Fra palass til polis - Det Norske Institutt i Athen
Fra palass til polis - Det Norske Institutt i Athen
Fra palass til polis - Det Norske Institutt i Athen
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
15.06.2011<br />
1. <strong>Fra</strong> <strong>palass</strong> <strong>til</strong> <strong>polis</strong><br />
Plan for dagens forelesning<br />
• Kort innføring i historiske perioder<br />
• Palassivilisasjonene i gresk bronsealder<br />
2000-1150 f.v.t.<br />
• Høvdingesamfunnene i ”De mørke<br />
århundrer” 1150-750 f.v.t.<br />
• Polis’ fremvekst fra ca. 750 f.v.t.<br />
Ingvar Mæhle<br />
Førsteamanuensis i antikkens historie<br />
<strong>Institutt</strong> for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap<br />
Universitetet i Bergen<br />
Steinalderen<br />
Paleolitikum (eldre steinalder)<br />
ca. 200.000-10.000<br />
Jeger og samler-samfunn<br />
BRONSEALDEREN<br />
3000-1100 F.V.T.<br />
Mesolitikum (mellomsteinalder)<br />
ca. 10.000 – 8.000<br />
Utnyttelse nye ressurser<br />
Neolitikum (yngre steinalder)<br />
ca. 8.000 – 3.000<br />
Jordbrukssamfunn<br />
Jernalderen<br />
Antikken ca. 3000<br />
f.v.t. – 500 e.v.t.<br />
Befolkningsutvikling<br />
Middelalderen ca.<br />
500-1500<br />
Tidlig moderne tid<br />
ca. 1500-1750<br />
1
15.06.2011<br />
HOMER<br />
ILLIADEN<br />
ODYSSEEN<br />
Heinrich Schliemann<br />
Troja<br />
Mykene<br />
Mykensk sivilisasjon<br />
Arthur Evans<br />
Knossos<br />
Minoisk sivilisasjon<br />
Knossos – Kreta. Palasser fra ca. 2000 f.v.t.<br />
Kjent fra senere greske myter<br />
Palass<br />
Knossos<br />
2
15.06.2011<br />
Prestekonger Sakralt kongedømme<br />
MATRIARKAT<br />
Lagerplass for jordbruksoverskudd<br />
Senter for produksjon, handel og håndverk<br />
Redistribusjon handelsvarer og jordbruksproduksjon<br />
Linear A, Knossos<br />
Linear B, Knossos<br />
(mykensk maktovertakelse<br />
ca. 1400)<br />
TROJA<br />
MYKENE<br />
3
15.06.2011<br />
Palasstrukturer på fastlandet fra ca. 1750<br />
Små bysentra dominert av festninger med<br />
hersker<strong>palass</strong>, lagerrom og elitegraver<br />
REGNSKAP<br />
MAT<br />
FE<br />
VÅPEN<br />
MANNSKAP<br />
GAVER TIL GUDENE<br />
GARNISONER<br />
RÅMATERIALE HÅNDVERKERE<br />
PRIVAT EIENDOM<br />
PRODUKSJONSTALL<br />
SOSIALT OG POLITISK HIERARKI<br />
Krigeraristokrati<br />
Linear B<br />
KONGE (ANAX/ WANAX)<br />
GUVERNØRER<br />
VISEGUVERNØRER<br />
HÆR OG ADM.<br />
DAMOI (LANDSBYER)<br />
Basileus (fl.t. basileis)<br />
Gerusia<br />
Bønder (semiprivat eiendom)<br />
PALASS<br />
POLIS <br />
De greske <strong>palass</strong>ene ødelagt fra ca. 1200.<br />
Alle forlatt ca. 1150.<br />
”De Mørke århundrene”<br />
Bystatenes fremvekst ca. 750<br />
4
15.06.2011<br />
FRA BRONSE<br />
• Rikmannsmetall<br />
• Vanskelig å få tak i<br />
• Lett å <strong>til</strong>virke<br />
• Kontroll handelsveier<br />
• Få og dyre våpen<br />
TIL JERN<br />
• Fattigmannsmetall<br />
• Lett å få tak i<br />
• Vanskelig å <strong>til</strong>virke<br />
• Kontroll smeden<br />
• Flere og billigere<br />
våpen<br />
Nye og mindre sentra<br />
Trussel fra periferien<br />
Imperiene kan i mindre grad basere sin makt på kontroll over handel<br />
(konsensus) og må i større grad bruke vold (konflikt).<br />
Palasskulturer basert på dry farming går under for godt.<br />
Nye jernalderimperier: Militær makt fra periferien finansiert med<br />
