TI_nr_2_2014_CZQkx.pdf

Nummer 2 • november 2014

Treteknisk Informasjon 

Ny på Treteknisk 

Knut Amund Skatvedt (51) er ansatt 

som avdelingsleder for avdeling 

Material og prosess. Han er utdannet 

agronom, trelastteknikker, skogøkonom 

og har tilleggsutdanning i skogfag 

fra NMBU og i økonomi fra 

Handelshøgskolen BI. 

Skatvedt kommer fra direktørstillingen 

ved Moelven Eidsvoll Værk AS der han har vært 

ansatt siden 2007. Før det var han daglig leder av 

Gran Tre ANS i fire år. Han har også vært eksport- og 

markedssjef i Løvenskiold Trelast AS. Før dette var han 

driftsleder ved Moelven Eidsvold Værk AS og driftssjef 

ved K. Kværner AS. 

knut.amund.skatvedt@treteknisk.no tlf. 480 49 862 

Turid Sigvartsen daglig leder i Byggskolen 

Sigvartsen fortsetter i sin nåværende 

stilling som avdelingsleder ved Norsk 

Treteknisk Institutt, samtidig som 

hun overtar ansvaret som daglig leder 

ved Byggskolen. Formål til 

Byggskolen er å drive opplærings- og 

utdanningsvirksomhet rettet mot trebasert 

industri og øvrig byggenæring. 

Byggskolen har utviklet et bredt kompetansetilbud, og 

målet er å videreutvikle tilbudet ved å styrke samarbeidet 

med Treteknisk. 

Byggskolen og Treteknisk er nå samlokalisert i 

Forskningsveien 3B. Gjennom denne organiseringen 

er målet å styrke kompetansearbeidet overfor industrien, 

kunder og verdikjeden for øvrig. 


Dimitrios Kraniotis (33) er engasjert 

som forsker i avdeling Bygg og 

Marked. Han er utdannet sivilingeniør 

fra Aristoteles Universitet i 

Thessaloniki i Hellas, og har levert 

doktorgraden ved NMBU. 

I løpet av sin doktorgrad samarbeidet 

han med Treteknisk i WEEE-prosjektet 

innen fuktighet og bufferkapasitet hos massivtre. 

På Treteknisk vil Dimitrios arbeide med forskningsprosjektet, 

HOME, (HOlistic Monitoring of indoor 

Environment) og med prosjekter relatert til bygningsfysikk 

og bl.a. massivtrekonstruksjoner. 

dimitrios.kraniotis@treteknisk.no tlf. 451 00 650 

Se live webkamera som følger byggingen av 

verdens høyeste trehus i Bergen 

- Treet - en boligblokk på 14 etasjer. 

Se film og intervju som presenterer 

fagekspertisen og konseptet bak verdens 

høyeste trehus. 

Gå innpå http://www.sweco.no 


Runa Stenhammer Aanerød (26) er 

ansatt som forskningsmedarbeider på 

avd. Material og Prosess, og skal 

arbeide med tregulv, trelastkontroll og 

Tresterk. Hun har en mastergrad i 

Skogfag fra NMBU. 

Masteroppgaven inngikk i prosjektet 

Tresterk der hun modellerte densitet, 

E-modul og bøyefasthet i konstruksjonsvirke av gran ved 

hjelp av skoglige data. 

rsa@treteknisk.no tlf. 948 43 268 

Sluttet på Treteknisk 

Ylva Kleiven, Sigurd Eide og Audun Øvrum 

Treteknisk Informasjon nr. 2 • 2014 (Gjengivelse av artikler eller annet stoff kun etter avtale med Treteknisk eller forfatter.) 

Utgiver: Norsk Treteknisk Institutt • Postboks 113 Blindern, 0314 Oslo • Tel.: 98 85 33 33 • firmapost@treteknisk.no • www.treteknisk.no 

Redaktør: Per Skogstad • Ekspedisjon: June T. Gjerstrøm • Layout/montasje: Pål Nordberg Grafisk Design • Trykk: M-Sats & Strandberg Grafisk AS 

ISSN 1504-5900 • Abonnement kr. 400,- pr. år, inkl. annen informasjon • Omslagsfoto: «Scarcity and Creativity in Latitude 34S» (SCS).

”Månelanding” 1 

Bruk av tre i bygninger er 

«månelanding» i praksis 

Av adm. dir. Jørn T. Brunsell 

Økt hogst og trebyggeri gir 

bedre klima 

Tilveksten av skog i Norge er vesentlig 

større enn hogsten. I dag 

hogger vi bare ca. halvparten av tilveksten 

i norske skoger. Vi avvirker 

så lite at områder i Norge er i ferd 

med å gro igjen. 

Gjennom fotosyntesen fanges og 

lagres CO 2 som karbon i trevirket 

og oksygen avgis til luften. I en 

kubikkmeter tre er det bundet ca. 

0,7 tonn CO 2 . Siden vi i dag bruker 

omlag 3 mill. m 3 trelast pr. år til 

bygningsformål betyr det at vi årlig 

lagrer ca. 2,1 millioner tonn CO 2 i 

norske bygninger. Dette tilsvarer ca. 

25 % av de totale CO 2 -utslippene 

fra veitrafikken i Norge. At trelast 

binder store mengder CO 2 er bare 

ett av mange fortrinn bruk av tre 

har. Regner vi med substitusjonseffekten, 

ved å erstatte byggematerialer 

som avgir store mengder CO 2 ved 

produksjon med trebaserte løsninger, 

vil utslippene av klimagasser 

reduseres betydelig. 

Gjennom langvarig forskning og 

utvikling har man greid å få ned 

CO 2 -utslippet fra oppvarming og 

drift av bygninger betydelig. 

Faktisk slippes det i dag ut mer 

CO 2 ved produksjon av byggematerialer 

til et nytt bygg, enn hva oppvarming 

og drift av bygget vil 

slippe ut i hele livsfasen. Denne 

erkjennelsen var nok et viktig bakteppe 

når den nye Byggevareforordningen 

innførte et nytt 

grunnleggende krav om bærekraftighet 

– dvs. bruk av miljøvennlige 

materialer i byggverk. Direktoratet 

for byggkvalitet signaliserer at dette 

kravet etter hvert må inn i byggteknisk 

forskrift. 

Trebyggeri vinner fram 

Det er lange og gode tradisjoner for 

bruk av tre i småhus – både langs 

kysten og i innlandet. Vi har vært 

vant til å utnytte ureiste eller kortreiste 

materialer i oppføring av 

mindre bygninger. Samlet sett gir 

derfor norske småhus et lavt økologisk 

fotavtrykk sammenlignet 

med hus i andre land med tilsvarende 

klima. 

For større bygninger tror jeg vi bare 

har sett starten på hvordan trekonstruksjoner 

kan utnyttes. Det oppføres 

nå et leilighetsbygg i regi av 

Bergen og Omegn Boligbyggelag på 

14 etasjer der bæringen er en trekonstruksjon. 

I tillegg registrerer vi 

at det oppføres mange skoler og 

boliger på 6-8 etasjer av massivtre 

flere steder i landet. 

Økt konkurranse 

Store deler av norsk trenæring sliter 

med tilstrekkelig konkurranseevne 

i likhet med øvrig norsk 

byggevareindustri. Årsakene er 

sammensatte, men et særnorskt 

høyt kostnadsnivå og vesentlig dårligere 

rammebetingelser enn konkurrentland 

det er naturlig å sammenligne 

seg med er en del av forklaringen. 

Disse forholdene er med 

på å svekke evnen til innovasjon 

for å tilpasse seg nye muligheter og 

behov i markedet. Importen av 

byggevarer er sterkt økende, og 

utfordrer både kompetanse, innovasjon 

og dermed bærekraftig utvikling 

i byggenæringen. 

Løsninger for alle typer bygg 

For å møte disse utfordringene og 

for å utvikle mulighetene, har 

NTNU, SINTEF Byggforsk, AHO, 

TreSenteret, Trefokus og Treteknisk 

sammen med en rekke næringsaktører 

derfor søkt Norges forskningsråd 

om finansiering av et Senter for 

Forskningsdrevet Innovasjon, SFI. 

Hovedmålet er å gjøre byggenæringen 

mer bærekraftig ved å utvikle et 

standardisert system med løsninger 

for bruk av tre for alle typer bygninger. 

Vi ønsker å utvikle konkurransedyktige 

løsninger og en prosess 

for industriell fremstilling av trebaserte 

elementer og moduler for å 

bidra til innovasjon og bærekraftig 

utvikling av norsk byggenæring. 

Vi har en skog av muligheter – la 

oss bruk den! Jorn.brunsell@treteknisk.no 

Bl.a. i denne utgaven: 

• TTF dro sørover 2 

• Nordiske treprisen 10 

• Gitterbjelker 12 

• Ecoinflow 14 

• Japansk trearkitektur 16 

• Trä & teknik 2014 18 

• Wood2New 20 

• Studentpris AHO 21 

• Sørengautstikkeren 23 

• Standardisering 25 

• WCTE 2014 26 

• Studietur til Sveits 27 

• Miljøsertifisering 32 

• Bioenergi 30 

• Treprisen 2014 34 

• Kongeprosjekt 36 

• Valgfag 

3. omsslagside 

Treteknisk Informasjon nr. 2 2014

2 TTF 

TTF dro sørover 

Larvik, Kragerø og Åmli var målet for årets ekskursjon for 

Treindustriens Tekniske Forening. 40 deltakere borger for 

at en todagers tur i nærområdet også kan slå an hos en 

forening, som vanligvis har vært utenlands for å lære. 

Daglig leder Øyvind Farstad til venstre instruerer. 

Jatak Alfa Tre AS 

i Larvik 

Bedriften har sine aner fra Bergene 

Holm takstolfabrikk i Kvelde. 

Øyvind Farstad, som startet der i 

1967 kjøpte bedriften i 1998 og 

flyttet hele bedriften til moderne og 

spesialtilpassede lokaler på Hegdal 

i Larvik. Her disponeres 3000 m² 

og virksomheten gir arbeid til 25 

personer. Årlig produseres over 

50.000 enhetstakstoler (en enhetstakstol 

har i gjennomsnitt 16 spikerplater). 

I 2014 kjøpte bedriften 

Ugland sin takstolfabrikk i Grimstad 

og den heter nå Jatak Alfa Tre Sør 

AS. 

Alfa Tre i Larvik har fem produksjonslinjer, 

og kan altså bygge fem 

ulike konstruksjoner samtidig. De 

hittil største takstolene som er produsert 

var 28,5 meter lange og 4,75 

meter høye. De ble levert i et opplag 

på 120 stykker til Lidl´s butikk 

i Larvik. Det var en utfordring både 

Treteknisk Informasjon nr. 2 2014 

for Alfa Tre og for transportøren, - 

men det gikk fint. 

Alfa Tre sitt produktspekter har 

gjennom medlemskapet i Jatak blitt 

utvidet til å omfatte bjelkelag, 

Av Runa Stenhammer Aanerud, Carlos Myrebøe og Per Skogstad 

gitterdragere/hulldekke, veggsystemer 

i precut og elementer, og 

takkonstruksjoner som takstoler og 

takelementer. Jatak har utviklet 

Jatak® Konstruksjonspakke. Den 

har gjennomarbeidede konstruksjonsløsninger 

med spor/hakk i alle 

sammenføyninger. Det er viktig å 

ha gode tilpassede løsninger for å 

få god effektivitet og lønnsomhet 

på byggeplass. 

Råstoffet er hovedsakelig trelast 

C30, men det brukes også limtre, 

K-bjelker og I-bjelker. 

Alfa Tre AS er blant norges største 

produsenter av trekonstruksjoner 

og markedet strekker seg fra 

Kristiansand til Oslo. En utfordring 

for bransjen er at det aller meste er 

spesialutførelse med lite repeterende 

ordrer. Her er det små muligheter 

for å produsere for lager. På 

høsten er ordretilgangen god, mens 

januar og februar preges av desto 

lavere aktivitet. 

Kjeden Jatak 

Alfa Tre er medlem i den landsdekkende 

kjeden Jatak, som har 12 

medlemmer fra Trøndelag og sør- 

Alfa Tre var først ut i Norge med å anskaffe CNC-maskinen Hundegger SC1.

TTF 3 

Forskalinger er et betydelig marked. 

over.Totalt er det i underkant av 

300 medarbeidere i Jatak-gruppen, 

hvorav 65 konstruktører (sivilingeniører, 

ingeniører og konstruktører). 

Omsetningen er jevnt stigende 

og passerer nå 500 millioner kroner. 

Trelastbruket nærmer seg 

50.000 m 3 . Kundene ønsker i større 

grad mer totale leveranser og satsingen 

på elementer og landbruksbygg 

bærer nå fukter. 

NTF 

Medlemmene i Norske Takstolprodusenters 

Forening produserer 

årlig 860.000 enhetstakstoler og 

omsetter takstoler for 700 millioner 

kroner. Produksjonen er 

økende og i tillegg produseres 

10.000 gitterbjelker. 

Bransjen har over 10 år satset på 

gitterbjelker, som har et stort 

potensiale som etasjeskillere og 

tak. Gitterbjelker er meget anerkjent 

i Tyskland og England, - og 

Norge kommer nå etter. Gjennom 

SINTEF Byggforsk utarbeides det 

nå en Teknisk Godkjenning. 

Esset Decor 

Selskapet printer, som det eneste i 

verden, digital direkte på MDFplater. 

Det vanlige er å trykke på en 

folie, som påføres platene. Over en 

utviklingsperiode på 5 år er det 

investert 70 millioner kroner og 

det produseres 1,5 millioner m 2 i 

året. Målet er å komme opp i en 

omsetning på mellom 25 – 30 

millioner kroner i 2015. 

Bilde av betong er populært! 

Platene kommer fra Belgia til kai 

ved bedriften hver 14. dag. Platene 

produseres på en helautomatisk 

produksjonslinje, og selskapet tilbyr 

25 standardiserte produkter. 

Platene produseres som 11 mm for 

vegg og 12 mm for tak. Platene tåler 

vannsprut og kan brukes på kjøkken 

og vaskerom uten problemer, 

men er ikke godkjent for bad. Det 

er også mulig å trykke eget design 

basert på høyoppløselige bilder, - 

til en helt annen pris. Salget går 

gjennom byggevarekjedene. 

Påføring av folie. 

Esset Panel 

Her overflatebehandles MDF-plater 

med maling/folie. Plater kan også 

splittes opp til paneler som overflatebehandles. 

Her er det Arbor 

som står for salget. Omsetningen 

hos Esset panel er mellom 80 og 90 

millioner kroner. 

