Raumadalsfolket - Romsdal Sogelag

DALEN OG FOLKET
Rauma-dalføret er kjent som et av de skjønneste strøk i vårt land. Det strekker sig fra
Gudbrandsdalen langs Rauma elv omkring 45 kilometer nedover til elvens utløp i Romsdalsfjorden,
mellem Åndalsnes og Veblungsnes. Den smale dalbunn bukter sig frem mellem de
mange kjente høie og bratte fjell som særpreger Raumadal. Gårdene ligger som perler på en
snor, med litt større mellemrom der hvor fjellfoten rekker nesten ned til elven. Noen steder er
det bredt nok til to–tre gårder mellem fjell og elv.
Våre forfedre har her kjempet og trodset en hård natur; stenras, sneras, fossestryk og
skjelle, som hver for sig har krevet mange menneskeliv. Mislykket høst og hungersår var
heller ikke ukjent blant våre forfedre. Men i godår, når solens stråler samlet sig mellem fjellene
og fortettet sig ved den smalere dalbunn, da kunne virkningen bli en drivende varme,
og jorden gav gode avlinger. Muligheter for utvidelser av større omfang gis der neppe. De
dyrkbare arealer er godt utnyttet. Eftersom befolkningen øket er mange gårder blitt oppstykket.
Sønnene måtte skaffes jord.
Om Raumadalsfolket kan det sies at det for en stor del består av noen få store ættesamfund.
Det største av disse er sannsyligvis Fladmark – Skiri – Sletta-folket som fra gammel
tid har hatt, og fremdeles har, grener av ætten på de fleste gårder i dalføret. I dette samfund
er det sterkt inngifte. Gifte mellem slektninger i 3die og 4de ledd er ikke sjeldent. Det finnes
også eksempler på gifte i 2det ledd, og mellem onkel og niese, tante og nevø. Se f.eks. Sletta
I hvor nesten alle ekteskapene er beslektet.
Slektsnavn har sin opprinnelse fra gårdsnavn. Man tok navn efter den gård man bodde
på. Sønner og døtre giftet sig på andre gårder og skiftet navn. Ved vielse er de ofte innført
i kirkebøkene med et annet gårdsnavn enn det opprinnelig innførte ved dåp. Barnas gårdsnavn
gir således oftest beskjed om det navn foreldrene bruker, hvis navnet ikke er forandret i
bøkene.
17