hovedparten. De øvrige udlån er til private – fortrinsvis 

til boligformål. 

Merkur har afdelinger i Aalborg, Århus, Odense og København. 

Merkur, Vesterbrogade 40, DK-1620 København V, 

Tlf. +45 70 27 27 06, 

merkur@merkur.dk, www.merkur.dk 

Cultura Bank driver sin virksomhet etter prinsippene for ‘social 

banking’. Det innebærer for det første at utlånsformålene vurderes 

etter etiske kriterier, og for det andre transparens – det vil 

si at innskyterne får vite hva pengene lånes ut til. Cultura Bank 

arbeider for at etikk og moral skal innarbeides i det økonomiske 

liv gjennom et nytt syn på penger, økonomi og lønnsomhet, hvor 

man ikke ensidig fokuserer på egennytte. 

Cultura finansierer blant annet prosjekter som kan forbedre 

økosystemene, skape renere luftmiljø, gi verdige sosiale forhold, 

dekke behov for omsorg og gi barn og ungdom bedre oppvekstvilkår. 

Spesielt kan også nevnes samarbeidet med det europeiske 

garantifondet (EIF), om en garantiordning for etablerere og 

småbedrifter. Cultura samarbeider med lignende bankinitiativer 

i andre land og med organisasjoner som WWF og Redd Barna, 

Norge. 

Cultura har en balanse på ca. 400 mill. Nok. Det er 16 medarbeidere 

på kontoret i Oslo. Banken har kunder over hele landet. 

Cultura Sparebank, Postboks 6800, St. Olavs plass, 

N-0130 Oslo, Tlf. +47 22 99 51 99, 

cultura@cultura.no, www.cultura.no 

Side 2 Pengevirke – 0210

Innhold 

Tema: Sunnhet og sannhet 4 

4 

Hvorfor flere kjøttfrie måltider 4 

Er det mat vi spiser 6 

Matens muligheter 8 

Rått og godt 9 

6 

Smånytt 10 

I terapienes mangfold 12 

Når alternativ behandling skal måles og veies 14 

12 

Fødsel uten frykt 17 

Tanker om sunnhet og sannhet i behandling 18 

Elektromagnetisk stråling og helse 20 

Nytt fra Cultura 22 

14 

Økonomer med fokus på miljø og samfunnsansvar: 

Herman Daly 12 

Vennlighet som metode 28 

Leserkontakt 30 

18 

Aktuelle bøker 31 

Kommentar: 

EU skaper ufrihet 34 

0210 – Pengevirke Side 3

Tema: Sunnhet og sannhet 

Hvorfor flere kjøttfrie måltider 

Vi kan gjøre en forskjell for klodens helse ved å kutte ned på kjøttet. Internasjonal forskning 

har gjentatte ganger vist at vegetarer belaster miljøet mindre enn gjennomsnittsbefolkningen 

i vestlige land. Og i tillegg er det en helsemessig gevinst å hente for den enkelte ved å 

redusere kjøttforbruket 

Av Sune Borkfelt, Formann for Dansk Vegetarforening 

Hvor mye kjøtt spiser du Og er du klar over hvilken effekt 

det har på miljøet Spiser du som en gjennomsnittlig 

danske, ligger kjøttforbruket ditt, og dermed miljøbelastningen 

din, på et høyt nivå. Mengden med kjøtt på 

danskenes tallerkener er nemlig ganske betydelig. Ifølge 

en oversikt fra den anerkjente miljøtenketanken World 

Resources Institute er danskene verdens mest kjøttspisende 

folk, med et forbruk på 146 kg kjøtt pr år pr danske. Til 

sammenligning er tallene for henholdsvis Sverige og 

Norge kun 76 og 67 kg, mens tallene på verdensbasis er 

helt nede i 40 kg. Dette er tall som avslører bortimot en 

dobling av danskenes kjøttforbruk i løpet av de siste 30 

årene. 1 

Verre enn transport 

Økningen i det danske kjøttforbruket er tankevekkende, 

bl.a. fordi det har stor betydning for klimabelastningen 

som matproduksjonen vår medfører. Samlet sett står vårt 

forbruk av matvarer for en fjerdedel av de drivhusgassene 

vi slipper ut, og her peker flere internasjonale rapporter 

på at nettopp kjøttproduksjonen er den største synderen 

i klimaregnskapet. 

Det er et faktum at animalske produkter som kjøtt, 

fisk og melkeprodukter belaster klimaet langt mer enn de 

fleste tenker over, når de setter tennene i biffer, koteletter 

og rekecocktails. For eksempel konkluderte FNs matvare- 

og landbruksorganisasjon (FAO) i 2006, i en av de 

mer forsiktige rapportene på området, at produksjonen 

av animalske produkter står for hele 18 % av de samlede 

utslippene av drivhusgasser. Det er mer enn hele verdens 

transportsektor, som ifølge rapporten utgjør ca. 13 %. 2 

Forklaringen ligger i flere forhold. Animalske produkter 

er som utgangspunkt svært kostbare å produsere, dvs 

at det kreves langt mer ressurser enn for produksjon av 

vegetabilske matvarer. Og en meget stor del av avlingene 

våre går simpelthen direkte til fôr. Faktisk anvendes 

en tredjedel av verdens dyrkbare land til å dyrke fôr 

til animalsk produksjon, og hele 80 % av den globale 

Vitenskapelige rapporter 

hevder at animalsk produksjon 

på verdensplan forårsaker 

flere drivhusgasser enn 

transport. Hvordan vi spiser 

betyr altså meget for utslippene 

våre. Beregningene som 

ligger til grunn for plakaten 

her tar utgangspunkt i tysk 

gjennomsnittskosthold og 

–kjøring, men i Danmark 

spiser vi i gjennomsnitt mer 

kjøtt enn tyskerne. Kilde: 

Foodwatch-Report, Klimaretter 

Bio 

www.foodwatch.de/kampagnen_themen/klima/klimastudie_2008/index_ger 

Øko 

Konv. 

Økologisk 

Konventionel 

Økologisk 

Konventionel 

Læs mere om miljøvenlig vegetarisk levevis på www.vegetarforening.dk 



Les mer og hent inspirasjon 

om vegetarmat 

» www.vegetarforening.dk 

» www.kodfrifredag.dk 

» www.vegetaropskrifter.com 

» www.karensunivers.dk 

» www.hamduved.dk 

» www.vegetar.com (norsk) 

innhøstingen av soyabønner går til dette formålet. Når 

det i tillegg er slik at man for å få plass til flere slaktedyr 

stadig hugger vekk regnskogen som ellers kunne absorbere 

en del av drivhusgassene våre, begynner det å tegne 

seg et klart bilde. 

Oksekjøtt er verst 

Dyrene selv slipper ut store mengder drivhusgasser. Det 

er en annen viktig årsak til at produksjonen av animalske 

produkter belaster klimaet. Spesielt drøvtyggere slipper 

ut store mengder metan, som er en drivhusgass som er 

cirka 23 ganger så kraftig som CO 2 

. Derfor er oksekjøtt 

noe av det verste man kan spise, når vi snakker om miljøbelastning. 

Også fordi det kreves hele 15 500 liter vann 

for å produsere 1 kg oksekjøtt (til sammenligning krever 

en kg poteter 900 liter vann, mens frukt krever enda 

mindre enn grønnsaker). 3 Andre typer kjøtt belaster mindre, 

men fortsatt temmelig mye sammenlignet med de 

fleste vegetabilske produkter. For eksempel avgir urin fra 

griser store mengder nitrogendioksid, også kalt lystgass, 

som er nesten 300 ganger så kraftig som CO 2 

. 

En opplagt mulighet for å erstatte kjøttet kunne ved 

første øyekast være fisk og skalldyr fanget i det fri. Her 

unngår man jo ressurskrevende oppdrett og slipper også 

utenom de mange problemene med dyrevelferd, som er 

en fast del av den intensive, moderne kjøttproduksjonen. 4 

Imidlertid er det ikke så enkelt. Mens utslippene forbundet 

med å spise fisk kan variere mye alt etter hvilken 

fangstmetode som er brukt, veier skalldyr som reker og 

hummer ifølge ekspertene meget tungt i klimaregnskapet. 

Samtidig er den store tilleggsfangsten med på å 

utrydde truede dyrearter og å skade havmiljøet mange 

steder på kloden. Vil man forsøke å være miljøvennlig 

ved å spise sjømat i stedet for landbruksdyr, blir det nok 

en gang et komplisert regnestykke. 

Helsegevinsten 

Men den gode nyheten er at det gir oss en meget håndgripelig 

måte å hjelpe miljøet på: vi kan spise mindre 

kjøtt og dermed redusere det enorme forbruket vårt. Og 

ikke nok med at det bidrar til å bedre klodens helse. Det 

kan også gi betydelige helsemessige gevinster for den 

enkelte. 

Vitenskapelige undersøkelser av sammenhengen 

mellom kosthold og livsstilssykdommer har gjennom 

mange år pekt i retning av at en vegetarisk kost reduserer 

risikoen for eksempelvis fedme, høyt blodtrykk, hjerteog 

karsykdommer, sukkersyke og visse typer kreft. 5 

Forklaringene er mange, men det høye innholdet av for 

eksempel fiber og C-vitamin og lavere innhold av fett og 

kolesterol i en vegetarisk kost, er blant de tingene som 

kan ha nyttig effekt. 

I tillegg kommer de store undersøkelsene som direkte 

har sett på dødelighet og generell helsetilstand hos mennesker 

som lever mer eller mindre vegetarisk. Disse har 

i flere omganger pekt i samme retning som de smalere 

undersøkelsene rundt enkelte sykdommer: Vegetarer er 

generelt sunnere, og forskningen har da også etter hvert 

fått myndigheter og helseorganisasjoner i mange land til 

å anbefale å spise mer frukt og grønt og redusere inntaket 

av kjøtt fra firbente dyr. 

Vil man gjøre både miljøet og seg selv en tjeneste ved 

å spise mer vegetarisk, kan man enten kaste seg helt ut 

i det, eller innføre en eller flere ukentlige vegetardager, 

slik som byrådene har vedtatt å gjøre i flere byer, som for 

eksempel i Gent i Belgia, Sao Paolo i Brasil og senest i 

San Francisco. 

Inspirasjonen til kjøttfrie måltider finnes i stort mangfold 

både på internett og i vegetariske kokebøker. Og så 

er det faktisk bare å sette i gang. Velbekomme! 

1) World Resources Institute, 

www.earthtrends.wri.org/searchable_db/index. 

phptheme=8&variable_ID=193&action=select_countries 

2) Livestock’s Long Shadow. FAO, 2006, www.fao.org/docrep/010/ 

a0701e/a0701e00.htm 

3) Water Footprint Network, startet av UNESCO, www.waterfootprint.org 

4) Vil man vite mer om konsekvensene av moderne, intensiv kjøttproduksjon, 

kan man med fordel lese Jonathan Safran Foers nylig 

utgitte bok Om å spise dyr (Tiderne Skifter, 2009) 

5) Fødevarestyrelsen, www.altomkost.dk 



Er det mat vi spiser 

Tidligere spiste vi mat. Det gjør vi ikke alltid lenger. Det supermarkedene tilbyr er ofte produkter 

som bare ligner på mat. Det er nok spiselig og blir spist i stadig stigende mengder. Men kan det 

kalles mat fordi det er spiselig, ligner mat, og vi ikke umiddelbart blir syke av det 

Av Ane Bodil Søgaard, lic.scient og Troels V. Østergaard, mag.scient 

Vi kan trygt si at vi er den første generasjonen som ikke 

spiser det samme som våre foreldre gjorde. Tidligere 

var matkulturen og hva vi skulle spise husmorens ansvar. 

Hvor mye og hvordan menyen var satt sammen lå i 

kulturen og var utformet gjennom generasjoner. Slik er 

det ikke lengre. Det betyr at vi nå hver dag skal finne ut 

hva vi skal spise. Vi streifer langs supermarkedenes hyller 

og kjøledisker, inspirert av reklame, medienes nyheter 

om de siste forskningsresultatene – og prisen. Vi bruker 

mindre penger på mat og mer på kosttilskudd og kjøkken. 

Hvordan har vi havnet i en slik situasjon, hvor vi er 

så nevrotiske og frustrerte og har så dårlig samvittighet 

rundt våre mest basale behov 

Naturligvis er det mange årsaker til at det har blitt 

som det har blitt. Noe av ansvaret ligger hos de store 

multinasjonale matvarekonsernene, og noe ligger hos 

ernæringsvitenskapen med sine raskt skiftende holdninger. 

Og med økt intensitet ligger en del av ansvaret også 

i det politiske systemet. Offentlig opplysning og rådgivning 

blir ofte feil, – eller overfortolket eller kanskje til og 

med helt misforstått av en befolkning, som fra før av er 

ganske forvirret. 

Blind tro 

Vi tror at den egentlige skurken er det at vi har vitenskapeliggjort 

maten, og at det kulturelle aspektet nesten har 

forsvunnet. Vi har etter hvert fått en slags blind tro på 

at mat kun er summen av de enkelte kjente næringsstoffene. 

Og hvor kommer så en slik tro fra 

På begynnelsen av 1800-tallet begynte forskjellige 

vitenskapsmenn rundt om i Europa å finne ut av hvilke 

næringsstoffer som var nødvendige for at avlingene 

kunne vokse hurtigere og gi et større utbytte. Det vitenskapelige 

arbeidet kulminerte med den tyske kjemikeren 

Justus von Liebig, som ‘fant opp’ kunstgjødselen på 

midten av 1800-tallet. Senere beklaget han imidlertid 

dette, da han skjønte hva det kunne utvikle seg til. 

Dermed var en helt ny måte å tenke planteernæring på 

implementert i jordbruket. Fra at avlingene selv skulle 

ta opp næring fra en fruktbar og levende jord, ble fokus 

flyttet over til at ‘maten’ i form av kunstgjødsel bestående 

av enkelte næringsstoffer, blir servert plantene i en 

lettilgjengelig form. 

Resultatet kjenner vi. Som forventet økte utbyttet på 

jordbruksavlinger flere ganger. Et jorde med hvete kunne 

gi 2.5t/ha i 1950-årene, mens det i dag ligger på omkring 

10t/ha. Baksiden av medaljen er også klar. De lett 

tilgjengelige næringsstoffene, som avlingene ikke rekker 

å ta opp i seg, blir skylt ut og forurenser fjorder, vann og 

grunnvann. 

Industrielt husdyrhold 

Spranget er ikke langt fra tankegangen bak kunstgjødsel 

til å lage husdyrfôr basert på det samme prinsippet. 



Paradigmeskiftet hadde skjedd. Det fôret mangler av 

enkelte næringsstoffer eller stoffer som det er for mye 

av, korrigerer man ved å tilsette eller fjerne de aktuelle 

næringsstoffene. Det kan dreie seg om aminosyren tryptofan, 

som billigst kan skapes ved å genspleise en mikroorganisme, 

som så produserer tryptofan. Noe tilsvarende 

kan gjøre seg gjeldende med vitaminer. 

Som innenfor planteverdenen har også husdyrproduksjonen 

økt enormt. Omkring 1900 ga en ku 2 300 

l melk i året, mens i 1970 ga en ku 7 000 l. I dag gir en 

ku 8 500 l melk i året. En purke får i dag både større og 

flere kull. Og som en liten krøll på halen, heter perioden 

som går fra en purke har født til den blir drektig igjen 

for spillfôrdager. En konvensjonell slaktekylling har kun 

35 dager på seg til å bli gryteklar, mens det i 1950 tok 

minst 3 måneder for å nå det samme resultatet i kg. For 

en økologisk kylling tar det også minimum 3 måneder 

for å nå en slaktevekt på 2 kg. 

Det sminkede brød 

Det daglige brød som vi har spist de siste 50–60 årene, 

blir nå tilberedt av mel hvor skalldelene er sortert bort. 

Det store forbruket av det ‘fine’, hvite brødet har medført 

en ubalanse mellom for mye karbohydrater og for få 

kostfibre, med en økt frekvens av dårlig tarmfunksjon og 

forhøyet kolesterol som resultat. 

