Last ned pdf - Cultura Bank

More documents

Recommendations

Info

Tema: Sunnhet og sannhet Hvorfor flere kjøttfrie måltider Vi kan gjøre en forskjell for klodens helse ved å kutte <strong>ned</strong> på kjøttet. Internasjonal forskning har gjentatte ganger vist at vegetarer belaster miljøet mindre enn gjennomsnittsbefolkningen i vestlige land. Og i tillegg er det en helsemessig gevinst å hente for den enkelte ved å redusere kjøttforbruket Av Sune Borkfelt, Formann for Dansk Vegetarforening Hvor mye kjøtt spiser du Og er du klar over hvilken effekt det har på miljøet Spiser du som en gjennomsnittlig danske, ligger kjøttforbruket ditt, og dermed miljøbelastningen din, på et høyt nivå. Mengden med kjøtt på danskenes tallerkener er nemlig ganske betydelig. Ifølge en oversikt fra den anerkjente miljøtenketanken World Resources Institute er danskene verdens mest kjøttspisende folk, med et forbruk på 146 kg kjøtt pr år pr danske. Til sammenligning er tallene for henholdsvis Sverige og Norge kun 76 og 67 kg, mens tallene på verdensbasis er helt <strong>ned</strong>e i 40 kg. Dette er tall som avslører bortimot en dobling av danskenes kjøttforbruk i løpet av de siste 30 årene. 1 Verre enn transport Økningen i det danske kjøttforbruket er tankevekkende, bl.a. fordi det har stor betydning for klimabelastningen som matproduksjonen vår medfører. Samlet sett står vårt forbruk av matvarer for en fjerdedel av de drivhusgassene vi slipper ut, og her peker flere internasjonale rapporter på at nettopp kjøttproduksjonen er den største synderen i klimaregnskapet. Det er et faktum at animalske produkter som kjøtt, fisk og melkeprodukter belaster klimaet langt mer enn de fleste tenker over, når de setter tennene i biffer, koteletter og rekecocktails. For eksempel konkluderte FNs matvare- og landbruksorganisasjon (FAO) i 2006, i en av de mer forsiktige rapportene på området, at produksjonen av animalske produkter står for hele 18 % av de samlede utslippene av drivhusgasser. Det er mer enn hele verdens transportsektor, som ifølge rapporten utgjør ca. 13 %. 2 Forklaringen ligger i flere forhold. Animalske produkter er som utgangspunkt svært kostbare å produsere, dvs at det kreves langt mer ressurser enn for produksjon av vegetabilske matvarer. Og en meget stor del av avlingene våre går simpelthen direkte til fôr. Faktisk anvendes en tredjedel av verdens dyrkbare land til å dyrke fôr til animalsk produksjon, og hele 80 % av den globale Vitenskapelige rapporter hevder at animalsk produksjon på verdensplan forårsaker flere drivhusgasser enn transport. Hvordan vi spiser betyr altså meget for utslippene våre. Beregningene som ligger til grunn for plakaten her tar utgangspunkt i tysk gjennomsnittskosthold og –kjøring, men i Danmark spiser vi i gjennomsnitt mer kjøtt enn tyskerne. Kilde: Foodwatch-Report, Klimaretter Bio www.foodwatch.de/kampagnen_themen/klima/klimastudie_2008/index_ger Øko Konv. Økologisk Konventionel Økologisk Konventionel Læs mere om miljøvenlig vegetarisk levevis på www.vegetarforening.dk Side 4 Pengevirke – 0210
Tema: Sunnhet og sannhet Les mer og hent inspirasjon om vegetarmat » www.vegetarforening.dk » www.kodfrifredag.dk » www.vegetaropskrifter.com » www.karensunivers.dk » www.hamduved.dk » www.vegetar.com (norsk) innhøstingen av soyabønner går til dette formålet. Når det i tillegg er slik at man for å få plass til flere slaktedyr stadig hugger vekk regnskogen som ellers kunne absorbere en del av drivhusgassene våre, begynner det å tegne seg et klart bilde. Oksekjøtt er verst Dyrene selv slipper ut store mengder drivhusgasser. Det er en annen viktig årsak til at produksjonen av animalske produkter belaster klimaet. Spesielt drøvtyggere slipper ut store mengder metan, som er en drivhusgass som er cirka 23 ganger så kraftig som CO 2 . Derfor er oksekjøtt noe av det verste man kan spise, når vi snakker om miljøbelastning. Også fordi det kreves hele 15 500 liter vann for å produsere 1 kg oksekjøtt (til sammenligning krever en kg poteter 900 liter vann, mens frukt krever enda mindre enn grønnsaker). 