Les kun sidene om VÃ¥re Vegers tema vintervedlikehold ... - Nei til salt

More documents

Recommendations

Info

tema vintervedlikehold Det startet med stasjonære motorer for landbruk og sagbruk da bestefaren etablerte virksomheten i 1908. MÅTTE OMSTRUKTURERE Den nye strategien gikk i korthet ut på å sette ut den mekaniske produksjonen, og heller selv konsentrere seg sterkere rundt utvikling, logistikk, ferdiggjøring og salg. – Resultatet er at vi har fått mange og gode underleverandører både her i Norge og utenlands. Tipro i Riga (som egentlig står for Trondhjem Industriproduksjon) gjør mye av stål og rammearbeidet for oss. Vi mottar produktene ferdig sveiset, mens finish som sandblåsing og lakkering skjer her hos oss, forteller Øveraasen. Det er særl ig ut v i k l i ngsdelen av virksomheten som er styrket de siste årene, og til sammen sju nye stillinger er besatt på dette området. I antall ansatte betyr dagens arbeidsstokk på 55 færre mennesker enn før, men salg og omsetning er derimot blitt større enn noen gang. – Resultatet er at vi har tatt et stort løft innen produktutvikling, og alle produktområdene vil systematisk bli gjenstand for oppgradering i tiden som kommer. Nyhetene på de hjullastermonterte snøfreserne er allerede klare, og de såkalte unitfresene leveres med motorer på henholdsvis 180, 300, 430 og 600 hk. Vi har også relansert Twin Spin-fresen, også den for hjullastermontering, men med én stor matepropell og egen utkastvifte. Denne maskinen er utviklet spesielt for vedlikeholdsfresing av høyfjellsoverganger, med store mengder sammenføket, hardpakket snø, forklarer Tor Øveraasen. INTERNASJONALISERINGEN – Uten det samarbeidet vi hadde med Statens vegvesen gjennom mange år, hadde det ikke vært mulig for oss å ta steget ut i verden med våre produkter på 80-tallet. Men eksporten skjøt ikke ordentlig fart før vi begynte å produsere freser og sweepere for flyplasser. Ved siden av de nordiske landene, har vi opp gjennom de siste 15 til 20 år solgt mye til Europa, USA og Canada. Vi var på god veg inn i Kina, men falt ut i forbindelse med avtalen med Schmidt. Nå er vi godt i gang med å jobbe oss inn i Russland. Thor Øveraasen medgir at det er krevende for et relativt lite, norsk selskap å jobbe seg inn i nye markeder, hvor språk og kultur er helt Økonomisk utvikling forskjellig fra oss. Selv er han maskiningeniør og har stor interesse for det tekniske, men har allikevel valgt å stå for mye av salget selv. – Vi har lokale agenter i de fleste markeder, men fra det øyeblikket potensielle kunder begynner å vise interesse, gjør jeg mesteparten av salget selv. Dette er produkter med høy grad av skreddersøm, hvor produksjonen starter først etter at kontrakten er inngått, så salgsprosessen må hele tiden gå i tett samarbeid med konstruksjonsavdelingen, forteller han. TREDJE GENERASJON Thor Øveraasen er tredje generasjon eier og bedriftsleder av Øveraasen-konsernet. Selv studerte 2006 2005 2004 Driftsinntekter 228 581 000 104 847 000 84 699 000 Driftsresultat 19 275 000 1 438 000 1 940 000 Resultat før skatt 15 977 000 400 000 1 291 000 han til diplomingeniør i Sveits, da faren døde brått i 1979. Den gang var broren med i driften, og han ønsket at Thor skulle komme hjem i noen måneder for å hjelpe til. Månedene er blitt til 28 år, og i dag er det Thor og hans familie som eier hele virksomheten. Etter løsrivelsen fra Schmidt har det bare gått en veg for Øveraasen AS. Regnskapstallene taler et tydelig språk om at produkter og markeder har gått i deres retning. Omsetningen fra 2005 til 2006 ble fordoblet til 228 millioner kroner. – Vi står i dag sterkt, både produktmessig og økonomisk, og 100- åringen er mer vital enn noen gang, smiler Thor Øveraasen. 64 VÅRE VEGER 08/2007