De fleste har en ganske god forståelse av at lyst brød 

ikke er så sunt som et mørkere brød. Den dårlige samvittigheten 

vår møter industrien ved å farge brødet med 

malt, slik at det får en mørkere farge. Slik ligner det et 

ordentlig og sunt brød bakt av mel hvor alle hvetekjernenes 

elementer er med. Men det ligner bare. Og blir 

brødet i tillegg solgt i en brun pose, gir det en ekstra 

illusjon av sunnhet. 

Endring av fettsyrene 

Som konsekvens av opplysningskampanjer for å redusere 

det mettede animalske fettet, har danskenes forbruk 

av vegetabilske oljer steget. De umettede planteoljene 

består overveiende av Omega-6 fettsyrer, og vi får derfor 

altfor lite av de viktige Omega-3 fettsyrene. Denne ubalansen 

forsterkes ytterligere ved at myndighetene ikke 

kan anbefale at vi skal spise tilstrekkelig med fisk, som er 

rike på Omega-3, fordi havet og de indre farvannene er 

så forurensete at det kan være helsefarlig å spise fisk i et 

ønskelig omfang. 

Alle – eller nesten alle – er enige om at melk er sunt. 

Men melk er ikke bare melk. I et nylig avsluttet forsøk 

på meieriet Naturmelk, fant man frem til at det er stor 

forskjell på innholdet av Omega-6 og Omega-3 fettsyrer, 

avhengig av fôret som kyrne har fått. Hvis dyrene 

blir foret med surfôr basert på mais, som er det vanlige 

i dag, gir kuene mye mer melk enn de som får gress og 

høy, som er det normale for en drøvtyggende ku. Til 

gjengjeld er høy-melken mye rikere på Omega-3, faktisk 

er det så optimalt at det er like mye av de to umettede 

fettsyrene. I den maisfôrede melken kan det være 15 ganger 

så mye Omega-6 som Omega-3 fettsyrer. Dessuten 

er det tankevekkende at kuene som produserer det meste 

av melken som drikkes i Danmark, aldri har sett en eng 

med gress. 

Hva kan vi gjøre 

Hva gjør vi, når vi ikke kan se forskjell på riktig mat og 

det som bare ligner på mat. Heldigvis er det et voksende 

tilbud av gode råvarer fra mindre økologiske og biodynamiske 

gårdsbruk og produsenter, som har fokus på 

kvalitet. Riktig mat er mer krevende å produsere, og det 

tar lengre tid å tilberede den. Vi må erkjenne, at matens 

kvaliteter ikke bare kan vurderes i laboratorier. Vi må 

stole på vår egen sunne fornuft, spise variert, spise mindre 

av de sterkt bearbeidede og ‘berikete’ matvarer, og vi 

må velge råvarer av høy kvalitet. 

Les mer: 

» Hvad er det du spiser Av Ane Bodil Søgaard og 

Troels V. Østergaard. Hovedland 2007 

» Mælk og sundhed. Hvad er det du drikker Av Ane 

Bodil Søgaard og Troels V. Østergaard. 

Books on Demand 2010 

Vi danskere er et folk af mælkedrankere, osteædere og ymergnaskere. 

Vi er også et folk, der ligger i den helt forkerte ende 

af skalaen, når det gælder kræft, hjertesygdomme, sukkersyge, 

knogleskørhed, allergi og overvægt. Er der en sammenhæng 

Det mener Ane Bodil Søgaard, Karen Østergaard og 

Troels V. Østergaard. 

I »Mælk og sundhed: Hvad er det, du drikker« fremlægger 

de resultatet af en gennemtrawling af den videnskabelige litteratur, 

og resultatet blev en overraskelse: Der er resultater af forskning 

– som vel at mærke ikke er sponsoreret af mejeriindustrien 

på den ene eller anden måde – fra anerkendte institutioner 

og offentliggjort i anerkendte tidsskrifter, der viser, at mælk er 

meget mere involveret i de almindelige folkesygdomme, end 

de fleste aner. 

Der er ikke tvivl om, at bogen vil få sundhedsmyndigheder og 

mange læger og andre i sundhedsvæsnet op i det mørkerøde 

felt. Men alle, der uhildet vil sætte sig ind i den fremlagte 

dokumentation, må erkende, at selvom mælk er rigtig sundt for 

kalve, så gælder det ikke for mennesker. 

»Mælk og sundhed: Hvad er det, du drikker« er skrevet, 

så alle kan læse den, og heldigvis behøver almindelige mennesker 

ikke vente på lægerne, før de tager deres forbrug af mælk og 

mælkeprodukter op til overvejelse. Det er en bog, man bør læse, 

før man næste gang sætter tænderne i en ostemad eller 

drikker et glas mælk. 

www.nomilk.dk 

Forfatterne: 

Ane Bodil Søgaard, 

biolog, lic. scient. 

Karen Østergaard, 

overlæge, cand. med. 

Troels V. Østergaard, 

fagforfatter, mag. scient. 

Ane Bodil Søgaard, Karen Østergaard og Troels V. Østergaard Hvad er det du drikker 

Mælk og sundhed 

Hvad er det 

du drikker 

Books on Demand 

Ane Bodil søgAArd 

kAren østergAArd 

troels V. østergAArd 

Hvad er det drikker OMSLAG.indd 1 07/04/10 20:44:00 



Matens muligheter 

Maten gir oss ikke bare næring, men også opplevelser, innflytelse 

på samfunnsutviklingen og muligheter til selverkjennelse 

Av ernæringsfysiolog Arne Øgaard 

For hundre år siden gikk det en epidemi av sunnhetssyke 

over Europa. Da gjaldt det blant annet å unne seg lengre 

opphold på de mange badeanstaltene med helsebringende 

kilder. I dag er det en ny epidemi. Det trenes og 

trimmes og det er et enormt marked for ulike kosttilskudd. 

Det er selvsagt positivt at mennesker holder seg 

i fysisk form og at de er sunne og friske. Men virkelig 

sunt blir det først når man bruker den økte livskraften til 

innsats for fellesskapet. I den grad sunnhetsiveren fører 

til økende grad av selvopptatthet vil den være et tilbakeskritt. 

Det er også usunt hvis fokuset på det fysiske ikke 

blir en styrking til, men en erstatning for å utvikle indre 

kvaliteter og erkjennelse av livets dypere sammenhenger. 

Forbrukerens makt 

Norske myndigheter støtter økologisk jordbruk. Men 

denne støtten fordrer at forbrukerne følger opp. De 

store leverandørene av økologisk melk og kjøtt sitter i 

dag igjen med mye usolgte varer og de taper dermed 

penger. Når det gjelder TINE-meierier må de ta noe av 

skylden for dette selv når de tilbyr oster som er så godt 

som uten smak. Økologiske råvarer er ikke nok, de må 

også foredles med innsikt og kjærlighet. I de store butikkjedene 

er omsetningen av økologiske grønnsaker ofte 

for liten. Varene blir liggende så lenge i hyllene at de blir 

ødelagt, og dermed synker omsetningen ytterligere. Dette 

kan bare endres ved at flere bevisste forbrukere velger 

økologisk. Ved å kjøpe økologisk kan vi blant annet bidra 

til at jordbruket ikke tilføres giftige sprøytemidler og at 

husdyrene får et bedre liv. 

Den største innvirkningen vi som enkeltmennesker 

har på samfunnsutviklingen er den innflytelsen vi øver 

gjennom våre daglige innkjøp. Hvis vi blir minst like 

opptatt av konsekvenser som mange i dag er av pris, kan 

vi glede av oss over å bidra til en sunnere samfunnsutvikling. 

Ved en bevisst prioritering har de aller fleste råd å 

handle slik de mener er riktig. 

Gjennom våre daglige innkjøp har vi innflytelse på samfunnsutviklingen. Foto: Stian Torstenson 



Kvalitetsbevissthet 

Vi som kjøper økologisk har ofte gleden av å spise 

produkter med bedre smak. Det er mat som virkelig gir 

oss noe. Hva dette noe er, er ikke så lett å si. Det kan 

være at denne maten har et høyere innhold av bestemte 

vitaminer eller antioksidanter, men det er kanskje ikke 

det viktigste. Det viktigste er at vi tar våre erfaringer på 

alvor og at vi oppøver vår bevissthet for hvordan maten 

innvirker på vår allmenntilstand. Selv om forskerne har 

utviklet fantastiske analyseapparater, kan de ikke utkonkurrere 

våre egne sanser når det gjelder å gjøre en 

helhetsvurdering av produktene. Å utvikle disse sansene 

krever selvsagt at vi tar oss tid til å oppleve hva vi spiser 

og at mat ikke blir noe vi hastig hiver i oss. Vi må også 

vite at det ikke bare er dyrkningsmåten som avgjør et 

produkts kvalitet, men også jordart, klima og ikke minst 

bondens kunnskaper og dyktighet. 

Individets tidsalder 

Vi lever i en tid da alle mennesker har en sterk opplevelse 

av at de er unike. Ikke alle føler seg like vellykket og 

mange kan føle seg ensomme, men slik vil det ofte være 

i individets tidsalder. Det individuelle gir seg også utslag 

i vårt forhold til mat. Vi ser at noen trives best med 

vegetarkost, mens mange gjerne spiser kjøtt. Noen elsker 

søtt, mens andre blir kvalme bare ved synet av søte kaker. 

Vi vet alle hva vi liker godt. Dette kan samsvare, men 

samsvarer ikke alltid med det som gjør oss godt. Vi må 

derfor forholde oss aktivt utforskende slik at vi kan finne 

fram til den maten som styrker og gir livslyst. For noen 

kan det være gunstig med ulike kosttilskudd. Men på 

dette området utsettes vi for mange lettvinte teorier og 

det er ikke sikkert at det er nødvendig å bruke store summer 

på denne typen produkter. Det er ikke de offentlige 

ernæringskyndige som vanligvis anbefaler slike tilskudd, 

men en blanding av mer eller mindre seriøse entusiaster 

og store kommersielle aktører. At et menneske har hatt 

positive erfaringer med et produkt betyr ikke nødvendigvis 

at det er godt for oss, men vi kan jo undersøke. Vi 

må oppsøke allsidig kunnskap, men i og med at vi lever 

i individets tidsalder er det til syvende og siste bare oss 

selv som kan avgjøre hva vi trenger for å være oss selv 

på vårt beste. Ved å forholde oss aktivt utforskende på 

denne måten vil vi også øke vår selvinnsikt. 

Rått og godt 

Av Jannike Østervold 

Jo høyere opp i næringskjeden vi kommer, desto større 

blir konsentrasjonen av kjemikalier og skadelige stoffer. 

Dette gjelder både husdyr og fisk, og derfor bør vi unngå 

animalske produkter, mener Josefine og Jenni, som 

startet firmaet ‘Funky Fresh Foods’ høsten 2009. De har 

valgt å lage ren vegan mat – og de lager den rå. 

Rawfood er en populær og voksende trend. Mange 

som går over til rå mat rapporterer om at de får økt 

energi, finner sin idealvekt, får bedre hud, bedre fordøyelse, 

noen blir kvitt helseproblemer, og de føler seg 

generelt lykkeligere. 

Råkost er ikke noen ny oppfinnelse, men tilberedningsmetodene 

har utviklet seg mye. På kjøkkenet til en 

rawfood kokk finner du gjerne en supersterk blender for 

smoothier og supper, en foodprocessor som hakker og 

blander, en dehydrator, der du kan lage ‘brød’ av nøtter, 

frø og grønnsaker og en juicer til grønnsaks- og frukt 

juice, nøttesmør, pateer og desserter. 

Funky Fresh Foods driver en allsidig virksomhet med 

catering, matlagingskurs og kafekvelder. Du kan også 

leie en rawfood kokk som kommer hjem til deg og lager 

mat. Dessuten produserer de sunne og fristende rå kaker, 

som selges i flere butikker i Oslo. Endelig kaker som kan 

spises med verdens beste samvittighet! 

Funky Fresh Foods er kunde i Cultura Bank. 

Den ser akkurat ut som en ostekake, men er helt uten melkeprodukter, 

mel og sukker (og den smaker fantastisk godt, kan 

Jannike bekrefte) 

www.funkyfreshfoods.no 


Smånytt 

Spirituelt orienterte 

leger går sammen 

Spiritualitet, holisme og komplementær behandling 

kan være tabuemner i den etablerte legeverdenen. 

Det kan fortsatt være vanskelig å utfordre eksisterende 

paradigmer og behandlingsmetoder til 

tross for omfattende ny forskning på ikke-etablerte 

metoder. Derfor har flere leger dannet nettverket 

Spirituelt Orienterede Læger i Danmark. 

Nettverkets formål er å fremme en gryende forandring 

i legeverdenen, hvor flere og flere leger stiller 

spørsmål rundt de etablerte normene, behandlingsmetodene 

og paradigmene. Nettverket ønsker å 

skape et trygt forum, hvor leger fritt kan diskutere 

alternative og spirituelle emner med likesinnede. 

Nettverket har omkring 50 medlemmer, hvor to 

tredjedeler har valgt å være anonyme. 

Kilde: www.vifab.dk 

Les mer på: www.spiritnet.dk/solidanmark 

Biologisk kontor gir 

lavere sykefravær 

Grønne planter og fullspektret dagslys er virkemidlene 

i den biologiske kontorløsningen som tar 

elementer fra naturen inn på kontoret. Brukerne 

rapporterer om mindre tretthet og hodepine og 

nedgang i sykefravær. Løsningen har blant annet 

vært brukt på flere sykehus. Det ligger mye forskning 

bak løsningene. Blant annet har NASA funnet 

ut at det er regnskogsplanten Aglaonema modestum 

som har optimal luftrensende effekt. Belysningen 

ved en vanlig arbeidsplass kan være rundt 500 lux, 

som tilsvarer skumringslys ute, mens sollyset har en 

lysstyrke på 100 000 lux. Når lyset signaliserer at det 

er skumring, bli kroppen trett. Den store effekten 

av biokontoret kommer blant annet fra at lyset 

reflekteres fra plantene, dette gir lyset stor effekt på 

oss. På radiologisk avdeling på Ullevål Sykehus sank 

sykefraværet med 50% etter at de innførte biologisk 

kontor, og medarbeiderne følte seg friskere og mer 

motiverte. Biologiske kontorløsninger leies ut av 

firmaet BioOffice. 

www.biooffice.no 

Spesialist i medisin, kinesiolog og healer Marianne 

Kirkskov er initiativtaker til nettverket for Spirituelt 

Orienterede Læger i Danmark. 


Gjennombrudd i forskning om homøopatiske potenser 

Biodynamisk Forskningsforening har sammen med 

hollandske og sveitsiske kolleger testet en metode for 

å undersøke homøopatiske høy-potenser – de såkalte 

D30-potensene. D30 er vandige oppløsninger av et 

gitt stoff, hvor det etter 30 gjentatte potenseringer ikke 

er noe igjen av selve stoffet i oppløsningen. Imidlertid 

etterlater stoffet en dynamisk struktur i vannet, som 

fortsatt har en virkning på planters og mikroorganismers 

vekst og på sykdommer hos dyr og mennesker. 

Forsøkene er gjennomført på karsefrø ved bruk av den 

såkalte biokrystalliserings-metoden. Ved forsøkene 

er det dokumentert med stor statistisk sikkerhet at 

de to potensene tinn D30 og destillert vann D30 gir 

forskjellige formuttrykk i biokrystalliserings-bildene. 

Tinn-potensen svekker karsespirenes evne til å danne 

et helhetsbilde av krystallforgrenings-stammene (se 

bildene). 

Metoden fra undersøkelsen er ifølge Biodynamisk 

Forskningsforening den mest effektive som frem til nå 

er utviklet for å dokumentere homøopatiske høypotens-preparater. 

Erfaringsmessig er det vanskelig over 

en lengre forsøksrekke å påvise en tilbakevendende, 

systematisk virkning av høypotenser. Mange leger 

avviser fortsatt homøopatien, til tross for en økende 

dokumentasjon og tallrike praktiserende legers og 

homøopaters erfaringer. 

