PÃ¥ grensen nr. 1/20111,9 MB - Toll og avgiftsdirektoratet
PÃ¥ grensen nr. 1/20111,9 MB - Toll og avgiftsdirektoratet
PÃ¥ grensen nr. 1/20111,9 MB - Toll og avgiftsdirektoratet
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
ET MAGASIN FRA TOLLVESENET<br />
NR. 1–2011<br />
Store summer i havn<br />
<strong>Toll</strong>vesenets inntekter til statskassen ut gjorde nærmere 200 milliarder kroner i fjor.<br />
NYHET: FRIHANDELSAVTALE<br />
<strong>Toll</strong>vesenet bidrar med kompetanse i<br />
frihandelsforhandlinger.<br />
TEMA: TOLLREVISJON<br />
Bli med <strong>Toll</strong>vesenet på dypdykk<br />
i Maaruds regnskap.<br />
TETT PÅ: NORAD<br />
Pålitelige tollmyndigheter i utviklingsland gir<br />
disse landene verdifulle statsinntekter.
LEDER PÅ GRENSEN 1–11<br />
ET MAGASIN FRA TOLLVESENET<br />
NR.01.2009<br />
LEDER<br />
Årsavgift<br />
Betalingsfristen for årsavgift på bil gikk ut<br />
21. mars. Årsavgiften er en stor oppgave for<br />
etaten som involverer mange ulike deler av<br />
organisasjonen. I år ble det sendt ut krav<br />
om årsavgift for 3,4 millioner kjøretøy.<br />
Et blad fra<br />
<strong>Toll</strong>- <strong>og</strong> <strong>avgiftsdirektoratet</strong><br />
Postboks 8122 Dep., 0032 Oslo<br />
www.toll.no<br />
Tlf: 22 86 03 00<br />
Ansvarlig redaktør:<br />
Kommunikasjonsdirektør Robert Haast<br />
Redaktør: Tore Skar<br />
Design <strong>og</strong> redaksjonell rådgivning:<br />
Itera Gazette<br />
Trykk: Merkur Trykk<br />
Opplag: 3.300 eksemplarer<br />
Forsidefoto: Bård Gudim<br />
Nynorsk bearbeiding: Språkverkstaden<br />
ISSN 1891-2486<br />
Innspill eller spørsmål kan sendes til:<br />
tore.skar@toll.no<br />
Henvendelser om abonnement <strong>og</strong> adresseendring<br />
kan sendes til gerd.foss@toll.no<br />
Dette magasinet er Svanemerket, som innebærer<br />
at trykksaken oppfyller kriteriene i henhold til en<br />
fellesnordisk miljømerking. Et Svanemerke betyr at<br />
denne trykksaken medfører mindre miljøproblemer<br />
enn andre produkter for bruk i samme hensikt. Det<br />
stilles <strong>og</strong>så miljøkrav til emballasjen. Kriteriene revideres<br />
fortløpende etter hvert som ny kunnskap kommer<br />
til. Se www.ecolabel.no for mer informasjon.<br />
HEKTISK PERIODE<br />
En av de mest hektiske periodene er i<br />
februar <strong>og</strong> mars, fra kravene blir sendt<br />
ut <strong>og</strong> fram til forfall. I fjor besvarte <strong>Toll</strong>vesenets<br />
callsenter 140 000 telefonhenvendelser<br />
<strong>og</strong> 26 000 e-posthenvendelser om<br />
årsavgiften.<br />
Til tross for at vi altså setter opp et eget<br />
callsenter for å besvare henvendelser fra<br />
publikum, må vi nok erkjenne at folk i<br />
tidligere år likevel har opplevd problemer<br />
med å nå fram på telefon. Noen har stått<br />
lenge i kø, <strong>og</strong> andre har ikke kommet fram<br />
i det hele tatt.<br />
UTVIDET KAPASITET<br />
I år har vi tatt grep. <strong>Toll</strong>region Oslo <strong>og</strong><br />
Akershus, som håndterer spørsmålene<br />
om årsavgift fra hele landet, har investert<br />
i utvidet kapasitet ved callsenteret. Det er<br />
<strong>og</strong>så satt inn ekstra mannskap. I de mest<br />
hektiske periodene har vi hatt 40 personer<br />
ekstra for å besvare årsavgiftsspørsmål fra<br />
publikum.<br />
Vi kan konstatere at publikum har fått<br />
et bedre tilbud. Telefonkøen er nesten<br />
borte, svartiden er redusert <strong>og</strong> publikum<br />
er tilfreds med å få rask behandling.<br />
Dette er positivt. Det er viktig for <strong>Toll</strong>vesenet<br />
at publikum opplever oss ikke<br />
bare som kontrollmyndighet, men <strong>og</strong>så<br />
som sørvisetat .<br />
fra mars. Det er tollerne på Kongsvinger<br />
som vil disponere kontrollstasjonen.<br />
Grensepasseringen ved Magnormoen er<br />
det tredje største grensepasserings stedet<br />
for gods på landeveg, <strong>og</strong> det nest største<br />
stedet for persontrafikk. Det er derfor<br />
viktig å ha gode fasiliteter på stedet, både<br />
av hensyn til effektiv vareflyt <strong>og</strong> kontroll.<br />
Det er Statsbygg som har hatt ansvaret<br />
for byggeprosessen, basert på <strong>Toll</strong> vesenets<br />
spesifikasjoner. Det har vært en god prosess,<br />
<strong>og</strong> vi tar med oss erfaringer som vil<br />
kunne benyttes når vi snart skal i gang<br />
med nye kontroll- <strong>og</strong> ekspedisjonsfasiliteter<br />
i Junkerdal i Nordland <strong>og</strong> på Ørje.<br />
Abonnenter mottar bladet i miljøvennlig innpakning<br />
fremstilt av nedbrytbar bioplast.<br />
NY KONTROLLSTASJON<br />
I <strong>Toll</strong>region Øst-Norge sluttføres nå<br />
arbeidet med den nye kontrollstasjonen på<br />
Magnor moen. Bygget skal formelt åpnes i<br />
juni, men vil så smått bli tatt i bruk allerede<br />
Bjørn Røse<br />
<strong>Toll</strong>- <strong>og</strong> avgiftsdirektør<br />
2
PÅ GRENSEN 1–11<br />
INNHOLD<br />
INNHOLD<br />
04 05 06 08<br />
09<br />
11<br />
12<br />
13<br />
15<br />
17 21 23<br />
25<br />
25<br />
26<br />
06<br />
TEMA:<br />
DYPDYKK I REGNSKAPENE<br />
<strong>Toll</strong>vesenets toll- <strong>og</strong> avgiftsrevisjon<br />
har to formål - kontrollere <strong>og</strong> informere<br />
næringslivet. På <strong>grensen</strong> har<br />
fulgt tollrevisorenes dypdykk i regnskapene<br />
til Maarud AS på Disenå.<br />
KORT OM ALT<br />
04 05<br />
Direktoratet for naturforvaltning<br />
ber finn.no skjerpe kontrollen<br />
med annonser for truede arter.<br />
DYPDYKK I REGNSKAPENE<br />
07 12<br />
Vi blir med <strong>Toll</strong>vesenet på<br />
økonomisk kontroll hos snacksprodusenten<br />
Maarud AS.<br />
FOTOREPORTASJE: ÅRSAVGIFT<br />
15 20<br />
Utsendelse av årsavgift for<br />
3,4 millioner kjøretøy krever<br />
innsats. Blant annet et eget<br />
callsenter som kan besvare<br />
henvendelser fra deg <strong>og</strong> meg.<br />
I PROFIL<br />
23 24<br />
Møt lederen for årsavgiftskontoret,<br />
Dag Ramsjø – mannen<br />
som har hatt hektiske dager<br />
i mars.<br />
NYTTIGE FLERBRUKSHUNDER<br />
<strong>Toll</strong>vesenets flerbrukshunder<br />
gjør stor nytte for seg, <strong>og</strong> det er<br />
ønske om å utdanne flere.<br />
FORMIDABEL ØKNING<br />
<strong>Toll</strong>vesenets inntekter til<br />
statskassen har økt med hele<br />
12 milliarder. Årsaken er økt<br />
importvolum.<br />
JOBBEN MIN<br />
Fortollingssjef Gro Mee Teigen er<br />
ansvarlig for 80 000 fortollingsoppdrag<br />
i året. Hun trår stadig til<br />
som aktiv medhjelper i fortollingen.<br />
Hun mener ledere bør være oppdatert<br />
på driftsoppgaver.<br />
TETT PÅ: NORAD<br />
Bli nærmere kjent med NORAD,<br />
som sammen med <strong>Toll</strong>vesenet<br />
bidrar til å bygge opp velfungerende<br />
tollmyndigheter i<br />
utviklingsland.<br />
3
NYHET PÅ GRENSEN 1–11<br />
VERDA RUNDT<br />
KORT OM ALT<br />
Ber finn.no ta grep<br />
Direktoratet for naturforvaltning (DN) ber finn.no om å skjerpe kontrollen<br />
med annonsar for trua artar.<br />
Øystein Størkersen i DN påpeiker i ein e-post<br />
til finn.no at direktoratet tidlegare har bedt<br />
nettstaden fastsetje retningslinjer om ikkje<br />
å ta inn annonsar for dyreartar som det er<br />
ulovleg å halde i Noreg.<br />
Han viser til dei internasjonale CITESreglane<br />
om handel med trua artar, <strong>og</strong> til at<br />
den som annonserer levande eksemplar eller<br />
produkt av slike artar, må dokumentere lovleg<br />
eigedomsrett. Bakgrunnen for meldinga<br />
er at DN i januar i år har fått kjennskap til<br />
fleire annonsar mellom anna for utstoppa<br />
gaupe, hjort, elghovud <strong>og</strong> levande papegøye.<br />
CITES-reglane gjeld både for gaupe<br />
<strong>og</strong> papegøye.<br />
BASERT PÅ SVINDEL<br />
Felles for salsobjekta er at seljaren er i Kamerun,<br />
at gjenstandane skal vere eksporterte frå<br />
Fleire vraka bilen<br />
i 2010<br />
Det blei vraka 102 573 kjøretøy i 2010.<br />
Dette er 4380 fleire enn året før.<br />
Til saman blei det utbetalt om lag<br />
153 100 500 kroner i vrakpant i 2010.<br />
Auka i talet på køyretøy som blei<br />
vraka førte til at det blei utbetalt om lag<br />
5 800 000 kroner meir i vrakpant i 2010,<br />
samanlikna med året før.<br />
Noreg <strong>og</strong> beslaglagde av tollmyndig heitene i<br />
Kamerun, <strong>og</strong> at dei blir gitt bort gratis mot at<br />
ein overfører pengar på forskot for å dekkje<br />
fraktutgiftene tilbake til Noreg.<br />
– Dette fell på si eiga urimelegheit, seier<br />
Øystein Størkersen til NTB.<br />
I e-posten til nettselskapet fastslår DN at<br />
«disse annonsene er basert på svindel».<br />
– EIN GLEPP<br />
Lars Vinden, som er ansvarleg for forbrukartryggleik<br />
i finn.no, seier til NTB at selskapet<br />
prøver å etterleve reglane som gjeld for handel<br />
med artar på CITES-lista. Han beklagar<br />
dersom det her har vore brot på reglane.<br />
– Men vi får over 10 000 annonsar kvar<br />
dag, <strong>og</strong> det kan skje ein glepp, seier Vinden.<br />
Han opplyser at finn.no rutinemessig stoppar<br />
annonsar med ulovleg innhald. ■<br />
Avslørte fiskerisvindel<br />
for 3 milliardar kroner<br />
Skatteetatens offensiv mot fiskerinæringa<br />
avdekte i fjor unndregen skatt på til saman<br />
3 milliardar kroner.<br />
Dei er uroa over auken i organisert kriminalitet<br />
i næringa.<br />
I samarbeid med Politiet, <strong>Toll</strong>vesenet<br />
<strong>og</strong> Fiskeridirektoratet gjennomførte etaten<br />