Oppdeling av MDF-plater til panel. 

Esset AS 

Esset AS er et heleid norsk selskap 

med to fabrikker, Esset Decor og 

Esset Panel, beliggende i Kragerø. 

Selskapet ble etablert i 1994 under 

navnet Bakken Treverksted AS og 

skiftet i 2009 navn til Esset AS. 

Selskapene har til sammen 26 

ansatte. 


4 TTF 

Bergene Holm Avd. Nidarå 


Det eldste på bedriften er vel 

administrasjonsbygget fra 1972! 

Sånn sett er det moderne igjen med 

dagens byggeskikk. Fra starten så er 

vel det meste av produksjonsutstyret 

modernisert både en og to ganger. 

Avdelingen ligger på Jordøya, - 

Simonstad i Åmli kommune i 

Aust-Agder, og har en fullsortiment 

videreforedling bestående av bl.a. 2 

høvellinjer, beiseanlegg, trykkimpregnering, 

presse for høvelspon, 

brikettering og pakkeanlegg for 

bark. 

Bergene Holm har investert 150 

millioner i bedriften over tre år. 

Bl.a. i tomter, nytt tømmerinntak, 

saglinje og oppgradert høvleri. 

Den nye saglinja med tømmerinntak 

har kostet opp mot 110 

millioner kroner. 

De har nå fått en moderne og god 

struktur på den 235 mål store 

industritomta på Jordøya, med godt 

skille mellom tilfartsveier, jernbanetrasé 

og industriområder. 

Området er regulert i samarbeid 

med Åmli Kommune og AT Skog 

SA. I tillegg til sagbrukstomta er 

det også avsatt kommunale industriområder. 

De er tenkt utnyttet til 

annen industrivirksomhet, gjerne 

treklynge for å utnytte nærheten til 

saga. Det er i gang utredning av 

denne muligheten. 

Transportkostnader ligger på 50-60 

millioner totalt, og det er derfor en 

innsparingsmulighet når man også 

her får anledning til å benytte dispensasjonen 

om modulvogntog for 

transport av tømmer, trelast og flis. 

Fra 15/9 falt bestemmelsen om 

maksimalt 17 km tilslutningsvei 

bort. Men hittil er jo bare en liten 

del av veinettet som er åpnet for 

modulvogntog. 

Bedriftens 85 ansatte er stabil 

arbeidskraft fra nærområdet. 

Halvparten er faglært gjennom en 

egen internopplæring i samarbeid 

med Åmli videregående skole. Men 

de har likevel en stor utfordring 

når det gjelder å rekruttere både 

operatører og ledelse pga. relativt 

lav befolkningstetthet i regionen. 

Åmli kommune har 1800 innbyggere. 

Nysaga 

3. september 2013 gikk den første 

stokken gjennom den nye saglinja, 

der Söderhamn Eriksson har hatt 

hovedkontrakten for levering av 

maskiner og utstyr. Saglinje, kantverk 

og barkemaskin er fra 

Söderhamn Erikssons eget 

produktspekter. 

Årlig vil det trolig skjæres 250.000 m 3 

tømmer og sagkapasiteten skal 

kunne komme opp i 300 000 m³. 

Da vil tørkekapasiteten hindre at 

dette volumet nås før det gjøres 

større investeringer. 

Tømmersorteringen med 60 lommer 

er fra 1995 og sorterer gran og furu 

fra AT-Skog geografien. En snittstokk 

på ca. 195 liter, som har 

sunket fra ca. 220, sier noe om at 

alternativer for massevirkeavsetning 

er få i regionen. Småtømmerandelen 

har derfor gått oppover. 

Snittlengden på gran er ca. 5 meter, 

og noe kortere på furu. Noe av 

tanken med ny saglinje er også 

muligheten får å stimulere til mer 

hogst, bl.a. ved at linja skal kunne 

skjære tømmer på 2,5 m lengde og 

med toppdiameter ned på 10 cm, 

(kjøpes inn med min 12 cm topp). 

Tømmerinntaket er levert av Gøsta 

Hedlund. Det er også behandlingssystem 

for sålding av barken, 

underetasje med flishogger, såld 

og transportsystem for sagspon og 

celluloseflis. 

Tre og Teknikk AS har levert sikkerhetsløsningene. 

Det ble satt opp et nytt bygg til 

selve saglinja, inntil det gamle 

bygget. Kantverket er montert i det 

gamle bygget, noe som har blitt en 

god løsning. 

Saglinja består av to planredusere, 

to doble båndsager for sidebord og

TTF 5 

Kommandosentralen med utsikt 

til kantverket. 

Finscan sortering. 

Milltech AB har levert optimaliseringen av skuren. 

en firebåndsgruppe. Etter 3D-måling 

i saginntaket, går stokken 

gjennom reduserer 1 og 2 før borduttak. 

Man har valgt å strekke linja 

for å unngå flissprut på båndsagene. 

Saga kan gå ca. 100 m per min (622 

stokk i timen) og kan dele opp en 

blokk på 45x45 cm. Det er i hvert 

fall hva leverandøren har lovet. 

Produksjonen går stadig bedre, så 

målet er innen rekkevidde. 

Kantverket er levert av Söderhamn 

og Catech, og skal kunne ta 60 (70) 

biter/min. Anlegget har en god 

bufferkapasitet før kantverket for å 

redusere stopptid. 

Onlinetjenester på styringssystemeer 

opprinnelig fra Canada og rapporteres 

å fungere godt. 


6 TTF 

Bedriften har 2 høvellinjer og foredler årlig 90.000 m 3 . Den ene høvellinjen er flyttet over fra Bergene Holm sin avdeling på 

Fossum. 

Skurutbytte ligger på 55 % salgbart 

utbytte - med dette utbyttet får man 

et riktig og nøyaktig resultat. 

Bark 

Barken går gjennom et såld etter 

barkemaskin og fraksjonen som 

direkte kan pakkes og selges, såldes 

ut. Dermed trenger man bare river 

på ½ parten av barkvolumet som 

omsettes. 

Brikettpresse. 

Barksortering. 

Barken selges via eget pakkeanlegg, 

og fyren forsynes også med innkjøpt 

returflis. Denne inneholder 

inntil 2 % fremmedstoffer, som 

medvirker til at utslippskravet kan 

bli utfordrende å holde selv med 

el-filter. Spesielt da de får samme 

utslippskrav som et søppelforbrenningsanlegg. 


Pakking av dekkbark. 

Det blir store volumer med kutterspon 

fra to høvellinjer. 

Pakkeanlegg for husdyrstrø og 

brikettpresse produserer omsettelige 

produkter til fyring og til landbruksformål. 

Rygene Smith og Thommesen AS 

og Huntonit AS er kjøpere av 

industriflisa fra Nidarå, mens sagflis 

selges til pelletsfabrikk i 

Tyskland med båtlaster fra Arendal 

Havn på Eydehavn.

TTF - Foredrag 7 

Under ekskursjonen var det også foredrag, 

her er noen av innleggene: 

Av markedskonsulent Håkon Helgerud Myhra, AT Skog SA 

AT Skog og tømmer på 

Sørlandet 

Nedleggelse av treforedlingsindustri 

i Sør-Norge har utfordret virkesstrømmene 

av både massevirke og 

flis. Virkesmarkedet er i endring og 

eksport av sagtømmer har økt 

betydelig de siste årene. Robuste 

logistikkløsninger for både skip og 

jernbane vil være avgjørende for 

konkurransekraften til norsk tømmer. 

Storinvesteringer i sagbruket på 

Nidarå er svært viktig for skogbruket 

på Sørlandet. 

Kort om AT Skog 

AT Skog er ett av åtte skogeierandelslag 

tilknyttet Norges Skogeierforbund. 

AT Skog har sin geografiske 

tilhørighet i Telemark, Aust- 

Agder og Vest-Agder. Hovedvirksomheten 

er omsetning av 

tømmer. Årlig omsettes omkring 

900 000 m 3 tømmer fordelt på 60 % 

gran, 35 % furu og 5 % lauv. 

Skogeierandelslaget har omkring 

7 500 andelseiere og har eierandeler 

i Moelven og Norske Skog. 

De største kundene til AT Skog er 

Bergene Holm, Moelven, Vafos 

Pulp, Norske Skog og Huntonit. 

Omkring 25 % av volumet går over 

kai og skipes til både innenlandske 

og utenlandske kunder. 

Nedleggelse 

treforedlingsindustri 

Nedleggelsen av Norske Skog 

Union i 2006 var på mange vis 

starten på en rekke nedleggelser av 

norske treforedlingsbedrifter i 

nyere tid. I etterkant av dette har 

både Norske Skog Follum på 

Hønefoss, Peterson i Moss og Södra 

Cell på Tofte lagt ned sin virksomhet. 

Dette har utvilsomt endret 

virkesbalansen i Norge. Norsk treforedlingsindustri 

har tradisjonelt 

importert store volumer med 

massevirke. Dette bildet har nå 

snudd og Norge er nå en netto eksportør 

av tømmer. 

For store deler av skognæringen 

representerer det et skifte fra å 

være hovedleverandør til norsk treforedlingsindustri 

til å være en 

marginalleverandør til utenlandsk 

skogindustri. Til tross for bortfall 

av innenlandsk treforedlingsindustri 

og dystre spådommer har det så 

langt vært full avsetning for massevirke. 

Dels på grunn av redusert 

Furu massevirke på jernbane fra Bø i Telemark til svensk treforedlingsindustri. 

Foto H.H. Myhra. 

import og et internasjonalt marked 

som har rettet øynene mot Norge. 

Spørsmålet er om vi enda har sett 

effekten av bortfallet til norsk treforedlingsindustri. 

Lagrene av 

massevirke og fiberråstoff er for 

øyeblikket relativt store både i 

Skandinavia, Baltikum og Nord- 

Europa. Da kan situasjonen fort bli 

vanskelig for en marginalleverandør 

i et internasjonalt marked 

hvor valutaforholdet spiller en vesentlig 

rolle. Dette gjelder for både 

skognæringen så vel som for tremekanisk 

industri som er avhengig av 

en løpende avsetning for sine 

biprodukter. I de store norske treforedlingsbedriftene 

var det en stor 

fleksibilitet med hensyn til svingninger 

i volumer av massevirke og 

biprodukter fra tremekanisk industri. 

Tømmermarked i endring 

Tømmer er et internasjonalt handelsprodukt. 

Virkesmarkedet har de 

senere årene blitt mer åpent i den 

forstand at informasjon om markedet 

er lettere tilgjengelig og langt 

flere aktører er nå ute på eksportmarkedet. 

I tillegg har konkurransen 

i handelsleddet for tømmer økt 

innenlands. Det gjelder konkurranse 

fra både nye og gamle aktører, 

men også konkurranse fra andre 

skogeierandelslag som nå er ute 

med tilbud utenfor sin tradisjonelle 

geografi. Da er det de kystnære 

områdene med kort vei til utskipningshavn 

og eksport som først og 

fremst er under press. 

Konkurransen avtar naturlig nok 

med økende avstand fra kysten. 

For AT Skog betyr det i praksis at 

markedsandelen er redusert fra 

godt og vel 90 % til 80 % i løpet av 

noen få år. I de indre bygdene er 

det liten eller ingen konkurranse 

om tømmerstokken. 

Den økte konkurransen er i all 

hovedsak bygd på eksport av først 

og fremst sagtømmer. God etter- 


8 Foredrag - TTF 

Eksport av tømmer fra Eydehavn. Foto H. H. Myhra. 

spørsel og til tider gunstige valutaforhold 

har gitt sagtømmerpriser 

som utkonkurrerer prisene innenlands. 

Det er heller ingen tvil om at 

eksportavhengighet innebærer en 

betydelig risiko i forhold til markedssvingninger 

og valutaforhold. I 

et lengre perspektiv har derfor hele 

verdikjeden interesse av at tømmeret 

foredles innenlands, men i et 

åpent marked vil tømmeret likevel 

finne veien dit det er best betalt. 

Eksportmarkedene for sagtømmer 

fra Norge er i dag først og fremst 

Sverige og Tyskland, men det 

skipes også sagtømmer til Baltikum. 

Siste året har det også åpnet seg en 

kanal til Kina, hvor sagtømmer 

sendes i container. Billig returfrakter 

med container har muliggjort 

dette. 

Egne kystterminaler 

og togpendel 

Med en lang kystlinje har det over 

mange år vært en strategisk satsning 

fra AT Skog å etablere egne 

kystterminaler for utskipning av 

tømmer. I dag har AT Skog tre egne 

kystterminaler nærmere bestemt på 

Herre (Bamble), Eydehavn 

(Arendal) og Gismerøya (Mandal). 

Både på Herre og i Eydehavn har 

AT Skog terminaler med egen 

kaifront, mens i Mandal skipes 

tømmer over offentlig kaifront, 

men fra egen terminal. Det er lagt 


ned betydelig kapital i utvikling av 

disse terminalene. Både i forhold 

til lagring og utskipning av tømmer 

har terminalene vært svært viktig 

både med hensyn til avsetning i 

vanskelige markedssituasjoner og 

i forhold til nye eksportmarkeder. 

I samarbeid med Moelven har AT 

Skog etablert en togpendel mot 

norsk og svensk treforedlingsindustri, 

som favner om geografien 

lengst fra kysten i Telemark. Dette 

sikrer en forutsigbar avsetning av 

massevirke fra de indre bygdene. 

Storinvestering i Åmli 

AT Skogs største kunde er Bergene 

Holm. Sagbruket i Åmli, Bergene 

Holm avdeling Nidarå, ligger 

sentralt i geografien og favner om 

et betydelig fangstområde med 

hensyn til tømmer. Sagbruket i 

Åmli har vært og er svært viktig for 

skogbruket i de tre fylkene 

Telemark, Aust-Agder og Vest- 

Agder. Med et tømmerforbruk på 

250 – 300 000 m 3 fordelt på både 

gran og furu representerer bedriften 

en stor verdiskapning for hele regionen. 

Mye av tømmeret som havner 

på tomta til Nidarå har begrenset 

konkurransekraft levert på kaikant 

ved en kystterminal. Den store 

investeringen i sagbruket som er 

foretatt siste året er derfor viktig for 

hele verdikjeden og gir en langsiktig 

stabilitet i forhold til avsetning. 

Leverandørene: 

L.O.A.B - LOG EYE - 

Automatisk tømmermåling 

Claes Otterbeck fra LOAB presenterte 

Log Eye, som er et system for 

kvalitetssortering av tømmer. 

Systemet fra MiCROTEC består av 

en 3 D måleramme DiSHAPE et 

fotosystem SCREENLOG og en 

2-veis röntgen måleramme 

TOMOLOG. 