Metoden kan anvendes av homøopatiske virksomheter, 

for eksempel ved valg mellom mer eller mindre 

skånsomme laboratorie-prosedyrer, og ved utvikling 

av alternativer til hardhendte, men anerkjente oppvarminger 

(autoklavering) av bestemte preparater. 

Les mer på: www.biodynamisk-forskning.dk 

D30 Destillert Vann og D30 Tinn 

Kom deg fram med Haiketorget! 

Det er miljøvennlig at bilene som kjører på veiene 

blir fylt opp. Reisekostnadene pr. person blir også 

lavere. På www.haiketorget.no kan du legge inn 

strekningen du skal reise og bli koblet sammen med 

andre som skal i samme retning. 

Tjenesten er utviklet av Grønn Hverdag og Vegdirektoratet 

for å koble bilister med folk som trenger 

noen å sitte på med. Tjenesten kan både brukes ved 

akutt transportbehov, og for faste reiser som pendling 

til jobb og lignende. Samkjøringen har også 

positive konsekvenser for miljø og klima. 

Besøk Haiketorget for å finne noen å sitte på med, 

eller noen som vil sitte på med deg. 

Kilde: www.gronnhverdag.no 

Gode eksempler 

Stiftelsen Idébanken arbeider for å fremme en bærekraftig 

utvikling ved å vise nye muligheter gjennom 

bl.a. å formidle gode eksempler på bærekraftige 

løsninger som har vist at de fungerer i praksis. Du 

finner dem blant annet i Idébankens database på 

www.idebanken.no. 

Hver andre uke kan du uten kostnader få tilsendt 

en rekke eksempler og framtidsbilder om bærekraftig 

utvikling i Norden. Det eneste du behøver 

å gjøre er å bestille det elektroniske nyhetsbrevet 

fra Stiftelsen Idébanken, ved å sende en e-post til 

ola@idebanken.no 



I terapienes mangfold 

Det vrimler av alternative behandlingstilbud. Disse har utvilsomt hjulpet mange, men jeg stiller 

meg ofte spørsmål om alt er like bra og om hvordan dette egentlig kan virke. Samtidig ser jeg at 

det her finnes det et stort erfaringsmateriale som viser at vi trenger en langt videre kunnskap enn 

den dagens naturvitenskap kan tilby 

Av Arne Øgaard 

70-tallet var alternativenes tiår. Mange opplevde at 

samfunnsutviklingen var inne i et feilspor og begynte å 

søke etter noe annet. Det oppstod alternative boformer, 

alternativt jordbruk, alternative forlag og aviser, alternative 

kafeer, alternativ pedagogikk, alternativ energi og 

mye annet. Mange ville noe nytt som var vennligere mot 

naturen og menneskene. På slutten av 70-tallet deltok 

jeg på et møte i Alternativt nettverk i Danmark. Her var 

det representanter fra mange svært ulike retninger, men 

det var få som var opptatt av alternativ medisin. Fotsoneterapi 

var et kjent begrep, men ikke noe stort. 

Utover på 80-tallet forsvant mange 

av 70-tallets alternativer, mens 

andre fortsatte under andre navn, 

alternativt jordbruk ble omdøpt 

til økologisk jordbruk osv. I dette 

tiåret skjedde imidlertid en stor 

oppblomstring av ulike alternative 

behandlingstilbud. Mennesker med 

stor vilje til å helbrede strømmet til 

kurs og skoler og denne veksten har 

pågått helt til i dag. 

Selv ble jeg involvert i to slike 

skoler som lærer i ernæring, og i den 

ene skolen satt jeg også i administrasjonen. 

Jeg kom fra et jordbrukskollektiv 

med marginal økonomi og 

hvor et beskjedent antall nøtter og rosiner ble nøyaktig 

fordelt ved frokostbordet. Det ble dermed en stor overgang 

å komme til et arbeidsområde hvor tusenlappene 

sirkulerte i høyt tempo. Mens de fleste av de alternative 

på 70-tallet hadde et visst preg av hippiestilen, var det en 

helt annen type folk på disse kursene. For å ha råd til de 

kostbare helgekursene måtte de ha en godt betalt jobb. 

De fleste jeg traff var hyggelig, intelligente og hadde stor 

vilje til å gjøre noe godt for sine medmennesker. Det 

som uroet meg var at få hadde vilje til virkelig å fordype 

seg ernæringens mange mysterier. De fleste ville ha raske 

råd. ‘Ser du dårlig i mørket så spis gulrøtter, osv’. Det 

hadde nok noe med prisen på kursene å gjøre. Har du 

betalt mye, vil du ha igjen noe du kan bruke. På denne 

måten oppstod et marked for forenklede løsninger. 

I den tiden jeg satt i administrasjonen var jeg ofte 

usikker på de andre lærerne. Hvem av dem kunne noe, 

hvem trodde at de kunne noe og hvem bløffet. Det var 

dessverre slik at en del karismatiske ‘troende’ tjente store 

penger på andres godtroenhet. For meg var dette et felt 

som var vanskelig å gjennomskue. 

Hvor kom de fra 

„Det som uroet meg var 

at få hadde vilje til virkelig 

å fordype seg ernæringens 

mange mysterier. De 

fleste ville ha raske råd. 

‘Ser du dårlig i mørket 

så spis gulrøtter, osv’. Det 

hadde nok noe med prisen 

på kursene å gjøre. “ 

Hvor kom så disse impulsene fra Mye kom fra fortiden. 

Hahnemanns homeopati fikk en oppblomstring, det 

samme gjorde mange former for folkemedisin ikke bare 

fra Norge, men også fra fjerne steder 

som New Zealand. Først og fremst 

ble det innhentet kunnskap fra de 

eldgamle kinesiske og indiske kulturene. 

Her fantes det en omfattende 

kunnskap om dynamiske livsprosesser. 

Å bli akupunktør krevde noe 

mer enn noen helgekurs. Det samme 

gjaldt for den ayurvediske medisinen. 

Mange tok omfattende utdannelser 

i disse feltene, men samtidig 

fantes det korte kurs i forenklede 

metoder til å påvirke kroppens 

meridiansystem og livsenergier. 

Ulike former for healing ble også 

populært, og sammen med alt dette 

gamle dukket det også opp terapier med store doser 

vitaminer og mineraler. Selv om det her dreier seg om 

en mer naturvitenskaplig tenkning, er det ikke anerkjent 

naturvitenskapelig kunnskap. I de siste årene har det også 

fremkommet ulike former for moderne teknologi som 

også skal kunne påvirke og balansere kroppens livsenergier. 

Dette bare som en liten antyding av det store mangfoldet. 

Metodene er mange og forskjellige, og det er også 

menneskene. Du kan treffe innsiktsfulle mennesker med 

omfattende kunnskaper. Du kan treffe mennesker med 

helbredende evner og du kan treffe andre som har mer 

begrenset innsikt i hva de driver med. Noen korte kurs 

i healing er ikke nok til å møte de problemene som kan 

oppstå i denne terapiformen. 



Alternativ og komplementær behandling er mange ting - som her det kroppsorienterte behandlingssystemet ManuVision, hvor det benyttes teknikker 

som bevegelse, massasje, leddfriggjøring, akupressur, soneterapi og pusteterapi. Foto: Torben Svendsen 

Ny kunnskap nødvendig 

Vi lever i naturvitenskapens tidsalder, men samtidig 

gjennomsyres samfunnet av terapitilbud som er basert 

på prinsipper som er helt ukjente for denne vitenskapen. 

Å forbinde de ulike kunnskapsformene er ingen 

enkel oppgave. Det kreves at de involverte aksepterer 

at virkeligheten har både en fysisk og en ikke-fysisk 

dimensjon. Blant mange av de alternative terapeutene er 

ikke dette selvsagt. De prøver å pakke inn sine erfaringer 

i naturvitenskaplige termer, men dette provoserer 

de som arbeider innen naturvitenskapen. Samtidig er de 

naturvitenskapelige redde for å miste anselse dersom de 

innrømmer at deres metoder ikke kan beskrive hele virkeligheten. 

Grunnlaget for samarbeid og dialog er derfor 

ikke så godt. 

Mens de skolemedisinske medisinene ofte har en 

generell virkning, er mange av de alternative behandlingsformene 

avhengige av terapeutenes evne til å finne 

den riktige behandlingen til hver enkelt pasient. Målet 

er ikke å dempe symptomer, men å nå fram til bakenforliggende 

årsaker. I behandlingen kan også relasjonene 

mellom behandler og pasient være vesentlig. Disse 

metodene egner seg derfor ikke for de dobbeltblinde forsøkene 

som er så verdsatt i naturvitenskapen. Det er for 

eksempel ikke mulig å behandle en gruppe med kinesiologi 

og så behandle en annen gruppe med noe som ligner 

kinesiologi, men som ikke er det. 

Å utvikle en helhetlig kunnskap som omfatter både de 

alternative og de skolemedisinske metodene vil kunne 

gi hele det medisinske feltet et omfattende løft. I Norge 

har Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og 

alternativ medisin, NAFKAM, opprettet et register for 

eksepsjonelle sykdomsforløp. Det vil som oftest si beskrivelser 

av pasienter som har oppnådd positive resultater 

med alternativ behandling. Professor Vinjar Fønnebø 

har her gjort et meget viktig arbeid. Faktaene forligger, 

men for å forstå dem trengs det en utvidet menneskeforståelse. 

Dette er en omfattende oppgave som vil trenge 

store gavepenger. I dag er det lite som tyder på at disse 

pengene vil komme fra staten. 



Når alternativ behandling 

skal måles og veies 

Alternativ behandling sprer seg utover det ganske land. Samtidig forsøkes det å bygge bro mellom 

det alternative og det tradisjonelle helsesystemet. Men samarbeidet går svært langsomt. I stedet 

preges utviklingen av troløse pasienter som søker sine egne veier 


Vel en million dansker oppsøker hvert år alternativ 

behandling, – dvs. en behandlingsform som ikke er en 

del av det etablerte og trygdefinansierte helsevesenet. 

Halvparten av befolkningen har anvendt alternativ 

behandling en gang i livet, med massasje, soneterapi og 

akupunktur som de mest utbredte behandlingsformene. 

Og tendensen er stigende. 

Det er nesten like mange alternative behandlere pr. 

innbygger som det er allmennpraktiserende leger i Danmark. 

Samtidig ser vi en tendens til at private og bedrifter 

tegner helseforsikringer, hvor alternativ behandling 

også er en mulighet. Spørsmålet er derfor, hvordan ser 

det tradisjonelle helsevesenet på alternativ behandling, 

og er det et samarbeid på vei 

Offentlig tilnærming 

De siste 30 årenes ukonvensjonelle behandlingsformer 

har i hvert fall ikke gått upåaktet hen for det offentlige, 

danske helsevesenet. Helsevesenet har – mer eller 

mindre nødtvungent – innført en rekke tiltak for å gjøre 

alternativ behandling mer gjennomsiktig: 

» I 1985 ble Sundhedsstyrelsens Råd vedrørende Alternativ 

Behandling stiftet, som følge av den økende 

interessen blant befolkningen for alternativ behandling. 

» I 1998 besluttet Folketinget å opprette et Videns- og 

Forskningscenter for Alternativ Behandling (VIFAB), 

som utarbeider nøytrale beskrivelser av alternative 

behandlingsformer. Formålet var å rydde opp i skyggesidene 

av det alternative universet. 

» I 2000 oppfordret Sundhedsstyrelsen sykehusavdelinger 

til ikke å motsette seg pasienters ønske om å 

benytte alternativ behandling under innleggelse, såfremt 

det ikke er til skade for pasienten, og pasienten 

selv betaler for den alternative behandlingen. 

» I 2004 kom loven om ‘Registreret Alternativ Behandler 

(RAB)’ – en beskyttet tittel hvor alternative 

behandlere kan dokumentere at de innfrir lovens 

krav om utdannelse, etikk, klagemuligheter og god 

klinisk praksis. 

Marginalt samarbeid 

I dag anvendes akupunktur i økende omfang av praktiserende 

leger og på de danske sykehusene, som et tilbud til 

gravide og kreftpasienter for å lindre smerter og kvalme. 

Også selv om det ikke kan gis 100 % vitenskapelig dokumentasjon 

for behandlingens effekt. Men det er ikke mye 

som tyder på at det er et seriøst og gjensidig forpliktende 

samarbeid på vei mellom det etablerte og det alternative 

helsesystemet. 

I en analyse fra Syddansk Universitet av det danske 

tilbudet av komplementær og alternativ behandling 

fra 2007 kan det konstateres at kun 4 % av pasientene 

i alternativ behandling blir anbefalt av det etablerte 

systemet. Tilsvarende har alternative behandlere henvist 

13 % av sine pasienter videre til det etablerte systemet. 

Samtidig er en stor del av pasientene til behandling for 

den samme lidelsen i både det etablerte og i det alternative 

systemet – uten at de etablerte behandlerne nødvendigvis 

er klar over det. 

Vitenskapelig anerkjent effektforskning viser at 

alternativ medisin og alternativ behandling kun i meget 

begrenset omfang er dokumentert, hvis det overhodet 

har noen effekt. Og det alternative tas ikke alvorlig i 

legeverdenen før det er gjennomført vitenskapelige bevis 

for behandlingens effekt (evidens), forteller overlege, dr. 

med. Poul Jaszczak, som er formann i Lægeforeningens 

etiske utvalg: 

„Vi har alltid vært klare til å stille opp for å undersøke 

om alternativ behandling har en målbar effekt. Vi kan 

også godt leve med at den bare i noen tilfeller har en 

effekt, slik som vi har sett det med akupunktur. Men vi 

opplever at talsmennene for de alternative behandlere 

enten ikke forstår våre vitenskapelige forskningspremisser 

og arbeidsmetoder, eller også vil de ikke forstå dem. 

Det må forskning til for at det blir noe komplementært i 

det danske helsesystemet. Inntil da vil det være parallelle 

systemer. Ellers vil vi kaste blår i øynene på pasientene 

og bruke penger uten grunn“. 

Den troløse befolkningen 

Det virker paradoksalt at så stor del av befolkningen for 

egen regning anvender alternativ behandling, samtidig 



Formann for Sundhedsrådet, kinesolog Annemarie 

Goldschmidt, har en drøm om at det 

etableres en bachelor i alternativ behandling, 

slik at alternative behandlere kan utdannes 

på lik fot med for eksempel sykepleiere og fysioterapeuter. 

I mellomtiden undervises alternative 

behandlere nemlig like mange timer som 

sykepleiere i anatomi og fysiologi. 

Foto: Henrik Platz 

som dette ikke tas alvorlig i den tradisjonelle legeverdenen. 

Det tyder på at befolkningen ikke vil finne seg i 

legeverdenens holdning til alternative metoder. De blir 

troløse, søker sine egne veier og begynner å utveksle 

erfaringer med hverandre om behandlingers effekt. 

Det ser vi for eksempel på den uavhengige nettsiden 

www.lachion.dk hvor det er mulig å dele erfaringene sine 

med sykdom og behandling samt å bedømme de behandlerne 

man har prøvd. Interessen for alternative behandlingsformer 

kan derfor presse det tradisjonelle helsesystemet 

i en komplementær retning, forteller Annemarie 

Goldschmidt, som er formann for Sundhedsrådet – en 

alternativ behandlerforening i Danmark: 

„Jeg tror at det kommer mer alternativ behandling i 

fremtiden, fordi legene i det konvensjonelle helsevesenet 

blir nødt til det. Helseutgiftene eskalerer, men så lenge vi 

ikke har kunnet si at vi sparer så og så mye ved alternativ 

behandling, er den blitt bagatellisert. Men vi kan som 

alternative behandlere noe som den praktiserende lege 

ikke er utdannet til. Vi kan gjøre noe for å forbedre folks 

funksjonsevne, fordi vi tenker forebyggende og bygger 

på folks helse og ansvar for eget liv. Det er her vi har vår 

styrke. Vi rommer ingen fare, men er et supplement til 

den konvensjonelle behandlingen“. 