rundt 600 kontrollar i 2010. Dei avdekte<br />
mellom anna svart omsetning av fisk, trygdesvindel,<br />
skatteunndragingar ved overdragingar<br />
av fiskeriløyve <strong>og</strong> slusing av pengar<br />
til skatteparadis, skriv Dagens Næringsliv. ■<br />
Kunnskap gir resultat<br />
Den internasjonale tolldagen blei<br />
markert 26. januar.<br />
TEKST Tore Skår FOTO iStockphoto<br />
Den internasjonale tollorganisasjonen<br />
WCO hadde valt kunnskap som tema<br />
for dagen.<br />
– Kunnskap vil hjelpe tollmyndigheiter<br />
verda over til å utvikle hovudoppgåvene<br />
våre: å beskytte samfunnet,<br />
tryggje transportkjeda, leggje til rette<br />
for handel <strong>og</strong> sikre <strong>grensen</strong>es integritet,<br />
sa generalsekretær Kunio Mikuriya ved<br />
markeringa av dagen.<br />
NYE ENDRINGAR<br />
Han framheva at tollmyndigheitene må<br />
stå rusta til å møte raske sosiale, økonomiske<br />
<strong>og</strong> politiske endringar.<br />
– På organisatorisk nivå treng leiinga<br />
forsking <strong>og</strong> informasjon som kan gi<br />
grunnlag for gode strategiske avgjerder<br />
for organisasjonane. På operativt nivå<br />
må kunnskap <strong>og</strong> kompetanse styrkjast<br />
for at resultata skal bli best m<strong>og</strong>lege, sa<br />
Mikuriya.<br />
Han tok til orde for at dei nasjonale<br />
tollmyndigheitene bør gå i dial<strong>og</strong> med<br />
akademia i landa sine om forsking på<br />
felt som gjeld verksemda til tollmyndigheitene,<br />
til dømes samfunnsvern <strong>og</strong><br />
handel.<br />
Han vil <strong>og</strong>så ha meir kunnskapsdeling<br />
mellom tollmyndigheiter internasjonalt<br />
<strong>og</strong> med næringslivet, for å forstå<br />
kvarandre betre <strong>og</strong> utvikle samarbeidet.<br />
4
PÅ GRENSEN 1–11<br />
NYHET<br />
Lønnsame snutar<br />
STORM: Storm var den første fleirbrukshunden i aktiv teneste i <strong>Toll</strong>vesenet. Til dagleg held han til på Svinesund.<br />
Dei firbeinte hjelparane til <strong>Toll</strong>vesenet er svært spesialiserte.<br />
Fleirbrukshundane kan finne både narkotika <strong>og</strong> sigarettar.<br />
TEKST Simen Narjord FOTO nyebilder.no<br />
<strong>Toll</strong>vesenet har no to fleirbrukshundar i<br />
aktiv teneste, <strong>og</strong> det er interesse frå tollregionane<br />
for å utdanne fleire.<br />
LØNNSAM INVESTERING<br />
– Springer spanielen Storm på Svinesund <strong>og</strong><br />
labradoren Benjy i Stavanger var opphavleg<br />
opplærte som narkotikahundar, men er no<br />
godkjende på sigarettar òg, fortel Rolf von<br />
Kr<strong>og</strong>h, fagansvarleg for hundetenesta i <strong>Toll</strong>vesenet.<br />
Det viste seg raskt å bli ei lønnsam investering.<br />
Tidleg i februar fann Benjy <strong>og</strong> fire<br />
tenestemenn heile 114 400 sigarettar <strong>og</strong> 60<br />
kilo tobakk om bord i ein båt i Stavanger. I<br />
tillegg avdekte kontrollen 18 kilo snus <strong>og</strong> 12<br />
liter brennevin.<br />
KREVJANDE<br />
Hundar som er trena på fleire duftstoff, kan<br />
ha krevjande arbeidsdagar.<br />
– Både to- <strong>og</strong> firbeinte er trøytte om kvelden<br />
etter ein dag med mange søk. Når det<br />
gjeld sigarettar <strong>og</strong> tobakk, er det i utgangspunktet<br />
ei lovleg vare, så vi må trene hundane<br />
til berre å markere når det er «store<br />
duftvolum», som kan bety at det er ulovlege<br />
mengder, understrekar von Kr<strong>og</strong>h.<br />
– Sjølv om hunden er trena til å vise ei<br />
spesiell åtferd dersom han finn noko, må<br />
hundeføraren vere svært observant overfor<br />
kroppsspråket til hunden. Dersom rørslene<br />
eller oppførselen til hunden avvik frå normalen,<br />
kan det vere signal om at det er ulovlege<br />
stoff eller ulovlege kvanta av lovlege<br />
stoff i nærleiken, seier Rolf von Kr<strong>og</strong>h. ■<br />
5
TEMA PÅ GRENSEN 1–11<br />
Kontrollerer <strong>og</strong> informerer<br />
6
PÅ GRENSEN 1–11<br />
TEMA<br />
Dypdykk i<br />
regnskapene<br />
<strong>Toll</strong>ansvarlig Astrid Wold ved Maarud AS er vant til at <strong>Toll</strong>vesenet<br />
besøker bedriften, enten for å kontrollere tollagrene eller for å<br />
sjekke at alt er i orden med regnskapene.<br />
TEKST Thore Simenstad FOTO nyebilder.no<br />
<strong>Toll</strong>revisorene Ann Kristin Myreng (til venstre) <strong>og</strong><br />
Anne-Merete Bjerke undersøker status på tollageret til<br />
Maarud. <strong>Toll</strong>ager D er et såkalt bearbeidingslager. At<br />
<strong>Toll</strong>vesenet har tillatt at lageret er adskilt bare med en<br />
kjetting, viser at etaten har tillit til firmaet.<br />
<strong>Toll</strong>revisorene Anne-Merete Bjerke <strong>og</strong> Ann<br />
Kristin Myreng fra kontoret for økonomisk<br />
kontroll i Kongsvinger gjennomfører denne<br />
gangen revisjon av tollager D, et såkalt<br />
bearbeidingslager. Virksomheten har <strong>og</strong>så<br />
bevilling for tollager A (alminnelig tollager),<br />
tillatelse til innenlands bearbeiding av landbruksvarer<br />
<strong>og</strong> autorisasjon som godkjent<br />
eksportør.<br />
<strong>Toll</strong>vesenets kontor for økonomisk kontroll<br />
i Kongsvinger varslet om kontrollen i<br />
høst. Vanligvis får firmaene to uker på seg til<br />
å oversende den aktuelle dokumentasjonen.<br />
– Bedrifter hvor vi vurderer at det ikke er<br />
fare for bevisforspillelse, får forhåndsvarsel<br />
om regnskapskontrollen, forteller Bjerke <strong>og</strong><br />
Myreng.<br />
Det hender <strong>og</strong>så at tollrevisorene må<br />
aksjonere raskt for å sikre bevis, men i store<br />
toll- <strong>og</strong> særavgiftspliktige firmaer er det<br />
unntaket.<br />
SAMSVAR<br />
Lagerregnskapet innhentes på forhånd <strong>og</strong><br />
tollrevisorene sammenholder opplysninger<br />
fra blant annet inn- <strong>og</strong> utførselsdeklarasjoner<br />
med regnskapet. De ser etter at det er samsvar<br />
mellom det som er lagt inn på tollageret ,<br />
hvor mye som er produsert <strong>og</strong> hvor mye<br />
varer som er tatt ut av lageret. Samtidig sjekker<br />
de firmaets fortollingsrutiner <strong>og</strong> rutinene<br />
ved tollagerholdet.<br />
– I denne kontrollen ber vi om ytter ligere<br />
dokumentasjon for noen av føringene i<br />
lagerregnskapet, sier Myreng.<br />
BRA SERVICE OG RASKE SVAR<br />
Etter en innledende samtale ønsker tollrevisorene<br />
å besiktige tollageret. De ber derfor<br />
om å få se beholdningslistene <strong>og</strong> foretar til<br />
slutt en varetelling av råvarene <strong>og</strong> ferdigvarene.<br />
<strong>Toll</strong>ageret er plassert rett ved produksjonslinja<br />
<strong>og</strong> er adskilt med kjetting. Det<br />
er låst <strong>og</strong> det er bare skiftlederne som har<br />
adgang<br />
Maarud AS har 220 ansatte, hvorav 140<br />
jobber ved produksjonsanlegget på Disenå<br />
i Sør-Odal kommune.<br />
– Firmaet omsatte for 553 millioner kroner<br />
i 2009, forteller l<strong>og</strong>istikksjef Tor Arne<br />
Haugen. Han skryter av samarbeidet med<br />
<strong>Toll</strong>vesenet.<br />
– Vi fortoller på linje mot Hamar tollsted,<br />
<strong>og</strong> veien er kort til tollkontoret i Kongsvinger.<br />
Vi opplever å få bra service <strong>og</strong> raske<br />
svar. Vi har samarbeidet med <strong>Toll</strong>vesenet i<br />
mange år <strong>og</strong> er vant til at tollerne kommer<br />
hit for å kontrollere at vi gjør tingene riktig.<br />
7
TEMA PÅ GRENSEN 1–11<br />
TRE PÅ TOLL<br />
TEMA: AVGIFTSKRIMINALITET<br />
TROND EIRIK SCHEA<br />
ØKOKRIM-sjef<br />
Fra Maaruds lager.<br />
I tillegg deltar tollerne alltid når vi destruerer<br />
varer, forklarer Haugen.<br />
KONTROLL OG INFORMASJON<br />
Kontroll <strong>og</strong> informasjon går hånd i hånd i<br />
<strong>Toll</strong>vesenets økonomiske kontroller.<br />
– <strong>Toll</strong>vesenets toll- <strong>og</strong> avgiftsrevisjoner<br />
har to formål. Vi skal både kontrollere toll<strong>og</strong><br />
avgiftspliktige firmaer <strong>og</strong> vi skal informere<br />
om regelverket, samt hjelpe firmaene<br />
til å gjøre ting riktig fra første stund. Det<br />
er i <strong>Toll</strong>vesenets <strong>og</strong> samfunnets interesse<br />
at det seriøse næringslivet beskyttes mot<br />
de useriøse aktørene. Dette sikrer like<br />
konkurransevilkår, sier avdelingsdirektør<br />
Eivind Kloster-Jensen <strong>og</strong> underdirektør Kari<br />
Richardson i Kontrollavdelingen i <strong>Toll</strong>- <strong>og</strong><br />
<strong>avgiftsdirektoratet</strong>.<br />
Tidligere veide <strong>og</strong> målte tollerne alle<br />
varer som kom til Norge <strong>og</strong> fastsatte avgiftsbeløpet<br />
som importøren skulle betale.<br />
Dagens varemengder <strong>og</strong> kravet til hurtighet<br />
gjør dette umulig. Fortidens tollvekter er<br />
erstattet av selvdeklarering <strong>og</strong> elektroniske<br />
fortollingsløsninger, <strong>og</strong> kontrollen med<br />
vareforsendelsene skjer i større grad lenge<br />
etter selve fortollingen.<br />
BASERT PÅ TILLIT<br />
Fortollingsvirksomheten baserer seg på tillit<br />
mellom <strong>Toll</strong>vesenet <strong>og</strong> importører, vareeiere<br />
<strong>og</strong> speditører. <strong>Toll</strong>vesenet kontrollerer<br />
i ettertid at opplysningene om fortollingen<br />
stemmer <strong>og</strong> at det er riktig avgiftsbeløp som<br />
er blitt innbetalt.<br />
