Redningstjenesten - KoKom

Håndbok for 

Redningstjenesten 

R E D N 

I N G S T J E N E S T E N 

1 utgave 2008 

Dato: 03.01.2008 

Justis- og politidepartementet

HØRINGSUTGAVE 

Utgave 1 - 2008 

R E D N I N G S T J E N E S T E N 

Forord 

Høringsutgave 

Fotograf: John Petter Reinertsen 

3 

3


Utgave 1 - 2008 


Innholdsfortegnelse 

Kapittel 1 Den norske redningstjenesten 7 


Kapittel 2 Organisering og ansvar i den norske redningstjenesten 25 

Kapittel 3 Redningsressurser 39 

Kapittel 4 Koordinering og ledelse av søke- og redningsaksjoner 53 

Kapittel 5 Planverk for redningstjenesten 83 

Kapittel 6 Opplæring, øvelse og erfaringsutveksling 93 

Kapittel 7 Økonomi 105 

5 

5


Utgave 1 - 2008 


Kapittel 1 

Den norske redningstjenesten 

I dette kapitlet beskrives hovedprinsipper for den norske 

redningstjenesten, ansvarsområder, hvilke lover og offentlige dokumenter 

som styrer virksomheten. Likeledes beskrives hvilke internasjonale lover 

og avtaler som er med på å styre redningstjenesten i Norge. 


Norsk redningstjeneste er en nasjonal dugnad, hvor den grunnleggende idé er 

at alle ressurser i Norge som er egnet for å redde liv, skal kunne mobiliseres for 

innsats i den offentlig koordinerte og organiserte redningstjeneste. 

Med redningstjeneste forstås den offentlig organiserte virksomhet som 

utøves gjennom et samvirke i forbindelse med øyeblikkelig innsats for å 

redde mennesker fra død eller skade som følge av akutte ulykkes- eller 

faresituasjoner som krever koordinering og som ikke blir ivaretatt av 

andre. 

7 

7

8 

K


Kapittel 

Utgave 1 - 2008 

1 

Innhold 

Hovedprinsipper for den norske redningstjenesten 11 

- Hva er redningstjeneste 11 

- Nasjonal dugnad for å redde liv 11 

- Samvirke 12 

- Integrert tjeneste 12 

- Koordinering 12 

- Ledelse 12 

Ansvarsområde 12 

- Geografisk ansvarsområde 13 

- Faglig ansvarsområde 14 

Lover og offentlige dokumenter 14 

- Organisasjonsplan for redningstjenesten i Norge 14 

- Stortingsproposisjon nr 1 – Statsbudsjettet for 

Justisdepartementet 14 

- Lov om politiet (politiloven) 14 

- Politiinstruksen 15 

- Helsemessig og sosial beredskap 15 

- Brann og eksplosjonsvernloven 16 

- Andre lover og dokumenter 16 

Internasjonale avtaler og samarbeid 17 

- International Civil Aviation Organization (ICAO) 17 

- International Maritime Organisation (IMO) 17 

- Safety of life at sea (SOLAS) 17 

- International Aeronautical and Maritime Search 

and rescue Manual (IAMSAR) 17 

Bi- og multilaterale samarbeidsavtaler om 

redningstjeneste 18 

- Storbritannia (UK) 18 

- Russland 18 

- Danmark, Finland og Sverige 18 

- Sverige 19 

- Finland 19 

- Danmark (Grønland) 19 

Vedlegg 

Organisasjonsplan for redningstjenesten i Norge 20 


9

10 

K


Kapittel 

1 

Utgave 1 - 2008 

Hovedprinsipper for den norske redningstjenesten 

Hva er redningstjeneste 

Med redningstjeneste forstås den offentlig organiserte virksomhet som 

utøves gjennom et samvirke i forbindelse med øyeblikkelig innsats for å 

redde mennesker fra død eller skade som følge av akutte ulykkes- eller 

faresituasjoner som krever koordinering og som ikke blir ivaretatt av 

andre. 


Nasjonal dugnad for å redde liv 

Norsk redningstjeneste var helt fram til 1950-tallet basert på frivillig 

innsats, solidaritet og nabohjelp både til sjøs og på land. Senere ble 

den offentlige innsatsen på forskjellige områder sterkere og det var klart 

at de offentlige etater, frivillige organisasjoner og private selskap som 

deltok i redningstjenesten led under uklare ansvarsforhold og mangel på 

koordinering. 

Et utvalg ble nedsatt ved kongelig resolusjon av 25. september 1953 

(Redningstjeneste-utvalget) for å utrede spørsmålet om koordinering av 

redningstjenesten. Redningstjeneste-utvalget leverte sin innstilling til 

Justisdepartementet i september 1959. Justisdepartementet utarbeidet 

med bakgrunn i denne en Stortingsmelding (St. meld. nr. 86/1961- 

62 – Samordning av redningstjenesten som ble godkjent i Kongelig 

resolusjon av 9. mai 1962). Disse dokumentene la grunnlaget for en 

bedre offentlig styring av redningstjenesten. Flere alvorlige ulykker på 

slutten av 1960-tallet førte til et massiv offentlig og politisk press, noe 

som gjorde at man i 1970 fikk fastsatt en foreløpig organisasjonsplan for 

den offentlige redningstjenesten i Norge. 

Organisasjonsplanen for den norske redningstjeneste ble til som et 

resultat av diskusjoner mellom departementer, etater og organisasjoner 

som hadde sentrale oppgaver i redningstjenesten. Det var stor 

enighet om at en effektiv redningstjeneste i et moderne og komplisert 

samfunn var så sammensatt at det var ingen enkel institusjon som 

kunne ha ansvaret for redningstjenesten alene. Derfor ble det enighet 

om at redningstjenesten i Norge skulle organiseres gjennom et 

samvirke mellom offentlige etater og organisasjoner, under ledelse av 

redningssentraler som er sammensatt av representanter fra forskjellige 

etater og organisasjoner. 

11


Kapittel 

1 

Samvirke 

Samvirkeprinsippet er en av bærebjelkene i den norske redningstjenesten, ved 

at alle ressurser i vårt land – statlige, kommunale, private og organisasjoner 

– som er egnet for akutt innsats for å redde liv, skal kunne mobiliseres for 

innsats i redningstjenesten. 

De offentlige etatene som har ressurser egnet for redningsformål, plikter å 

delta i redningstjenesten. 

Integrert tjeneste 

Et av grunnprinsippene i den norske redningstjenesten er at man har et integrert 

samordningsapparat – både administrativ og operativt. Det betyr at det er 

samme organisasjon som tar hånd om landredning, sjøredning og flyredning i 

et samvirke med en rekke aktører. 

Koordinering 

Et annet grunnprinsipp er at det er en kollektiv redningsledelse ved 

hovedredningssentralene og de lokale redningssentralene som har ansvaret 

for ledelse og koordinering av søke- og redningsaksjoner innen sine ansvarsområder. 

Den kollektive redningsledelsen er sammensatt av representanter fra 

flere offentlige etater og organisasjoner. 


Ledelse 

Justisdepartementet har det administrative ansvaret og gir retningslinjer for 

redningstjenesten. Innenfor det norske søke- og redningsansvarsområdet har 

de to hovedredningssentralene, Sola og Bodø, den øverste operative ledelse. 

De to hovedredningssentralene leder og koordinerer søke- og redningsasksjoner 

etter nærmere bestemmelser fra Justis- og politidepartementet. 

Dette skjer direkte eller gjennom oppdrag til de lokale redningssentraler, 

som tilsvarer antallet politidistrikter, herunder også Sysselmann på Svalbard. 

Ansvarsområde 

Geografi sk ansvarsområde 

Norsk redningstjeneste har et meget stort geografisk ansvarsområde, hvor 

Norge i gjennom internasjonale konvensjoner (IMO 1 og ICAO 2 ) er forpliktet til 

å yte redningstjeneste. 

Området strekker seg fra 57 grader nord i Skagerrak til 82 grader nord som er 

nord for Svalbard. 

Vest-øst aksen avgrenses av Greewich-meridian, med en viss tillemping i 

Nordsjøen på grunn av oljevirksomheten, til nesten 32 grader øst utenfor 

Varanger. Området tilsvarer stort sett grensene for norsk flygeinformasjon 

region (FIR), fastsatt av ICAO. 

1) International Maritime Organisation 

2) International Civil aviation Organization 

12


Geografisk ansvarsområde 

Longearbyen 

Hopen 

Bjørnøya 


Hammerfest 

Tromsø 

HRS N-N 

Bodø 

Heidrun 

Trondheim 

Statfjord 

Frigg 

HRS S-N 

Sola 

Bergen 

Stavanger 

Oslo 

Kjevik 

Ekofisk 

13


Kapittel 

1 

Faglig ansvarsområde 

Redningstjenestens ansvar begrenser seg til å redde mennesker i akutt 

nød. Berging av miljø og materielle verdier hører ikke under den offentlige 

redningstjenestens oppgaver. 

Forebyggende virksomhet er heller ikke redningstjenestens ansvar, men de 

erfaringer som høstes, systematiseres og formidles slik at de kan komme 

til nytte i forebyggende øyemed. Søk etter antatt omkomne er politiets ansvar 

gjennom særskilt lovgiving. 

Lover og offentlige dokumenter 

Det finnes flere lover og forskrifter som omhandler forskjellige etater og 

organisasjoners ansvar og plikter innen den norske redningstjenesten. 

Nedenfor følger en oversikt med en beskrivelse av de mest aktuelle lover 

og dokumenter. 


Organisasjonsplan for redningstjenesten i Norge 

Den opprinnelige organisasjonsplan for redningstjenesten i Norge ble 

fastsatt ved kongelig resolusjon 21. september 1973 og avløste da 

den foreløpige organisasjonsplan av september 1970. Nåværende 

organisasjonsplan er fra 4. juli 1980, denne avviker lite fra den 

opprinnelige planen av 1973. 

I innledningen til ”Organisasjonsplanen for redningstjenesten i Norge 

– fastsatt ved kgl. res. av 4. juli 1980” beskrives ansvarsforholdene i den 

norske redningstjenesten slik: 

Redningstjenesten koordineres administrativt av Justis- og 

politidepartementet og omfatter land-, sjø- og flyredningstjeneste. Det 

utøves som et samvirke mellom offentlige og private institusjoner under 

ledelse av to hovedredningssentraler, femtifire underordnede lokale 

redningssentraler og seksten underordnede flyredningssentraler. 3) 

”Organisasjonsplanen for redningstjenesten i Norge – fastsatt ved kgl. res. 

av 4. juli 1980”, følger som vedlegg til dette kapitlet. 

Stortingsproposisjon nr 1 – Statsbudsjettet for Justisdepartementet 

I de årlige Stortingsproposisjonene (St.prp.nr. 1) som omhandler 

statsbudsjettet for Justisdepartementet er det tatt inn en mer utfyllende 

beskrivelse av organisering og ansvar i den norske redningstjenesten. 

Lov om politiet (politiloven) 

I ”Lov om politiet, av 4. august 1995, nr. 53 (politiloven)” er politiets 

rolle i redningstjenesten beskrevet slik; 

3) Fra 1. januar 2002 ble antallet politidistrikter redusert fra 54 til 27. 

Justisdepartementet har i samråd med representanter fra Hovedredningssentralene, 

Lokale redningssentraler og Politidirektoratet bestemt at antall Lokale redningssentraler skal 

tilsvare antall politidistrikter, altså 28 medregnet Sysselmann på Svalbard. 

14


§ 27. Ulykkes- og katastrofesituasjoner 

Det tilligger politiet å iverksette og organisere redningsinnsats der menneskers 

liv eller helse er truet, hvis ikke en annen myndighet er pålagt ansvaret. 

Kongen gir nærmere bestemmelser om redningstjenestens oppgaver og 

organisasjon. 4) 

I ulykkesog katastrofesituasjoner tilligger det politiet å iverksette de tiltak 

som er nødvendig for å avverge fare og begrense skade. Inntil ansvaret 

blir overtatt av annen myndighet, skal politiet organisere og koordinere 

hjelpeinnsatsen. 5) 

Politiinstruksen – Alminnelig tjenesteinstruks for politiet 

I ”Alminnelig tjenesteinstruks for politiet (politiinstruksen)” gis det mer 

detaljerte beskrivelser av politiets ansvar og oppgaver i redningstjenesten slik; 

§ 12-2. Politiets plikter i ulykkestilfelle. 

Politiet plikter å sette i verk, lede og organisere ettersøknings- og/ 

eller redningsaksjoner av en hvilken som helst art og i samsvar med 

organisasjonsplan for redningstjenesten fastsatt ved kgl.res. av 4. juli 1980. 

Hvis ikke annen myndighet er pålagt ansvaret, eller den ansvarlige myndighet 

ikke er tilgjengelig, skal politiet også ellers forestå redning av person som 

er eller står i fare for å bli skadet, og i tilfelle gjøre det som er mulig for å 

begrense skaden eller avverge faren, og for øvrig sørge for opprettholdelse av 

den alminnelige orden og sikkerhet på stedet. Så langt tjenesten og forholdene 

ellers tillater, kan politiet også bistå ved berging av gods. 5) 


Videre har politiet plikt til å ettersøke personer som er kommet bort under 

omstendigheter som gir grunn til å anta at det har skjedd eller kan skje en 

ulykke. Ved drukningsulykker skal politiet iverksette og lede sokning etter den 

forulykkede så langt dette finnes rimelig og hensiktsmessig. § 10-6 kommer til 

anvendelse dersom noen er omkommet ved ulykken. 

For øvrig påligger det politiet å varsle eller besørge varslet pårørende til 

personer som er saknet eller kommet til skade, med mindre dette ansvar 

tilligger annen offentlig myndighet eller institusjon. 

Helsemessig og sosial beredskap 

I ”Lov av 23. juni 2000 om helsemessig og sosial beredskap” fremgår det hva 

som er helsevesenets oppgaver og plikter i redningstjenesten. I § 2.2. står det 

bl.a. følgende; 

Planlegging og krav til beredskapsforberedelser og beredskapsarbeid. 

Kommuner, fylkeskommuner, regionale helseforetak og staten plikter å 

utarbeide en beredskapsplan for de helse- og sosialtjenester de skal sørge for 

et tilbud av eller er ansvarlige for. 

4) Dette i henhold Organisasjonsplan for redningstjenesten fastsatt i kgl. res. av 4. juli 1980. 

5) Dette leddet omhandler kriser og katastrofer som ikke er redningstjeneste. Her beskrives det 

ansvar politiet har for å organisere og koordinere innsatsen ved ulykkes og katastrofesituasjoner til 

ansvaret blir overtatt av annen myndighet, dette i henhold til Kgl. res. av 12. desember 1997. 

Se også kapittel 2 – side 36. 

15


Kapittel 

1 

Brann og eksplosjonsvernloven 

”I Lov om vern mot brann, eksplosjonsulykker med farlig stoff og om 

brannvesenets redningsoppgaver av 16. juni 2002”, fremgår det hvilke 

oppgaver og plikter brannvesenet har i § 12 hvor det står følgende; 

Fullmakter ved brann og andre ulykkessituasjoner 

a) har ledelsen av brannbekjempelsen, 

b) har skadestedsledelsen ved andre ulykkessituasjoner inntil ledelsen overtas 

av politiet, 

c) har ordensmyndighet inntil politiet kommer til stedet, 

d) kan rekvirere eiendom, bygninger, materiell og personell innenfor rammen 

av § 5 fjerde ledd, 

e) kan pålegge eier eller bruker av eiendom som har vært utsatt for brann, 

eksplosjon eller annen ulykke å sørge for vakthold og andre nødvendige 

sikringstiltak. 

Fullmaktene i første ledd gjelder tilsvarende for den som i lederens sted har 

innsatsledelsen på brann- eller ulykkesstedet. 

Direktoratet har utgitt forskrifter om fullmakter og plikter for leder av 

brannvesenet ved brann, eksplosjon og andre ulykker. 


Andre lover og dokumenter 

I tillegg til ovennevnte finnes det flere lover og dokumenter som omhandler 

rednings- og beredskapsvirksomheten i Norge, slik som; 

• Lov om helseforetak av 6. juni 2006. 

• Lov om helsetjenesten i kommunene av 19. november 2006. 

• Lov om spesialhelsetjenesten m.m. av 2. juli 1999, nr. 61 

(§2-1b). 

• Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus 

(fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 18. mars 2005). 

• Lov om kystvakt av 13. juni 1997 (kystvaktloven) (§14). 

• Lov om sivilforsvaret av 17. juli 1953, nr. 28 (§1). 

• Forskrifter om sivilforsvarets innsats for å forebygge og rå bot på 

skader som ikke skyldes krigshandlinger av 24. november 1961. 

• Lov om petroleumsvirksomhet av 29. november 1996, nr. 72 

(§9-2). 

• Lov om sjøfarten av 24. juni 1994, nr. 9 (sjøloven) (§135). 

• Alminnelig Straffelov, av 22. mai 1902, nr. 10 (Straffeloven) 

(§387, § 327 og § 349). 

• Lov om folketrygd av 28. januar 1997 (folketrygdeloven) 

(§13-9). 

• Forsvarets kystberedskapsplan (KYBAL). 

• Retningslinjer som regulerer samvirke mellom forsvaret og andre 

etater ved skipsulykker. 

• Submarine rescue manual. 

• Kystverkes beredskapsplaner. 

• Ressursbedrifter. 

16


Internasjonale avtaler og samarbeid 

Det internasjonale redningssamarbeidet dreier seg i stor grad om å viske ut 

grenser. Redningstjenesten er grensesprengene og skaper kontakt, tillitt og 

samarbeid over nasjonsgrensene. 

Fly og skip beveger seg mellom mange land. Av den grunn er det ikke 

vanskelig å forstå at fly- og sjøredningstjenesten krever et omfattende 

internasjonalt samarbeid. Norges olje- og gassinstallasjoner ligger for en stor 

del opp mot grensen til britisk og dansk kontinentalsokkel og det er naturlig 

at Norge samarbeider med disse landene når det gjelder redningstjeneste. 

Norge har også en lang grense mot Sverige, Finland og Russland hvor mange 

mennesker beveger seg over grensene og aksjoner i disse områdene betinger 

nær kontakt med redningstjenesten i våre naboland. 

International Civil Aviation Organization (ICAO) 

ICAO – den internasjonale sivile luftfartsorganisasjon er underlagt FN og 

ivaretar de internasjonale bestemmelser som gjelder for sivil luftfart. ICAOkonvensjonen 

av 1944 med senere utarbeidede tillegg og særlig annex 12 gir 

bestemmelser om flyredning. 

Det er AVINOR i Norge som sammen med Justisdepartementet og 

Utenriksdepartementet koordinerer samarbeidet innen ICAO. 


International Maritime Organisation (IMO) 

IMO – den internasjonale maritime organisasjon er også underlagt FN og 

gir bestemmelser om sjøfart og redning. IMO konvensjonen av 1979 gir 

bestemmelser om redning til sjøs. 

Safety of life at sea (SOLAS) 

SOLAS – internasjonal sikkerhet til sjøs. SOLAS konvensjon av 1974 

omhandler sikkerhet for mennesker til sjøs. Regel V/33 (V = romertall 5) 

omhandler rett og plikter for skipsfører til å assistere andre sjøfarende ved 

nødssituasjoner til sjøs. 

SOLAS SAR Convention av 1979 angir hvilke forpliktelser den enkelte 

kyststat har for å etablere SAR tjeneste i det tildelte ansvarsområde (search 

and rescue regions) samt samarbeidsprosedyrer opp mot andre nasjoners 

redningstjenester. 

Det er Sjøfartsdirektoratet som er forvalter av dette regelverket. 

International Aeronautical and Maritime Search and rescue Manual (IAMSAR) 

IAMSAR er ICAO og IMO sitt felles planverk for søk og redning i forbindelse 

med søk og redning etter luftfartøyer og fartøyer. Dette planverket er inndelt i 

følgende planer: 

Volum I/Del 1 Organization and management/Organisasjon og ledelse 

Denne beskriver den infrastruktur som må til for å etablere en nasjonal 

redningstjeneste. 

I Norge er det Justisdepartementet ved Rednings- og beredskapsavdelingen 

som utøver dette ansvaret. 

17


Kapittel 

1 

Volum II/Del 2 Mission Co-ordination 

Denne delen beskriver hvilke operative prosedyrer som skal benyttes ved 

ledelse og koordinering av søk og redningsaksjoner 

I Norge utøves dette ansvar og oppgaver ved Hovedredningssentralene. 