Men befolkningens troløshet kan også få uheldige 

konsekvenser og kan i verste fall være med på å forverre 

pasientenes tilstand, mener overlege Poul Jaszczak fra 

Lægeforeningen: 

„Vi går inn for at det frie valget skal gjelde i behandlingssammenheng. 

Men ved en rekke alvorlige sykdommer 

med ubehagelige diagnoser og med vidtgående 

konsekvenser, ser vi at pasientene søker alternativer. For 

eksempel ved kreftdiagnoser har vi sett at pasienter velger 

bort en grundig dokumentert behandling og går for 

en alternativ behandling i stedet. Det synes vi er uheldig. 

Her har vi som leger ikke vært gode nok til å kommunisere 

med pasientene om hva vi egentlig kan tilby“. 

Leger setter spørsmålstegn 

Flere og flere leger har dog begynt å tre frem samtidig 

som de stiller spørsmål ved den konvensjonelle behandlingen, 

den manglende kunnskapen om helhet i kropp, 

sinn og ånd i legeverdenen, de snevre måleredskapene 

i den evidensbaserte forskningen og de fastspikrede 

sannhetene om sykdom og helse. Den store interessen 

for alternativ behandling i befolkningen avspeiles nemlig 

også av en gryende interesse hos leger for å se på sykdom 

og helse i et bredere perspektiv. Det mener lege, kine- 



solog og healer Marianne Krikskov, som er formann for 

Sammenslutningen af Spirituelt Orienterede Læger i 

Danmark: 

„Det ville være en fordel for alle, at vi som leger var 

ydmyke og tok det som et tydelig budskap at det er så 

mange i befolkningen som går til alternativ og komplementær 

behandling. Det er jo snakk om velutdannede 

mennesker som setter seg godt inn i tingene. I dag dannes 

det en evidens hos den enkelte, som er likeså viktig 

som all annen evidens. Befolkningen lar seg ikke herse 

med. Det ser jeg som et sunt tegn. Vi har bruk for et 

både-og, ikke et enten-eller“. 

En endring på vei 

Det blir spennende å se om det i de kommende årene 

blir en tettere, mer åpen og forpliktende dialog mellom 

det alternative og det etablerte behandlingsvesenet. 

Det er ikke nok med en nøytral Sundhendsstyrelse og 

Videns- og Forskningscenter for Alternativ Behandling 

med beskjedne midler i den store sammenhengen, om 

det skal etableres noe anerkjent komplementært system. 

Men kanskje er det i ferd med å skje en endring. De 

alternative behandlerorganisasjonene møtes i hvert fall 

til høsten i Sundhedsstyrelsen med de Praktiserende 

Lægers Organisation for å drøfte hvilken rolle komplementær 

og alternativ behandling vil spille i fremtidens 

helsesystem. 

Utbredelsen av alternativ behandling 

I Norge har 48,7 % benyttet alternativ behandling i 

løpet av det siste året – fem ganger så mange som 

i 1997. De mest populære behandlingsformene er 

massasje (23,7 %), akupunktur (10,8 %) og soneterapi 

(5,6 %). Kilde: www.nifab.no 

Les mer om alternativ behandling 

Helsedirektoratet har opprettet en frivillig registreringsordning 

for alternative behandlere i 

Brønnøysundregistrene med utgangspunkt i Lov 

om alternativ behandling av sykdom mv. fra 2004 – 

www.helsedirektoratet.no – søk på alternativ behandling. 

NIFAB – Nasjonalt informasjonssenter for alternativ 

behandling 

Opprettet av Helse- og omsorgsdepartementet for å 

gi Norges befolkning nøytral, forsknings- og erfaringsbasert 

informasjon om alternativ behandling – 

www.nifab.no 

KUFAB – Forskningsgruppe vedrørende Alternativ 

Behandling (DK) 

Forskningsgruppe på Københavns Universitet om 

alternativ behandling, som måler effekten på helbredet. 

Fokus er soneterapi, akupunktur og meditasjon 

– www.kufab.ku.dk 

CCESCAM – Center for tværvidenskabelige evalueringsstudier 

af komplementær og alternativ behandling 

(DK) 

Forskere fra Århus Universitet og Syddansk Universitet 

i samarbeid med selvstendige alternative behandlere 

samt avdelinger ved universitetshospitalene i 

Århus og Odense – www.ccescam.dk 

NAFKAM – Nasjonalt forskningssenter innen komplementær 

og alternativ medisin (NO). 

Tverrfaglig forskningssenter innenfor komplementær 

og alternativ medisin. Ble i 2008 valgt som WHOs 

første samarbeidspartner i Nord-Europa innenfor 

folkemedisin og alternativ behandling – www2.uit.no – 

søk på NAFKAM 

SABORG – Sammenslutning av alternative behandlerorganisasjoner 

(NO) – www.saborg.no 

I boken Sund skepsis og sund fornuft (Hovedland 

2010), setter 17 leger spørsmålstegn 

ved de fastspikrete sannhetene innen helseområdet. 

Boken er redigert av Lasse Skovgaard og 

har som formål å nyansere helsedebatten ut fra 

et bredere og mer helhetsorientert perspektiv. 



Fødsel uten frykt 

I dag preges graviditet og fødsel av fokus på hva som kan gå galt. Men om vi ønsker sunne 

familier, må vi sette lys på betingelsene for ro og tillit hos foreldrene 

Av Helene Bovin, privatpraktiserende jordmor 

Kastet ut i den største kroppslige og mentale utfordring 

i livet, plasseres man som fødende oftest på en travel 

fødeavdeling. Der møtes man av en fremmed jordmor – 

eller flere hvis fødselen tar lang tid – som man forventes 

å skulle ha full tillit til i løpet av sitt indre uvær. Underveis 

tilbys man overvåkning, drypp og smertebehandling, 

men sjeldent kjente ansikter som kan formidle dyp tillit 

til at dette er noe man kommer til å klare. Etter fødselen 

overflyttes man til en ny, fremmed avdeling, lykkelig, 

rystet og sårbar som aldri før. Og før man vet ordet av 

det, sitter man i hjemmet sitt med en skrikende baby, 

sprengte bryster og en urolig mann, mens helsestasjonens 

telefonsvarer forteller at helsesøster kan komme på 

besøk om 10 dager. 

Det er slitsomt å være i en tilstand av tilbakeholdt panikk. 

En del kommer aldri til å amme. Noen finner ikke 

ut av det i forhold til familielivet, men skilles midt oppe i 

de massive forandringene. 

Risiko eller fare 

I vår streben etter å oppnå best mulig helse, fokuserer vi 

i forbindelse med graviditet og fødsel ganske ensidig på 

kontroll og på informasjon om risikofaktorer. Vi forsøker 

å eliminere faretruende tilstander ved å beregne en statistisk 

mulighet for at de kan inntreffe. Tanken på at noe 

kan være farlig, som kanskje vil skje, anses av de fleste 

gravide og fødende som mer reell, enn det de opplever 

og sanser i nuet. På denne måten kommer verden til å 

fremstå som en uendelig mengde 

med muligheter for at det kommer 

til å gå galt. 

I stedet for å reagere på en 

reell faretruende situasjon, blir vi 

maktesløse og lammet. Det er ikke 

mulig å forholde seg fornuftig til 

det som ikke har skjedd og som 

kanskje aldri skjer. Det eneste vi 

kan er å forebygge, noe som blir et 

uendelig prosjekt. Når kan vi vite 

at vi har forebygget nok Hvilken 

grad av risiko må vi leve med 

Hvis vi mister navigasjonsredskapene 

håp og tillit, forvirres vi og 

mister retningen. I et risikoorientert 

samfunn skyves disse bort som 

ubrukelige. Det er jo absurd å tro 

at noe skal gå bra, når alle eksperter er bekymret. Men 

det har bivirkninger å ha et overdrevet fokus på risiko, 

spesielt for gravide og fødende. 

Hormonenes betydning 

Oxytocin er vårt fødselshormon. Oxytocin produserer 

veer og demper smertene i den fødende kvinnens kropp. 

Det gjør oss empatiske og fintfølende overfor spedbarns 

behov. Det frigir melken og styrker evnen til å amme og 

til tilknytning. Men i angst og utrygghet frigjøres adrenalin, 

som hemmer oxytocin. Derfor blir en fødsel lenger 

og mer smertefull når man er utrygg og redd. 

Det er umulig å være hengiven, empatisk og omsorgsfull 

når adrenalinet pumper i kroppen. Da er hensikten 

at vi skal fokusere på flukt, kamp og overlevelse, og ikke 

flyte hen i veer eller i spedbarnets ansiktsuttrykk. Og når 

adrenalinproduksjonen dabber av, må oxytocinet igjen 

skjerpe vår fødselsberedskap. Et redskap som er like 

viktig for overlevelsen som kamp og flukt. 

Ro og tillit gir god helse 

Det vil kreve en mindre revolusjon i helsevesenet for å 

endre risiko-orienteringen. Men om vi fremmer betingelsene 

for ro og tillitsfullhet for kommende og nybakte 

foreldre, vil vi styrke mulighetene for at de kan merke, 

kjenne og bruke de nødvendige ressursene for å skape, 

føde og ta vare på de nye verdensborgerne. Det vil gi 

mer sunnhet og helse, både nå og i fremtiden. 

Helene Bovin er privatpraktiserende jordmor i Århus, 

hvor hun tilbyr gravidemassasje, fødselsforberedelse, 

ammeveiledning, barselsmassasje og babybehandlinger. 

Les mer på www.helenebovin.dk 



Tanker om sunnhet og 

sannhet i behandling 

Kropp og psyke kan ikke adskilles. Spørsmålet er imidlertid om vi i det hele tatt arbeider med følelsene 

og kroppen i vårt moderne samfunn Visst snakker vi om dem og går i kognitiv terapi. Men 

hvor mye arbeider vi egentlig med følelsene våre i kroppen – der hvor de oppstår 

Av Kristoffer Glavind Kjær, sosialpsykolog og kroppsterapeut 

Vi mennesker er en forunderlig sammenblanding av 

kropp, tanker og følelser. Helse handler i stor grad om 

våre forhold til det vi kjenner, tenker og føler. De fleste 

vil vel være enige om at alle tre deler må være i balanse 

for at vi kan ha det godt med oss selv. Derfor er det et 

paradoks at det etablerte helsesystemet kun behandler to 

av aspektene – kroppen og tankene – og ikke ser på relasjonen 

med det vi merker, det vi tenker og det vi føler. 

I det øyeblikket vi splitter tingene opp, mister vi dels 

muligheten til å helbrede de mer sammensatte plagene, 

altså ikke brukne ben, men sykdommer som depresjoner, 

stress, kreft med mer. Dels mister vi muligheten til å få 

personene selv til å forstå sammenhengen bak sykdommen 

deres, slik at de selv kan se seg som en del av forløpet, 

og ikke bare bli det passive ‘offeret’ for en sykdom. 

Alt skal måles og veies 

Det er flere årsaker til at skillene mellom kropp, psyke 

og tanke har funnet sted. En grunn er vitenskapens krav 

om at alt skal kunne måles og veies. En annen grunn 

er et menneskesyn som kun definerer oss ut fra hodet. 

Siden Decartes formulerte setningen ‘cogito ergo sum’ 

– jeg tenker, altså er jeg – har vi i vesten faktisk oppfattet 

kroppen som et vedheng til hodet. 

Sett i et historisk perspektiv henger uviklingen av 

legevitenskapen sammen med utviklingen av en rekke 

andre teknologier, som har sine røtter i opplysningstidens 

tro på at sannheten kan avdekkes. Dette får som 

konsekvens at vi setter fokus på opprinnelsesstedet. Det 

vil si, at det gjelder å lokalisere det sted hvor sykdommen 

viser seg første gang. 

I vår søken etter opprinnelsesstedene kan vi i noen 

tilfeller komme til å overse selve årsaken, fordi den ikke 

åpenbares i tilstander som kan måles objektivt. For eksempel 

kunne opprinnelsesstedet til en sykdom være en 

form for kreft, men selve årsaken kunne ligge i at pasienten 

gjennom lengre tid har hatt et svekket immunforsvar 

på grunn av en overdreven engstelse. 

De sykdommene som utfolder seg i gråsonene mellom 

kropp og psyke, kan ha andre årsakssammenhenger 

enn de rent fysiske skavanker. Legevitenskapen medfører 

en sterk oppdeling mellom de ulike kroppsdelene, vev 

og organer. Er oppdelingen hensiktsmessig, og hva slags 

konsekvenser har dette når det gjelder forebygging og 

helse 

Mellom tradisjon og legevitenskap 

Legevitenskapen har vært en hjørnestein i den høye 

levestandarden vi har i dag. Vi kan transplantere et nytt 

hjerte eller gi døve hørselen tilbake gjennom operasjon. 

Legevitenskapen er et bolverk mot overtro og humbug, 

men den rommer også begrensninger, så lenge sykdomskriteriene 

er som de er. 

I tradisjonell kinesisk og indisk medisin har vi mer 

enn 3000 års erfaring, som viser at det finnes en subtil 

sammenheng i hele kroppen. Her ses kropp og psyke 

som en enhet, hvor for eksempel for mange bekymringer 

viser seg fysisk (svekker mave og milt), og organene har 

en intern kommunikasjon med hverandre. Når denne 

sammenhengen blokkeres, oppstår det ubalanse, og det 

er ofte det som gjør oss syke. 

Den moderne legevitenskapen ser på sykdom som et 

fremmedlegeme, og derfor er den også vanskelig å fore- 

Kristoffer Glavind 

Kjær har skrevet boken 

Kropslig Intelligens 

(Borgen 2009) – om 

hvordan vi kan bli bedre 

til å være fullt og 

helt til stede i kroppen 

på en avspent måte. 



Kropp og psyke er uadskillelige 

størrelser, og i kroppsorientert behandling 

inngår også interaksjonen 

mellom behandler og den behandlede 

som et viktig element. 

Foto: Torben Svendsen 

bygge. Så lenge legevitenskapen 

ikke ser på kropp og psyke som 

en enhet, får den problemer 

med å forebygge sykdom. Kanskje 

fordi den mangler begreper 

om den interne balanse Det 

meste av medisinske midler blir 

nemlig utviklet ut fra prinsippet 

om at ‘med ondt skal ondt 

fordrives’, og ofte er medisinen 

hard å takle for kroppen. Og 

derfor oppstår bivirkninger, 

som endrer kroppens balanse. 

Penicillin slår for eksempel både 

ned på kroppens egen viktige 

tarmflora og de skadelige 

bakteriene. Hvis jeg skal styrke 

min kropp, må jeg derfor ty til 

naturlegemidler. 

Flere perspektiver på 

sykdom 

Målet må være å se på helse og kropp ut fra så mange 

perspektiver som mulig. Her kan det være flere problemer, 

som rett og slett krever at man ‘rører’ ved dem. I 

forbindelse med psykiske lidelser, hvor vår kropp og våre 

sanser lukker seg om seg selv, er det like virksomt å få 

folk tilbake til livet gjennom berøring, som ved å gi dem 

beroligende medisin. Berøring er en av de viktigste faktorene 

når det gjelder barns fysiske og psykiske utvikling. 

Hvorfor skulle det være annerledes for oss voksne 

Ordet depresjon betyr ‘å undertrykke’. Spørsmålet 

er om behandlingen så ikke burde rette seg mot å åpne 

pasientens kropp og sinn mer enn å ‘legge lokk på’ ved 

bruk av beroligende medisin Det er tankevekkende at 

samfunnets måte å håndtere de utilpassede og urolige på 

er gjennom medisinering. Kroppen proppes med ‘lykkepiller’, 

så den kan fungere igjen. Derfor slipper vi å måtte 

ta stilling til tankene og følelsene bak uroen. 

Den opplevelsen vi har av oss selv og kroppen vår, bør 

fylle mer i behandlingen. Hvis valget kun står mellom 

pillen eller kniven, overser vi nemlig en verdifull behandlingsform, 

og spesielt en kilde til å kunne forstå oss 

selv. 