<strong>Toll</strong>revisorene Ann Kristin Myreng <strong>og</strong> Anne-Merete Bjerke i samtale<br />
med l<strong>og</strong>istikksjef Tore Arne Haugen <strong>og</strong> Jan Mellem ved Maarud AS.<br />
– <strong>Toll</strong>vesenets økonomiske kontroller<br />
avdekket i 2010 avgiftsunndragelser på nesten<br />
1,1 milliarder kroner. Etaten gjennomførte<br />
totalt 185 000 økonomiske kontroller.<br />
Importkontrollen resulterte i 523 millioner<br />
kroner mens etterkontrollen av avgiftspliktige<br />
førte til firmaene fikk krav om innbetaling<br />
av 465 millioner kroner. Hvert eneste<br />
årsverk i virksomhetskontrollen avdekker<br />
fire til fem millioner kroner i avgiftsunndragelser,<br />
opplyser Kloster- Jensen.<br />
<strong>Toll</strong>vesenet vurderte 159 av de økonomiske<br />
overtredelsene som fortsettelige eller<br />
overlagte handlinger <strong>og</strong> 34 overtredelser ble<br />
anmeldt til politiet.<br />
ETTERRETNING OG RISIKOANALYSER<br />
– Vi baserer oss i økende grad på etterretningsopplyser<br />
<strong>og</strong> risikoanalyser når vi<br />
plukker ut hvem som skal kontrolleres.<br />
Dette gjør at vi treffer på tre av fire kontrollerte<br />
objekter, sier Kloster-Jensen <strong>og</strong><br />
Richardson.<br />
<strong>Toll</strong>vesenet har ansvaret for et omfattende<br />
regelverk <strong>og</strong> et 30-talls avgifter.<br />
Regelverket inneholder <strong>og</strong>så en rekke fritaksordninger.<br />
– Vi erkjenner at dette kan gi næringslivet<br />
utfordringer. Derfor legger vi ned mye arbeid<br />
i å hjelpe de som ønsker å starte firmaer, slik<br />
at de finner fram i regelverket. <strong>Toll</strong>revisorene<br />
bistår med råd til de firmaene som blir kontrollert.<br />
De aller fleste bedriftene er seriøse<br />
aktører som ønsker å opptre lovlydig, avslutter<br />
Kloster-Jensen <strong>og</strong> Richardson . ■<br />
1. Hvor alvorlig bedømmer ØKOKRIM at<br />
avgiftskriminaliteten er i Norge<br />
Avgiftskriminaliteten er svært alvorlig. Vi<br />
har grunn til å tro at antallet overtredelser<br />
er stort. Beløpene kan bli betydelige,<br />
<strong>og</strong>så i den enkelte sak. For øvrig antar vi<br />
at merverdiavgiftsbedragerier begås for å<br />
finansiere annen kriminalitet.<br />
2. Hvordan kan ØKOKRIM <strong>og</strong> <strong>Toll</strong>vesenet<br />
best samarbeide mot avgiftskriminelle<br />
Vi har regelmessige møter med <strong>Toll</strong>- <strong>og</strong><br />
<strong>avgiftsdirektoratet</strong> hvor vi blant annet<br />
diskuterer generelle spørsmål <strong>og</strong> satsingsområder.<br />
I tillegg er det mye kontakt<br />
mellom dere <strong>og</strong> vårt Skatte- <strong>og</strong><br />
avgiftsteam om konkrete saker. Dette er<br />
viktig for at vi skal fange opp de sakene<br />
der straffeforfølgning antas å gi størst<br />
allmennprevensjon. Det foregår <strong>og</strong>så noe<br />
kompetanseutveksling mellom oss.<br />
3. <strong>Toll</strong>vesenet har økt innsatsen mot<br />
piratkopierte varer. Hvilken rolle har<br />
dere i arbeidet med å hindre piratkopierte<br />
varer på det norske markedet<br />
Vi har fram til nå vært lite aktive på dette<br />
feltet. Men i vår trusselvurdering for økonomisk<br />
kriminalitet <strong>og</strong> miljøkriminalitet (2011–<br />
2012), omtaler vi slike saker som en utfordring<br />
som har økt i omfang. Denne type kriminalitet<br />
er nå så omfattende at det for første gang har<br />
fått et eget avsnitt i trusselvurderingen. Det gir<br />
oss anledning til å følge mer med enn tidligere.<br />
Men ØKOKRIM må prioritere, <strong>og</strong> det er ikke gitt<br />
at vi har en piratvaresak med det aller første.<br />
8
PÅ GRENSEN 1–11<br />
NYHET<br />
Nye markeder – nye muligheter<br />
FRIHANDELSAVTALE: India <strong>og</strong> Norge ønsker økt samhandel (foto fra Mumbai).<br />
Frihandelsforhandlingene mellom EFTA <strong>og</strong> India, Indonesia <strong>og</strong> tollunionen Russland,<br />
Kasakhstan <strong>og</strong> Hviterussland åpner store markeder for norske eksportører.<br />
TEKST Thore Simenstad FOTO iStockphoto<br />
– Frihandelsavtale med India er veldig viktig<br />
for EFTA <strong>og</strong> Norge. Indias økonomi er i<br />
sterk vekst <strong>og</strong> landet ønsker økt samhandel.<br />
I 2009 utgjorde samhandelen av varer mellom<br />
Norge <strong>og</strong> India 5,6 milliarder kroner.<br />
Om lag 100 norske selskaper er aktive i det<br />
indiske markedet, forteller seniorrådgiver<br />
i Nærings- <strong>og</strong> handelsdepartementet Ove<br />
Christian Owe.<br />
NULL TOLL<br />
Målet med en frihandelsavtale er at tollsatsen<br />
for samtlige industrivarer skal være null.<br />
For de fleste industrivarene er det nå ti prosent<br />
toll til India.<br />
– Fisk er en viktig eksportartikkel for<br />
Norge. Det er ordinært 30 prosent toll på<br />
norsk laks til India <strong>og</strong> det er ikke store<br />
kvanta som blir eksportert, spesielt ikke<br />
når en tar i betraktning at India har nær 1,2<br />
milliarder innbyggere. Kjøpekraften øker<br />
for millioner av indere hvert år. Vi håper en<br />
frihandelsavtale vil bidra til at stadig større<br />
grupper vil etterspørre fersk, norsk fisk <strong>og</strong><br />
norske industriprodukter, sier Owe.<br />
Den største norske eksportgruppen er<br />
maskiner, spesielt elektriske maskiner <strong>og</strong><br />
apparater. Andre dominerende eksportartikler<br />
er malm, gjødsel, kjemiske produkter,<br />
transportmidler, metall <strong>og</strong> stål. India er<br />
verdens femte største forbruker av energi<br />
<strong>og</strong> indiske myndigheter legger opp til en<br />
utbygging av samtlige energiformer. En<br />
handelsavtale innebærer <strong>og</strong>så at India åpner<br />
sitt marked for norske tjenesteleverandører.<br />
Norsk tjenesteeksport til India beløp seg til<br />
3,5 milliarder kroner i 2009.<br />
– Det antas at Indias brutto nasjonalprodukt<br />
blir fordoblet i løpet av de nærmeste<br />
ti årene. Landet har gjennomført en rekke<br />
økonomiske reformer siden begynnelsen av<br />
1990-årene, <strong>og</strong> har blant annet vært med i<br />
Verdens Handelsorganisasjon (WTO) siden<br />
starten. India forhandler <strong>og</strong>så om en frihandelsavtale<br />
med EU, forteller Owe.<br />
9
NYHET PÅ GRENSEN 1–11<br />
– Fisk er den viktigste eksportvaren fra Norge<br />
til Russland, <strong>og</strong> nulltoll i dette markedet betyr<br />
mye for norsk fiskeindustri.<br />
VIKTIG SAMHANDEL<br />
De første forhandlingsmøtene mellom EFTA<br />
<strong>og</strong> tollunionslandene Russland, Hviterussland<br />
<strong>og</strong> Kasakhstan ble gjennomført i januar<br />
i år. Landene har til sammen 165 millioner<br />
innbyggere <strong>og</strong> utgjør et betydelig marked<br />
for Norge. Samhandelen mellom Russland<br />
<strong>og</strong> Norge var på 12 milliarder kroner i 2009.<br />
Samhandelen med Hviterussland beløp seg<br />
til 1,2 milliarder samme år, mens eksporten<br />
til Kasakhstan var på 3,5 milliarder kroner.<br />
EFTA <strong>og</strong> Russland gjennomførte allerede<br />
i 2008 en forstudie som anbefalte å starte<br />
forhandlinger. Russerne har i mellomtiden<br />
opprettet tollunion med Hviterussland <strong>og</strong><br />
Kasakhstan.<br />
EKSPORT AV FISK<br />
– Fisk er den viktigste eksportvaren fra<br />
Norge til Russland, <strong>og</strong> nulltoll i dette markedet<br />
betyr mye for norsk fiskeindustri. Russland<br />
er Norges nest største eksportmarked<br />
for fisk etter EU. Også norske landbruksprodukter<br />
vil få lettere tilgang til det store<br />
russiske markedet, hvor matvaresikkerhet<br />
er blitt et hett tema. En frihandelsavtale vil<br />
ikke minst åpne for økt eksport av norsk<br />
utstyr <strong>og</strong> kompetanse til offshoreindustrien<br />
<strong>og</strong> energisektoren for øvrig, forklarer Owe.<br />
Seniorrådgiver i Nærings- <strong>og</strong> handelsdepartementet,<br />
Ove Christian Owe.<br />
SER TIL ASIA<br />
EFTA, <strong>og</strong> dermed <strong>og</strong>så Norge, ser til Asia<br />
for nye frihandelsmarkeder. Norsk ute<strong>nr</strong>ikshandel<br />
har blitt betydelig globalisert de siste<br />
ti årene.<br />
Økt handel med asiatiske land har<br />
bidratt til dette. Hvis en ser bort fra olje <strong>og</strong><br />
gass, gikk 72 prosent av den norske eksporten<br />
til EU-land for ti år siden. Nå går 60<br />
prosent av norsk eksport til EU, forteller<br />
Owe.<br />
Norge forhandler alene om frihandelsavtale<br />
med Kina, mens EFTA forhandler<br />
frihandelsavtale med Hong Kong. EFTA<br />
startet nylig opp frihandelsforhandlinger<br />
med Indonesia. Dette er et stort marked <strong>og</strong><br />
potensielt vekstmarked for Norge.<br />
EFTA er i gang med forstudier med Vietnam<br />
<strong>og</strong> dette arbeidet legger grunn laget for<br />
en beslutning om å starte forhandlinger når<br />
partene er rede til det.<br />
EFTA <strong>og</strong> Malaysia inngikk en samarbeidserklæring<br />
i juli 2010, som ledd i forberedelser<br />
til senere forhandlinger . ■<br />
Frihandelsforhandlinger<br />
I april reiser representanter for tariff- <strong>og</strong> opprinnelsesseksjonen<br />
i <strong>Toll</strong>- <strong>og</strong> <strong>avgiftsdirektoratet</strong> til Almaty (tidligere Alma<br />
Ata) i Kasakhstan. Frihandelsforhandlinger med tollunionen<br />
Russland, Hviterussland <strong>og</strong> Kasakhstan står på dagsorden.<br />
