Last ned pdf - Cultura Bank

More documents

Recommendations

Info

Tema: Sunnhet og sannhet Er det mat vi spiser Tidligere spiste vi mat. Det gjør vi ikke alltid lenger. Det supermarkedene tilbyr er ofte produkter som bare ligner på mat. Det er nok spiselig og blir spist i stadig stigende mengder. Men kan det kalles mat fordi det er spiselig, ligner mat, og vi ikke umiddelbart blir syke av det Av Ane Bodil Søgaard, lic.scient og Troels V. Østergaard, mag.scient Vi kan trygt si at vi er den første generasjonen som ikke spiser det samme som våre foreldre gjorde. Tidligere var matkulturen og hva vi skulle spise husmorens ansvar. Hvor mye og hvordan menyen var satt sammen lå i kulturen og var utformet gjennom generasjoner. Slik er det ikke lengre. Det betyr at vi nå hver dag skal finne ut hva vi skal spise. Vi streifer langs supermarkedenes hyller og kjøledisker, inspirert av reklame, medienes nyheter om de siste forskningsresultatene – og prisen. Vi bruker mindre penger på mat og mer på kosttilskudd og kjøkken. Hvordan har vi havnet i en slik situasjon, hvor vi er så nevrotiske og frustrerte og har så dårlig samvittighet rundt våre mest basale behov Naturligvis er det mange årsaker til at det har blitt som det har blitt. Noe av ansvaret ligger hos de store multinasjonale matvarekonsernene, og noe ligger hos ernæringsvitenskapen med sine raskt skiftende holdninger. Og med økt intensitet ligger en del av ansvaret også i det politiske systemet. Offentlig opplysning og rådgivning blir ofte feil, – eller overfortolket eller kanskje til og med helt misforstått av en befolkning, som fra før av er ganske forvirret. Blind tro Vi tror at den egentlige skurken er det at vi har vitenskapeliggjort maten, og at det kulturelle aspektet nesten har forsvunnet. Vi har etter hvert fått en slags blind tro på at mat kun er summen av de enkelte kjente næringsstoffene. Og hvor kommer så en slik tro fra På begynnelsen av 1800-tallet begynte forskjellige vitenskapsmenn rundt om i Europa å finne ut av hvilke næringsstoffer som var nødvendige for at avlingene kunne vokse hurtigere og gi et større utbytte. Det vitenskapelige arbeidet kulminerte med den tyske kjemikeren Justus von Liebig, som ‘fant opp’ kunstgjødselen på midten av 1800-tallet. Senere beklaget han imidlertid dette, da han skjønte hva det kunne utvikle seg til. Dermed var en helt ny måte å tenke planteernæring på implementert i jordbruket. Fra at avlingene selv skulle ta opp næring fra en fruktbar og levende jord, ble fokus flyttet over til at ‘maten’ i form av kunstgjødsel bestående av enkelte næringsstoffer, blir servert plantene i en lettilgjengelig form. Resultatet kjenner vi. Som forventet økte utbyttet på jordbruksavlinger flere ganger. Et jorde med hvete kunne gi 2.5t/ha i 1950-årene, mens det i dag ligger på omkring 10t/ha. Baksiden av medaljen er også klar. De lett tilgjengelige næringsstoffene, som avlingene ikke rekker å ta opp i seg, blir skylt ut og forurenser fjorder, vann og grunnvann. Industrielt husdyrhold Spranget er ikke langt fra tankegangen bak kunstgjødsel til å lage husdyrfôr basert på det samme prinsippet. Side 6 Pengevirke – 0210
Tema: Sunnhet og sannhet Paradigmeskiftet hadde skjedd. Det fôret mangler av enkelte næringsstoffer eller stoffer som det er for mye av, korrigerer man ved å tilsette eller fjerne de aktuelle næringsstoffene. Det kan dreie seg om aminosyren tryptofan, som billigst kan skapes ved å genspleise en mikroorganisme, som så produserer tryptofan. Noe tilsvarende kan gjøre seg gjeldende med vitaminer. Som innenfor planteverdenen har også husdyrproduksjonen økt enormt. Omkring 1900 ga en ku 2 300 l melk i året, mens i 1970 ga en ku 7 000 l. I dag gir en ku 8 500 l melk i året. En purke får i dag både større og flere kull. Og som en liten krøll på halen, heter perioden som går fra en purke har født til den blir drektig igjen for spillfôrdager. En konvensjonell slaktekylling har kun 35 dager på seg til å bli gryteklar, mens det i 1950 tok minst 3 må<strong>ned</strong>er for å nå det samme resultatet i kg. For en økologisk kylling tar det også minimum 3 må<strong>ned</strong>er for å nå en slaktevekt på 2 kg. Det sminkede brød Det daglige brød som vi har spist de siste 50–60 årene, blir nå tilberedt av mel hvor skalldelene er sortert bort. Det store forbruket av det ‘fine’, hvite brødet har medført en ubalanse mellom for mye karbohydrater og for få kostfibre, med en økt frekvens av dårlig tarmfunksjon og forhøyet kolesterol som resultat. De fleste har en ganske god forståelse av at lyst brød ikke er så sunt som et mørkere brød. Den dårlige samvittigheten vår møter industrien ved å farge brødet med malt, slik at det får en mørkere farge. Slik ligner det et ordentlig og sunt brød bakt av mel hvor alle hvetekjernenes elementer er med. Men det ligner bare. Og blir brødet i tillegg solgt i en brun