Nye tider 

Det er heldigvis nye tider på vei innenfor vitenskapene, 

hvor de teknologiske fremskrittene stiller spørsmålstegn 

ved forestillingen om hva som kan måles. Det er en 

stigende anerkjennelse av de ting som ikke (ennå) kan 

måles, og man begynner å hylle intuisjon, følelsesmessig 

nærvær m.m. 

Det er også i ferd med å bli allment akseptert at 

følelser innvirker på kroppen og at kroppen har sin egen 

hukommelse. Kroppen er ikke bare et „tomt“ vedheng til 

vår hjerne, men det er kroppen som former våre opplevelser 

og vår tilgang til livet. Det fornemmelse vi har av 

oss selv er først og fremst en kroppslig opplevelse. Ved 

å forbinde oss med den kommer vi tilbake til oss selv, 

så vi kan merke hva vi har behov for og hvor vi skal hen 

(Kroppslig intelligens). 



Elektromagnetisk 

stråling og helse 

Elektromagnetisk stråling omgir oss overalt, men hva gjør den egentlig med oss Det finnes mye 

informasjon og forskningsresultater, men den når ikke ut. Nå er det startet en ny forening i Norge 

av engasjerte mennesker som vil spre informasjon 

Av Jannike Østervold 

Den nye foreningen heter Folkets strålevern og ble 

etablert 1. mai i år. En av de sentrale personene er 

sivilingeniør Sissel Halmøy, som i flere år har arbeidet i 

Norges Miljøvernforbund, med ansvar for elektromagnetisk 

stråling. Sissel forteller at hennes interesse for 

helseeffekter av stråling startet for 25 år siden, da hun 

plutselig ble alvorlig syk og ble liggende 14 dager på 

overvåkingen på Ullevål Sykehus uten at legene fant ut 

hva som var galt. Gradvis ble hun bedre. Etter 3 måneders 

sykefravær med diagnose virus på hjernen, kom hun 

tilbake til jobben og ble straks dårlig igjen. Hun forsto 

da at det var noe der som gjorde henne syk, og etter litt 

research fant de ut at kontoret lå rett over en transformator. 

Helseproblemene forsvant etter at hun byttet 

kontor, men følsomheten for stråling er der fremdeles i 

dag. Dette ble starten på et mangeårig engasjement for å 

finne ut mer om sammenhenger mellom elektromagnetisk 

stråling og helse. 

Trådløse nettverk er ille, mener Sissel. Og noe av 

det verste er at det er blitt helt alminnelig at alle klasserom 

har trådløst nett, så barna blir utsatt for stråling 

hver dag. Skolene velger trådløst nett fremfor kabling 

av økonomiske årsaker, og fordi de mangler kunnskaper 

om at det kan være helseskadelig. Svært mange skoler 

har også mobilmaster i skolegården, det får de årlig leie 

for, og det kommer godt med i en slunken skolekasse. 

Forskning viser at barn er spesielt sårbare, fordi de er 

under utvikling. Strålingen trenger også lengre inn i 

kroppene deres, fordi de er mindre. Mange av dem som 

nå er engasjert i den nye foreningen er foreldre med 

barn i skolen. 

Det er klare indikasjoner på at stråling kan ha helseskadelige 

effekter. En omfattende studie fra Sveits 

konkluderer med dobbel risiko for å dø av Alzheimer/ 

demens hvis en har bodd i 10 år innenfor en avstand av 

50 m fra en høyspentlinje. Det er også vist at barn ved 

tilsvarende nivåer av elektromagnetisk stråling får doblet 

risiko for leukemi. Det er studier som viser DNA-brudd 

og celledød, brudd på blod/hjerne-barrieren, redusert 

læringsevne, hukommelsessvikt, redusert sædkvalitet, 

infertilitet og mange typer kreft. 

Men dette får forbausende lite oppmerksomhet i 

media. Det finnes en forening for el-overfølsomme personer, 

men mange flere sliter med små og større plager 

som kan være relatert til elektromagnetisk stråling, uten 

at de er klar over sammenhengen. 

Det er særlig grunn til å tro at elektromagnetisk 

stråling er en viktig faktor i de sykdommene som øker 

sterkest i dag; hjerteproblemer, kreft, autoimmune sykdommer, 

fibromyalgi, kronisk tretthetssyndrom, astma/ 

allergi, AD/HD, autisme, depresjon og selvmord. Og 

det er ikke bare mennesker som blir påvirket. Problemet 

som er observert med at bier ikke finner veien tilbake 

til kubene ser også ut til å ha sammenheng med elektromagnetisk 

stråling. 

Frankrike går foran 

Frankrike er kommet langt når det gjelder å ta elektromagnetisk 

stråling på alvor. Nylig ble et mobilselskap 

dømt til å flytte mobilmasten, og måtte betale erstatning 

til familiene for mulige helseskader de var blitt påført 

de par årene masten hadde stått der. Slik fikk foreldre 

som var bekymret for barna sine medhold i at det var 

Typiske symptomer: 

» svie/brenning i huden, kløe 

» hodepine, kvalme, svimmelhet 

» ledd- og muskelsmerter, kramper, verking 

» ekstrem tretthet 

» hjertebank 

» søvnforstyrrelser, søvnløshet 

» depresjon 

» uro, stress, agresjon, anspenthet 

» konsentrasjonssvikt, dårlig hukommelse 

» øye/synsplager 

» nedsatt immunsystem 

Dette er varselsignaler på at noe ikke er som det bør 

være. Hvis en ikke gjør noe kan det over tid føre til 

alvorlige sykdommer. 


Les mer: 

Miljøvernforbundets hjemmesider www.nmf.no 

FELO: Foreningen for el-overfølsomme www.felo.no 

riktig å være føre var. Men trådløse nettverk er kanskje 

en enda større trussel. Målinger fra England har vist at 

det var 3 ganger så mye stråling inne i klasserom med 

trådløse nettverk som det var 80 m fra en av de største 

mobilmastene. Franske myndigheter har satt av 172 

millioner euro til å erstatte trådløst internett i klasserommene 

med kabler. I Norge er det fremdeles en stor 

treghet hos myndighetene når det gjelder å gjøre vedtak 

som skal beskytte oss mot unødig strålebelastning, og 

grenseverdiene for hva som regnes for skadelig stråling 

er satt så høyt at du må stå få meter fra en mobilbasestasjon 

for å oppnå så høye verdier. Det er snart mer regel 

enn unntak at hvert hjem har sitt eget trådløse nett, så 

alle familiemedlemmene kan sitte med hver sin bærbare 

PC på fanget, og det er liten oppmerksomhet omkring at 

dette kan være skadelig. PCen har kontinuerlig kontakt 

med den trådløse routeren, og det blir som å sitte med 

en mobiltelefon i fanget – ofte i timesvis. De største 

bekymringene er stråling på forplantningsorganene, som 

er svært sårbare for elektromagnetisk stråling. 

Unngå mobiltelefon på tog, i bil eller buss og 

varmekabler i sokkeletasjen 

Hvis du reiser med toget, er det ikke uvanlig at mange 

av medpassasjerene sitter og snakker i mobiltelefon. 

Metallveggene i toget reflekterer strålingen, så effekten 

kan sammenlignes med å sitte i en svak mikrobølgeovn. 

Kanskje har du observert at det finnes mobilfrie vogner. 

Sissel minner om at det ikke er nok å slå mobiltelefonen 

på lydløst, den stråler likevel. Den må slås helt av for at 

den som er overfølsom 

for stråling skal unngå å 

bli plaget. 

Varmekabler kan også 

være problematiske. Det 

er to typer varmekabler, 

enleder og toleder. Enleder 

varmekabler har et 

veldig sterkt magnetfelt 

– har du dem i huset, blir 

det omtrent som å bo under 

en høyspentlinje. På 

moderne bad brukes toleder 

varmekabler, da kan 

man ikke måle strålingen 

mer enn 20–30 cm fra 

gulvet, men med enleder 

kabler i sokkeletasjen på 

et hus rekker strålingen 

opp til 4. etasje. 

Tiltak som hjelper 

Sissel har ikke særlig tro på alle ‘dingser’ som selges av 

terapeuter for å beskytte mot elektromagnetisk stråling. 

I verste fall kan det være symptomdempende, og dermed 

resultere i at en utsetter seg for enda mer skadelig stråling. 

Det vil hjelpe å ta en Ibux også, men det gjør ikke 

strålingen mindre skadelig. Men hun har noen konkrete 

råd for å redusere strålebelastning i hverdagen: 

» Skift ut trådløst internett med kablet internett. 

» HVIS du har trådløst internett, slå det av når du ikke 

bruker det, spesielt om natten. 

» Unngå bruk av trådløse telefoner, baseenheten stråler 

hele tiden, også når telefonen ikke er i bruk. 

» Bruk mobiltelefon minst mulig, send SMS, slå den av 

om natten (vekkeklokken fungerer for det). 

» Barn under 18 og gravide bør ikke bruke mobiltelefon 

i det hele tatt. 

» Hvis du bruker Babycall, velg en type som ikke 

stråler hele tiden, bruk den bare ved behov, og ha den 

avslått ellers. 

» Unngå å sitte med laptop i trådløs modus på fanget. 

» Stråling fra mobilmaster og naboens trådløse nett 

kan delvis skjermes ved å benytte skjermende maling 

på vegger og spesielle tekstiler til gardiner. 

Det finnes etter hvert mye informasjon om området, 

og et godt utgangspunkt er Foreningen for el-overfølsomme 

eller Norges Miljøvernforbunds nettsider. Er du 

interessert i å være med foreningen Folkets strålevern, 

kontakt Sissel Halmøy på mail: sisselh@me.com. Hun 

lover at Folkets strålevern vil bli en aktiv og synlig aktør 

fremover. Foreningen vil være et kompetanseforum for 

elektromagnetisk stråling, med fokus på informasjon og 

forskning. 

Sissel Halmøy er bekymret for helseeffekten av trådløse nettverk. 



Nytt fra Cultura 

Bidrag fra Cultura gavefond 

Fra Cultura gavefond har vi fått melding om at de 

har en pott som er øremerket ‘bidrag til studenter 

eller forskere som velger et oppgaveprosjekt relatert 

til tregreningsøkonomi eller utredning av borgerlønn’. 

Interesserte kan kontakte Cultura Bank på 

e-post cultura@cultura.no eller pr. brev med søknad 

og prosjektbeskrivelse. 

Merk søknaden 

‘Cultura gavefond’. 

Gavefondet melder 

samtidig at de gjerne 

tar imot gaver fra 

dem som vil gjøre 

noe konstruktivt og 

morsomt med pengene 

sine. 

Nytt om ansatte 

Takk til Gerd Berge 

Gerd Berge har valgt å bli pensjonist ved fylte 67 år. 

Gerd er den av de nåværende ansatte i Cultura Bank 

som har vært her lengst, og hun har delt mange 

gode historier fra Culturas barndom med sine kolleger. 

Som nyansatt opplevde hun å sitte alene med 

ansvar for daværende Cultura lånesamvirke mens 

sjefen var på ferie. Da måtte det ene telefonrøret 

legges av, for det var ikke kapasitet til å snakke med 

to kunder på en gang. Det har skjedd mye i Cultura 

siden den gang. Vi har fått bankstatus, og manuelle 

rutiner er erstattet med elektronisk databehandling. 

Kontoutskrifter, som i starten ble skrevet på skrivemaskin 

og signert, produseres nå i elektronisk i nettbanken. 

Gerd har fulgt med på den tekniske utviklingen 

og har hatt ansvar for betalingsformidlingen helt 

frem til hun sluttet i mai 2010. Vi takker Gerd Berge 

for alle årsverkene hun har lagt ned i Cultura Bank og 

ønsker henne lykke til med pensjonisttilværelsen og 

med ny hund. 

Betal regninger direkte fra 

regnskapssystemet 

Nå er det mulig å betale regninger fra konto i Cultura 

Bank direkte fra regnskapssystemet i Telepay2 

format, som støttes av de fleste regnskapssystemer. 

Vi arbeider dessuten med en utvidet nettbankløsning 

for bedrifter, der dette vil inngå. Inntil bedriftsnettbanken 

er ferdig kan direkte remittering 

med Telepay2 knyttes til den nåværende nettbankløsningen 

etter avtale. Interesserte, som ønsker å 

ta løsningen i bruk, kan kontakte Stian Torstenson, 

st@cultura.no. 



Nytt fra våre kunder 

Bølger i tre – utstilling 

Trond Solberg har utstilling av treobjekter på Klevfos 

industrimuseum, Ådalsbruk, fra 29. mai til 15. september. 

Trond utnytter ressurser som andre ser på som problemavfall. 

For ham er gamle parktrær fulle av muligheter, 

og han er med på å bygge opp et fellesverksted 

for trekunstnere på Blaker skanse. De ønsker at gamle 

parktrær skal reddes og bli foredlet til kunstprosjekter 

istedenfor å bli gravd ned og destruert. Parktrær og 

hagetrær har ofte mye metall i seg slik at konvensjonelle 

sagbruk ikke kan benytte denne ressursen. 

Trond bruker trematerialene både til kunstprosjekter 

og bruksgjenstander og forteller at han har flere kjendistrær 

i samlingen. Det mest berømte treet er nok lønnen 

fra Sofienberkparken, som i fjor knuste en Jaguar (vi 

snakker om en bil). Vandallønnen er nå blitt til 2 skulpturer. 

Trond har også et kirsebærtre som ble mye omtalt 

i forbindelse med 70-årsjubileet til Jan Erik Vold. Det 

døde av veisalt. Han viser også skulpturer av en 150 år 

gammel alm fra Slottsparken og et stort valnøttre fra 

Sofienbergparken. 

Trærne har sin historie, og Trond har glede av å etterlate 

spor etter anleggsgartnerens motorsag på sine 

objekter. Slik kan et objekt romme flere kulturlag, som 

man kanskje ikke legger merke til med det samme. 

Det er også mulig å se eksempel på Trond Solbergs 

arbeider hvis du er innom Cultura Bank, i resepsjonen 

står det utstilt vedbærere av tre, laget av Trond. 

Trond tar gjerne imot alt av frukttrær og andre 

hagetrær fra private for bruk i produksjonen. Hvis noen 

har et tre de er spesielt glad i kan de eventuelt bestille et 

kunstobjekt laget av sitt eget tre. 

Trond Solberg kan kontaktes på telefon 93 21 82 48 

og treogtrond@netcom.no. 

Styremedlem Frode Strønen fangstar med 

miljøvenlege brosmeteiner i Hardangerfjorden 

Invitasjon til andelstegning 

i samvirkelaget Fiskfråfjorden 

Vi har fått tilsendt invitasjon til andelstegning i samvirkelaget 

Fiskfråfjorden, som skal ta hånd om fiskeressurser fra Hardangerfjorden 

– hele verdikjeden fra fjorden til butikk og kafe. 

De ivaretar lokale mattradisjoner og vil knytte seg til Slowfood 

bevegelsen. Forprosjektet er kvalitetssikret av Norges 

Vel. Minsteandel er kr 1 000. De sier selv om prosjektet: 

Forretningsideen bak Fiskfråfjorden er å etablera eit kooperativt 

foretak med hand om heile verdikjeda frå sjø til bord. Ved 

ei slik vertikal samordning av fiske, mottak, foredling og sal/ 

servering ønsker vi å bidra til at: 

» sjømaten i fjorden vert utnytta og tradisjonen knytt til 

denne lokale ressursen vert teke vare på. 

» respekten og omsuten for fjorden som økosystem og 

matkjelde aukar. 

» fjordfiskarane sikrast ei trygg omsetting av fangsten sin. 

» det vert skapt lønsame, interessante og trygge arbeidsplassar 

på sjø og land. 

» fastbuande og tilreisande får tilgong til sunn og kortreist 

kvalitetsmat til moderat pris. 

Les mer på www.fiskfråfjorden.no 

Stiftelsen Fokhol Gård 20 år 

Vi inviterer til 20 års jubileum på Fokhol Gård 

20.–21. august: 

» Fagdag om grønnsakdyrking fredag 20. i samarbeid 

med Biologisk-dynamisk Forening 

(www.biodynamisk.no) 

» Åpen dag med jubileumsfest lørdag 21. 