Volum III/Del 3 Mobile facilities 

Dette er den planen som skal finnes om bord i alle skip, fly og helikoptre den 

angir planer og prosedyrer for utøvelse av søk og redningsaksjoner. 

(VOL III/Del 3 forefinnes i norsk versjon og kan kjøpes ved henvendelse til 

Redningsselskapet ved hovedkontoret på Høvik). 

Bi- og multilaterale samarbeidsavtaler om redningstjeneste 

I tillegg til de internasjonale konvensjonene som er forankeret i 

ICAO og IMO og internasjonale avtaler om samarbeid innenfor det 

satellittbaserte nødpeilesystemet Cospas-Sarsat, har Norge inngått følgende 

samarbeidsavtaler med våre naboland om redningstjeneste. 


Storbritannia (UK) 

”Letter of arrangement between the Department of Transport of the United 

Kingdom and the Ministry of Justice, Norway, concerning search and rescue 

services to aviation in the northern North Sea, undertegnet 11. mai 1988. 

Avtale (”Practical information and guidelines for working level cooperation 

between MRCC Soutthern-Norway, Stavanger, and H.M. Coustcard, Aberdeen 

in maritime search and rescue operation”) mellom sjøredningssentralen i 

Aberdeen og Hovedredningssentralen Sør-Norge om sjøredningssamarbeid 

– undertegnet desember 1980. 

Russland 

Avtale mellom Kongeriket Norges Regjering og Regjeringen i Den Russiske 

Føderasjon om samarbeid ved ettersøkning av savnede og redning av 

nødstedte mennesker i Barentshavet, undertegnet 5. oktober 1995. Dette er 

en videreføring av avtalen som går tilbake til 1956. 

Danmark, Finland og Sverige 

Avtale av 20. januar 1989 mellom Danmark, Finland, Sverige, Island og 

Norge om samarbeid over territorialgrense for å hindre eller begrense skade 

på mennesker, eiendom eller i miljøet ved ulykkeshendelser. 

Samarbeidet mellom de nordiske landene innenfor redningstjenesten har 

utviklet seg de siste årene gjennom NORDRED – Det nordiske redningstjenestesamarbeidet. 

Det er utviklet en Nordisk Rammeavtale som består av 10 artikler som 

beskriver bistand og assistanse ved ulykker eller andre alvorlige hendelser. 

Det er også inngått flere grensekommunale avtaler mellom fylker og 

kommuner i de nordiske landene (se www.nordred.org). 

18


Sverige 

Overenskomst 19. mars 1974 mellom Norge og Sverige om forbedring av 

redningstjenesten i grensetraktene. 

Avtale 31. januar 1990 mellom Norge og Sverige for å forbedre flysikkerheten 

i forbindelse med flyging med militære luftfartøy. 

Sjøredningsavtale mellom Sverige og Norge som bl.a. klargjør sjøgrensene ved 

søk og redning mellom de to landene. Avtalen er fra 2004. 

Finland 

Avtale av 16. januar 1986 vedrørende samarbeid om redningstjenesten i 

grenseområdene mellom Norge og Finland. 

Samarbeidsavtale mellom Hovedredningssentralen Nord-Norge (Bodø) og 

Norra Finlands flyredningssentral (Rovaniemi), underskrevet i Bodø 13. april 

1989. 

Danmark (Grønland) 

”Protocol on the cooperation concerning search and rescue in the Bodø and 

Sønderstrøm search and rescue regions between the Royal Ministry and the 

police and the Civil Aviation Administration of Denmark”, gyldig fra 1. mai 

1992. 


19


Vedlegg 

ORGANISASJONSPLAN FOR REDNINGSTJENESTEN I NORGE 

Fastsatt ved kgl. resolusjon av 4. juli 1980 

1. REDNINGSSENTRALER 

1.1 Redningstjenesten koordineres administrativt av Justis- og 

poli tidepartementet og omfatter land-, sjø- og flyredningstjeneste. Den utøves 

som et samvirke mellom offentlige og private institusjoner under ledelse av 

to hovedredningssentraler, femtifire underordnede lokale redningssentraler og 

seksten underordnede flyredningssentraler. 

2. HOVEDREDNINGSSENTRALER 

2.1. Hovedredningssentralene består av en redningsledelse med 

po litimestrene i henholdsvis Stavanger og Bodø (eller deres stedfor treder) 

som formann og representanter for Sjøforsvaret, Luftforsvaret. Televerket og 

Lufttrafikktjenesten, utpekt av vedkommende departe ment. 

Redningsledelsens rådgivere består av representanter for Losvesenet, 

Havnevesenet, Fyr- og merkevesenet, Skipskontrollen. Sivilforsvaret, 

Brannvesenet, Helsevesenet, Norges Røde Kors, Nors Folkehjelp, Norsk 

Selskab til Skibbrudnes Redning, Norges Fiskar lag, Norsk Styrmandsforening, 

Norges Skibsførerforbund, Frakte fartøyenes Rederiforening, Ruteskibenes 

Rederforening, Norges Rederforbund, Skibsfartens Arbeidsgiverforening, 

utpekt av vedkom mende institusjon eller organisasjon. 

Ved hovedredningssentralene er det også fast ansatt redningsper sonelI 

(herunder en redningsinspektør som skal forestå hovedred ningssentralens 

daglige drift) underlagt redningsledelsen etter nærmere instruks av Justis- og 

politidepartementet. 


2.2. Hovedredningssentralene leder og koordinerer etter nærmere 

bestemmelse av Justis- og politidepartementet redningsaksjoner i hver sin 

del av landet. jfr. pkt. 2.9. Dette skjer direkte fra hovedrednings sentralen 

eller gjennom oppdrag til underlagte lokale redningssentraler eller underlagte 

flyredningssentraler (for så vidt angår saknede luftfartøyer) eller til aktuelle 

institusjoner og organisasjoner. 

2.3. Hovedredningssentralene skal etter nærmere bestemmelse av Justisog. 

politidepartementet opprette, vedlikeholde og fornye plan verk for egen 

virksomhet og føre tilsyn med planverk for under lagte lokale redningssentraler. 

2.4. Hovedredningssentralene skal avholde regionale øvelser for eget 

ansvarsområde og føre tilsyn med lokale redningssentralers øvelsesvirksomhet. 

2.5. Redningsledelsens faste medlemmer varsles ved større red ningstilfelle 

og orienteres summarisk om mindre redningstilfelle. De innkalles ved 

redningsaksjon - eventuelt sammen med en eller flere rådgivere - etter 

bestemmelse av politimesteren eller minst to andre faste medlemmer. Så 

vel de faste medlemmer som rådgivere innkal les ellers etter bestemmelse 

av politimesteren eller minst to andre faste medlemmer for gjennomgåelse 

20


av hovedredningssentralens virksomhet, samt for å planlegge og legge frem 

forslag til Justis- og politidepartementet om tiltak for redningstjenesten. 

2.6. I tilfelle av uenighet mellom redningsledelsens medlemmer, avgjør 

politimesteren hvorledes det skal forholdes. 

2.7. Hovedredningssentralens informasjonsvirksomhet forestås av 

politimesteren eller den han bemyndiger i alminnelig instruks eller for del 

enkelte tilfelle. 

2.8. Hovedredningssentralens administrasjon forestås av politimesteren. 

2.9. De enkelte hovedredningssentralers virksomhet omfatter hver sin del av 

havområdene sør og nord for 65. nordlige breddegrad i overensstemmelse 

med internasjonale avtaler, samt landområdet sør og nord for grensen mellom 

Namdal og Helgeland politidistrikter. 


2.10. Hovedredningssentralen Sør-Norges virksomhet foregår normalt fra 

operasjonsrom ved Stavanger lufthavn. Sola. Hovedredningssentralen Nord- 

Norges virksomhet foregår normalt fra operasjonsrom ved Bodø lufthavn. 

2.11. Hovedredningssentralene varsles på den mest hensiktsmessige måte. 

De eksisterende varslingsmuligheter bekjentgjøres i nødvendig utstrekning for 

allmenheten. 

3. UNDERORDNEDE LOKALE REDNINGSSENTRALER 

3.1. De lokale redningssentraler består av en redningsledelse med 

politimesteren (eller hans stedfortreder) som formann. 

Redningsledelsen er sammensatt av representanter for Brannvesenet, 

Helsevesenet, Losvesenet, Havnevesenet, Forsvaret. Televerket og 

Lufttrafikktjenesten (når det innenfor vedkommende politidistrikt er opprettet 

flyredningssentral), utpekt av vedkommende departement. Politimesteren kan 

etter behov også peke ut rådgivere fra andre institusjoner. 

De lokale redningssentraler benytter for øvrig i nødvendig utstrekning politiets 

personale underlagt politimesteren i samsvar med tjenesteordningen i politiet 

for øvrig. 

3.2. De lokale redningssentraler varsler uten opphold vedkommende 

hovedredningssentral ved ethvert mulig redningstilfelle. Inntil 

hovedredningssentralen treffer annen bestemmelse, leder og koordinerer den 

lokale redningssentral redningsaksjoner i eget distrikt, jfr. dog de spesielle 

regler om flyredningstjeneste i pkt. 4. 

Etter pålegg av hovedredningssentralen leder den lokale redningssentral også 

redningsaksjoner utenfor eget distrikt. 

3.3. De lokale redningssentraler skal etter nærmere bestemmelse av Justisog 

politidepartementet opprette, vedlikeholde og fornye planverk for egen 

virksomhet. 

21


Vedlegg 

3.4. De lokale redningssentraler skal avholde redningsøvelser i eget og 

eventuelt andre distrikter. 

3.5. Redningsledelsens faste medlemmer varsles ved større redningstilfelle, 

og orienteres summarisk om mindre redningstiltak. De innkalles ved 

redningsaksjon - eventuelt sammen med en eller flere rådgivere - etter 

bestemmelse av politimesteren eller et flertall av de faste medlemmer. Så 

vel de faste medlemmer som rådgiverne innkalles ellers etter bestemmelse 

av politimesteren eller et flertall av de faste medlemmer, for gjennomgåelse 

av redningssentralens virksomhet. samt for å planlegge og legge frem forslag 

till hovedredningssentralen eller Justis- og politidepartementet (gjennom 

hovedredningssentralen) om tiltak for redningstjenesten. 

3.6. I tilfelle av uenighet mellom redningsledelsens medlemmer avgjør 

politimesteren hvorledes det skal forholdes. 


3.7. Den lokale redningssentrals informasjonsvirksomhet forestås av 

politimesteren eller den han bemyndiger i alminnelig instruks eller for det 


3.8. Den lokale redningssentrals administrasjon forestås av politi mesteren. 

3.9. Den lokale redningssentrals virksomhet omfatter land- og even tuelt 

sjøområdet innenfor det enkelte politidistrikt og eventuelt andre områder etter 

pålegg fra vedkommende hovedredningssentral. 

3.10. De lokale redningssentralers virksomhet foregår normalt fra eget 

operasjonsrom ved politikammeret eller i flyredningstilfelle even tuell fra 

vedkommende flyredningssentrals operasjonsrom. jfr. pkt. 4.9. 

3.11. De lokale redningssentraler varsles på mest hensiktsmessige måte. De 

eksisterende varslingsmuligheter bekjentgjøres i nødvendig utstrekning for 

allmennheten. 

3.12. Svalbard lokale redningssentral består av en redningsledelse med 

sysselmannen (eller hans stedfortreder) som formann og repre sentanter for 

Brannvesenet, Helsevesenet. Televerket. Lufttrafikktjenesten og Store Norske 

Spitsbergen Kullkompani AS, utpekt av vedkommende departement eller 

institusjon, som fasle medlemmer, og representanter fra andre institusjoner, 

utpekt av sysselmannen, som rådgivere. Politimesterens gjøremål i den 

lokale redningssentral. jfr. pkt. 3.6. til 3.8., ivaretas for Svalbard lokale 

redningssentrals vedkommende av sysselmannen. 

Svalbard lokale redningssentrals virksomhet foregår normalt fra Svalbard 

lufthavn. Longyearbyen. og omfatter land- og sjøområdet innenfor 

Svalbard sysselmannsdistrikt og eventuelt andre områder etter pålegg fra 

hovedredningssentralen. 

22


4. UNDERORDNEDE FLYREDNINGSSENTRALER 

4.1. Flyredningssentralene består av en redningsledelse med sjefsflygelederen 

for vedkommende lufttrafikktjenesteenhet (eller ham stedfortreder) som 

formann og underlagt lufttrafikktjenestepersonell. 

4.2. I tilfelle hvor en flyredningssentral blir varslet om at et luftfartøyer 

saknet, iverksetter og leder flyredningssentralen søksaksjon innenfor eget 

distrikt og i henhold til Luftfartsverket bestemmelser, inntil vedkommende 

hovedredningssentral eller lokal redningssentral etter bestemmelse av 

hovedredningssentralen har overtatt ledelse og koordinering. Dette skal skje 

så snart det er praktisk mulig, og senest når saknet luftfartøyer lokalisert eller 

eventuelt konstatert havarert. 

Også etter at hovedredningssentral eller lokal redningssentral har overtalt 

ansvaret for aksjonen, plikter enhet av lufttrafikktjenesten etter anmodning fra 

vedkommende redningssentral å assistere så langt del er mulig. 

4.3. Flyredningssentral skal uten opphold varsle vedkommende 

hovedredningssentral ved ethvert mulig redningstilfelle. Varslingen kan 

foregå gjennom lokal redningssentral dersom dette i et gitt tilfelle anses 

hensiktsmessig. 


4.4. Flyredningssentralene skal etter nærmere bestemmelse av Luftfartsverket 

og i samråd med Justis- og politidepartementet. opprette, vedlikeholde og 

fornye plan verk for egen virksomhet. 

4.5. I tilfelle av uenighet mellom redningsledelsens medlemmer, avgjør 

formannen hvorledes det skal forholdes. 

4.6. Den enkelte flyredningssentrals informasjonsvirksomhet forestås av 

sjefsflygelederen eller den han bemyndiger i alminnelig instruks eller for det 


4.7. Den enkelte flyredningssentrals administrasjon forestås av 

sjefsflygelederen. 

4.8. Virksomheten for Fornebu flyredningssentral og Værnes flyredningssentral 

omfatter henholdsvis Oslo flygeinformasjonsregion og Trondheim flygeinformas 

jonsregion. 

Virksomheten for de øvrige flyredningssentraler (unntatt Svalbard 

flyredningssentral) omfatter vedkommende lufttrafikktjenesteenhets 

terminalområde samt eventuelle tilstøtende områder når dette inngår I 

planverket for vedkommende flyredningssentral. jfr. pkt. 4.4. 

Virksomheten for Svalbard flyredningssentral omfatter land- og sjøområder 

innenfor Svalbard Sysselmannsdistrikt. 

4.9. Flyredningssentralenes virksomhet foregår fra operasjonsrom ved de 

respektive lufthavner eller flyplasser. 

23

Vedlegg 

24


Utgave 1 - 2008 


Kapittel 2 

Organisering og ansvar i den norske 

redningstjenesten 

Dette kapitlet beskriver hvordan den norske redningstjenesten er 

organisert og ledes. 


Det er ingen etat, institusjon eller organisasjon som har ansvaret for 

redningstjensten i Norge alene, den utøves som et samvirke mellom en 

rekke etater og organisasjoner. 

En kollektiv redningsledelse ved hovedredningssentralene og de lokale 

redningssentralene har ansvaret for søke- og redningsaksjoner innen sine 

ansvarsområder. 

25 

25

26 

K


Kapittel 

Utgave 1 - 2008 

2 

Innhold 

Innledning 29 

Justisdepartementet 29 

Hovedredningssentralene 30 

Flyredningssentraler 32 

Lokale redningssentraler 32 

- Redningsledelsen 32 

- Rådgivere 34 

- Politidistriktets operasjonssentral 35 

- Politimesterens operative stab 35 

- Koordinering på skadestedet 35 

- Skadestedsledelse 

Andre oppgaver som har grensesnittet mot 

redningstjenesten 36 

- Generelt 36 

- Ulykke- og katastrofesituasjoner som ikke er 


- Søk etter antatt omkomne som ikke er redningstjeneste 

37 

- Varsling av Statens havarikommisjon for 

transport 37 


27

28 

K


Kapittel 

Utgave 1 - 2008 

2 

Innledning 

Organiseringen og ledelsen av den norske redningstjenesten er 

hjemlet og fastsatt i Kgl. res. av 4 juli 1980 om ”Organiseringen av 

redningstjenesten i Norge”, hvor det i innledningen står: 

Redningstjenesten koordineres administrativt av Justis- og 

politidepartementet og omfatter land-, sjø og flyredningstjeneste. Den 

utøves som et samvirke mellom offentlige og private institusjoner under 

ledelse av to hovedredningssentraler, femtifire underordnede lokale 

redningssentraler 1) og seksten underordnede flyredningssentraler. 


Det er ingen etat, institusjon eller organisasjon som har ansvaret for 

redningstjenesten i Norge alene, den utøves som et samvirke mellom 

en rekke etater og organisasjoner. Når en søke- og redningsaksjon blir 

iverksatt, så trer redningstjenesten i funksjon ved at det etableres en 

organisasjon i henhold til Kgl. res. av 4. juli 1980 ”Organisasjonsplan 

for redningstjenesten i Norge.” 

Justisdepartementet 

Justisdepartementet ved Rednings- og beredskapsavdelingen (RBA) har 

det administrative ansvaret og gir retningslinjer for redningstjenesten og 

forestår etatstyringen av de to hovedredningssentralene. 

Den øverste operative koordinering og ledelse av redningstjenesten 

tilligger de to hovedredningssentralene. Dette skjer direkte fra 

hovedredningssentralene eller gjennom oppdrag til de underlagte 

lokale redningssentraler som er lokalisert til landets politidistrikter og 

Sysselmannen på Svalbard. 

AVINOR (Lufttrafikktjenesten) har nærmere definerte plikter og 

oppgaver regulert i ICAO planverk - bestemmelser for sivil luftfart. 

1) Fra 1. januar 2002 ble antallet politidistrikter redusert fra 54 til 27. 

Justisdepartementet har i samråd med representanter fra Hovedredningssentralene, 

Lokale redningssentraler og Politidirektoratet bestemt at antall Lokale redningssentraler 

etter omleggingen skal tilsvare antall politidistrikter, altså 28 medregnet Sysselmann på 

Svalbard. 

29


Kapittel 

2 

Hovedredningssentralene (HRS) 

Den øverste operative ledelse og koordinering av den norske redningstjeneste 

tilligger de to hovedredningssentralene – Hovedredningssentralen for Nord- 

Norge i Bodø (HRS nord) og Hovedredningssentralen for Sør-Norge i Stavanger 

(HRS sør). 

Hovedredningssentralene leder og koordinerer søke- og redningsaksjoner 

etter nærmere bestemmelser gitt av Justisdepartementet. Dette skjer direkte 

fra hovedredningssentralen eller gjennom oppdrag til underlagte lokale 

redningssentraler. Norsk redningstjenestes ansvarsområde (search and rescue 

region) dekker fastlands-Norge og Svalbard, samt sjø- og luftområder, utover 

dette igjennom internasjonale konvensjoner hvor Norge er forpliktet til å yte 

redningstjeneste. 


Hovedredningssentralene består av en kollektiv redningsledelse som har 

ansvaret for redningstjenesten innen hvert sitt ansvarsområde. Den kollektive 

redningsledelsen består av representanter fra offentlige etater, utpekt av de 

respektive departementer herunder: 

• Sjøforsvaret. 

• Luftforsvaret. 

• Politiet. 

• Telenor Maritim Radio. 

• Helsevesenet. 

• Avinor. 

• Kystverket. 

• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). 

Politimestrene i Salten og Rogaland politidistrikt er tillagt oppgaven som leder 

av den kollektive redningsledelse ved Hovedredningssentralen i henholdsvis 

Nord- og Sør-Norge. 

Den daglige administrative og operative drift ved hovedredningssentralen blir 

ivaretatt av en daglig leder, redningsinspektører og redningsledere samt 

kontorpersonale. 

Hovedredningssentralene er døgnkontinuerlig bemannet med minimum 

to redningsledere. Vakthavende redningsleder har etter fullmakt fra den kollektive 

redningsledelsen ansvar for å iverksette hvilke som helst tiltak som anses 

nødvendig for å redde menneskeliv i søke- og redningssammenheng. 