70 timer stengt – pris 15,5 millioner 70 timer har E 136 gjennom Romsdalen vært stengt i gjennomsnitt hver vinter. Det koster næringslivet 15,5 millioner kroner hvert år, viser en rapport. TEKST OG FOTO KJELL HERSKEDAL >> tema vintervedlikehold Statens vegvesen Region Midt, Kolo Veidekke og Sintef Samferdsel startet på ettervinteren i år automatisk friksjonsmåling på en 20 mil lang strekning fra Sjøholt på Sunnmøre til Dombås i Oppland. Målet er bedre vintervedlikehold og mindre stenging av vegen. Målingene fortsetter kommende vinter. – Langs E136 går opp mot 11 prosent av Norges nasjonalprodukt med vogntog fra Sunnmøre og Romsdal. Det er fisk, skipsutstyr og møbler som dominerer. Det viser seg at det aller meste av eksportproduktene fra Møre og Romsdal passerer gjennom Romsdalen, som er sårbar for stenging når det blir glatt om vinteren, sier prosjektleder Ivar Hol i Statens vegvesen til Våre Veger. Målebilen er nøytral og kjøres både av Statens vegvesen og KOLO Veidekkes folk. Utstyret som fanger opp friksjonen og tar bilder av vegdekket er påmontert bak på bilen. MISNØYE. Misnøyen med brøy t i n- gen langs E136 over Ørskogsfjellet og opp Romsdalen har vært stor de siste vintrene. For et par år siden ble Vegdirektøren og Samferdselsministeren anmeldt til politiet av en langtransportsjåfør som hadde fått nok av dårlige vinterveger i dette området. – Jeg innrømmer gjerne at dette satte fart i oss, og vi ble forundret da rapporten kom som synliggjorde de store kostnadene næringslivet ble påført hver gang vegen måtte stenges, sier Hol. Prosjektleder for friksjonsmålingen på E 136, Ivar Hol, er stolt over at prosjektet skal presenteres som et hovedtema under den 7. internasjonale konferansen om vintervedlikehold i Indianapolis neste sommer. Området som måles har en spesiell tungbilproblematikk og det er bratt og rasfarlig på deler av streknignen i Romsdalen. 500.000 kroner går til forsknings- og utviklingsarbeid på vegene i indre Romsdal hvert år. Friksjonsmålingen er blitt en spydspiss i FoU-arbeidet, og prosjektet er plukket ut til å presenteres på en stor konferanse i Indianapolis i USA 16.–19. juni 2008. SAMARBEID. Seniorforsker Torgeir Vaa i Sintef Samferdsel sier til Våre Veger at friksjonsmåleren er norskkonstruert og sparer tid og penger. Det er ikke nødvendig å bremse opp for å gjennomføre målingen. Friksjonsresultatene blir synliggjort på en dataskjerm kontinuerlig, etter hvert som målebilen kjører. I dette tilfellet foretas målingen en til tre ganger daglig om vinteren på strekningen Sjøholt–Dombås, det vil si en strekning på 20 mil gjennom deler av både Møre og Romsdal og Oppland. Utstyret fotograferer også vegdekket jevnlig. – Prosjektet rundt friksjonsmålingen er like interessant som selve utstyret, sier Vaa. Målebilen kjøres av Kolo Veidekkes folk og av Statens vegvesens folk om hverandre. Her er det etablert et samarbeid mellom Statens vegvesen, entreprenørene på E 136 i Møre og Romsdal (Kolo Veidekke) og Oppland (Mesta) brøyterne som har ansvaret for de ulike rodene og lastebileierne. 20 faste langtransportsjåfører fører skjema gjennom hele vinteren der de melder fra om deres oppfatning av vegstandarden og behov for tiltak. KONSEKVENSER. – På den måten kan vi kontrollere diagrammene fra den automatiske friksjonsmålingen mot langtransportsjåførenes oppfatning av vegstandarden, sier Hol. Han mener kravet til god standard er større i dag enn for bare fem år siden, fordi vogntogene som kjører langs riksvegene er helt annerledes enn de var tidligere. Ved hjelp av de løpende automatiske målingene kan entreprenøren og Statens vegvesen jevnlig følge opp overfor de ansvarlige på de enkelte rodene. Gjennom dette prosjektet skaffer Statens vegvesen og entreprenøren seg kunnskap om vedlikeholdsstandard på vinterveger, og blant annet hvilke konsekvenser dårlig vegdekke har både for trafikksikkerhet og kostnader samt effekten av ulike sandtyper ved strøing under ulike forhold. – Vi er stolte over at dette faktisk blir en av hovedpresentasjonene under den sjuende konferansen i Indianapolis, sier Hol. Konferansen heter «7th International Symposium on Snow Remowal and Ice Control Technology». 66 VÅRE VEGER 08/2007
Page 1 and 2: tema september Vintervedlikehold VE
Page 3 and 4: Dette er mennene som bestemmer hva
Page 5 and 6: komme tilbake til en saltmengde på
Page 7 and 8: tema vintervedlikehold de forbruker
Page 9 and 10: Forbruket av salt på norske veger
Page 11 and 12: Nedgang i saltforbruket Senioringen
Page 13 and 14: ETTERLYSER FAGSKOLE FOR VINTERDRIFT
Page 15: høyder SLITEDELER TIL VEGVEDLIKEHO
Page 19 and 20: OVERRASKENDE TALL FRA SVERIGE: Bruk
Page 21: Normann Olsen Maskin A/S Normann Ol

Les kun sidene om VÃ¥re Vegers tema vintervedlikehold ... - Nei til salt

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?