Alle er velkomne! 

Flere informasjoner legges ut på Fokhol Gårds 

hjemmeside (www.fokhol.no) 

Vennlig hilsen 

Styret i Stiftelsen Fokhol Gård og 

Forpakterlaget Fokhol Gård 

Foto: Oda Ellensdatter Solberg 



Et utvalg av Culturakunder som 

arbeider med helse /sunnhet 

Stiftelsen Oscarsgt.12 og Terapeutikum, 

legene i Oscarsgt.12 

Terapeutikum har siden våren 1996 hatt sine lokaler i det 

vakre huset i Oscarsgt.12. 

Formålet for Stiftelsen Oscarsgt.12 som eier, er å 

stille lokalene til rådighet for antroposofisk- medisinske 

og beslektede virksomheter. En rekke både antroposofisk-medisinsk 

orienterte og andre behandlere arbeider i 

huset: fastleger, helseeurytmister, psykologer, psykiater, 

jordmor, helsesøster, behandlere med rytmisk massasje, 

Pressel-massasje, cranio-sacral-terapi m.m. 

For mer informasjon om antroposofisk medisin, se 

www.vidarkliniken.se 

Cornelia Schwoch 

fysikalsk helhetsbehandling 

Cornelia Schwoch tilbyr rytmisk massasje, som er en 

fysikalsk behandling med plante/eteriske oljer. Denne 

massasjeformen er utarbeidet av legen Ita Wegman som 

tilegnet seg kunnskap om klassisk svensk massasje før 

hun ble lege. Senere videreførte hun denne massasjen til 

Dr. Margarethe Hauschka. Massasjegrepene varierer og 

er individuelt tilpasset. De kan bl.a. være beroligende, 

oppkvikkende eller styrkende og kan bli brukt både for 

akutte og kroniske sykdomsbilder. Massasjen forsterker 

klientens kroppsbevissthet og kontakt med seg selv. Cornelia 

Schwoch er tilknyttet Terapeutikum i Oslo. 

Foto: Sissel Jenseth 



Kokebøker med sunn mat 

Camilla Jensen (Nesodden) har bakgrunn som ernæringsfaglig 

rådgiver og er opptatt av sammenhengen 

mellom mat og helse. Hun har drevet rådgivningsvirksomhet 

og kurs for private, skoler, barnehager, institusjoner 

og bedrifter og skriver nå på en inspirasjonsbok 

om sunne frokoster, for dem som vil ha et alternativ til 

brødskivene. Camilla Jensen har også forfattet kokeboken 

Bønner og linser, som vi har omtalt i en tidligere 

utgave av Pengevirke. 

For mer informasjon, kontakt camilla@fabelfood.no 

Tao akupunkturklinikk 

Eric Rebeyrol driver Tao akupunkturklinikk på St. 

Hanshaugen i Oslo. Akupunktur er en del av den klassiske 

kinesiske medisinen og har eksistert som behandlingsmetode 

i over 4000 år. Den er en av de eldste 

behandlingsmetoder som er bruk den dag i dag. Det 

eksisterer flere former og retninger innen akupunktur. 

Fem Element Akupunktur, som blir praktisert her, søker 

å behandle mennesket som en helhet. Migrene, smerter 

i rygg og nakke, stress, psykiske plager, fertilitetsproblemer 

etc, er kun signaler om at noe ikke fungerer! 

Sykdom blir sett på som et resultat av ubalansert energi. 

Akupunkturen behandler både det fysiske, det mentale 

og det spirituelle. En undersøkelse har vist at hele 28 % 

av befolkningen har prøvd akupunktur, og flertallet av 

disse har fått en bedring i helsetilstanden etter behandlingen. 

For mer informasjon, ring 22110880/ 90010880 

Villa Alvetre 

alternativhus i Åsgårdstrand 

I Villa Alvetre finner du 

tre terapeuter som tilbyr 

rosenmetoden, ayurveda, 

aromaterapi, livsveiledning 

og babymassasje. 

De holder dessuten 

kurs og foredrag. 

Her finnes også et 

bibliotek med alternativ 

litteratur og en butikk 

med bøker, musikk, 

aromaprodukter, økologiske 

hudpleieprodukter 

m.m. Det er også mulig 

å leie kurs og foredragsrom. 

For mer informasjon, kontakt 

Anita Alvetre 98 87 37 56/33 08 11 95 eller 

Maria Myraune 99 69 65 61 eller 

Cecilie Schrøder (babymassasje) 91 87 95 53 

Abonnement på Pengevirke 

I Norge kan abonnement på Pengevirke tegnes ved å 

kontakte Cultura Bank. Bladet finansieres ved frivillig 

abonnementsavgift. Selvkost er ca. kr 150,- pr. år. Beløpet 

kan innbetales til konto 1254.96.00555, adresse 

Cultura Sparebank, Postboks 6800 St. Olavs plass, 

0130 Oslo. Merk innbetalingen ‘Pengevirke 2010’. 

Pengevirke kan også leses i pdf-utgave på 

www.cultura.no. 

For mye post fra oss 

Hvis du ikke ønsker å motta 

bladet, eller du får for mange 

eksemplarer, kontakt Cultura 

Bank på telefon 22 99 51 99 

eller cultura@cultura.no. 

PENGEVIRKE 

Tidsskrift for ny bankkultur – Utgis av Cultura Bank og Merkur nr. 2 · 2010 

Tema: 

Sunnhet og sannhet 


Økonomer med fokus på miljø og samfunnsansvar 

Herman Daly 

Herman Daly var en viktig bidragsyter ved etableringen og utviklingen av økologisk økonomi som 

eget fagområde på slutten av 80-tallet. Daly har en spesiell interesse for effektiv ressursutnyttelse, 

rettferdig fordeling av varer og tjenester og bærekraftig forbruk av fornybare og ikke-fornybare 

naturressurser 

Av Professor Ove Jakobsen, Senter for økologisk økonomi og etikk, Handelshøgskolen i Bodø 

Herman Daly (født i 1938) disputerte for doktorgraden 

i økonomi ved Vanderbilt University i 1967. Der møtte 

han Georgescu-Roegen (Pengevirke 1/09) og fattet raskt 

interesse for termodynamikkens fundamentale betydning 

for økonomisk teori. Daly ble tilsatt ved Louisiana 

State University (LSU) i 1968. I 1973 ble han utnevnt til 

professor samme sted. Fra 1988 til 1994 var han Seniorrådgiver 

ved Miljøavdelingen i Verdensbanken. Deretter 

gikk han tilbake til undervisning og forskning og ble 

professor ved University of Maryland, hvor han utviklet 

økologisk økonomi til bli et eget universitetsfag. 

Et nytt paradigme 

Tidlig på 70-tallet begynte Daly arbeidet med å revidere 

økonomiens vekstideologi. Han var motivert av termodynamikken 

som utvetydig postulerer at vekst i forbruk 

av naturressurser er fysisk umulig. Etter noen år erkjente 

han imidlertid at det var vanskelig å nå frem med argumenter 

for null-vekst økonomi i etablerte økonomiske 

fagmiljøer. Derfor gikk han i gang med å etablere et nytt 

økonomisk paradigme – økologisk økonomi. Daly var 

en av initiativtakerne til stiftelsen av ‘The International 

Society of Ecological Economics’ (ISEE) i 1988. Han var 

også medredaktør ved etableringen av det vitenskapelige 

fagtidsskriftet Ecological Economics i 1989. 

I 1989 publiserte Herman Daly, sammen med John B. 

Cobb Jr., For the Common Good. I boken begrunnet 

Daly og Cobb Jr. en rekke svakheter med mainstream 

økonomi. De påpekte blant annet markedets manglende 

evne til å håndtere problemstillinger knyttet til overforbruk 

av naturressurser og rettferdig fordeling av 

goder. De stilte seg også kritiske til bruken av BNP som 

instrument for å måle økonomisk suksess og de påpekte 

svakheter ved økonomiens menneskesyn, homo economicus. 

I boken gjorde Daly og Cobb Jr. også rede for 

noen grunnleggende prinsipper for et nytt økonomisk 

paradigme. Tydelig påvirket av Kenneth Boulding (Pengevirke 

03/09) hevdet de at økologisk økonomi måtte 

være et flerfaglig prosjekt dersom det skulle fange opp 

komplekse problemstillinger i en dynamisk virkelighet. 

Organisk tenkning 

Daly og Cobb Jr. nevner ved flere anledninger at økologisk 

økonomi er inspirert av den engelske filosofen 

Alfred North Whiteheads organiske filosofi (The Philosophy 

of Organism). Et vesentlig kjennetegn ved organisk 

filosofi er at alt (også markedet) er knyttet sammen 

gjennom dynamiske relasjoner (the-web-of-life). Et annet 

kjennetegn er at virkeligheten er i stadig forandring. 

Det vil si at relasjoner er viktigere enn objekter og at 

beskrivelsen av forandring er mer sentral enn kartlegging 

av det som er. I følge Whitehead er kreativitet drivkraften 

i alle forandringsprosesser. Daly og Cobb Jr. argumenterte 

for at den mekaniske virkelighetsforståelsen 

som lå til grunn for mainstream økonomi måtte erstattes 

med en organisk virkelighetsforståelse. Det innebærer 

Litteratur: 

» Herman Daly and John B. Cobb Jr. 1989; For the 

Common Good – Redirecting the economy toward 

community, the environment, and a sustainable 

future, Boston, Beacon Press 

» Herman Daly, 1996; Beyond Growth – The economics 

of a sustainable development, Boston Beacon Press 

» Herman Daly, 2007; Ecological economics and Sustainable 

Development – Selected Essays of Herman 

Daly, Northampton MA. Edward Elgar 

Side 26 Pengevirke – 0210 

Professor Ove Jakobsen

lant annet at mennesket-i-fellesskapet overtar for ideen 

om det økonomiske menneske En konsekvens av denne 

endringen blir at nettverksbasert samhandling blir viktigere 

enn konkurranse mellom autonome markedsaktører. 

For the common good har en sentral posisjon i Dalys 

omfattende forskning innenfor økologisk økonomi. 

Mye er utelatt 

I boken Beyond Growth, som ble publisert i 1996, fokuserte 

Daly på målsetningen om bærekraftig utvikling. 

Bærekraftig utvikling ble diskutert ut fra ulike sammenhenger 

og perspektiver. Blant annet var han opptatt av 

at prinsippene for føring av nasjonalregnskap må endres 

dersom informasjon om negative (og positive) miljø og 

samfunnskonsekvenser av økonomisk aktivitet skal telle 

med i beregningene. I følge Daly kjennetegnes dagens 

praksis med at mange alvorlige virkninger på natur og 

samfunn blir betraktet som eksternaliteter og dermed 

utelatt fra nasjonalregnskapene. I tillegg må aktivitet 

knyttet til reparasjon etter for eksempel ulykker og 

miljøkatastrofer trekkes fra i regnskapet. Regelen har 

vært at all aktivitet teller positivt i beregninger av BNP 

(brutto nasjonal produkt). For å håndtere miljø- og fattigdomsproblematikken 

mente Daly at verdensbankens 

politikk måtte forandres på flere vesentlige punkter. 

Han stilte seg kritisk til at de globale utfordringene med 

hensyn til miljø og fattigdom skulle løses gjennom en 

forsterket vekst i den rike del av verden, slik blant annet 

Brundtland rapporten (1987) hevdet. Daly begrunnet 

også hvorfor det er nødvendig å revidere målsetningen 

om materiell vekst i retning av mer fokus på livskvalitet. 

Målet var å endre økonomien i en retning der det 

ble mulig å skape høy livskvalitet uten materiell vekst 

(jfr. Schumacher, Pengevirke 02/09). Daly bruker ofte 

metaforer hentet fra økologi når han forklarer økonomiske 

prosesser. Ressursstrømmene i økonomien blir 

for eksempel sammenlignet med organisk metabolisme. 

Det vil på den ene siden si at økonomisk virksomhet 

krever input av materie og energi og at det på den andre 

siden alltid vil 

oppstå avfall. 

Konsekvensen 

blir at løsningen 

på problemer 

„The sustainable economy 

must at some point stop 

growing, but it need not 

stop developing.“ 

Herman Daly 

i tilknytningen til økende avfallmengder vanskelig kan 

håndteres uten at endringer på inputsiden inngår som en 

del av løsningen. Daly poengterer flere ganger at selv om 

den materielle veksten må opphøre er det viktig å intensivere 

innsatsen med skape kvalitativ utvikling. 

Videre vekst må skade 

I artikkelsamlingen Ecological economics and sustaiable 

development fra 2007 har Daly samlet egne artikler 

publisert over en lengre tidsperiode. Boken er inndelt 

etter tema, for eksempel grunnleggende begreper og 

ideer, verdensbanken og økonomisk vekst, økologisk 

økonomi og bærekraftig utvikling, peak oil, og globalisering. 

Et fremtredende argument i flere av artiklene 

er at den globale økonomien er blitt så stor at den ikke 

kan vokse mer uten at det får dramatiske økologiske og 

sosiale konsekvenser. Daly bruker betegnelsen full-world 

økonomi for å illustrere at det er behov for grunnleggende 

forandringer i økonomisk teori og praksis dersom 

vi skal unngå redusert velferd og økologisk katastrofe i 

fremtiden. Artikkelsamlingen bidrar både til å definere 

økologisk økonomi som akademisk fag, og til å stimulere 

til videre utvikling av faget. I følge Daly er utfordringen 

innenfor økologisk økonomi særlig knyttet til å utvikle 

et teoretisk rammeverk som gjør det mulig å håndtere 

følgende problemstillinger; 

Allokering – Bestemme efficient fordeling av tilgjengelige 

ressurser på ulike produktgrupper. 

Distribusjon – Bestemme rettferdig fordeling av varer 

og tjenester nasjonalt og globalt. 

Skala – Bestemme bærekraftig total størrelse av forbruk 

av naturressurser (source) og mengden avfall som 

tilbakeføres økosystemene (sink). 

Daly har oppnådd stor internasjonal anerkjennelse for 

sitt banebrytende arbeid innenfor økologisk økonomi. 

Han har mottatt en rekke priser, blant andre Heineken 

prisen for Environmental Science (Royal Academy of 

Arts and Sciences, Nederland), Sofie-prisen (Norge) og 

Leontief-prisen. Herman Daly ble valgt Man of the Year 

i 2008 av Adbusters Magazine. 


Vennlighet som metode 

Når det lykkes å være tilstede der hvor det skapes rom for at den enkeltes indre kjerne kan utfolde 

seg og bidra til et givende møte mellom mennesker – så er vi på det stedet hvor vi virkelig ønsker 

å være. Det forteller Lisbet Kolmos og Ejvind Nielsen fra Den Selvejende Institution Marjatta i en 

samtale med Birgitte Ravn Olesen 

Av Birgitte Ravn Olesen, PhD i kommunikasjon, Roskilde Universitetssenter 

Mediene bringer ofte nyheter om hvor belastende 

arbeidslivet i Danmark er; stress, grenseløst arbeid, mobbing 

og sykemeldinger, som belaster både det offentlige 

og de private bedriftenes budsjetter. Men behøver det å 

være slik 

På Marjatta er man på ingen måte fri for problemer. 

Det oppstår misforståelser, irritasjoner og konflikter akkurat 

som alle andre steder. Likevel har Marjatta ord på 

seg for å være et godt sted å være. Derfor har jeg avtalt et 

møte med Lisbet Kolmos og Ejvind Nielsen for å snakke 

om hva man kan gjøre for å skape en sunn arbeidsplass. 

Menneskelige behov 

Alle mennesker trenger trygghet for å kunne utfolde seg. 

Vi har behov for å kjenne at andre forstår oss – også på 

et dypere plan – og at vi føler oss gjenkjent med de styrker 

og svakheter vi har. Vi skal kunne oppleve at andre 

verdsetter vår innsats når den er god, og at vi kan snakke 

åpent om det hvis det er noe vi ikke lykkes så godt med. 

