Coating Reference Håndbok - Hempel

HEMPELs COATING REFERENCE HÅNDBOK

Denne håndbok tilhører: 

Vennligst Merk: 

Vårt ISO 9001 sertifiserte QA-system pålegger oss å informere om at besittelsen 

av denne håndbok ikke er registrert hos Hempel. 

Hempel kan derfor ikke på noe tidspunkt i dens anvendelse påta seg ansvar for 

den angitte informasjons korrekthet og oppdatering. De bes selv søke bekreftelse 

av informasjonens korrekthet. 

Håndboken er basert på den engelskspråklige originalutgave. For å opprettholde 

dokumentstyring, er bunnlinjen på hver side derfor forsatt anført på engelsk. 

„Validity subject to confirmation“ = „Gyldighet skal bekreftes“. 

HEMPELs COATING REFERENCE HÅNDBOK 

er utgitt av 

HEMPEL A/S 

Centre of Applied Coatings Technology / Group Technical Service 

Oversatt til Norsk fra engelsk versjon 9, 1. trykk, November 2007 

HEMPEL A/S, Norsk versjon 

July 

® 

2010

Kjære bruker 

Denne oppdaterte versjon av Hempels Coating Reference Håndbok er laget som 

et hjelpemiddel for malingsoperatører for å oppnå best mulig resultat ved bruk av 

Hempels malinger. 

Opprinnelig ble håndboken utarbeidet til bruk for Hempels teknikere, men vi 

er overbevist om at andre også kan ha glede av de gode råd, dokumentasjon, 

referanser, prosedyrer, utstyr og standarder som kreves i forbindelse med optimal 

bruk av industrimaling. 

Hempels teknikere bruker håndboken daglig, og vi håper, at brukere av våres produkter 

også vil benytte håndboken regelmessig for å oppnå det optimale resultat. 

Pierre-Yves Jullien CEO; 

Hempel 

Ansvarsfraskrivelse 

Opplysninger, anvisninger og forslag, som gis i denne håndbok, er basert på 

erfaringer oppnådd under spesifikke forhold. Det er brukerens eget ansvar å 

fastslå den nøyaktige, fullstendige og rette anvendelse av disse opplysninger, 

anvisninger og forslag i hvert aktuelt tilfelle av påtenkt bruk. 

Hempel gir ingen garanti for dette. Opplysningene, anvisningene og forslagene 

er gitt etter Hempels beste overbevisning og Hempel påtar seg intet ansvar for 

oppnådde resultater, direkte eller 

indirekte skader eller driftstap, som måtte oppstå ved bruk av disse opplysninger, 

anvisninger og forslag. 

Hempel påtar seg intet ansvar for eventuelle trykkfeil.

INNHOLDSFORTEGNELSE 

1. UNDERLAG 

Underlag, oversikt 

Rustfrie Ståltyper 

Aluminium 

Galvanisering 

Metallisering 

Betong 

SIDE 

S1 

S2 

S3 

S4 

S5 

S6 

2. STANDARDER 

Referanser til de mest relevante standarder ST 1 - 4 

3. UTSTYR 

Inspeksjonsutstyr 

Personlig utstyr 

Ditt sikkerhetsutstyr 

Medisinskrin 

Utstyr til rådighet 

Spesialutstyr 

Hvorledes kalibrere: Den elektroniske filmtykkelsesmåler 

Hvorledes kalibrere: Den elektroniske temperaturmåler 

4. KONTROLLPUNKTER 

Oversiktssider, STÅL 

Klargjøring m.h.t. forbehandling 

Under forbehandlingen 

Forbehandlingens avslutning 

Forberedelse til malingspåføring 

Under malingspåføringen 

Avslutning av malingspåføringen 

Sluttbesiktigelse 

Oversiktssider, BETONG 

Klargjøring til forbehandling 

Under forbehandlingen 

Forbehandlingens avslutning 

Forberedelse til malingspåføring 

Under malingspåføringen 

Avslutning av malingspåføringen 

Sluttbesiktigelse 

E1 

E2 

E3 

E4 

E5 

E6 

CAL1 

CAL2 

ISS1 

ISS2 

ISS3 

ISS4 

ISS5 

ISS6 

ISS7 

ISC1 

ISC2 

ISC3 

ISC4 

ISC5 

ISC6 

ISC7 

Fortsetter 

INSPTOC1, ed4 

27/08/99 EMi


Fortsettelse 

De individuelle kontrollpunkter 

Ståloverflaten 

Sveiser 

Betong 

Betongoverflaten 

Olje og fett 

Lys 

Tilgjengelighet 

Rensingsgrader, Stål 

Rensingsgrader, Betong 

Sandblåsingsprofil 

Støv 

Vannløselige salter 

Blåseutstyr 

Utstyr til mekanisk rensing 

Utstyr til ultrahøytrykkspyling 

Utstyr til malingspåføring 

Malingsmengde 

Malingskvaliteter 

Holdbarhet 

Herder 

Tynner 

Tynning 

Omrøring 

Våtfilmstykkelse 

Den malte overflate før overmaling 

Lufttemperatur 

Overflatetemperatur 

Duggpunkt 

Malingens temperatur 

Ventilasjon 

Den malte overflate, sluttkontroll 

SIDE 

P1 a - c 

P2 a - b 

P3 

P4 

P5 

P6 

P7 

P8 

P9 

P10 

P11a 

P11b 

P12 

P13 

P14 

P15 

P16 

P17 

P18 

P19 

P20 

P21 

P22 

P23 

P24 a - c 

P25 

P26 

P27 

P28 

P29 

P30 a - c 

5. INDIKATIVE RETNIGSLINJER 

for PROSESSER og PROSEDYRER 

Sandblåsing 

Blåsemidler 

Påvisning av olje og fett 

Rensingsgrader - Relasjoner 

R1 a - b 

R2 a - d 

R3 a - b 

R4 a - b 

Fortsetter 

INSPTOC2, ed5 

11/03/03 EMi


Fortsettelse 

SIDE 

Overflateruhet 

R5 a - b 

Vannløselige salter (inklusive klorider og ledningsevne) R6 a - d 

Shopprimere 

R7 a - c 

pH-Verdi 

R8 

Teknisk fotografering 

R9 a - b 

Identifisering av eksisterende malingsfilm 

R10 

Overmalingsintervaller 

R11 

Antifouling - Kompatibilitetsoversikt 

R12 

Påtrykt spenning (ICCP) 

R13 

Ventilasjon av tanker 

R14 

Sant overflateareal og „Død volum“ 

R15 a - b 

Rensing/forbehandling med vann - Definisjoner og Standarder R16 a - b 

Filmtykkelsesregler 

R17 a - b 

Veiledende temperaturtoleranse for malinger (tørt miljø) R18 

Vurdering av størrelse av skadede områder 

R19 a - c 

Korrosjonskategorier (ISO 12944) 

R20 

Vindstyrke 

R21 

Desinfeksjon av tanker 

R22 

Fonetisk alfabet 

R23 

6. TABELLER 

til KONVERTERING og BEREGNING 

Temperatur 

T1 

Konverteringstabeller 

T2 

Våtfilmstykkelse 

T3 

Volum tørrstoff ved tynning 

T4 

Duggpunktstabell 

T5 

MOLLIER-(ix) diagrammet 

T6 

Sammenligningstabell for høytrykks(airless) dyser 

T7 a - b 

Høytrykks/Airless dysers yteevne 

T7 c 

Høytrykkssprøyting - trykktap i slanger 

T7 d 

Estimering av overflateareal: Skip generelt T8 a 

Skip, ballasttanker 

T8 b 

Plater og rør 

T8 c 

Dragere og profiler T8 d 

Containere 

T8 e 

Enkle former 

T8 f 

Filtre, maskestørrelser 

T9 

Forbruksfaktorer 

T10 

7. KOMMUNIKASJON 

Kontakt informasjon for HEMPEL kontorer COM 1 - 2 

Erstatte tapt bagasje 

COM3 

INSPTOC3, ed7 

24/05/05 EMi

UNDERLAG 

ALUMINIUM 

StåL 

BEtoNG 

VARMFoRSINKNING 

MEtALLISERING 

RUStFRItt StåL 

INSPSUBSTRATES ed1 

24/07/95 EMi

UNDERLAG 

S1 

Under spesifisering og utførelse av malerarbeid vil man møte mange forskjellige underlag. 

Nedenfor er angitt de mest alminnelige underlag, og hvor de kan forekomme. 

ALMINNELIGE STÅLTYPER 

Konstruksjonsstål 

Støpejern 

Cor-Ten Stål 

RUSTFRIE STÅLTYPER 

Muffler Grade rustfritt stål 

Rustfritt (stainless) stål 

Sjøvannsbestandig 

Rustfritt (stainless) stål 

ALUMINUM 

Ekstruderte profiler 

og plater 

Støpegods 

METALL-BELAGT STÅL 

Varmforsinking, Ny/fersk 

Varmforsinking, værslitt 

Elektrolytisk galvanisert stålplater 

Sink - Aluminium galvanisert stålplate 

METALLISERING 

Sink-sprøytet metallisering 

Alle disse typer kan betraktes som 

like, hva angår påføring av maling. 

Samme type forbehandling i henhold 

til ISO 8501-1:1988 

Støpejern kan være porøst. Derfor anbefales 

ikke sinksilikatmalinger til støpejern. 

Muffler Grade stål har lav kvalitet og 

korrosjonsbestandighet og bør 

alltid males. 

De øvrige er like hva angår 

evt. behandling med maling 

Se Instruksjon side S2 

Alle typer behandles likt. 

Støpt aluminium bør alltid sandblåses. 


Alle ueksponerte overflater 

behandles likt. 

Værslitte overflater er normalt 

lettere å behandle 


Alle overflater behandles likt. 

Aluminium-sprøytet metallisering 

Sink - Aluminium metallisering 

BETONG 

Alle typer 


Forbehandling og seising/forsegling 

avhenger av senere eksponering 


For andre underlag eller i tvilstilfeller: kontakt din HEMPEL-representant. 

INSPS1 ed2 Det tas forbehold om endringer og oppdateringer 13/05/98 EMi

RUSTFRIE STÅLTYPER 

De mest vanlige anvendte rustfrie ståltyper er: 

S2 

TYPE: LEGERING NORMAL ANVENDELSE: 

Muffler Grade Stål: 8 -12 % Krom Side- og takpanel på kjølecontainere. 

Rustfritt Stål: 18-21% Krom Kjemikalietanker og utstyr. 

(Stainless Steel) + 8-11% Nikkel Side- og takpanel på kjølecontainere. 

Paneler på transportutstyr. 

Kjølerør 

Sjøvannsbestandig Som Rustfritt Stål + Diverse mindre utstyr i kontakt 

Rustfritt Stål: 2-3% Molybdæn med saltvann (Filtre etc.). 

FORBEHANDLING: 

Forbehandlingen er alltid avhengig av det senere eksponeringsmiljø. Jo mer 

aggressivt - jo mer omfattende forbehandling er påkrevd. 

For disse underlag kan ISO 8501-1 og tilsvarende ikke anvendes, idet det 

ikke forekommer glødeskall og rust på overflaten. 

Det viktige er å sørge for den nødvendige vedheft av malingsfilmen. 

Eksponeringsmiljø: Min forbehandling Primer type Total DFT 

MILDT Avfetting 1, 2, 3 eller 4. 80-110 micron 

MEDIUM Avfetting 1, 2, 3 eller 4. 110-150 micron 

(+ Fosfatering) 

eller Sand-sweeping 

AGGRESSIVT Sand-sweeping Standard Epoxy 150-300 micron 

til tett/dense profil Barriere Coating 

NEDSENKING i VANN Sand-sweeping Standard Epoxy 250-300 micron 

til tett/dense profil Barriere Coating 

Primer Type (2006-status): 

1: For alkyder HEMPEL‘S UNI PRIMER 13140 

2: For fysisk tørkende HEMPADUR 15553 

3: For epoksy og PU. HEMPADUR 15553 

4: For vandige akryler HEMUCRYL 18200 eller HEMUCRYL 18032 

NotE 

Anførte HEMPEL primere finnes ikke nødvendigvis 

i HEMPEL‘s standardsortiment. 


ALUMINIUM 

De mest vanlige anvendte aluminiumstyper er: 

S3 

TYPE: 

Ekstruderte plater og 

profiler: 

Anodisert Aluminium: 

Støpt Aluminium: 

NORMAL ANVENDELSE 

Strukturelementer, fasadeplater. 

Side- og takpaneler på containere. 

Aluminiumsskrog, overbygninger. 

transportutstyr. 

Plater og profiler, kjemisk behandlet 

for å øke oksydlaget. 

Diverse mindre utstyr. 





Anodisert aluminium kan ikke males direkte. Anodiseringen må først 

fjernes ved mekaniske metoder (sandblåsing). 

Eksponeringsmiljø: Min. forbehandling Primer type Total DFT 

MILDT Avfetting 1, 2, 3 eller 4. 80-110 micron 

MEDIUM Avfetting 1, 2, 3 eller 4. 110-150 micron 

+Fosfatering 

eller Sand-sweeping 


til tett/dense profil 

Barriere Coating 

NEDSEKNING Sand-sweeping Standard Epoxy 250-300 micron 

I VANN til tett/dense profil Barriere Coating 


1: For alkyder HEMPEL‘S UNI PRIMER 13140 

2: For fysisk tørkende HEMPADUR 15553 

3: For epoksy og PU. HEMPADUR 15553 


NotE 



Unngå kobberholdige bunnstoff på 

undervannsområder av aluminiumsskrog. 


GALVANISERING 

De mest vanlige typer galvanisering (Metalbelegg) som males er: 

S4 

TYPE: 

Varmforsinking: 

(Fersk/ny) 

Varmforsinking: 

(værslitt) 

Elektrolytisk forsinking: 

Sink-Aluminium 

Galvanisering (Sendzimir): 


Strukturelementer, lysmaster, rekkverk, 

autovern, side- og tak-panel på containere 

Som fersk/ny varmforsinking. 

Plater, bolter og annet mindre utstyr. 

Plater, fasadepanel 





All hvitrust på elektrolytisk eller Sendzimir galvanisering 

må fjernes før maling. 

Eksponeringsmiljø: Min forbehandling Primer type Total DFT 

MILDT Avfetting */ 1, 2, 3 eller 4. 80-110 micron 

MEDIUM Avfetting + 2, 3 eller 4. 110-150 micron 

( Fosfatering **/ 

eller sand-sweeping) 


til tett/dense profil 

barriære Coating 

NEDSENKNING I VANN IKKE ANBEFALT 

*/ På værslitt varmforsinkning må hvitrustdannelser fjernes mekanisk. 

**/ Noen handelsnavn på fosfateringsmidler er LITHOFORM og 

„T“-WASH. 


1: For Alkyder HEMPEL‘S UNI PRIMER 13140 

NB: Kun for MILDT eksponeringsmiljø. 

2: For fysisk tørkende HEMPADUR PRIMER 15553 

3: For epoksy og PU. HEMPADUR PRIMER 15553 


NotE 




De mest vanlige typer metallisering er: 

METALLISERING 

S5 

De mest vanlige typer metallisering er: 

TYPE: 


Sink Metallisering: 

Strukturelementer i aggressivt eksponeringsmiljø. 

Aluminium Metallisering: Strukturelementer i aggressivt eksponeringsmiljø og 

eksponering for høye temperaturer. 

Sink-aluminium 

Strukturelementer i aggressivt eksponeringsmiljø. 

Metallisering (85/15): 


Metallisering bør overmales snarest mulig for å unngå dannelse av sinkog 

aluminiumssalter på den meget aktive overflaten. Hvis dette er tilfelle kreves ingen 

ytterligere forbehandling. 

Hvis allerede eksponert må det utføres høytrykkspyling og fjerning av sinkog 

aluminiumsalter med stive nylonbørster og i alvorlige tilfeller ved sandsweeping. 

Metallisering er som sinksilikatmalinger porøs og kan forårsake bobler og blærer. 

Det skal derfor overmales på samme måte som disse dvs. med spesial sealer eller egen flashcoat 

teknikk. 