Systemet er installert hos SCA, 

både i Bollsta og Tunadals sågverk. 

Målet med installasjonene er å 

oppnå en automatisk eller semiautomatisk 

klassifisering av tømmer. 

Det vil si en automatisk innmåling 

av tømmer. 

Prosjektet har pågått en tid sammen 

med SCA. MiCROTEC oppnår 

nå kravene med hensyn til volum, 

krok och metall. Kvalitetssorteringen 

er nå godkjent.

TTF - Foredrag 9 

Limab 

Berøringsfrie målingesystemer! 

Søderhamn Eriksson AS er nå 

representant for Limab AB og 

Limab OY. 

Teknikken gjør at man kan skanne 

en stokk selv om den rører på seg 

sideveis. Skanner 2 er for å kjenne 

igjen stokken, samt måle og kontrollere 

rundvridningen mens 

stokken beveger seg. 

LIMAB OY`s løsning ble valgt på 

Gran Tre ANS, som kjører i gang 

primo 2015. 

A. Falkenberg Eftf. AS 

Tom Opåsen presenterte sin etterfølger 

Tore Strand, som står for salg 

og oppfølging av sagbrukskundene. 

Han får produktansvar for Weiniggruppen 

inklusive Waco, samt 

Vollmer, Holtec og Hundegger. 

Tore Strand er 46 

år, og kommer fra 

Bergene Holm AS i 

Larvik, der han var 

produksjonsleder 

for høvleri og 

justerverk. 

Tom Opåsen vært hos Falkenberg 

siden 1971 og går over i pensjonistenes 

rekker i mars 2015, - det blir 

44 år det. 

Falkenberg har levert 2 store K2i 

Hundeggermaskiner til Splitkon og 

Sørlaminering. 

Splitkon har kjøpt en maskin som 

klarer bjelker opp til 1250 mm 

bredde, og Sørlaminerings maskin 

klarer 625 mm. 

Fra Sørlaminering. 

Fønhus Maskin AS 

Saktegående kvern på Moelven 

Mjøsbruket. Den danske 

Scanhuggeren står utenfor veggen 

på justerverket og tar avkappet fortløpende. 

På bildet blir i tillegg en 

vrakpakke til fin brenselsflis. 

Valutec bygger to nye kanaltørker 

på Moelven Soknabruket. De skal 

stå ferdig på nyåret og vil erstatte 

tørker fra 1974. Også for 40 år siden 

var Fønhus Maskin AS agent for 

produsenten. 

FH Verktøy 

FH Verktøy har nå levert rundkuttere 

med kun 1 skrue i mer enn 6 år. 

Toolmarket leverer nå hardmetall 

båndsagblad som kan over 60 timer 

med en matehastighet ved tømmerskur 

på 100 m/min. Dette er 

dobbel standtid. 


10 Nordiske treprisen 

Massiv Lust 

fikk den første Nordiske treprisen 

Massiv Lust AS fikk den nyetablerte Nordiske treprisen 

under Forum Holzbau Nordic i Trondheim. Selskapet fikk 

prisen fordi at produksjonen deres bidrar til at det bygges 

mer i tre i Norden. 

Den Nordiske treprisen ble opprettet 

i 2014 og deles ut av foreningen 

Nordiske Trebyer, et nordisk samarbeid 

mellom nordiske byer for å 

fremme moderne byutvikling med 

trehus. 

- Massiv Lust fikk prisen fordi at de 

er unge entreprenører som har satset 

på massivtreproduksjon og produkter 

som øker bruken av tre i 

bygg i Norden. Bedriften har bygget 

opp en fabrikk for produksjon av 

massivtre og prefabrikkering, der 

det lages produkter som trenger 

større konkurranse i markedet. 

Mottakere av den nordiske prisen 

skal gjennom sine nåtidige arbeider 

også reflektere positive fremtidige 

miljø- og klimakonsekvenser. Det 

Utdeling av Nordiske treprisen. Fra venstre: Prosjektleder Hans Andrén i foreningen 

Nordiske byer, prisvinner Jørgen Tycho i Massiv Lust, Johanna Kairi, 

Holzindustrie Schweighofer GmbH og styreleder Vesa Juntilla i foreningen 

Nordiske byer. Foto: Knut Werner Lindeberg Alsén 

gjør Massiv Lust, sa ordfører Vesa 

Juntilla i foreningen Nordiske 

Trebyer under utdelingen. 

«Vi ser en tendens mot en endring i 

måten vi designer bygningene våre, 

og i disse endringene er bruk av tre 

en nøkkelkomponent. 

Ikke bare som en strukturell part og 

som en karbonlagrer, men også 

som en stabilisator og aktiv medhjelper 

fore å forbedre inneklima 

og energibruken i husene våre. 

Jeg tror vi er på vei mot en arkitektur 

hvor bygningene i en mye 

større grad etterlikner og tilpasser 

seg naturen og ikke blokkerer den 

ute slik vi har en tendens til i dag. 

Ved en smartere bruk av de allerede 

innebygde kapasitetene i 

materialet trenger man mindre 

fokus på mekaniske hjelpemidler. 

Vi er på vei dit på grunn av en 

samlet treindustri som bidrar med 

viktig forskning og ikke minst mye 

hardt arbeid, frem mot en biobasert 

økonomi og en sunn arkitektur, sa 

Tycho i takketalen.» 

Massiv Lust 

Massiv Lust AS er en norsk nystartet 

massivtreprodusent, som produserer 

krysslimte massivtreelementer. 

I 2013 flyttet selskapet inn 

i en ny produksjonshall bygget i 

massivtre i Gaupne i Luster kommune. 

Bedriften har eget arkitektkontor 

i Oslo med tre ansatte. 

Massiv Lust AS produserer byggeelementer 

i massivtre, gjør egne 

prosjekter i samarbeide med andre 

arkitekter og gir opplæring i 

Foreningen Nordiske 

Trebyer 

Foreningen Nordiske trebyer er et 

nordisk samarbeid for å fremme 

moderne byutvikling med trehus 

og å utveksle erfaringer og ideer. 

Foreningens mål er at trebygg får 

en mer sentral og fremtredende 

plass i byutvikling, og satser på at 

tre i større grad benyttes i byggingen 

av villaer og multi-etasjes 

hus, næringsbygg, kommunale 

institusjoner som barnehager, 

skoler, sykehus og sykehjem, 

samt broer, støyskjermer og parkeringshus. 

I 2014 opprettet 

Nordiske Trebyer den Nordiske 

treprisen. Den skal hvert år tildeles 

kandidater under 40 år, som 

kan vise til god prestasjon innen 

arkitektur, ingeniørkunst eller 

teknisk innovasjon med bruk av 

tre. Les mer Foreningen Nordiske 

trebyer: 

www.nordicwoodencities.com 


Nordiske treprisen 11 

hvordan man prosjekterer med 

massivtre. Målet for fabrikken er å 

øke produksjonen fra dagens 3000 

kubikk til 5000 kubikk i året. Se 

www.massivlust.no 

Konferansen Forum Holzbau 

Nordic 

Forum Holzbau Nordic 14 i 

Trondheim var er den tredje nordiske 

konferansen om trebygg og trekonstruksjoner, 

- men første gang i 

Norge. Her møttes 400 deltaker fra 

byggenæring, forskning, utdanning 

og myndigheter for å bli faglig oppdatert, 

bli inspirert og utveksle 

erfaring. Forum Holzbau Nordic: 

www.forumholzbau-nordic.com 

Av Knut Werner Lindeberg Alsén 

Dekorvegg i 9-sjikts massivtreelementer gran. YME Universe Paleét Karl Johansgate 

i Oslo. 

Fabrikken. 


12 Gitterbjelker 

I serien Fokus på tre er «Etasjeskiller 

med gitterbjelker» utgitt 

Etasjeskiller med gitterbjelker 

Gitterbjelke er en fagverksbjelke som er satt sammen med spikerplater. 

Bjelkene kan produseres med store variasjoner av bjelkehøyder og 

spennvidder noe som gir stor fleksibilitet. Bjelkene kan brukes i alle 

kategorier bygg og kan benyttes til både etasjeskillere og takkonstruksjoner. 

Gitterbjelken har gode komfortegenskaper og kan med fordel 

også benyttes der det settes krav til lydisolering og brannmotstand. 

Gitterbjelker er rasjonelle å produsere og gir rask montasje på byggeplass. 

Systemets største fordel er stor styrke i forhold til vekt, det kan derfor 

lages effektive konstruksjoner til en rimelig pris. En annen fordel er fleksibiliteten. 

Sammen med Trefokus og Treteknisk har Norske Takstolprodusenters 

Forening laget denne, som er nr. 57 i serien. Forfatter er Sigurd Eide. 

Trykte utgaver kan bestilles uten kostnader. 

søyler og enkelt med tverravstiving 

der dette er ønskelig. 

Bruksområde 

Bjelkene kan benyttes i alle bygningskategorier, 

både etasjeskillere 

og tak hvor man kan tilfredsstille 

krav til bæreevne, brann- og lydtekniske 

egenskaper. På grunn av 

muligheten for større spennvidder, 

enn ved vanlige trebjelker, vil man 

kunne bruke bjelkene i: 

Alle kategorier boliger, fleretasjes 

hus, skoler/barnehager, helseinstitusjoner, 

overnattingssteder, 

næringsbygg og kontorlokaler. 

Utførelse 

Bjelkene produseres etter mål som 

elementer eller enkeltbjelker. For å 

få en rask lukking av bygget, kan 

komplette takseksjoner med gitterbjelker 

bygges ferdig nede på bakken 

eller i fabrikk og heises opp på 

bygget. Taket kan være bygget som 

luftet tak, eller som kompakt tak 

med dampsperre, isolasjon og tekking 

på gitterbjelkene. Fordi gitterbjelken 

gir en åpen konstruksjon, 

er det enkelt å trekke rør og ledninger. 

Man unngår jobben med 

hulltaking og reduserer dermed 

kostnader. Dersom det er behov 

for bæring i tillegg til ytterveggene, 

kan denne legges skjult inne i konstruksjonen. 

Lange spenn reduserer 

behovet for understøttelser og dermed 

også byggekostnadene. 

Gitterbjelker 

som etasjeskillere 

Gode lyd- og svingningsegenskaper, 

ved siden av god brannmotstand 

gjør elementene godt egnet 

som etasjeskiller i de fleste typer 

Produktbeskrivelse 

Gitterbjelker er en sammensatt 

bjelkekonstruksjon hvor man 

benytter spikerplater til sammenføyning 

mellom staver og gurter. 

Bjelkene produseres enten med stående 

eller med liggende gurter og 

kan dimensjoneres med store variasjoner 

når det gjelder både bjelkehøyder 

og spennvidder. 

Bjelkeløsningen gjør det enkelt 

med tilpasning til bærebjelker og 


Gitterbjelker 13 

oftest takstoler. Systemet forutsetter 

at det ved hver leveranse følger 

en dokumentasjon der det fremgår 

beregningsforutsetninger og anvisninger 

for håndtering og montering. 

bygg. Systemet gir lette etasjeskillere 

og det er tilstrekkelig med lastebilkran 

for å heise bjelker eller 

sammensatte elementer på plass. 

Prosjektering 

Prosjektering og dimensjonering 

utføres av produsentene. Effektive 

dataprogrammer for prosjektering 

og dimensjonering gjør det mulig å 

hurtig prosjektere kompliserte konstruksjoner. 

Egenskaper ved brann og 

lydisolering 

Bjelkene klassifiseres som brennbart 

materiale. Etasjeskiller med 

gitterbjelker kan generelt brukes i 

bygninger med brannklasse 1 og 2 

der brannmotstand er 30 og 60 

minutter. Det er utarbeidet ulike 

konstruksjonsalternativer som 

ivaretar kravene i lydklasse C+ og B. 

Gjennomføring av rør og 

installasjoner. 

Sammensetting til større elementer i fabrikk. 

Transport-lagring-montering 

De fleste fabrikker leverer gitterbjelkene 

med kranbil. De kan også 

settes sammen til større elementer i 

fabrikk. Leveransen bør derfor 

koordineres med fremdriften på 

bygget slik at bjelker eller elementer 

heises direkte på plass. Dermed 

unngås det at bjelker eller elementer 

lagres på byggeplassen og faren 

for oppfukting og skader unngås. 

I den medfølgende dokumentasjonen 

skal det foreligge monteringsplan 

og eventuell annen veiledning. 

Dokumentasjonen kan også 

leveres elektronisk, og konstruksjonen 

kan vises i 3D. 

Ytterligere opplysning om gitterbjelke 

finnes hos Norske 

Takstolprodusenters Forening 

(NTF). www.takstol.com 

Gitterbjelker har lenge vært brukt 

for eksempel i Storbritannia, men 

her tar det noe lenger tid å nå 

fram. Produksjonen stiger da det 

i 2011 ble det produsert 6 800 og 

i 2013 10 000 stk. 

Kvalitetssystem/merking 

Bærende konstruksjoner satt 

sammen med spikerplater produseres 

etter harmonisert standard NS- 

EN 14250. Dette forutsetter at produsenten 

har et kvalitetssystem 

som overvåkes av et eksternt kontrollorgan. 

Denne kontrollen utføres 

i Norge av Norsk Treteknisk 

Institutt, og systemet gir CE-merking 

av bjelkene. Produsenter av 

gitterbjelker produserer også som 


14 Ecoinflow 

Av Marcus Olsson og Henning Horn 

Sammenligning av energibruk og 

innføring av energiledelsessystemer 

Det europeiske prosjektet Ecoinflow er nå inne i det siste 

året i arbeidet med å redusere energibruken på sagbruk. De 

siste leveransene fra prosjektet er en webside for sammenligning 

av energibruk på de deltagende sagbrukene og en 

håndbok for energiledelse. 

Informasjon om Ecoinflow (Energy Control by Information Flow) 

www.ecoinflow.com 

Målet med prosjektet er å vise at det er mulig å redusere det årlige energiforbruket 

til sagbruksindustrien i Europa med 6 % (1 TWh). Dette gjøres 

blant annet ved å støtte implementering av energiledelsessystemer på 

sagbrukene. Prosjektet koordineres av Treteknisk og har tolv deltagende 

partnere fra åtte land. I prosjektet er det nå 48 sagbruk involvert. 

Finansieringen kommer i hovedsak fra EU-programmet Intelligent 

Energy Europe, men delfinansieres også av blant annet Enova. 

