Last ned pdf - Cultura Bank

Aktuelle bøker
Sosial-økonomisk* virksomhet
– fra ildsjelenes synspunkt
Av Mette Winther Nielsen, bedriftsrådgiver i Merkur
Boken Drivkraft gir et godt innblikk i forskjellige typer
sosial-økonomiske virksomheter, – både når det gjelder
eierform, arbeidsområde og utfordringer. Boken viser
på en tydelig måte hvordan sosial-økonomiske bedrifter
drives av ildsjeler og hvordan de fremmer et sosialt eller
samfunnsmessig formål. Mange ulike initiativer beskrives
ut i fra etablererne selv. Ett eksempel er Baisikeli som
vant FDB’s nystiftede sosial-økonomiske pris i januar
2010 (FDB er den forretningsmessige delen av COOP i
Danmark). Et annet er Specialisterne, som er kjent for å
sysselsette autister som IT-konsulenter.
Et fellestrekk ved disse sosial-økonomiske virksomhetene
er at det er hjertesaker som blir til forretningsideer.
Som regel oppstår virksomhetene fordi en ildsjel observerer
et behov i samfunnet, som ikke blir dekket. Ofte
gjelder dette i forhold til svake i samfunnet, helseproblemer,
miljøutfordringer eller utviklingshjelp til fattige
områder.
Sosial-økonomiske bedrifter befinner seg midt i feltet
mellom sektorene Privat, Offentlig og Sivilt samfunn, og
en slik plassering kan gi utfordringer, spesielt i forhold til
offentlig byråkrati og regler.
Dette kan være vanskelig å takle for idealistiske
gründere, fordi de nettopp har valgt å ta tak i et udekket
behov, og ikke på å bruke energi på å kritisere den
offentlige sektor.
Lars René Pedersen, Direktør i Center for Socialøkonomi,
sier derfor i boken at det er viktig at vi får mer
kunnskap om og anerkjennelse av hva de sosial-økonomiske
virksomhetene er, og hva de kan bidra med. Slik
kan politikere – både i regjeringen og i lokaldistriktene,
raskere og lettere treffe beslutninger om hva som skal
settes i gang og hvilke hindringer som bør fjernes for å
støtte sosial-økonomiske gründere.
Drivkraft – Portretter av sosialøkonomiske iverksettere
og deres virksomheter, av Anette Ketler og Christine
Theisen (red.), Erhvervsskolernes Forlag 2010. (Utgitt
på dansk).
*) Red. anm. Vi skriver sosial-økonomi for å skille det
fra det norske begrepet ‘sosialøkonomi’ som tilsvarer det
danske ‘nasjonaløkonomi’.
Sosialt entreprenørskap
– fra nyliberalisme i forkledning til folkelig bevegelse
Av Niels Johan Juhl-Nielsen, master i Socialt Entreprenørskab (Transition Towns)
Antologien Socialt entreprenørskab forsøker å oppfylle et
stort behov for en samlet presentasjon av et nytt, dynamisk
utviklingsfelt, som i løpet av de siste årene har
hevdet seg som én av flere veier for ‘å gjenopprette’ og
videreutvikle velferdsstaten. Fra Kaos-pilotene til Mandag
Morgens initiativ til ‘National Strategi for Socialt
Iværksetteri i Danmark’, belyses sosialt entreprenørskap
i fire deler – begreper og politikk, kvantitative studier,
kvalitative studier samt cases og storytelling.
Sosiale entreprenører søker muligheter for å skape
sosial verdi, måter å realisere dette og hvordan bygge
‘sosial kapital’. En kapital som vi kan gi videre i form av
en arv – og ikke som en gjeld – til de kommende generasjonene.
Antologiens svar er likevel ikke entydige. Det
er også en svakhet at det i løpet av de 250 sidene ikke
presenteres initiativer som matcher de nyeste tendensene
innenfor sosialt entreprenørskap – med sosiale entreprenører
som har forstått at utviklingen i lys av de globale
krisene må skje ved å ta tak i roten til problemene.
Bør ikke en global, bærekraftig ansvarlighet, som mer
og mer er en forutsetning for alt livs videre utvikling,
medberegnes i alt sosialt entreprenørskap Å etablere en
sosial-økonomisk virksomhet utgjør jo ikke i seg selv en
endelig løsning på den sosiale entreprenørens utfordring.
Sett i et slikt lys, savnes det forslag til hvordan vi kan få
utviklet infrastrukturer for og en forskning som understøtter
en utvikling til det beste for kommende generasjoner.
Men den omfattende antologien bør absolutt
kunne stimulere til en debatt hvor det utvikles konkrete
løsningsforslag fra forskning og de sosiale entreprenørene.
Socialt entreprenørskap, av Linda Lundgaard Andersen,
Torben Bager og Lars Hulgård (red.), Syddansk
Universitetsforlag 2009. (Utgitt på dansk).
Side 32 Pengevirke – 0210