ASKØY MENIGHETSNYTT - NR.6 2008 - kirken på Askøy

Julen i England
Julen i England
Minner viskes ikke ut, selv etter mange år i Norge
F.v.: Barbara Kleppe og Margaret Vikøren
Tekst og foto: Øystein Skauge
På Kirkens Bymisjons Kafé Magdalena i Kong Oscars gate i Bergen
treffes ofte to gode venninner. Begge er godt voksne damer. Begge har
bodd på Askøy i mange år. Men ingen av dem snakker askøydialekt.
Deres engelske bakgrunn kan ikke skjules når de setter seg til rettes ved
kafébordet og begynner å minnes barndom og ungdom i vårt naboland
på andre siden av Nordsjøen.
Margaret Vikøren bor i dag på
Lille Breivik på Ask. Hun ble født
i Liverpool i England for 75 år siden,
og kom til Norge i 1958 som
sykepleier. Hun giftet seg med en
nordmann, og har jobbet som barnepleier,
på Olaviken, og i kommunenes
hjemmesykepleie.
Barbara Kleppe har rukket å bli
83 år. Hun er født i Cleethorps i
Lincolnshire, ikke langt fra havnebyen
Grimsby. Barbara var gift
med en marineoffiser fra Kleppe.
Mannens yrke har ført dem til ulike
steder i verden, bl.a. bodde de en tid
i Eritrea i Afrika. Hun har nå vært
enke i fem år. Hun kom første gang
til Norge i 1947, og bor i Kleppegrend.
Før hun ble pensjonist jobbet
hun i en damekonfeksjonsbutikk i
Bergen.
Begge damene har lenge gått
til engelske gudstjenester inne i
Bergen. Først ble disse holdt i St.
Jørgens kirke, men nå arrangeres de
i det vakre kapellet ved Engen sykehjem
der en fin flokk engelskmenn
fra Bergen og omegn møtes til gudstjenester.
I vårt menighetsblad har vi tidligere
år ved flere anledninger fokusert
på hvordan nordmenn har feiret
norsk jul i andre land.
Disse to damene gir oss anledning
til å finne ut litt om andre lands
juleskikker, og hvordan ”utlendinger”,
riktig nok med norsk statsborgerskap,
opplever julefeiring her hos
oss.
Margaret forteller at hun stort
sett har feiret norsk jul, med pinnekjøtt
og det hele etter at hun kom
til Norge. Men en engelsk skikk har
hun bevart, ikke minst til glede for
sine barn. Det er å henge opp en
strømpe ved barnas seng når de sov
natt til julaften. Strømpen, gjerne
tilhørende far som hadde størst
føtter, fylles så med små gaver som
mandariner og annet smågodt.
Barbara på sin side har feiret engelsk
jul her i Norge, og en helt tydelig
engelsk skikk er å spise kalkun,
rikelig fylt med stuffing, på juledag.
Begge damene forteller hvordan
de alltid gikk til kirke i sitt hjemland
juledags morgen.
Margaret hørte til den anglikanske
Church of England, mens Barbara
var medlem av Metodistkirken
i England. Barbara gikk til midnattsmesse
julaften og til høymesse
1.juledag.
I Liverpool, der Margaret vokste
opp under krigen, ble byen hardt
bombet av tyske styrker. Hennes
barndoms kirke ble bombet
og brent en natt i 1940. Familien
ble etter det overført til en annen
menighet i byen, og i førjulstiden
spilte kirken og menigheten hvert
år en viktig rolle i familiens liv.
Margaret forteller om hvordan de
to måneder før jul begynte å øve på
julespill. Roller som Maria og Josef
ble fordelt på søndagsskolebarn. Det
samme gjentok seg på skolen. Julesangene
ble selvsagt sunget og øvd
inn. For barna var det særlig to julesanger
som huskes godt fremdeles:
”Away in a Manger” og ”Jesus loves
me, this I know”.
Hun husker også hvordan de såkalte
Carol Singers gikk rundt i byens
gater og sang julesanger de siste
ukene før jul, og hvordan Frelsesarmeens
orkester spilte julemusikk.
Barbara forteller om hvordan de
i hennes hjem forberedte julen ved
å lage lange lenker av farget krepp-
papir. Disse ble hengt opp i den
fineste stuen, der også juletreet ble
pyntet en uke før jul.
Hos henne forberedte de julen
ved å bake julekaker med mye frukt
i. Bakingen skjedde en måned før
jul. Slik var det også i hjemmet i
Liverpool. Hos Margaret ble det
laget en stor julekake på ca. 3 kg
seks uker før jul. En like stor pudding
ble også laget samtidig. Noen
uker nærmere jul ble minipaier og
småkaker gjort ferdige til høytiden.
En uke før jul fikk de i hus frukt,
nøtter og smågodt. Men julekort
ble ikke skrevet og sendt før tett opp
under jul, den 22.desember.
I Cleethorps fikk barna en shilling
som julegave, og Barbara husker i
den forbindelse godt et lite, morsomt
vers:
Kirkens Mørke Menn
Tekst: Oddbjørn Stubhaug
I årets AV-cup stilte kirken på Askøy opp med
Kirkens Mørke Menn (KMM). Laget bestod av et
nøye utplukket mannskap, av ”manageren” Håkon
Andersen. Laget bestod av både ansatte og (fri-)villige
medhjelpere. Når sant skal sies så var det de villige
medhjelperne (eller villige medløperne om du vil) som
nok la ned mest blod, svette og tårer for KMM.
Kampene i det innledende gruppespillet ble spilt
mot AV-skum – Askøyveringen sitt lag, Absolutt passiv
og In hoc Signo vinci. KMM gikk lett videre fra
Christmas is coming.
The goose is getting fat.
Please put a penny in the old mans
hat.
If you haven’t got a penny,
a e’penny will do.
If you haven’t got a e’penny
God Bless You!
Hvordan skal så disse to engelske
damene fra Askøy feire jul dette
året?
Barbara Kleppe forteller at hun
etter at hun ble enke har reist til
England i julen. Slik blir det også i
år. Hun drar hjem til Lincolnshire
for å feire sammen med søsteren og
annen familie i hjemlandet.
Margaret Vikøren derimot, skal
feire jul i hjemmet på Lille Breivik
sammen med sin mann. Hun ser
særlig fram til 1.juledag. Da stilles
TV’en inn på BBC World for
å følge den årlige overføringen av
julegudstjenesten, og deretter lytte
til den engelske dronningens tale.
Når bildene kommer på skjermen,
da blir det høytid i stua vår, smiler
Margaret.
puljen med to seirer eg et forsmedelig tap. Sluttspillet
skulle vise seg å bli en tøffere utfordring. Vi møtte ”Elproffene
i støtet” 1/16 finalen, der de satte inn støtet
og vant med stusselig 1-0 seier. Og AV-cup eventyret
var over for KMM for i år. Alle var enige om at det
hadde vært en fin og flott turnering. KMM har tilgitt
de lagene som slo oss, og vi kommer tilbake neste år
for å vende det andre kinnet til. KMM sin beste spiller
ble Erik Persen og lagets topscorer ble Håkon Mo.
Bak, fra venstre:
Erik Persen, Sveinung Håland, Harald
Ruud, Einar Andreassen, Oddbjørn
Stubhaug, Johannes Kyte og Trond
Myrdal.
Foran, fra venstre:
Håkon Andersen, Peter Johansen,
Håkon Mo, Trond Håkon Sandvoll og
Halvor Ramberg.
6 7
a:men 6-2008 a:men 6-2008