pose, gir det en ekstra illusjon av sunnhet. Endring av fettsyrene Som konsekvens av opplysningskampanjer for å redusere det mettede animalske fettet, har danskenes forbruk av vegetabilske oljer steget. De umettede planteoljene består overveiende av Omega-6 fettsyrer, og vi får derfor altfor lite av de viktige Omega-3 fettsyrene. Denne ubalansen forsterkes ytterligere ved at myndighetene ikke kan anbefale at vi skal spise tilstrekkelig med fisk, som er rike på Omega-3, fordi havet og de indre farvannene er så forurensete at det kan være helsefarlig å spise fisk i et ønskelig omfang. Alle – eller nesten alle – er enige om at melk er sunt. Men melk er ikke bare melk. I et nylig avsluttet forsøk på meieriet Naturmelk, fant man frem til at det er stor forskjell på innholdet av Omega-6 og Omega-3 fettsyrer, avhengig av fôret som kyrne har fått. Hvis dyrene blir foret med surfôr basert på mais, som er det vanlige i dag, gir kuene mye mer melk enn de som får gress og høy, som er det normale for en drøvtyggende ku. Til gjengjeld er høy-melken mye rikere på Omega-3, faktisk er det så optimalt at det er like mye av de to umettede fettsyrene. I den maisfôrede melken kan det være 15 ganger så mye Omega-6 som Omega-3 fettsyrer. Dessuten er det tankevekkende at kuene som produserer det meste av melken som drikkes i Danmark, aldri har sett en eng med gress. Hva kan vi gjøre Hva gjør vi, når vi ikke kan se forskjell på riktig mat og det som bare ligner på mat. Heldigvis er det et voksende tilbud av gode råvarer fra mindre økologiske og biodynamiske gårdsbruk og produsenter, som har fokus på kvalitet. Riktig mat er mer krevende å produsere, og det tar lengre tid å tilberede den. Vi må erkjenne, at matens kvaliteter ikke bare kan vurderes i laboratorier. Vi må stole på vår egen sunne fornuft, spise variert, spise mindre av de sterkt bearbeidede og ‘berikete’ matvarer, og vi må velge råvarer av høy kvalitet. Les mer: » Hvad er det du spiser Av Ane Bodil Søgaard og Troels V. Østergaard. Hovedland 2007 » Mælk og sundhed. Hvad er det du drikker Av Ane Bodil Søgaard og Troels V. Østergaard. Books on Demand 2010 Vi danskere er et folk af mælkedrankere, osteædere og ymergnaskere. Vi er også et folk, der ligger i den helt forkerte ende af skalaen, når det gælder kræft, hjertesygdomme, sukkersyge, knogleskørhed, allergi og overvægt. Er der en sammenhæng Det mener Ane Bodil Søgaard, Karen Østergaard og Troels V. Østergaard. I »Mælk og sundhed: Hvad er det, du drikker« fremlægger de resultatet af en gennemtrawling af den videnskabelige litteratur, og resultatet blev en overraskelse: Der er resultater af forskning – som vel at mærke ikke er sponsoreret af mejeriindustrien på den ene eller anden måde – fra anerkendte institutioner og offentliggjort i anerkendte tidsskrifter, der viser, at mælk er meget mere involveret i de almindelige folkesygdomme, end de fleste aner. Der er ikke tvivl om, at bogen vil få sundhedsmyndigheder og mange læger og andre i sundhedsvæsnet op i det mørkerøde felt. Men alle, der uhildet vil sætte sig ind i den fremlagte dokumentation, må erkende, at selvom mælk er rigtig sundt for kalve, så gælder det ikke for mennesker. »Mælk og sundhed: Hvad er det, du drikker« er skrevet, så alle kan læse den, og heldigvis behøver almindelige mennesker ikke vente på lægerne, før de tager deres forbrug af mælk og mælkeprodukter op til overvejelse. Det er en bog, man bør læse, før man næste gang sætter tænderne i en ostemad eller drikker et glas mælk. www.nomilk.dk Forfatterne: Ane Bodil Søgaard, biolog, lic. scient. Karen Østergaard, overlæge, cand. med. Troels V. Østergaard, fagforfatter, mag. scient. Ane Bodil Søgaard, Karen Østergaard og Troels V. Østergaard Hvad er det du drikker Mælk og sundhed Hvad er det du drikker Books on Demand Ane Bodil søgAArd kAren østergAArd troels V. østergAArd Hvad er det drikker OMSLAG.indd 1 07/04/10 20:44:00 0210 – Pengevirke Side 7
Page 1 and 2: Pengevirke Tidsskrift for ny bankku
Page 3 and 4: Innhold Tema: Sunnhet og sannhet 4
Page 5: Tema: Sunnhet og sannhet Les mer og
Page 9 and 10: Tema: Sunnhet og sannhet Kvalitetsb
Page 11 and 12: Gjennombrudd i forskning om homøop
Page 13 and 14: Tema: Sunnhet og sannhet Alternativ
Page 15 and 16: Tema: Sunnhet og sannhet Formann fo
Page 17 and 18: Tema: Sunnhet og sannhet Fødsel ut
Page 19 and 20: Tema: Sunnhet og sannhet Kropp og p
Page 21 and 22: Les mer: Miljøvernforbundets hjemm
Page 23 and 24: Nytt fra Cultura Nytt fra våre kun
Page 25 and 26: Nytt fra Cultura Kokebøker med sun
Page 27 and 28: lant annet at mennesket-i-fellesska
Page 29 and 30: av medarbeidere som hun er leder fo
Page 31 and 32: Aktuelle bøker Spiritualitet i led
Page 33 and 34: Aktuelle bøker Finn din indre kraf
Page 35 and 36: NORDISK MILJØMÆRKNING ISSN 1399-7

Last ned pdf - Cultura Bank

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?