Vakthavende redningsleder er autorisert i henhold til nasjonale og 

internasjonale krav. Assisterende redningsleder er enten en redningsleder 

under utdannelse eller en annen autorisert redningsleder som har 

bistandsoppgaver for vakthavende under hendelser. Informasjonsmedarbeidere 

og rådgivere blir også benyttet avhengig av situasjonen. 

Hovedredningssentralene utarbeider og vedlikeholder planverk for egen 

virksomhet og gir retningslinjer og fører tilsyn med planverk og utøvelse av 

redningstjenesten ved de underordnede lokale redningssentralene. 

30


Organisering av hovedredninssentral (HRS) 

Justisdepartementet 

Hovedredningssentral 


Den kollektive redningsledelsen 

- Politimester (leder) 

- AVINOR 

- Telenor Maritim Radio 

- DSB 

- Luftforsvaret 

- Sjøforsvaret 

- Helse 

- Kystverket 

Ansatte 

- Daglig leder 

- Redningsinspektører 

- Redningsledere 

- Kontorpersonale 

Rådgivere 

(Eksempel på rådgivere) 

- Representanter fra 

orginisasjoner og etater 

som deltar i redningsaksjonen 

- Representanter fra de som er 

involvert/eiere av ulykken 

Lokal redningssentral (LRS) 

31


Kapittel 

2 

Hovedredningssentralene planlegger og gjennomfører øvelser innen 

eget ansvarsområde og gir retningslinjer for og fører tilsyn med lokale 

redningssentralers øvingsvirksomhet. 

Flyredningssentraler 

Flyredningstjeneste utgjør en integrert del av den offentlige redningstjenesten 

Flyredningssentralenes funksjon ivaretas i dag administrativt og operativt 

av sjefsflygeleder og ”supervisor” ved AVINOR sine kontrollsentraler for 

lufttrafikk. 

I tilfeller hvor kontrollsentralene blir involvert i en situasjon eller blir varslet 

om at et luftfartøy har behov for bistand vil HRS bli varslet. Kontrollsentralens 

”supervisor” vil i samråd med vakthavende redningsleder vurdere det 

videre koordineringssansvar og behov for ressurser. Når skadestedet 

eller søksområdet er etablert vil aktuell LRS bli varslet for å iverksette 

skadestedsledelse. 


I situasjoner hvor flere luftfartøy er involvert, vil AVINORs kontrollsentral på 

Sola avgi flygeledere til HRS for å ivareta koordinering av luftfartøy via radar 

og radiokommunikasjon. 

Lokale redningssentraler (LRS) 

Etter samme mønster som ved hovedredningssentralene, er det 

organisert lokale redningssentraler. De lokale redningssentralene leder 

og koordinerer søke- og redningsaksjoner innen sitt ansvarsområde inntil 

hovedredningssentralene eventuelt bestemmer noe annet. 

De lokale redningssentraler er lokalisert ved landets politidistrikter og 

Sysselmann på Svalbard. 

Redningsledelsen 

Som ved hovedredningssentralene består redningsledelsen ved de lokale 

redningssentralene av en kollektiv ledelse fra offentlige etater og frivillige 

organisasjoner utpekt av de respektive departementer og de frivillige 

organisasjoner. 

Politimesteren er tillagt oppgaven som leder av den kollektive 

redningsledelsen ved lokal redningssentral. 

Det er den kollektive redningsledelse som har ansvaret for redningstjenesten 

innen sitt ansvarsområde. Dette betyr at den kollektive redningsledelse har 

ansvaret for: 

• Ledelse og koordinering av alle søke- og redningsaksjoner. 

• Utarbeidelse av risikovurderinger, redningsplaner og 

ressursplaner. 

• Planlegging og gjennomføring av øvelser og møter. 

Dersom den kollektive redningsledelsen ikke etableres, ledes og koordineres 

søke- og redningsaksjonen av politiet etter fullmakter gitt av den kollektive 

redningsledelsen. 

32


Organisering av lokal redningssentral (LRS) 

Hovedredningssentral 



Den kollektive redningsledelsen 

- Politimester (leder) 

- Helse 

- Havnevesen 

- Kystverket 

- AVINOR 

- Brann 

- Forsvaret 

- Sivilforsvaret 

- Telenor 

- FORF 

Politiets operative stab 

- Stabssjef 

- P1 Personellseksjonen 

- P2 Etterretningsseksjonen 

- P3 Operasjonsseksjonen 

- P4 Forsyningsseksjonen 

- P5 presse- og informasjon 

Rådgivere 

- Den norske Kirke 

- Jernbaneverket 

- NSB 

- Fra bedrifter/industrien 

- Representanter fra de som er 

involvert/ "eiere" av ulykken 

Skadestedsleder 

33


Kapittel 

2 

Hvis den kollektive redningsledelse ikke etableres helt eller delvis ved søke- og 

redningsaksjoner, så bør enkelt medlemmer av den kollektive redningsledelsen 

varsles hvis den etat eller organisasjon de representerer blir satt inn i en søkeeller 

redningsaksjon. Vedkommende vil kunne bidra med faglige råd slik at 

aksjonen kan gjennomføres på en sikker og best mulig måte. 

Politimester eller to av de faste medlemmene i redningsledelsen kan avgjøre 

om redningsledelsen helt eller delvis skal etableres. Hovedredningssentralen 

kan også anmode om at den kollektive redningsledelsen helt eller delvis blir 

etablert. 

Den kollektive ledelsen ved en lokal redningssentral (LRS) består normalt av – 

dette vil selvsagt være stedsavhengig (kyst/innland ): 

• Politi 

• Brannvesen 

• Helsevesen 

• Havnevesen 

• Kystverket 

• Avinor: (Lufttrafikktjenesten) 

• Forsvaret 

• Sivilforsvaret 

• Telenor 

• FORF: 

(Frivillige organisasjoners 

redningsfaglige forum) 

Politimester (leder). 

Brannsjef. 

Fylkeslege – eller lege utpekt av fylkeslegen. 

Havnedirektør/Havnekaptein/Havnefogd. 

Losoldermann. 

Sjefsflygerleder ved lokale flyplasser. 

Heimevernet, Distriktssjef. 

Distriktssjef. 

Lokalt/Teknisk support. 

En representant fra medlemsorganisasjonene 

i FORF. 


Ved søke- og redningsaksjoner som involverer flere lokale redningssentraler vil 

en av dem lede aksjonen og tilstøtende lokale redningssentraler assistere etter 

behov, og i samråd med Hovedredningssentralen. 

Ved behov for ressurser ut over det som er tilgjengelig ved LRS vil HRS kunne 

bistå med rekvirering av slike ressurser. 

Politimesteren må som leder av den kollektive redningsledelsen være bevisst 

sitt ansvar ved å involvere den aktivt i redningstjenesten. Dette kan gjøres ved 

jevnlige møter, hvor man gjennomgår søke- og redningsaksjoner, organisering, 

planverk m.m. 

Rådgivere 

Den kollektive redningsledelsen eller politimester kan tilkalle rådgivere etter 

behov i en søke- og redningsaksjon. Rådgiverne utgjør et supplement til den 

faglige kompetansen som måtte finnes i den kollektive redningsledelsen. 

Eksempler på dette er: 

• Den Norske kirke – LRS-prest skal være koordinator mot andre 

trossamfunn, samt å ivareta varsling, pårørende spørsmål m.v. 

(jfr. Politidirektoratets rundskriv 2007/003). 

• Fra Jernbaneverket - rådgiver i forbindelse med jernbaneulykker. 

• Fra NSB. 

• Fra flyselskaper. 

34


• Fra bedrifter/industrien. 

• Representanter fra de som er involvert/eier ulykken. 

Politidistriktets operasjonssentral 

Operasjonssentralen er døgnbemannet og leder politidistriktets operative 

virksomhet. Den daglige virksomheten ledes av en operasjonsleder sammen 

med flere operatører. Størrelse på organisasjonen vil variere fra politidistrikt til 

politidistrikt. 

Varslingen/alarmeringen om en mulig søke- og redningsaksjon skjer normalt 

via politidistriktets operasjonssentral, som iverksetter de nødvendige tiltak 

etter fullmakter gitt av den kollektive redningsledelsen. Dette bl.a. ved å varsle 

vakthavende redningsleder på hovedredningssentralen og sammen vurdere 

om den innkomne melding er å betrakte som et søke- og redningstilfelle. 

Likeledes avtales det videre koordineringsansvar og behov for ressurser. 

Politimesterens operative stab 

Den operative stab ved et politidistrikt vil være en støttefunksjon som 

redningsledelsen ved LRS kan benytte seg av i planlegging, ledelse og kontroll 

i forbindelse med gjennomføringen av en søke- og redningsaksjon. 


Koordinering på skadestedet og i et søksområde 

Ved aksjoner på land vil den lokale redningssentralen (LRS) opprette 

et fremskutt koordineringsorgan på/ved skadestedet. Politiet er tillagt 

oppgaven med å lede og koordinere den kollektive innsatsen på et skadested 

– denne funksjonen har betegnelsen skatestedsleder. Hovedoppgaven 

for skadestedsleder er å legge forholdene til rette for at de andre 

redningsenhetene skal kunne yte en effektiv og koordinert innsats på 

skadestedet. 


Skadestedsleder utpekes normalt av politidistriktets operasjonssentral 

etter fullmakt gitt av den kollektive redningsledelsen. Det skal være en 

polititjenestemann med erfaring eller opplæring i skadestedsledelse. 

Skadestedslederen er i utøvelse av sin funksjon underlagt LRS/den kollektive 

redningsledelsen og ikke politiet. Skadestedslederen jobber på oppdrag/ 

fullmakt fra LRS/den kollektive redningsledelsen. 

35


Kapittel 

2 

Andre oppgaver som har et grensesnitt mot redningstjenesten 

Generelt 

Hvis ikke annen myndighet er pålagt ansvaret, skal politiet også forestå 

redning av person eller gods som er eller står i fare for å bli skadet. I slike 

tilfeller gjøres det som er mulig for å begrense skaden eller avverge faren, og 

for øvrig sørge for opprettholdelse av den alminnelige orden og sikkerhet på 

stedet. Så langt tjenesten og forholdene ellers tillater det kan politiet også 

bistå ved berging av gods. 

Videre har politiet plikt til å ettersøke personer som er kommet bort under 

omstendigheter som gir grunn til å anta at det har skjedd eller kan skje en 

ulykke. Ved drukningsulykker plikter politiet å iverksette og lede søkning etter 

den forulykkede så langt det finnes rimelig og hensiktsmessig. 

For øvrig påligger det politiet å varsle eller besørge varsling av pårørende 

til personer som er savnet eller kommet til skade, med mindre dette ansvar 

tillegger annen offentlig myndighet eller institusjon. 


Politiet plikter å ta hånd om lik som blir funnet og har ansvaret for at dette 

blir identifisert. Ved funn av lik plikter politiet å underrette eller besørge 

underretning til de pårørende. 

Politiet skal etterforske straffbare forhold i tilknytning til en ulykke. 

Straffeprosessloven (§ 224) fastslår at forholdene rundt en hendelse eller 

ulykke kan være slik at ”det er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger 

straffbart forhold”. Iflg. påtaleinstruksen (§ 7-4 ledd) er det ikke en ubetinget 

etterforskningsplikt ved ulykker når det på vedkommende område er opprettet 

en undersøkelseskommisjon. Dersom ulykken eller hendelsen har bestått i 

eller resultert i brann, vil det allikevel være en ubetinget etterforskningsplikt. 

Ulykke – og katastrofesituasjoner som ikke er redningstjeneste 

Ved kriser og katastrofer som ikke er redningstjeneste og som er alvorligere 

enn det som regnes som normalrisiko og normalbelastning, vil det ofte 

være flere instanser involvert i krisehåndteringen. I slike situasjoner har 

fylkesmannen ansvaret for å samordne innsatsen i fylket, jf. kgl.res. av 12. 

desember 1997. Når en krise oppstår, har fylkesmannen en viktig rolle som 

varslingsformidler, bistandsyter og koordinator og som bindeledd mellom 

sentrale og lokale myndigheter. 

Politiet har ansvar for å organisere og koordinere hjelpeinnsatsen ved ulykkesog 

katastrofesituasjoner i fred inntil ansvaret blir overtatt av annen myndighet, 

jf. politiloven § 27 tredje ledd. 

Fylkesmannen kan beslutte å overta den regionale samordningsfunksjonen 

fra vedkommende politimester etter akuttfasen. I situasjoner der det er 

aktuelt å iverksette en slik regional samordning skal det opprettes kontakt 

mellom fylkesmann og berørte politidistrikter. I hvert fylke er det et 

beredskapsråd som er ledet av og satt sammen av sentrale offentlige, frivillige 

og private organisasjoner som på hver sine områder har fagkunnskap om 

beredskapsarbeid. 

36


Søk etter antatt omkomne er ikke redningstjeneste 

Av Politidirektoratets rundskriv 2006/07 fremgår det at politiet har et 

helhetsansvar for søk etter personer som antas å være omkommet. Ansvaret 

omfatter norsk territorialfarvann, vassdrag, innsjøer og landområder innenfor 

norsk territorium. Ansvaret gjelder for de internasjonale havområder som er 

erklært som ansvarsområde for norsk redningstjeneste. 

Innenfor territorialgrensen gjennomføres søk etter antatt omkomne av 

vedkommende politidistrikt etter å ha blitt tildelt særskilte budsjettmidler fra 

henholdsvis politimesteren i Rogaland eller Salten. 

For søk som strekker seg over flere politidistrikt, beslutter politimesteren i 

Rogaland eller politimesteren i Salten hvem som skal lede søket. 

Søk etter antatt omkomne i norsk redningstjeneste sitt ansvarsområde utenfor 

territorialfarvannet gjennomføres av politimesteren i Rogaland eller Salten, 

henholdsvis sør og nord for 65. breddegrad. 


Varsling av Statens havarikommisjon for transport (SHT) 

Av forskrift om offentlige undersøkelser av luftfartsulykker og 

luftfartshendelser (kgl. res. av 10. november 1988) § 5 fremgår det: 

”Når det er inntruffet en luftfartsulykke eller en luftfartshendelse skal 

AVINOR, hovedredningssentral, politi eller annen berørt straks varsle 

Havarikommisjonen for transport. 

I forskrift om varslings- og rapporteringsplikt i forbindelse med 

jernbaneulykker og jernbanehendelser - § 4 fremgår det at 

jernbanevirksomheten straks skal sørge for varsling av jernbaneulykker til SHT 

og nærmeste politimyndighet. 

37


Utgave 1 - 2008 


Kapittel 3 

Redningsressurser 

I dette kapitlet beskrives de mest sentrale ressurser som den norske 

redningstjenesten har til disposisjon og som kan benyttes i søke- og 

redningsaksjoner. 


Den norske redningstjenesten er en nasjonal dugnad, hvor den grunnleggende 

idé er at alle ressurser i Norge som er egnet for å redde liv, skal organiseres, 

trenes og mobiliseres i den offentlig koordinerte redningstjeneste. 

Offentlige etater (kommunale, fylkeskommunale og statlige) som har 

ressurser egnet for redningsformål plikter å delta i redningstjenenesten. 

De 3 nødetatene utgjør en vesentlig del av den norske redningstjenesten 

sammen med andre offentlige etater, frivillige og private organisasjoner 

39 

39

40 

K


Kapittel 

Utgave 1 - 2008 

3 

Innhold 

Innledning 43 

Ressurser – offentlige 44 

- Politiet 44 

- Helsevesenet og ambulansetjenesten 44 

- Statens luftambulanse 45 

- Brannvesenet 45 

- Luftforsvaret 46 

- Sjøforsvaret/Kystvakten 46 

- Hæren/Heimevernet 46 

- Sivilforsvaret 47 

Ressurser – frivillige 47 

- De alpine redningsgruppene 47 

- Norsk Grotteforbund 47 

- Norsk Aero Klubb Flytjeneste 48 

- Norges Røde Kors Hjelpekorps 48 

- Norsk Folkehjelp Sanitet 48 

- Norske Redningshunder 49 

- Norsk Radio Relæ Liga Sambandstjenesten 49 

- Rovernes Beredskapsgrupper 50 

- Redningsselskapets Sjøredningskorps 50 

Ressurser – private organisasjoner og selskaper 50 

- Redningsselskapet 50 

- Sivile helikopterselskaper 51 

- Operatørselskapene på kontinentalsokkelen 51 


41

42 

K


Kapittel 

Utgave 1 - 2008 

3 

Innledning 

Alle redningsressurser i vårt land, statlige, kommunale, private og 

frivillige, som er egnet for akuttinnsats for å redde liv, skal organiseres, 

trenes og mobiliseres for innsats i den offentlige koordinerte 

redningstjenesten. Redningstjenesten er således organisert som et 

samvirke mellom en rekke offentlige etater, frivillige organisasjoner og 

private selskaper. 


De offentlige etatene som har ressurser egnet for redningsformål, 

plikter å delta i redningstjenesten. De utgifter som påløper til personell, 

materiell, planlegging, øvelser m.v. dekker de enkelte etater over eget 

budsjett. 

De 3 nødetatene – Brann, Politi og Helse – utgjør en vesentlig del av 

den norske redningstjenesten sammen med andre offentlige etater, 

frivillige og private organisasjoner. 

Luftforsvarets 330 skvadron med sine redningshelikoptre og 

hovedredningssentralen er de eneste dedikerte redningsressurser i den 

norske offentlige redningstjenesten. 

En viktig ressurs i den norske redningstjenesten er de frivillige 

organisasjonene. Det er særlig ved søkeaksjoner i skog og fjellterreng og 

ved førstehjelpsinnsats at disse kan stille med lokalkjente og trenede 

mannskaper. I tillegg har de frivillige spesialtrente mannskaper i 

strandredning, redning i bratt og glatt lende, grotter, søk med hund og 

småfly. 

På de neste sidene er det en oversikt over de viktigste ressursene i den 

norske redningstjenesten. Oversikten viser også antall mannskaper/ 

medlemner som den enkelte etat/organisasjon totalt har, den viser hvilket 

utstyr som disponeres og hvilke oppgaver de normalt vil ha i en søkeog 

redningsaksjon. 

For ytterligere informasjon/opplysninger om den enkelte etat/ 

organisasjon så henvises det til internettsider som er oppgitt under den 

enkelte. 

43


Kapittel 

3 

Ressurser – offentlige 

Politiet 

Personell: Ca 11.000. 

Stasjonering: 

Materiell: 

Oppgaver: 

Internett: 

Dekker hele landet og er organisert i 27 politidistrikt, 

sysselmann på Svalbard og ca. 375 politistasjoner og 

lensmannsdistrikt. 

Hvert politidistrikt har sin egen operasjonssentral som er 

døgnbemannet. 

Biler, snøscootere, merke- og sperremateriell, lett 

redningsutstyr, ett helikopter og hunder for søk. 

Skadestedsledelse av søke- og redningsaksjoner. Søk 

med hunder. Registrering av alle involverte – uskadde, 

skadde og døde. Avsperring og kontroll til skadestedet. 

Informasjon til presse og pårørende. 

www.politiet.no 


Helsevesenet og ambulansetjenesten 

Personell: Totalt ca. 100.000, derav ca. 12.000 leger, 1.200 

heltids- og 1.100 deltidsansatte i ambulansetjenesten. 

Stasjonering: 

Materiell: 

Oppgaver: 

Internett: 

Over hele landet ved sykehus og ambulansestasjoner. 

Helsevesenet har døgnbemannede AMK (Akuttmedisinsk 

kommunikasjonssentral) 

Avansert akuttmedisinsk utstyr, førstehjelpsmateriell, ca. 

600 bilambulanser og ca. 50 båtambulanser. 

Medisinsk behandling på skadested og transport fra 

skadested til sykehus 

www.shdir.no 

44


Statens luftambulanse 

Personell 

Stasjonering: 

Materiell: 

Oppgaver: 

Ambulansehelikoptrene er normalt bemannet med flyger, 

lege og redningsmann. Helikoptrene har i tillegg til 

akuttmedisinsk utstyr også muligheter til å ta med seg 

redningsteknisk utstyr. 

Ambulanseflyene er bemannet med spesialsykepleiere og 

lege ved behov. 

Ambulansehelikopterbaser: Tromsø, Brønnøysund, 

Trondheim, Ålesund, Førde, Bergen, Stavanger, Arendal, 

Ål, Lørenskog og Dombås. 