kontroll over økonomiske sentra (irrigasjonsjordbruk)<br />
”Dark ages” i Hellas ca. 1150-750 f.v.t.<br />
• Ingen skriftkultur<br />
• Ingen byer/<br />
<strong>palass</strong>er<br />
• Ingen stater<br />
• Mindre avansert<br />
materiell kultur<br />
• Høvdingesamfunn<br />
Næsen og ørene snittede de af med det<br />
grusomme kobber, rev ham af kroppen hans<br />
manddom <strong>til</strong> føde for hunde og huggede<br />
hænder og fødder af manden med harmeligt<br />
sind.(Homer: Odysseen)<br />
Høvdingesamfunn<br />
– Makt basert på<br />
høvdingens familie,<br />
personlige<br />
egenskaper, og<br />
forbindelser<br />
– Få eller ingen formelle<br />
institusjoner<br />
– Plyndringstokt og<br />
deling av bytte, ikke<br />
skatt og formalisert<br />
redistribusjon<br />
Hen <strong>til</strong> kikonernes by, <strong>til</strong> Ismaros,<br />
kom jeg fra Troja, drevet av vinden.<br />
Jeg herjet hin by og drepte dens stridsmenn.<br />
Kvinnene tok vi, og mengder av gods<br />
som vi røvet i byen, delte vi ut,<br />
så ingen gikk glipp av sin andel i byttet.<br />
Homer, Odysseen IX, 39-43.<br />
De kastet seg over sjørøveri og<br />
strandhugg ledet av mektige<br />
menn som førte an både for<br />
vinnings skyld og for å skaffe<br />
underhold for de svake og<br />
fattige hjemme.<br />
Thukydid 1,5.<br />
De byene som er bygget for ikke lenge siden og som hadde<br />
større rikdom fordi sjøfarten hadde grepet om seg, ble oppført<br />
på selve kysten og fikk murer, også nes sperret man av – av<br />
hensyn <strong>til</strong> handelen og for å kunne forsvare seg mot naboene.<br />
Men fordi sjørøveriet stadig holdt seg, ble de gamle byene<br />
bygget lenger borte fra havet, enten de lå på øyene eller på<br />
fastlandet. For den gangen plyndret man hverandre og<br />
dessuten alle byene som lå i nærheten av kysten uten å være<br />
sjøbyer. Ennå ligger disse byene noe inne i landet. (Thuk. 1.7)<br />
5
15.06.2011<br />
OLIVENTREETS NATURLIGE<br />
UTBREDELSESOMRÅDE<br />
Bystatenes ”naturlige”<br />
utbredelsesområde<br />
VIN<br />
KORN<br />
OLIVEN<br />
ETRUSKERE<br />
GREKERE<br />
PERSERRIKET<br />
FØNIKERE<br />
Oikos – huset og husstanden<br />
• Grunnenhet sosial og økonomisk<br />
organisering<br />
• Kjernefamilie, slektninger, slaver og andre<br />
avhengige (klienter)<br />
• Husfaren er det juridiske overhodet<br />
Oikos - mannen<br />
• Arbeid utendørs sammen<br />
med sønner og evt. slaver/<br />
avhengige<br />
• Politiske, militære og<br />
økonomiske funksjoner i<br />
forhold <strong>til</strong> resten av<br />
samfunnet<br />
• Sønner arver faren,<br />
husfaren har full råderett<br />
over eiendommen<br />
• Giftealder ca. 30 år<br />
Oikos - kvinnen<br />
• Sjelden arbeid utendørs og<br />
går sjelden ut uten følge<br />
• Ingen eiendom ut over<br />
medgift<br />
• ”Arvedøtre” ettertraktede<br />
(ingen brødre)<br />
• Giftealder 13 +<br />
• 5-7 barnefødsler vanlig<br />
Oikos - slaver<br />
• Juridisk sett eiendom<br />
• Lever og arbeider med familien<br />
• Også i produksjon, prostitusjon, handel og offentlig tjeneste<br />
• Kjøpsslaver, gjeldsslaver, krigsfanger<br />
6
15.06.2011<br />
Demografi<br />
BONDE – BORGER - SOLDAT<br />
• Ca. 1/3 av alle barn døde i<br />
første leveår<br />
• Ca. 50% ble fem år<br />
• De fleste voksne døde i<br />
30-40 årene<br />
• Færre enn 1/6 ble 60<br />
• Færre enn 1/ 20 ble 70<br />
JERNVÅPEN<br />
JORDEIERSKAP<br />