Sealer Type (2006-status): 

For Alkyder 

IKKE ANBEFALT 

For fysisk tørrende 

HEMPADUR 45080 eller fortrinnsvis Flash-Coat Teknikk. 

3: For epoksy og PU. HEMPADUR 45080 eller fortrinnsvis Flash-Coat Teknikk. 

4: For vandige akryler HEMUCRYL 18200 eller HEMPADUR 45080 

Total DFT er avhengig av senere eksponeringsmiljø: 

MILDT 

80-110 micron 

MEDIUM 

110-150 micron 

AGGRESSIVT 

150-300 micron 

NEDSENKING I VANN 

IKKE ANBEFALT 

NotE 




De mest vanlige typer betong er: 

BETONG 

S6 

TYPE: 

Uarmert konvensjonell 

betong: 

Armert konvensjonell 

betong: 

Armert høystyrke 

betong: 


Bygninger 

Bygninger, betongelementer, svømmebasseng. 

Generell anvendelse. 

Broer, strukturelle elementer i bygninger, siloer, 

vannrenseanlegg. 


Betongen må være fullt herdet (min. 28 dager for betong basert på Portland cement) 

før overmaling. Uherdet betong er alkalisk. 



Funktionsmiljø: Min forbehandling Primer type Total DFT 

MILDT 1 1, 2, 3 eller 4 60-120 micron 

MEDIUM 2 2, 3 eller 4 80-150 micron 

AGGRESSIVT 3 3 100-200 micron 

NEDSENKET 3 3 250-500 micron 

Minimum forbehandling: 

1: Avfetting + avstøvning. 

2: Avfetting + høytrykks-jetting eller høytrykkspyling 

med sandtilsetting eller sandsweeping. 

3: Avfetting + tørr eller våt sandblåsing. 

Sealer Type (2006-status): 

1: For Alkyder HEMPEL‘S UNI PRIMER 13140 (tynnet 25-30%) 

NB: Kun for MILDT eksponeringsmiljø. 

2: For fysisk tørrende HEMPEL‘S UNI PRIMER 13140 (tynnet 25-30%) 

3: For epoksy og PU. HEMPADUR SEALER 05970 

4: For vandige akryler HEMUCRYL 28820 

NotE 




StANDARDER 

INSPSTANDARDS ed1 

24/07/95 EMi

STANDARDER 

Standarder er etablert for å lette definisjonen av prosedyrer og resultater vedrørende: 

-Overflatetilstand 

-Metodevalg 

-Hvorledes spesifiserte metode skal utføres 

-Det kvalitetsmessige resultat 

Standardene danner derfor basis for hvorledes kontrollarbeidet kan utføres, således at 

alle involverte parter forstår kravene på samme måte. 

For malingsinspeksjon anvendes en rekke standarder. Disse kan deles i følgende grupper: 

-Internasjonalt anerkjente standarder; disse må kjennes av 

enhver malingskonsulent. 

-Nasjonale og assosierte standarder; må kjennes av 

malingskonsulenter som arbeider i de respektive land. 

-Firma- og verftsstandarder; må kjennes av 

malingskonsulenter som arbeider i den spesifikke virksomhet. 

JBåde internasjonale og nasjonale standarder kan normalt anskaffes gjennom 

den nasjonale standardiseringsorganisasjon, mens forenings- og firmastandarder 

normalt kun kan anskaffes fra kilden. 

ST1 

De etterfølgende tabeller gir en (begrenset) oversikt av de mest vanlige og anerkjente 

internasjonale standarder, samt av visse interessante nasjonale standarder med kommentarer. 

Husk å være spesifikk, når det refereres til standarder i malingsspesifikasjonen. 

Generell referanse alene til standarder som ISO, Steel Structures Painting Council, 

ASTM eller tilsvarende er tvetydige og vil sannsynligvis skape forvirring når arbeidet 

igangsettes. Presis standardreferanse og tilhørende krav er påkrevd. 

Under besiktigelsen benyttes kun de standarder som det er referert til i malingsspesifikasjonen. 

Hvis andre standarder blir relevante på et senere tidspunkt under arbeidets utførelse skal alle 

parter på forhånd være enige om deres anvendelse og tilhørende krav. 

NotE 

Standarder oppdateres med jevne mellomrom 

Man må være oppmerksom på hvilken versjon 

det eventuelt refereres til i malingsspesifikasjonen 

INSPST1 ed2 

13/05/98 EMi

STANDARDER 

Kontrollpunkt Standard Kommentarer 

Rustgrader på ISO 8501-1 Fotografisk standard samt tekst. 

nytt stål. 

Kun råstål med glødeskal/rust. 

Rustgrader A, B, C og D. 

ST2 

SSPC. 

Standard for the 

Preparation of 

Steel Surfaces 

prior to Painting. 

Nasjonal amerikansk standard 

Tidligere The European Scale Fotografisk, grader fra Re0 (ingen 

malte of Degree of nedbrytning) til Re9 (fullstendig 

overflater. Rusting for Anti- nedbrutt). 

corrosive Paints. Gammel, men stadig meget anvendt. 

ISO 4628/3-1982 

ASTM D 610 

Fotografisk, gradering fra Ri 0 (ingen 

nedbrytning) til Ri 5 (40/50% nedbrutt). 

Fotografisk, gradering fra 10 (ingen 

nedbrytning) til 1 (40/50% nedbrytning). 

Tilnærmelsesvise ekvivalenter er: 

ISO rustgradsskala European rust scale ASTM D 610 

Ri 0 Re 0 10 

Ri 1 Re 1 9 

Ri 2 Re 2 7 

Ri 3 Re 3 6 

Ri 4 Re 5 4 

Ri 5 Re 7 1 til 2 

Olje/fett 

Ingen anbefalelsesverdig standard er tilgjengelig. 

Se også sidene R3a-b. 

Avskalling/ ISO 4628 Serien. Disse standarder anvendes fortrinnsvis i 

krakelering/ ASTM D 714 laboratoriet. De kan være av verdi ved 

blæredannelse og tilsvarende. tilstandsvurdering av eksisterende 

malingsfilm. 

Oppløselige NACE/SSPC SP12 definerer 3 nivåer for høytrykksspyling . 

salter på 

Se ytterligere side R16a-b. 

underlaget. 

Se også sidene R6a-c ; spesielt for arbeid med tankmaling. 

ISO 8502-6 

Bresle Sampling Metode. 

ISO 8502-9 

Ledningsevne målinger. 

INSPST2 ed4 Det tas forbehold om endringer og oppdateringer 05/02/03 EMi

STANDARDER 


ST3 

Forbehandling ISO 8501-1: 1988 Fotografisk standard samt tekst. 

grad Rensingsgrader St 2, St 3, Sa 1, Sa 2, 

Se også Sa 2½ og Sa 3. 

side R4 

Kun visuelle forurensninger tas i betraktning, i.e. 

sier ingen ting om usynlige saltforurensninger,etc. 

Tolking kan være nødvendig ved overflater 

sandblåst med andre blåsemidler enn 

kvartssand og stålgrit/-shot. 

Også for shopprimet og tidligere malte 

overflater er tolking nødvendig. 

ISO 8501-2: 1994 Tekst med fotografiske eksempler for tidligere 

malte overflater og shopprimede overflater. 

ISO 8501-4 

UTKAST 

SSPC-SP 

SPSS, Japan 1975 

DIN 55928 Teil 4 

NACE/SSPC 

SP 12 

Ultrahøytrykkspylingsstandard, forsatt kun i 

utkast 

Amerikansk Standard, tekst. (Se side R4a) 

Rensningsgrader: SP-5, SP-10, SP-6, SP-7 

SP-3, SP-2, SP-11. Svarer tilnærmelsesvis 

til ISO 8501-1, men det er forskjeller. 

Andre standarder sammenlignbar med 

ISO 8501-2 (Se side R4b). 

Standard for rensningsgrader ved 

ultrahøytrykkspyling/Waterjetting 

Omhandler fysisk rensningsgrad såvel som 

renhet for salter 

Ruhet RUGOTEST No 3 Komparator for visuell og berøringsmessig 

Se også 

sammenligning. 

side R 5 

ISO 8503 

ASTM D 4417 

Inkluderer komparator for visuel og berørings 

sammenligning, mikroskop evaluering og 

punktmåleinstrument (pin gauge). 

Inkluderer Keane-Tator komparator, Testex 

og punktmåleinstrument (pin gauge). 

Løselige 

salter. 

Se NACE/SSPC SP 12, ISO 8502-6 and 8502-9 and HEMPEL‘S 

Photo Reference: HMP-STD*WJPHOTO*01-97 

se også sidene R6a - R6d. 

Støv ISO 8502-3 Tape metode, graderer støvforurensning i 5 grader. 

Anvendes kun, når spesifisert og forutgående 

enighet er opnådd om akseptgrenser. 

For containere bør HEMPEL‘s Code of 

Practice 9501-1 også konsulteres. 


STANDARDER 


Tørrfilms- ISO 2808 Denne standard fastlegger kun krav til anvendte 

tykkelse 

instrumenter og hvorledes de kalibreres. 

Se kalibrerings- 

Vennligst unngå å kalibrere direkte på den 

veiledning CAL1 HEMPEL‘S sandblåste ståloverflate. Anvend i stedet HEMPEL- 

CoP 0209-1 

metoden beskrevet i veiledningen på side Cal1. 

ST4 

ISO 19840 

SSPC-PA 2 

Disse standarder beskriver kalibrering, målemetoder, 

samt planer for stikkprøver og beslutningsregler. 

Anvendelse av disse standarder må være spesifisert 

eller avtalt før besigtigelse foretas. 

Vennligst legg merke til de spesielle krav i ISO 19840 

vedrørende kompensasjon for overflateruhet. 

Vedheft ISO 2409 Cross-Cut & X-cut testing, er ikke relevant 

MERK: For alle 

for malingstykkelser over ca. 200 micron. 

metoder gjelder, at 

Akseptskrav må være avtalt på forhånd. 

malingsfilmen 

MÅ IKKE ANVENDES FOR 

må være helt tørr 

SINKSILIKATMALINGER. 

og gjennomherdet ASTM D 3359 X-cut og Cross-Cut. X-cut er normalt 

før testing, 

lettere å utføre korrekt enn Cross-cut 

hvilket normalt 

MÅ IKKE ANVENDES FOR 

tar 1-2 måneder. 

SINKSILIKATMALINGER. 

SIS 184171 

Avtrekksprøver. Mer komplisert for anvendelse ute 

ISO 4624 

i feltet, men god test for plant stål av tykkelser 

over 6 mm. Minste akseptbare avtrekksverdi må være 

HEMPEL‘S 

avtalt på forhånd. 

CoP 0006-1 

CoP 9803-1 

1 MPa = 1 N/mm² = 10 Kgf/cm² 

Porer 

i malingsfilmen 

HEMPEL‘S 

CoP 0005-1 

DIN 55670 

„Low voltage wet sponge pore-tester“ kan benyttes for 

å påvise fullt gjennomtrengelige porer i malingsfilmen. 

9 V bør anvendes, fordi høyere spenninger som 67 V og 

90 V synes å kunne gi feile indikasjoner. 

„High voltage dry testers“ må kun anvendes til spesielle 

kritiske oppgaver hvor en 100% porefri film er påkrevd 

Omfanget av testen er i så fall 100% og alle porer 

må repareres/utbedres. 

For høy test-spenning kan ødelegge inntakt, sunn 

og god malingsfilm. Derfor skal det alltid oppnås 

enighet om test-spenningen på forhånd. 

Vedrører høyspent pore-testing 

Utseende/glans ISO 2813 Krav til glans er i praksis et følsomt emne, fordi 

sprøytestøv, kondens, ujevnheter i overflaten etc. har 

stor innflytelse på glansen, lokalt og/eller generelt , 

og reduserer lett glansen til under et nesten hvilket 

som helst minimum krav. 


KONSULENTUTSTYR 

INSPEFP ed1 

24/07/95 EMi

KONSULENTUTSTYR 

De viktigste verktøy for malingskonsulenten er øynene, fingrene og forstanden. 

E1 

Selvom elektroniske instrumenter og IT-utstyr forsatt er i en rivende utvikling, bør det 

ikke forlede en til å tro at slike verktøy kan overta arbeidet. De kan kun supplere og 

assistere - og ikke erstatte- omhyggelige observasjoner, logisk tenking, god planlegging 

og registrering. 

Alle instrumenter har sine begrensninger. De er kun presise innen for visse geometriske 

rammer og temperaturgrenser, og avlesningene krever ofte fortolkning/skjønn. 

Men, korrekt kalibrert og anvendt er de verdifulle verktøy for den nødvendigedokumentasjon. 

Ukorrekt kalibrert eller anvendt fører de til feilslutninger som - i verste fall - vil føre til 

en tidligere nedbrytning av malingsfilmen. 

Malingskonsulentens utstyr må kunne medbringes rundt på jobben på en måte, som 

sikrer konsulentens egen sikkerhet under inspeksjonen og som samtidig beskytter de ofte 

følsomme instrumentene 

En solid veske, ca. 35 x 30 x15 cm med minimum 3 seksjoner (en til papirer, en til følsomme 

instrumenter og en til harde emner og prøver) fortrinnsvis med skulderreim, slik at hender og 

armer er frie, anbefales. 

Denne vesken vil normalt også kunne aksepteres som håndbagasje i fly inklusiv 

computer, og man må selvfølgelig alltid medbringe de nødvendige og verdifulle 

instrumenter som håndbagasje under flyreiser. 

Inspeksjonsutstyret som en malingskonsulent vil ha bruk for til jobben kan 

hensiktsmessig inndeles i 3 grupper: 

Side 

- Hva malingskonsulenten må ha til rådighet E2 - E4 

Ditt utstyr til bruk hver dag 

- Hva som må være tilgjengelig, ved spes. behov E5 

(Utstyr til spesifikke formål eller mer nøyaktige målinger) 

Hva som må kunne bringes til veie, hvis påkrevd. 

Hvis f.eks. spesifikasjonen krever det eller f.eks. i forbindelse 

med en reklamasjonssituasjon 

E6 

Moderne elektronisk utstyr må kalibreres ofte 

følg veiledningen på følgende sider 

Side 

- Hvordan kalibreres den elektroniske FILMTYKKELSESMÅLER CAL 1 

- Hvordan kalibreres den elektroniske TEMPERATURMÅLER CAL 2 

INSPE1 ed2 

29/04/97 EMi

PERSONLIG UTSTYR 

Utstyr Type Kommentarer 

E2 

Tørrfilms- Liten Presisjonen på disse målere er vanligvis 3-5% 

måler Elektronisk Hold sonden ren og fri for våt maling og jernspon. 

Målinger må ikke foretas nært kanter og 

hjørner for å unngå feilavlesninger forårsaket av 

magnetiske forstyrrelser. 

Våtfilmsmåler Av metall Anvend ikke plastikk-typer. De påvirkes av 

malingens løsemidler. 

Rens ikke måleren med slipepapir eller tilsvarende 

mekaniske metoder. Rengjør alltid måleren 

øyeblikkelig etter bruk med f.eks. tynner. 

Målinger foretas umiddelbart etter påføring (sekunder). 

Shopprimere tørker for hurtig til å kunne måles, og 

vær forsiktig med fysisk tørkende malinger 

Slyng- Med to faste Det må kontrolleres, at det „våte“ termometer 

psykrometer termometre er fuktet, fortrinnsvis med destillert eller 

deionisert vann. Slyng i minimum 2 minutter, 

avles og deretter slyng i ytterligere 30 sekunder. 

Fortsett inntil 2 påfølgende avlesninger gir 

samme resultat. Dette er avlesningsverdiene. 

Duggpunkts- Disktypen Består av to overliggende sirkulære plater, som 

kalkulator anbefales dreies om samme akse. 