3 Andre typer kjøtt belaster mindre, men fortsatt temmelig mye sammenlignet med de fleste vegetabilske produkter. For eksempel avgir urin fra griser store mengder nitrogendioksid, også kalt lystgass, som er nesten 300 ganger så kraftig som CO 2 . En opplagt mulighet for å erstatte kjøttet kunne ved første øyekast være fisk og skalldyr fanget i det fri. Her unngår man jo ressurskrevende oppdrett og slipper også utenom de mange problemene med dyrevelferd, som er en fast del av den intensive, moderne kjøttproduksjonen. 4 Imidlertid er det ikke så enkelt. Mens utslippene forbundet med å spise fisk kan variere mye alt etter hvilken fangstmetode som er brukt, veier skalldyr som reker og hummer ifølge ekspertene meget tungt i klimaregnskapet. Samtidig er den store tilleggsfangsten med på å utrydde truede dyrearter og å skade havmiljøet mange steder på kloden. Vil man forsøke å være miljøvennlig ved å spise sjømat i stedet for landbruksdyr, blir det nok en gang et komplisert regnestykke. Helsegevinsten Men den gode nyheten er at det gir oss en meget håndgripelig måte å hjelpe miljøet på: vi kan spise mindre kjøtt og dermed redusere det enorme forbruket vårt. Og ikke nok med at det bidrar til å bedre klodens helse. Det kan også gi betydelige helsemessige gevinster for den enkelte. Vitenskapelige undersøkelser av sammenhengen mellom kosthold og livsstilssykdommer har gjennom mange år pekt i retning av at en vegetarisk kost reduserer risikoen for eksempelvis fedme, høyt blodtrykk, hjerteog karsykdommer, sukkersyke og visse typer kreft. 5 Forklaringene er mange, men det høye innholdet av for eksempel fiber og C-vitamin og lavere innhold av fett og kolesterol i en vegetarisk kost, er blant de tingene som kan ha nyttig effekt. I tillegg kommer de store undersøkelsene som direkte har sett på dødelighet og generell helsetilstand hos mennesker som lever mer eller mindre vegetarisk. Disse har i flere omganger pekt i samme retning som de smalere undersøkelsene rundt enkelte sykdommer: Vegetarer er generelt sunnere, og forskningen har da også etter hvert fått myndigheter og helseorganisasjoner i mange land til å anbefale å spise mer frukt og grønt og redusere inntaket av kjøtt fra firbente dyr. Vil man gjøre både miljøet og seg selv en tjeneste ved å spise mer vegetarisk, kan man enten kaste seg helt ut i det, eller innføre en eller flere ukentlige vegetardager, slik som byrådene har vedtatt å gjøre i flere byer, som for eksempel i Gent i Belgia, Sao Paolo i Brasil og senest i San Francisco. Inspirasjonen til kjøttfrie måltider finnes i stort mangfold både på internett og i vegetariske kokebøker. Og så er det faktisk bare å sette i gang. Velbekomme! 1) World Resources Institute, www.earthtrends.wri.org/searchable_db/index. phptheme=8&variable_ID=193&action=select_countries 2) Livestock’s Long Shadow. FAO, 2006, www.fao.org/docrep/010/ a0701e/a0701e00.htm 3) Water Footprint Network, startet av UNESCO, www.waterfootprint.org 4) Vil man vite mer om konsekvensene av moderne, intensiv kjøttproduksjon, kan man med fordel lese Jonathan Safran Foers nylig utgitte bok Om å spise dyr (Tiderne Skifter, 2009) 5) Fødevarestyrelsen, www.altomkost.dk 0210 – Pengevirke Side 5
Page 1 and 2: Pengevirke Tidsskrift for ny bankku
Page 3: Innhold Tema: Sunnhet og sannhet 4
Page 7 and 8: Tema: Sunnhet og sannhet Paradigmes
Page 9 and 10: Tema: Sunnhet og sannhet Kvalitetsb
Page 11 and 12: Gjennombrudd i forskning om homøop
Page 13 and 14: Tema: Sunnhet og sannhet Alternativ
Page 15 and 16: Tema: Sunnhet og sannhet Formann fo
Page 17 and 18: Tema: Sunnhet og sannhet Fødsel ut
Page 19 and 20: Tema: Sunnhet og sannhet Kropp og p
Page 21 and 22: Les mer: Miljøvernforbundets hjemm
Page 23 and 24: Nytt fra Cultura Nytt fra våre kun
Page 25 and 26: Nytt fra Cultura Kokebøker med sun
Page 27 and 28: lant annet at mennesket-i-fellesska
Page 29 and 30: av medarbeidere som hun er leder fo
Page 31 and 32: Aktuelle bøker Spiritualitet i led
Page 33 and 34: Aktuelle bøker Finn din indre kraf
Page 35 and 36: NORDISK MILJØMÆRKNING ISSN 1399-7

Last ned pdf - Cultura Bank

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?