Ambulanseflybaser: Kirkenes, Alta, Tromsø, Bodø, 

Brønnøysund, Ålesund og Gardermoen. 

Helikoptrene som benyttes i Luftambulansetjenesten er 

middelsstore, noe som gjør at de trenger liten plass for å 

lande. Flyene som benyttes i Luftambulansetjenesten har 

plass til 2 – 3 bårepasienter. Helikoptrene og flyene er 

utstyrt med utstyr for bl.a. avansert medisinsk behandling. 

Akuttmedisinsk behandling på skadestedet og rask 

transport til sykehus. 

Internett: www.luftambulanse.no 


Brannvesenet 

Personell 

Stasjonering: 

Materiell: 

Oppgaver: 

Internett: 

Ca. 2.600 heltidsansatte og 10.000 deltidsansatte 

brannmenn. 

Ca. 350 brannvesen kommunale og interkommunale 

brannvesen over hele landet. Utvalgte steder har også 

utrykningsteam for brannbekjempelse på skip. 

Brannbiler, redningsbiler av forskjellige typer, tungt 

redningsutstyr og røykdykkermateriell. 

Brannbekjempelse og redning ved transport- og 

industriulykker, Direktoratet for samfunnssikkerhet 

og beredskap administrerer ordningen med 

skogbrannhelikopter i sommerhalvåret. 

www.dsb.no 

45


Kapittel 

3 

Luftforsvaret 

Personell: 

Ca. 5.500, hvorav ca 150 ved 330 skvadronen (redni 

ngshelikopterskvadronen). 

Stasjonering: 

Redningshelikoptrene er stasjonert på Rygge, Sola, 

Ørland, Bodø, Banak/Lakselv og Florø fra 01.01.2009. 

Luftforsvaret har middelstunge helikoptre og overvåkningsfly 

som kan brukes til søk. 

Materiell: 

Oppgaver: 

Internett: 

Redningshelikoptrene er bemannet med lege og 

redningsmann i tillegg til et flymannskap på 4 personer. 

Luftforsvaret har også et antall fly og helikoptre av 

forskjellige typer og størrelser som kan benyttes i 

redningstjenesten. 

Søk, redning og transport. 

www.mil.no 


Sjøforsvaret/Kystvakten 

Personell: 

Stasjonering: 

Materiell: 

Oppgaver: 

Internett: 

Ca. 4.300 i Sjøforsvaret, ca. 500 i Kystvakten. 

Sjøforsvaret har sin hovedbase på Haakonsvern (Bergen). 

Kystvakten operer kontinuerlig mellom Svalbard og Sør- 

Norge. Den indre kystvakt operer langs kysten. 

Sjøforsvaret har flere typer fartøyer som kan gjøre innsats 

for redningstjenesten. Noen av fartøyene har også 

helikoptre om bord. 

Søk, redning og OSC-funksjon (on scene coordinator). 

www.mil.no 

Hæren/Heimevernet 

Personell: Hæren 18.000, HV ca. 600 (mobiliseringsstyrke 50.000). 

Stasjonering: 

Materiell: 

Oppgaver: 

Internett: 

Stående avdelinger, skole- og øvingsavdelinger mange 

steder i landet. 

Hunder for søk, tungt og lett transportmateriell, 

beltegående kjøretøyer, bergingsbiler, tungt 

anleggsmateriell, ambulanser, sykehusenheter, avansert 

kommunikasjonsutstyr og forpleiningsutstyr. 

Søk og redning, sanitet, transport, forpleining og 

kommunikasjon. 

www.mil.no 

46


Sivilforsvaret (3) 

Personell: Ca. 350 fast tilsatte, mobiliseringsstyrke ca. 50.000 

kvinner og menn. 

Stasjonering: 20 distrikter på landsbasis, 3 skoler, 5 leire, 115 

fredsinnsatsgrupper i kommuner over hele landet. 

Materiell: 

Oppgaver: 

Internett: 

Brannvern- og redningsmateriell, sanitetsutstyr, 

ordensmateriell og sambandsutstyr. 

Søk og redning, innsats ved transport- og industriulykker, 

sanitet og ordenstjeneste. 

www. sivilforsvaret.no eller www.dsb.no 


Ressurser - frivillige 

De alpine redningsgruppene 

Personell: Ca. 200 kvalifiserte medlemmer. 

Stasjonering: 

Materiell: 

Oppgaver: 

Internett: 

Godkjente grupper i Tromsø, Svolvær, Bodø, Romsdal, 

Sunnmøre, Nord-Gudbrandsdal, Ringerike/Østlandet og 

Rogaland. 

Spesialutviklet utstyr for effektiv atkomst i bratt og utsatt 

terreng. 

Uthenting av personer fra utilgjengelige områder, 

eventuelt i samvirke med helikoptre. 

www.karg.no 

Norsk Grotteforbund 

Personell: 

Stasjonering: 

Materiell: 

Oppgaver: 

Internett: 

Ca. 150 medlemmer. 

Dekker hele landet med hovedvekt på Nord-Trøndelag, 

Nordland, Troms hvor 99 % av grottene i Norge er 

lokalisert. 

Over 600 m statisk tau, 2 redningsbårer spesiallaget for 

grotteredning, leidere, heatere, forankringsutstyr, og annet 

utstyr beregnet for bruk under jorden. 

Uthenting av skadde fra grottesystemer. 

www.speleo.no 

47


Kapittel 

3 

Norsk Aero Klubbs Flytjeneste 

Personell: 

Stasjonering: 

Materiell: 

Oppgaver: 

Internett: 

Ca. 250 flygere i 29 flyklubber. 

Klubbene finnes fra Tromsø i nord til Kjevik i sør. Hele 

Sør-Norge opptil Namsos kan nås innen 30 minutters flytid 

med fly fra NAK. 

Hver av flyklubbene som er med i flytjenesten har ett fly 

som primært benyttes til oppdrag. Dette er fire seters 

småfly med hjulunderstell. I tillegg har flyklubbene ca. 

100 andre fly som kan stilles til disposisjon. 

Søk i åpent fjellterreng og områder med mye myr og vann, 

også søk langs veier og strender og i vanskelig tilgjengelig 

terreng. Søk etter nødpeilesendere. 

www.flytjenesten.net 


Norges Røde Kors Hjelpekorps 

Personell: 

Stasjonering: 

Materiell: 

Oppgaver: 

Internett: 

12.000 godkjente hjelpekorpsmedlemmer. 

320 Røde Kors Hjelpekorps og dekker hele landet. 

Røde Kors Hjelpekorps disponerer førstehjelpsutstyr, 

sambandsutstyr, utstyr for søkning, skredsøkeutstyr, 

dykking og bratt/glatt lende, flere typer biler 

(mannskapsbiler og ambulanser), snøscootere, ATV og 

båter. 

Innsats ved ulykker og katastrofer, ettersøkninger i skog, 

vann og skred, transport av pasienter, evakuering og 

førstehjelp. 

www.rodekors.no 

Norsk Folkehjelp Sanitet 

Personell: 

Stasjonering: 

Materiell: 

Oppgaver: 

Internett: 

Ca. 2.000 autoriserte medlemmer. 

72 sanitetsgrupper rundt om i landet. 

Sanitetsgruppene har kart, kompass, samband, 

transportutstyr, snøscootere, ATV, sanitets- og 

førstehjelpsmateriell og annet nødvendig utstyr. 

Innsats ved ulykker og katastrofer, ettersøkninger i vann og 

skred, transport av pasienter, evakuering og førstehjelp. 

www.norskfolkehjelp.no 

48


Norske Redningshunder 

Personell: 

Ca. 1.000 medlemmer med 95 godkjente lavinehunder 

og 84 godkjente ettersøkningshunder og 8 godkjente 

ruinsøkehunder. 

Stasjonering: Norske Redningshunder er landsdekkende inndelt i 17 

distriktsområder. 

Materiell: 

Oppgaver: 

Nødvendig materiell for hundetjeneste og personlig utstyr. 

Rask utrykning ved snøskred i samarbeid med helikoptre. 

Ettersøkning på barmark (sporsøk) og i ruiner (eks. 

sammenraste bygninger). 

Internett: www.norske-redningshunder.no 


Norsk Radio Relæ Liga Sambandstjenesten 

Personell: 

Stasjonering: 

Materiell: 

Oppgaver: 

Internett: 

Ca. 3.500 medlemmer. 

Medlemmene er organisert i ca. 80 lokale grupper over 

hele landet. 

Ca. 80 automatiske relestasjoner for VHF og UHF telefoni 

på høytliggende steder over hele landet, et stort antall 

automatiske noder for datakommunikasjon, gruppelokaler 

med komplette radiostasjoner og antenneanlegg for HF, 

VHF og UHF samband. Enkelte grupper har installert 

egne antenner på de lokale politistasjoner og sykehus, 

feltmessig radioutstyr. 

Radioamatørtjenesten disponerer en rekke frekvensbånd 

fra mellombølge - til mikrobølgebåndene som muliggjør 

samband over nær sagt en hver distanse og under alle 

forhold. Det ytes tjenester for politiet og enkelte grupper 

har også samarbeidsavtaler med de lokale hjelpekorps. 

www.nrri.no 

49


Kapittel 

3 

Rovernes Beredskapsgrupper 

Personell: 

Ca. 100 medlemmer 

Stasjonering: Rovernes beredskapsgruppe er på følgende steder – 

Tromsø, Bergen, Kristiansand, Follo og Nedre Buskerud. 

Materiell: 

Oppgaver: 

Internett: 

Beredskapsgruppene har kart, kompass, samband, 

transportutstyr, snøscootere, sanitets- og 

førstehjelpsmateriell og annet nødvendig utstyr. 

Innsats ved ulykker og katastrofer, ettersøkninger i vann og 

skred, transport av pasienter, evakuering og førstehjelp for 

pasienter og pårørende. 

www.roverspeiderne.no 


Redningsselskapets Sjøredningskorps 

Personell: 

Stasjonering: 

Materiell: 

Oppgaver: 

Internett: 

Ca. 750 medlemmer 

Sjøredningskorpsene finnes på 14 forskjellige steder i 

Norge (Oslo, Vestfold, Kristiansand, Mandal, Stavanger, 

Bergen, Gulen og Solund, Måløy, Romsdal, Trondheim, 

Tromsø, Femunden og Mjøsa). 

Hvert sjøredningskorps disponerer en redningsbåt i 

Simradklassen som har en maxfart på 35 knop. Båtene 

er bl.a. utstyrt med mobiltelefon, VHF radio, VHF 

peiler, radar, brannpumper, lensepumper, slepeliner og 

førstehjelpsutstyr. 

Søk og redning ved ulykker på sjø og vann. 

www.redninsselskapet.no 

Ressurser - private organisasjoner og selskaper 

Redningsselskapet 

Personell: 

Stasjonering: 

Materiell: 

Oppgaver: 

Internett: 

Ca. 260 ansatte (hvorav 180 ombord i redningsskøytene). 

Ca. 40 redningsstasjoner betjenes i løpet av året, ca. 26 er 

fullt bemannet året rundt. 

30 fartøyer, lettdykkerutstyr. 

Søk og redning, berging, frakt, eskortetjeneste, 

servicetilbud, lettdykkeroppdrag. 

www.redingsselskapet.no 

50


Sivile helikopterselskaper 

Personell: 

Stasjonering: 

Materiell: 

Oppgaver: 

Mange hundre innen flyging, tekniske tjenester og 

administrasjon. De største operatører er Helikopter 

Service A/S, Air Lift A/S, Norsk Helikopter A/S, Norsk 

Luftambulanse A/S og Lufttransport A/S 

Store helikoptre på Sola, Bergen, Florø, Kristiansund, 

Brønnøysund, Bodø og Hammerfest. Air Lift A/S driver 

rednings- og transporttjeneste for sysselmann på Svalbard 

fra Longyearbyen. Mindre helikoptre finnes andre steder i 

landet, særlig i forbindelse med luftambulansetjenesten. 

Godt over 100 norskregistrerte helikoptre av ulik størrelse. 

Enkeltoppdrag for HRSene innen søk og redning, transport, 

ambulanse, rekognosering og skogbrannbekjempelse. 


Operatørselskapene på kontinentalsokkelen 

Personell: 

Stasjonering: 

Materiell: 

Oppgaver: 

Flere tusen. 

På faste og flyttbare olje- og gassinstallasjoner og i 

tilknytning til disse. 

Brann- og redningsutstyr på installasjonene, 

evakueringsbåter, transporthelikoptre, beredskapsfartøyer 

ved installasjonene, forsyningsskip. 

Brannbekjempelse og redning, evakuering, etter 

anmodning også innsats utenom installasjonene og tanking 

av helikoptre. 

51


Utgave 1 - 2008 


Kapittel 4 

Koordinering og ledelse av søke- og 

redningsaksjoner 

I dette kapitlet beskrives prinsippet for hvordan et skadested og en 

søkeaksjon på land skal organiseres og ledes. Det beskriver også de 

forskjellige funksjoner som det kan være nødvendig å opprette på et 

skadested eller i en søkeaksjon. 


Søke- og redningsaksjoner er ofte uforutsigbare og ulike. Det samvirke som 

etableres på et skadested og i en søkeaksjon må være mest mulig forberedt 

på alle tenkelige situasjoner. 

Ved søke- og redningsaksjoner vil det være situasjoner hvor det kan være 

fare for liv og helse for redningsmannskapene. Det påhviler derfor et stort 

ansvar på den enkelte og ledere på alle nivå, i å ivareta den nødvendige 

sikkerhet slik at redningsmannskap ikke blir skadet eller forulykker. 

53 

53

54 

K


Kapittel 

Utgave 1 - 2008 

4 

Innhold 

Organisering og ledelse av et skadested 57 

- Oppgaver for nødetatene ved felles innsats på et 

skadested 57 

- Politiet 57 

- Brann 58 

- Helse 58 

- Forsterkningsressurser 59 

Organisering av et skadested 60 

- Skadestedsleders kommandoplass (SKLKO) 60 

- Sperre og trafikktjeneste 60 

- Venteplass for hjelpestyrker 60 

- Samleplass skadde 60 

- Samleplass evakuerte 62 

- Samleplass døde 62 

- Venteplass for ambulanser 64 

- Helikopterlandingsplass 64 

- Evalueringskontrollpunkt 64 

- Skadelapper 65 

- Merking av redningsmannskaper 66 

Ledelse av skadested 67 

- Skadestedsleder 67 

- Skadestedsleders stab 68 

- Fagledere 70 

- Fagleder politi 72 

- Fagleder brann 72 

- Helsetjenestens ansvar og rolle på skadestedet 73 

- Fagleder helse 73 

- Operativ leder ambulanse 74 

Funksjoner i tilknytning til et skadested som ikke er 


- Mottakssenter 75 

- Evakuerte senter 75 

- Pårørende senter 76 

Organisering og ledelse av søkeaksjoner 77 

- Organisering av en søkeaksjon 77 

- Ledelse av søkeaksjoner 77 

- Skadestedsleders stab 78 

- Funksjoner i Skadestedsleders stab 80 


55

56 

K


Kapittel 

Utgave 1 - 2008 

4 

Organisering og ledelse av et skadested 

I dette underkapitlet beskrives et mønster for hvordan redningsarbeidet 

på et skadested organiseres, hvor en eller flere mennesker er påført 

skade, som medfører tap eller fare for liv og helse. Slike skadested kan 

for eksempel være fly-, buss- og jernbaneulykker. Ved slike ulykker vil 

politi, brann og helse være de viktigste ressursene, eventuelt med støtte 

fra forsterkningsressurser som frivillige organisasjoner og Sivilforsvaret. 


Oppgaver for nødetatene ved felles innsats på et skadested 

Livreddende innsats er hovedoppgaven for alle nødetatene. Politiet skal 

legge til rette for dette arbeidet, koordinere innsatsen mellom nødetatene 

og eventuelle forsterkningsressurser. Ansvaret for å berge ut 

overlevende tilligger brannvesenet og eller andre redningsenheter med 

spesialkompetanse. Førstehjelp, medisinsk behandling og transport til 

sykehus er helsevesenets oppgave. 

Politiet 

Hovedoppgavene til politiet på et skadested vil være: 

• Skadestedsledelse på skadestedet på vegne av lokal 

redningssentral (LRS). 

• Avsperring og kontroll av adgangen til skadestedet. 

• Skaffe oversikt over alle involverte - skadde og uskadde. 

• Innhente og gi informasjon til involverte og pårørende. 

Politiets oppgave ved ankomst til skadestedet vil være: 

• Skaffe seg oversikt over situasjonen. 

• Sikring og avsperring av skadestedet. 

• Tilbakemelding til lokal redningssentral (LRS): 

- Nøyaktig stedsangivelse. 

- Beskrivelse av situasjonen. 

- Anslå antall skadde, uskadde og døde. 

- Sannsynlig utvikling på skadestedet, trusler og farer. Dette 

gjøres hvis mulig i samarbeid med de andre nødetatene. 

- Hensiktsmessig ankomstvei for utrykningskjøretøy. 

• Ta foreløpig skadestesledelse inntil LRS utpeker en annen 

som skadestedsleder. 

• Vurdere sikkerheten for redningsmannskapene og andre. 

• Etablere kontakt med andre redningsmannskaper . 

57


Kapittel 

4 

• Iverksette skadestedsledelse på skadestedet. 

Brann 

Hovedoppgavene til brann på et skadested vil være: 

• Slokke brann. 

• Forhindre at nye branner oppstår. 

• Stoppe lekkasjer og spredning av farlige stoffer. 

• Foreta frigjøring av personer som sitter fast. 

• Skadestedsledelse til politiet overtar. 

Brannvesenets oppgave ved ankomst til et skadested vil være: 

• Skaffe seg oversikt over situasjonen. 

• Sikring og avsperring av skadestedet hvis dette ikke er gjort. 

• Tilbakemelding/rapportering til nødmeldesentralen for brann. 


- Ressursbehov – flere ressurser og eller fagressurser. 

• Vurdering av sikkerheten ved innsatsen. 

• Iverksette livreddende eller skadereduserende tiltak. 

• Etablere kontakt med skadestedsleder og andre redningsmannskaper. 


Helse 

Hovedoppgavene til helse på et skadested vil være: 

• Iverksette nødvendig førstehjelp og medisinsk behandling 

• Prioritering av skadde 

• Transport fra skadested til sykehus 

Helses oppgave ved ankomst til et skadested vil være: 

• Skaffe seg oversikt over situasjonen 

• Sikring av skadestedet hvis ikke politi eller brann er tilstede og 

kan gjøre det. 

• Vurdering av sikkerheten 

• Tilbakemelding til Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK). 


- Ressursbehov – flere ressurser og eller fagressurser. 

• Iverksette livreddende førstehjelp og medisinsk behandling. 

• Etablere kontakt med skadestedsleder og andre redningsenheter. 

• Organisere og lede det medisinske arbeidet på skadestedet 

• Planlegge og å iverksette transport av syke og sårede. 

58


Forsterkningsressurser 

Med forsterkningsressurser menes mannskaper fra de frivillige organisasjonene 

(eks. Røde Kors og Norsk Folkehjelp), Sivilforsvarets fredsinnsatsgrupper (FIG) 

og Forsvaret. 

Hovedoppgavene til disse på et skadested vil være: 

• Bistå nødetatene der det er behov, etter den kompetanse de 

innehar. 


59


Kapittel 

4 

Organisering av et skadested 

Ulykkesstedet med tilhørende funksjoner benevnes som skadestedet. Hvordan 

funksjonene på et skadested organiseres, er avhengig av ulykkens omfang og 

type. Prinsippskissen på neste side gir en oversikt over hvordan et skadested 

kan organiseres. 

Hvilke organisering det kan være behov for på et skadested er beskrevet under. 

Skadestedsleders kommandoplass (SKLKO) 

SKLKO opprettes og ledes av skadestedsleder og etableres snarest mulig etter 

ankomst til skadestedet. Kommandoplassen bør ligge så nært ulykkesstedet 

som mulig, med muligheter til direkte observasjon av stedet uten å forstyrre 

redningsarbeidet. 


Fagledere og andre nødvendige støttefunksjoner som etableres skal så langt 

det er mulig være i SKLKO sammen med skadestedsleder slik at disse 

sammen skal koordinere innsatsen på skadestedet. 

