Utgave nr 2 - Den norske Rhododendronforening

More documents

Recommendations

Info

Rhododendronskog ved foten av Annapurnafjellene i Nepal Tekst og foto: Inger Elisabeth Måren Rhododendronskog ved Gorapani med utsikt nordover mot Dhaulagiri på 8167 moh. og verdens dypeste dal; Kali Ghandaki-dalen. I nedre høyre hjørne ser man styva skog dominert av Quercus semecarpifolia (fig. 1). Inger Elisabeth Måren, Uni Bjerknessenteret, Allégaten 55, 5007 Bergen (inger.maaren@uni.no) Måren tok hovedfag på forholdet mellom skjøtsel og gjenvekst av kulturpåvirket blandingskog av rhododendron og eik i Himalaya. Feltområdet var Annapurnafjellene i Nepal der menneskelig påvirkning i form av beite og fôrsanking har en viktig innvirkning på regenerering av skogen. Hun har spesialisert seg på vegetasjon, landskap og endringsprosesser relatert til menneskelig påvirkning. Nå er hun Postdoc i økologi ved Uni Bjerknessenteret på nok et prosjekt i Nepal; HimaLines, som undersøker sammenhenger mellom legale rammeverk og bevaring av biologisk mangfold og økosystemtjenester i disse antropogene skogene ved foten av Himalaya. Rhododendron i Himalaya Ordet ”Rhododendron” stammer fra det greske ordet eller ‘rodon’ som betyr “rose” og eller ’dendron’ som betyr ”tre”. ”Trerose” er da også meget beskrivende for slik man ofte ser arter i slekten vokse ved foten av Himalaya-fjellene, fig. 1 (se også forside og bakside). Rhododendron er en slekt i lyngfamilien (Ericaceae). Dette er en stor slekt, den største slekten forveda arter i verden, med over 1000 arter hvor de aller fleste har flotte blomster. Slekten inkluderer også løvfellende asalear som ofte er godt kjent for hagefolk. Rhododendron er en vidt utbredt slekt med hovedutbredelse i sørøst-Asia fra nordvestre Himalaya gjennom Nepal, Sikkim, østlige Tibet, Bhutan, Arunachal Pradesh, Burma og vestlige og sentrale Kina. Mer enn 90% av verdens naturlige Rhododendron-forekomster finner man i denne regionen. Rhododendron er nasjonalblomsten i Nepal, statstreet i Sikkim og Kashmir (India) og statsblomsten i både West Virginia og Washington i USA. Nepal ligger midt i Himalaya-kjeden mellom stormaktene Kina og India og har en nordvestlig til sørøstlig utstrekning. Annapurna-massivet ligger rett nordvest for Pokhara. 6 - Lapprosen 2-2011-
Tabell 1. Rhododendron-arter som forekommer naturlig i Nepal. Listen angir laveste og høyeste observerte høydeforekomst i herbariebelegg. Flere av artene har underarter som ikke er nevnt her. Art Lavest moh Høyest moh Art Lavest moh Høyest moh R. anthopogon 3300 5100 R. griffithianum 2100 2500 R. arboreum 1500 3600 R. hodgsonii 3000 3800 R. barbatum 2700 3600 R. lepidotum 2100 4700 R. camelliiflorum 2700 3200 R. lindleyi 2100 3300 R. campanulatum 2800 4400 R. lowndesii 3200 4500 R. campylocarpum 3000 3900 R. nivale 4600 5600 R. ciliatum 3600 3900 R. pendulum 3000 3500 R. cinnabarinum 3200 3800 R. pumilum 3500 4200 R. cowanianum 3000 3900 R. setosum 3700 5600 R. dalhousiae 1800 2500 R. thomsonii 2900 3800 R. epapillatum 3800 3800 R. trichocladum 3500 3500 R. falconeri 3300 4100 R. triflorum 2400 3300 R. fulgens 3300 4100 R. vaccinioides 2100 3000 R. glaucophyllum 2700 3300 R. virgatum 2400 2600 R. grande 1700 2900 R. wightii 3300 4100 Rhododendron- og eikeskog i Himalaya Skogsutviklingen i subtropiske og tropiske strøk, der befolkningen er fattig og i vekst, står i sterk kontrast til skogsutviklingen i den vestlige og nordlige delen av verden. I sør ekspanderer jordbruket og skogsressursene er utsatt for et økende press på grunn av fattigdom og sterk befolkningsvekst. Her