SawBenchmark: 

webside for sammenligning 

av energibruk 

For at de deltagende sagbrukene 

skal ha mulighet å sammenligne 

sitt energibruk med de andre deltakerne 

i prosjektet har det blitt 

opprettet en webside: sawbenchmark.com. 

På websiden kan deltakerne 

blant annet sammenligne sitt 

totale energibruk per år. Det er også 

mulig å sammenligne pris for 

strøm, olje, naturgass og diesel. 

Alle data er anonymisert, men det 

er mulig å se hvilke land sagbrukene 

tilhører. 

I et forsøk på å differensiere tallene 

kan man på SawBenchmark velge å 

bare sammenligne bedrifter som 

produserer trelast fra løvtre, bartre 

eller en miks av disse. Det er også 

mulig å bare sammenligne sagbruk 

som for eksempel tørker mer enn 

75 % av sine produkter. 

Førstepris på konferanse 

i Nederland 

Prosjektet ble presentert på konferansen 

Industrial Summer Study on 

Energy Efficiency i Nederland i 

juni. På konferansen presenterte vi 

vårt sagbrukstilpassede energiledelsessystem 

ved en posterpresentasjon. 

Denne presentasjonen mottok 

en pris for beste poster etter avstemning 

blant deltagerne på konferansen. 

Posteren sammenfatter 

innholdet i håndboken for innføring 

av energiledelse som er blitt 

produsert i Ecoinflow. Håndboken 

er tilgjengelig på Treteknisk og 

sendes ut til de som ønsker 

(Håndboken er tidligere omtalt i 

Treteknisk Informasjon 2/2013 og 

1/2014.). 

Konferansen arrangeres annet hvert 

år, og anbefales for de som ønsker 

en oversikt om energieffektivisering 

og energiledelse i industrien. 

Arrangementet har en uformell karakter, 

og gir en fin anledning til å 

prate i fred og ro med alle deltakerne. 

Figur 1. Spesifikt elbruk (kWh/m 3 tømmer inn) versus volum tømmer inn til 

sagbruket. 


Ecoinflow 15 

Innføring av energiledelsessystemer 

på to nye sagbruk 

To nye sagbruk har nylig startet 

prosessen med å innføre energiledelsessystemer 

(EnMS). Tidligere er 

SawEnMS implementert på et sagbruk 

i Norge med Treteknisk som 

konsulent. Ingen av disse EnMSimplementeringene 

er egentlig en 

del av Ecoinflow, ettersom innføringen 

må betales av bedriftene selv. 

Heldigvis har Enova et eget bevilgningsprogram 

for dette i Norge, noe 

som betyr at norske bedrifter betaler 

for innføringen med egeninnsats. 

I tillegg får sagbrukene støtte til 

konsulenthjelp fra Treteknisk og 

andre leverandører ved innføringen. 

Alle utgifter til innføring av 

energiledelse, inkludert all 

hardware utstyr for energimåling 

med tilhørende software, dekkes av 

Enova i etterkant av prosjektet. 

De innledende beregningene for 

Figur 2. Spesifikt elbruk (kWh/m 3 primære produkter) for sagbruk med >95 % 

bartre som råvare og >94 % tørket. 

kostnadsbesparelser er svært gunstige 

for bedriftene, og ved hjelp av 

praktiske målinger får man nå svar 

på hva de reelle besparelsene blir 

til slutt. 

Forum Holzbau – Nordic 

Årets trefest! 

Over 400 fra nordisk treindustri 

møttes i Trondheim i september. 

Det var tre dager med tett program, 

mange befaringer og en stor 

møteplass for å diskutere felles 

utfordringer. Politikere, arkitekter, 

studenter, produsenter, forskere, 

rådgivere og entreprenører med 

nord-europeisk tilknytning delte 

erfaringer. Variert kulturelt program 

sørget også for at smilebåndene ble 

trimmet og stemningen var god. 

Forum Holzbau er en rekke seminarer 

i krysningen mellom industri 

og forsking. I Tyskland har det 

pågått over en generasjon. 

I Norden var dette tredje året det 

ble arrangert, mens det var første 

gang i Norge. Deltakelsen var fenomenal. 

Avslutningsvis ble det pekt på at 

de som nesten ikke var tilstede var 

entreprenørene. De siste årene ar 

det vært pekt på rådgiverbransjen, 

her var flere rådgiverselskap representert 

på deltakerlisten. Nå må de 

som bygger også løftes til slike 

arenaer. 

Alle presentasjoner ligger ute 

tilgjengelige med direkte link i 

programmet på 

http://forumholzbau-nordic.com 

Kontakt: 

kristine.nore@treteknisk.no 

Splitkon og SWECO benyttet anledningen til å vise seg frem. Et variert utvalg av utstillinger med faglig påfyll. 

Foto: Knut Werner Lindeberg Alsén 


16 Japansk trearkitektur 

Et tverrsnitt av Japansk trearkitektur 

Innvendig i et eldre bolighus. 

Fra venstre Jan Gunnar Skjeldsøy, Mari Kanter og Anders Eik Pilskog. 

Arkitektene Anders Eik Pilskog og Jan Gunnar Skjeldsøy i 

Stiv kuling as dro i sommer sammen med arkitekt Mari 

Kanter til Japan for å studere deres bruk av tre i arkitekturen. 

Japan er kjent for sine åpne planløsninger og spikerløse 

konstruksjoner. I Norge var spikerløse tresammenføyninger 

også mye brukt i eldre tid. Mens det i dag er få som gjør 

dette i Norge, finnes det enda en levende tradisjon i Japan. 

Arkitektene var på en lengre rundtur på hovedøya Honshu, 

samt Hokkaido i nord. Her er et lite utvalg av det de så. 

Første stopp på studieturen er 

Takayama, Hida. Takayama er en 

Hovedgate i Takayama. 

liten by kjent for sine håndverkere. 

Det anslås at blant annet flere 

templer og det keiserlige palasset i 

Kyoto er bygget av håndverkere fra 

Takayama. Takayama har også et 

av de best bevarte trehusmiljøene i 

Japan. 

I byen er det en forening som tar 

vare på og renoverer den eldre trehusbebyggelsen 

og det legges vekt 

på håndverket i utførelsen og at 

den skal stå i stil til det opprinnelige. 

Husene kjennetegnes her ved 

at de har store åpne rom i kjernen 

av huset med flotte høye tak. 

Takene er et nettverk av dragere og 

bjelker. Lyset og atmosfæren i disse 

rommene er spesielt vakkert. I 

disse rommene lå det tradisjonelle 

kjøkkenet, en nedsenking i tatamigulvet 

med et åpent ildsted som 

kjennetegnes som husets hjerte. 

Arkitektene besøkte en byggeplass 

hvor det ble oppført et nytt hus. 

Det var to eldre håndverkere som 

hadde stor erfaring fra restaurering. 

De bygget i en kombinasjon av 

tradisjonell og moderne stil. De er 

pålagt å følge forskjellige byggekrav 

i forhold til bruk av skruer, hjørnebeslag 

og lignende, men viderefører 

en tydelig bruk av japansk håndverk 

og estetikk i den grad det er 

mulig. Treverk er gjennomgående 

både som bærende konstruksjon og 

synlige overflater. 


Japansk trearkitektur 17 

byggeksperiment av Kengo Kuma i 

Memu Meadows. Prosjektet er 

inspirert av Ainukulturen på øya. 

Det er en lett trestruktur kledd med 

tekstil både utvendig og innvendig, 

som et telt. I veggene er det lys, 

varmerør og isolasjon. Vegger og 

tak slipper gjennom sollys og er et 

poetisk arkitekturverk med god 

atmosfære. I huset er treverket en 

elementær del av både designet og 

konstruksjonen. Treverket er et 

varmt organisk element mot den 

hvite duken og bidrar til å gi huset 

en materialitet og atmosfære. 

Tradisjonell drager og takkonstruksjon. 

Huset ble konstruert etter en plan 

på en treplate og en lang målestav 

som alle mål gikk opp i. Det ble 

lagt stor vekt på at skjøter og overflater 

var nøyaktige og presise. 

Ferden videre gikk til en tempelbygger 

og verkstedhallen hans. Her 

ble det bygget et tempel som skulle 

settes opp i Nara. Gjennom besøket 

ble vi fortalt om viktigheten av 

hvordan man skjøttet skogen riktig, 

samt måten de tørker ut treet på. 

Trevirket til templene felles og 

tørkes på stedet i 1-2 år, før de 

igjen tørkes innendørs på lager i ca. 

8 år. I store stokker blir det blant 

annet laget en splitt/riss inn til 

margen for å unngå uønsket vridning 

i treverket. Alle delene blir 

nøyaktig passet til hverandre og 

Fra byggehallen til tempelsnekkeren. 

Kengo Kumas Memu Meadows. 

Eksempel på japansk sammenføyning i 

Takumikan craft museum. 

merkes for bygging. Arbeidet er en 

blanding av tradisjonelt håndverk 

som japanske sager og høvler til 

moderne elektrisk verktøy. 

I Hokkaido besøkte arkitektene et 

Besøket i Japan resulterte i en 

rekke kontakter og bekjentskaper. 

Arkitektene ønsker å invitere 

japanske håndverkere til Lista, 

hvor Stiv kuling as holder til, på en 

felles workshop hvor lokale og 

japanske håndverkstradisjoner 

møtes. Stiv kuling as ønsker i den 

forbindelse å invitere med seg lokale 

sagbruk og byggevareforretninger. 

Studieturen ble også støttet av 

Fondet til Treindustriens Fremme. 


18 Trä och teknik 2014 

– Handel, inspirasjon 

og innovasjon 

Av Runa Stenhammer Aanerud og Einar Carlos Myrebø 

Trä och Teknik i Gøteborg besto av drøyt 200 utstillere. Den 

er Nordens mest komplette treindustrimesse og arrangørenes 

ønske for årets messe var å vise fram ny teknikk og nye 

muligheter for å bygge og skape i tre. Denne gang deltok 

ikke Sawtech-gruppen, slik at det manglet sentrale aktører 

innen sagbruksteknologi. Det var i underkant av 10 000 

besøkende på 4 dager og flere utstillere var nok skuffet 

over besøkstallene. Her er det noen glimt fra messen: 

Høyt fokus på automatisering 

og CNC-maskiner 

Ceetec viste bl.a. fram sin nye 

IPS400 sprøyte/malingsmaskin, 

som har en kapasitet på inntil 120 

m/min. Den skal være enkel å 

betjening og rengjøre. I tillegg har 

denne 2 kamre med sprøytepistoler, 

slik at malingen kan påføres i 2 

omganger. 

Dynalyse presenterte bl.a. sin nye 

Dynagrade EC-maskin. Det er en 

«lightversjon» av Dynagrade. Den 

er rimeligere, har mindre kapasitet 

og litt mindre plassbehov. 

Maksimal kapasitet er inntil 50 

biter per min. Kan fåes på en app, 

som viser utbyttet online. 

LIMAB utstilte ut vankantmålere 

og profilmålingsutstyr. De har 

utviklet en laser 3D måler, som har 

bevegelseskompensasjon og tar liten 

plass. Vibrasjoner og sideveis 

bevegelse av stokken blir kompensert 

under målingen, slik at målenøyaktigheten 

opprettholdes. For å 

kompensere for stokkrotasjon etter 

at stokken har gått gjennom 3Dramma, 

har LIMAB en sekundær 

skanner rett før stokkileggeren. Den 

identifiserer stokken og korrigerer 

for eventuell rotasjon etter 3Dramma. 

IMM250 – er en malingsmaskin 

som leveres av Ulrik Lindgren og 

Filip Bergstrand. Denne har de 

utviklet på grunnlag av operatørog 

konstruktørerfaringer fra ulike 

malingslinjer. Maskinen har en 

kapasitet på 80 meter/min. Den er 

bl.a. utstyrt med plexiglass på to 

sider, slik at innsynet blir bra i forhold 

til visuell justering og service. 

Den er konstruert i rustfri utførelse 

for å forenkle rengjøring. Alle de 

ca. 50 lagrene i maskinen er av 

samme dimensjon, slik at vedlikeholdet 

forenkles. 


Waco stilte ut en Hydromat 3500 

høvelmaskin med 9 spindler og 

matehastighet opp til 200 m/min. 

(Kan leveres opp til 250 m/min). 

Maskinen er helt CNC-styrt, noe 

som reduserer omstillingstiden og 

gjør at det også kan være lønnsomt 

å kjøre korte serier. Den kan i tillegg 

leveres med Weinigs patenterte 

PowerLock-system, som reduserer 

tiden for verktøybytte vesentlig. 

Vollmer stilte ut flere interessante 

maskiner. Blant annet sin CP200. 

Dette er en CNC-styrt maskin med 

4 akser, for HM-sagblad opp til 

650 mm diameter.

Trä och teknik 2014 19 

Hydromat 3500. 

Wood Fusion 

Wood Fusion er et seminar som 

gjennomføres i løpet av messa. 

Tanken bak Wood Fusion er å 

skape en møteplass for industri og 

design der tre som materiale står i 

sentrum. 

Bl.a. presenterte IKEA en ny serie 

med møbler som kan klikkes på 

plass – altså helt uten umbraconøkkel. 

Også interessant var presentasjon 

av en ny interiør/møbelserie 

i furu – utviklet av studenter, 

med bakgrunn i referansegruppe 

bestående av ungdommer. Kanskje 

er trenden i ferd med å snu når det 

gjelder furumøbler 

Vollmer CP 200. 

Vollmer CA210. 

Vollmer CA210 er for sliping av 

båndsagblader med bredde opp til 

270 mm. Denne maskinen har 2 

stk. CNC-styrte akser, og kan også 

slipe den såkalte «vintertannen», 

som har blitt svært populær. 

«Kurvfletting» nådde nye høyder under Trä och Teknik. 


20 Wood2New 

Økt konkurransekraft for 

trebaserte interiørprodukter 

Av Kristian Bysheim 

Forskere i WoodWisdom-prosjektet Wood2New skal identifisere 

muligheter og begrensninger for bruk av tre innendørs. 

Dette skal gjøres ved undersøke hvilke effekter materialet 

har på vårt velvære i innemiljøer. Resultatene fra forskningen 

skal så brukes i utvikling og design av trebaserte interiørprodukter 

for nybygg og oppussing. Kristine Nore, 

Anders Q. Nyrud og Kristian Bysheim ved Treteknisk deltar. 

Prosjektet involverer forskningspartnere 

fra Finland, Sverige, 

Norge, Østerrike, Belgia og 

Storbrittania, som hver leder ulike 

deler av arbeidet. Norge er representert 

med Treteknisk som forskningspartner 

og Laft og design som 

prosjektdeltaker fra næringen. 