Tariff- <strong>og</strong> opprinnelsesseksjonen har<br />
ansvar for <strong>Toll</strong>vesenets arbeid med frihandelsavtaler<br />
<strong>og</strong> den tollmessige oppfølgingen<br />
av avtalene.<br />
– Vi bidrar med vår kompetanse i to<br />
faggrupper som beskjeftiger seg med<br />
opprinnelsesregler <strong>og</strong> handelsfasilitering.<br />
Opprinnelsesregler, som sørger for at norske<br />
produsenter kan nyte godt av nulltoll,<br />
forenklede tollprosedyrer <strong>og</strong> færre<br />
eksportdokumenter, er noen av flere viktige<br />
elementer for å legge til rette for økt<br />
eksport, produksjon <strong>og</strong> til slutt sysselsetting<br />
i norske bedrifter, sier underdirektør<br />
Cecilie G. Alnæs i tariff- <strong>og</strong> opprinnelsesseksjonen<br />
i <strong>Toll</strong>- <strong>og</strong> <strong>avgiftsdirektoratet</strong>.<br />
Forhandlingene ledes av Nærings- <strong>og</strong><br />
handelsdepartementet. De fleste avtalene<br />
forhandles fram gjennom frihandelsforbundet<br />
EFTA. Unntaket er frihandelsforhandlingene<br />
med Kina der Norge<br />
forhandler alene.<br />
LANDBRUKSAVTALER<br />
Landbruksavtalene, som er en del av frihandelsavtalene,<br />
framforhandles av det<br />
enkelte land. Norge forhandler følgelig<br />
på egenhånd om en landbruksavtale med<br />
India. Dette fordi landbrukspolitikken<br />
ikke er lik i alle EFTA-landene, variasjonene<br />
er til dels betydelige.<br />
– Vi er nettopp tilbake fra 7. runde i<br />
forhandlingene med India, som startet<br />
opp allerede i 2008. Det er ennå for tidlig<br />
å si når de kan sluttføres, sier Alnæs <strong>og</strong><br />
fortsetter:<br />
– Neste forhandlingsrunde skjer i<br />
India til sommeren. Formålet da er å<br />
sikre norske eksportører <strong>og</strong> importører<br />
gode vilkår, blant annet ved at<br />
tollsatsene for industrivarer settes til<br />
null. Det er verdt å merke seg at industrivarer<br />
i denne avtalen <strong>og</strong>så omfatter<br />
fisk <strong>og</strong> fiske produkter, avslutter Cecilie<br />
Alnæs.<br />
■<br />
10
PÅ GRENSEN 1–11<br />
NYHET<br />
Fortollet vin for 1,5 millioner<br />
I 2010 ble det fortollet vin for<br />
1,5 millioner kroner på <strong>Toll</strong>vesenets<br />
fortollingsautomater.<br />
TEKST Tore Skår FOTO nyebilder.no<br />
Vin er den mest populære varen som folk<br />
tar med seg utover kvoten. Deretter følger<br />
brennevin, sigaretter <strong>og</strong> øl.<br />
12 AUTOMATER<br />
<strong>Toll</strong>vesenet har utplassert 12 fortollingsautomater<br />
i landet. Åtte av dem står på de mest<br />
trafikkerte flyplassene her til lands, en på<br />
fergeterminalen i Kristiansand, en på Svinesund<br />
<strong>og</strong> to på båtene som trafikkerer Oslo-<br />
Kiel. Det er <strong>og</strong>så planer om å utplassere<br />
automater på de to båtene som trafikkerer<br />
Oslo-København. Man kan fortolle alkohol<strong>og</strong><br />
tobakksvarer på automatene.<br />
– Det er automaten på Svinesund som er<br />
den mest innbringende. I fjor ble det fortollet<br />
alkohol <strong>og</strong> tobakk på automaten for 1,2 millioner<br />
kroner. Dette utgjør over 50 prosent av<br />
den samlede inntektsmassen fra fortollingsautomatene.<br />
Deretter følger automatene på<br />
Gardermoen <strong>og</strong> Flesland, sier underdirektør<br />
Liv Rundberget ved vareførselsseksjonen i<br />
<strong>Toll</strong>- <strong>og</strong> <strong>avgiftsdirektoratet</strong> <strong>og</strong> legger til:<br />
– Det er disse automatene det utføres flest<br />
reisegodsfortollinger på, <strong>og</strong> juli er toppmåneden.<br />
Kanskje ikke så overraskende siden<br />
de fleste har sommerferie i juli.<br />
FLERE VELGER AUTOMAT<br />
Tallene fra 2010 viser at stadig flere velger å<br />
VIN: Det er desidert mest populært å fortolle vin på fortollingsautomat.<br />
fortolle alkohol- <strong>og</strong> tobakksvarene sine på<br />
fortollingsautomat i stedet for på rød sone.<br />
På steder hvor man har et valg, fortollet<br />
58 prosent varene sine på fortollingsautomat,<br />
mens 42 prosent valgte å fortolle på rød<br />
sone.<br />
– Dette er positivt på flere måter. For<br />
<strong>Toll</strong>vesenets del sørger fortollingsautomatene<br />
for å redusere trafikken på rød<br />
sone. For publikum er det en fordel å<br />
kunne gjøre unna sitt ærend på auto maten<br />
i stedet for å stå i kø. Dersom man skal<br />
fortolle et par flasker vin kan det virke<br />
tidkrevende å stå i kø bak folk som skal<br />
vise fram veterinærpapirer eller fortolle<br />
større mengder. På Svinesund kan det<br />
være opptil en halv times ventetid. Nå<br />
kan man enkelt gjøre opp for seg på automaten,<br />
sier Rundberge t.<br />
■<br />
FAKTA OM FORTOLLINGSAUTOMATER<br />
• Du kan fortolle alkoholholdige varer <strong>og</strong><br />
tobakksvarer.<br />
• Du kan fortolle varer innenfor de grenser<br />
<strong>og</strong> satser som er satt for forenklet<br />
fortolling.<br />
• Du kan bare betale med betalingskort.<br />
• Det er 18-årsgrense på alle varene, bortsett<br />
fra alkoholholdige varer som er sterkere<br />
enn 22 volumprosent, hvor <strong>grensen</strong><br />
er 20 år.<br />
• Når du har fortollet varer på automaten<br />
kan du passere på grønn sone.<br />
• Husk kvitteringen fra automaten, da den<br />
må kunne framvises på forespørsel. Man<br />
er ikke fritatt for tollkontroll.<br />
• Har du andre varer enn de som kan fortolles<br />
på automaten, må disse fortolles<br />
på rød sone.<br />
11
AKTUELT PÅ GRENSEN 1–11<br />
<strong>Toll</strong>vesenets inntekter til statskassen<br />
økte med 12 milliarder<br />
kroner i 2010. Årsaken er at<br />
importvolumet til Norge har økt.<br />
NÆRMERE 200 MILLIARDER I INNTEKTER<br />
Det klirrer i<br />
TEKST Tore Skår<br />
FOTO nyebilder.no<br />
Til sammen ble det betalt inn om lag 192 milliarder<br />
kroner i avgifter <strong>og</strong> toll til <strong>Toll</strong>vesenet<br />
i 2010, mot drøyt 180 milliarder kroner i 2009.<br />
– I hovedsak er det importavgiftene som<br />
sørger for oppgangen. Inntektene fra merverdiavgift<br />
på innførsel kom på 105,1 milliarder<br />
kroner i 2010, noe som er en økning<br />
på 6,4 milliarder kroner fra året før. Videre<br />
har inntektene fra engangsavgift på bil økt<br />
med over 24 prosent til 19,7 milliarder kroner,<br />
sier avdelingsdirektør Esben Wølner i<br />
Innkrevings- <strong>og</strong> regnskapsavdelingen i <strong>Toll</strong><strong>og</strong><br />
<strong>avgiftsdirektoratet</strong>.<br />
IMPORTVOLUMET ØKER<br />
Selv om importvolumene øker har den<br />
sterke kronen likevel hindret en enda sterkere<br />
økning:<br />
– Ved en sterk krone betaler man mindre<br />
for varene. Vi kan si at importvolumet trekker<br />
avgiftsinntektene opp, mens den sterke<br />
kronen trekker dem ned, forklarer Wølner.<br />
Sammenliknet med 2009 peker pilene<br />
likevel oppover.<br />
– Økonomien er i bedring, <strong>og</strong> aktiviteten<br />
tar seg opp, kommenterer Wølner.<br />
BILSALGET HAR ØKT<br />
Avgiften som har størst prosentvis økning i<br />
2010 er engangsavgiften på bil. I 2010 ble det<br />
betalt inn 19,7 milliarder kroner i engangsavgift,<br />
en økning på 3,8 milliarder kroner fra<br />
året før. Ifølge Opplysningsrådet for veitrafikken<br />
ble det registrert 127 754 nye personbiler<br />
i 2010, mot 98 675 året før.<br />
– Bilbransjen hadde et godt år. Foreløpig<br />
ser tendensen ut til å holde seg, i januar i år<br />
var personbilsalget opp sju prosent i forhold<br />
til samme måned i fjor, forklarer Wølner.<br />
ANDRE BILAVGIFTER<br />
Inntektene fra årsavgiften endte på 8,7 milliarder<br />
kroner, noe som innebærer en vekst på<br />
4,1 prosent. Veksten i inntekter tilsvarer veksten<br />
i antall årsavgiftspliktige kjøretøy i 2010.<br />
– Ellers er det <strong>og</strong>så interessant å merke seg<br />
at autodieselavgiften går opp med 9,7 prosent<br />
til 8,5 milliarder kroner, <strong>og</strong> at bensinavgiften<br />
12
PÅ GRENSEN 1–11<br />
AKTUELT<br />
NØKKELTALL FOR TOLL OG<br />
AVGIFTER I 2010<br />
110<br />
100<br />
90<br />
80<br />
70<br />
60<br />
50<br />
40<br />
30<br />
20<br />
10<br />
0<br />
<strong>Toll</strong>inntekter<br />
Mva. ved innførsel<br />
Motorv<strong>og</strong>navgifter<br />
Særavgifter<br />
Sum i mrd. kroner<br />
Inntekt pr. 31.12.2009<br />
Inntekt pr. 31.12.2010<br />
statskassen<br />
PROSENTVIS FORDELING AV<br />
INNTEKTENE TIL TOLLVESENET I 2010<br />
går ned med 4 prosent til 7,4 milliarder kroner.<br />
Dette skyldes at antallet dieselbiler stiger,<br />
mens antallet bensinbiler synker. I 2010<br />
utgjorde andel nyregistrert dieseldrevne kjøretøy<br />
ca. 75 prosent mens i 2002 var andelen<br />
under 20 prosent, sier Wølner.<br />
En annen konjunkturavhengig avgift er<br />
avgift på båtmotorer.<br />
– I likhet med merverdiavgiften <strong>og</strong><br />
engangsavgiften svinger inntektene fra<br />
denne avgiften i takt med konjunkturene. I<br />
2010 var inntektene på 201 millioner kroner,<br />
en økning på 16,3 prosent, forteller Wølner.<br />
ALKOHOL OG TOBAKK<br />
Et interessant trekk ved avgiftsinntektene er<br />
at inntektene fra alkohol- <strong>og</strong> tobakksavgiftene<br />
ser ut til å bremse opp. Veksten i disse<br />
avgiftene har vært stabil i flere år, <strong>og</strong>så gjennom<br />
finanskrisen. For 2010 er det derimot<br />
