Rasrapport Cowi AS, 11.08.2011 - Balestrand kommune
Rasrapport Cowi AS, 11.08.2011 - Balestrand kommune
Rasrapport Cowi AS, 11.08.2011 - Balestrand kommune
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Skredfarevurdering Farnes Gard, gnr/bnr 23/2 9<br />
den flater terrenget ut. Men ettersom fjordsiden er kledd med tett skog til 750-780 meters<br />
høyde vurderer vi sannsynligheten for at snøskred skal utløses fra fjordsiden sør for Holtagjelet<br />
og nå ned til planområdene som liten og mindre enn 10 -3 pr. år.<br />
Sannsynligheten for at snøskred løses ut i øvre deler av Holtagjelet regnes som større enn 10 -3<br />
pr. år. Slike skred vil følge gjelet og kunne nå deler av planområdet FB1.<br />
e) Snøsørpeskred<br />
Snøsørpeskred er skredmasser av sterkt vannmettet snø. De beveger seg i stort fart, og kan<br />
også føre med seg noe jord- og steinmateriale. Snøsørpeskred utløses fra en rekke områder<br />
der vann blir tilført og akkumuleres i snødekket. Vanligste utløsningsområder er kulper i<br />
bekkeløp, men snøsørpeskred kan også utløses fra åpne myrområder, terrengforsenkninger og<br />
i overganger mellom bratt og slakere terreng. De løses lettest ut der underlaget er bart fjell.<br />
Snøsørpeskred kan utløses fra områder med betydelig lavere terrenghelning enn der snøskred<br />
utløses. Utløsningen er oftest drevet frem av korte perioder med intens nedbør og stigende<br />
temperatur. Snøskredene i 1871 og 1877 som rammet Indre Farnes var trolig våte snøskred<br />
eller snøsørpeskred som fulgte Holtagjelet. I området langs Vetlefjorden kan det komme mye<br />
nedbør i løpet av kort tid. Framskrevne klimamodeller antyder at både temperatur og nedbør<br />
kan øke i dette området, noe som gjør at økende hyppighet av snøsørpeskred kan forventes.<br />
f) Flomskred<br />
Flomskred oppstår til vanlig i forbindelse med ekstreme nedbørsituasjoner som følge av aktiv<br />
erosjon og materialtransport langs bratte vassdrag og bekkeløp med mye løsmasser. Selv om<br />
Holtagjelet er dypt nedskåret, er det mye løsmasser samlet langs bekkeskråningene. I likhet<br />
med snøsørpeskred kan det i framtiden forventes økende hyppighet av flomskred i dette området,<br />
også i små bekker som den gjennom Holtagjelet. Sannsynligheten for flomskred i Holtagjelet<br />
regnes som større enn 10 -3 pr. år.<br />
g) Flomfare<br />
På grunn av det små nedslagsfeltet og dypt nedskåret elvefar regner vi sannsynligheten for at<br />
FB1 og FB2 skal rammes av flom som mindre enn 1/200 pr. år.<br />
h) Samlet vurdering av skred- og flomfare<br />
Skredfaren i området som omfattes av FB1/FB2 er knyttet til snøskred/snøsørpeskred og<br />
flomskred langs Holtagjelet. Her har det tidligere gått to snøskred/snøsørpeskred som har<br />
truffet bygninger nederst langs Holtagjelet. Det ene av skredene nådde helt ned i fjorden<br />
(Urtegard 1991, s. 630).<br />
Planområde FB2 ligger i god avstand fra Holtagjelet og vurderes å ha tilfredsstillende sikkerhet<br />
mot flom- og skredfare i henhold til sikkerhetskravene i TEK 10; § 7.1-7.3.<br />
Nordvestlige delen av planområde FB1 grenser til Holtagjelet. Bekkefaret langs nordsiden av<br />
FB2 og videre oppstrøms er så dypt nedskåret at vi regner sannsynligheten for at skredmasser<br />
fra snø- eller flomskred skal kunne forlate elvegjelet og treffe vestlige og nordlige deler av<br />
planområdet som ikke større enn 10 -3 pr. år.