Overflate Mekanisk eller Begge typer må kalibreres jevnlig mot et vanlig 

termometer elektronisk glass termometer, minst en gang pr måned 

Forstørrelsesglass 

5-10 x forstørrelse, fortrinnsvis med innebygget lys. 

pH-papir Universelt Både papir og strips kan anvendes. 

pH 0-14 

Kniv 

Kritt til merking 

Sparkelkniv 

God kvalitet og skarp 

Gult eller hvitt, ikke fettholdig 

Holdes ren og skarp 

Kamera Digital Min. 1.4 mill pixles. For tank-arbeid min. 3 mill pixles 

Glem ikke å inkludere oversiktsbilder. 

Benytt/videresend aldri bilder uten å inkludere 

en foto beskrivelse. 

Blitz/lommelykt 

Kraftig. Fortrinnsvis halogen 

Vinkelspeil 

Notatbok og Hempel Note- Benytt alltid vannfast kulepenn til notater. 

kulepenn bok 

Penner til 

merking 

Permanent Ink, tykke sprit filt-penner. 

Sorte, røde og grønne. 

INSPE2 ed2 

05/02/03 EMi

DITT SIKKERHETSUTSTYR E3 

Du er en betydningsfull person og du utfører en meget betydningsfull jobb. 

Glem aldri å gjøre hva du kan for å beskytte din helse. S I K K E R H E T F Ø R S T O G F R E M S T 


Sikkerhetshjelm 

Sikkerhetsbriller 

Sikkerhetssko 

Hansker 

Kjeledress 

Åndedrettsvern 

Enhver hjelm 

godkjent av lokale myndigheter. 

Godkjent av lokale myndigheter 

Godkjent av lokale myndigheter 

Unngå å berøre sandblåste overflater med 

bare hender. Hold hansker rene for olje, 

fett og annen forurensning, eller bytt til nye. 

Åndedrettsvernet må beskytte mot både støv 

og organiske løsemidler. 

Ta alltid med ekstra filtre. 

Hudbeskyttelseskrem 

Medisinskrin 

Se forslag på side E4 

DIN SIKKERHET 

Mange arbeidsplasser har egne sikkerhetsregler, f. eks på raffinerier og oljeplattformer. 

Før et arbeid settes i gang må man alltid undersøke dette og gjøre seg kjent med reglene, samt etterleve 

dem i praksis. 

NOTE 

For spesielle oppgaver, som inspeksjoner i tanker etc., 

må spesielle forholdsregler tas og spesial utstyr kan 

være nødvendig og påkrevd. 

INSPE3 ed2 

06/03/03 EMi

Et forslag til 

MEDISINSKRIN 

E4 

2003 

Til HEMPEL‘s danske malingskonsulenter har vår bedriftslege laget følgende reisemedisinkasse. 

Den må kun inneholde lovlige/legale typer medisin, dvs. ingen „drugs“ 

eller andre illegale ingredienser. 

Noen av navnene er handelsnavn, men normalt vil en apoteker kunne 

identifisere disse og kunne tilby gode og legale alternativer. 

Medisin 

Mot 

1: Antistina Privin Irritasjon eller øyeallergi 

2: Brentan Creme Hudirritasjon 

3: Ciloprin Øreverk 

4: Diproderm Solforbrenning eller allergi 

5: Fenoxcillin Hals- og lungeirritasjon 

6: Fusidin Sårinfeksjon 

7: Imodium Diarre 

8: Chloramphenicol Øyeninfeksjon 

9: Codimagnyl Smerter 

10: Lucosil Urinveisinfeksjon 

11: Pronoctan: Sovepiller 

*: 2 stk injeksjonssprøyter. NB ikke i håndbagasje, 

flysikkerhet!!! 

*: Vannfast plaster 

Dosering av medisinene er ikke angitt, da den avhenger av produsent. 

Les og følg medisininstruksjonene på emballasjen nøye. 

NOTE 

HEMPEL avviser ethvert ansvar for inkludering eller bruk av medisin 

som avviker fra de lokale myndigheters, til enhver tid gjeldende, 

aktuelle regulativer. 

INSPE4 ed4 

21/11/06 EMi

UTSTYR TIL RÅDIGHET 


E5 

Tørrfilms- Magnetisk En rent magnetisk filmtykkelsesmåler må kunne 

måler eller skaffes til veie til oppgaver, som krever gnist-sikkert 

elektronisk utstyr. 

En filmtykkelsesmåler med hukommelse og statistikk 

bør være til rådighet for oppgaver, som krever meget 

dokumentasjon, som f.eks. arbeid i tanker og maling 

av containere. Dette bl.a. for å begrense tidsforbruket. 

ISO 8501-1: 1988 

ISO 8501-2: 1995 

HEMPEL‘S Photo Reference: 

HMP-STD*WJPHOTO*01-97 

RUGOTEST eller 

ISO 8503 eller 

Keane Tator 

Komparator. 

Lommemikroskop 

med lys 

Termohydrograf 

(°C + %RH) med 

en ukes registrering 

Vinkelspeil 

Målebånd 

25 meter 

Ledningsevne 

måler 

Bresle 

Samplers 

Reservedeler til 

personlig utstyr 

Standard for Rensingsgrader. 

Som billedstandard må den være tilgjengelig i 

tilfelle av uoverensstemmelser om bedømmelsen. 

Rensingsgrader for andre ståloverflater enn 

beskrevet i ISO 8501-1, dvs. shopprimede og 

tidligere malte overflater. Bemerk at teksten 

er viktigst og bildene mest eksempler. 

Vannjetting / Ultra Høytrykksspyling 

Ruhetskomparatorer 

Som komparator standard må den være tilgjengelig 

i tilfelle av uoverensstemmelser om bedømmelsen. 

Vanligvis er kun det mest relevante for det gitte 

område nødvendig. (Se også side R5). 

Forstørrelse ca. 10X 

Anvendes ved oppfølging av påførings og herdeforholdene 

ved f.eks. tankarbeid. 

Må under bruk beskyttes mot forurensning fra 

sandblåsing og maling. 

Anvendes ved kritiske inspeksjoner f.eks. i 

tanker. 

Til bedømmelse av blåsemidler og mulig 

overflateforurensing med salter, f.eks. i forbindelse 

med arbeid i tanker. 

Til bedømmelse av mulig overflateforurensing med 

salter i forbindelse med f.eks. tankarbeider. 

For anvendelse se side R6c og standardene 

ISO 8502-6/ISO 8502-9. 

Batterier, pærer, termometre, pH-strips 

merkekritt, notatbøker, små plastposer til 

prøver, film, filtre til beskyttelsesmasker, 

beskyttelseskrem, arbeidshansker. 

Forsyninger til medisinskrinet. 

INSPE5 ED3 

05/03/03 EMi

SPESIAL UTSTYR 


E6 

Adhesjons Saeberg Anvendes kun når spesifisert. 

Tester Adhesjons Malingsfilmen skal være gjennomtørr/fullt herdet - 

tester, 

normalt 1-2 måneder gammel - før testing. 

HATE 

Akseptabel avtrekksverdi og bruddtype® må avtales 

på forhånd. 

Høyspennings 0-15 kV Bør kun anvendes hvis malingsfilmen skal være 

poresøker justerbar helt porefri. 

likestrøm. 

Overflaten testes da alltid 100% og alle porer 

skal markeres og repareres. 

Søkespenning avtales på forhånd 

RETNINGSLINJER for SØKESPENNING 

Filmtykkelse (micron) Søkespenning kV: 

1000 (filmtykkelse-200)/100 

For høy søkespenning kan skade intakt malingsfilm. 

Lavspent 9V 67-90V typer anbefales ikke, idet de kan gi 

våtsvamps 

uforklarlige og feilaktige indikasjoner selv på 

poresøker 

en inntakt malingsfilm. 

Et akseptabelt antall porer må avtales på forhånd. 

Utføres kun hvis spesifisert. 

BSRA-AHR Instrument til Krever spesial trening. 

Ruhetsmåler evaluering av Anvendes meget sjelden i dag. 

skrogruhet på 

skipsbunner 

Surftester ISO 8503 I de få tilfeller hvor en ruhetskomparator ikke 

vil være tilstrekkelig precsis, kan dette fintfølende 

laboratorieinstrument være til hjelp. 

Et sett sikter 

Til bestemmelse av kornstørrelsesfordeling av 

blåsemidler. 

Standard 

fargekart 

BS, RAL 

NCS 

INSPE6 ed3 

25/06/98 EMi

HVORLEDES KALIBRERE 

Den elektroniske filmtykkelsesmåler 

CAL 1 

HVORFOR 

Det er viktig for korrekt og sammenlignbare tolkning av måleresultater, at de samme 

prosedyrer og metoder anvendes. Måling av tørrfilmtykkelse er den handling som skaper 

de fleste diskusjoner. 

HEMPEL anbefaler alltid den nedenfor beskrevne prosedyre. 

HEMPEL‘s arbeidsspesifikasjoner er basert på denne prosedyre (HEMPEL CoP 0902-1). 

HVORLEDES: 

1 En glatt stålplate (1) må være til rådighet, fri for olje, fett, glødeskall og rust 

og ikke være under 3 mm tykkelse for stål generelt og 1,5-2 mm for containere. 

Blir platen rusten, renses den med fintkornet 200 sandpapir. 

2 Kalibreringsfolier (2) må være rene og uskadet. Tro ikke alltid på leverandørens 

tykkelsesangivelser. Få dem målt med en egnet mikrometerskrue. 

3 Anbring målesonden direkte på den glatte stålplate og juster til 0 micron. 

4 Velg den folie som er nærmest, men over den spesifiserte filmtykkelse. 

Anbring denne på stålplaten og juster via målesonden måleren til denne verdi. 

5 Gjenta punkt 3 og 4 inntil begge justeringer passer. 

Nu er filmtykkelsesmåleren kalibrert. 

Note: - Sjekk kalibreringen hver dag. 

- Kalibrer alltid ved samme temperatur som måleren skal anvendes ved.. 

- Hold kalibreringsplaten ren og fri for rust. Hvis foliene fastgjøres til platen med 

tape, skal platens tilstand under foliene sjekkes minst hver 14 dag. 

1 

3 

2 

INSPCAL1 ed2 Det tas forbehold om endringer og oppdateringer 06/03/03 EMi

HVORLEDES KALIBRERE 

Den elektroniske temperaturmåler 

CAL 2 

HVORFOR 

Feilavlesninger på mer enn 0,5°C kan påvirke vurderingen av risikoen for kondens på overflaten 

som skal males, betydelig. Derfor må måleren vise korrekt innenfor denne grense. 

Kalibreringen av elektroniske målere er ikke særlig stabil. Glasstermometre er derimot normalt 

stabile. 

HVORLEDES: 

1 Benytt et korrekt visende glasstermometer. Termometrene fra slyngpsykrometeret 

kan vanligvis anvendes. 

2 På et kontor uten trekk legges den elektroniske målerens sonde umiddelbart ved 

siden av det tørre glasstermometeret. La dem ligge slik i minst 5 minutter. 

Sammenlign avlesninger og noter forskjellen. 

3 Finn et kaldt eller varmt sted, avhengig av hvor i verden man er - men alltid i 

skyggen, og gjenta punkt 2/. 

4 Hvis forskjellen er den samme begge steder i trinn på 0,5°C og ikke mere enn 1°C 

kan den elektroniske måleren brukes. Imidlertid, noter forskjellen og husk å ta hensyn til 

dette (legg til eller trekk fra) ved anvendelse. 

5 Er forskjellen større enn 1°C, må måleren sendes til kalibrering hos leverandøren - 

og sjekkes på nytt deretter. Forsøk normalt ikke å justere måleren selv, med mindre 

en klar instruksjon for dette er anført i leverandørens bruksmanual. 

Note: Gjenta kontroll-sjekken hver 6 måned! 

INSPCAL2 ed1 Det tas forbehold om endringer og oppdateringer 24/07/95 EMi

KONTROLLPUNKTER 

INSPCHECKPOINTS 

27/01/07 EMi

UNDERLAG: 

STÅL 

INSPEKSJONSFASE: 

KLARGJØRING TIL FORBEHANDLING 

ISS1 


STÅLOVERFLATEN 

SVEISESØMMER 

OLJE og FETT 

SIDE Nr: 

P1 a - c 

P2 a - b 

P5 

BLÅSEUTSTYR 

UTSTYR TIL MEKANISK RENGJØRING 

P12 

P13 

LUFTTEMPERATUR 

OVERFLATENS TEMPERATUR 

DUGGPUNKT 

P25 

P26 

P27 

TILGJENGELIGHET 

LYS 

P7 

P6 

MALINGSMENGDE 

MALINGSKVALITETER 

TYNNER 

HOLDBARHET 

P16 

P17 

P20 

P18 

INSPISS1 ed1 Det tas forbehold om endringer og oppdateringer 25/07/95 EMi

UNDERLAG: 

STÅL 


UNDER FORBEHANDLINGENS UTFØRELSE 

ISS2 


RENSINGSGRAD, STÅL 

SANDBLÅSINGSPROFIL 


OLJE og FETT 

SIDE Nr: 

P8 

P10 

P1b 

P5 

VANNLØSELIGE SALTER 

BLÅSEUTSTYR 

P11b 

P12 



OVERFLATENS TEMPERATUR 

P13 

P25 

P26 

DUGGPUNKT 

P27 


LYS 

P7 

P6 


UNDERLAG: 

STÅL 


FORBEHANDLINGENS AVSLUTNING 

ISS3 


RENSINGSGRAD 

RUHETSPROFIL 


OLJE og FETT 

STØV 


SIDE Nr: 

P8 

P10 

P1b 

P5 

P11a 

P11b 


UNDERLAG: 

STÅL 


FORBEREDELSE TIL MALINGSPÅFØRING 

ISS4 


RENSINGSGRAD 

STØV 


OLJE og FETT 

DEN MALTE OVERFLATE 


OVERFLATETEMPERATUR 

DUGGPUNKT 

MALINGENS TEMPERATUR 

PÅFØRINGSUTSTYR 

VENTILASJON 


LYS 


MALINGSMENGDE 

HERDER 

TYNNER 

TYNNING 

BLANDING/OMRØRING 

SIDE Nr: 

P8 

P11a 

P11b 

P5 

P24 a-c 

P25 

P26 

P27 

P28 

P15 

P29 

P7 

P6 

P17 

P16 

P19 

P20 

P21 

P22 


UNDERLAG: 

STÅL 


UNDER MALINGSPÅFØRINGEN 

ISS5 




DUGGPUNKT 



VENTILASJON 


LYS 


MALINGSMENGDER 

HERDER 

TYNNER 

TYNNING 


VÅTFILMSTYKKELSE 

SIDE Nr: 

P25 

P26 

P27 

P28 

P15 

P29 

P7 

P6 

P17 

P16 

P19 

P20 

P21 

P22 

P23 


UNDERLAG: 




STÅL 


AVSLUTNING AV MALINGSPÅFØRING 


SIDE Nr: 

P25 

P26 

P15 

ISS6 


UNDERLAG: 


SLUTTBESIKTIGELSE 

STÅL 

ISS7 





SIDE Nr: 

P25 

P26 

P30 a-c 


UNDERLAG: 

BETONG 


KLARGJØRING TIL FORBEHANDLING 

ISC1 


BETONGEN 

BETONGENS OVERFLATE 

OLJE og FETT 

SIDE Nr: 

P3 

P4 

P5 

HØYTRYKKSSPYLE UTSTYR 

SANDBLÅSE UTSTYR 


P14 

P12 

P13 



DUGGPUNKT 

P25 

P26 

P27 


LYS 

P7 

P6 

MALINGSMENGDE 


TYNNER 

HOLDBARHET 

P16 

P17 

P20 

P18 

INSPISC1 ed1 Det tas forbehold om endringer og oppdateringer 25/07/95 EMi

UNDERLAG: 

BETONG 


UNDER FORBEHANDLINGENS UTFØRELSE 

ISC2 


RENSINGSGRAD 

RUHETSPROFIL 


OLJE og FETT 

SIDE Nr: 

P9 

P10 

P4 

P8 

HØYTRYKKSPYLE UTSTYR 

SANDBLÅSE UTSTYR 


P14 

P12 

P13 



DUGGPUNKT 

P25 

P26 

P27 


LYS 

P7 

P6 


UNDERLAG: 

BETONG 


FORBEHANDLINGENS AVSLUTNING 

ISC3 


RENSINGSGRAD 

RUHETSPROFIL 


OLJE og FETT 

STØV 

SIDE Nr: 

P9 

P10 

P4 

P5 

P11 


UNDERLAG: 

BETONG 


FORBEREDELSE TIL MALINGSPÅFØRING 

ISC4 


RENSINGSGRAD 

STØV 

OLJE og FETT 




DUGGPUNKT 



VENTILASJON 


LYS 


MALINGSMENGDE 

HERDER 

TYNNER 

TYNNING 


SIDE Nr: 

P9 

P11 

P5 

P24 a-c 

P25 

P26 

P27 

P28 

P15 

P29 

P7 

P6 

P17 

P16 

P19 

P20 

P21 

P22 


UNDERLAG: 

BETONG 


UNDER MALINGSPÅFØRINGEN 

ISC5 




DUGGPUNKT 



VENTILASJON 


LYS 


MALINGSMENGDE 

HERDER 

TYNNER 

TYNNING 



SIDE Nr: 

P25 

P26 

P27 

P28 

P15 

P29 

P7 

P6 

P17 

P16 

P19 

P20 

P21 

P22 

P23 


UNDERLAG: 




BETONG 


AVSLUTTING AV MALINGSPÅFØRING 


SIDE Nr: 

P25 

P26 

P15 

ISC6 


UNDERLAG: 


SLUTTBESIKTIGELSE 





BETONG 

SIDE Nr: 

P25 

P26 

P30 a-c 

ISC7 


KONTROLLPUNKT 

HVORFOR 


P 1a 

Visse urenheter fjernes ikke alltid tilstrekkelig ved den spesifiserte overflaterengjøringen: 

* SALTER 

* GROPTÆRINGER 

* ANTI-SPATTER AGENT (Mot sveisesprut) 

Salter fjernes ikke skikkelig med mekaniske rengjøringsmetoder. Dette kan forårsake 

osmotisk blæredannelse, redusert vedheft og under-rust. 