en nedgang i tobakksavgiftene med 4,7 prosent,<br />
mens inntektene fra alkohol avgiftene<br />
har hatt redusert vekst. Til sammen ble det<br />
betalt inn 7,4 milliarder kroner i tobakksavgifter<br />
<strong>og</strong> 11,3 milliarder kroner i alkoholavgifter.<br />
Wølner regner med en tilsvarende vekst<br />
i 2011 som i 2010.<br />
– Vi regner med at veksten i 2011 vil fortsette<br />
på samme måte som i 2010, <strong>og</strong> at det<br />
derfor blir en fortsatt økning i inntektene,<br />
avslutter Wølner.<br />
■<br />
Merverdiavgift ved innførsel : 55 %<br />
Motorv<strong>og</strong>navgifter : 24 %<br />
Særavgifter : 20 %<br />
<strong>Toll</strong> : 1 %<br />
13
NYHET PÅ GRENSEN 1–11<br />
Elektronisk kontoutskrift<br />
for tollkreditt<br />
<strong>Toll</strong>vesenet tilbyr nå en<br />
løsning for elektronisk<br />
utsendelse av konto utskrift<br />
for tollkreditt via Altinn. På<br />
den måten kan tollkreditten<br />
avstemmes elektronisk mot<br />
kundens eget system.<br />
TEKST Simen Narjord FOTO Birgitte Heneide<br />
Ny IT-strategi for<br />
<strong>Toll</strong>vesenet<br />
<strong>Toll</strong>vesenet har utarbeidet ny IT-strategi som skal være et grunn -<br />
lag for prioritering av IT-tiltak i et samlet <strong>og</strong> langsiktig perspektiv.<br />
TEKST Tore Skår<br />
FOTO nyebilder.no<br />
– <strong>Toll</strong>- <strong>og</strong> avgiftsetatens virksomhet er i<br />
stor grad avhengig av IT, <strong>og</strong> velfungerende<br />
IT-systemer er en forutsetning for effektiv<br />
oppgaveløsning i etaten. Strategien sikrer at<br />
vi har en bevisst styring av IT-bruken. Den<br />
synliggjør <strong>og</strong>så sammenhengen mellom<br />
etatens mål, virksomhetsprosessene med<br />
til hørende informasjonsflyt <strong>og</strong> IT-systemer,<br />
sier toll- <strong>og</strong> avgiftsdirektør Bjørn Røse.<br />
OMFATTENDE PROSESS<br />
Arbeidet med IT-strategien startet i april<br />
2010 <strong>og</strong> ble sluttført i desember 2010. Gjennom<br />
arbeidet har alle etatens virksomhetsprosesser<br />
blitt beskrevet i detalj. Deretter<br />
har det blitt kartlagt hvilke informasjonsbehov<br />
<strong>og</strong> IT-behov disse prosessene medfører.<br />
– Det har vært en omfattende prosess, <strong>og</strong><br />
det har vært nødvendig å beskrive etatens<br />
virksomhet på detaljnivå. Det har vært lærerikt,<br />
sier Røse.<br />
I tillegg har det blitt gjennomført en<br />
rekke kartlegginger <strong>og</strong> analyser, blant annet<br />
om hvilke krav som stilles til offentlige etaters<br />
utarbeidelse av IT-løsninger.<br />
– Den nye IT-strategien angir hvilke tiltak<br />
etaten må eller bør gjennomføre i årene<br />
framover. En bevisst styring av IT-bruken vil<br />
gjøre at vi unngår unødvendige kostnader <strong>og</strong><br />
risiko for feil <strong>og</strong> IT-produksjons problemer,<br />
sier toll- <strong>og</strong> avgiftsdirektør Bjørn Røse. ■<br />
Kontoutskriften oversendes både som et<br />
pdf-dokument <strong>og</strong> en xml-fil. Xml-filen<br />
er basert på E2B standarden, <strong>og</strong> kan lastes<br />
ned av kunden til eget system for<br />
videre elektronisk behandling.<br />
Løsningen ble lansert i begynnelsen<br />
av februar <strong>og</strong> responsen har vært god.<br />
Hittil er over 800 kunder registrert i systemet<br />
med det nye fakturaformatet. Det<br />
er tydelig at dette er en løsning mange<br />
kunder har ventet<br />
på.<br />
– Våre tollkredittkunder<br />
har i<br />
flere år etterlyst<br />
en løsning for<br />
elektronisk over-<br />
Esben Wølner,<br />
avdelingsdirektør<br />
i Innkrevings- <strong>og</strong><br />
regnskapsavdelingen<br />
i <strong>Toll</strong>- <strong>og</strong> <strong>avgiftsdirektoratet</strong>.<br />
sendelse av kontoutskriften,<br />
blant<br />
annet for å kunne<br />
avstemme deklarasjonsopplysningene<br />
elektronisk, sier<br />
Esben Wølner, avdelings direktør i Innkrevings-<br />
<strong>og</strong> regnskapsavdelingen i <strong>Toll</strong><strong>og</strong><br />
<strong>avgiftsdirektoratet</strong>.<br />
– En annen fordel med elektronisk<br />
utsendelse, er at kundene vil motta<br />
konto ut skriften raskere enn pr. post,<br />
mener Wølner.<br />
Informasjon om løsningen ble sendt<br />
ut sammen med kontoutskriftene for<br />
januar. Kunder som ønsker å benytte seg<br />
av løsningen må returnere svarslippen<br />
i undertegnet stand til den tollregionen<br />
hvor firmaet er registrert som tollkredittkunde.<br />
■<br />
14
PÅ GRENSEN 1–11<br />
FOTOREPORTASJE<br />
Årsavgiftskrav<br />
I år sendes det ut om lag 3,4 millioner krav om årsavgift.<br />
Kravene blir pakket i konvolutter hos Strålfors i Oslo.<br />
FOTO: nyebilder.no<br />
15
FOTOREPORTASJE PÅ GRENSEN 1–11<br />
I posten<br />
De aller fleste kravene blir sendt i posten. Hos Posten på Lørensk<strong>og</strong><br />
blir konvoluttene grovsortert <strong>og</strong> sendt videre ut i landet.<br />
16
PÅ GRENSEN 1–11<br />
FOTOREPORTASJE<br />
eFaktura<br />
Om lag 300 000 kjøretøyeiere har inngått avtale om å få<br />
årsavgiften på eFaktura i nettbanken.<br />
17
FOTOREPORTASJE PÅ GRENSEN 1–11<br />
Spørsmål om årsavgiften<br />
40 studenter bemanner <strong>Toll</strong>vesenets callsenter hvor publikum kan<br />
stille spørsmål om årsavgiften. Studentene har fått opplæring.<br />
Callsenteret er aktivt blant annet når kravene sendes ut. <strong>Toll</strong>overinspektør<br />
Jan Lie briefer callsenteret om aktuelle tema for dagen.<br />
18
PÅ GRENSEN 1–11<br />
FOTOREPORTASJE<br />
I full sving<br />
I 2010 ble det besvart 140 000 telefoner <strong>og</strong> 26 000 e-poster<br />
knyttet til spørsmål om årsavgiften.<br />
19
JOBBEN MIN PÅ GRENSEN 1–11<br />
Oppdragene våre omfatter 4,5 millioner<br />
varelinjer. Dette stiller store krav til fortollerne.<br />
Aktiv<br />
fortollingssjef<br />
JOBBEN MIN<br />
Navn: Gro Mee Teigen.<br />
Yrke: Fortollingssjef i DHL Freight Norge.<br />
Antall kollegaer: 11 i fortollingsavdelingen<br />
i Larvik.<br />
Totalt ansatte i DHL i Norge: 75.<br />
Gro Mee Teigen er både fortoller, kunderådgiver,<br />
leder <strong>og</strong> saksbehandler. Som Customs<br />
Clearance Manager for DHL Freight i<br />
Norge håndterer hun 80 000 fortollingsoppdrag<br />
<strong>og</strong> 4,5 millioner varelinjer i løpet<br />
av ett år.<br />
TEKST Thore Simenstad FOTO Danny Twang<br />
Jeg har ledet fortollingsavdelingen for DHL<br />
Freight i Norge siden sommeren 2010.<br />
Jeg ble ansatt i 2008 <strong>og</strong> har vært med på<br />
oppbyggingen i Larvik, hvor vi har gått fra fire<br />
til tolv ansatte. Mens det tidligere var fortollingsavdelinger<br />
for frakt både i Larvik <strong>og</strong> Oslo<br />
er all fortollingsvirksomhet nå samlet i Larvik.<br />
Herfra styres alle fortollinger av DHLs landevegsfrakt<br />
til <strong>og</strong> fra Norge <strong>og</strong> Europa. Fraktavdelingen<br />
i Oslo tar seg av alle fraktoppdragene<br />
mellom Norge <strong>og</strong> de nordiske land, mens<br />
avdelingen i Larvik styrer kontinenttrafikken.<br />
DHL har tollager både i Larvik <strong>og</strong> Oslo.<br />
UTDANNET TOLLER<br />
Jeg er utdannet toller <strong>og</strong> var ansatt i <strong>Toll</strong>vesenet<br />
i Oslo fra 1996-2003. På slutten jobbet<br />
jeg med refusjonssøknader for bilavgiftene,<br />
så det er et sprang til dagens fortollingsvirksomhet.<br />
Men det var bakgrunnen som toller<br />
som førte meg til DHL.<br />
Jeg ble spurt om jeg ville jobbe med fortolling<br />
<strong>og</strong> valgte å forlate jobben som sportsjournalist<br />
i lokalavisen i Larvik. Jeg trives<br />
veldig godt i DHL <strong>og</strong> med mine 11 medarbeidere.<br />
Vi har et godt arbeidsmiljø, men<br />
vi er bare kvinnelige ansatte, så jeg håper at<br />
vi får mannlige søkere neste gang det står<br />
en fortollerjobb ledig.<br />
70 VOGNTOG<br />
Larvikavdelingen besørger både eksport<br />
<strong>og</strong> import <strong>og</strong> disponerer om lag 70 v<strong>og</strong>nt<strong>og</strong><br />
som kontinuerlig ruller på europeiske veger.<br />
Eksporten står for 25 prosent av de 80 000<br />
årlige fraktsendingene. Største delen av<br />
eksporten er varer fra store norske industriaktører,<br />
mens importen omfatter mye stykkgods,<br />
som forbruksvarer <strong>og</strong> bildeler. Om<br />
lag halvparten av transportene går til <strong>og</strong><br />
fra Tyskland.<br />
V<strong>og</strong>nt<strong>og</strong>ene krysser gjerne <strong>grensen</strong>e<br />
om natta <strong>og</strong> i tidlige morgentimer er det<br />
20
PÅ GRENSEN 1–11<br />
JOBBEN MIN<br />
FAKTA OM DHL<br />
• Verdens største aktør innen transport <strong>og</strong><br />
l<strong>og</strong>istikk med over 300 000 ansatte i mer<br />
enn 220 land.<br />
• Konsernet beskjeftiger seg med frakt med<br />
fly, båt, bil eller t<strong>og</strong>, lagerhold <strong>og</strong> distribusjon,<br />
ekspresslevering av pakker <strong>og</strong> dokumenter<br />
<strong>og</strong> posttjenester.<br />
• DHL er en del av Deutsche Post DHL.<br />
Gruppen genererte en omsetning på mer<br />
enn 46 milliarder euro i 2009.<br />
Gro Mee Teigen er primært fortollingssjef i DHL, men fungerer <strong>og</strong>så<br />
som saksbehandler <strong>og</strong> rådgiver for kundene i fortollingsspørsmål.<br />
hektisk aktivitet ved terminalen i Larvik.<br />
Mesteparten av varene blir frigjort ved<br />
grensepasseringen <strong>og</strong> kan kjøres direkte<br />