Samlet sett har partnerne bred og 

utfyllende kompetanse innen flere 

fagfelt. Building Research 

Establishment (BRE) i Storbritannia 

leder arbeidet med å utarbeide en 

oversikt over muligheter og 

begrensninger for innendørs bruk 

av tre i boliger, skoler, barnehager 

og eldrehjem i Europa. Forskning 

på energieffektivitet og egenskapene 

hos treoverflater ledes av Aalto 

University. Alto har også ansvar for 

arbeidet med å identifisere arkitektoniske 

og designmessige muligheter 

for bruk av tre i innemiljøer. 

Holzforschung i Østerrike undersøker 

avgassing fra tre og hvordan 

dette påvirker menneskelig helse, 

velvære og bokomfort. Dette er et 

tema som Treteknisk også har jobbet 

med de siste årene. Treteknisk 

ved Anders Q. Nyrud og Kristian 

Bysheim leder en arbeidspakke der 

man vil forsøke å identifisere 

muligheter for økt menneskelig velvære 

i innemiljøer. Som en del av 

dette arbeidet, vil det gjennomføres 

fokusgruppeanalyser blant ulike 

brukergrupper i flere europeiske 

land. 

Fokusgruppene vil gjennomføres i 

løpet av høsten 2014. Resultatene 

fra fokusgruppene vil danne grunnlaget 

for videre undersøkelser av 

hvordan innendørs materialbruk 

påvirker menneskers velvære. 

Dette arbeidet er en videreføring av 

arbeidet som er presentert i 

"Byggematerialer og innemiljø", 

rapport nr. 80 i Treteknisk sin 

rapportserie. 

Forskningsprosjektet finansieres av 

WoodWisdom-Net, og ble initiert i 

mars 2014. Prosjektet går over 36 

måneder, med et totalt budsjett på 

1,8 millioner euro. 

http://www.wood2new.org. 

Kristian.bysheim@treteknisk.no 

Foto David Grandorge 

Foto Per Skogstad 


Studentpris 21 

Studentpris for framragende 

bruk av tre i arkitekturen 

Av Solveig Sandness 

Ved Arkitektur og designhøgskolen i Oslo deles det hvert 

semester ut priser til studentprosjekter som har utmerket 

seg. Trefokus er sponsor av prisen «Fremragende bruk av 

tre i arkitektur» som i år gikk til en hel klasse, nemlig de 

27 studentene ved masterkurset «Scarcity and Creativity 

in Latitude 34S» (SCS). Det er kursene selv som nominerer 

prosjekter til prisene, mens vinnerne plukkes ut av en 

ekstern fagjury i samråd med prissponsor. 

gjennomført. Fine rom både 

utvendig og innvendig. 

Konstruksjonen er kompleks og 

enkle på samme tid: Vinner er 

Knapphet og kreativitet 34s”. 

Jury: Knut Longva og Johanne 

Borthne. 

Bygget samfunnshus i 

jordskjelvrammet by i Chile 

Prosjektet studentene vant med var 

et samfunnshus i den lille byen 

Pumanque i Chile. Flesteparten av 

bygningene i Pumanque ble skadet 

under et stort jordskjelv i 2010, og 

mange av disse måtte senere rives. 

Til tross for tilskudd fra staten til 

gjenoppbygging er dette en by som 

lider av fraflytting, arbeidsløshet og 

med generelt lite håp for framtiden. 

Sammen med den veldedige organisasjonen 

«Chile a Soñar», som er 

etablert i Pumanque, bestemte derfor 

SCS seg for å gi byen et samfunnshus 

hvor Chile a Soñar kan 

jobbe, og hvor byens innbyggere 

kan møtes. 

Bygningen skulle finansieres via 

kursets eget budsjett og ved hjelp 

av sponsorer. 

Designprosess 

Bygningens design ble utviklet 

gjennom flere kurranser mellom 

studentene. I begynnelsen jobbet 

studentene individuelt med hvert 

sitt designforslag, så ble antallet 

prosjekter/forslag redusert, og 

gruppene økte i størrelse. Til slutt 

ble et vinnerprosjekt stemt fram, og 

hele kurset jobbet fra da av sammen 

om å detaljere dette prosjektet. 

Hele kurset vant prisen. Mens de fleste 

studentene var opptatt med å bygge 

neste treprosjekt på Sørenga, mottok 

Markus Domaas Lindahl prisen. 

Juryens begrunnelse 

”Det var flere gode kandidater og 

juryen måtte bruke lang tid på å 

kåre en vinner. Vinneren har gjennom 

enkle virkemidler, skapt en rikdom. 

Prosjektet har lykkes i å 

skape en arkitektur som gi stor 

effekt. Flott komposisjon og intelligent 

fortolkning. Prosjektet er 

veldig profesjonelt og imponerende 


22 Studentpris 

Overflatebehandling 

Dimensjoner Insekter Sopp 

Betongkvaliteter Wirekapasitet 

Strekkfisker Priser Moms 

Leveringstider Fundamenter 

Verktøy Etc., etc. Mange timer ble 

brukt til søk på ulike nettsider, og 

mange e-post sendt for avklaringer. 

Vinnerprosjekt 

Vinnerprosjektet er en stenderverksbygning 

med en noe utradisjonell 

form og trefasade. Over trekonstruksjonen 

spenner en stål- 

/membrankonstruksjon som skaper 

kontrast til trebygningen og som gir 

skygge til takterrassen. Det 

langstrakte «rommet» på taket har 

hentet inspirasjon fra de overdekte 

søylegangene som enkelte steder 

løper som fortau langs hovedgatene 

i Pumanque sentrum. Disse 

kolonnadene var tidligere et meget 

karakteristisk trekk ved byen, men 

dessverre ble mange av disse ødelagt 

under jordskjelvet. 

Bygningen har to rom, og henvender 

seg primært til en skjermet bakgård 

med trær og potensiale for en 

scene eller et lite amfi. 

Takterrassen kan nås via to utvendige 

trapper, og når man skal ned 

igjen kan man eventuelt velge sklien. 

Under prisutdelingen ble det 

trukket paralleller til bygningen 

«Villa Malaparte» av Adalberto 

Libera. 

Utvendig er hele bygningen kledd 

med paneler satt sammen av rekker 

med dimensjon ca. 45x45 mm. Når 

bygningen ikke er i bruk vil denne 

fasaden beskytte vinduer og skjule 

dører. 

I det lokale bygningsmiljøet i 

Pumanque er veggene vanligvis 


murt i adobe eller tegl. Trevirke er 

som hovedregel kun brukt i takkonstruksjonen. 

Vinnerprosjektet er 

således en sjelden fugl i dette miljøet, 

og en slags hilsen fra Norges 

rike tretradisjon. 

Detaljprosjektering 

Når 27 studenter skal detaljprosjektere 

i et fremmed land, på et 

fremmed språk og med et veldig 

begrenset budsjett og prosjekteringsgrunnlag 

byr dette på utfordringer. 

Læringskurven har vært bratt 

og gjennomføringen krevende. 

Hvilke trekvaliteter får vi tak i 

Bygging 

I midten av mars reiste hele kurset 

ned til Pumanque for å realisere 

prosjektet. Det var satt av 4 uker til 

byggeprosessen, og før retur til 

Norge skulle bygget innvies med 

taler og festivitas. Det var med 

andre ord lite rom for forsinkelser. 

Framdriftsplanen røk første uka, da 

det viste seg at ferdigblandet 

betong var mye dyrere enn forutsatt, 

så all betong til store gravitasjonsfundamenter 

måtte mikses og 

kjøres ut for hånd. En periode 

måtte vi også bruke bare spiker, da 

skruer var dyre og budsjettet hadde 

fått en liten momsbrist. Takket 

være den prefabrikkerte trefasaden 

og lange arbeidsdager ble imidlertid 

bygningen ferdig i tide. 

Nettside: http://scs.aho.no/ 

Kontakt Solveig Sandness 

Universitetslektor og sivilingeniør bygg 

Tel: 22 99 70 44 Mob: 92 88 11 44 

solveig.sandness@aho.no 

AHO 

Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 

Tel: 22 99 70 00 

www.aho.no

Sørenga 23 

Høydepark på Sørengautstikkeren 

Ved Sørenga i Oslo, like ved innkjøringen til Grønliatunnelen, 

ligger en tidligere påkjøringsrampe til E18. I forbindelse 

med ombyggingen i Bjørvika ble deler av denne påkjøringsrampen 

revet, for å gjøre plass til ny infrastruktur. Den 

delen av rampen som krysser jernbanesporene til Follobanen 

ble imidlertid stående igjen, da Statens vegvesen 

og Oslo kommune ikke ble enige om hvem som skulle ta 

rivekostnadene på ca. 20 millioner. 

Høydeparkpotensiale 

Marianne Gilje, fra Norsk designog 

arkitektursenter (DogA), så at 

denne trafikkmaskinlevningen 

hadde potensiale, og inspirert av 

High Line i New York ønsket hun å 

etablere en høydepark her. 

Bymiljøetaten ved Jenny Ann Flø, 

stilte brua til disposisjon og sørget 

for Arkitektur- og designhøgskolen 

i Oslo (AHO) fikk nok midler til å 

realisere et prosjekt. I løpet av seks 

hektiske uker ble prosjektet designet, 

tegnet, beregnet, bygget og innviet. 

«Så var det på han igjen» 

Det var ikke gitt at studentene ved 

masterkurset Scarcity and 

Creativity Studio (SCS) skulle påta 

seg dette designoppdraget. Da forespørselen 

kom var studentene i 

innspurtsfasen med bygging av 

samfunnshus i Pumanque, Chile, 

Deltakere i prosjektene 

Lærere: 

Professor Christian Hermansen 

Professor Michael Hensel 

Universitetslektor Solveig 

Sandness 

Timelærer og arkitekt 

Joakim Hoen og 

Håkon Matre Aasarød 

Universitetslektor Elisabeth 

Ulrika Sjødahl 

Studenter Pumanque og 

Sørenga: 

Margarita Chaskopoulou 

Marte Guldvik 

Marina Haga 

Jonas Østhagen Hamar 

Anniken Høgset 

Shohreh Kheirati 

Kaja Gladhus Kolstad 

Caroline Krenc 

Gro Krüger 

Markus Domaas Lindahl 

Taavi Lõoke 

Ranveig Hesselberg Meland 

Annette Katherine Mohr 

Eskil Frøyen Nybø 

Liv Mari Oppebøen 

Brianne Parquier 

Elissavet Pertigkiozoglou 

Randi Ravndal 

Erik Reiten 

Kinga Rusin 

Truls Schiefloe Sandbakk 

Hedvig Margrethe Sanderud 

Øistein Magnus Schive 

Eirik Stiansen 

Gustav Mattias Jitzhak Tellqvist 

Harold Vermeiren 

se foregående side. Så det hadde 

ikke vært overraskende om de 

ønsket noen litt roligere uker med 

dokumentasjon og utstillingsforberedelser 

når de kom tilbake til 

Norge. Med støtte fra en håndfull 

studenter fra 3. klasse Urbanisme 

tok de imidlertid utfordringen på 

strak arm og gjøv på. Spennende 

endelig å få bygge noe i Oslo! Det 

hører med til historien at både 

studenter og lærere ved AHO 

trodde prosjektet gikk ut på å bygge 

en benk i Middelalderparken under 

Sørengautstikkeren! Da det gikk 

opp for oss at vi skulle transformere 

en hel bro på ca. 11x100 meter 

fra øde betonglandskap til høydepark 

ble vi litt bleke. Men skinnet 

var solgt, så nå måtte bjørnen skytes! 

Konseptutvikling: 

I studentprosjekter som dette må 

friheten med hensyn til design 

Magnus Vågan 

Studenter Sørenga: 

Anja Lauvli Schley 

Astrid Fadnes 

Vegard Thilo Halleland 

Jan Kazimierz Godzimirski 

Nina Helene Gjersøe 

Sarah Rønning Hansen 

Norske sponsorer i Pumanque: 

Arkitektur- og designhøgskolen 

i Oslo 

Halvorsen & Reine AS 

Iark AS 

MAD AS 

Nordic 

Ratio 

Arkitektene Astrup og Hellern AS 

Norsk Stålforbund 

Bilde av opprinnelig situasjon. 

være stor. Ulike studenter tolket 

konseptet høydepark veldig forskjellig, 

og foreslo alt fra små 

paviljonger bygget av Europaller 

via utekino til lekepark med fargerike 

baller og abstraherte trær. 

Noen av studentarbeidene ble valgt 

ut med tanke på videreutvikling; 

for det første ideen om en trapp i 

enden av utstikkeren som kunne 

koble Middelalderparken og 

Ekebergåsen sammen via høydeparken, 

for det andre en konstruksjon 

langs midten av brua som 

sørget for at besøkende kunne 

komme opp i høyden og se over de 

to meter høye sikkerhetsgjerdene 

uten fare for å ramle utenfor eller 

komme i kontakt med togenes 

kjøreledninger, og for det tredje 

ønsket vi å utforske muligheten for 

å skape rom ved bruk av tau/tråd 

og maling/kritt. Studentene jobbet 

videre med dette i grupper, samtidig 

som priser ble innhentet, brannrådgiver 

konsultert, hovedkon- 


24 Sørenga 

struksjonen beregnet og alle 

relevante krav og anbefalinger i 

Byggforsk og norske standarder 

behørig studert. Studentene måtte 

også utarbeide HMS-plan, og kjøremønster. 

Ingen trapp 

Ganske sent i designprosessen 

måtte vi gi opp trappa. Studentene 

hadde funnet en stillasetrapp som 

tilfredsstilte kravene til en offentlig 

trapp, men ingen av utleiefirmaene 

i Norge hadde denne i sitt sortiment. 

Å kjøpe trappa ble for dyrt 

i forhold til budsjettet, og på den 

korte tiden vi hadde til rådighet 

klarte vi ikke å skaffe sponsorer. 

Dette var en nedtur for alle involverte 

parter. 

I nabolaget ble et digert tre saget ned. Vi fikk stubbene til sitteplasser. 

blir det fort sånn. Målet helliger 

middelet, så å «låne litt» må til for 

å få ting gjort. Brua er dimensjonert 

for å tåle 500 kg/m 2 , så det skulle 

ganske mange skruer til for å holde 

oppe primærbjelkene i prosjektet. 

Studentene fikk derfor erfaring 

med både skruekapasitet, kantavstander 

og senteravstander. I tillegg 

måtte brua avstives både i tverr og 

lengderetningen, og den måtte forankres. 