FLERE KAN BEVÆPNES<br />
VERNEPLIKT<br />
Kvinners plass i samfunnet<br />
FOLKEFORSAMLING<br />
HÆRFORSAMLING<br />
POLITISK<br />
ORGANISERING<br />
SIVIL MAKT<br />
MILITÆR<br />
ORGANISERING<br />
MILITÆR MAKT<br />
Den største ære for en kvinne er at det blant menn er minst<br />
mulig snakk om henne, enten det er ros eller daddel.<br />
Perikles, ”Gravtale” 431 f.v.t.<br />
Slaveri<br />
7
15.06.2011<br />
MIDDELHAVSOMRÅDET: ET<br />
POLITISK LABORATORIUM<br />
STYREFORM<br />
BRA: Styrer<br />
etter lovene<br />
DÅRLIG: Styrer<br />
i egen interesse<br />
BYSTATENES KRISE I ARKAISK TID<br />
Konflikt masse og elite om jord, gjeld, korn, juridisk beskyttelse<br />
og maktfordeling.<br />
EN KONGEDØMME TYRANNI<br />
FÅ ARISTOKRATI OLIGARKI<br />
Konflikter internt i eliten/ mellom fødselsadel og ny økonomisk<br />
elite om maktfordeling<br />
Konflikter internt i massen mellom hoplitter og subhoplitter om<br />
rettigheter og interesser.<br />
MANGE POLITEIA DEMOKRATI<br />
Aristoteles’ skjema<br />
Politiske institusjoner <strong>Athen</strong><br />
• Folkeforsamling: alle voksne mannlige borgere<br />
• Årlig valgte embetsmenn, hvorav de høyeste<br />
er de 9 arkontene<br />
• Areopagorådet: Livsvarig medlemskap for<br />
tidligere arkonter<br />
• Nytt med Solon i 594 f.v.t.:<br />
1. Årlig rullerende folkeråd <strong>til</strong> å forberede saker for<br />
folkeforsamlingen<br />
2. Loddtrukket folkedomstol øverste rettsinnstans<br />
3. Adgang <strong>til</strong> politiske embeter/ råd avhengig av<br />
formue.<br />
4. Avskaffelse av gjeldsslaveri og sletting av gjeld.<br />
8
15.06.2011<br />
Folket jeg ga en makt<br />
som passende just var for dette;<br />
ikke jeg ære tok bort<br />
og ikke jeg ære la <strong>til</strong>.<br />
Også de mektige menn<br />
som for rikdommens skyld<br />
ble misunnnet,<br />
kunne etter min plan<br />
være for overlast fri.<br />
Begge partier hadde i meg<br />
et skjold som dem vernet;<br />
seire med urette dog<br />
<strong>til</strong>lot jeg ingen av dem.<br />
SOLON<br />
Pentakosiomedimnoi/ ”500-målsmennene”<br />
Økonomisk: 500 medimnoi korn, vin, oliven<br />
Militært: Øverste offiserer<br />
Politisk: Arkontembetene + Arepagosrådet<br />
Hippeis/ ”ridderne”<br />
Zeugitae/ ”yokesmen”<br />
Økonomisk: 300 medimnoi<br />
Militært: Kavaleri + offiserer<br />
Politisk: Lavere embeter<br />
Økonomisk: 200 medimnoi<br />
Militært: Tungt bevæpned infanteri – hoplitter<br />
Politisk: Folkeråd<br />
Thetes/ ”arbeidere/ dagleiere”<br />
Økonomisk: Under 200 medimnoi<br />
Militært: Lettbevæpnede – slyngekastere, roere, etc.<br />
Politisk: Folkedomstolen<br />
9
15.06.2011<br />
Først vil jeg altså ha sagt, at det på det stedet synes rettferdig at de<br />
tarvelige, de fattige og folket har fortrinn fremfor de fornemme og de rike, av<br />
den enkle grunn at det er folket, som er drivkraften i flåten, og som gir staten<br />
dens styrke. Ja, det er styrmennene, båtsmennene, underbåtsmennene,<br />
utkikksmennene og skipstømmermennene, som virkelig gir staten dens<br />
styrke, i langt større grad enn hoplittene og de fornemme og de gode. Da<br />
dette nå altså er forholdet, synes det med full rett, at alle har adgang <strong>til</strong><br />
embetene, både ved loddtrekning og ved de andre valgene, og at enhver<br />
borger, som ønsker det, kan få ordet [i folkeforsamlingen].<br />
Den Gamle Oligark 1.2<br />
10
Change language