ut til mottakerbedriftene, men en del varer<br />
må innom tollageret her før fortollingen<br />
er gjennomført. I tillegg til fortollingen av<br />
egne transporter <strong>og</strong> laster er vi <strong>og</strong>så speditør<br />
<strong>og</strong> utfører fortollinger for en lang rekke<br />
bedrifter.<br />
Oppdragene våre omfatter 4,5 millioner<br />
varelinjer. Dette stiller store krav til fortollerne.<br />
Vi skal være oppdatert på regelverket<br />
<strong>og</strong> vi skal kunne hjelpe kundene slik at riktige<br />
varer kommer på riktig bil til rett tid.<br />
Kravene til kunnskap <strong>og</strong> punktlighet øker<br />
år for år.<br />
Jeg må stadig delta <strong>og</strong> fortolle varer. Det<br />
er veldig greit. Ledere bør være oppdatert<br />
på driftsoppgavene. For jeg må ta de endelige<br />
avgjørelsene hvis det er tvil om hvor i<br />
tolltariffen varene skal posisjoneres. Jeg er<br />
<strong>og</strong>så saksbehandler <strong>og</strong> rådgiver for kundene<br />
i fortollingsspørsmål.<br />
Står jeg fast kan jeg jo alltid ringe tidligere<br />
kolleger i <strong>Toll</strong>vesenet <strong>og</strong> be om råd. Jeg<br />
er godt fornøyd med fortollingssystemet<br />
TVINN. Selv om systemet er 22 år gammelt<br />
fungerer det veldig godt hos oss. Alle<br />
deklarasjoner legges inn i TVINN. Hver<br />
dag får DHL-avdelingen i Larvik overført<br />
store dokumentbunker fra kontoret i Oslo,<br />
<strong>og</strong> gjerne flere ganger om dagen. Mesteparten<br />
er allerede skannet inn, men vi må taste<br />
opplysningene på nytt inn i TVINN. Framtida<br />
inneholder forhåpentligvis digitale fakturaer.<br />
Fortollingen skjer mot <strong>Toll</strong>vesenets<br />
fortollingsenhet i Drammen.<br />
MANGE SPØR OM AVGIFTER<br />
Vi fortoller mest mot land i EU <strong>og</strong> må blant<br />
annet forklare kundene at avgift ikke nødvendigvis<br />
er ensbetydende med toll. <strong>Toll</strong> er<br />
en egen avgift, men i tillegg kan det være<br />
en rekke andre avgifter på varen. Ikke<br />
minst gjelder dette for næringsmidler med<br />
rå varetoll, forskningsavgift <strong>og</strong> andre spesielle<br />
avgifter knyttet til næringsmidler. I tillegg<br />
får vi stadig større mengder matvarer<br />
som importeres.<br />
Vi har masse henvendelser fra konsernets<br />
kontorer i utlandet om det norske avgiftsregimet.<br />
Dette gjelder blant annet FK-avgiften/avgift<br />
på klimagasser. Det er vanskelig<br />
å forklare utlendinger hvorfor det i Norge<br />
for eksempel er en avgift på 38,5 kroner per<br />
gram. En annen utfordring er hvorfor det er<br />
avgift på bildekk.<br />
Vi har <strong>og</strong>så skjerpet betalingsrutinene for<br />
å sikre våre inntekter. Dette gjør at vi har<br />
både flere kunder som må gjøre opp kontant<br />
<strong>og</strong> flere dagsoppgjørskunder nå enn før, <strong>og</strong><br />
dette stiller økte krav til oss.<br />
VEILEDER KUNDENE<br />
Norge ser ut til å gå mot lysere tider, <strong>og</strong>så<br />
økonomisk. Vi får stadig nye kunder etter<br />
hvert som bedrifter etablerer seg <strong>og</strong> starter<br />
både eksport <strong>og</strong> import. Derfor bidrar vi<br />
<strong>og</strong>så med å veilede kundene i fortollingsspørsmål.<br />
Vi forteller kundene hvilke opplysninger<br />
deklarasjonene, dokumentene <strong>og</strong> fakturaene<br />
må inneholde før de kan bli godkjent av oss<br />
<strong>og</strong> av <strong>Toll</strong>vesenet. Vi ønsker å sette kundene<br />
i stand til å gjøre ting riktig allerede fra start.<br />
For eventuelle klager havner i første omgang<br />
hos vareeieren <strong>og</strong> ikke hos oss, <strong>og</strong> da har<br />
ikke vi gjort jobben vår tilfredsstillende. ■<br />
21
RÅD OG TIPS PÅ GRENSEN 1–11<br />
*<br />
RÅD OG TIPS<br />
TOLLVESENETS INFOSENTER<br />
Har du fleire spørsmål om innførsel av<br />
varer, kan du kontakte <strong>Toll</strong>vesenets infosenter<br />
på telefonnummer 03012.<br />
Forenkla fortolling av alkohol- <strong>og</strong> tobakksvarer<br />
Ved innføring av alkohol- <strong>og</strong> tobakksvarer kan du i tillegg til den toll- <strong>og</strong> avgiftsfrie kvoten<br />
fortolle varer etter bestemte satsar per eining.<br />
Mange vel denne løysinga, til dømes dersom<br />
dei har interesse for spesielle vin- eller<br />
ølsortar. Varene kan fortollast hos <strong>Toll</strong>vesenet<br />
på raud sone eller på fortollingsautomat<br />
der det er tilgjengeleg.<br />
VARE MENGD SATS<br />
Øl over 2,5 volumprosent <strong>og</strong> andre drikkevarer<br />
med alkoholstyrke over 2,5 til <strong>og</strong><br />
med 4,7 volumprosent<br />
20 kr<br />
per liter<br />
7 kr<br />
per 0,33 liter<br />
• Dersom du har vore ute av Noreg mindre<br />
enn 24 timar, må du kunne dokumentere<br />
at du har betalt avgift for varene (ikkje<br />
tax-free) i eit EØS-land.<br />
• For å innføre alkoholhaldige drikkevarer<br />
<strong>og</strong> tobakksvarer må du vere over 18 år.<br />
For å innføre drikkevarer med alkoholstyrke<br />
over 22 volumprosent må du vere<br />
over 20 år.<br />
• Ønskjer du å importere større mengder<br />
enn det som er nemnt nedanfor, gjeld<br />
vanlege avgiftssatsar. På www.toll.no<br />
finn du informasjon om det.<br />
Drikkevarer med alkoholstyrke over 4,7<br />
<strong>og</strong> under 15 volumprosent<br />
Drikkevarer med alkoholstyrke frå <strong>og</strong><br />
med 15 til <strong>og</strong> med 22 volumprosent<br />
Drikkevarer med alkoholstyrke over 22 til<br />
<strong>og</strong> med 60 volumprosent<br />
Røykjetobakk<br />
Snus <strong>og</strong> skråtobakk<br />
Sigarar <strong>og</strong> sigarillos<br />
Til saman<br />
27 liter<br />
Inntil 4 liter<br />
Til saman<br />
500 gram<br />
55 kr per liter 40 kr per 1/1 flaske<br />
105 kr<br />
per liter<br />
300 kr<br />
per liter<br />
270 kr per 100 gram<br />
110 kr per 100 gram<br />
270 kr per 100 gram<br />
Sigarettar Inntil 400 stk. 270 kr per 100 stk.<br />
75 kr<br />
per 1/1 flaske<br />
215 kr<br />
per 1/1 flaske<br />
Sigarettpapir <strong>og</strong> hylser Inntil 400 stk. 5 kr per 100 blad/ hylser<br />
ORDBOK<br />
PREFERANSETOLL: Preferansetoll inneber<br />
at dei vanlege tollsatsane anten fell bort, blir<br />
reduserte eller blir justerte fordi vara som skal<br />
fortollast, har opphav i eit bestemt land eller<br />
område. Den gunstigare behandlinga byggjer<br />
på avtalar mellom Noreg <strong>og</strong> andre land. Preferansetollbehandling<br />
kan vere viktig både<br />
for den som eksporterer varer, <strong>og</strong> den som<br />
importerer varer. Det har ikkje noko å seie for<br />
berekning av andre avgifter enn toll.<br />
TIPS<br />
SENDINGAR MED AVGIFTSFRIE OG AV -<br />
GIFTS PLIKTIGE VARER: Bestiller du avgiftsfrie<br />
<strong>og</strong> avgiftspliktige varer i éi sending, må<br />
du fortolle sendinga dersom den samla<br />
verdien er over 200 kroner. Døme: Ei sending<br />
inneheld ei avgiftsfri bok til 150 kroner <strong>og</strong><br />
ein avgiftspliktig CD til 100 kroner. Ettersom<br />
den samla vareverdien er på 250 kroner, må<br />
han fortollast. I dette tilfellet blir det berekna<br />
avgift på CD-en <strong>og</strong> for CD-en sin del av frakta.<br />
RÅD<br />
RETUR AV VARER (TIL DØMES KJØPTE<br />
PÅ NETTET): Har du fortolla ei vare du ikkje<br />
ønskjer å behalde, kan du returnere henne <strong>og</strong><br />
deretter søkje <strong>Toll</strong>vesenet om refusjon for det<br />
du har betalt i toll, særavgift <strong>og</strong> meirverdiavgift.<br />
Då må vara tollbehandlast (tollekspederast)<br />
gjennom <strong>Toll</strong>vesenet før ho kan sendast<br />
ut av Noreg. Når sendinga er attestert utført<br />
av ein fraktar eller <strong>Toll</strong>vesenet, kan du søkje<br />
om å få refundert betalte avgifter.<br />
22
PÅ GRENSEN 1–11<br />
I PROFIL<br />
Dag Ramsjø (43) er kontorsjef<br />
ved årsavgiftskontoret i<br />
regelavdelingen i <strong>Toll</strong>region<br />
Oslo <strong>og</strong> Akershus. Ramsjø er<br />
utdannet jurist <strong>og</strong> som toller,<br />
<strong>og</strong> har jobbet i <strong>Toll</strong>vesenet<br />
siden 1995. Fra november<br />
2008 har han vært ansatt som<br />
kontorsjef.<br />
I PROFIL:<br />
Dag Ramsjø<br />
Sjefen for årsavgiftskontoret<br />
TEKST Tore Skår FOTO Bård Gudim<br />
Hva jobber du med<br />
– Jeg leder årsavgiftskontoret, som består av<br />
23 medarbeidere. Vi har et landsomfattende<br />
ansvar for årsavgiften <strong>og</strong> omregistreringsavgiften,<br />
sier Dag Ramsjø.<br />
Han bor i landlige omgivelser på Rygge<br />
i Østfold, <strong>og</strong> er far til en gutt på fire <strong>og</strong> et<br />
halvt år. I løpet av sommeren er barn nummer<br />
to ventet. Hver dag pendler han mellom<br />
Oslo <strong>og</strong> Rygge.<br />
Arbeidsdagen preges av hektisk aktivitet.<br />
– I disse dager skal årsavgiften betales<br />
inn <strong>og</strong> dette er en stor jobb for oss. Det er<br />
mange som har spørsmål knyttet til avgiftskravet<br />
de har fått. I 2010 hadde vi 140 000<br />
telefonsamtaler <strong>og</strong> besvarte 26 000 e-posthenvendelser<br />
om årsavgiften. De fleste av<br />
disse henvendelsene kommer inn i løpet av<br />
noen uker i året, så det blir intensivt når det<br />
står på, sier Dag Ramsjø.<br />
Hva er dine største utfordringer<br />
– Kontoret vårt har utstrakt publikumskontakt.<br />
Vi møter mange ulike mennesketyper,<br />