Groptæringer inneholder uungåelig salter, se ovenfor. I tillegg får områder med 

groptæringer en lavere filmtykkelse ved sprøytepåføring, noe som medfører tidlig 

gjennomrusting. 

Bruk av „Antispatter agent“ kan være uforenlig med malingsfilmen, og resultere i 

vedheftssvikt og osmotisk blæring - med avskalling og tidlig rust og begroing 

som resultat. 

KORRIGERENDE TILTAK: 

Salter skal fjernes med rent vann. Anbefal høytrykkspyling med ferskvann eller 

spyling med samtidig bruk av stive nylonbørster. 

Ved dype groptæringer må høytrykkspylingen gjøres under eller etter at groptæringene 

er blitt rengjort mekanisk. Anbefal våt sandblåsing - eller tørr sandblåsing 

etterfulgt av høytrykkspyling, og deretter av tørr sandblåsing på nytt. 

Vannløselig Antispatter middel skal fjernes ved spyling med vann. Andre typer må 

fjernes med egnet tynner/løsemiddel. 

FOREBYGGELSE: 

Med hensyn til salt anbefales oppbevaring under tak, alternativt å vaske og spyle 

med ferskvann før materialene tas i produksjon. 

Ved groptæringer anbefaler vi entreprenørene om å unngå å ta gammelt og 

tæret stål i bruk til viktige områder. Ved vedlikehold / dokking anbefales å 

inkludere en høytrykkspyling/våt sandblåsing i arbeidsprosedyren, som beskrevet 

ovenfor under KORRIGERENDE TILTAK 

Ikke anbefal bruk av antispatter agents. Hvis det likevel blir benyttet anbefales en 

etterfølgende rengjøringsprosedyre som beskrevet under KORRIGERENDE TILTAK. 

HVORLEDES BEDØMME & KONTROLLERE: 

Visuelt 

ISO 8501-1:1988 

Salter er vanskelig å påvise. Normalt medfører lengre utendørs eksponering i et 

maritimt eller industrielt miljø alltid til saltforurensing. 

For CARGO TANK COATINGS og andre kritiske arbeider, må spesifikasjonen 

følges omhyggelig. Se ytterligere side R 6a-c. 

INSP1a, ed 2 

13/05/96 EMi

KONTROLLPUNKT 

HVORFOR 


Ytterligere 3 viktige overflatefeil på stålet kan forekomme: 

* LAMINERINGER 

* SKARPE KANTER 

* BULKER/SKRAMMER 

Ingen av disse fjernes eller utjevnes tilstrekkelig ved sandblåsing. 

Lamineringer er avleiringer etter valseprosessen. En sprekk/spalte med glødeskall 

og urenheter dannes under ståloverflaten. Maling kan ikke trenge inn, men 

vann har senere god tid til å gjøre dette, og resultatet blir tidlig korrosjon. 

Skarpe kanter og konturene av bulker og skrammer fører lokalt til lave malingstykkelser 

og derfor også til tidlig korrosjon 

P 1b 


Lamineringer må slipes vekk. I alvorlige tilfeller etterfulgt av re-sveising. 

MERK: Noen lamineringer er vanskelig å oppdage på plater av rå-stål. Derfor sjekkes 

og kontrolleres også for dette etter sandblåsing 

Skarpe kanter skal avrundes ved sliping. 

Grader og skrammer skal slipes jevne. 

På disse områder kan flikking/stripecoating være påkrevd. 

FOREBYGGELSE: 

Lamineringer kan forekomme, selv på godt valsede plater, men forekommer mer 

vanlig fra mindre gode valseverk. Lite kan gøres med dette bortsett fra 

korreksjoner som nevnt overfor. 

Noen skarpe kanter skyldes dårlig vedlikeholdt skjæreverktøy. Snakk med 

QC-avdelingen om dette. 

Bulker og skår skyldes ofte skjødesløs håndtering eller dårlige rutiner. 

Igjen kontakt QC-avdelingen. For tankmalinger aksepteres ingen uregelmessigheter. 


Visuelt, med kniv, spatel eller ved berøring. 

Med mindre annet er spesifisert, må kanter ikke føles skarpe ved berøring 

med en finger, og de må ikke være ruglete. 

Valsede kanter er normalt OK. 

ISO har utgitt en standard for stålets overflatetilstand i forbindelse med maling. 

Denne standard heter ISO 8501-3. 

INSPP1b, ed4 

21/11/06 EMi

KONTROLLPUNKT 


Ståloverflatens generelle tilstand kan vise sig å være forskjellig fra den som 

dannet grunnlaget for spesifikasjonen. Dette kan ha innflytelse på om den 

spesifiserte forbehandling er tilstrekkelig for å oppnå det forventede resultat 

* GLØDESKALL 

* RUSTGRADER 

* TYPE OG TILSTAND AV SHOPPRIMER 

P 1c 

HVORFOR 

Glødeskall er mer edelt enn stål. Hvis den ikke fjernes tilstrekkelig, kan det 

medføre galvanisk korrosjon mellom stål og glødeskall, så glødeskallet faller av 

sammen med malingsfilmen som måtte være ovenpå. 

Kjennskap til den aktuelle rustgrad er nødvendig for å velge korrekt bilde 

for den senere bedømmelse av renhetsgraden. 

Hvis ikke rett type shopprimer er valgt eller påført (se side R 7a-c), kan 

forsåpning eller saltdannelse under malingsfilmen medføre blæredannelse, 

avskalling og tidlig korrosjon/begroing. 


Glødeskall skal fjernes ved bruk av en egnet metode - normalt ved 

sandblåsing - til en renhetsgrad som kreves for malingsystemet og 

den senere miljø eksponeringen. 

FOREBYGGELSE: 

Rapporter om observerte forhold, slik at de nødvendige forholdsregler kan bli 

tatt i fremtidige projekter. 


Visuelt 

ISO 8501-1:1988 

Verftets/Entreprenørens shopprimer spesifikasjon 

Tørrfilmstykkelsesmåler 

NOTE 

Tørrfilmtykkelsen av shopprimeren 

kan ikke måles direkte på den sandblåste ståloverflate. 

Se side R 7a-c for veiledning. 

INSPP1C, ed1 

28/07/95 EMi

KONTROLLPUNKT 

SVEISER 

HVORFOR 

Sveisesømmer kan være forurenset av selve sveiseprosessen. 

Viktige kontrollpunkter er: 

* SVEISEPERLER * SLAGG 

* RØK * GJENNOMBRENNING 

P 2a 

* Sprut/Sveiseperler fjernes ikke fullstendig ved sandblåsing. Perlenes form vil 

forårsake både lokalt lave filmtykkelser og en skyggeeffekt ved sprøytemaling. 

* Slagg dannes bl.a. pga. den høye temperaturen ved sveising. Visse mekaniske 

rensemetoder, som for eksempel stålbørsting, fjerner ikke slagg. 

* Sveiserøk, spesielt fra alkaliske elektroder, kan avsette vannløselige alkaliske 

salter, som igjen forårsaker osmose. 

* Med gjennombrenning menes, at en påført shopprimer eller annen malingsfilm 

nedbrytes fra baksiden av sveiseområder pga. varmen. Primeren taper derved sin 

vedheft, ødelegges, forkulles eller oksyderes. Dette kan kreve en mer 

omfattende forbehandling enn spesifisert. 


* Sveiseperler fjernes med meisel og sliping 

* Slagg fjernes med en meiselhammer. 

* Hvis alkalisk røk har vært utsatt for vær og vind i mer enn en måned, trengs 

ingen korreksjon. Ellers må sveisene høytrykkspyles omhyggelig med 

ferskvann 

* Gjennombrenninger må renses omhyggelig til min. St 3, ISO 8501-1,1988, 

hvis bedre forbehandling ikke er spesifisert. 

FOREBYGGELSE: 

Overdreven forekomst av sveiseperler skyldes ofte at operatøren arbeider 

for hurtig og/eller med feile sveiseparametre for formålet. Snakk med 

malerformannen og QC om konsekvensene for de senere forbehandlingsog 

malearbeider. 

Sveising i shopprimer kan være årsaken til porøsitet, især ved MIG/MAG 

sveising. Sliping for å redusere tørrfilmtykkelsen eller for å fjerne shopprimeren 

kan være en løsning. Visse manuelle sveiseposisjoner, især loddrette, medfører 

ujevne sveiser. 

Slagg må fjernes av sveiseren. Det er en del av jobben. 

Gjennombrenninger og røk er umulig å unngå. 


Visuelt og ved berøring. 

ISO har utgitt en standard for stålets tilstand i forbindelse med maling. 


INSPP2a ed3 

21/11/2006 EMi

KONTROLLPUNKT 

HVORFOR 

Sveisesømmer er ujevne områder mellom mer jevne plateområder. Viktigpunkter 

som må kontrolleres er: 

* UJEVNHETER * UNDERCUTTING 

* PORØSITETER 

P 2b 

* Ujevnheter og f.eks. sveisetrådrester fjernes ikke fullstendig ved sandblåsing. 

Konturene forårsaker lokalt lave tørrfilmtykkelser ved malingspåføringen og 

resulterer i tidlig lokal korrosjon og i tillegg blæredannelser på nedsenkede områder. 

* Undercutting skaper dype skarpkantede daler i stålet langs sveisesømmen. Liksom 

ujevnheter er disse vanskelig å få malt med tilstrekkelig maling. 

* Porøsiteter kan inneholde glødeskall og fluxmiddelrester, og kan ikke renses med 

mekaniske metoder, inklusiv sandblåsing. Maling kan ikke trenge inn i porene og 

dekke porøsiteten. 


* Ujevnheter må slipes jevne, så de ikke lenger føles skarpe eller fremspringende 

ved berøring, eller utbedres som spesifisert i arbeidsspesifikasjonen. 

* Undercuttings må slipes jevne og sveises opp hvis de er for dype. 

* Porøsiteter må slipes eller sveises opp. Hvis den senere eksponering er mild kan en 

egnet sparkel/filler være akseptabel. 

FOREBYGGELSE: 

Overdreven forekomst av undercuttings, porøsitet og ujevnheter skyldes oftest 

at sveiseoperatøren arbeider for hurtig og med feile sveiseparametre. 

Snakk med malerformannen og QC om konsekvensene - blant annet den tidsmessige 

for forbehandlingsog malearbeidet. 

Sveising i shopprimer kan være årsak til porøsitet, spes. ved MIG/MAG sveising. 

Sliping for reduksjon av overdreven filmtykkelse eller full fjerning av shopprimeren 

langs områder som skal sveises, kan være en løsning. 

Visse manuelle sveiseposisjoner (loddrett) kan medføre ujevne sveiser. 



SVEISER 

NOTE 

Ved krevende arbeid/tankcoating kan det være en fordel sandblåse 

sveiser før stålinspeksjonen. Visse porøsiteter og undercuts viser seg 

først etter sandblåsing. 

ISO har utgitt en standard for stålets tilstand i forbindelse med maling. 


INSPP2b ed3 

21/11/2006 EMi

KONTROLLPUNKT 

BETONG 

HVORFOR 

I motsetning til stål kan den innvendige tilstanden til betongen ha en vesentlig 

betydning for malingens holdbarhet. 

Før maling - spesielt for høyere korrosjonskategorier - skal betongen være: 

- FULLT HERDET /GJENNOMHERDET 

- FRI FOR VANN OG KAPILLÆR-EFFEKTER 

- TILSTREKKELIG STYRKE 

Uherdet betong er sterkt alkalisk, hvilket kan forsåpe alkydmaling o.l. - med dårlig 

vedheft og avskalling som resultat. 

For mye vann - mer enn 4 vekt% - fører til dårlig vedheft og avskalling. 

Kapillær-effekter med jord og vann i grunnen kan kontinuerlig trekke til seg vann 

til et nivå over dette. 

I slike tilfeller, og ved svak betong med utilstrekkelig indre styrke, kontakt Hempel. 

i hvert enkelt tilfelle for nærmere veiledning. 

P 3 


Er betongen ikke herdet, må man vente til dette er oppnådd. Eventuelt påført maling 

må fjernes ved sandblåsing. 

Normal Portland sement herder på 28 dager ved 20°C/68°F. 

Er vann innholdet over 4 vekt% eller hvis det er påvist kapillæreffekter, kontakt 

HEMPEL for veiledning i hvert enkelt tilfelle. 

Er styrken til betongen ikke opp til spesifisert standard, kontakt da også HEMPEL 

for veiledning i hvert enkelt tilfelle. 

FOREBYGGELSE: 

Veiled entreprenøren om å planlegge malingsarbeidet i henhold til spesifisert 

herdetid for den sementen som er brukt i betongen. 

Informer entreprenøren om evt. påvisninger av for høyt vanninnhold, kapillærvirkning 

eller for lav styrke, og be dem foreta de nødvendige utbedringstiltak. 


Registrer dato for støping av betongen og dato for malingspåføring. 

Støpingsdato kan fås av entreprenøren. 

Spesial utstyr er nødvendig til måling av vanninnhold. Seriøse entreprenører bør 

ha slikt utstyr til rådighet. Hvis ikke - kontakt HEMPEL. 

Kapillærvirkning konstateres ved å plasere en gummimatte på overflaten i en dag. 

Ved fjerning av matten må det ikke være noe fuktig betong under. 

Betongens styrke kan bestemmes ved en avtrekksprøve. 

Akseptabel styrke skal være spesifisert før prøven foretas. 

INSPP3 ed1 

28/07/95 EMi

KONTROLLPUNKT 

HVORFOR 

BETONGOVERFLATEN 

P 4 

Visse „urenheter“ fjernes ikke alltid tilstrekkelig ved den spesifiserte rengjøringsmetode 

og forbehandling: 

- BETONGSLAM/SLEMMEHINNE 

- FORMOLJE 

- SALTUTSLAG (Hvitt „puss“ på betongen) 

Betongslam er en sementhinne som ofte dannes på betongoverflaten ved støping. 

Den har lav indre styrke og slepper derfor underlaget lett - sammen med 

eventuell maling ovenpå. 

Formolje (Slip Agent) anvendes ved støping for å lette fjerningen av forskalingen 

etter støping. Formoljen har som regel egenskaper meget likt olje og fett, 

se kontrollpunkt 5. 