Anerkjennelse og konstruktiv kritikk skal være nyansert 

og fremadrettet. 

Det som skaper usunne arbeidsplasser er ofte at det 

oppstår tvil og misforståelser. Det kan lett skje om vi får 

tillagt andre motiver enn dem vi faktisk har. De fleste 

kjenner sikkert situasjoner hvor vi kan bli usikre på en 

kollegas måte å være på, – er han sur, trett eller overlegen 

I slike situasjoner har vi to muligheter. Vi kan 

spørre ham direkte og få saken ut av verden, eller vi kan 

begynne å tolke. Tolker vi, og snakker med andre om 

tolkningen, så er grunnen lagt for mistrivsel. 

Ledelse er viktig 

En dyktig leder er et viktig element når det gjelder å 

bryte slik mistrivsel. Ledelse er å si ja til å påta seg et 

ansvar, og den er nødvendig når det oppstår problemer. 

Ta en situasjon som den som er beskrevet ovenfor. Når 

lederen fornemmer at samarbeidet ikke fungerer, så må 

hun bringe de berørte medarbeidere sammen, slik at de 

i fellesskap kan finne frem til en konstruktiv løsning og 

komme videre med de egentlige arbeidsoppgavene. 

En leder har naturligvis også mange andre oppgaver, 

men hovedfokus er alltid å ha omsorg for den gruppen 

Lisbet Kolmos har vært leder i Marjatta 

Fellesskapet i 25 år. 1. januar i år 

overlot hun roret til Renate Gregersen 

for selv å bruke sine siste arbeidsår 

på å konsolidere og utvikle Marjatta 

Seminarium. Sammen med Eivind 

Nielsen, som er tilknyttet Marjatta 

som konsulent, har hun arbeidet med å 

utvikle en organisasjon som bygger på 

et spirituelt menneskebilde, og som har 

vennlighet som metode når hverdagens 

utfordringer skal håndteres. 


av medarbeidere som hun er leder for. Hvordan sikres de 

best mulige betingelser for at alle kan vokse og utfolde 

seg i det fellesskapet man har 

Snakk med, ikke om 

En leder kan imidlertid gjøre lite alene. Han eller hun er 

helt avhengig av at det er en grunnleggende enighet om 

hvilke mål og verdier det skal arbeides etter. På Marjatta 

har de arbeidet med å utvikle noen felles verdifulle metoder 

– noen etiske krav – som alle er enige om å arbeide 

etter. De handler om å snakke med og ikke om hverandre, 

å tro på at alle gjør så godt de kan, at det er ok å vise 

følelser og å si ‘jeg’ og ikke ‘man’ når man mener noe. 

Det er helt alminnelige dagligdagse fremgangsmåter, 

som det imidlertid krever konstant trening og oppmerksomhet 

på for å få til å fungere i praksis. Når det lykkes, 

så bidrar disse metodene til å oppnå et åpent og godt 

samarbeide. Det kalles i det daglige for ‘vennlighet som 

metode’. 

Et spirituelt menneskebilde 

Marjatta er en institusjon som er inspirert av Rudolf 

Steiners ideer. Kanskje er det enklere for Marjattas 

ansatte å arbeide ut fra en metode om vennlighet, fordi 

de er samlet om et spirituelt bilde av mennesket. Det 

handler om å se hvert enkelt menneskes indre kraft og 

støtte dette mennesket i å få kraften til å folde seg ut. 

Etter Steiners tanker er vi alle en del av en større 

utvikling, som bl.a. omfatter en utvikling av bevisstheten 

og en utvikling av de etiske aspektene. En streben etter 

stadig å bli bedre til å se og forstå den åndelige dimensjonen 

i andre. Det er en del av oppgaven å bidra til å 

frigjøre de spirituelle kreftene i andre. Dette er et felles 

Marjatta er en selveiende institusjon for 75 barn og unge og 

100 voksne med utviklingsforstyrrelser og her arbeider ca. 

280 heltidsansatte medarbeidere. Marjatta har i dag skole, 

ungdomssutdanning, flere forskjellige verksteder og sysselsettingstilbud 

foruten boenheter til både barn, unge og voksne. 

I tillegg er det tilknyttet muligheter for pedagogutdannelse, 

etterutdannelser og kurs samt en kunstskole. 

mål som alle sikter mot på Marjatta. Det gjelder ikke 

bare barn, unge og utviklingshemmede voksne, det gjelder 

like mye for det interne, kollegiale samarbeidet. 

Konkret handler dette om å fokusere på den andres 

muligheter. Ofte er det begrensningene som faller oss 

i øynene; Jeg ser at Anne ikke er god til å ta initiativ til 

arrangementer, og jeg føler at det henger på meg. Men 

jeg kan styrke både Anne og meg selv om jeg fokuserer 

på hvor dyktig Anne er til å skape nærvær mens vi spiser. 

Ved å ha fokus på det som Anne kan, så ser jeg hennes 

indre kraft og kan bedre støtte henne i å bruke den enda 

mer i vårt felles arbeide. 

En annen sak er dessuten, at jeg har jo rett til å spørre 

Anne om hvorfor hun så sjelden tar initiativ til arrangementer 

Det kan jo være at Anne tror at jeg elsker denne 

oppgaven, og at hun ikke vil ta den fra meg. Det kan 

også være at hun ikke tror at hun klarer det, men at hun 

gjerne vil prøve hvis hun kan få hjelp. Åpne spørsmål kan 

gi gode forklaringer og løsninger. 

I det spirituelle menneskebildet ligger en dyp forståelse 

for at alle mennesker i sitt innerste har like stor verdi. 

Det gjelder barn, unge og voksne utviklingshemmede, 

like mye som alle medarbeidere. Vi har alle en verdi, 

fordi vi har en indre kraft. Vi har bare fått forskjellige 

vilkår for å uttrykke denne. 


Leserkontakt 

Plassen tillater dessverre ikke at vi kan trykke alle brev som 

kommer inn, men alle brev blir lest med stor interesse, og 

flere av lesertipsene ender med å bli artikler. Artikkelen om 

elektromagnetisk stråling i dette nummeret er inspirert av en 

henvendelse fra Barbara og Heiner Glitsch. 

Lise Galaasen (Oslo) skriver: 

„Jeg gleder meg alltid over å få Pengevirke i posten. 

Det skyldes hovedsakelig at jeg synes dere tar opp 

interessante temaer og ikke minst at hoveddelen av 

reportasjene er positivt vinklet. Det siste er det aller 

viktigste. Jeg synes det er nedslående å bare lese om 

hvor fryktelig alt er, selv om vi trenger å vite om 

negative ting også. I Pengevirke får vi vite hva som 

nytter, små og store prosjekter som pågår rundt om 

i verden som viser at hver enkelt har en verdi og kan 

gjøre noe.“ 

Lise ønsker seg flere korte bokanmeldelser, reportasjer 

om bærekraftig økonomi og gode miljøtips. 

Hun deler også egne tips: 

1) jeg har en bok hvor jeg skriver ned det jeg til 

enhver tid finner ut at jeg trenger, river så ut 

denne siden og tar med når jeg er på loppemarked. 

2) Jeg klipper opp konvolutter jeg får i posten og 

bruker til notatlapper. 

3) Vasker opp småposer som har vært brukt til mat. 

Særlig fryseposene er solide og kan brukes om 

og om igjen. 

4) Flotte selskapsstrømper som gikk i stykker etter 

en gangs bruk (det hender dessverre), kan klippes 

opp og bli fin pynt på pakker osv. 

Redaksjonens kommentar: Vi takker for tipsene, og følger 

i dette nummer Lises forslag om å presentere noen korte 

bokomtaler. Gode miljø- og gjenbrukstips kommer 

vi tilbake til i neste nummer av bladet – 

se vår miljøtipskonkurranse på 

nest siste side. 

Kjøp brukt! Skriv opp hva du trenger i en 

liten bok og ta listen med når du går på 

loppemarked. 

Økologi på bunn-nivå med 0,65 % 

I Pengevirke i fjor var det en artikkel med de siste 

statistiske tallene fra FAO, FNs landbruksorganisasjon, 

og fra IFOAM, den globale interesseorganisasjonen 

for økologisk landbruk. Selv om artikkelen 

begynner med „Økologien raser frem …“, 

og selv om det blir sjonglert med tallene, slik som 

„vekstrater opp til 16 %“ og „tredobling av økolandbruksarealet 

fra 1998 til 2006“, så er det likevel 

ett tall som sier alt: 0,65 %. Dette er det økologiske 

landbruksarealets andel av det samlede jordbruks 

areal i hele verden og utgjør altså kun 0,65 %. Og i 

Europa, 1,62 %! 

Min ‘arbeidshypotese’om årsaken er at den 

såkalte ‘alternative bevegelsen’ beskjeftiger seg for 

mye med de økologiske ‘sekundære’ feltene i stedet 

for å gå inn med hele sitt liv i den primære økologiske 

landbruksproduksjonen. Mange, om ikke de 

fleste av oss (for eksempel kundene i Merkur og 

Cultura) beskjeftiger seg med områder som økologisk 

husbygging, økologisk mote, økologisk kultur, 

økologisk politikk. Men vi er ekstremt få helhjertede 

økologer her ute på landet! 

Med helhjertet mener jeg at det egentlig er trist 

at ca. 80–90 % av økologiske matvarer som produseres 

i Danmark, kommer fra gårder som ikke gikk 

over til økologisk drift på grunn av indre overbevisning, 

men fordi det kan tjenes penger på det. Det er 

‘fint nok’ at disse økologiske produktene nå er uten 

sprøytegift og kunstgjødsel. Men det er stadig vekk 

stort sett snakk om monokulturer og masseproduksjon. 

Ellers ville det ikke vært mulig å produsere en 

vare som kan forhandles i supermarkedene. 

Så langt for i dag med dette innspillet herfra, 

langt, langt ute på landet! 

Naturjordbruker Tommi Herde, Fåregårdsvej 10, Olsker, 

3770 Allinge 

(Forkortet av red.) 


Aktuelle bøker 

Spiritualitet i ledelse 

Spiritualitet i ledelse er som et tveegget sverd. Det kan brukes både ego- og vekstorientert og 

samfunnsoppbyggende. Boken Ledelse og spiritualitet er derfor fremragende om du selv vil danne 

deg en mening om begrepet 


NLP, Coveys 7 gode vaner, transendental meditasjon, 

yoga, mindfullnes, corporate karma, zenmanagement, 

lamacoaching, kristen protestantisk arbeidsetikk. Det 

vrimler med betegnelser etter at begrepet spirituell 

ledelse har vunnet innpass i næringslivet. Da er det relevant 

å se på om spirituelle teknikker er enda et grep for 

å presse medarbeidere til å bidra til at virksomheten kan 

tjene mer penger. Eller om spiritualitet er et reelt forsøk 

på å møte stress og klimakrise ut fra en dypere innsikt i 

verdier, som rekker utover oss selv og den tiden vi lever i. 

Spørsmålene belyses i boken Ledelse og spiritualitet – en 

antologi om nye veje i arbeidslivet, hvor forskere, teologer, 

konsulenter, teoretikere, praktikere, kritiske røster og 

entusiaster gjennom en rekke artikler møtes til en debatt 

om spiritualitet og arbeidsliv. Det brede spenningsfeltet 

gjør boken givende og dyp å lese. Det er absolutt ikke 

en arbeidsbok i spirituell ledelse. Men boken kan varmt 

anbefales hvis man interesserer seg for å gå bak tankene, 

filosofien, det teologiske og de religiøse strømningene 

fra øst og vest, som ligger bak det spirituelle i ledelse. 

De kritiske røstene 

Blant kritikerne er hovedankepunktet at spirituelle new 

age teknikker som ‘tenk positivt og få det bedre’, ‘peakstates-performance’ 

og buddhisme i vestliggjort egodrakt 

går hånd i hånd med den nyliberale kapitalismen 

og fremmarsjen av den postmoderne forbrukskulturen. 

Det er ingen grenser for uendelig økonomisk vekst og 

personlig selvutvikling. Hvert eneste menneske er en 

uutømmelig kilde til ubegrensede ressurser og muligheter 

for å optimere sin kreativitet. Medarbeiderne kan 

derfor prestere mer og mer ved å utvikle seg selv og 

dermed få virksomhetens 

overskudd til å vokse. 

Derfor legger spirituelle 

teknikker et press på den 

enkelte medarbeider for å 

få ham eller henne til å yte 

sitt optimale. Utvikling 

blir gjort til den enkelte 

medarbeiders individuelle 

ansvar, hvor det gjelder 

å ha den rette mentale 

innstillingen. Spirituell 

ledelse blir i en slik sam- 

menheng stressgenererende og destruktivt for ressursene. 

Det er et angrep på den private sfæren og et uttrykk for 

manglende trosfrihet, hevder kritikerne. 

De positive røstene 

Men spiritualitet kan også brukes konstruktivt. Det 

mener de bidragsyterne som har et mer positivt syn på 

spiritualitet og ledelse. Vi har godt av å få kontakt med 

vår dypere identitet, hvor det høyeste mulige potensialet 

ligger gjemt. Herfra kan vi fremme bærekraftige verdier 

og løse mange av tidens problemer med stress, finans- og 

klimakrise. 

Mange virksomheter rundt om i verden arbeider ut 

fra ledernes og medarbeidernes indre verdier, hvor disse 

rekker langt ut over deres egne økonomiske interesser. 

Virksomhetene har samtidig vist seg å også være 

økonomisk bærekraftige over tid. Ett eksempel er den 

indiske virksomheten Tata Group, som ut fra en religiøs 

inspirert etikk historisk sett har evnet å skape vekst og 

opprettholde høyere etiske standarder enn gjennomsnittet 

innenfor vidt forskjellige systemer – kolonistyre, 

sosialistisk planøkonomi og global nyliberalisme. Et 

annet eksempel er Merkur Andelskasse, som tilbyr de 

samme produkter og tjenester som andre banker, men 

som samtidig er inspirert av Rudolf Steiners tanker om 

samfunnets innretning og som bygger på en visjon om 

bærekraftighet. 

I de positive bidragene i boken fremheves det at anvendelsen 

av spirituelle elementer i ledelse er eksempler 

på en ny bevissthet om ‘virksomhetsborgerskap’ og ‘universell 

ansvarlighet’, som får bedriften til å handle som 

et ansvarlig medlem av det globale samfunnet. Profitt og 

spiritualitet kommer med dette til å tjene livet og ikke til 

å ødelegge det. Det er en nødvendighet i en verden hvor 

både individer og bedrifter må ta et medansvar for klodens 

utvikling og overlevelse. Det krever endret ledelse, 

helhetstenkning og avhengighetstenkning. For vi lever 

på den samme jorden. 

Ledelse og spiritualitet – en antologi om nye veje i arbejdslivet, 

av Tina Magaard (red.). 

Gyldendal Business 2009 (Boken er utgitt på dansk). 



Sosial-økonomisk* virksomhet 

– fra ildsjelenes synspunkt 

Av Mette Winther Nielsen, bedriftsrådgiver i Merkur 

Boken Drivkraft gir et godt innblikk i forskjellige typer 

sosial-økonomiske virksomheter, – både når det gjelder 

eierform, arbeidsområde og utfordringer. Boken viser 

på en tydelig måte hvordan sosial-økonomiske bedrifter 

drives av ildsjeler og hvordan de fremmer et sosialt eller 

samfunnsmessig formål. Mange ulike initiativer beskrives 

ut i fra etablererne selv. Ett eksempel er Baisikeli som 

vant FDB’s nystiftede sosial-økonomiske pris i januar 

2010 (FDB er den forretningsmessige delen av COOP i 

Danmark). Et annet er Specialisterne, som er kjent for å 

sysselsette autister som IT-konsulenter. 

Et fellestrekk ved disse sosial-økonomiske virksomhetene 

er at det er hjertesaker som blir til forretningsideer. 