FAKTA:<br />
Årsavgiften er <strong>Toll</strong>vesenets største kravutsending<br />
I 2011 ble det sendt ut krav om<br />
årsavgift for 3,4 millioner kjøretøy. Årsavgiftskontoret<br />
er ansvarlig for et callsenter<br />
som betjener publikum som har spørsmål<br />
om avgiften.<br />
<strong>og</strong> må derfor kunne sjonglere for å yte best<br />
mulig service på brukernes premisser. Vi<br />
har laget oss et slagord ved kontoret, det er:<br />
«Rett svar til rett tid».<br />
Jeg vil <strong>og</strong>så trekke fram at det tidvis<br />
kan være utfordrende å forklare for publikum<br />
hvilke regler som gjelder for offentlig<br />
avgiftsforvaltning, <strong>og</strong> da spesielt pliktene<br />
rundt årsavgiften. I mange konkrete saker<br />
opplever jeg at publikum ønsker at jeg skal<br />
endre regelverket. Men vår rolle <strong>og</strong> oppgave<br />
er å håndheve reglene som er vedtatt av<br />
Stortinget. Det sendes ut 3,4 millioner årsavgiftskrav.<br />
Vi har ikke mulighet til å lage egne<br />
løsninger eller ordninger for enkeltpersoner.<br />
Det er viktig å ha et regelverk som gjør det<br />
praktisk mulig å behandle alle tilfeller likt<br />
<strong>og</strong> rettferdig, poengterer Dag Ramsjø. ■<br />
23
TETT PÅ PÅ GRENSEN 1–11<br />
– Vi er opptekne av å bidra til at samarbeidslanda<br />
utviklar eit godt styresett <strong>og</strong> reduserer korrupsjon.<br />
Dei gode tollhjelperne<br />
Ei effektiv <strong>og</strong> påliteleg tollmyndigheit kan gi land inntekter<br />
til å byggje opp eit fungerande statsapparat.<br />
TEKST Simen Narjord FOTO Per Arvid Nordli<br />
TETT PÅ<br />
NORAD<br />
Eit kjenneteikn ved mange utviklingsland er<br />
at staten <strong>og</strong> det private næringslivet samarbeider<br />
dårleg, <strong>og</strong> at skatteinngangen er låg.<br />
Slik får staten små sjansar til å byggje opp<br />
ei effektiv offentleg forvalting.<br />
Ei velfungerande tollmyndigheit kan<br />
generere viktige statsinntekter til ut -<br />
viklings land. Derfor bidreg Noreg, med<br />
kunnskap <strong>og</strong> kompetanse frå <strong>Toll</strong>vesenet,<br />
med hjelp til å byggje opp gode tolletatar i<br />
land som har behov for det.<br />
Samarbeidet starta formelt i 2006 då <strong>Toll</strong>vesenet<br />
søkte Norad om bistandsmidlar til<br />
å gjennomføre eit prosjekt i regi av WCO<br />
(World Customs Organization), som såg at<br />
treige tollprosedyrar var ei viktig handelshindring<br />
for utviklingsland. Norad si rolle<br />
er å kvalitetssikre <strong>og</strong> evaluere norsk utviklingssamarbeid<br />
saman med nasjonale <strong>og</strong><br />
internasjonale fagmiljø.<br />
HANDELSRETTA UTVIKLINGSSAMARBEID<br />
Handelsretta utviklingssamarbeid er eit<br />
viktig satsingsområde for Noreg. Målet er<br />
å redusere fattigdom gjennom å bidra til<br />
berekraftig økonomisk vekst, auka sysselsetjing<br />
<strong>og</strong> betre velferd for befolkninga. Det<br />
er ingen automatikk i at det skjer, sjølv om<br />
handelen isolert sett aukar.<br />
– Vi er opptekne av å bidra til at samarbeidslanda<br />
utviklar eit godt styresett<br />
<strong>og</strong> reduserer korrupsjon. Det går fram av<br />
regjeringa sin handlingsplan for handelsretta<br />
utviklingssamarbeid frå 2007, seier<br />
Elisabeth Sollner, som er seniorrådgivar i<br />
avdeling for næringsutvikling <strong>og</strong> miljø i<br />
Norad.<br />
Føreseielegheit <strong>og</strong> openheit bidreg til<br />
gode rammevilkår for handel, investeringar<br />
<strong>og</strong> økonomisk vekst – noko som er heilt<br />
vesentleg for å få til velferdsutvikling.<br />
KUNNSKAP OG KOMPETANSE<br />
Bistand handlar om mykje meir enn overføring<br />
av pengar. Vel så viktig er det å dele<br />
kunnskap <strong>og</strong> kompetanse.<br />
– Institusjonsbygging er ein viktig del av<br />
arbeidet vårt. Norad har derfor eit utstrekt<br />
samarbeid ikkje berre med <strong>Toll</strong>vesenet,<br />
men òg med ei rekkje norske institusjonar,<br />
24
PÅ GRENSEN 1–11<br />
TETT PÅ<br />
Norad er Direktoratet for utviklingssamarbeid<br />
<strong>og</strong> sorterer under Uta<strong>nr</strong>iksdepartementet.<br />
Norad skal bidra til<br />
effektiv forvalting av bistandsmidlar <strong>og</strong><br />
sørgje for at norsk utviklingssamarbeid<br />
blir kvalitetssikra <strong>og</strong> evaluert. Norad<br />
skal vere Noregs nytenkjande fagmiljø<br />
i kampen mot fattigdom, i nært samarbeid<br />
med nasjonale <strong>og</strong> internasjonale<br />
fagmiljø.<br />
UTVIKLING AV TOLLMYNDIGHEITER: Norske tollarar har vore i både Rwanda <strong>og</strong> Uganda for å bistå med institusjonsbyggjing.<br />
Biletet er frå grenseovergangen Katuna mellom Rwanda <strong>og</strong> Uganda.<br />
til dømes Brønnøysundregistra, NVE,<br />
Norsk akkreditering <strong>og</strong> Universitetet for<br />
miljø- <strong>og</strong> biovitskap. Fagfolk i desse institusjonane<br />
hjelper samarbeidslanda med å<br />
byggje opp sine eigne institusjonar, seier<br />
Bjørn H. Eriksen, direktør i avdeling for<br />
næringsutvikling i Norad.<br />
Innanfor alle tiltaka blir det gjort ein<br />
analyse av korleis ting fungerer, kva som<br />
gjer at det stoppar opp, <strong>og</strong> kva som skal til<br />
for å betre situasjonen.<br />
– Målet vårt er å byggje opp ein grunnkompetanse<br />
i institusjonane i samarbeidslanda,<br />
slik at dei sjølve kan lære opp nye<br />
medarbeidarar. I alle prosjekta vi går inn<br />
i, har vi ein «exit-strategi» som skal sikre<br />
at institusjonane vi bidreg til å byggje opp,<br />
<strong>og</strong>så skal fungere på egen hand på lang<br />
sikt, seier Eriksen.<br />
NÆRINGSUTVIKLING<br />
– For internasjonalt næringsliv er det ein<br />
fordel med enkle <strong>og</strong> standardiserte fortollingsrutinar.<br />
I mange tilfelle er det nemleg<br />
slik at det ikkje er sjølve tollsatsen som hindrar<br />
handel, men det at fortollinga mange<br />
stader tek altfor lang tid. Då blir fortollingsprosessen<br />
ein bremsekloss i internasjonal<br />
handel. Både næringslivet <strong>og</strong> importerande<br />
<strong>og</strong> eksporterande land tener på ei enkel <strong>og</strong><br />
føreseieleg fortolling, seier seniorråd givar<br />
i <strong>Toll</strong>- <strong>og</strong> <strong>avgiftsdirektoratet</strong> Per Arvid<br />
Nordli.<br />
<strong>Toll</strong>vesenet har stort sett den same<br />
funksjonen i utviklingsland som i Noreg,<br />
nemleg å beskytte samfunnet ved å hindre<br />
NORSK BISTANDSPOLITIKK<br />
ulovleg innførsel av varer <strong>og</strong> å krevje inn<br />
avgifter til staten. I enkelte land kan opptil<br />
60 prosent av statsinntektene bli kravde inn<br />
av tollmyndigheitene.<br />
– Ei effektivt tollmyndigheit gjer at dei<br />
statlege inntektene kjem inn som dei skal,<br />
på ein enkel måte som støttar næringslivsutviklinga,<br />
seier Nordli. Vi ser òg at enkle<br />
tollrutinar fremjar investeringslyst frå utanlandsk<br />
kapital, noko som er svært viktig for<br />
mange land, avsluttar Nordli.<br />
■<br />
Stortingsmeldinga «Klima, konflikt <strong>og</strong> kapital», som omtaler norsk utviklingspolitikk i<br />
eit endra handlingsrom, blei presentert 13. februar 2009. Den norske regjeringa meiner<br />
mellom anna at mangel på kapital er ein av dei viktigaste utfordringane i kampen mot<br />
fattigdom, <strong>og</strong> at eit levedyktig næringsliv er ein føresetnad for økonomisk <strong>og</strong> sosial<br />
utvikling. Næringslivet er ein sentral partnar i norsk innsats for å skape berekraftig<br />
økonomisk vekst i utviklingsland.<br />
Kjelde: norad.no<br />
25
HISTORIE PÅ GRENSEN 1–11<br />
FRA A TIL Å<br />
KVINNER I TOLLVESENET<br />
Historia om kvinner i <strong>Toll</strong>vesenet i Danmark, Finland, Noreg<br />
<strong>og</strong> Sverige er no gitt ut i regi av Det nordiske tollmuseumsrådet.<br />
I Noreg er dette historia om kvinner frå ulønna medhjelparar<br />
til toppleiarar.<br />
<strong>Toll</strong>vesenet er ein tradisjonsrik etat<br />
som har eksistert i fleire hundre år,<br />
men dei første kvinnene gjorde sitt<br />
innt<strong>og</strong> i etaten først på slutten av 1800-<br />
talet. Aasta Thygesen var 16 år gammal<br />
då ho blei tilsett som tollkontorist ved<br />
tollinspektørens kontor i Christiania i<br />
1898.<br />
I 1901 blei Margrethe Rynning tilsett ved<br />
tollkasserarkontoret i Arendal, etter at<br />
ho <strong>og</strong> systera i mange år hadde hjelpt<br />
faren, som var tollkasserar.<br />
«Førstekontorist Frøken Rynning blir<br />
å lønne med kroner 100 per måned,»<br />
skreiv tollstadsjefen ved tilsetjinga.<br />
Frøken Rynning søkte seinare stillinga<br />
som tollstadsstyrar i Farsund. Ho fekk<br />
ikkje stillinga, mellom anna fordi ho<br />
innebar tolloppsyn, <strong>og</strong> det skulle enno<br />
gå mange år før det blei tilsett ein<br />
kvinne leg varebehandlar.<br />
Kjønnsfordeling<br />
i dag<br />
I 2010 var 48,6 prosent av dei tilsette<br />
i etaten kvinner, mens prosentdelen<br />
kvinner i leiarstillingar var 32. Etaten<br />
har som mål å få fleire kvinner inn i<br />
leiar stillingar .<br />
<strong>Toll</strong>kasserarane<br />
<strong>Toll</strong>kasserarkontora var lenge <strong>Toll</strong>vesenets<br />
kvinnealibi, <strong>og</strong> etter kvart blei<br />
prosentdelen kvinner stor. Å vere tollkontorist<br />
var fjernt frå å gjere teneste<br />
i tolloppsynet, <strong>og</strong> kasserarverksemd<br />