Saltutslag betyr at vannløselige salter trenger ut på betongoverflaten sammen 

med vann fra betongens indre. De har samme effekt som beskrevet for salter 

se Kontrollpunkt 1a. 


Slemmehinner bør fjernes med høytrykkspyling med sandtilsetting eller ved vannjetting. 

Små områder kan rengjøres mekanisk. 

Formolje fjernes ved emulsjonsrengjøring. Betongflaten må mettes med ferskvann 

før emulgeringsmiddelet påføres. Rengjøringsmidlet fjernes igjen ved ferskvannsspyling. 

Saltutslag bør fjernes ved høytrykkspyling (min 150 bar). Små områder kan 

renses mekanisk eller med saltsyre (vær forsiktig ved bruk av syre! - etsende). 

FOREBYGGELSE: 

Forekomsten av alle tre ovennevnte urenheter er normalt relatert til produksjonsog 

støpemetoden som entreprenøren anvender. 

Sørg for å informere vedkommende om dette, inklusiv konsekvensene og behovet 

for ekstra forbehandling. 


Visuelt. 

For slemmehinne benyttes også skraping med en god kniv. 

For formoljer vil vannperleprøven eventuelt kunne benyttes. 

INSPP4 ed1 

28/07/95 EMi

KONTROLLPUNKT 

OLJE OG FETT 

HVORFOR 

Olje og fett fjernes ikke ved mekaniske forbehandlingsmetoder. Tvert imot kan de 

bli absorbert, overført og spredd til nye områder ved resikulering av blåsemiddel 

og bruk av mekanisk verktøy. 

Olje og fett forhindrer vedheft av etterfølgende malingslag, noe som senere 

resulterer i nedsatt motstandsdyktighet mot mekanisk påvirkning og evt. til 

avskalling av malingsfilmen, selv uten ytre påvirkning. 

P 5 


Områder som er/blir befengt med olje eller fett må avfettes før arbeidet fortsettes. 

Større områder renses ved emulsjonsrensning etterfulgt av høytrykkspyling med 

ferskvann, alternativt med stive nylonbørster og ferskvann. 

Mindre flekker kan eventuelt renses med løsemidler og rene filler. 

FOREBYGGELSE: 

Finn de lokale kilder til oljeforurensingene. Få lekkasjer reparert og påvirk 

arbeiderenes holdning, for eksempel mht. å unngå søl og bruk av forurenset skotøy. 


Visuelt, ofte fremtrer forurensinger som mørkere flekker. 

Vannperleprøven. 

Kritt-prøve: 

Tavlekritt vil ofte „gli“ på olje- og fett-urenheter, hvilket etterlater en svakere 

krittlinje på urenhetene enn på det omliggende oljefrie område, se side R3. 

INSPP5 ed1 

28/07/95 EMi

KONTROLLPUNKT 

LYS 

HVORFOR 

Utilstrekkelig lys gjør det umulig for den som utfører arbeidet å se området og 

overflaten skikkelig, og hindrer han i å oppnå skikkelig resultat. 

Heller ikke malingsinspektøren kan se og kontrollere resultatet tilstrekkelig. 

Resultatet kan bli både utilstrekkelig forbehandling og/eller filmdannelse av 

malingen, samt ekstremt varierende filmtykkelser. Dette kan føre til at man overser 

rester av glødeskall og rust, lokalt utilstrekkelig overflateruhet, helligdager og 

porer i malingsfilmen, løsemiddelretensjon og gardiner/sig. 

Den endelige konsekvens er tidlig korrosjon og begroing, redusert kjemisk 

resistens og dårlig utseende/finnish. 

Korrekt belysning betyr normalt at vanlig avistrykk skal kunne leses overalt i 

området. Lokale skygge-partier bør unngås. 


Plasser belysningen slik at ovenstående kriterier er oppfyllt. Besikt behandlede 

områder og utfør ny behandling av de som ikke er akseptable. 

I tilfeller med overdrevne filmtykkelser, gardin/sig og alvorlig forekomst av porer, 

må malingsfilmen fjernes ved sliping før ny behandling foretas. 

P 6 

FOREBYGGELSE: 

Plasser belysningen slik at ovenstående kriterier er oppfyllt. 

Best mulig belysning oppnås oftest ved en kombinasjon av en fast generell belysning 

mht. sikkerhet og orientering, kombinert med flyttbar belysning for presis tilpassing 

for det aktuelle område. 

NOTE 

Lyskilder bør beskyttes med utskiftbar forglass, f.eks. klar 

plastfolie for beskyttelse mot sprøytestøv. 

Lavvolts lamper bør anvendes i lukkede rom. 


Visuelt 

NOTE 

Det må sterkt anbefales å gi et godt og synlig inntrykk av sikkerheten 

på arbeidsplassen, stillaser, utstyr etc. Dette også mht. egen sikkerhet. 

INSPP6 ed1 

28/07/95 EMi

KONTROLLPUNKT 

P 7 

HVORFOR 

Dårlig adkomst og tilgjengelighet til en overflate som skal males gjør det umulig for 

arbeiderne å oppnå et godt resultat og for inspektøren å kontrollere dette. 

Resultatet kan bli både utilstrekkelig forbehandling og/eller filmdannelse av 

malingsfilmen, samt ekstremt varierende filmtykkelser. Det kan føre til at man 

overser rester av glødeskall og rust, lokalt utilstrekkelig overflateruhet, helligdager og 

porer i malingsfilmen, løsemiddelretensjon og gardiner/sig. 

Den endelige konsekvens vil være tidlig rustdannelse/ begroing, redusert 

kjemisk resistens og dårlig utseende/finnish. 

Tilstrekkelig adkomst er ensbetydende med en sprøyteavstand på ca. 30 cm 

overalt på konstruksjonen. 


Adkomstforholdene arrangeres slik at ovenstående kriterier oppfylles. Foreta 

besiktigelse av allerede malte områder og utbedre ikke akseptable områder. 

I tilfeller med meget høye filmtykkelser, renninger eller alvorlig forekomst av porer må 

malingen på slike områder fjernes ved sliping før nymaling foretas. 

FOREBYGGELSE: 

Adkomstforholdene arrangeres slik at ovenstående kriterium m.h.til sprøyteavstand 

er oppfyllt 

Forlengerstykke til malepistolen kan være anvendelig, men husk at maleren 

alltid skal kunne ha full visuel kontakt med området som skal males. 

Dette vil derfor normalt gjelde kun for jevne overflater som skibsskrog og utvendig 

flater av oljetanker etc. 


Visuelt 

ADKOMST 

NOTE 

Det anbefales sterkt alltid å danne seg et personlig inntrykk 

av sikkerhetsforholdene på og omkring stillaser og andre typer 

adkomst-remedier - dette også for ens egen sikkerhets skyld. 

INSPP7 ed1 

28/07/95 EMi

KONTROLLPUNKT 

P 8 

HVORFOR 

Utilstrekkelig rengjøring (rensingsgrad) vil medføre rester av rust og glødeskall på overflaten. 

Rester av glødeskall er mer edelt enn stål og vil derfor medføre galvanisk korrosjon 

mellom glødeskallet og stålet. Glødeskallet vil derved løsne og falle av - sammen 

med den overliggende maling. 

Rust er mekanisk svak og porøs og kan derfor løsne og falle av, og ta med seg 

overliggende maling. Den er også meget følsom overfor mekanisk påvirkning. 

Gammel rust kan ytterligere inneholde vannløselige salter, hvilket kan forårsake 

osmose og blæredannelse i malingsfilmen. 


Områder som ikke er tilstrekkelig rengjort må re-blåses eller rengjøres mekanisk 

til standarden som er spesifisert i arbeidsspesifikasjonen. 

Groptærede områder, kan inneholde salter, og vil kreve høytrykkspyling 

med ferskvann før sandblåsing. 

Se også side P1a. 

FOREBYGGELSE: 

Instruer operatørerne m.h. til riktig rensningsgrad, dvs. sett standarden. 

Vurder om arbeidsbetingelsene (lys, stillas, etc.) er egnet for arbeidet. 


Visuelt 

RENSINGSGRAD 

STÅL 

ISO 8501-1: 1988 

ISO 8501-4 

Bildene i den eldre utgave av SIS 055900-1967 standarden 

kan fortsatt brukes ved bedømmelse 

Andre standarder kan forekomme. 

De mest vanlige er: 

USA: 

SSPC 

JAPAN: 

SPSS 

For Vannjetting - er under utarbeidelse. 

Se ytterligere side R4: RELASJON MELLOM RENSNINGSGRADER 

Ved små reparasjoner av sinkrike malinger/systemer og såkalte „heavy duty“ 

systemer ved mekanisk rensning, anbefales minimum SSPC-SP 11. 

INSPP8 ed4 

17/05/05 EMi

KONTROLLPUNKT 

RENSNINGSGRAD 

BETONG 

HVORFOR 

Utilstrekkelig rengjøring vil medføre rester av slemmehinne, saltutslag, formolje 

og/eller andre urenheter på overflaten 

Slemmehinne er et svakt sementholdig lag som kan dannes på flaten under støping. 

På grunn av dets lave indre styrke kan det løsne fra betongen - sammen med 

all overliggende maling. 

Saltutslag er salter som trekker ut av betongen. De vil forårsake osmose 

og blæredannelse av overliggende malingslag. 

Formolje og andre slippmidler kan anvendes for å lette fjerning av forskaling 

etter støpingen. De fleste virker på samme måte som olje og kan derfor 

påvirke malingenes vedheft. 

P 9 


Områder som er utilstrekkelig rengjort for sementslam må rengjøres på nytt ved en 

metode som fjerner slammet, dvs. sandblåsing, mekanisk rensning, høytrykkspyling 

eller syrebehandling. 

Saltutslag må fjernes ved mekanisk rengjøring (kun for mindre områder), eller 

ved høytrykkspyling. 

Formoljer må fjernes ved avfetting. 

FOREBYGGELSE: 

Instruer operatørerne m.h. til riktig rensningsgrad, dvs. sett standarden. 

Vurder om arbeidsbetingelsene (lys, stillas, etc.) er egnet for arbeidet. 


Visuelt 

NOTE 

Syrebehandling medfører bruk av sterke syrer, som er 

sterkt etsende og som i tillegg kan avgi syredamp. 

Man må ha full kontroll og følge lover og forskrifter 

ved håndteringen av syren, dets skyllevann og syreavfall. 

Det anbefales sterkt å unngå syrebehandling, når dette er mulig. 

INSPP9, ed1 

28/07/95 EMi

KONTROLLPUNKT 

SANDBLÅSEPROFIL 

HVORFOR 

Tre faktorer er viktige for sandblåseprofilen: 

- DYBDEN 

- FORMEN 

- TETTHETEN 

For liten profil høyde/dybde, for rund profil eller for lav profil-tetthet reduserer 

malingens vedheft. Konsekvensen vil være dårlig vedheft med forsterket 

følsomhet for mekanisk påvirkning og avskalling inntil stål, ofte endog uten 

unormal ytre påvirkning. 

En for høy profil kan føre til at profiltoppene stikker over malingsfilmen, og 

punkt rusting bli resultatet. 

En ruhetsprofil må heller ikke bli for skarpkantet eller for tett. 


Områder med for lav eller rund ruhetsprofil eller for dårlig ruhetstetthet må 

blåses på nytt med grovere blåsemiddel (ved for lav profil), et annet blåsemiddel 

(ved for rund profil) eller bare re-blåses grundigere (ved for lav tetthet). 

Områder med for høy profil må gis et ekstra strøk maling av en tykkelse som 

svarer til forskjellen i Rz-verdi mellom aktuell og spesifisert ruhet. 

P 10 

FOREBYGGELSE: 

For en-gangs blåsemidler skiftes blåsemidlet ut med en grovere sortering (ved 

for lav ruhet) eller finere sortering (ved for høy ruhet) eller annen 

blåsemiddeltype (ved for rund profil). Ved utilstrekkelig tetthet instrueres 

formannen om den foreskrevne tetthet. 

For resykliske blåsemidler kontrolleres at arbeidsblandingen vedlikeholdes ofte. 

Hvis dette ikke hjelper, må man følge retningslinjene ovenfor for en-gangs blåsemidler. 


Komparator ifølge malingsspesifikasjonen, f.eks.: 

- RUGOTEST No. 3 

- ISO 8503 

- KEANE-TATOR SURFACE COMPARATOR 

Se ytterligere side R5: OVERFLATE RUHET 

INSPP10 ed1 

28/07/95 EMi

KONTROLLPUNKT 

STØV 

HVORFOR 

Selv om maling hefter godt til støv, så hefter ikke støvet til ståloverflaten. 

Resultatet er dårlig vedheft av malingsfilmen, og dermed økt følsomhet for 

mekanisk påvirkning, avskalling og tidlig rustdannelse. 

P 11a 


Områder, som er utilstrekkelig rengjort for støv, må renses på nytt med trykkluft-blåsing. 

I lukkede rom/områder anvendes støvsuging. 

FOREBYGGELSE: 

Instruer operatør om påkrevd grad av avstøvning, dvs. sett standarden. 

Vurder om arbeidsforholdene (lys, stillas,etc.) er egnet for arbeidet. 

HVORLEDES BEDØMME OG KONTROLLERE: 


En ren hvit klut. 

Tape Test. 

Denne vil normalt vise noen støvrester. Det akseptable nivå må derfor 

avgjøres mellom partene forut for testen. 

Se også ISO 8502-3. 

INSPP11a ed1 

28/07/95 EMi

KONTROLLPUNKT 


HVORFOR 

Vannløselige salter fjernes ikke ved mekaniske metoder. Tvert imot kan 

de innarbeides i overflaten. 

Vannløselige salter under malingsfilmen vil være i stand til å absorbere 

vann gjennom malingsfilmen - osmose - og dette vil føre til blæredannelser 

og underrusting. 

P 11b 


Vannløselige salter må fjernes med vann. Anvend høytrykkspyling med ferskvann eller 

spyling med samtidig anvendelse av stive nylonbørster. 

Operer alltid ovenfra og nedover. 

FOREBYGGELSE: 

Oppbevaring under tak eller bruk en fast prosedyre med ferskvannsspyling før materialet 

bearbeides og males videre. 


Vannløselige salter er vanskelige å påvise. Normalt vil utendørs oppbevaring 

i marin eller industri atmosfære alltid medføre saltforurensing. 

Bresle Samplers + ledningsevnemåling ifølge enten HEMPEL 

metoden eller ISO 8502-6: 

Vannløselige salter på overflaten oppløses i destillert vann ved hjelp 

av en Bresle Sampler. 

Mengden av vannløselige salter måles med en ledningsevnemåler. 

Praktisk anvendelse er beskrevet på side R6c (HEMPEL metoden) 

og i ISO 8502-6. 

For maling av tanker og for andre kritiske opgaver skal 

spesifikasjonen alltid kontrolleres og følges. Se også sidene R6a-c. 

INSPP11b, ed1 

05/03/03 EMi

KONTROLLPUNKT 

BLÅSEUTSTYR 

P 12 

HVORFOR 

Utilstrekkelig kapasitet eller dimensjonering av blåseutstyret vil resultere i enten 

lav blåsehastighet og derved forsinkelser, eller i utilstrekkelig rensingsgrad og/eller 

ruhet ved den planlagte fremdrift. 

Mangel på vann- og oljeutsskillere mellom kompressor og blåsepotte vil resultere i 

at oljedråper rammer og forurenser den sandblåste overflaten og at vann vil få 

blåsemidlet til å klumpe seg i blåseslangen. 

Alt utstyr må være fullt funksjonsdyktig og fremstå godt vedlikeholdt før 

oppstart for motvirke unødig stopp under arbeidet 


Kompressor kapasiteten må økes, hvis nødvendig med ekstra kompressorer. 

Blåseslanger må være så korte som mulig og minimum 5/4“ innvendig diameter. 

Vann- og oljeseparatorer må monteres, hvis de mangler. 