Skadestedsleders kommandoplass bør markeres med skilt: SKLKO 

Sperre- og trafikktjeneste 

Avsperring og regulering av trafikken på et skadested bør gjøres så raskt som 

det er mulig. Sperretjenesten skal sørge for opprettelse av indre og ytre sperring 

slik at bl.a. ulykkesstedet og samleplasser ikke blir tilgjengelig for uvedkommende. 

Likeledes sørge for nødvendig trafikkregulering slik at utrykningskjøretøy 

og annen nødvendig transport kommer fram. 

Sperre og trafikktjenesten er underlagt Fagleder - politi. Ansvarlig for sperretjenesten 

har ingen spesiell markering, annet enn egen etats eller organisasjons 

uniform eller merking. 

Venteplass for hjelpestyrker 

Venteplass for hjelpestyrker opprettes i noe avstand fra ulykkesstedet i ytterkant 

av faresonen. Venteplassen bør ligge i hus eller telt, og det bør være 

muligheter for forpleining og hvile. 

Venteplass for hjelpestyrker er underlagt Fagleder - politi. Ansvarlig for venteplass 

hjelpestyrker har ingen spesiell markering, annet enn egen etats eller 

organisasjons uniform eller merking. 

Samleplass skadde 

Samleplass skadde opprettes for å ta hånd om skadde fra ulykkesstedet før 

disse transporteres videre til sykehus. Samleplassen bør opprettes, fortrinnsvis 

legges til hus, telt eller lignende lokaler så nær ulykkesstedet som mulig, slik 

at innbæringsveien blir kort. 

Samleplass skadde er underlagt Operativ leder – ambulanse. Ansvarlig for 

samleplass skadde har ingen spesiell merking, annet enn egen etat eller organisasjons 


60


Prinsippskisse av skadested 

Sperrepost 

Ulykkested 

Venteplass for 

hjelpestyrker 


Samleplass 

for skadde 


komandoplass 

Venteplass for 

ambulanser 

Samleplass 

for døde 

Samleplass evakuerte 

Helikopter 

landingsplass 

Sperrepost 

Evakueringskontrollpunkt 

Skadested 

61


Kapittel 

4 

Samleplass skadde bør organiseres med følgende avdelinger: 

• Samleplass inn (mottak). 

Registrering inn til samleplass og eventuell omprioritering. 

• PRIO 1 - Akutt (rød). 

I praksis går disse pasientene rett i gjennom samleplass, men 

akuttmedisinsk personell bør på denne avdelingen klargjøre hardt 

skadede pasienter for transport. 

• PRIO 2 - Haster (gul). 

Pasienter med stor, men ikke livstruende skader kan her få 

nødvendig hjelp. 

• PRIO 3 - Vanlig (grønn). 

Pasienter med mindre skader vil her få nødvendig førstehjelp og 

pleie. 

• Samleplass ut (avleverende). 

Registrering ut av samleplass 


Samleplass evakuerte 

Samleplass evakuerte opprettes for å ta hånd om personer fra et ulykkessted 

og/eller fra faresonen rundt ulykkesstedet som i første omgang ikke trenger 

medisinsk behandling. 

Samleplassen opprettes i nærheten av skadestedet, men helst skjermet og 

i noe avstand fra dette, gjerne på en skole, hotell, forsamlingslokale eller 

lignende. 

Personer som henvises til samleplass for evakuerte skal registreres og tildeles 

skadelapp hvis de ikke allerede har fått tildelt dette. Det er viktig at evakuerte 

skjermes fra media og publikum. 

Samleplass evakuerte er underlagt Fagleder – politi. Ansvarlig for samleplass 

evakuerte har ingen spesiell merking, annet enn egen etats eller organisasjons 


Dersom det er aktuelt med mer omsorg, opprettes det et evakuertesenter som 

er et oppholdssted for fysisk uskadde, som har behov for hjelp som samtaletjeneste, 

omsorg, varsling eller gjenforening med pårørende. For ytterligere 

informasjoner om opprettelse og drift av evakuertesenter, se side 75. 

Samleplass døde 

Samleplass døde opprettes for å etablere en forsvarlig plassering av døde 

personer. 

Samleplass døde bør om mulig opprettes i en bygning eller på et sted som er 

skjermet for innsyn. Hvis ikke dette er mulig bør samleplassen opprettes på 

et avsperret område. Ved etablering av samleplass for døde, så skal den ha 

vakthold (politi) for å sikre seg mot at uvedkommende får adgang. 

62


Prinsippskisse samleplass skadde 

SKADESTED 

MOTTAK 

(Registrering) 


Prio 3 

VANLIG (grønn) 

Prio 2 

HAST (gul) 

PRIO 1 

AKUTT (rød) 

Avlevering 

(Registrering) 


SYKEHUS 

63


Kapittel 

4 

Samleplass døde er underlagt Fagleder – politi. Ansvarlig for samleplass døde 

har ingen spesiell merking, annet enn egen etats eller organisasjons uniform 

eller merking 

NB! Ulykkens omfang og karakter kan tilsi at døde personer ikke skal fjernes 

fra skadestedet, dette på grunn av den videre etterforskning. I utgangspunkt 

skal døde personer ikke fjernes før politiet gir klarsignal om dette. 

Venteplass for ambulanser 

Venteplass for ambulanser bør plasseres så nære samleplass skadde som mulig. 

Venteplassen etableres slik at andre kjøretøyer kan passere uten at ambulansevirksomheten 

hindres. 

Venteplass for ambulanse er underlagt Fagleder - politi. Ansvarlig venteplass 

ambulanse har ingen spesiell markering, annet enn egen etats eller organisasjons 



Helikopterlandingsplass 

Helikopterlandingsplass legges så nær opptil samleplass for skadde som mulig 

for å unngå omlasting fra ambulanse til helikopter. 

Landingsplassen bør legges på åpne områder eller plasser som ikke har høye 

omgivelser slik som master, trær, høyspentlinjer, etc. (minimum 30 x 30 meter 

for store helikoptre). 

For store og mellomstore helikoptre så vil det kreve hardt underlag hvis de 

skal lande, men de kan holde seg i luften (hover) like over bakken for inn og 

utlasting. Helikoptre utstyrt med heis vil kunne brukes for å få skadde om 

bord uten å lande. 

Mindre helikoptre setter ikke samme krav til underlag og flere av disse kan 

lande bl.a. i snøen. Uansett er det fartøyssjef(pilot) på helikoptret som vurderer 

landingsforhold og velger landingsplass. 

Helikopterlandingsplass er underlagt Fagleder - Politi. Ansvarlig helikopterlandingsplass 

har ingen spesiell markering, annet enn egen etats eller organisasjons 



Evakueringskontrollpunkt skal registrere alle skadde og uskadde som transporteres 

eller følges ut av skadestedet, samt hvor de transporteres/følges – dette 

gjelder de som også skal til evakuertesenter. 

Evakueringskontrollpunktet bør ligge så nære samleplass for skadde, innlastingsplass 

for ambulanser og helikopterlandingsplassen som mulig. Ved behov 

for flere evakueringskontrollpunkter så skal det føres logger ved alle. 

Evakueringskontrollpunkt er underlagt Fagleder - politi. Ansvarlig for evakueringskontrollpunkt 

har ingen spesiell markering, annet enn egen etats eller 

organisasjons uniform eller merking. 

64


Skadelapper 

Ved søke- og redningsaksjoner med flere involverte skal det benyttes skadelapper, 

dette gir en rask oversikt over antall involverte, skadde og hastegrad. 

Skadelappene har 3 hastegrader/graderinger: 

• PRIO 1 AKUTT . 

• PRIO 2 HAST. 

• PRIO 3 VANLIG. 

Skadelappene har en observasjonsside som viser den løpende endring i 

medisinsk tilstand og gjeldene prioritet. Side 2 er en dokumentasjonsdel hvor 

bl.a. navn og personalia kan fylles inn sammen med andre viktige beskjeder. 

Hver skadelapp har et unikt nummer som følger den skadde gjennom hele redningskjeden. 

Dette ved at det rives av en lapp på 4 forskjellige kontrollpunkt: 

• Skadestedet. 

• Samleplass inn. 

• Samleplass ut. 

• Evakueringskontrollpunkt. 




Alle involverte på et skadested (skadde og uskadde) skal merkes med skadelapp. 

Nedenfor vises prototypen av en skadelapp som har vært utprøvd under flere 

øvelser som bla. Barents Rescue (2005) og Øvelse Oslo (2006). Det er nå satt 

i gang et arbeid med å vidreutvikle denne skadelappen til en permanent felles 

skadelapp for bruk ved søke- og redningsaksjoner. 

65

Kapittel 

4 

Merking av redningsmannskap 

Det er viktig at redningsmannskap på et skadested skal være mest mulig synlig 

for å i vareta egen sikkerhet. Samtidig er det en målsetting at man på en 

enkel og synbar måte raskt skal kunne identifisere etatene og utøvernes funksjon 

og rolle. Justisdepartementet har derfor i samarbeid med de respektive 

etater og brukere utformet refleksvester for bruk i redningstjenesten. 

For ytterligere informasjon om refleksvester så henvises til ”Rundskriv G-09/ 

2005 av 18. august 2005”. 

Ledervester som benyttes på et skadested. 


SKADESTEDS 

LEDER 

POLITI 

SKADESTEDS 

LEDER 

POLITI 

HELSE 

FAGLEDER 

HELSE 

FAGLEDER 

BRANN 

FAGLEDER 

BRANN 

FAGLEDER 

POLITI 

POLITI 

FAGLEDER 

FAGLEDER 

66


Ledelse av et skadested 

Hvilke funksjoner som opprettes på et skadested avhenger av omfang og type 

ulykke. 

Skadestedsleder, Fagleder - politi, Fagleder - brann og Fagleder - helse er ofte - 

de eneste som ivaretar koordinering og innsats på et skadested. 

Sjelden har man nok personell til alle funksjoner og derfor vil ofte en eller 

flere funksjoner bli ivaretatt av en og samme person. 

Flere funksjoner kan ivaretas av forsterkningsressurser som Sivilforsvaret og/ 

eller frivillige organisasjoner. 

Prinsippskissen på side 69 gir en skjematisk oversikt over de forskjellige 

funksjonene på et skadested av større omfang. 


Politiet er tillagt oppgaven som skadestedesleder på et skadested. 

Politidistriktets operasjonssentral utpeker normalt skadestedsleder etter 

fullmakt gitt av den kollektive redningsledelsen. Skadestedslederen har ansvaret 

for skadestedsledelsen på skadestedet på vegne av LRS. 

Selv om skadestedsleder har skadestedsledelsen på et skadested, har ikke 

vedkommende den direkte ledelsen over redningsmannskapene fra f.eks. - 

brann, politi og helse. Skadestedsleder utøver skadestedsledelsen gjennom 

faglederne som har den direkte ledelsen over sine mannskaper på skadestedet. 

Den enkelte etat har et uavhengig faglig ansvar for egen innsats og sikkerhet. 


Skadestedsleders oppgaver 

Skadestedsleder har ansvaret for skadestedesledelen på skadestedet på 

vegne av LRS. Det betyr at hovedoppgaven er å legge forholdene til rette 

for at faglederne og deres mannskaper skal kunne yte en effektiv og koordinert 

innsats på skadestedet for å redde mennesker fra skade eller død. 

Som et ledd i dette skal skadestedsleder bistå faglederne med å skaffe nødvendige 

ressurser gjennom LRS/HRS, dersom fagledere ikke har tilgang på 

ressurser gjennom egne fagsentraler. 

I hvor stor grad skadestedsleder skal gripe operativt inn i aksjonen avhenger av 

situasjonen. 

Ved ankomst til skadestedet oppretter Skadestedsleder sin kommandoplass 

(SKLKO) og leder innsatsen gjennom faglederne. 

Oppgaver før/under utrykning: 

• Orientere seg om situasjonen. 

• Få oversikt over mannskaper til disposisjon. 

• Vurdere trafikkregulerende tiltak i samråd med fagleder politi. 

• Ytre sperring. 

• Organisere skadestedsleders stab. 

• Gi en foreløpig situasjonsrapport til de som skal i innsats. 

• Sørge for å få med nødvendig materiell. 

• Avtale utrykningssvei og eventuelt møtested med kjentmann. 

67


Kapittel 

4 

• Opprette kommunikasjon med redningsmannskaper som er på vei 

til skadestedet. 

• Vurdere sikkerheten på skadestedet i samarbeid med de andre 

nødetatene eller andre som har kjennskap til forholdene på 

skadestedet. 

Oppgaver på skadestedet: 

• Iverksette organisering av skadested og redningsarbeid. 

• Orientere seg om situasjonen og da spesielt sikkerheten for alle 

berørte parter og publikum. 

• Opprette kontakt med fagledere. 

• Rekognosere skadestedet - fortrinnsvis sammen med fagledere og 

stab. 

• Foreta situasjonsbedømmelse og gi nødvendige oppdrag for 

innsatsen. 

• Opprette SKLKO. 

• Opprette samband mellom SKLKO, lokal redningssentral og 

fagledere. 

• Avgi situasjonsrapport til lokal redningssentral om situasjonen på 

skadestedet, sannsynlig utvikling og en plan for redningsarbeidet. 

• Påse at funksjoner blir utført i henhold til de planer som er lagt og 

at de tiltak som blir iverksatt gjennomføres slik man er enig om. 

• Vurdere ressursene og eventuelle tilleggsbehov. 


Skadestedsleders stab 

Skadestedsleders stab består av fagledere, et nødvendig antall personer til 

å ivareta støttefunksjoner og rådgivere. For at skadestedslederen skal kunne 

bruke sin tid til planlegging og skadestedsledelse, kan det være nødvendig at 

vedkommende har en støtteenhet til rådighet som kan avlaste vedkommende for 

arbeidskrevende og rutinemessige gjøremål. Dette vil normalt være en eller 

flere polititjenestemenn, men oppgavene kan også helt eller delvis ivaretas av 

andre. 

Aktuelle funksjoner som må dekkes er: 

Informasjon - media og presse 

Media og presse vil raskt være på et skadested, derfor må det snarest mulig 

etableres kontakt mot media og presse. Det er viktig å påse at presse og media 

ikke hindrer redningsarbeidet, tar kontakt med redningsmannskapene, skadede eller 

uskadede som har vært involvert i ulykken. Det vil være skadestedsleder som 

normalt uttaler seg til presse og media. I enkelte situasjoner vil også fagledere 

samt andre kunne uttale seg til media, men da kun innenfor sitt eget fagområde. 

Informasjonsansvaret er et ledelsesansvar og tilligger politimester i det enkelte 

politidistrikt, dette organiseres og reguleres i egen instruks. 

Informasjonsansvarlig for de etater/organisasjoner som deltar i søke- og redningsaksjoner 

gir informasjon kun innen eget ansvarsområde. 

68


Ledelse av skadested 

Skisse 10 - Ledelse av skadested. 

Hovedredningssentral (HRS) 




Stab 

Rådgivere 

Brann 

Fagleder 

Helse 

Fagleder 

Politi 

Fagleder 

Fagleder 

Søk 

Hjelpemanskap 

Helse 

Operativ leder 

ambulanse 

Sperring og 

trafikk 

Søke- og redningsmannskap 

Samleplass 

Helse 

evakuerte 

Samleplass 

Helse 

Innbringertjenesten 

Samleplass 

døde 


Helokopter 

landingsplass 

Venteplass 

mannskap 

Venteplass 

ambulanser 

69


Kapittel 

4 

Informasjonsmedarbeider ved koordinerende redningssentral (HRS/LRS) bør 

snarest mulig ta kontakt med andre medvirkende informasjonsledd for samordning 

av informasjonstjenesten. 

Skadestedsleder vil normalt ha fullmakt fra Politimesteren til å kunne uttale 

seg om aktiviteten direkte på skadested. 

Etterretning 

På et ulykkessted vil det være viktig og innhente og formidle opplysninger som 

kan være av betydning for innsatsen på skadestedet. Ved spesielt større ulykker 

vil det således være spesielt viktig at en har ansvaret for etterretningen, 

vanligvis vil dette være en polititjenestemann. Det vil være viktig med nær 

kontakt til lokal redningssentral og etterretnings-seksjonen i politiets operative 

stab for utveksling av informasjon. 

Samband 

Et godt samband på skadestedet og til lokal redningssentral er viktig i alle 

typer redningsaksjoner. Derfor bør Skadestedsleder snarest mulig ved ankomst 

til et ulykkessted iverksette oppretting av samband mellom de forskjellige 

funksjoner på skadestedet og til LRS lokal redningssentral i henhold til vedtatt 

sambandsplan. 


Loggføring 

Føring av logg for den koordinerende innsatsen på skadestedet er viktig. Loggen 

vil være en viktig dokumentasjon i forbindelse med bl.a. gjennomgang 

og rekonstruksjon i forhold til hvilken informasjon som var tilgjengelig og de 

beslutninger som ble gjort. 

Kartplotting 

Plotting/avmerking på kart som viser skadested, funnsted, hvor de forskjellige 

funksjoners plassering, hvilke områder som er gjennomsøkt av hvem o.l. vil 

bl.a. være viktig ved gjennomgang og rekonstruksjon av redningsaksjonen. 

Logistikk/Ressurs 

Det å fremskaffe nødvendige ressurser og holde oversikt over disse under en 

redningsaksjon - det være seg mannskap, materiell, transportmateriell, forsyninger 

og forpleining - i samråd med de andre faglederne på skadestedet er en 

viktig oppgave. 

Fagledere 

De sentrale aktører på et skadested vil være representanter for politi, brannog 

helsevesen, eventuelt med tillegg av forsterkningsressurser som frivillige 

redningsorganisasjoner og Sivilforsvaret. 

I tillegg til Skadestedsleder vil politiet, brannvesen og helsevesen normalt 

opprette følgende lederfunksjoner: 

• Fagleder - politi. 

• Fagleder - brann. 

• Fagleder - helse. 

70


Skadestedsleder stab 





SKLKO 

Stab 

Informasjon, media og presse 

Etteretning - Samband 

Loggføring - kartplotting 

Logistikk og ressurser 

Rådgivere (Eksempel) 

Jernbaneverket - NSB 

Flyselskap - Bussselskap 

Representanter fra de som 

er involvert i ulykken / " eiere 

av ulykken" 

Brann 

Fagleder 

Helse 

Fagleder 

Politi 

Fagleder 

Søk 

Fagleder 

Redningsmannskaper 




mannskaper 

71


Kapittel 

4 

Fagledere er ansvarlig for sin organisasjon/etats innsats på skadestedet og skal 

sammen med skadestedsleder delta i koordineringen og ledelsen av innsatsen 

på skadestedet. 

Ved søk etter savnede på land opprettes også funksjonen Fagleder søk. 

Fagleder - politi 

Fagleder politi er polititjenestemann og skal samarbeide nært med Skadestedsleder 

som har skadestedsledelsen på skadestedet. 

Fagleder - politi er ansvarlig for politiets innsats som orden, avsperring, regulering 

av trafikken og registrering på skadestedet. 

Fagleder - politi bør følge skadestedsleder under den første rekognoseringen 

av skadestedet. 

Fagleder – politiets hovedoppgave vil være å lede og koordinere virksomheten 

innenfor sitt ansvarsområde – herunder: 

• Etablere kontakt med Skadestedsleder og andre aktuelle 

funksjoner på skadestedet. 

• Lede/koordinere eget personell. 

• Samarbeide med aktuelle fagledere på skadestedet. 

• Være Skadestedsleders rådgiver i sikkerhetsspørsmål innen sitt 

fagområde. 

• Iverksette nødvendig sperring og trafikkregulering. 

• Faglig kommunikasjon med egen operasjonssentral. 

• Utpeke ledere innen eget ansvarsområde og plassering av aktuelle 

funksjoner som; 

- Leder - sperring og trafikk. 

- Leder - samleplass evakuerte og plassering av denne. 

- Leder - samleplass døde og plassering av denne. 

- Leder - evakueringspunkt og plassering av denne/disse. 

- Leder - helikopterlandingsplass og plassering av denne. 

- Leder - venteplass for ambulanser og plassering av denne. 

- Leder - venteplass for innsatspersonell og plassering av denne. 

Fagleder - politi har gul l uoriserende vest merket med POLITI - FAGLEDER. 


Fagleder brann 

Fagleder - brann er et ledende brannbefal og skal samarbeide nært med skadestedsleder 

som har skadestedsledelsen på skadestedet. 