Åpningsfest og prosjektets 

videre liv 

De siste strøkene med maling ble 

lagt bare minutter før den store 

åpningsfesten startet 6. juni 2014 

klokken seks. Norsk designog 

arkitektursenter hadde leid inn 

musikere, og serverte nypresset 

juice fra Epleslang. Over 500 

Et nydelig trelandskap. 

Stolte studenter og lærere poserer. 

Bygging, sol og sommer 

Selve byggingen tok litt i overkant 

av to uker og gikk relativt knirkefritt. 

Vi var velsignet med nydelig 

vær mesteparten av tiden, og fikk 

stadig besøk av nysgjerrige forbipasserende. 

Som i tidligere prosjekter 

måtte vi supplere med mer 

skruer, bits, patentbånd og målebånd 

i flere runder, så også maling, 

men hovedleveransen av trevirke 

holdt nesten helt i mål. Spørsmål 

som «Hvem har lånt målebåndet 

mitt», «Hvor er den drillen jeg 

satte her nettopp» ble relativt ofte 

hørt. Når 29 personer deler verktøy 


Sørenga / Standardisering 25 

mennesker besøkte Sørenga bro på 

åpningsdagen, så konstruksjonen 

fikk testet sitt konstruktive potensiale 

umiddelbart. Store mengder 

skryt og lovord ble studenter og 

lærere til del. Det liker vi! I tillegg 

ble åpningen behørig dekket av 

både aviser, NRK og TV2. 

Det midlertidige prosjektet ble godkjent 

av Plan og bygningsetaten og 

kan dermed stå til høsten 2016. 

En hyggelig ringvirkning av prosjektet 

er at Sørengautstikkeren nå 

er med i Plan- og bygningsetatens 

konkurranse «Mulighetsstudie 

Frogner-stranda og forbindelsen 

Alnas utløp-Ekeberg». Fra å være 

slettet fra kommunens reguleringskart 

og -planer er den altså nå med 

for fullt. Det er noe å glede seg over 

for alle de involverte i Sørengaprosjektet! 

Kontakt Solveig Sandness 

Universitetslektor og sivilingeniør 

bygg 

E-post: solveig.sandness@aho.no 

Treteknisk er med på standardisering 

All standardisering er «dugnadsarbeid» der resultatet avhenger av at aktører bruker av 

egen tid for å utvikle standarder. På vegne av sine medlemmer jobber Treteknisk med 

standardisering i en rekke ulike komiteer både nasjonalt og internasjonalt. 

På nasjonalt nivå deltar Treteknisk i følgende 

nasjonale komiteer hos 

SN/K 015 Brannsikkerhet i bygninger (Erik Aasheim) 

SN/K 032 Bioenergi (Henning Horn*) 

SN/K 077 Trekonstruksjoner (Erik Aasheim) 

AG01 Utførelse av trekonstruksjoner (Kristine Nore) 

SN/K 127 Miljøstyring (Per Otto Flæte) 

SN/K 223 Miljøstandardisering BAE-næringen 

(Lars G. F. Tellnes) 

SN/K 267 Tre- og trebaserte materialer (Jan Bramming) 

SN/K 346 Fukt i bygninger (Kristine Nore) 

SN/K 353/AG 1 Passiv brannbeskyttelse av byggverk / 

Overflatebeskyttelse (Ulrich Hundhausen) 

SN/K 356 Klimagassberegninger for bygninger 

(Lars G. F. Tellnes) 

SN/K 426 Tømrerarbeider - NS 3420 Del Q 

(Thomas Orskaug) 

Internasjonalt er det primært innenfor utviklingen av 

felles europastandarder i Comité Européen de 

Normalisation (CEN), Treteknisk er engasjert. 

Under er arbeidsgruppene Treteknisk følger listet opp. 

(* betyr at en kun følger utviklingen uten aktivt å delta 

i møter): 

TC 38: Durability of wood and derived materials 

WG21: Durability - Classification (Use classes-natural 

durability) (Per Otto Flæte*) 

WG22: Performance - Assessment and specifications 

(treated wood - Wood preservatives) (Per Otto Flæte) 

WG25: External Factors and Preconditioning 

(Per Otto Flæte*) 

WG26: Physical/chemical factors (analytical methods) 

(Per Otto Flæte*) 

TC 124 Timber structures 

TG1: Task groups for grading and strength properties 

(Jan Bramming) 

WG1: Test methods (Erik Aasheim) 

WG2: Solid timber (Jan Bramming) 

WG3: Glue laminated timber (Per Lind) 

TC 175 Round and sawn timber 

WG3-3: Timber in flooring (Karl Mahnert) 

WG3-8: Timber in cladding and panelling 

(Knut Skatvedt) 

WG3-9: Fire retardant treated wood 

(Ulrich Hundhausen) 

TC 193 Adhesives 

SC1: Lim for tre og trebaserte produkter (Per Lind) 

SC1 / WG4: Utvikling av testprosedyrer for nye 

limtyper (Per Lind, convenor) 

SC1 / WG8: Revisjon av standarder for godkjenning 

av lim til bærende konstruksjoner (Turid Sigvartsen, 

convenor) 

SC1 / WG13: Testmetoder for lim ved høye 

temperaturer (Per Lind) 

TC 250 Structural Eurocodes 

SC5: Eurocode 5, Timber structures (Erik Aasheim) 


26 WCTE 2014 

World Conference 

on Timber Engineering 

WCTE, verdens største konferanse 

for trekonstruksjoner ble denne 

gang arrangert i Quebec, Canada. 

Konferansen varte i fem dager i 

august. Fjorten av de til sammen 

900 deltakerne var fra Norge. Flere 

norske miljøer var representert: 

NTNU, NMBU, Sweco og 

Treteknisk. Konferansens tema var 

bredt, og omfattet bl.a. faglige presentasjoner 

om forbindelser og forbindelsesmidler, 

materialteknologi, 

miljøpåkjenning, dynamisk 

påkjenning, trekonstruksjoners 

motstandsevne ved naturkatastrofer 

(for eksempel flom), og selvfølgelig 

vedens høyeste trehus, Treet, som 

nå oppføres i Bergen. Felles for alle 

fagtemaene, var at det ble lagt vekt 

på hva man kan lære av erfaringer, 

og hva man kan forvente fra trekonstruksjoner 

i fremtiden. 

Konferansen var svært godt organisert, 

og ble arrangert samtidig med 

Forest Product Society sin årlige 

konferanse. Det var derfor også 

mulig å delta på skogfaglige forelesninger, 

for eksempel om bambus. 

Tre på bad. 

En lokal gruppe hadde fantastisk håndlag med strykeinstrumenter. 

Av Kristine Nore 

Til sammen ble det seks dager med 

befaringer før og etter og svært 

mange å snakke med. Konferansemiddag 

som nådde store høyder, 

antakelig har ikke så mange 

treskaller danset i takt noensinne 

tidligere. 

I forbindelse med konferansen ble 

Kristine Nore fra Treteknisk intervjuet 

om sin presentasjon av tysk 

radio. Kristine presenterte en 

studie om potensiell energisparing 

ved å slå av ekstra varme på badet 

og kun nytte ekstra oppvarming fra 

dampen som absorberes i tre. 

Intervjuet er tilgjengelig på 

http://www.br.de/radio/bayern2/se 

ndungen/notizbuch/warmesbadezimmer-holz-100.html 

Sammendrag av alle presentasjonene 

ligger på www.wcte2014.ca. 

Kristines artikkel er tilgjengelig fra 

Treteknisk. 

Neste WCTE 

arrangeres i Wien 2016 

http://wcte2016.conf.tuwien.ac.at/ 

home/ 

Kontakt: 

Kristine.nore@treteknisk.no 


Studietur til Sveits 27 

Tredrivere med flere i Zurich 

Av Thomas Orskaug 

Norske arkitekters landsforbund arrangerte i vår studietur 

for Tredriverne til Zürich i Sveits. Gruppen bestod av 

representanter fra Tredriverne, Innovasjon Norge, Mat 

og landbruksdepartementet, Høgskolen i Bergen, Norske 

arkitekters landsforbund og Treteknisk. 

7 etasjer med limtrerammer og 

massivtredekker 

Turen ble innledet med et besøk 

hos mediehuset Tamedia og deres 

nye 10 000 m 2 store kontorpåbygg i 

Zürich. Bygget er tegnet av den 

verdenskjente japanske arkitekten 

Shigeru Ban og ble ferdigstilt i 

2013. Shigeru Ban vant i 2014 den 

anerkjente arkitekturprisen Pritzker 

Prize. Selve bygget er syv etasjer 

høyt og har en bærekonstruksjon av 

limtrerammer og massivtredekker – 

alt innhyllet i en glassfasade. 

Hovedbæresystemet er satt med 

senteravstand 5,45 m og består av 

blokklimte, kontinuerlige limtresøyler 

som er 440 mm x 440 mm og 

21 m høye. Søylene er forbundet 

med hverandre ved hjelp av doble 

spesialformede trefelts limtrebjelker 

med et midtre spenn på 11 m. 

Sideveis er rammene koblet sammen 

med ovale (240 mm x 350 mm) 

Tamedia 

limtrebjelker og avstivet med et 

sammensatt tverrsnittsdekkeelement 

i massivtre i overkant. 

Det spesielle med limtrekonstruksjonen 

er at knutepunktforbindelsene 

mellom søyler og bjelker er 

utført uten bruk av stål. Arkitekten 

har i samarbeid med ingeniøren 

Hermann Blumer og limtreprodusenten 

Blumer-Lehmann utviklet en 

forbindelse bestående av kryssfinér 

i bøk. De doble bjelkene er festet til 

søylene med spesiallagede ovale 

dybler i bøkefinér, som er tredd i 

gjennom hull i både bjelkene og 

søylene. Hullkantforsterkningen er 

gjort med ovale ringer laget i bøkekryssfinér 

frest inn i både søyler og 

bjelker. For å kunne montere konstruksjonen 

ferdig på byggeplass 

krevdes det en enorm presisjon i 

prefabrikkeringen og nøye planlegging 

av montasjen av de 1 400 

enkeltdelene. På grunn av konstruksjonens 

kompleksitet og høye 

krav til nøyaktighet, ble 80 % av 

bygningen prefabrikkert. 

Massivtreveggeelementer og 

hulromsdekkeelementer 

Pool Architekten har tegnet 

Badenerstrasse 380 som er et syvetasjers 

hus med butikklokaler i 

første etasje bygd i betong og de 

resterende seks etasjene bygd med 

«Top-Wall» massivtreveggeelementer 

og hulromsdekkeelementer 

i tre. Bygget stod ferdig i 2010 og 

har et brutto areal på 14 000 m 2 . 

Badenerstrasse 380 var det første 

bygningen i Zürich som oppfyller 

målet om at beboerne skal redusere 

energiforbruket sitt til 2000 Watt 

per person. Zürich 2000 Watt 

Society er dedikert til alle innbyggere 

i byen om å redusere sitt energiforbruk 

til en tredjedel på 40 år. 

Bygget mottok en sølvmedalje under 

den sveitsiske treprisen Prix 

Lignum i 2012. Top Wall-systemet 

er utviklet av ingeniøren Hermann 


28 Studietur til Sveits 

Badenerstrasse 

Blumer og består av enkle vertikale 

staver (100 mm x 195 mm) som 

fikseres i topp, bunn og side ved 

hjelp av tredybler. Veggen avstives 

avslutningsvis av ei 55 mm tresjikts 

massivtreskive. Ytterveggene 

har blitt isolert utvendig med 

160 mm og innvendig med 80 mm 

steinull. Til fasadematerial er det 

valgt glassfiberbetongelementer. 

Veggen har en U-verdi på 0,14 

W/m 2 K. Dekkeelementene er satt 

sammen som kassetverrsnitt med 

40 mm tresjiktsplater i topp og 

bunn forbundet med 160 mm høye 

bjelker. 

Vogler fra ingeniørfirmaet Pirmin 

Jung fortalte at den bærende trekonstruksjonen 

og spesielt hybriddekket 

med massivtre og betong 

har blitt et av firmaets spesialiteter. 

På bygget ellers er det blitt brukt 

trefasade og solcellepaneler på taket. 

Dette for å tilfredsstille kravet i 

den sveitsiske energiklassifiseringssystemet 

«Minenergie». 

Blumer-Lehmann 

Limtreprodusenten Blumer- 

Lehmann i Gossau ligger 80 km øst 

for Zürich. Firmaet startet som et 

sagbruk i 1875 og er i dag en av de 

mest kjente sveitsiske leverandørene 

av avanserte limtrekonstruksjoner 

og bygningsmoduler. 

Blumer-Lehmann har bl.a. levert til 

prosjektene: Bølgen i Kristiansand, 

Bindingsverk og 

hybriddekkekonstruksjoner 

Boligprosjektet Grünmatt består av 

«fire buede lameller» av i alt fire 

fire-etasjers og ni tre-etasjers hus 

med totalt 135 leiligheter og 17 300 m 2 

bruksareal. Husene har vegger i 

bindingsverk og hybriddekkekonstruksjoner 

i massivtre og betong. 

Rådgivende ingeniør Manuel 

Blumer-Lehmann 

Grünmatt 

Heasley Nine Bridges Golfklubbhus 

i Yeoju i Sør-Korea, Tamedias kontorbygg 

i Zürich og Pompidousenteret 

i Metz i Frankrike. Gruppen 

hadde omvisning i produksjonen 

hvor de bl.a. ble vist prefabrikasjon 

av bygningsmoduler. 


Hullkasselementer 

i massivtre 

Lignatur AG produserer hullkasselementer 

i massivtre hovedsakelig 

for bruk i gulv og tak.

Studietur til Sveits 29 

Bedriften leverer for det meste til 

sentrale deler av Europa, men har 

også levert elementer til Växjö i 

Sverige. 

Dagen ble avsluttet med å besøke 

leilighetsprosjektet «Støperiet» i 

Winterthur. Med 155 leiligheter og 

et areal på 29 200 m 2 , er det et av 

de største boligkompleksene i 

Sveits bygd i trekonstruksjoner. 

Byggingen ble startet i april 2011 

og ferdigstilt i januar 2013. 

Bygningskomplekset har leiligheter 

og felles fasiliteter for alle generasjoner 

og har en bærekonstruksjon 

bestående av et skjelettsystem i 

limtre med massivtredekker og 

sammensatte tverrsnittsdekker av 

tresjiktsplater og limtrebjelker. Til 

prosjektet har det blitt benyttet i alt 

2 400 m 3 massivtre, limtre og 

heltrebjelker, 20 600 m 2 tresjiktsplater 

og 11 800 m 2 OSB-plater. I 

fasaden er det anvendt 12 400 m 2 

brannimpregnert grankledning. 