er de samme lavteknologiske driftsformene som skapte våre europeiske kulturlandskap høyst pågående og fremdeles i bruk; bruken av brann, beite og fôrsanking praktiseres i store skogsområder ved foten av Himalaya. Landsbybefolkingen i den tredje verden bruker altså de samme økologiske faktorene som vi gjorde i Europa; beite og brann, og høsting av ved, fig. 2, bladstrø, fig. 3, og lauvfôr i skogene, fig. 4. Fig. 2: Innhøstet ved. Fig. 4: Lauvfôr som geitene skal få. Fig.3: En kvinne har sanket bladstrø til å ha under dyra og i komposten. De verneverdige åpne, parklignende skogene i Skandinavia har altså sine paralleller i subtropiske og tropiske strøk. Et godt eksempel er nettopp eikeblandingsskogene i Himalaya-fjellkjeden. Skogene i den enorme fjellkjeden er omkranset av de to mest folkerike statene i verden, nemlig India og Kina, og er derfor utsatt for sterkt press på naturressursene. Tilstanden til Himalaya-skogene reflekterer det globale mønsteret; de tropiske skogene i lavlandet i India og Nepal ble avskoget og omgjort til åkerland i forrige århundre, mens avskogningen i de tempererte sonene ikke har vært så dramatisk som det ofte blir hevdet. På landsbasis har det vært en avskoging fra ca 42% skogsdekke i 1978 til ca 26% i 2005. Skogene i høylandet, eller ”the Middle Hills”, er en viktig kilde for vinterfôr til husdyrene - trærne styves, og bladstrø fra skogsbunnen blandes med husdyrgjødsel for å lage sårt tiltrengt gjødsel til åkerlandet, litt på lik linje med slik våre kystlyngheier ga vinterfôr til husdyra og samtidig gjødsel til innmarka. Skogen er altså en integrert del av jordbruket fordi kunstgjødsel ikke er lett tilgjengelig i disse områdene. Skogen er også meget viktig i forhold til erosjon og vanntilgang i disse bratte dalsidene; den virker nemlig som en svamp som tar opp store mengder vann og avgir det sakte til bekker og elver. Avskoging eller bærekraftig utnyttelse Opprettelsen av verneområder som nasjonalparker og naturreservat spiller en nøkkelrolle i vern om biologisk mangfold. Måten man ser slike områder på har forandret seg med tiden og man har i hovedsak to forskjellige modeller for vern; den originale, eksemplifisert med Yellowstone National Park i USA som ble etablert i 1872, hvor all lokalbefolkning ble tvangsflyttet ut av verneområdene. <strong>Den</strong>ne modellen ble også brukt i de første verneområdene i Himalaya. <strong>Den</strong> andre og nyere modellen baserer seg på nyere erfaring både fra Himalaya og fra vår egen region og baserer seg på at det er fornuftig å la lokalbefolkningen utnytte deler av verneområdene, både til beiting, småhogst, fôr- og strøsanking. Sagarmatha National Park i Nepal, opprettet i 1976, var - Lapprosen 2-2011- 7
Page 1 and 2: L approsen MedlemsbLAd for Den nors
Page 3 and 4: INNHOLD Per M. Jørgensen: Problem
Page 5: Min favoritt - Rh. calophytum Tekst
Page 9 and 10: øde variantene finnes lengst nede
Page 11 and 12: Vintertreff i Sør Tekst og foto: A
Page 13 and 14: og har jo den deilige tingen at den
Page 15 and 16: Min favoritt, nok en gang Tekst og
Page 17 and 18: Underseksjon Campylogyna Kun en var
Page 19 and 20: R. ciliatum. Foto: Jan Rune Hesjeda
Page 21 and 22: R. pumilum er en liten skjønnhet.
Page 23 and 24: dyr som l u s , hvitfly og rotsnute
Page 25 and 26: Den norske Rhododendronforening har
Page 27 and 28: Årsmøte 03.04.11 i rådhuskantine
Page 29 and 30: Årsprogram 2011 for Den norske Rho
Page 31 and 32: Protokoll fra årsmøte i Den norsk

Utgave nr 2 - Den norske Rhododendronforening

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?