Hvis kapasiteten ikke kan økes, sjekkes og anbefales rette dimensjoner av 

eksisterende utstyr, og utarbeid en ny arbeidsplan som kan godkjennes. 

FOREBYGGELSE: 

Hvis entreprenør/verft er uerfarne med arbeidet, gjennomgås kravene med de 

rette vedkommende, og vektlegg det som er relateret til overflatens kvalitet. 


Visuelt 

Vedrørende retningslinjer for kapasitet og forbruk, dysestørrelser 

og luftbehov, se side R1: SANDBLÅSING. 

INSPP12 ed1 

28/07/95 EMi

KONTROLLPUNKT 

UTSTYR TIL 

MEKANISK RENGJØRING 

P 13 

HVORFOR 

Utilstrekkelig kapasitet eller tilstand på det mekaniske rengjøringsutstyret vil medføre 

enten utilstrekkelig fremdrift, dvs. forsinkelser, eller utilstrekkelig renhetsgrad eller 

ruhet ved den planlagte fremdriftshastighet. 

Mangel på vann- og oljeutsskillere mellom kompressor og blåsepotte vil resultere i 

at oljedråper forurenser overflaten. 

Stålbørstene må være skarpe og intakte for å unngå polering av overflaten. 

Slipeskiver og sandpapir må være av passende kornstørrelse for formålet og ikke 

fyllt opp med slipestøv, malingsrester og andre urenheter. 

Alt utstyr må være fullt funksjonsdyktig og fremstå vel vedlikeholdt før 

oppstart for unngå unødig stopp under arbeidet 


Vann- og oljeseparatorer må monteres, hvis de mangler. 

Skift ut uegnet og slitt utstyr: stålbørster, slipeskiver og sandpapir. 

FOREBYGGELSE: 

Hvis entreprenør/verft er uerfarne med arbeidet, gjennomgås kravene med 

rette vedkommende, og da spesielt det som er relatert til overflatens kvalitet. 


Visuelt 

NOTE 

Anvendelse av rusthammer må alltid etterfølges av sliping for 

å fjerne slagmerker, etc.. 

INSPP13 ed1 

28/07/95 EMi

KONTROLLPUNKT 

UTSTYR TIL 

/ VANNJETTING 

HVORFOR 

Utilstrekkelig kapasitet eller tilstand på ultrahøytrykksspylingsutstyret vil medføre 

enten utilstrekkelig fremdrift, dvs. forsinkelser, eller utilstrekkelig rensningsgrad 

eller ruhet ved den planlagte fremdriftshastighet. 

Lekkasjer, for lavt trykk eller feil anvendelsesteknikk vil resultere i utilstrekkelig 

fjerning av rust, urenheter og gammel maling. 

Alt utstyr må være fullt funksjonsdyktig og fremstå godt vedlikeholdt før 

oppstart for å unngå unødig stopp under arbeidet 


Lekkasjer må repareres. 

Utstyr som er for lite til å holde det spesifiserte trykk, må erstattes. 

Dyser til høytrykkspylingen må være tilpasset utstyret og erstattes ved slitasje. 

FOREBYGGELSE: 

Hvis entrepenør/verft er uerfarne med arbeidet, gjennomgås kravene med 

rette vedkommende, og da spesielt det som er relatert til overflatens kvalitet. 

I tillegg, presiser viktigheten av korrekt spyleavstand under arbeidet. 

P 14 


Visuelt 

NOTE 

Vanntrykk tapes meget hurtig etter at vannet har forlatt dysen. 

Korrekt avstand for full effekt er ca. 5-10 cm. 

Se ytterligere side R16a-b: RENGJØRING MED VANN 

INSPP14 ed1 

28/07/95 EMi

KONTROLLPUNKT 

UTSTYR TIL 

MALINGSPÅFØRING 

P 15 

HVORFOR 

Utilstrekkelig kapasitet og/eller feilt påføringsutstyr vil medføre utilstrekkelig og ujevn 

filmtykkelse og/eller utilstrekkelig filmdannelse av malingsfilmen. 

For lav kapasitet av sprøyteutstyret kan medføre at malingen ikke forstøves korrekt 

og kan resultere i langsom tørring, sig og at malerene overtynner malingen. 

Bruk av uegnet påføringsutstyr kan også resultere i for lave filmtykkelser ved bruk 

av tykkfilms- og løsemiddelfattige malinger, samt medføre poredannelse og dårlig 

befukting av underlaget. 

Alt utstyr må før start være fullt funksjonsdyktig og fremstå vel vedlikeholdt 

inklusive rene filtre og ikke nedslitte dyser. Dette for å unngå unødige problemer 

og stans under selve arbeidet. 


Utstyr av egnet størrelse, trykk og kapasitet anbefales. Sørg for at maleslanger er 

så korte som muligt. 3/8“ innvendig diameter anbefales. 

Ved sprøyting av sinksilikatmalinger må malingsbeholderen plasseres i samme høyde 

som maleren/operatøren. 

Påse at spesielle retningslinjer som er angitt i en evt. PÅFØRINGSVEILEDNING følges. 

FOREBYGGELSE: 

Hvis entreprenør/verft er uerfarne med arbeidet, gjennomgå kravene med 

aktuelle representanter, og da spesielt med hensyn til oppnåelse av korrekt 

filmtykkelse og korrekt filmdannelse. 


Visuelt. 

INSPP15 ed2 

13/05/96 EMi

KONTROLLPUNKT 

MALINGSMENGDE 

HVORFOR 

Tigjengelig mengde maling er viktig å kjenne til av to årsaker: 

- Hvis malingsmengdene er for liten i forhold til spesifikasjonen, vil de spesifiserte 

filmtykkelser ikke kunne oppnås, og spesifikasjonen / avtalen kan ikke 

overholdes. 

- For å kunne fastslå malingsforbruket etter utført oppdrag og ha dokumentasjon 

for dette, er det nødvendig kjenne mengden man har til rådighet ved starten. 

I visse situasjoner, f.eks. ved enkelte dokkinger, kan et estimat av det endelige areal 

ikke foretas, før skipet er dokket inn. Endelig/totalt malingsbehov kan føgelig ikke 

beregnes før arealet er fastslått. 


Ekstra maling, hvis nødvendig, må bestilles straks behovet avklares. HEMPEL‘s 

representant „on site“ kan assistere med utarbeidelse av en skriftlig ordre. 

Husk at det kan være leveringstid. 

Hvis ekstra maling ikke kan leveres i tide, må det undersøkes hvilke alternative 

malinger som er tilgjengelig på det aktuelle stedet og i de påkrevde mengder. 

HEMPEL‘s salgskonsulent kontaktes for eventuell spesifikasjonsendring. 

FOREBYGGELSE: 

For lite maling til rådighet kan skyldes feil i estimatene og forutsetningene for disse, 

som for eksempel mht. anslått andel av nødvendig flikking/touch-up. 

For å forbedre fremtidige estimater, vil rapportering av slike forhold ha stor verdi. 


Visuelt. 

Opptelling av spann og fat for hver maling, herder og tynner. 

P 16 

INSPP16 ed1 

28/07/95 EMi

KONTROLLPUNKT 


P 17 

HVORFOR 

Malingskvalitetene og rekkefølgen de skal påføres i angis i malingsspesifikasjonen. 

Dette er gjort med en hensikt, og for å opprettholde intensjonene med spesifikasjonen 

må både kvaliteter og sekvens overholdes - evt. forandringer krever fullstendig innsikt 

i alle intensjonene. 

Påføring av feile malingskvaliteter er en overtredelse av avtalen mellom partene 

og kan resultere i redusert ytelse og holdbarhet. 


Hvis allerede påført maling ikke er kompatibel med det foreskrevne malingssystem 

eller den foreskrevne yteevne, må malingen fjernes fullstendig. Dette gjelder selv om 

det medfører skade på underliggende og intakte malingslag. 

Sandblåsing anbefales for større arealer, mens sliping kan være tilstrekkelig på små 

(noen få kvm) områder. Unngå å anvende kjemiske malingsfjernere. 

Hvis allerede påført maling er kompatibel, kontakt HEMPEL‘s representant for en 

vurdering av mulige konsekvenser av en sådan spesifikasjonsendring. 

Hvis den feile malingen ennå ikke er påført, returneres malingskvaliteten til lager og 

erstattes med korrekt kvalitet. 

FOREBYGGELSE: 

Forvalteren av lageret må kjenne malingspesifikasjonen for å kunne utlevere 

korrekt maling. 

Hvis nødvendig bør han motta en kopi av spesifikasjonen. 

Kontroller alltid at korrekt malingskvalitet er utlevert før påføringen starter. 

Dette er spesielt viktig hvis det er snakk om påføring av en kritisk maling. 


Visuelt 

Sammenlign etikettene på spannene med spesifikasjonen 

INSPP17 ed1 

28/07/95 EMi

KONTROLLPUNKT 

LAGRINGSTID 

HVORFOR 

Maling er et „levende“ materiale. Når den blir gammel under oppbevaring/lagring 

kan ulike ting skje. Noen forandringer er fysiske, i.e. 

* Sedimentering/Bunnfelling 

andre er kjemiske. De kan forårsake kjemiske reaksjoner som endrer malingens 

egenskaper fra de tiltenkte, f.eks.: 

* Gelatinering 

Fysiske endringer kan normalt rettes ved kraftig omrøring, mens 

kjemiske endringer ikke kan repareres. 

Lagerstabiliteten av HEMPEL-malinger angis kun hvis den er 1 år eller mindre 

ved 25°C i uåpnet emballsjer innendørs. Hvis det ikke er angitt andre 

begrensninger, bør en-komponente malinger ikke oppbevares mer 

enn 5 år (25°C), og to-komponente malinger ikke lengre enn 3 år fra 

angitt produksjonsdag. 

Hvis en maling er meget gammel, kan det være nødvendig å få brukbarheten 

verifisert av HEMPEL før bruk. 

P 18 


Hvis databladet spesifikt angir en kortere lagringstabilitet, må malingen kasseres. 

I slike tilfeller må malingen fjernes fra arbeidsområdet, slik at andre operatører ikke 

ved et uhell tar den i bruk. 

Hvis malingen er gelatinert eller etter omrøring sterkt misfarvet, må den likeledes 

kasseres. 

I andre tilfeller: prøv med å røre malingen opp. Hvis dette lykkes og malingen derefter 

er sprøytbar uten ekstra tynning , danner er pen film ved spesifisert filmtykkelse og 

tørker/herder normalt, kan den anvendes. 

Husk å erstatte kassert maling. 

FOREBYGGELSE: 

Påpek prinsippet: „Først inn - først ut“. 

Oppbevar maling under kjølige betingelser, 15 - 20 °C. 


Visuelt, avles batchnumre og konsulter Produkt Databladene. 

NOTE 

HEMPEL aksepterer generelt ikke å ta maling med 

overskredet holdbarhet i retur. 

Der refereres til HEMPEL‘s Generelle Salgsbetingelser. 

INSPP18 ed2 

28/03/03 EMi

KONTROLLPUNKT 

P 19 

HVORFOR 

For to-komponent produkter er Herderen den komponenten som reagerer kjemisk 

med Basen og danner en malingsfilm med gitte/predesignede egenskaper. 

Herderen må derfor være den riktige - og bli tilsatt i den riktige mengde, samt å bli 

blandet omhyggelig inn - dvs. til malingsblandingen blir homogen. 

Hvis en feil herder velges, tilsettes og blandes i malingen, vil malingen enten 

ikke herde eller kun herde delvis. 

Derved vil bestandigheten mot slag/slitasje, vannresistens og kjemikalieresistens 

reduseres eller gå helt tapt. Resultatet kan bli avskalling av etterfølgende 

malingslag, bløtgjøring, alvorlig slitasje/skade på malingsfilmen, at den går i 

oppløsning pga. kjemikalier som den skulle være resistent imot, og at det oppstår tidlige 

rustangrep og/eller begroing. 


Maling som er feil blandet må IKKE brukes. 

Forsøk ikke å justere ved bruk av feilt blandingsforhold. Sjansen for å treffe 

det riktige blandingsforhold er for liten. 

For mye HERDER er like dårlig som for lite. 

Feilblandet maling må merkes tydelig og fjernes fra arbeidsområdet snarest, 

slik at andre ikke tar det i bruk ved et uhell. 

Hvis allerede påført, må området sandblåses og males på nytt. 

FOREBYGGELSE: 

Gjennomgå Produkt databladene med formannen for å sikre at han er 

oppmerksom på korrekt HERDER og korrekt blandingsforhold for alle 

aktuelle to-komponent malinger 

Forsøk å implementere, at kun hele sett av to-komponent malinger utleveres, og 

forsøk så vidt som mulig og kun blande hele sett 


Visuelt 

Produkt Datablad 


INSPP19 ed1 

28/07/95 EMi

KONTROLLPUNKT 

P 20 

HVORFOR 

Når malingen leveres inneholder den korrekt type og mengde av tynner som sikrer 

korrekt avdamping og filmdannelse ved påføring ved ca. 20 C i henhold til produktets 

tekniske datablad. Hvis ytterligere tynning er nødvendig, kan bruk av feil tynner 

medføre at den påførte maling tørker for langsomt, at løsemidler holdes tilbake i filmen, 

eller at malingen skiller seg eller krystalliserer under tørke-/herdeprosessen. 

Det kan også medføre at malingen gelatinerer og/eller klumper seg før eller under 

påføringen. 

I sistnevnte tilfelle vil malingen miste sine påføringsegenskaper eller blokkere filtre 

og dyser under sprøytingen. 

I førstnevnte tilfelle vil feilen ikke være direkte synlig, men malingsfilmen vil 

vil f.eks. tørke langsomt eller forbli bløt. Faseseparasjon og krystallisering vil 

påvirke korrekt filmdannelse og redusere vedheften av etterfølgende malingsstrøk. 

Resultatet vil bli avskalling av de øverste lagene og/eller tidlig rustdannelse 

og/eller begroing. 


Maling som er tynnet med feil tynner og som viser gelatinering/klumpning 

må IKKE brukes. Forsøk ikke å re-tynne med korrekt tynner. 

Merk all feil tynnet maling tydelig, og fjern den fra arbeidsstedet slik at ikke 

andre tar det i bruk ved en feiltagelse . 

Maling som er tynnet med feil tynner, men som synes OK, må IKKE brukes 

før man har fått godkjennelse fra HEMPEL‘s representant. 

Hvis malingen allerede er blitt påført må HEMPEL‘s representant informeres og 

godkjenne dette før ytterligere strøk påføres. Hvis godkjennelse ikke kan gis, 

må området sandblåses og males på nytt. 

FOREBYGGELSE: 

Gjennomgå DATABLADENE med formannen for å sikre at han er kjent med de 

korrekte tynnere for hver maling i spesifikasjonen. Unngå plassering av feile (ukjente) 

tynnere i nærheten av arbeidsområdet. 


Visuelt 

Tekniske Datablad 

TYNNER 

INSPP20 ed1 

28/07/95 EMi

KONTROLLPUNKT 

HVORFOR 

Når malingen leveres inneholder den korrekt type og mengde av tynner som sikrer 

korrekt avdamping og filmdannelse ved påføring ved ca. 20 C i henhold til 

produktets tekniske datablad. Ytterligere tynning kan være nødvendig under 

visse betingelser. 

For lite tynner vil gi „fingre“ i sprøytebildet og dårlig sammenflytning av 

malingsfilmen på grunn av for høy viskositet. Dette medfører for høy filmtykkelse 

(høyt malingsforbruk) og/eller dårlig filmdannelse, løsemiddel-retensjon, 

og lange tørketider. 

Malingsfilmen vil fremstå ujevn og ha redusert mekanisk og kjemisk resistens. 

For mye tynning vil gi malingen en for lav viskositet med renning, sig, og 

og for lav filmtykkelse som resultat. Konsekvensen vil bli en ujevn 

malingsoverflate og tidlig rustdannelse/begroing som følge av at filmtykkelsen 

er for lav i forhold til spesifikasjonen. 


Juster viskositeten/tynningen som påkrevd for å få et korrekt sprøytebilde. 