Fastliming av kvist. 

«Støperiet» i Winterthur. 

Prosjektet har vunnet den høythengende 

prisen «Umsicht» på 

grunn av den gode tilretteleggelsen 

for beboere av i ulik alder. 

Prefabrikkerte treelementer 

Mühlebachstrasse 8 i Zürich er leilighet/kontorprosjektet 

tegnet av 

arkitektfirmaet Kämpfen für 

Architektur. De to seks-etasjes husene 

i prefabrikkerte treelementer er 

ført opp i et tettbygd strøk i indre 

by av Zürich. Det er lagt stor vekt 

på en helhetlig energieffektiv og 

bærekraftig design. Et integrert 

energisystem med pellets-oppvarming, 

kontrollert ventilasjon, 

termiske samlere i fasaden, 

vakuumrør samlere og en fotovoltaisk 

system på taket dekker nesten 

hele energiforbruket til bygningen. 

Prefabrikkerte veggelementene med 

bærende limtresøyler og hybriddekker 

av massivtre og betong er 

benyttet som bærekonstruksjon. 

Lignum 

Lignum startet i 2001 et nasjonalt 

treprogram (Holz 21). Programmet 

varte til 2008 og hadde som mål å 

øke markedsandelen for trekonstruksjoner 

i fleretasjes hus til 5 %. 

Blant annet ved å utarbeide godt 

dokumenterte løsninger med hensyn 

til brann og lyd. Lyd- og brannprosjektene, 

med budsjett på henholdsvis 

40 og 60 millioner kroner, 

ble videreført fra 2009 til 2012 og 

er forlenget til 2016. Lignum jobber 

fortsatt med å dokumentere og 

implementere løsningene i nasjonale 

regelverk. I perioden programmet 

har pågått, har markedsandelen til 

fleretasjes trehus blitt tredoblet! 

Lignatur AG. 

Mühlebachstrasse 8 i Zürich. Fasaden er dekket av skifershingel. 


30 Bioenergi 

Bioenergy from Forest 2014 

Av Henning Horn 

I september ble konferansen Bioenergy from Forest arrangert 

i Helsingfors, Finland. Deltakere fra Skandinavia, 

Tyskland, Østerrike, USA, Canada, Russland mfl. var samlet 

for presentasjoner av forskningsresultater og diskusjon av 

det europeiske og globale bioenergimarkedet. Noe av målsetningen 

ved konferansen var å se på hvordan nye markeder 

for skogbasert energi kan skapes og hvilke barrierer 

som må overvinnes nasjonalt og internasjonalt. 

Dispensasjon vil bli gitt fra 

Mattilsynet i forhold til hvilken 

kvalitetsklasse asken oppfyller, 

altså til hvilket bruksområde den 

kan benyttes. Hvor ofte det må tas 

prøver vil avhenge av hvor store 

volumer som skal leveres pr. år. 

Ved små volumer vil det holde å 

ta en prøve pr. år. 

Møtet ble innledet av Professor 

Antti Asikainen fra Finnish Forest 

Research Institute. I sin presentasjon 

kunne han berolige de som 

måtte mene at det tas ut for mye 

skog til trelast- og papirproduksjon 

eller som energivirke; Karbonlagringen 

i EU økte med 30 % fra 

1990-2010. Globalt står været (i 

form av stormer) for 10 ganger 

uttaket av trær til energivirke. I de 

nordiske landene viser statistikken 

at skogstilveksten doblet seg fra 

60-70-tallet og fram til 2010. 

Konferansen ble etterhvert delt i to 

sesjoner; en med fokus på miljø og 

bærekraft, og en med fokus på 

skogpolitikk og perspektiver fra 

ulike interessegrupper mht. bioenergiutnyttelse 

og rammevilkår. 

AskeVerdi – gjenbruk av 

bunnasken fra fyranleggene 

På konferansen ble noen resultater 

fra det norske FoU-prosjektet 

Innovativ utnyttelse av aske fra 

trevirke for økt verdiskapning og 

bærekraftig skogbruk (AskeVerdi) 

presentert ved en poster 

(http://www.askeverdi.no/). 

I prosjektet er det analysert 50 

bunn-, flyve- og blandingsasker 

fra 19 ulike bedrifter, hvor den 

største andelen er norske sagbruk. 

Konklusjonen er at bunnaske i de 

fleste tilfeller vil være egnet for 

tilbakeføring i naturen som gjødseltilsetning 

med dagens gjeldende 

forskrift (Forskrift om gjødselvarer 

mv. av organisk opphav). 

Blandingsaske vil i noen tilfeller 

kunne benyttes, men dette vil kreve 

en mer omfattende kontroll da 

mengden av oppkonsentrerte 

tungmetaller i flyveaske varierer 

sterkt. 

Hvordan skal en leverandør av 

treaske forholde seg til dagens 

regelverk 

Innholdet i asken som skal leveres 

må først dokumenteres gjennom 

prøvetaking og analyse. 

Janka Dibdiakova fra Skog og landskap 

har analysert 50 treaskeprøver fra 

norske sagbruk og fjernvarmeverk, 

Foto: Lars G. F. Tellnes. 

Sagbrukene er hjertet 

i utnyttelsen av tre 

Kaisimir P. Nemestothy fra det østerrikske 

landbruksdepartementet 

(Austrian Chamber of Agriculture) 

viste til at når man snakker om 

bruk av skogens ressurser til energiformål, 

så er det viktig å analysere 

hvordan trevirket brukes og kan 

brukes til andre applikasjoner før 

forbrenning. Gjennom grundig analyse 

av skogdata, industridata og 

statistikk av energibruk er materialstrømmen 

av trevirke i Østerrike 

konvertert til fastkubikkmeter 

ekvivalenter for å få et godt visuelt 

bilde av sammenhengene. 

Konklusjonen er at dagens utnyttelse 

av primær og sekundærprodukter 

gjennom tremekanisk industri 

og til plate- og papirindustri 

fungerer godt i Østerrike, uten innføring 

av nye regulativer. Etter 

brukstiden for de ulike produktene 

er over, vil de til slutt uansett på et 

eller annet vis bli utnyttet til 

energibruk. Nemestothy konkluderte 

med at i så måte er sagbruksindustrien 

selve hjertet i den 

optimale utnyttelsen av skogens 

ressurser, og kaskadeproduksjonen 


Bioenergi 31 

Østerisk trelastproduksjon er hjertet i utnyttelsen av trevirke. (k.nemestothy@lk-oe.at) 

må tas med i beregningene av tilgjengelige 

ressurser til bioenergi. 

COOL 

Det europeiske samarbeidsprosjektet 

COmpeting uses of fOrest Land 

(COOL) tar sikte på å sammenligne 

skogforvaltning og politiske 

strategier knyttet til bruk av energivirke 

i de europeiske landene 

Finland, Tyskland, Norge, Slovenia 

og Spania (http://www.cool-project.org/). 

Hovedmålet er å finne ut 

hvordan skogbruksforvaltningen i 

de ulike landene og politiske 

strategier kan utvikles for å møte 

en potensielt økende etterspørsel 

etter energivirke. Samtidig må 

andre hensyn til skogøkosystemet 

ivaretas, som for eksempel bevaring, 

rekreasjon, konkurrerende 

næringer, og forebygging av klimaendringer. 

Fra norsk side deltar 

NMBU. 

Usikkerheten knyttet til å beregne 

det totale teoretiske potensialet for 

uttak av energivirke i Europa, kombinert 

med hensynet til skogøkosystemet, 

betyr at det isteden må 

fokuseres på beregning av det 

bærekraftige potensialet. Dette 

vil gi mer pålitelige estimater av 

potensialet for energivirke, og samtidig 

gjenspeile hvilke miljømessige, 

sosiale og økonomiske faktorer 

som må ivaretas. 

Gassifisering 

Gassifisering er en prosess som 

omdanner biomassen til karbonmonoksyd, 

hydrogen og karbondioksid. 

Dette oppnås ved å 

utsette materialet for høye temperaturer 

(> 700 °C), uten forbrenning, 

med en kontrollert mengde 

oksygen og / eller damp. Resultatet 

er en gassblanding (syngass), som 

kan utnyttes til kraftgenerering. 

Kraften (som i dette tilfellet da er 

fornybar energi) produseres fra forgassing 

og forbrenning av syngassen. 

Gassifisering av biomasse har lenge 

vært forbeholdt større anlegg, men 

FoU det siste tiåret har gjort at 

mindre anlegg nå er kommersielt 

tilgjengelige ved bruk av flis. Disse 

kan produsere i området opp mot 

50 kW elektrisk energi (mikroskala). 

Eksempler på leverandører 

i dag er Spanner Re2 i Tyskland 

(http://www.holz-kraft.de/en/), 

Volter i Finland (http://www.volter.fi/) 

og Celanstgas, i Østerrike 

(http://www.cleanstgas.com/). 

Mer kjente Weiss A/S i Danmark 

(http://www.weiss2energy.eu/) 

utvikler også samme teknologi. 

Markedsbehovet er i dag imidlertid 

større for kraftgenerering i området 

200 kW – 2 MW elektrisk energi 

(småskala). Utfordringen med 

teknologien er at det i prosessen 

produseres store mengder tjære, 

som gir utfordringer for prosessutstyret. 

I tillegg må det også fjernes 

støv og sotpartikler fra syngassen 

som produseres. Disse mengdene 

forurensninger er mer håndterbare 

ved mindre maskiner, mens investeringene 

for egne renseanlegg for 

småskala gassifiseringsanlegg fortsatt 

ser ut til å være for store til at 

teknologien i dag kan utnyttes til 

det fulle. I tillegg vil det være nødvendig 

med noe mer fleksibilitet i 

forhold til biobrenselkvalitet. I dagens 

anlegg er det er nødvendig med 

flis med lite forurensninger, lite 

askeinnhold, og med svært jevn 

fuktighet og størrelse. 


32 Miljøsertifisering 

Miljøsertifisering av 

treindustriens produkter 

Av Anders Q. Nyrud, 

Treteknisk 

Per Skreden, 

Treindustrien 

PEFC (Program for Endorsement of Forest 

Certification) er en sertifiseringsordning for 

bærekraftig skogbruk og sertifiseringsløsning 

for tømmer og trevarer. Formålet med PEFC er 

å legge til rette for sertifisering av skog og 

skogprodukter for å dokumentere at råvaren 

kommer fra bærekraftig drevet skog. I tillegg til PEFC er FSC 

(Forest Stewardship Council) den dominerende skogsertifiseringsordningen 

globalt. 

I Norge er PEFC den dominerende 

skogsertifiseringsordningen. Over 

90 % av norsk skogareal er sertifisert 

i henhold til PEFC, mens 

FSCs andel er svært liten. PEFC har 

i utgangspunktet ikke eget program 

for skogsertifisering, men har i 

stedet valgt å akkreditere nasjonale/regionale 

skogsertifiseringsprogrammer 

og la dem bruke PEFCmerket. 

I Norge er det Norsk PEFC 

Skogstandard som utgjør regelverket 

for bærekraftig skogbruk. 

Chain-of-Custody-sertifisering 

For norsk treindustri er det aktuelt 

å bli sertifisert for sporbarhet 

(Chain-of-Custody). 

Sporbarhetssertifisering gjør at 

produsenter kan garantere at deres 

råmaterialer kommer fra bærekraftig 

drevet skog. Sporbarhetssertifiseringen 

følger et internasjonalt regelverk. 

Treteknisk kjenner norsk 

treindustri og har siden 2002 vært 

benyttet av NEMKO som fagrevisor. 

I Norge er 54 bedrifter sporbarhetssertifisert. 

Etterspørsel etter sporbarhetssertifiserte 

treprodukter er økende. 

Etter hvert som dokumentasjonskravene 

fra brukere blir strengere, 

har det blitt økt interesse for sporbarhetsertifisering 

av treindustri og 

handelsledd. Spesielt etter at man i 

Norge innførte BREEAM Norstandarden 

for miljøvennlige 

byggeprosjekter stiller flere kunder 

krav om at byggematerialer som 

kjøpes inn, er sertifiserte. Enkelte 


Miljøsertifisering 33 

norske bedrifter har også FSC sporbarhetssertifisering. 

Utfordringen 

for bedrifter som ønsker FSC sporbarhetssertifisering 

er å skaffe sertifisert 

råvare. 

PEFC reviderte sin sporbarhetsstandard 

i 2013 og gjorde endringer 

i standarden slik at den oppfyller 

kravene som stilles i EU’s tømmerforordning 

(EUTR). Sertifiserte 

bedrifter kan dermed gjennom sine 

rutiner knyttet til sporbarhetssertifiseringen 

påvise at de oppfyller 

kravene i EUTR. 

Hvordan komme i gang med 

en PEFC sertifisering 

Alle bedrifter som bruker trevirke 

(tømmer, trelast) og trevarer som 

råstoff/materialer, kan sporbarhetssertifiseres 

i henhold til PEFCs 

standard PEFC ST 2002:2013: 

Chain of Custody of Forest Based 

Products. Sertifikatet vil dokumentere 

at råstoff eller råmaterialer 

som benyttes kommer fra bærekraftig 

drevet skog, og kan brukes 

mot kunder som stiller miljøkrav 

om treprodukters opprinnelse. 

En bedrift som skal sertifiseres må 

selv sørge for å: 

1. Identifisere hvilke produkter 

eller produktgrupper som skal 

inngå i sertifikatet. 

2. Dokumentere innkjøpt 

råstoffandel av sertifisert tømmer 

(det finnes flere metoder for 

dette). 

3. Innarbeide et system for aktsomhetsvurdering 

ved innkjøp av 

råstoff (tilsvarende kravene til 

EUTR), fordele på: 

a. Sertifisert norsk råstoff. 

b. Norsk råstoff som ikke er 

sertifisert. 

c. Sertifisert utenlandsk råstoff. 

d. Utenlandsk råstoff som ikke 

er sertifisert. 

4. Utarbeide bedriftsinterne 

systemer for dokumentasjon av 

innkjøp og salg, og implementere 

rutiner for administrasjon og 

oppfølging av dette. 

5. Ta kontakt med PEFC-Norge for 

å få anbefalinger om sertifiseringsprosessen. 

Det anbefales å gå igjennom standarden 

(PEFC ST 2002:2013) og sette 

seg inn i hvilke krav som stilles. 

Standarden er tilgjengelig på engelsk 

(pefc.org) og i svensk oversettelse 

(pefc.se/dokument). 

Om mulig, bør sporbarhetssertifiseringen 

innarbeides i bedriftens 

totalsystemer (for eksempel kvalitetshåndbok). 