Som regel oppstår virksomhetene fordi en ildsjel observerer 

et behov i samfunnet, som ikke blir dekket. Ofte 

gjelder dette i forhold til svake i samfunnet, helseproblemer, 

miljøutfordringer eller utviklingshjelp til fattige 

områder. 

Sosial-økonomiske bedrifter befinner seg midt i feltet 

mellom sektorene Privat, Offentlig og Sivilt samfunn, og 

en slik plassering kan gi utfordringer, spesielt i forhold til 

offentlig byråkrati og regler. 

Dette kan være vanskelig å takle for idealistiske 

gründere, fordi de nettopp har valgt å ta tak i et udekket 

behov, og ikke på å bruke energi på å kritisere den 

offentlige sektor. 

Lars René Pedersen, Direktør i Center for Socialøkonomi, 

sier derfor i boken at det er viktig at vi får mer 

kunnskap om og anerkjennelse av hva de sosial-økonomiske 

virksomhetene er, og hva de kan bidra med. Slik 

kan politikere – både i regjeringen og i lokaldistriktene, 

raskere og lettere treffe beslutninger om hva som skal 

settes i gang og hvilke hindringer som bør fjernes for å 

støtte sosial-økonomiske gründere. 

Drivkraft – Portretter av sosialøkonomiske iverksettere 

og deres virksomheter, av Anette Ketler og Christine 

Theisen (red.), Erhvervsskolernes Forlag 2010. (Utgitt 

på dansk). 

*) Red. anm. Vi skriver sosial-økonomi for å skille det 

fra det norske begrepet ‘sosialøkonomi’ som tilsvarer det 

danske ‘nasjonaløkonomi’. 

Sosialt entreprenørskap 

– fra nyliberalisme i forkledning til folkelig bevegelse 

Av Niels Johan Juhl-Nielsen, master i Socialt Entreprenørskab (Transition Towns) 

Antologien Socialt entreprenørskab forsøker å oppfylle et 

stort behov for en samlet presentasjon av et nytt, dynamisk 

utviklingsfelt, som i løpet av de siste årene har 

hevdet seg som én av flere veier for ‘å gjenopprette’ og 

videreutvikle velferdsstaten. Fra Kaos-pilotene til Mandag 

Morgens initiativ til ‘National Strategi for Socialt 

Iværksetteri i Danmark’, belyses sosialt entreprenørskap 

i fire deler – begreper og politikk, kvantitative studier, 

kvalitative studier samt cases og storytelling. 

Sosiale entreprenører søker muligheter for å skape 

sosial verdi, måter å realisere dette og hvordan bygge 

‘sosial kapital’. En kapital som vi kan gi videre i form av 

en arv – og ikke som en gjeld – til de kommende generasjonene. 

Antologiens svar er likevel ikke entydige. Det 

er også en svakhet at det i løpet av de 250 sidene ikke 

presenteres initiativer som matcher de nyeste tendensene 

innenfor sosialt entreprenørskap – med sosiale entreprenører 

som har forstått at utviklingen i lys av de globale 

krisene må skje ved å ta tak i roten til problemene. 

Bør ikke en global, bærekraftig ansvarlighet, som mer 

og mer er en forutsetning for alt livs videre utvikling, 

medberegnes i alt sosialt entreprenørskap Å etablere en 

sosial-økonomisk virksomhet utgjør jo ikke i seg selv en 

endelig løsning på den sosiale entreprenørens utfordring. 

Sett i et slikt lys, savnes det forslag til hvordan vi kan få 

utviklet infrastrukturer for og en forskning som understøtter 

en utvikling til det beste for kommende generasjoner. 

Men den omfattende antologien bør absolutt 

kunne stimulere til en debatt hvor det utvikles konkrete 

løsningsforslag fra forskning og de sosiale entreprenørene. 

Socialt entreprenørskap, av Linda Lundgaard Andersen, 

Torben Bager og Lars Hulgård (red.), Syddansk 

Universitetsforlag 2009. (Utgitt på dansk). 



Finn din indre kraft 

Lege Audun Myskja har skrevet en 

bok om hvordan vi kan mobilisere 

våre egne helbredende krefter. 

Han gir oss en verktøykasse som vi 

kan bruke uten å måtte gå på kurs. 

Boken inneholder mange øvelser, både fysiske 

øvelser og meditasjonsøvelser. Et eget kapittel handler 

om å forvandle destruktive følelser. 

For travle mennesker er det verdt å nevne at han har 

laget programmer for deg som har 5, 10, 15, 20 eller 30 

minutter til rådighet. 

Boken er inspirert av den store interessen som har 

vært for healing i Norge de siste årene, og den inneholder 

også et kapittel om forskning på healing. 

Audun Myskja driver Senter for livshjelp i Ski utenfor 

Oslo, et tverrfaglig prosjekt med vekt på hjelp til 

selvhjelp ved kroniske og alvorlige lidelser, og boken 

inneholder også historier fra hans pasienter og studenter. 

Myskja spiller en viktig rolle i Norge som brobygger 

mellom skolemedisinen og alternativ medisin. 

Finn din indre kraft, av Audun Myskja 

ISBN 978-82-7201-470-3 

J.M. Stenersens forlag AS 2009 

Vekkende synsvinkler 

Hva er egentlig middelklassen, markedet og handlingsregelen 

Hvordan er resultatene av PISA-undersøkelsen 

regnet ut og hvilke faktorer er egentlig med i ligningen 

for lykke Hva er bra med at konsumprisindeksen årlig 

øker med 2,5 % og hva skjedde egentlig på 30-tallet, 50 

tallet og i den siste finanskrisen 

Maria Reinertsen er 

samfunnsøkonom og journalist. 

Hun utforsker hvordan 

ulike begreper og forestillinger 

har oppstått og påpeker 

deres mangler og ensidigheter. 

Hun uttrykker seg i 

enkelt språk og har en del 

tankevekkende poeng. 

Marxist om finanskrisa 

Analysen lyder som følgende: Arbeidernes andel av 

totaloverskuddet er synkende. Dermed øker ikke arbeidernes 

lønninger like mye som produksjonene av varer. 

Konsekvensen er overproduksjon. Kapitaleierne kan 

ikke investere mer i vareproduksjon, men må investere i 

finansøkonomien. Spekulative huslån til fattige arbeidere 

gikk dårlig når husprisene begynte å synke, og dermed 

var krisa i gang. 

Men det er ikke bare kapitaleierne 

som er problemet. 

Forfatteren skriver: „Vår tids 

største forbannelse er massenes 

passivitet, deres paralyserte 

tilværelse som tilskuer og ikke 

aktører“. 

Denne boken anbefales for 

de som ønsker å se hvordan en 

moderne marxist tenker. 

Krisa i verdensøkonomien – 

kan den løses, av Hans I Kleven 

Marxist forlag 2009 

Steinerskoleelever 

ser tilbake 

nr. 3 – august 2009 

SØKELYS 

Skriftserie for 

kultur og vitenskap 

Hans I. Kleven 

Krisa i 

verdensøkonomien 

Kan den løses 

Søkelys 3 Hans I. - omslag1.indd 1 11.08.2009 11:36:34 

Mangeårig steinerskolelærer Svein 

Bøhn var interessert i å finne ut 

hvordan tidligere elever så tilbake 

på sin skolegang og hvordan det 

hadde gått med dem senere i livet. 

I denne boka har han samlet en 

rekke beretninger fra tidligere elever, og noen av 

dem er blitt kjente personer i norsk kulturliv. Mange beskriver 

det verdifulle de fikk med seg fra Steinerskolen, 

men det er også kritiske kommentarer. I tillegg er det 

flere kapitler som dokumenterer kritikken mot Steinerskolen, 

forskning på steinerpedagogikk og steinerpedagogikkens 

plass i den offentlige lærerutdannelsen. Godi 

Keller gir i et lite kapittel en beskrivelse av steinerpedagogikken 

og undringens plass i denne. Boka er blitt en 

omfattende dokumentasjon som alle som er interesserte 

i Steinerpedagogikk kan ha glede av, men den gir ingen 

klar innføring i hva steinerpedagogikk egentlig er. 

Ligningen for lykke, 

av Maria Reinertsen 

Cappelen Damm 2010 

Liv laga, av Svein Bøhn (red) 

Arneberg forlag 


Kommentar 

EU skaper ufrihet 

Av Arne Øgaard 

EU vil beskytte sine borgere ved kun å 

tillate medisiner som har dokumentert 

en positiv effekt. Å dokumentere en slik 

effekt krever omfattende og kostbare undersøkelser, 

og det kreves dobbeltblinde 

studier. Det finnes i dag medikamenter 

som ikke egner seg for slike studier fordi 

de brukes til individuell behandling. Det 

vil si at terapeuten bruker dem som et av 

flere virkemidler som er spesialtilpasset 

den enkelte pasient. Målet er heller ikke å 

fjerne et bestemt symptom, men å motarbeide 

dypere årsaker til problemet. 

Det er viktig at EU vil beskytte sine borgere gjennom 

lovgivingen. Men i dette tilfellet går loven utover den 

enkelte borgerens mulighet til å ta frie valg. Det må være 

mulig å få bruke en homeopatisk medisin 

selv om denne ikke ledsages av 

en offentlig godkjent dokumentasjon. 

De eneste som er tjent med en slik 

begrensende lovgiving er legemiddelindustrien. 

Nå er ikke denne saken ferdigbehandlet 

i EU og foreløpig er det de 

enkelte land som tar avgjørelsene. 

Antroposfisk medisin utøves av 

leger som er fullt utdannet i skolemedisin. 

Som et komplement til de 

vanlige medikamentene bruker de 

homeopatisk midler i form av blant annet sukkerpiller og 

sprituttrekk. De kan også understøtte behandlingen med 

ulike former for kunstterapi der det er mulig. I Järna i 

Sverige ligger det et anerkjent antroposofisk sykehus 

„Det er viktig at EU 

vil beskytte sine borgere 

gjennom lovgivingen. 

Men i dette tilfellet går 

loven utover den enkelte 

borgerens mulighet til å 

ta frie valg.“ 

som benytter en rekke ulike midler og 

metoder, men svenske myndigheter må gi 

dispensasjon for bruken av de spesifikke 

antroposofiske legemidlene. Nå er det 

gitt dispensasjon for ett år, men det sier 

seg selv at det er svært krevende å drive 

sykehus og legepraksis hvis det må til en 

årlig godkjennelse. Det er også et overtramp 

i forhold til de pasientene som har 

glede av disse medisinene. 

I Norge er problemet et annet. Her er 

de antroposofiske legemidlene godkjent. 

Det er de også i Tyskland hvorfra de importeres. 

Men i det øyeblikket de ankommer tollmyndighetene 

så sier disse at dette ikke er legemidler, men bare 

sukkerkuler og flasker med sprit, ergo så krever de sukkeravgift 

og alkoholavgift. Den siste 

er høy i Norge. Så snart varene har 

passert tollvesenet blir de legemidler 

igjen og da må det betales legemiddelavgift. 

Denne doble avgiftsinnkrevingen 

gjør at disse produktene får 

en svært høy pris i Norge. Importøren 

Norges Naturmedisinsentral, 

www.nn-s.no, trenger nå penger til 

en rettssak mot myndighetene. 

Situasjonen i Sverige kan du følge 

på www.vidarkliniken.se. 

I Danmark er situasjonen bedre, 

men dansker som opplever at det er vanskelig å 

få tak de medisinene de ønsker, kan henvende seg til 

www.danhomsel.dk. 


NORDISK MILJØMÆRKNING 

ISSN 1399-7734/ 

Online: ISSN 1901-2020 

Pengevirke 2-2010 

Utgis av 

MERKUR 

Den Almennyttige Andelskasse 

www.merkur.dk 

Vinn 1 000 kr 

for ditt miljøtips 

Merkur og Cultura Bank gjentar suksessen 

fra i fjor og utfordrer deg til å sende oss ditt 

beste gjenbruks- eller miljøtips. 

Vi ser både etter kreativ bruk av ressurser 

som ellers ville gått til spille og forslag til 

hvordan man kan leve mer miljøvennlig. 

Send oss noen ord og helst også et bilde 

innen 15. august. 

Beste tips blir belønnet med 1 000 kroner. 

De beste tipsene blir presentert i neste nummer 

av bladet. 

Forslag sendes til jannikeo@cultura.no 

Du kan for eksempel lage noe nytt av noe gammelt! 

Christine Bakke i Cultura Bank har vasket gamle ullgensere 

på 60 grader og laget varme tøfler av dem. Foto: 

Stian Torstenson 

Cultura Sparebank 

Et etisk alternativ 

www.cultura.no 

Redaksjon 

Henrik Platz (ansvarlig i Danmark) 

hp@merkur.dk 

Arne Øgaard (ansvarlig i Norge) 

arne.ogaard@steinerskolen.no 

Jannike Østervold (sekr.) 

jannikeo@cultura.no 

Redaksjonell konsulent 

Gert Träger, Traeger A/S 

Layout 

Martin Helbo, Kragelund Kommunikation A/S 

Oversettelse 

Trude Holthe Møll, Communicator 

Bladet kommer ut 

Fire ganger i året. Neste gang oktober 2010 

Opplag 

14.000 

Frist 

Bidrag til neste utgave kan mailes til 

Pengevirke senest 19. august 2010 

Tema neste gang 

Forbruk 

Trykk 

Scanprint A/S 

Forside 

Foto: Torben Svendsen 

Holdninger og synspunkter som kommer til uttrykk 

i de enkelte artikler og innlegg, er forfatterene selv 

ansvarlige for. De er således ikke nødvendigvis uttrykk 

for redaksjonens synspunkter. 

Pengevirke er trykt på RePrint papir, fremstilt 

av 50 % resirkulerte fibre og 50 % cellulosefibre. 

Papiret er Svane- og FSC merket. 

541 006 

Cert Cert no. SW-COC-001221 

no. 0210 – Pengevirke Side 35

B-Economique 

RETURADRESSE 

Cultura Bank 

Postboks 6800 St. Olavs plass 

N-0130 Oslo 

Hvem skal få Culturaprisen 2010 

Culturaprisen, som er på kr 25.000, skal gå til en gruppe eller bedrift 

som har fremhevet seg på det økologiske og/eller sosiale området. 

Prisen utdeles av Cultura Bank. Det er åpent for alle å komme med 

forslag til priskandidater. Prisen deles ut om høsten og forslag til 

priskandidater kan sendes til Cultura Bank innen 15. august. 

Kandidatene må oppfylle ett eller flere av følgende punkter: 

1. Har en målsetting der økonomisk avkastning i seg selv ikke er et 

mål, men et middel til å realisere en samfunnsnyttig virksomhet. 

2. Har i praksis gjennomført miljøtiltak som går ut over minstekrav 

fastsatt av myndighetene. Dette gjelder både i forhold til forurensing 

og ressurs- og energisparing. 

3. Har utviklet ny teknologi og/eller nye produksjonsformer som er 

mer ressurs- og miljøvennlig(e) enn tidligere teknologier. 

4. Har basert virksomheten på et kollegialt samarbeid mellom 

medarbeiderne der alles evner i størst mulig grad kan utfolde 

seg fritt 

5. Har gjort en innsats for å utvikle et langsiktig forvalteransvar, ved 

for eksempel nye eierformer, begrensning av spekulasjonsmotivert 

salg, m.v. Spesielt viktig for jordbrukseiendommer. 

6. Har gjennomført en struktur hvor fordeling av arbeid og lønn ikke 

er stramt forbundet, slik at arbeidets egenverdi står sentralt. 

7. Har en praksis med å yte gavepenger til kulturelle og sosiale 

formål uten krav om vederlag. 

8. Har gjennomført tiltak som bidrar til en mer rettferdig handel 

mellom fattige og rike land. 

Prisen deles ut for niende gang i år, og er innstiftet som en del av 

Cultura Banks arbeid for å spre et mer helhetlig og sosialt ansvarlig 

syn på penger og økonomi. Tidligere prisvinnere er Utviklingsfondet, 

Kolibri Kapital, Det Økologiske Hus, Max Havelaar, Økopomorka, 

Erna og Trygve Sund, Debio og Isandi.

Last ned pdf - Cultura Bank

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?