Fagleder - brann er ansvarlig for brannvesenets innsats som brannslukking, 

redning og forurensning som gir en akutt fare for liv og helse på skadestedet. 

Fagleder - brann bør følge skadestedsleder under den første rekognoseringen 

av skadestedet. 

Fagleder – brann sin hovedoppgave vil være å lede og koordinere virksomheten 

innenfor sitt ansvarsområde – herunder: 

• Etablere kontakt med Skadestedsleder og andre aktuelle 


• Rekognosere skadestedet. 

72


• Lede, koordinere og fordele eget innsatspersonell. 


• Være skadestedsleders rådgiver i brannfaglige spørsmål. 

• Være skadestedsleders rådgiver i sikkerhetsspørsmål innen sitt 

fagområde. 

• Opprette kommunikasjon med egen fagsentral. 

• Være skadestedsleder inntil politiet overtar. 

• Utføre ordenstjeneste på ulykkesstedet inntil politiet overtar. 

• Utpeke ledere innen eget ansvarsområde. 

Fagleder - brann har gul fluoriserende vest merket med BRANN - FAGLEDER. 

Helsetjenestens ansvar og rolle på skadested 

Helsetjenestens rolle og ansvar på skadested ivaretas henholdsvis av den 

kommunale helsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Begge har ansvar for 

å yte øyeblikkelig hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner. Spesialisthelsetjenesten 

og den kommunale helsetjenesten er pålagt å samarbeide med 

hverandre, og med øvrige nødetater, lokale redningssentraler, hovedredningssentralene 

og andre. 


Kommunen har ansvaret for å organisere kommunehelsetjenesten slik at 

befolkningen hele døgnet sikres behov for hjelp ved ulykker og andre akutte 

situasjoner (Legevaktssentral (LV-sentral), legevaktordning og fastleger). Når 

det skjer en ulykke/hendelse med personskade, vil legevaktsentralen (LV-sentralen) 

i den kommunen der hendelsen finner sted bli varslet direkte eller via 

AMK-sentral. Vakthavende legevaktslege (fagleder helse) har plikt til 

å være tilgjengelig i et lukket kommunikasjonsnett, til å vurdere situasjonen, 

og til å yte nødvendig helsehjelp på skadestedet. Vakthavende legevaktslege 

har ansvaret for å organisere og lede det medisinske arbeidet på skadested og 

inngår i den kollektive ledelsen på skadestedet som Fagleder Helse. 

Dersom vakthavende legevaktlege har forsikret seg om at det er tilstrekkelig 

kompetanse på skadestedet, kan oppgaven med å organisere og lede det medisinske 

arbeidet overlates til ambulansetjenesten eller annet helsepersonell. I 

påvente av at legevaktslegen når fram til skadestedet kan også oppgaven med 

å organisere og lede det medisinske arbeidet overlates til ambulansetjenesten 

eller annet helsepersonell. 

Ved store kriser og katastrofer vil spesialisthelsetjenesten delta med mye 

personell og utstyr. Avhengig av hendelse vil spesialisthelsetjenesten i slike situasjoner 

ha behov for å organisere sitt personell i ulike funksjoner. Eksempler 

på dette kan være: operativ leder ambulanse, ledelse av sektor i skadeområde, 

ledelse av samleplass for skadde og sikkerhetsansvarlig helse. 

Fagleder helse 

Fagleder - helse funksjonen ivaretas av legevaktslegen på skadestedet og skal 

samarbeide nært med skadestedsleder som har skadestedsledelsen på skadestedet. 

Fagleder helse har ansvaret for å organisere og lede det medisinske arbeidet 

på skadestedet og samarbeidet med øvrige helsetjenester. Dette innebærer 

73


Kapittel 

4 

ansvaret for å lede arbeidet med å undersøke, vurdere, prioritere og behandle 

tilskadekomne som er involvert i ulykken med sikte på videre transport og 

behandling. 

Fagleder – helse sine hovedoppgaver vil være å lede og koordinere virksomheten 

innen sitt ansvarsområde – herunder: 

• Etablere kontakt med skadestedsleder og andre aktuelle 


• Rekognosere skadestedet i samarbeid med operativ leder - 

ambulanse for å få en best mulig oversikt over antall skadde og 

deres tilstand 

• Lede og koordinere den medisinske og førstehjelpsinnsatsen på 

skadestedet. 


Være skadestedsleders rådgiver i medisinske spørsmål. 

• Påse at prioritering og evakuering foregår på en medisinsk 

hensiktsmessig måte. 

• Ha kontakt med LRS-legen for å orientere om den medisinske 

situasjonen på skadested, 

Fagleder helse har gul l uoriserende vest merket med HELSE - FAGLEDER. 


Operativ leder ambulanse 

Operativ leder ambulanse har ansvaret for å organisere og lede ambulansetjenestens 

arbeidsoppgaver på skadestedet. Dette innebærer ledelse av eget personell 

som skal delta i behandling og ivaretakelse av skadde på et skadested, 

planlegge evakuering og transport. 

Operativ leder ambulanse sin hovedoppgave vil være å lede og koordinere 

virksomheten innen sitt ansvarsområde – herunder: 

• Etablere kontakt med skadestedsleder og andre aktuelle 

funksjoner på skadestedet i samarbeid med Fagleder Helse 

• Rekognosere skadestedet sammen med fagleder helse for å få en 

beste mulig oversikt over antall skadde og dere tilstand 

• Lede og koordinere eget personell. 


• Være skadestedsleders rådgiver i sikkerhetsspørsmål innen eget 

fagområde. 

• Faglig kommunikasjon med egen fagsentral (AMK). 

• Utpeke ledere innen eget ansvarsområde og plassering av aktuelle 

funksjoner som: 

- Leder samleplass, skadde og plassering av samleplass, skadde. 

- Leder innbringertjenesten. 

• Gi tilbakemelding til Skadestedsleder og AMK om ytterligere 

ressursbehov, dette i samarbeid med Fagleder helse. 

Operativ leder ambulanse har gul fluoriserende vest merket med HELSE - 

OPERATIV LEDER AMBULANSE. 

74


Funksjoner i tilknytning til et skadested som ikke er redningstjeneste 

Det kan ved spesielt større ulykker og katastrofer være aktuelt å opprette 

”samleplasser” for evakuerte, overlevende og pårørende. Dette bla. for å gi de 

involverte omsorg, forpleining, holde oversikt over hvem som er involvert, hvor 

de transporteres og gjenforening med pårørende. ”Samleplassene" bør så langt 

det er mulig etableres innendørs. 

Mottakssenter 

Mottakssenteret er et mottakssted for et større antall personer ved evakuering 

fra en hendelse i utlandet eller å sjøen. Mottaket skal sikre at man har kontroll 

over antall personer som er involvert i hendelsen og deres identitet. 

Politiet er tillagt oppgaven med etablering, ledelse og koordinering av mottakssenteret. 


Mottakssenterets oppgaver; 

• Registrering av personopplysinger 

• Registrering av skader og eventuell prioritering av medisinsk 

behandling 

• Informasjon til de involverte 

• Organisering av transport 

• Føring av oversikt over hvor de involverte transporteres 

• Vakthold og skjerming mot media og publikum 

Evakuertesenter 

Evakuertesenter er oppholdssted for fysisk uskadde som har vært involvert i en 

ulykke eller katastrofe og som har behov for hjelp til varsling og gjenforening 

med pårørende, samtaletjeneste og omsorg. 

Politiet er tillagt oppgaven med etablering, ledelse og koordinering av evakuertesenteret, 

dette med bistand fra for eksempel kommuner, helsevesenet og 

frivillige organisasjoner. 

Evakuertesenterets oppgaver vil bla. være; 

• Registrering av personopplysinger. 

• Omsorg og samtaletjeneste. 

• Forpleining. 

• Tilrettelegging for varsling av pårørende. 

• Bistå de som er involvert i hendelsen. 

• Organisering av transport. 

• Føring av oversikt over hvor de involverte transporteres. 

• Vakthold og skjerming mot media og publikum. 

Pårørendesenter 

Pårørendesenter er et oppholds- og kontaktsted for pårørende som har behov 

for informasjon, hjelp, omsorg og samtaletjeneste. 

Politiet er tillagt oppgaven med etablering, ledelse og koordinering av pårørendesenteret. 

Dette med bistand fra for eksempel kommuner, helsevesenet og 

frivillige organisasjoner. 

75


Kapittel 

4 

Pårørendesenteret oppgaver vil bla. være; 

• Registrering av personopplysinger 

• Vakthold og skjerming mot media og publikum 

• Informasjon til fremmøte til pårørende 

• Gjenforening mellom pårørende og involverte 

• Varsling av fremmøtte pårørende etter retningslinjer gitt i 

Justisdepartementets rundskriv G 50/90. 


76


Organisering og ledelse av søkeaksjoner 

I dette underkapitlet beskrives prinsippene for ledelse av en søkeaksjon. En 

søkeaksjon organiseres og ledes etter de samme prinsippene som et skadested, 

men med et noe mindre antall funksjoner. 

Ved søkeaksjoner på land vil de frivillige organisasjonene være de sentrale ressursene 

i tillegg til redningshelikoptre og småfly. De frivillige organisasjonene 

har også god kompetanse når det gjelder organisering og ledelse av søk etter 

savnede. 

Organisering av en søkeaksjon 

Skadestedsleders kommandoplass – SKLKO 

SKLKO opprettes og ledes av skadestedsleder og legges så nært opptil søkeområdet 

som praktisk mulig, og fortrinnsvis i hus, kommandovogn eller telt. 

Det bør ligge ved vei, slik at søkemannskapene lett kan komme til stedet. 

Stedet bør ligge høyt i terrenget slik at man får gode sambandsforhold. SKLKO 

bør ha et eget avskjermet rom for staben slik at disse kan få mest mulig ro til 

planlegging og drift av aksjonen. 


Helikopterlandingsplass 

Helikopter benyttes ofte i søkeaksjoner både til søk og transport av mannskaper 

ut i terrenget, derfor bør det være muligheter for at helikoptre kan lande i 

nærheten av SKLKO. 

Landingsplassen bør legges på åpne områder eller plasser som ikke har høye 

omgivelser slik som master, trær, høyspentlinjer etc. 

For store og mellomstore helikoptre så vil dette kreve harde underlag hvis de 

skal lande, men de kan holde seg i luften (hover) like over bakken for inn- og 

utlasting av mannskaper og utstyr. 

Mindre helikoptre setter ikke samme krav til underlag og flere av disse kan 

bl.a. lande i snøen. 

Uansett er det fartøysjefen (piloten) på helikopteret som vurderer landingsforhold 

og velger landingsplass. 

Venteplass for søkemannskap (hjelpestyrker) 

Venteplass for hjelpestyrker opprettes så nært opp til SKLKO som mulig, men 

bør være adskilt fra SKLKO. Det bør fortrinnsvis etableres i hus eller telt, og 

det bør være muligheter for forpleining og hvile. 

Ledelse av søkeaksjoner 

Hvilke funksjoner som etableres ved en søkeaksjon avhenger av omfang og 

type. Prinsippskissen på side 79 viser en skjematisk oversikt over de viktigste 

funksjoner ved søk etter savnede. 


Politiet er tillagt oppgaven som skadestedsleder ved søk etter savnede ute i 

terrenget. Politidistriktets operasjonssentral utpeker normalt skadestedsleder 

etter fullmakt gitt av den kollektive redningsledelsen. 

Skadestedsleder m/stab er underlagt LRS og på dennes vegne koordinerer 

77


Kapittel 

4 

de søkeaksjonen ute i terrenget. Alt personell på skadestedet er underlagt 

SKL. Selv om skadestedslederen har skadestedsledelsen, har han ikke den 

direkte ledelsen over søkemannskapene. Skadestedslederen utøver sin ledelse 

gjennom fagleder søk og de operative lederne fra de forskjellige organisasjoner 

er de som har den direkte ledelsen av sine mannskaper. 

Den enkelte organisasjon har et uavhengig faglig ansvar for egen innsats og 

søkemannskapenes sikkerhet. 

Skadestedsleders oppgaver 

Skadestedsleder har skadestedsledelsen av en søkeaksjon ute i terrenget. 

Det betyr at hovedoppgaven er å legge forholdene til rette for at fagleder søk 

og ledere fra søkemannskapene kan yte en effektiv og koordinert innsats i 

søkeaksjonen. 

Som et ledd i dette, skal skadestedsleder bistå med å skaffe nødvendige 

ressurser gjennom LRS/HRS. 

Ved ankomst til skadestedet oppretter SKL sin kommandoplass (SKLKO). 


Oppgaver før/under utrykning 

Orientere seg om situasjonen. 

• Få oversikt over mannskaper til disposisjon (hvilken 

varslingsordre er gitt) 

• Innhente værrapport – vurdere værforholdene 

• Foreta den første taktiske vurdering ut fra bl.a. kart, vær og 

terreng 

• Om nødvendig gi en foreløpig orientering til de som skal i innsats 

Oppgaver i søkeområdet/SKLKO 

• Orientere seg om situasjonen og da spesielt sikkerheten til 

mannskapene 

• Opprette SKLKO med nødvendige funksjoner 

• Etablere kontakt med fagleder - søk, hvis denne funksjonen 

ikke er opprettet så må skadestedsleder sørge for at dette blir 

gjort snarest mulig. 

• Etablere rutiner for loggføring og kartplotting 

• Utarbeide sambandsplan 

• Etablere kontakt med LRS og avgi rapport til LRS om situasjonen 

i søkeområdet, sannsynlig utvikling og eventuelt en grovplan for 

søket 

• Gjennom LRS eller ved samtaler med pårørende eller andre få 

tak i alle mulige relevante opplysninger som kan avgrense søket 

mest mulig. 

• Besvare spørsmål fra presse/media, pårørende og andre – dette 

etter avtale med LRS og eller politimesteren. 

• Vurdere ressursene og eventuelle tilleggsbehov 

78 

Skadestedsleders stab 

Skadestedsleders stab består av fagleder søk og et nødvendig antall personer 

til å ivareta støttefunksjoner. Dette kan være funksjoner som samband, 

loggføring, kartplotting og etterretning. Hvem som ivaretar de forskjellige 

oppgavene vil være forskjellig fra aksjon til aksjon, avhengig av hva man har


Skadestedsledelse ved søkeaksjoner 



SKLKO 



Stab 

-Etteretning 

-Samband 

-Loggføring 

-Kartplotting 

Rådgivere 

-Lokalkjente 

-Ressurspersoner 

Søk fagleder 

Redning-/søkemannskaper 

-Røde Kors Hjelpekorps 

-Norsk Folkehjelp Sanitet 

-Norsk Grotteforbumd 

-Norske Alpine Redningsgrupper 

-Redningsselskapet, Sjøredningskorpsene 

-Sivilforsvaret 

-Forsvaret 

-Norsk Aero Klubb 

-Norske redningshunder 

-Norsk Radio Relæ Liga 

-Rover Speiderne 

-Redningsselskapet 

-Redningshelikoptrene (330 skvadron) 

-Luftambulanse helikoptrene 

-Andre ressurser 

79


Kapittel 

4 

tilgang til. I de fleste tilfellene vil flere av funksjonene bli ivaretatt av samme 

person. I tillegg kan det være aktuelt å knytte til seg personer (rådgivere) som 

for eksempel er lokalkjente i søkeområdet og som bl.a. kan gi nyttig informasjon 

om hvordan søket bør gjennomføres. 

Fagleder søk 

Fagleder søk er en person med god erfaring i organisering og ledelse av søk 

etter savnede personer. Dette kan være en person som kommer fra de frivillige 

organisasjonene, eller en annen person med den nødvendige kompetanse. 

Fagleder søk har ansvaret i samråd med skadestedsleder for planlegging og 

fordeling av søkeoppdrag til de forskjellige organisasjonene/etatene som deltar 

i en søkeaksjon. 

Fagleder søk hovedoppgave vil være: 

• Samarbeide nært med skadestedsleder og andre funksjoner i 

SKLKO 

• Planlegge søket i samarbeid med Skadestedsleder og staben i 

SKLKO på bakgrunn av tilgjengelig etterretning/informasjon 

• Fordele søkeoppdragene mellom de forskjellige organisasjonene/ 

etatene som deltar. 

• Påse at nødvendig samband blir opprettet mellom alle enheter. 


Funksjoner i Skadestedsleders stab 

Viktige funksjoner i SKLKO ved søk etter savnede vil være: 

Samband 

Samband er en nødvendig og viktig funksjon også ved søkeaksjoner. Samband 

med LRS og med de forskjellige søkemannskapene er nødvendig for at man kan 

gjennomføre et søk på en effektiv og god måte. 

Etterretning 

I en søkeaksjon er etterretning viktig. Her vil alle mulige relevante opplysninger 

være nødvendig for å få avgrenset området det skal søkes i. Ved søk etter 

savnede personer vil det være viktig å få kjennskap til bl.a. fysisk og psykisk 

tilstand, sist sett, turrute, hva slags klær vedkommende hadde på seg og hva 

slags utstyr vedkommende hadde med seg. 

Loggføring 

God loggføring er viktig, da dette vil være viktig dokumentasjon for å se hvilke 

tiltak som er iverksatt, hvilke områder det er søkt i og hvilke observasjoner 

som er mottatt/registrert. Loggen vil også være viktig dokumentasjon i forbindelse 

med bl.a. gjennomgang og eventuell rekonstruksjon i forhold til hvilken 

innformasjon som var tilgjengelig og de beslutninger som ble gjort. 

80 

Kartplotting 

Plotting/avmerking på kart som bl.a. viser søksområdet, hvilke områder det 

er søkt i med hvilke enheter og avmerking av funn. Dette vil også være viktig 

i gjennomgangen og i en rekonstruksjon av et søk, samt i vurderingen av effektiviteten 

av søket.


Utgave 1 - 2008 


Kapittel 5 

Planverk for redningstjenesten 

I dette kapitlet beskrives rammer for hvordan planverket er bygd opp 

ved hovedredningssentralene og de lokale redningssentraler. 


For å redusere behovet for improvisasjon og god utnyttelse av redningstjenestens 

ressurser så er det viktig med gode beredskapsplaner. 

Beredskapsplanene i de enkelte LRS’ene er basert på en felles mønsterplan, 

gjennomførte risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) – med oversikt over hvilke 

ulykkessituasjoner/hendelser som kan inntreffe innen ansvarsområdet. 

83 

83

84 

K


Kapittel 

Utgave 1 - 2008 

5 

Innhold 

Innledning 87 

Hovedredningssentraler 87 

Lokale redningssentraler 88 

- Planverkets oppbygging 88 

- Del I. Veiledning – bruk av planverket 88 

- Del II. Organisering 88 

- Del III. Aksjonsplaner 88 

- Del IV. Oppdatering og vedlikehold av planverket 90 


85

86 

K


Kapittel 

Utgave 1 - 2008 

5 

Innledning 

For å minske behovet for improvisasjon må det utarbeides planverk 

som skal beskrive ansvar og rollefordeling samt sikre etablering av 

en mest mulig enhetlig ledelse og organisering i søke- og redningsaksjoner. 

Planverket skal også beskrive prosedyrer som sikrer god 

samhandling mellom de involverte på alle nivå. 

I dette kapitlet er hovedvekt lagt på å beskrive oppbygging og innhold i 

det planverk som den enkelte lokale redningssentral skal ha. 


Hovedredningssentraler 

Ved hovedredningssentralene har man etablert planverk for hendelser 

innen luft, sjø og landredningstjeneste, nasjonalt og internasjonalt. 

Planverket er tredelt og gjenspeiler planer for luftredning, for sjøredning 

og for landredning med tilhørende ressursplaner. 

Planverket er bygget opp rundt definerte relaterte aksjons-, tiltaks- og 

ressursplaner. 

Eksempler på aksjonsplaner: 

• Luftplan: Savnet småfly – med tiltaksplaner og ressurser. 

• Sjøplan: Grunnstøting – med tiltaksplaner og ressurser. 

• Landplan: Savnet person – med tiltaksplaner og ressurser. 

Likeledes er det instrukser som beskriver ansvars-, rolle- og 

oppgavefordeling i den kollektive redningsledelsen. Her beskrives også 

de fullmakter som er gitt politimesteren og den daglige ledelse av den 

operative drift av hovedredningssentralene i søke- og redningsaksjoner 

hvor den kollektive redningsledelsen ikke er etablert. 