Men ikke mer enn hva som maksimalt er anbefalt i det tekniske datablad eller i 

malingspesifikasjonen. Hvis ekstra tynning er påkrevd, kontakt HEMPEL`S 

representant for godkjennelse. 

Maling som er tynnet for mye kan „repareres“ ved å blande med utynnet maling. 

FOREBYGGELSE: 

Når korrekt tynningsgrad er fastslått, må dette informeres til relevante parter. 


Visuelt 

Tekniske Datablad 

TYNNING 

P 21 

INSPP21 ed1 

28/07/95 EMi

KONTROLLPUNKT 

OMRØRING 

P 22 

HVORFOR 

Før påføring må malingen være fullstendig omrørt og homogen i hele spannet. 

Hvis ikke dette blir gjort vil malingsfilmen ikke få den rette sammensetningen på den 

malte overflaten, og dysestopp vil også kunne forekomme. 

Ukorrekt malingsammensetning vil føre til utilstrekkelig herding, dårlig utseende, 

tidlig korrosjon og begroing. 

Spesielt malinger med tunge pigmenter, som sinkrike malinger, begroingshindrende 

malinger, samt løsemiddel-fattige malinger krever en meget omhyggelig omrøring 

før arbeidet starter for å sikre at pigmentene er ordentlig og ensartet innblandet. 


Hvis malingen ikke er påført fortsettes omrøringen inntil malingen er rørt korrekt opp. 

Hvis påføringen allerede er i gang, må denne stoppes. 

For to-komponente malinger, inklusiv sinkrike malinger, anbefales re-sandblåsing 

av de berørte områder. 

For en-komponente malinger, inklusiv begroingshindrende malinger, er reblåsing 

normalt ikke nødvendig, men det påførte strøk skal ikke medregnes i spesifikasjonen; 

i.e. ett ekstra strøk/lag må normalt påføres. 

FOREBYGGELSE: 

Spesifiser mekaniske omrørere og kontroller omrøringen. 


Visuelt, samt bruk av rørepinne eller omrører/mixer. 

INSPP22 ed1 

28/07/95 EMi

KONTROLLPUNKT 


HVORFOR 

Våtfilmstykkelsen (wft) er direkte proporsjonal med resulterende tørrfilmstykkelse, 

når tynningsgraden er kjent. 

For lav målt våtfilmstykkelse tilsvarer og resulterer derfor i for lav resulterende 

tørrfilmstykkelse. For høy våtfilmstykkelse vil likeledes resultere i en for høy 

tørrfilmstykkelse. 

For lav våtfilmstykkelse kan medføre dårlig sammenflytning og dermed 

dårlig filmdannelse. 

For høy våtfilmstykkelse kan medføre løsemiddel-retensjon, forlenget 

tørketid og overmalingsintervall, overforbruk og risiko for mangel på maling. 

Se for øvrig kontrollpunkt: TØRRFILMSTYKKELSE side P 30c for ytterligere 

konsekvenser. 

P 23 


Hvis filmtykkelsen er for lav må den bygges opp med flere strøk til den spesifiserte 

filmtykkelse oppnås. Det må også tilsikres at man oppnår en ensartet malingsfilm 

uten porer. 

Hvis filmtykkelsen er for høy, vurderes om lengre tørketid/overmalingsintervall 

er påkrevd. Dette må spesifiseres og følges opp. 

For shopprimere er en for høy filmtykkelse uakseptabel for den indre styrke i filmen 

For sinksilikatmalinger kan dette også være tilfelle. I slike tilfeller er sandsviping/ 

sandblåsing nødvendig når strukturen senere skal eksponeres i aggressive miljøer 

( m. høye korrosionskategorier) eller nedsenkes i vann. 

Hvis mulig justeres den totale filmtykkelse av det antikorrosive og eventuelle 

begroingshindrende systemet ved å benytte lavere eller høyere filmstykkelse 

på de etterfølgende strøk. 

FOREBYGGELSE: 

Sørg for at påføringsutstyret er egnet og i god stand, og at eventuell tynning 

utføres som spesifisert. 

Malerne må ha våtfilmsmåler og være kjent med hvorledes den brukes 

og samtidig være informert om den korrekte våtfilmstykkelsen. 

Del området som skal males opp i mindre deler, og fordel malingen til hvert av disse. 

Foreta ofte kontroll av våtfilmstykkelsen og foreta også kontroll av forbruket. 


Våtfilmsmåler 

Areal/forbruksberegning og -kontroll 

INSPP23 ed1 

28/07/95 EMi

KONTROLLPUNKT 


FØR OVERMALING 

HVORFOR 

Urenheter på den malte overflaten vil forhindre god vedheft av etterfølgende 

malingsstrøk: 

* SALT 

* OLJESØL 

* ANDRE URENHETER OG/ELLER STØV 

Salter kan forekomme i tåkete og fuktige perioder nær havet og nær tung industri. 

De vil forårsake osmotisk blæring av malingsfilmen, som derved mister sin 

vedheft, og resultatet blir avskalling og tidlig korrosjon/begroing. 

Oljesøl såvel som andre urenheter og støv forhindrer vedheft og forårsaker 

avskalling av malingen og tidlig korrosjon/begroing. 


Salter må fjernes med vann. Høytrykkspyling med ferskvann, eller spyling og 

skrubbing med stive nylonbørster anbefales 

Olje/fett på større områder må fjernes ved emulsjonsrengjøring. Flekker og 

mindre områder kan renses med tynner ved bruk av rene filler. 

Bruk aldri alkaliske rensemidler eller andre kjemiske metoder. Disse kan påvirke 

malingsfilmens tørke/herde-forløp. 

Andre urenheter og støv må fjernes. Skrap og rengjør hvis støvet har satt seg fast. 

FOREBYGGELSE: 

For å forebygge saltforurensning anbefales oppbevaring under tak/tildekking 

eller etablering av en prosedyre med ferskvannskylling før overmaling. 

Reparer eventuelle oljelekkasjer og instruer andre håndverkere om ikke å gå 

på områder som er under forbehandling og maling. 

Prøv å unngå sandblåsing eller annet støvdannende arbeid i nærheten 

av områder som skal males. 

P 24a 


Visuelt. 

For kritiske områder, se ytterligere sidene R 6a-d. 

Salter er vanskelige å påvise. Normalt vil et lengre opphold og eksponering 

i et maritimt eller industrielt utendørs miljø medføre saltforurensing. 

Også tåke har en tendens til å avsette salter på overflater. 

INSPP24a ed2 

13/06/96 EMi

KONTROLLPUNKT 



P 24b 

HVORFOR 

Feil og uregelmessigheter i malingslaget som skal overmales kan redusere 

vedheften og svekke egenskapene til det nye strøket som skal påføres: 

* SPRØYTESTØV 

* UTSVETTING 

* „HELLIGDAGER“ OG PORER 

Sprøytestøv kan sammenlignes med annet støv, og forhindrer eller reduserer 

vedheften med avskalling og tidlig korrosjon/begroing som følger. 

Utsvetting betyr at komponenter i den påførte malingen/bindemiddel har skilt seg 

ut og lagt seg på overflaten av malingen. Konsekvensen av dette kan bli redusert 

vedheft av det etterfølgende malingslag, med avskalling og tidlig korrosjon 

og begroing som resultat. 

„Helligdager“ og porer kan forårsake utilstrekkelig lokal filmtykkelse. 

Visse malinger/strøk påføres for å oppnå helt spesielle egenskaper. For lite av disse lag 

vil følgelig vesentlig påvirke den endelige malingfilmens egenskaper. 

Porer kan trenge/“blåse seg vei“ gjennom de etterfølgende malingslag. 


Sprøytestøv skal fjernes ved skraping/sliping og overflaten avstøves/støvsuges. 

Utsvetting kan kreve vask med tynner- eller ferskvann. Kontakt HEMPELrepresentanten 

for nærmere veiledning. 

„Helligdager“ må repareres før overmaling, spesielt viktig for primere, sealere 

og toppstrøk. 

For mellomstrøk kan et ekstra tykt lag ved neste påføring ofte være 

tilstrekkelig for å kompensere for den manglende filmtykkelsen. 

Porer, hvis det kun er ganske få, tas det normalt ikke hensyn til, bortsett fra ved 

arbeid med tanker. Hvis det forekommer mange porer, søk veiledning hos HEMPELrepresentanten 

for mulige løsninger i hvert enkelt tilfelle. 

FOREBYGGELSE: 

Veiled i påføringsteknikk og beskyttelse mot kraftig vind/ høye temperaturer for 

å motvirke problemer med støv- og tørrsprøyting. 

Utsvetting skjer normalt kun ved lave temperaturer, for høy filmtykkelse, 

utilstrekkelig ventilasjon og/eller ved tidlig regn/kondenspåvirkning. 

Informer om intervallet for korrekte påføringsbetingelser for den aktuelle maling. 

Gjennomgå påføringsteknikk og flikking/stripecoating for å motvirke „helligdager“, 

og for lave filmtykkelser, som igjen kan medføre porer i etterfølgende malingslag. 


Visuelt 

Utsvetting viser sig ofte som en misfarving/skjolding av den malte overflate eller 

som et olje/fettaktig overflate-belegg. 

INSPP24b, ed1 

28/07/95 EMi

KONTROLLPUNKT 



P 24c 

HVORFOR 

Variasjoner i filmtykkelsen influerer på tørkingen/herdingen og de beskyttende 

egenskaper av malingsfilmen: 

* FOR LAV FILMTYKKELSE 

* FOR HØY FILMTYKKELSE 

For lav filmtykkelse vil forårsake dårlig sammenflyting av malingsfilmen og 

kan resultere i porer i de etterfølgende lag. Resultatet kan bli en åpen malingsfilm 

som resulterer i tidlig korrosjon/begroing. 

For høy filmtykkelse forlenger tørketiden og kan forårsake sig/renninger og 

krakelering. Hvis spesifisert filmtykkelse ikke overholdes kan sig/renninger også inntreffe 

i påfølgende lag, og løsemiddel-retensjon kan medføre at de mekaniske, kjemiske og 

korrosjonsbeskyttende egenskaper reduseres. 

For bunnstoff/begroingshindrende malingslag kan „Cold flow“ oppstå. 

For sinksilikatmalinger kan mikro/mud-krakelering og avskalling inntreffe. 


Ved for lav filmtykkelse påføres et ekstra strøk av samme maling når det gjelder 

primere, sealere eller toppstrøk. I tilfeller med mellomstrøk kan det være mulig 

innhente filmtykkelsen ved å øke tykkelsen på det neste strøket. 

Det er meget viktig å oppnå en ensartet porefri malingsfilm. 

Ved for høy filmtykkelse må det gis en lengre tørketid før overmaling og før flaten 

tas i bruk. Sørg for god ventilasjon til alle berørte overflater i denne periode. 

For sinksilikat må mikro/mud-krakelerte områder reblåses med sand 

eller skrapes/slipes avhengig av størrelsen og deretter males/flikkes opp. 

FOREBYGGELSE: 

Informer om korrekt filmtykkelse og bruk av våtfilmsmåler under hele påføringen. 

Anbefal at arealet oppdeles i underområder og assister i å beregne den mengde 

maling som vil medgå til hvert enkelt underområde. 

Instruer i stripecoating/flikking av områder som er vanskelig å sprøyte korrekt. 


Tørrfilmsmåler 

Vær oppmerksom på at målesonden kan trykkes ned i bløt/uherdet maling, 

hvilket vil føre til for lave avlesninger. Betrakt derfor målingene kun som veiledende. 

INSPP24c, ed1 

28/07/95 EMi

KONTROLLPUNKT 


HVORFOR 

For høy lufttemperatur under påføringen kan føre til tørrsprøyting og dermed 

dårlig filmdannelse og tidlig korrosjon som resultat. 

For lav temperatur vil som oftest også bety lav overflatetemperatur, hvilket 

fører til langsom tørking, risiko for løsemiddelretensjon, sig og renninger, samt 

for to-komponente malinger utilstrekkelig herding og risiko for kjemiske 

sidereaksjoner, utsvetting av en eller flere malingskomponenter som f.eks. 

herder, bløtgjører etc. 

Resultatet kan bli utilstrekkelig korrosjonsbeskyttelse, begrenset kjemisk 

resistens, dårlig vedheft av etterfølgende strøk, og for begroingshindrende 

malinger/bunnstoff såkalt „Cold flow“. 

P 25 


Områder med sprøytestøv og dårlig filmdannelse forårsaket av for høy temperatur, 

må skrapes/slipes for å fjerne sprøytestøvet, og påføres et ekstra strøk maling. 

Det er meget viktig at det ekstra strøket sikrer en ensartet malingsfilm fri for porer. 

I alvorlige tilfeller fjernes defekt maling ved sandblåsing. 

Områder påvirket av for lave temperaturer må for fysisk tørrende malinger gis 

en lengre tørketid før overmaling og/eller ibruktagelse. 

For kjemisk herdende malinger må det gjøres tiltak for å heve temperaturen 

til et akseptabelt nivå (Se Teknisk Datablad), og for å beskytte mot regn og kondens. 

Før overmaling kontrolleres for utsvetting. 

FOREBYGGELSE: 

Ved for høy temperatur må en søke muligheter for avskjerming, kjøling eller om 

det er mulig å påføre malingen på kvelds/nattetid. Finn om mulig den optimale 

tynningsgrad, selv om den også overstiger den normalt anbefalte en tanke. 

Bruk imidlertid alltid korrekt tynner. 

Ved for lav temperatur må arbeidsplanen revideres i overensstemmelse med 

den foreliggende temperatur. For to-komponente malinger må det tas 

foranstaltninger for å øke temperaturen lokalt. F.eks. kan varmeenheter og 

isolering benyttes i tanker og lukkede rom. 

NOTE 

Foreta IKKE endringer i spesifikasjonen med mindre 

dette er avtalt med HEMPEL-representanten. 


Termometer 

( f.eks. bruk av slyngpsykrometerets tørre termometer), samt visuelt. 

INSPP25 ed1 

28/07/95 EMi

KONTROLLPUNKT 


SKAL OVER LINJEN 

P 26 

HVORFOR 

For høy overflatetemperatur under påføring fører til for hurtig tørking av malingsfilmen. 

Dette medfører dårlig filmdannelse med dårlig befukting og vedheft, som 

igjen fører til tidlig rustdannelse m.m.. 

For lav overflatetemperatur kan forårsake kondens på overflaten, noe som vil 

forhindre vedheften til malingen som skal påføres. Resultatet vil bli problemer med 

avskalling. 

Også langsom tørking, risiko for løsemiddelretensjon, sig, og for to-komponente 

malinger utilstrekkelig herding og tilhørende risiko for side-reaksjoner og 

utsvetting av malingskomponenter, kan inntreffe. Resultatet kan bli 

utilstrekkelig korrosjonsbeskyttelse, redusert kjemisk resistens, dårlig 

vedheft av etterfølgende malingsstrøk, og for bunnstoff / begroingshindrende 

malinger såkalt „Cold Flow“. 


Områder med sprøytestøv og dårlig filmdannelse forårsaket av for høy temperatur 

må utbedres ved skraping/sliping for å fjerne sprøytestøvet, og deretter påføres et 

ekstra strøk maling. Det er meget viktig at det ekstra strøket sikrer en ensartet 

malingsfilm fri for porer. I alvorlige tilfeller fjernes defekt maling ved sandblåsing, 

skraping eller sliping etter behov. 

Områder, hvor malingen er påført på kondens, må re-blåses til intakt 

fastsittende overflate og re-males derfra ( i henhold til spesifikasjon). 

Områder påvirket av for lav temperatur må, for fysisk tørrende malinger, gis 

en lengre tørketid før overmaling eller ibruktagelse. 

For kjemisk herdende malinger må det gjøres tiltak for å øke temperaturen 

til et akseptabelt nivå (Se Teknisk Datablad), og beskyttes mot påvirkning av 

regn og kondens. Før overmaling kontrolleres for utsvetting. 