blei heller ikkje sett på som tollfagleg<br />
arbeid.<br />
Først i 1965 blei Borghild Sandvold<br />
Jakobsen den første kvinnelege varebehandlaren<br />
i <strong>Toll</strong>vesenet. Ho sprengde<br />
grenser – berre det å skaffe seg<br />
uniform var ei omfattande oppgåve. Ho<br />
fekk spesialdesigna <strong>og</strong> skreddarsydd<br />
ein uniform.<br />
Aspirantar i 1967<br />
Etter ti år med tilsetjingsstopp i<br />
<strong>Toll</strong>vesenet blei det opna for tollaspirantar<br />
i 1967. Sju kvinner blei tekne<br />
inn for å gjere teneste i den ytre etaten.<br />
Aftenposten skreiv om tilsetjinga under<br />
tittelen «<strong>Toll</strong>sjarm». Her står mellom<br />
anna å lese at «siden siste årsskifte<br />
har en kontingent fra det smukke kjønn<br />
vært å finne blant aspirantene». (Sjå<br />
bilete til høgre).<br />
Etter kvart blei tronge skjørt erstatta<br />
med uniformsbukser, slik at ikkje<br />
kleda skulle hindre kvinnene i å utføre<br />
tolltenesta.<br />
Nidkjære<br />
I historieboka kan vi lese at det i 1970-<br />
<strong>og</strong> 80-åra var ei gjengs oppfatning blant<br />
publikum at det var verre å bli stoppa av<br />
ein yngre kvinneleg tollar i kontrollen<br />
enn av ein eldre mannleg tollar. Kvinnene<br />
blei sett på som nidkjære, firkanta<br />
paragrafryttarar, mens tollkontrollen<br />
blei rekna som smidigare hos dei eldre<br />
mannlege tollarane.<br />
Kvinnelege leiarar<br />
I 1969 blei Gerd Fonnly tilsett som<br />
tollkasserar ved Fornebu tollstad. Ho<br />
blei den første kvinna i ei leiarstilling i<br />
<strong>Toll</strong>vesenet, <strong>og</strong> ho hadde gått gradene<br />
frå tollkontorist.<br />
I 1995 blei Frida Nokken tilsett som toll<strong>og</strong><br />
avgiftsdirektør, den første kvinna i<br />
dette embetet i Noreg, <strong>og</strong> <strong>og</strong>så ei av dei<br />
første på verdsbasis. Det var framleis få<br />
kvinnelege leiarar i tolldistrikta, men i<br />
1998 blei Unni Leivestad tilsett som den<br />
første kvinnelege tolldistriktssjefen. Ho<br />
var den øvste sjefen i R<strong>og</strong>aland tolldistrikt<br />
fram til 2003, då tolldistriktet blei<br />
ein del av <strong>Toll</strong>region Vest-Noreg. I 2008<br />
blei Anne Katarina Cartfjord tilsett som<br />
den første kvinnelege regiondirektøren i<br />
<strong>Toll</strong>region Midt-Noreg.<br />
26
PÅ GRENSEN 1–11<br />
INFO<br />
TALL OM TOLL<br />
186<br />
kurs<br />
info<br />
husk!<br />
TOLLTAVLA<br />
kroner er prisen på papirutgåva av tolltariffen<br />
for 2011 (ev. porto kjem i tillegg).<br />
523<br />
millionar kroner i avgiftsunndragingar blei<br />
avdekt i samband med importkontrollar i 2010.<br />
1 500<br />
kroner er vrakpanten du får utbetalt når du<br />
leverer bilen din til ein godkjend vrakplass.<br />
2 700<br />
tonn utbeina storfekjøt kan importerast<br />
tollfritt frå Botswana <strong>og</strong> Namibia under det<br />
norske GSP-systemet i 2011.<br />
KURS FOR NÆRINGSDRIVANDE (Arrangør: <strong>Toll</strong>region Oslo <strong>og</strong> Akershus)<br />
KURS DATO KVAR FOR KVEN<br />
<strong>Toll</strong> behandling<br />
– grunnkurs<br />
Kurs i<br />
særavgifter<br />
Kurs i klassifisering<br />
av klede<br />
(kapittel 61 <strong>og</strong><br />
62 i tolltariffen)<br />
Kurs i klassifisering<br />
av<br />
næringsmiddel<br />
(kapittel 1–24 i<br />
tolltariffen)<br />
Kurs for<br />
tollagerhaldarar<br />
4.–8. april 2011, klokka<br />
09.30–15.00 måndag, klokka<br />
09.00–15.00 resten av veka.<br />
Påmeldingsfrist: 25. mars.<br />
14. april 2011,<br />
klokka 09.00–15.00.<br />
Påmeldingsfrist: 6. april.<br />
5. mai 2011,<br />
klokka 09.00–15.00.<br />
Påmeldingsfrist:<br />
27. april.<br />
10.–12. mai 2011,<br />
klokka 09.00–14.30 kvar dag.<br />
Påmeldingsfrist: 2. mai.<br />
19. mai 2011,<br />
klokka 09.00–15.00.<br />
Påmeldingsfrist: 9. mai.<br />
<strong>Toll</strong>bygget ved<br />
Oslo Lufthavn<br />
Gardermoen,<br />
Edvard Griegs vei<br />
<strong>Toll</strong>bygget ved<br />
Oslo Lufthavn<br />
Gardermoen,<br />
Edvard Griegs vei<br />
<strong>Toll</strong>bygget ved<br />
Oslo Lufthavn<br />
Gardermoen,<br />
Edvard Griegs vei<br />
<strong>Toll</strong>bygget ved<br />
Oslo Lufthavn<br />
Gardermoen,<br />
Edvard Griegs vei<br />
<strong>Toll</strong>bygget ved<br />
Oslo Lufthavn<br />
Gardermoen,<br />
Edvard Griegs vei<br />
Alle som tollekspederer<br />
varer eller driv verksemd<br />
knytt til import<br />
eller eksport<br />
Alle som jobbar med<br />
import eller produksjon<br />
av særavgiftspliktige<br />
varer<br />
Alle som jobbar med<br />
import <strong>og</strong> eksport av<br />
klede<br />
Alle som jobbar med<br />
import, eksport eller<br />
produksjon av næringsmiddel<br />
Personar som har<br />
ansvar for eller har<br />
oppgåver knytte til tollageret,<br />
eller som ønskjer<br />
å opprette tollager<br />
389 000<br />
liter øl blei beslaglagt i 2010. <strong>Toll</strong>vesenet har<br />
aldri tidlegare beslaglagt så mykje øl på eitt år.<br />
<strong>Toll</strong>behandling<br />
– grunnkurs<br />
TILPASSA<br />
KURS<br />
23.–27. mai 2011, klokka<br />
09.30–15.00 måndag, klokka<br />
09.00–15.00 resten av veka.<br />
Påmeldingsfrist: 13. mai.<br />
<strong>Toll</strong>bygget ved<br />
Oslo Lufthavn<br />
Gardermoen,<br />
Edvard Griegs vei<br />
Alle som tollekspederer<br />
varer eller driv verksemd<br />
knytt til import<br />
eller eksport<br />
<strong>Toll</strong>vesenet kan tilpasse kurs for verksemder etter ønske <strong>og</strong> behov.<br />
Les meir på www.toll.no.<br />
Meir informasjon <strong>og</strong> påmelding på www.toll.no<br />
TOLLREGIONANE<br />
VIKTIGE TELEFONNUMMER<br />
<strong>Toll</strong>region Aust-Noreg<br />
austnoreg@toll.no<br />
+47 69 36 22 00<br />
<strong>Toll</strong>region Oslo <strong>og</strong> Akershus<br />
oslo@toll.no<br />
+47 22 86 03 00<br />
<strong>Toll</strong>region Sør-Noreg<br />
sornoreg@toll.no<br />
+47 38 12 00 12<br />
<strong>Toll</strong>region Vest-Noreg<br />
vestnoreg@toll.no<br />
+47 55 57 37 00<br />
<strong>Toll</strong>region Midt-Noreg<br />
midtnoreg@toll.no<br />
+47 73 88 43 00<br />
<strong>Toll</strong>region Nord-Noreg<br />
nordnoreg@toll.no<br />
+47 77 62 55 00<br />
Infosenter: 0 30 12<br />
Narkotips: 80 03 12 12<br />
Årsavgift: 22 86 02 00<br />
Vektårsavgift<br />
<strong>og</strong> vrakpant: 75 54 95 00<br />
27
Populære piratkopier<br />
En spørreundersøkelse viser at én av fire nordmenn synes det er akseptabelt<br />
å kjøpe piratkopier.<br />
TEKST Tore Skår<br />
<strong>Toll</strong>kontroll<br />
<strong>Toll</strong>vesenet gjennomfører mange økonomiske<br />
kontroller i løpet av et år. Les mer på side 6–8.<br />
Bistand<br />
Pålitelege tollmyndigheiter<br />
i utviklingsland<br />
gir inntekter til å byggje<br />
opp et fungerande<br />
statsapparat i landa.<br />
SE SIDE 24–25<br />
Aldersgruppen under 30 år synes det er<br />
mer akseptabelt å kjøpe piratkopier enn<br />
de over 60. 4 av 10 i aldersgruppen under<br />
30 synes det er akseptabelt å kjøpe piratkopier,<br />
noe som er dobbelt så mange som<br />
blant de over 60.<br />
18 prosent av de spurte har kjøpt<br />
piratkopier i løpet av de siste 12 månedene.<br />
Halvparten av de spurte er bevisst<br />
på at piratkopier krenker noens rettigheter,<br />
mens to av tre mener at piratkopier<br />
har dårligere kvalitet enn originalvarene.<br />
Spørreundersøkelsen viser at norske<br />
forbrukere først <strong>og</strong> fremst handler piratkopier<br />
i utlandet. En relativt liten andel<br />
blir kjøpt på internett.<br />
VIL HA KUNNSKAP<br />
<strong>Toll</strong>- <strong>og</strong> <strong>avgiftsdirektoratet</strong> <strong>og</strong> NHO har i<br />
samarbeid tatt initiativ til å gjennomføre<br />
spørreundersøkelsen.<br />
En av <strong>Toll</strong>vesenets oppgaver er å<br />
stoppe vareforsendelser med piratkopier<br />
på <strong>grensen</strong>.<br />
– Fra vårt synspunkt er handel med<br />
piratkopier alvorlig kriminalitet. Det er<br />
alvorlig for bedriftene som blir utsatt,<br />
<strong>og</strong> det kan utgjøre en trussel mot helse<br />
<strong>og</strong> miljø. Men fram til nå har vi hatt lite<br />
kunnskap om folks holdninger til piratkopier,<br />
poengterer seniorrådgiver Karianne<br />
Bø i <strong>Toll</strong>- <strong>og</strong> <strong>avgiftsdirektoratet</strong>.<br />
HELSEFARER<br />
For å forsterke arbeidet mot pirat kopier<br />
ønsker <strong>Toll</strong>vesenet et tett samarbeid med<br />
næringslivet <strong>og</strong> andre berørte offentlige<br />
myndigheter. Og ikke minst er det nødvendig<br />
med høyere bevissthet hos forbrukerne.<br />
– Når det gjelder helsefare viser<br />
undersøkelsen at to av tre mener det<br />
kan være helsefarer forbundet med bruk<br />
av piratkopierte varer. Bare sju prosent<br />
mener at det ikke er helsefarer knyttet<br />
til dette, sier Karianne Bø.<br />
KARTLEGGING<br />
– Spørreundersøkelse har vært nyttig for<br />
å få kartlagt norske forbrukeres bevissthet<br />
rundt piratkopiproblematikken. Den har<br />
<strong>og</strong>så gitt oss kunnskap om hvem som kjøper<br />
piratkopier, hvilke produkter som kjøpes<br />
<strong>og</strong> hvor dette kjøpes. Dette vil danne<br />
grunnlag for videre opplysningsarbeid<br />
rettet mot kjøp <strong>og</strong> salg av piratkopier, sier<br />
Karianne Bø.<br />
Et representativt utvalg på 1000 personer<br />
besvarte spørreundersøkelsen, som<br />
ble gjennomført av Perduco i januar.