Planverket omfatter også aksjonsplaner for internasjonale søkeog 

redningsaksjoner hvor Hovedredningssentralene og Norge har 

forpliktelser i henhold til de internasjonale konvensjonene innen IMO 

(sjøfart) og ICAO (luftfart) 

”International aeronautical and maritime search and rescue manuals” 

(IAMSAR) og bestemmelser for norsk luftfart (BSL) er også en del av 

grunnlagsdokumentene for hovedredningssentralene sitt planverk innen 

sjø og luftredning. 

87


Kapittel 

5 

Det er utarbeidet en internasjonal håndbok – ”The International aeronautical 

and maritime serarch and rescue manual Volume III” (IAMSAR vol III). 

Dette er en veileder for søk og redning på sjøen, den skal forefinnes i alle 

handelsfartøy og blir også benyttet om bord i redningsenheter som fly, 

helikopter og fartøyer. Håndboken foreligger i en norsk versjon – utgitt av 

Redningsselskapet. 

Lokale redningssentraler - planverk 

De lokale redningssentraler har også etablert planverk etter de samme 

prinsippene som ved de to hovedredningssentralene. Hovedredningssentralene 

har i samarbeid med de lokale redningssentralene og Politidirektoratet 

utarbeidet en mønsterplan som er retningsgivende for hvordan planverket ved 

de enkelte lokale redningssentralene bygges opp. 

Planverkets oppbygging 

Redningsplanene ved de lokale redningssentralene er delt inn slik; 


Del I. Veiledning – bruk av planverket 

Her gis en beskrivelse av hvordan planverket for den lokale redningssentralen 

er bygd opp, sammen med en innholdsfortegnelse. 

Del II. Organisering 

• Organisering 

Generelt om den norske redningstjenesten. 

Ledelse og organisering av redningstjenesten i ansvarsområdet. 

Sammensetning av den kollektive redningsledelsen. 

Ansvars-, rolle- og oppgavefordeling i den kollektive 

redningsledelsen 

Fullmakter – oversikt over de fullmakter som er gitt av den 

kollektive redningsledelsen når den ikke er etablert. 

• Varslingsplaner 

Denne består av; 

- Varsling av redningsenheter/ressurser. 

- Hvem skal alltid varsles ved søke- og redningsaksjoner uansett 

type (interne varslingsrutiner). 

- Hvem andre skal varsles i tillegg ved forskjellige hendelser. 

- Varsling av den kollektive redningsledelsen. 

Del III Aksjonsplaner 

• Innsatsplaner for forskjellige typer søke- og redningsaksjoner 

Det er utarbeidet standard aksjonsplaner for 15 forskjellige 

hendelser som tilpasses de lokale forhold og tilgangen til ressurser 

(personell og utstyr). 

Hver enkelt aksjonsplan er ingen fasit, da ingen aksjoner er 

like eller utvikler seg likt fra gang til gang. Aksjonsplanen er 

en veiledning for hvilke tiltak som kan og bør være aktuelle å 

iverksette i den enkelte aksjon. 

88


Følgende standard aksjonsplaner er utarbeidet; 

1. Alpin/fjell/bre/grotte. 

2. Assistanse person. 

3.Brann; 

- Skogbrann. 

4.Drukning. 

5.Dykker. 

6. Farlig gods. 

- Gassredning på land. 

- Transport på sjø. 

- Transport på veg. 

- Transport på jernbane. 

7. Industri. 

8. Jernbane. 

- Tunnel. 

9. Luftfart. 

10. Naturkatastrofer. 

11. Nødsignaler. 

12. Savnet person. 

13. Sjøulykke. 

14. Skred/ras. 

15. Vegtrafikk. 

- Tunnel. 

16. Andre lokale tilpassede planer i den enkelte lokale 

redningssentral. Det skal også utarbeides egne aksjonsplaner 

i tillegg. Dette med bakgrunn i kommunenes risiko- og 

sårbarhetsanalyser (ROS) for risikofaktorer som er spesielle 

innen ansvarsområdet og som det kreves aksjons- og 

samhandlingsplaner for. 


• Ressursplaner 

Her skal det fremgå hvilke ressurser som er tilgjengelig eller 

som det er mulig å rekvirere, disse bør relateres til den enkelte 

aksjonsplan. Likeledes vil det være hensiktsmessig å dele 

ressursplanen inn i følgende: 

- Personell. 

- Materiell og utstyr. 

• Eksterne planverk 

Planverk for f.eks. bedrifter, flyplasser og jernbanetunneler. 

En rekke bedrifter og organisasjoner har utarbeidet sine egne 

planer for fare- og ulykkessituasjoner. Det er viktig å samordne/ 

koordinere disse med de lokale redningssentralers planverk. 

Bedrifter og organisasjoner må under utarbeidelse og vedlikehold 

av eget planverk gjøre dette i forståelse med lokal redningssentral. 

89


Kapittel 

5 

• Etablering av mottaks-, evakuerte- og pårørendesenter 

Ved større ulykker og katastrofer kan det være aktuelt å opprette 

senter for evakuerte og/eller overlevende. 

Her bør det fremgå hvem som har ansvaret for opprettelse, drift og 

forslag til aktuelle steder for etablering av sentrene. 

• Mottakssenter: 

Mottakssenter er et mottakssted for registrering av evakuerte som 

er involvert i en ulykkessituasjon i utlandet eller på sjøen. 

• Evakuertesenter: 

Senter for evakuerte er et oppholdssted for fysisk uskadde som har 

vært involvert i en hendelse og har behov for hjelp til gjenforening 

med pårørende. 


• Pårørendesenter: 

Senter for pårørende er et oppmøtested for pårørende som har 

behov for informasjon, hjelp og mat. 

• Samarbeidsavtaler med andre land: 

I grenseområdene foreligger det avtaler/planer med våre naboland 

som omfattes i NORDRED avtalen – disse bø legges inn i 

planverket. 

Del IV. Oppdatering og vedlikehold av planverket 

Planverket skal være et levende dokument som regelmessig må gjennomgås 

og oppdateres etter erfaringer som gjort i forbindelse med søke- og 

redningsaksjoner eller ved øvelser. 

Her skal det fremgå hvem som har ansvaret for oppdatering og vedlikehold av 

planverket. Hvilke oppdateringer eller endringer som er foretatt, når disse er 

gjort og av hvem. 

90


Utgave 1 - 2008 


Kapittel 6 

Opplæring, øvelser og erfaringsutveksling 

I dette kapitlet beskrives den opplæring og øvelsesvirksomhet som 

anbefales for at de enkelte etater og organisasjoner skal samvirke i den 

norske redningstjenesten på en effektiv måte. 


Det at så mange forskjellige deltar i redningstjenesten setter store krav til 

at de enkelte aktørene har god kjennskap til hvordan redningstjenesten er 

organisert – hvilke ansvar og hvilken rolle som den enkelte har. 

Samvirketrening gjennom kurs og øvelser vil være meget avgjørende for at 

de forskjellige etater og organisasjoner i en søke- og redningsaksjon skal 

fungere sammen på en effektiv måte 

93 

93

94 

K


Kapittel 

Utgave 1 - 2008 

6 

Innhold 

Innledning 97 

Kurs 98 

- Kurs for den kollektive redningsledelsen/LRS - 

Samvirke i LRS 98 

- Kurs i skadestedsledelse 1 – samvirke på skadestedet 

- Kurs i skadestedsledelse 2 – samvirke ved søk etter 

savnede 99 

Øvelser 99 

- LRS hendelse studie – samvirke i LRS 99 

- LRS planspill – samvirke i LRS 99 

- Skadestedsleders hendelsesstudie 100 

- Samvirkeøvelse lokal redningssentral – skadestedsleder 100 

Etterarbeid, evaluering og erfaringsutveksling 101 

- Gruppeevaluering 101 

- Evaluering med observatører 101 

- Evaluering ved hjelp av audiovisuelle hjelpemidler 101 

- Erfaringsutveksling 102 

- Gjennomgang og evaluering etter søke- og redningsaksjoner 

102 


95

96 

K


Kapittel 

Utgave 1 - 2008 

6 

Innledning 

Den norske redningstjenesten består av statlige, kommunale, private 

og frivillige ressurser som organiseres, trenes og mobiliseres til innsats 

for å redde menneskeliv. Ved at så mange arbeider sammen i søke- og 

redningsaksjoner, setter store krav til at de enkelte aktørene har den 

nødvendige kjennskapen til hvordan redningstjenesten er organisert 

– hvilke ansvar og hvilken rolle den enkelte har. 


De aller fleste etater og frivillige organisasjoner som deltar i den norske 

redningstjenesten har egne utdannings- og øvelsesopplegg for sine 

ledere og mannskap innen sitt fagområde. 

For at de etater og organisasjoner som deltar i den norske 

redningstjenesten skal kunne samvirke, ivareta sitt ansvar og sine 

oppgaver må disse ha opplæring og øvelse i å jobbe sammen. 

En vesentlig del av samvirketreningen mellom de forskjellige etater og 

organisasjoner må foregå gjennom felles opplæring og øvelser som den 

kollektive redningsledelsen i den lokale redningssentralen (LRS) tar 

initiativet til. For at slike øvelser skal bli vellykket er det viktig at; 

• Forut for en øvelse må det foretas en opplæring og 

trening i de funksjoner som skal øves. Dette gjøres ved at 

det arrangeres kurs, der aktuelle temaer blir gjennomgått. 

Det hele avsluttes med at det gjennomføres en papirøvelse 

(planspill) hvor de enkelte får prøvd seg i sine funksjoner og 

i samvirke med andre funksjoner. 

• Etter øvelser må det gjennomføres en evaluering – der 

resultatet ikke var tilfredsstillende, må det foretas opplæring 

og trening av de ledere eller redningsmannskaper som ikke 

fungerte godt nok. 

Det er også viktig at de etater og organisasjoner som er aktivt med i den 

norske redningstjenesten har et nært samarbeid innen kurs og øvelser . 

Dette ved gjensidig deltakelse på hverandres kurs og øvelser. 

De kurs, hendelsesstudier, planspill og øvelser som er beskrevet i dette 

kapitlet, er de som anbefales gjennomført for at de enkelte etater og 

organisasjoner skal kunne samvirke i søke- og redningsaksjoner på en 

effektiv måte. 

97


Kapittel 

6 

Kurs og øvelser bør så langt det er mulig gjennomføres lokalt, slik at de 

som deltar har det samme grunnlaget når de skal jobbe sammen i en reell 

søke- eller redningsaksjon. 

Kurs 

De kurs som er beskrevet nedenfor er ment å gi nøkkelpersoner som 

deltar i den norske redningstjenesten den nødvendige kompetanse slik 

at de kan samvirke i en søke- og redningsaksjon på en best mulig måte. 

Hovedansvarlig for gjennomføringen av denne type kurs vil være den kollektive 

redningsledelsen. 

Kurs for den kollektive redningsledelsen/LRS - samvirke i LRS 

Deltakere: Medlemmer av den kollektive redningsledelsen, utpekte rådgivere, 

ledere ved politiets operasjonssentral samt ledere og medlemmer av 

politimesterens operative stab. 


Forslag til innhold: 

• LRS oppgaver, organisering, ansvar, oppgaver, rolle- og 

arbeidsfordeling. 

• Ansvarsfordeling og samarbeid med skadestedsleder, politiets 

operasjonssentral og politimesterens stab. 

• Arbeidsmåter i den kollektive redningsledelsen/LRS. 

• Gjennomgang av planverk. 

• Strategiske og operative vurderinger. 

• Sikkerhet. 

• Praktisk trening og øvelser; 

Gjennomføres ved at LRS opprettes med bakgrunn i en tenkt 

hendelse, diskuterer/gjennomgå organisering, arbeidsfordeling og 

hvordan fungere som kollegium. 

Kurs i skadestedsledelse 1 – samvirke på skadestedet 

Deltakere: Dette kurset er for de som er utpekt til å være skadestedsledere, 

fagledere (brann, helse og politi) og andre aktører i skadestedsleder sin stab. 


• Organisering, oppgaver, ansvar og rollefordeling på et skadested. 

• Samarbeid med andre etater og organisasjoner. 

• Ulike typer hendelser (forskjellige skadested). 

• Taktiske vurderinger. 


• Praktisk trening. 

Gjennomføres ved at SKL opprettes med bakgrunn i en tenkt 

hendelse og diskutere/ gjennomgå organisering, arbeidsfordeling 

og hvordan fungere som en enhetlig ledelse. 

98


Kurs i skadestedsledelse 2 – samvirke ved søk etter savnede 

Deltakere: Dette kurset er for de som er utpekt til å være skadestedsledere 

ved søk etter savnede, fagleder søk og andre aktører i Skadestedsleder sin stab. 


• Organisering, oppgaver, ansvar og rollefordeling ved en søkeaksjon. 

• Samarbeid med andre etater og organisasjoner. 

• Ulike typer søkeaksjoner, søkemetoder og søkemønstre. 

• Taktiske vurderinger. 


• Praktisk trening; 

Gjennomføres ved at SKLKO opprettes med bakgrunn i en tenkt 

hendelse og diskutere/ gjennomgå organisering, arbeidsfordeling 

og hvordan fungere som en enhetlig ledelse. 

Øvelser 


Nedenfor er det en beskrivelse av hvilke hendelsesstudier, planspill og øvelser 

som må gjennomføres for at man skal kunne gjennomføre en redningsaksjon 

på en rask og effektiv måte. 

LRS hendelse studie – samvirke i LRS 

Minst en gang i året øves LRS i aktuelle ulykkeshendelser med bakgrunn i 

planverket. 

Deltakere: Medlemmer av den kollektive redningsledelsen, utpekte faste 

rådgivere, ledere ved politiets operasjonssentral samt ledere og medlemmer av 

politimesterens stab. 

Gjennomføring: Gjennomføres ved at hele den kollektive redningsledelsen 

med tilhørende nødvendige funksjoner opprettes. Det tas utgangspunkt i en 

tenkt søke- eller redningsaksjon. Med dette som bakgrunn arbeider man seg 

gjennom en aksjon hvor det er fokus på LRS rolle, oppgaver, samarbeid og 

samhandling samt arbeidsfordeling i den kollektive redningsledelsen. 

LRS planspill – samvirke i LRS 

Planspill er en øvelsesform der den kollektive redningsledelsen (LRS) spiller 

mot en spillstab som mater deltakerne med informasjon og mottar alle 

utgående meldinger. 

Planspillet bør ta utgangspunktet i de høyst prioriterte risikofaktorene i LRS 

distriktet og bestå i å arbeide seg i gjennom situasjonen. 

Deltakere: Medlemmer av den kollektive redningsledelsen, utpekte faste 

rådgivere, ledere ved politiets operasjonssentral samt ledere og medlemmer av 

politimesterens stab. 

99


Kapittel 

6 

Gjennomføring: Gjennomføres ved at hele den kollektive redningsledelsen 

(LRS) med tilhørende nødvendige funksjoner opprettes. 

Dreieboken for øvelsen (planspillet) bør inneholde: 

• Melding om ulykke. 

• Situasjonsrapport fra skadestedet. 

• Opplysninger om skadde/overlevende. 

• Ressursbehov; materiell, personell, ressurspersoner. 

• Opplysninger om sykehuskapasitet. 

• Behov for avløsninger. 

• Massemedia. 

• Etterarbeid. 

Skadestedsleders hendelsesstudie 

Skadestedsleders hendelsesstudie er en parallell til LRS hendelsesstudie, der 

man gjennomgår forskjellige aktuelle LRS planer. 


Deltakere: Skadestedsledere, fagledere (Brann, Helse og Politi) og stab 

sammen med eventuelt annet ledelses- og fagpersonell. 

Gjennomføring: Det tas utgangspunkt i en tenkt hendelse og med dette som 

utgangspunkt arbeider man seg i gjennom aksjonen hvor man har fokus på 

roller, oppgaver, samarbeid/samhandling og arbeidsfordeling. 

Det tas utgangspunkt i de høyst prioriterte scenarier og om mulig 

gjennomføres øvelsen på det aktuelle stedet. 

Samvirkeøvelse lokal redningssentral - skadestedsleder 

Dette er en omfattende og ressurskrevende øvelsesform og bør derfor kun 

gjennomføres når den kollektive ledelsen/LRS mener de foregående øvelsene 

er godt gjennomført og mannskapene på stabs- og innsatssiden er tilstrekkelig 

trent i sine oppgaver. 

Dersom de forannevnte forutsetninger ikke er tilstede, vil denne øvelsesform 

lett kunne ende i forvirring og kaos. Utbyttet av øvelsen blir minimal og kan ha 

en negativ effekt på deltakerne. 

Deltakere: Hele den kollektive redningsledelse, skadestedsleder med stab og 

fagledere (brann, helse og politi) og eventuelt andre aktuelle, samt innsats- og 

fagmannskaper som beskrevet i innsatsplanen for det aktuelle redningstilfelle. 

Gjennomføring: Det tas utgangspunkt i en aktuell ulykkeshendelse og øvelsen 

legges opp etter dette. Viktig med observasjoner i LRS og på skadestedet. 

Momenter: Alarm og varsling av lokal redningssentral, varsling av 

skadestedsleder, fagledere og innsatsmannskap, utrykning til skadestedet, 

Skadestedsleder og stabsfunksjoner, LRS opprettelse og drift, ordregiving på 

alle plan, etablering av funksjoner samt iverksettelse av tiltak på skadestedet, 

innsats, transport av skadde, prioritering, registrering, transport til sykehus, 

samleplassfunksjon, behovsforespørsel/ kommunikasjon skadestedsleder/LRS, 

massemedia, pårørende håndtering, debrifing og etterarbeid. 

100


Evaluering: Etter endt øvelse evalueres resultatet og hvis nødvendig revideres 

redningsplanen. 

Etterarbeid, evaluering og erfaringsutveksling 

Uansett hvilke øvelsestype som gjennomføres, kreves det etterarbeid for å 

dokumentere de erfaringene som er gjort og om hensikten med øvelsen ble 

oppnådd. Dette er en sekundærgevinst som det er viktig å ta vare på. 

Det finnes flere måter å evaluere en øvelse på, og det er viktig å velge den 

mest hensiktsmessige. Her beskrives tre alternative metoder, men disse kan 

selvsagt kombineres hvis det skulle vise seg hensiktsmessig. 

Gruppeevaluering 

Denne metoden er fordelaktig ved for eksempel LRS-stabsstudie og LRShendelse 

studie. Her kommer deltakerne sammen etter endt øvelse og drøfter 

hvilke erfaringer som er gjort. Erfaringene skrives ned og samles til senere 

bruk. Om nødvendig evalueres redningsplanen ut i fra disse erfaringene. 


Evaluering ved observatører 

I enkelte sammenhenger kan det være fordelaktig at observatører er med på 

evalueringen. Ved denne typen evaluering bør man starte med en praktisk 

gjennomgang av øvelsen. 

Observatørene bør få komme med sine bemerkninger. Deretter bør ordet være 

fritt. I likhet med gruppeevalueringen, er det viktig å dokumentere resultatene. 

Denne type evaluering passer best til innsatsøvelser og planspill. 

Observatørene bør være personer som har den nødvendige faglige kompetanse 

for å kunne bedømme innsatsen. 

Evaluering ved hjelp av audiovisuelle hjelpemidler 

En tredje evalueringsform er å benytte tekniske hjelpemidler. De mest aktuelle 

hjelpemidler er i dag bilder tatt med digital kamera som kan overføres til en 

PC og vises direkte på en storskjerm. Likeledes kan lyd også tas opp ved bruk 

av PC og en enkel mikrofon. 

Bilder er et godt hjelpemiddel for å dokumentere alt av visuell betydning, 

dette kan være; 

• Situasjonsbilder fra skadestedet. 

• Enkeltsituasjoner. 

• Skader. 

• Innsats. 

Lysbilder kan benyttes i evalueringsprosessen, samt i ettertid i opplæring og 

informasjonsvirksomhet. 

Video er nok det som benyttes mest og er et hensiktsmessig hjelpemiddel for 

å vise praktisk og operativ virksomhet. Det stilles store krav til de som skal 

filme, god planlegging av filmingen er derfor meget viktig, hvis ikke kan det bli 

101


Kapittel 

6 

et planløst kaos av enkelt inntrykk. Det kan i mange tilfeller være fordelaktig å 

la profesjonelle ta seg av dette arbeidet. 

Ved riktig opptak og redigering er video et særdeles godt hjelpemiddel, og kan 

i ettertid benyttes til informasjons-, undervisnings- og planleggingsvirksomhet. 

