Utgave nr 3 - Den norske Rhododendronforening

Hvordan gikk det med vinterskadene?
Tekst: Per M. Jørgensen. Foto: Terhi Pousi
I forrige hefte rapporterte jeg litt om vinterens herjinger
i samlingene på Milde. Det så ikke særlig bra ut.
Av de fire sortene jeg skrev om, kom ’Vanessa Pastel ’
seg ikke, hvilket var som ventet. De andre tre står alle
fint, og det er spesielt verdt å merke seg hvordan den
mest nedfrosne ’Medusa’ nesten mirakuløst har skutt
liv (fig.1), også ovenfor det området der den var
beskyttet av snøen. Jeg hadde mistenkt det siden det
faktisk var vanntransport i de greinene der bladverket
var avsvidd. Det kan man med en viss trening kjenne
fordi greinene da er kaldere enn luften (har temperatur
som jordvannet). Jeg forskrekket nok mange ved å
erklære at denne busken lever etter håndspåleggelse.
Men, nei: dette er ikke noe hokus pokus.
Realiteten er at så lenge der ikke er skader på vannforsyningen
kan hvilende knopper aktiveres og nye
skudd dannes (fig.2). Dette er en reservemekanisme
som er utviklet i naturen, og som ”henger igjen” hos
hagesortene. Det er nettopp dette som i stor grad er
skjedd i år. Faktisk har de fleste sterkt skadde buskene
blitt reaktivert på denne måten, men kommer det
enda en slik vinter direkte på denne, da kan man frykte
at det går riktig galt, for der er neppe flere reserver.
Moralen er at man ikke skal skjære ned en rhododendronbusk
som ser død ut før man har sett om hvilende
knopper blir aktivert (altså helst om høsten).
Fig. 2: Nye grønne skudd pipler frem på de tilsynelatende døde greinene
av ’Tinkerbird’, en følsom Rh. ciliatum-hybrid som også finnes i
’Skattekammeret’.
Fig 1: ’Medusa’ med grønne blad overalt i september (jfr. bildet på s. 5 i mai-heftet).
- Lapprosen 3-2010- 5