Sertifiseringsprosessen tar tid, 

sannsynligvis vil utarbeidelse og 

implementering av interne rutiner 

ta lengst tid. Lag en tids- og aktivitetsplan 

for å bli sertifisert, slik at 

dere tidlig i prosessen kan 

bestemme dere for når sertifiseringen 

skal være gjennomført. Denne 

kan benyttes både internt i bedriften, 

og som dokumentasjon til 

kunder som ønsker å forsikre seg 

om at dere er i gang med sertifiseringsprosessen. 

Treteknisk har god kjennskap til 

PEFC og hvordan sporbarhetssertifisering 

benyttes i norsk treindustri. 

Bedrifter som er interessert i 

PEFC sporbarhetssertifisering kan 

ta kontakt med Treindustrien eller 

Treteknisk. 

Anders.q.nyrud@treteknisk.no 

per.skreden@trelast.no 

Nordisk utførelsesstandard for trekonstruksjoner 

Workshop i NEXT Timber 

24. september arrangerte 

Treteknisk, et heldags forseminar 

til Forum Holzbau Nordic, en 

workshop om utførelsesstandard 

for trekonstruksjoner. Rundt 50 

deltakere fra hele Norden fikk 

presentasjoner av: 

- Hvordan nasjonale retningslinjer 

i Eurokode 5 varierer i de 

nordiske landene. 

- Hvilke hjelpemidler for valg av 

løsninger som er tilgjengelige i 

de ulike nordiske landene. 

- Nye standarder, som den 

allerede gjeldene utførelsesstandarden 

for trekonstruksjoner 

og standarden for elementsammenføyninger 

fra Finland 

og fuktmålestandarden i Norge. 

- Stabilitet, fukt og brann 

i byggeprosessen. 

I Norge har arbeidsgruppen, 

som setter sammen norsk standard 

for utførelse av trekonstruksjoner, 

som ambisjon å levere et utkast til 

denne i løpet av 2015. Det vil bli 

flere åpne møter der det blir 

informert om arbeidet og gitt 

mulighet til å komme med 

innspill. kristine.nore@treteknisk.no 


34 Treprisen 2014 

Treprisen tildelt 

Brendeland & Kristoffersen 

Arkitektselskapet Brendeland og Kristoffersen fikk 

Treprisen 2014. Utdelingen skjedde i forbindelse med den 

2. Nasjonale konferansen for trearkitektur. 

Treprisen er en av landets mest 

prestisjetunge arkitekturpriser 

og har vært utdelt i over 50 år. 

Prisen forvaltes av TreFokus i 

et samarbeid mellom Norske 

Arkitekters Landsforbund og 

skog- og trenæringen i Norge. 

Den er en hederspris for god 

trearkitektur i Norge og tildeles 

arkitekter som en anerkjennelse 

for særlige kunstneriske kvalifikasjoner 

og teknisk dyktighet 

ved riktig bruk og behandling 

av norsk trevirke som byggemateriale. 

Trevilla i Trondheim. 

Olav Kristoffersen til venstre 

og Geir Brendeland. 

Framtidens Aktivhus har en meget 

spesiell pyramidekonstruksjon som 

gir et godt innemiljø. 

Boliger på Svalbard. Foto David Grandorge. 

Juryens uttalelse 

Juryens uttalelse ved juryleder Jan 

Olav Jensen siv.ark. MNAL: 

”Kanskje mer enn noe annet 

kulturuttrykk sier arkitektur noe 

om hvem vi er, hvilke ambisjoner 

vi har, hva vi kan få til sammen, 

fordi det så usentimentalt er resultatet 

av store betvingende prosesser 

i samfunnet. Nettopp derfor er det 

viktig at noen hus blir noe mer enn 

bare middelmådig. Slike bygg inneholder 

ofte noen innsikter utover 

det vanlige eller noen ekstraordinære 

kvaliteter som noen har 

kjempet for. Da blir det eksemplarisk, 

andre vil lære av det. Enda 

sjeldnere blir et byggverk stående 

som en varig faglig referanse. Da 

lever det sitt eget liv. I realiteten 

skjer det svært sjelden, kanskje 

bare noen få ganger per tiår. Slike 

byggverk påvirker ikke bare fagkol- 


Treprisen 2014 35 

Svartlamoen sosialboliger i Trondheim. 

legene, men også andre deler av 

byggebransjen og av og til har slike 

prosjekter industriendrende karakter. 

Noen få ganger har slike 

byggverk en intellektuell styrke 

som former måten vi tenker på. 

Prisvinnerne i 2014 har stått bak 

flere slike bygg. Deres produksjon 

har vært helt avgjørende for utviklingen 

av norsk trearkitektur det 

siste tiåret. De erfaringer de har 

gjort seg fra en forskningspreget 

praksis og de nye løsningene de 

har introdusert, koblet med den 

kunstneriske kvaliteten i byggverkene, 

har gitt produksjonen deres et 

udiskutabelt faglig gjennomslag. 

Årets prisvinnere, Brendeland og 

Kristoffersen, har bedrevet det som 

med rette kan kalles grunnforskning 

på trearkitektur. Deres arbeider 

er presise, unngår de store fakter 

og formspråket er geometrisk 

bevisst og nøkternhet. Brendeland 

& Kristoffersens særegne arkitektur 

viser ofte en dristig og kompromissløs 

holdning samtidig som den 

omfavner sosiale utfordringer. 

Arkitekturen kan ved første øyekast 

oppleves provoserende enkel, 

fremstår med sofistikerte løsninger 

bak enkelheten. 

Etter realisering av deres første prosjekt, 

Svartlamoen boliger (2005), 

har Brendeland & Kristoffersen 

bygget to andre bygninger i området; 

Svartlamoen barnehage og 

Svartlamoen kulturelle sentrum 

(2007). 

Blant deres andre prosjekter er 

Villa Borgen, en liten villa i 

massivtre for en familie i utkanten 

av Trondheim, Svalbard boligprosjekt 

i massivtre og Framtidens 

Aktivhus i Stjørdal. 

Tolv år har gått siden Geir 

Brendeland og Olav Kristoffersen 

ble Brendeland & Kristoffersen de 

vant den åpne konkurransen om 

bærekraftig sosialboliger på 

Svartlamoen i Trondheim. Siden 

den gang har kontoret fått både 

nasjonal og internasjonal anerkjennelse. 

Arkitektene ser seg som en del av 

trebransjen. Det er svært viktig å 

ha trekunnskapen i bakgrunnen 

når en tar med seg tidligere 

byggetradisjoner inn i industritilvirkningen 

med digitaliserte tegninger 

til CNC-styrte maskiner. 

Siden massivtre er mye anvendt i 

arbeidene har de hatt stor glede 

av å samarbeide med TreFokus 

og Treteknisk. 

Svartlamoen barnehage. Foto David Grandorge. 

Den nasjonale konferansen for 

trearkitektur 

Den nasjonale konferansen for 

trearkitektur er en møteplass for 

alle som er opptatt av innovativ 

norsk trearkitektur. Konferansen 

som er tverrfaglig skal synliggjøre 

trendene innen den norske særegne 

trearkitekturen og inspirere 

ulike aktører i verdikjeden fra 

skogen til bygg til å bidra i videreutviklingen 

av grensesprengende 

norsk trearkitektur. 


36 Trebroer 

Kongeprosjekt Trondheim 

Trondheim kommune ønsker å knytte byen 

tettere mot vannet, samtidig som de ønsker 

å vitalisere de verneverdige bryggene ved 

Nidelvas bredd. Kommunen utfordret derfor 

Svaret kommunen fikk fra studentene 

kom i form av prosjektet 

«Tremenningen»: En trapp, som 

knytter sammen øvre og nedre del 

av den todelte Kjøpmannsgata, og 

en pir ut i Nidelva. Trappa og piren 

er bundet sammen av en utstilling 

på selve allmenningen, som er laget 

av kommunen. De midlertidige 

studentprosjektene skal gi folk i 

byen tilgang til både bryggene, allmenningen 

og elva på en helt ny 

måte. 

arkitektstudenter ved NTNU å vise hvordan 

tilgangen fra Kjøpmannsgata, ned til 

Kongens gate allmenning og ut til Nidelva 

kan bli bedre. 

Foto: Kristin Solhaug Næss 

Populært utkikkspunkt 

i Nidelva 

Prosjektene er bygget i to separate 

faser. Før sommeren bygget NTNUstudentene 

Anders Gunleiksrud og 

John Haddal Mork en pir ut fra 

Kongens gate allmenning. 

Målet var at besøkende skulle få et 

utkikkspunkt ut i Nidelva mellom 

de gamle bryggene. Piren er allerede 

blitt et yndet sted for både 

byens befolkning og turister. På 

piren kan de både kikke på, og ta 

bilder av, bryggene og elva. 

Foto John Haddal Mork 


NTNU-studentene har vært opptatt 

av å skape en estetisk vakker konstruksjon 

i tre produsert på en 

industrielt effektiv måte. 

Konstruksjonen består av et enkelt 

fagverk, men er såkalt parametrisk 

oppbygd. Tall på tverrsnitt og krefter 

i stavene ble automatisk oppdatert 

i en digital modell som kunne 

produseres av studentene selv på 

Snekkeriet i Verdal. 

Hoveddelene i piren er produsert 

med en stor CNC-fresemaskin. 

Dette var helt avgjørende for at de 

to studentene kunne bygge den på 

drøye to uker. Det parametriske 

modelleringen av hele konstruksjonen 

gjorde designet svært fleksibelt 

i forhold til endringer i konstruksjon 

og produksjonsbetingelser. 

Svevende trapp 

over vernet voll 

17 studenter fra NTNU og UWE 

Bristol i England deltok i en 

intensiv studentworkshop på 

Kongens gate allmenning for å 

komme i land med prosjektet. 

Workshopen er såkalt DesignAnd 

Make – en workshop der alle studentene 

i løpet av to uker både 

designer og bygger prosjektet 

sammen. 

Trappa kan formes etter overflata 

på vollen. Trappa tilbyr forbipasserende 

en mulighet for å sette seg 

ned og dermed bruke en grunn 

lunge i byen som ellers ikke blir 

brukt. Øverste del av trappa er synlig 

fra Torvet i Midtbyen, og fungerer 

dermed som en annonsør for 

allmenningen. 

Du kan også se studentenes film om prosjektet 

på http://vimeo.com/103376084 og besøke 

Facebook-siden til prosjektet på 

https://www.facebook.com/#!/pages/Workshop- 

Holzbau/ 

Kontakter 

Kristin Solhaug Næss (kristin.solhaug1@gmail.com) 

Anders Gunleiksrud (anders.gunleiksrud@gmail.com)

Valgfag 

Skog og tre er nå valgfag 

på ungdomstrinnet 

Skogbruk, trelast- og trevareindustrien har utarbeidet 

verktøy for å arbeide med tre og skog på ungdomstrinnet. 

Til valgfagene er det etablert en rekke opplegg innenfor 

design i tre, trebygging og praktisk skogbruk med miljøforståelse. 

Aktørene i verdikjeden får med dette samarbeidet 

en fin markedsføring av sine yrker. 

Det er utarbeidet egne nettsider, se: 

http://valgfag.treveven.no 

Her vil du finne inspirasjon og 

noen rammer for undervisningen. 

Det er også meningen at elever og 

lærere kan linke sine egne prosjekter 

til denne valgfagsatsingen ved å 

følge prosjektet på Facebook. 

Når du ser på www.skoleskogen.no 

vil du blant annet finne mye mer 

innen skogbruk og treanvendelse. 

Pilotskoler 

Samarbeid om blomsterkasser på Biri. 

Stange ungdomsskole er en av tre 

pilotskoler som har vektlagt praktisk 

læring og samarbeid med eksterne 

aktører. De har laget skrin, og 

dekorert dem med hjelp av opplæringskontorets 

mobile fresemaskin. 

De har samarbeidet med byggfag på 

Stange og med naturbruk på 

Jønsberg videregående skole. I tillegg 

har de vært på bedriftsbesøk 

hos Hestnæs Trappefabrikk. 

Biri ungdomsskole har laget 

blomsterkasser, søppelkasser og 

søppelskur. Noen av elevene laget 

også musikkinstrumentet cajóntromme. 

På Gjøvik vgs har de fått 

en god innføring i byggfagene. 

Froland ungdomsskole tilbyr trebygging 

innenfor valgfaget teknologi 

i praksis. Ved å lage modeller 

av hus, har elevene lært om målestokk, 

beregning av vinkler og om 

husbygging. 

Froland har også valgfag innen 

praktisk skogbruk og miljøforståelse. 

Elevene som deltar her kvalifiseres 

til å ta på seg oppdrag med 

for eksempel planting, rydding og 

hogst. Et slikt godkjent kurssertifikat 

kan også bli verdifullt for elevene 

senere i livet. 

Riktig felleskjær på Froland. 

Eksempel Modellhus 

Elevene på Froland skal lage et hus 

i miniatyr, og på den måten lære en 

del grunnleggende om både teknologi 

og bygging av hus. De skal 

bygge husets bindingsverk. De må 

dermed lære seg noen begreper og 

grunnprinsipper om husbygging. 

Hus skal være stabile og trygge. De 

skal tåle både vind og regn, i tillegg 

til tung snø på taket. Dermed er det 

viktig at de bærende konstruksjonene 

fungerer som de skal. 

Se 

http://valgfag.treveven.no/artikkel. 

cfmId_art=22 

• Elevene vil lære en del sentrale 

begrep og teknikker for bygging 

av hus. 

• Elevene lærer å anvende matematikk 

i praksis i forbindelse 

med målinger og beregninger, og 

ved bruk av målestokk. 

Løvtrehus fra Froland. 

Denne satsingen er gjennomført 

av Skogbrukets Kursinstitutt, 

Byggskolen, Treindustrien, 

Treteknisk, Trefokus og Norsk 

Trevare. Utviklingsarbeidet er 

finansiert med egeninnsats og 

tilskudd fra Utviklingsfondet 

for skogbruk og Skogbrukets 

Verdiskapingsfond. 

Tiltaket videreføres og har sin 

forankring ved Skogbrukets 

Kursinstitutt. En videreutvikling 

kan være skolekonkurransen 

Bygge med tre, som kan arrangeres 

for både ungdomsskole og 

videregående skole. 

Kontakt: Anna Lena Albertsen, 

Skogbrukets Kursinstitutt 

ala@skogskurs.no, tlf 971 65 634 


Returadresse: 

Norsk Treteknisk Institutt 

Postboks 113 Blindern 

B0314 Oslo

TI_nr_2_2014_CZQkx.pdf

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?