Erfaringsutveksling 

Systematisk bruk av erfaringer fra reelle søke- og redningsaksjoner 

samt øvelser, er lite benyttet i opplæringen og i aksjoner i den norske 

redningstjenesten. Det jobbes med å få til en base hvor erfaringer samles og 

drøftes – som igjen vil kunne inngå i opplæringen og/eller være en del av de 

taktiske vurderinger som foretas i forbindelse med søke- og redningsaksjoner. 

Gjennomgang og evaluering etter søke- og redningsaksjoner 

Gjennomgang og evaluering etter reelle søke- og redningsaksjoner er like 

viktig som etter gjennomførte øvelser. Slike gjennomganger gjennomføres stort 

sett på samme måte som ved øvelser. Alle deltakende enheter i søke- eller 

redningsaksjoner skal delta på slike evalueringsmøter. Hovedmomenter vil 

være; 

• Hvilke styrke/forbedringsområder ble avdekket. 

• Plan for forbedringsområdene. 

• Eventuell oppdatering av planverket. 


Hovedredningssentralene har i samarbeid med de lokale redningssentralene 

utarbeidet en evalueringsrapport som skal fylles ut og sendes den aktuelle 

hovedredningssentral snarest mulig etter en søke- og redningsaksjon. 

Evalueringsrapporten er også godt egnet som huskeliste ved gjennomgang og 

evaluering etter søke- og redningsaksjoner. 

Evalueringsrapporten er en del av LRS - mønsterplan og er tilgjengelig ved 

henvendelse til hovedredningssentralene eller de lokale redningssentraler. 

102

103

104


Utgave 1 - 2008 


Kapittel 7 

Økonomi 

I dette kapitlet beskrives hvilke retningslinjer som gjelder for utgifter 

som påløper i forbindelse med redningsaksjoner. 


Offentlige institusjoner (statlige, kommunale og fylkeskommunale) bærer 

selv alle utgifter som påløper i forbindelse med søke- og redningsaksjoner. 

De frivillige hjelpeorganisasjoner/mannskap refunderes legitimerte utgifter 

i forbindelse med søke- og redningsaksjoner, dette i samsvar med gjeldene 

satser. 

105 

105

106 

K


Kapittel 

Utgave 1 - 2008 

7 

Innhold 

Innledning 109 

Dekning og refusjon av redningsutgifter 110 

- Generelt 110 

- Transportutgifter 110 

- Forbruk, tap og skade på materiell 111 

- Tapt arbeidsfortjeneste 111 

- Dykking etter overlevende 111 

- Kontroll og attestasjon av regninger 111 

- Erstatningskrav 112 

- Søk etter antatt omkomne 113 

Yrkesskade for frivillige mannskaper 114 

- Innledning 114 

- Hvem omfattes av forsikringsordningen 114 

- Forsikringen omfatter 114 

- Registrering 115 

- Skade 115 

- Innmelding av skade 115 

- Registrering av skader tilknyttet forsikringsordningen 115 

- Flere opplysninger 115 


107

108 

K


Kapittel 

Utgave 1 - 2008 

7 

Innledning 

Norge har lave kostnader i forbindelse med sitt redningsapparat. De 

øremerkede statlige bevilgninger for redningstjeneste er lav i forhold til 

mange andre land som vi kan sammenligne oss med. 

Samvirkeprinsippet og den frivillige innsats er årsaken til at man har så 

lave utgifter i den norske redningstjenesten. Alle offentlige institusjoner 

(statlige, kommunale og fylkeskommunale) bærer selv sine utgifter som 

påløper i forbindelse med redningsaksjoner. De frivillige organisasjonene 

får ikke betaling for sin innsats, men får refundert sine direkte utlegg 

etter regning. Private får også dekket sine utgifter etter avtale. 


En forutsetning for at redningstjenestens budsjett (kap. 455) skal 

kunne belastes med kostnader tilknyttet redningstjeneste fra private 

virksomheter eller frivillige hjelpeorganisasjoner/ mannskap, er at 

oppdraget er utført etter rekvisisjon fra lokal redningssentral (LRS) eller 

hovedredningssentral (HRS). 

Det bevilges imidlertid øremerkede midler til redningstjenesten over 

statsbudsjettet for å drive noen nøkkelenheter og for at det samvirkende 

system skal virke. 

Dette er driften av: 

• Hovedredningssentralene. 

• 330 skvadronen (redningshelikoptrene). 

• Kystradiostasjonene. 

• COSPAS/SARSAT. 

• Redningsselskapet (over Fiskeridepartementets budsjett). 

• Felles nødnett. 

I tillegg bevilges det årlig et tilskudd til de frivillige organisasjonene for 

å inspirere disse til innsats på det redningsfaglige området gjennom 

kurs og kompetanseutvikling, utstyr, drift av organisasjonene m.v. 

109


Kapittel 

7 

Dekning og refusjon av redningsutgifter 

Generelt 

Offentlige institusjoner (statlige, kommunale og fylkeskommunale) bærer selv 

alle utgifter som påløper i forbindelse med en redningsaksjon. Prinsippet 

bygger på en tilråding i St. melding nr. 86 (1961-1962), og stadfestes 

gjennom den årlige budsjettproposisjon (St.prp. nr. 1). 

Når flere politidistrikt deltar i en søke- og redningsaksjon, svarer hvert enkelt 

politidistrikt for sin påløpne del av de totale kostnader. 

En forutsetning for at redningstjenestens budsjett skal kunne belastes med 

kostnader for redningstjeneste fra merkantile virksomheter eller frivillige 

hjelpeorganisasjoner/mannskaper, er at oppdraget er utført etter rekvisisjon fra 

LRS eller HRS. 


For frivillige hjelpeorganisasjoner/mannskap refunderes legitimerte utgifter 

i forbindelse med en søke- og redningsaksjon i samsvar med de satser som 

gjelder – se eget vedlegg. Legitimerte krav fra merkantile virksomheter dekkes 

dersom kravene er i samsvar med bransjens prisnivå. 

Rekvisisjon av spesielt kostbart materiell som for eksempel helikopter skal 

som hovedregel skje gjennom vedkommende HRS. Ved akutte ulykkestilfeller, 

hvor det synes åpenbart at fly, helikopter o.l. er absolutt nødvendig, og 

tidsfaktoren er av avgjørende betydning for å redde liv, kan LRS på eget 

initiativ selv rekvirere slik bistand. Slik rekvisisjon skal umiddelbart 

rapporteres til vedkommende HRS. 

Det anmodes om at det i hvert enkelt redningstilfelle foretas en grundig 

vurdering av hvilken type ressurs det er behov for, før rekvirering skjer. Det 

skal ikke rekvireres mer mannskap og materiell enn nødvendig. Det bes 

foretatt en grundig vurdering av om andre midler enn helikopter kan være like 

hensiktsmessig i det aktuelle tilfelle. 

Imidlertid presiseres det for ordens skyld at økonomiske hensyn ikke skal være 

avgjørende for valg av midler når det gjelder redning av liv. 

Transportutgifter 

Frivillige hjelpeorganisasjoners transportutgifter refunderes etter de satser 

som til enhver tid gjelder – se eget vedlegg. Det gjøres oppmerksom på at 

det ikke skal beregnes passasjertillegg ved bruk av mannskapsbiler og/eller 

ambulanser. 

Transportutgifter for privatpersoner refunderes som hovedregel i samsvar med 

takst på offentlig kommunikasjonsmiddel. LRS kan allikevel gi sitt samtykke 

til at det anvendes private transportmidler. I sistnevnte tilfeller beregnes 

satsene på samme måte som for de frivillige hjelpeorganisasjoner. 

110


Transport av frivillig mannskap må organiseres slik at transportkapasiteten 

utnyttes best mulig. 

Forbruk, tap av og skade på materiell 

Materiell som tilhører frivillige og som er forbrukt under den enkelte aksjon, 

samt tap av eller skade på materiell, personlig utstyr o.l. under en aksjon, 

erstattes i den utstrekning det ikke skyldes klanderverdige forhold og utgiftene 

er spesifisert og legitimert med bilag/kvittering. Tap/skade på materiell/effekter 

skal straks rapporteres til og attesteres av skadestedsleder. 

Tapt utstyr hvor det er tegnet forsikring til å dekke tapet, erstattes ikke. 

Eventuell egenandel på forsikringsutbetalingen skal likevel refunderes. 

Tapt arbeidsfortjeneste 

Tapt arbeidsfortjeneste for frivillige erstattes normalt ikke. Unntak kan gjøres 

for frivillige som er utsatt for særlig sterk belastning, f.eks. på grunn av sine 

kvalifikasjoner, eller fordi de disponerer spesielt utstyr. 

Søknad om tapt arbeidsfortjeneste skal attesteres av arbeidsgiver. For personer 

ansatt i stat eller kommune, vises det til Statens Personalhåndbok av 2007 

kapt. 10 – pkt. 8.5.8., hvor det står følgende: 


Tjenestemenn som er knyttet til slike organisasjoner kan gis full lønn under 

tjenestefrihet i forbindelse med utrykning til hjelp for nødstilte, i den 

utstrekning det ikke kan ordnes med tjenestebytte for vedkommende. 

Det kan gis lønn i inntil 1 uke under permisjon for deltakelse i organisert 

redningsopplæring for statsansatte som er ledende tillitsmenn eller 

distriktsledere innen Norges Røde Kors, Norsk Folkehjelp sanitet og andre 

hjelpeorganisasjoner. 

Dykking etter overlevende 

Ved redningsdykking for å hindre tap av liv, bærer offentlige institusjoner - 

som arbeidsgivere for dykkere - selv alle utgifter som påløper jfr. hovedregelen. 

Ved bruk av dykkerfi rmaer o.l. dekkes utgiftene av Hovedredningssentralene etter 

avtalte regler. Det er viktig at Hovedredningssentralene er nøye med å fastslå 

når redningsdykking avsluttes - når det ikke lenger er snakk om å redde liv 

- og at det blir loggført ved HRS/LRS. 

Ved søkeaksjoner der bruk av dykkere er nødvendig for å undersøke et aktuelt 

område i sjø/vann med sikte på evt. funn av omkomne, som i tilfelle klargjør 

det videre behov for søk på land må sertifiserte dykkere brukes jf. gjeldende 

dykkerforskrifter. Når rekvirering skjer i samråd med Hovedredningssentralene, 

dekker de utgiftene. 

Kontroll og attestasjon av regninger 

Alle regninger og refusjonskrav i forbindelse med redningsinnsats skal snarest 

mulig og senest innen fire uker etter at aksjonen er avsluttet, oversendes 

vedkommende HRS. HRS avgjør om utgiftene skal dekkes av det offentlige. I 

ekstraordinære tilfeller kan vedkommende HRS, etter anmodning fra LRS, gi 

utsettelse på tidsfristen. HRS sørger for utbetaling. 

111


Kapittel 

7 

Mottas det regninger med kort betalingsfrist og hvor rentetillegg kan 

påregnes, tas kontakt med HRS for avtale om forskuddsbetaling eller separat 

oversendelse av vedkommende enkeltregning. 

Samtlige regninger som innkommer til LRS i forbindelse med søke- eller 

redningsaksjon, skal kontrolleres og attesteres av vedkommende rekvirerende 

myndighet, som herunder må påse at det på den enkelte regning tydelig 

fremgår: 

• Hvem som er regningsutsteder, med fullstendig adresse og 

telefonnummer. 

• Hvorledes beløpet er fremkommet. 

Om de satser som er benyttet er i samsvar med gjeldende 

bestemmelser. 

• At det ikke beregnes merverdiavgift (mva.) for merkantil bistand 

ved personulykke. Dette gjelder ikke ved innleie av materiell 

hvor det etter de vanlige regler skal beregnes merverdiavgift, jf. 

Merverdiavgift l. § 13, 2.ledd nr. 3. (Jf. Brev av 21.11.1997 fra 

Finans- og tolldepartementet, som vedlegges). 

• At det svares arbeidsgiveravgift for alle godtgjørelser som 

utbetales for arbeid eller oppdrag, dersom ikke arbeidet utføres 

som ledd i selvstendig næring. Godtgjørelser som bare dekker 

påløpte utgifter er avgiftsfrie hvis det fremlegges kvittering eller 

utarbeides utgiftsoppgave (Jf. Brev av 21.11.1997 fra Finans- og 

tolldepartementet, som vedlegges). 

Eventuelle regninger fra selvstendige næringsdrivende 

og privatpersoner for tapt arbeidsfortjeneste skal påføres 

personnummer, skattetrekk og skattekommune. 

• At regningene er riktig summert. 

• Til hvilken adresse/postgiro/bankgiro beløpet skal betales. 


Søknadsblankett (GP-1440) ”Anmodning om refusjon av utgifter ved 

redningsaksjoner” skal underskrives av ansvarlig hjelpekorpsrepresentant 

e.l., og deretter attesteres av den LRS som har rekvirert mannskap eller 

ledet aksjonen. Det skal kontrolleres at de utgifter som søkes refundert, er 

legitimert. 

De enkelte regninger med bilag bør ordnes på en oversiktlig måte, oppskrevet 

med beløp etc. i en nummerert orden på et oversendelsesdokument der 

rapport/logg fra aksjonen også vedlegges. 

Dersom de samlede utgifter for en enkelt redningsaksjon overstiger kr. 

300.000,- skal HRS forelegge saken for departementet før utbetaling finner 

sted. Det samme gjelder hvis det oppstår spørsmål om å fravike gjeldende 

retningslinjer, eller når saken for øvrig byr på tvil. 

Erstatningskrav 

Spørsmål om det skal reises erstatningskrav mot den som forårsaker at en 

redningsaksjon blir igangsatt, skal forelegges departementet til endelig 

avgjørelse. LRS avgir begrunnet forslag til avgjørelse, og fremsender saken 

112


gjennom vedkommende HRS. Erstatningskrav kan bare bli gjort gjeldende 

såfremt den handling eller forsømmelse som har utløst aksjonen karakteriseres 

som grovt uaktsom. 

Dersom vedkommende HRS/LRS anbefaler overfor departementet at 

erstatningskrav skal gjøres gjeldende, bør politiet gjøre den ansvarlige 

kjent med avgjørelsen og grunnlaget for anbefalingen. Samtidig bør det gis 

underretning om den videre saksgang, herunder at den endelige avgjørelse vil 

bli tatt av Justisdepartementet. 

Søk etter antatt omkomne 

Søk etter antatt omkomne er ikke en del av redningstjenesten, men kan være 

en direkte følge av en søke- og redningsaksjon. 

Politiet har ansvar for søk etter antatt omkomne på land, i innsjøer og i 

vassdrag m.v. Behovet for en enhetlig ansvarsplassering tilsier at ansvaret 

for søk etter antatt omkomne på havet er lagt til politiet, det er i denne 

forbindelse politiets plikt til å ta hånd om lik, underretningsplikt overfor 

pårørende samt etterforskning av straffbare forhold og ulykker. 

På denne bakgrunn besluttet regjeringen etter en samlet vurdering å tillegge 

politiet, jf. St.prp. 1 – Tillegg nr. 2 (2000-2001). Politimestrene i Rogaland 

og Salten er gitt i oppdrag å forvalte søkeordningen. Ordningen trådte i kraft 

1. januar 2001, jf. Justisdepartementets brev til politimestrene av 21.12. 

2000. Ordningen reguleres av Rundskriv 2006/007 fra Politidirektoratet. 


113


Kapittel 

7 

Yrkesskadeforsikring for frivillige redningsmannskaper 

Innledning 

For staten er den frivillige innsats svært viktig og det er et sentralt ønske 

om å opprettholde den dugnadsånd som råder blant de frivillige, og bidra til 

videre rekruttering samt beholde gruppenes generelle høye kompetanse og 

beredskap. For de frivillige som periodevis deltar i svært krevende aksjoner er 

det viktig at de får en økonomisk trygghet og forutsigbarhet ved deltakelse i 

redningsarbeid og organisert trening. Justisdepartementet ønsker å signalisere 

verdien av den innsatsen ved at de frivillige for en forsikringsdekning 

tilsvarende lov om yrkesskadeforsikring. 


Hvem omfattes av forsikringsordningen 

Denne forsikringen omfatter mannskaper som inngår i den frivillige 

redningstjenesten slik som: Kontaktutvalget for de Alpine Redningsgrupper, 

Norsk Grotteforbund, Norges Røde Kors, Norges Speiderforbund, Norsk 

Folkehjelp, Norske redningshunder, Norsk Aero Klubb, Norsk Radio Relæ Liga 

og Redningsselskapets sjøredningskorps. 

Forsikringen omfatter 

Yrkesskadeforsikringen gjelder: 

• Når en er engasjert via HRS eller LRS for å delta i en konkret 

redningsaksjon. 

• Når en deltar i øvelser i regi av HRS eller LRS. 

• Når et registrert medlem deltar i øvelse eller trening organisert av 

egen organisasjon 

Statens pensjonskasse gir følgende fremstilling av hva forsikringen omfatter: 

• Påførte utgifter (hvis de ikke dekkes av det offentlige): 

For eksempel utgifter man har inntil skaden eller sykdommen 

er leget, advokathjelp i noen tilfeller, medisinsk behandling 

(i noen tilfeller). Erstatning fro slike utgifter krever grundig 

dokumentasjon. 

• Fremtidige utgifter: For eksempel batterier til høreapparat, 

medisiner og utgifter til hjelp i hjemmet. Erstatning for slike 

utgifter krever grundig dokumentasjon. 

• Tap av inntekt: Tapt inntekt i tiden frem til oppgjørstidspunktet 

kan erstattes individuelt. For eksempel differansen mellom 

rehabiliteringspenger og sykepenger og differansen mellom 

sykepenger (begrenset til 6 G og reell inntekt). 

• Tap av fremtidig inntekt: Framtidig inntekt man går glipp av 

som følge av påført skade eller sykdom. Erstatningen regnes 

med bakgrunn av arbeidstakers inntekt, uføregrad og alder etter 

forskrifter gitt i medhold av loven. 

114


• Menerstatning: Erstatning for varig påført mén ved medisinsk 

invaliditet på 15 % eller mer. Erstatningen regnes på bakgrunn av 

arbeidstakerens inntekt, invaliditetsgrad og alder etter forskrifter 

gitt i medhold av loven. 

• Erstatning ved dødsfall: Erstatning der det er ektefelle eller 

samboer (2 år eller felles barn og bolig) eventuell partner, samt 

barn under 20 år og eventuelt andre som ble forsørget. H yeste 

erstatning etter dødsfall er 15 G. Erstatningen reduseres etter 

avdødes alder. Barn har en selvstendig rett til erstatning. Denne 

fastsettes separat fra 6,5 G til 1 G for hvert barn, avhengig av 

barnets alder. Ved alle dødsfall utbetales 0,5 G til dekning av 

utgifter ved dødsfallet. 

• Loven gjelder ikke oppreisning for skade av ikke-økonomisk art. 

Registrering 

Den enkelte organisasjon foretar selv registrering av egne mannskaper som 

deltar i aksjon eller øvelse. 


Skade 

Ved oppstått skade eller mistanke om skade på mannskap(er) fra frivillige 

organisasjoner skal dette registreres av organisasjonen. Dersom skaden skjer i 

en aksjon i regi av HRS/LRS skal også skadestedsleder sørge for at dette blir 

registrert og loggført. Skadestedsleder er ansvarlig for å orientere om at den 

skadde er ansvarlig for at skadeskjema fylles ut og sendes. Tilsvarende ansvar 

påligger organisasjonen og den som har ansvaret for øvelser i egen regi. 

Innmelding av skade 

Den skadde og hans organisasjon er ansvarlig for at skadeskjema uten 

ugrunnet opphold blir fylt ut og sendt til Statens pensjonskasse. På 

skadeskjemaet skal organisasjonen bekrefte at den skadde var aktivt medlem 

og deltok på en aksjon/øvelse på skadetidspunktet. 

Registrering av skader tilknyttet forsikringsordningen 

Statens pensjonskasse er ansvarlig for å registrere og ha oversikt over alle 

skader eller mistanke om skader tilknyttet denne forsikringsordningen. 

Flere opplysninger 

Skademeldingsskjema og ytterligere informasjon finnes på internettsiden 

til Statens pensjonskasse under følgende adresse: www.spk.no/person/ 

personalforsikring/yrkesskadeforsikring/ 

115

Redningstjenesten - KoKom

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?