FOREBYGGELSE: 

Ved for høy temperatur må det søkes muligheter for avskjerming, kjøling eller om 

mulig malingspåføring ved kvelds-/nattetid. Finn om mulig den optimale 



Ved for lav temperatur må arbeidsplanen revideres i overensstemmelse med 

den foreliggende temperatur. For to-komponente malinger må det tas 

foranstaltninger for å øke temperaturen lokalt. F.eks. kan varmeenheter og 

isolering benyttes i tanker og lukkede rom. 

NOTE 




Overflatetermometer 

I tillegg for å bestemme duggpunkt: 

Se side T 5 for duggpunktsberegning. 

Slyngpsykrometer 

Duggpunktskalkulator 

INSPP26 ed1 

28/07/95 EMi

KONTROLLPUNKT 

DUGGPUNKT 

HVORFOR 

Luftens duggpunkt forteller om luftfuktigheten og risikoen for kondens. 

Hvis luftens duggpunkt er høyere enn overflatetempraturen (på substratet) vil det 

dannes kondens på overflaten. 

Maling som blir påført overflater med kondens - med mindre spesial formulert 

for dette formålet (vil fremgå av produktdatabladet) - vil ikke oppnå vedheft. 

Konsekvensen av å påføre maling på et underlag med kondens vil derfor være 

dårlig vedheft og senere avskalling med tidlig korrosjon/begroing som følge. 


Områder, hvor malingen er påført en overflate med kondens, må sandblåses eller 

skrapes/slipes på nytt for å få en overflate med skikkelig vedhefts-egenskaper, og 

deretter males på nytt. 

FOREBYGGELSE: 

Mål duggpunkt og overflatetemperatur på stedet som skal males før start. 

Overflatetemperaturen må være over luftens duggpunkt eller som spesifisert 

Duggpunktstemperaturen endrer seg ikke ved oppvarming av luften, men kun 

ved avfukting av luften 

Alternativt heves overflatens temperatur, f.eks. ved å planlegge påføringen på 

dagtid. Kondens inntreffer oftest i aften- og nattetimene. 

Vær oppmerksom på lokale variasjoner i overflatetemperaturen. Dette kan forårsakes 

av f.eks. av tomme ballasttanker, og lokale forskjeller i duggpunkt/fuktighet 

s.f.eks. under flatbunn i en tørrdokk. 

P 27 

NOTE 




Slyngpsykrometer 

Duggpunktskalkulator 

Og for å bestemme overflatetemperaturen: 

Se side T 5 for duggpunktsberegning. 

Overflatetermometer 

INSPP27 ed1 

28/07/95 EMi

KONTROLLPUNKT 


HVORFOR 

En for høy malingstemperatur kan under påføringen føre til tørrsprøyting og 

dermed til dårlig filmdannelse og tidlig korrosjon som resultat. Ytterligere kan en 

høy temperatur resultere i en kraftig reduksjon i brukstiden til to-komponente 

malinger. 

En for lav temperatur vil føre til en høy malingsviskositet og dermed vanskeligheter 

med å røre opp, samt å forstøve malingen korrekt. Overtynning kan bli 

operatørens løsning, men dette medfører langsom tørk og redusert 

bæreevne, og derfor risiko for påføring av for lav filmtykkelse med tidlig 

rustdannelse eller begroing som resultat. 

P 28 


Områder med tørrsprøyting og dårlig filmdannelse på grunn av for høy temperatur 

må skrapes/slipes for å fjerne sprøytestøvet, og påfør deretter et ekstra strøk maling. 

Det er meget viktig at det ekstra strøket sikrer en ensartet film uten porer. 

I alvorlige tilfeller må malingen fjernes ved sandblåsing. 

Arealer med sig/renninger må slipes jevne - og sammen med arealer med for lav 

filmtykkelse - påføres ekstra strøk som nødvendig for å nå spesifisert filmtykkelse. 

FOREBYGGELSE: 

Ved for høy temperatur må tilstrebes løsninger med avskjerming, kjøling eller om 

mulig at malingspåføring skjer ved aftens/nattetid. Finn om mulig den optimale 



Ved for lav temperatur tas malingen inn i et oppvarmet rom i tilstrekkelig tid 

før påføringen (24 timer temperering anbefales). Ta ikke malingen ut igjen før 

umiddelbart før bruk. 

NOTE 

Den beste malingstemperatur er for de 

fleste malinger 15-25°C 


Termometer 

NOTE 

Løsemiddelfri malinger har allerede en meget kort 

brukstid. Ved høyere temperaturer >25°C kan det 

være nødvendig å kjøle malingen i f.eks. en kjølecontainer 

før påføringen starter. 

INSPP28 ed1 

28/07/95 EMi

KONTROLLPUNKT 

VENTILASJON 

P 29 

HVORFOR 

Ventilasjon er nødvendig for at løsemidler i malingen (inklusiv vann) skal fordampe 

fra malingsfilmen etter påføringen. Dette gjelder følgelig også vanntynnbar maling. 

Untatt fra dette er kun løsemiddelfri maling. 

Ukorrekt ventilasjon (inklusiv vindforhold) kan være: 

* For lav (utilstrekkelig), eller 

* For høy (overdreven). 

For lav ventilasjon fører til langsom tørking og risiko for løsemiddelretensjon. 

Derfor må overmalingsintervallene eventuelt forlenges. Løsemiddelretensjon 

kan føre til reduserte mekaniske og kjemiske egenskaper, herunder redusert 

vannresistens og eventuell „Cold flow“ for bunnstoffer/begroingshindrende 

malingsfilm. 

For kraftig ventilasjon kan resultere i tørrsprøyting, økt forbruk og skinntørking 

av malingsfilmen. Sistnevnte kan også føre til løsemiddel-retensjon med samme 

negative konsekvenser som beskrevet ovenfor. 

NOTE 

Vær oppmerksom på at lokale områder i f.eks. en tank kan 

være utsatt for utilstrekkelig eller overdreven ventilasjon. 


Gi allerede påført maling tid til å gjennomtørke før overmaling. 

Fjern sprøytestøv ved sliping/skraping. 

FOREBYGGELSE: 

Utilstrekkelig ventilasjon inntreffer sjelden ved maling utendørs. 

I lukkede rom og ved verkstedsmaling må maler-arbeidet stoppes inntil 

tilstrekkelig ventilasjon er etablert. 

For lokale områder kan bruk av ventilatorer være tilstrekkelig. 

Ved kraftig vind må påføringen stoppes for å unngå overforbruk. 

I verksteder med mekanisk ventilasjon må ventilasjonen reduseres eller 

påføringsområdet avskjermes mot direkte ventilasjon. 

NOTE 

Damp fra løsemidler er tyngre enn luft. 

Utsugning må derfor alltid foretas fra de 

laveste deler av konstruksjonen/tanken. 


Visuelt og ved bedømmelse av påføringsegenskapene. 

INSPP29 ed1 

28/07/95 EMi

KONTROLLPUNKT 


ENDELIG GODKJENNELSE 

HVORFOR 

Malingsfilmens integritet i funksjonsmiljøet er nødvendig for å sikre at den 

forblir på underlaget. Viktige faktorer er: 

* Vedheft 

* Kohesjon (Indre styrke) 

Såvel utilstrekkelig vedheft til underlaget og mellom malingsstrøkene, som lav 

indre styrke kan føre til blæredannelse og avskalling av malingsfilmen. 

Derved reduseres filmtykkelsen, den mekaniske styrke og kjemiske resistens 

påvirkes negativt, og utseendet forringes kosmetisk. 

Konsekvensen vil være tidlig rustdannelse/begroing og et utilfredsstillende 

utseende. 


Utilstrekkelig vedheft eller indre styrke kan ikke repareres ved påføring av 

ytterligere malingstrøk. Derfor må den berørte malingsfilm på slike områder 

fjernes ved sandblåsing eller ved andre mekaniske metoder og deretter 

gjenoppbygges til full filmtykkelse. 

Anvend aldri alkaliske rengjøringsmidler eller andre kjemikalier mens filmen 

fremdeles ikke er gjennomherdet. 

P 30a 

NOTE 

Under tørking/herding vil den maksimale vedheft/indre styrke 

ennå ikke være oppnådd. Derfor må alle måleresultater i denne 

perioden/fasen alltid betraktes som kun veiledende. 

Kontakt HEMPEL-representanten i tvilstilfeller. 

FOREBYGGELSE: 

Vurder mulige årsaker til den utilstrekkelige vedheft/indre styrke. Bruk 

kontrollpunkter for å avklare, hvorfor årsaken ikke er funnet før. Sørg for 

at disse kontrollpunkter blir benyttet i fremtiden. 

NOTE 

En korrekt påført malingsfilm i henhold til godkjent HEMPEL 

spesifikasjon vil alltid ha vedhefts- og indre styrke egenskaper, 

som er karakteristiske for det anvendte malingsystem. 


Visuelt og ved bruk av kniv. 

Mere avanserte metoder for vedheftsbestemmelse eksisterer. Før en slik måleverdi 

kan vurderes og godkjennes, må en kjenne Hempel`s minimumsverdi for systemet 

Krav til vedheft og indre styrke avhenger av den etterfølgende eksponering. 

Dette er det tatt hensyn til i HEMPEL-spesifikasjonen. Derfor må måling av 

vedheft og indre styrke kun utføres hvis det er opstått tvil om arbeidet er 

korrekt utført, eller hvis kunden spesifiserer det. 

INSP30a, ed1 

28/07/95 EMi

KONTROLLPUNKT 

HVORFOR 

Uregelmessigheter i malingsfilmen påvirker utseende og de korrosjonshindrende 

egenskaper til malingsfilmen: 

* Sprøytestøv 

* „Appelsinhud“ 

* „Helligdager“ og porer 

Sprøytestøv og appelsinhud gir et dårlig kosmetisk utseende, samt økt ruhet 

som spesielt for bunnstoff/antifoulinger kan forårsake økt seilemotstand og 

tidlig begroing. 

For andre overflater kan det føre til problemer for rengjøringen. 

Helligdager og porer forårsaker lokalt lave tørrfilmtykkelser. Dette kan føre 

til tidlig blæredannelse/punktrust, saltdannelse(hvitrust) av sinkrike primere, 

samt tidlig begroing. 


Hvis utseende er meget viktig eller omfanget av sprøytestøv og appelsinhud 

vurderes som uakseptabelt, må de aktuelle områder skrapes/slipes og - etter 

avstøving - males på nytt med et strøk toppmaling/finish. 

Helligdager må flikkes opp til full filmtykkelse. 

Noen få porer anses normalt for akseptabelt med unntak av i tanker, hvor de 

må flikkes opp, om nødvendig etter foregående sliping. 

Hvis det forekommer mange porer må HEMPEL-representanten forespørres i 

hvert enkelt tilfelle. 

FOREBYGGELSE: 

Analyser hvorfor mulige feil observeres nu og ikke tidligere. Gjennomgå 

kontrollpunkter i de respektive faser. 

Finn de kontrollpunkter som feilet under arbeidet og implementer disse 

i fremtidig arbeider. 


Visuelt 

5 - 10 X Forstørrelsesglass / lupe. 



P 30b 

INSPP30b ed1 

28/07/95 EMi

KONTROLLPUNKT 



P 30c 

HVORFOR 

Variasjoner i filmtykkelsen innvirker på malingsfilmens beskyttende 

egenskaper: 

* For lav total tørrfilmtykkelse 

* For høy total tørrfilmtykkelse 

For lav filmtykkelse betyr at spesifikasjonen, som kunden har kjøpt, ikke 

leveres som avtalt. Teknisk betyr det at malingsfilmen ikke vil yte som 

forventet/garantert i eksponeringsmiljøet. Dette vil medføre tidlig rustdannelse og/ 

eller begroing, og for kjemikalieresistente malinger at de feiler i sin beskyttelse. 

For høy filmtykkelse kan forårsake reduserte mekaniske egenskaper og 

redusert kjemisk resistens på grunn av løsemiddelretensjon. 

For bunnstoffer/antifouling kan „Cold Flow“ inntreffe hvis skipet seiler 

tidlig etter utdokking. 

Spesielt for sinksilikatmalinger, men også for andre malinger, kan det oppstå 

krakelering og avskalling hvorved beskyttelsen totalt elimineres lokalt. 


Ved for lav filmtykkelse påføres ekstra strøk av toppstrøket der dette er nødvendig. 

Det er viktig at en ensartet og porefri film herved oppnås. 

Ved for høy filmtykkelse må tørketiden forlenges før man tar arealet i bruk. 

Sørg for god ventilasjon av alle overflater i denne periode. 

For sinksilikatmalinger må krakelerte områder reblåses med sand eller 

skrapes/slipes avhengig av områdenes størrelse, og deretter flikkes opp. 

FOREBYGGELSE: 

Instruer i korrekt bruk av våtfilmsmåler under malingspåføring for å sikre den 

spesifiserte filmtykkelse. Anbefal å dele området opp i delarealer og hjelp 

med å beregne den nødvendige mengde maling til hvert delområde 

Sørg for korrekt flikking/stripe coating av områder som er vanskelige å sprøyte korrekt. 


Tørrfilmsmåler 

Vær oppmerksom på at målesonden kan trykkes inn i en bløt og uherdet malingsfilm, 

hvilket gir for lave målinger. Derfor må det gis så lang herdetid som mulig 

før målingene utføres, gjerne 1-2 dager. 

Filmtykkelsemåleren må være korrekt kalibrert. 

Merk spesielle måleprosedyrer for containere og shopprimere. 

INSPP30c ed1 

28/07/95 EMi

VEILEDENDE 

RETNINGSLINJER 

for 

PROSESSER 

og 

PROSEDYRER 

INSPGUIDELINES 

28/07/95 EMi

SANDBLÅSING (åpen dyse /fri stråle) R 1a 

KAPASITET og FORBRUK 

(Veiledende verdier) 

OMRÅDETYPE 

NYTT STÅL 

RUSTGRAD A-B 

Glatt 

Normalt 

Komplisert 

Sa 2 1/2 

IKKE-METALLISK 

BLÅSEMIDDEL m² pr 

Kg/m² arbeidstime 

40 9 

45 8 

60 6 

Sa 3 

IKKE-METALLISK 

BLÅSEMIDDEL m² pr 

Kg/m² arbeidstime 

60 6 

65 5.5 

80 4.5 

SHOPPRIMET STÅL */ 

Glatt 

Normalt 

Komplisert 

GAMMELT STÅL 

RUSTGRAD C-D 

Glatt 

Normalt 

Komplisert 

30 12 

35 10 

50 7.5 

50 7.5 

60 6 

80 4.5 

50 7.5 

55 6.5 

70 5 

70 5 

80 4.5 

100 3.5 

Tallene er hovedsaklig basert på praktisk erfaring fra arbeid med tanker. 

Sandblåsing med 12 mm dyse ved 7-8 bar. 

*/ Visse typer shopprimer er meget vanskelig å fjerne fullstendig: PVB-typer og 

sink-shopprimere. Sistnevnte kan etterlate metallisk sink hamret inn i overflaten. 

DYSESTØRRELSER og LUFTBEHOV 

(Veiledende verdier) 

DYSESTØRRELSE 

mm 

tomme 

8 1/3 

9.5 5/16 

10 3/8 

11 7/16 

12 1/2 

TRYKK VED DYSEN (bar) 

4 4,6 5 6 7 

3,0 3,2 3,5 4,0 4,6 

4,0 4,5 - 5,5 6,5 

4,6 - 5,7 6,4 7,2 

5,5 6,1 6,8 7,5 9,1 

6,7 - 8,2 9,3 10,4 

LUFTFORBRUK i m³ pr min 

MERK: Dyseslitasje øker hurtig luftbehovet. Husk at også andre arbeider som 

f.eks. slipeverktøy, pumper etc. krever luft. 

Kompressorene må derfor ha 25-50% høyere kapasitet enn nødvendig 

ifølge ovenfor angitte tabell. 

Venturi-formede dyser anbefales for maksimal effektivitet. 

Disse må være uskadet og utskiftes når den innvendige diameter på 

grunn av slitasje er økt med 1-2 mm. 

NOTE 

Husk å sjekke og tømme olje- og vannutskillere ofte, 

og i god tid før de blir fulle. 

INSPR1a, ed2 Det tas forbehold om endringer og oppdateringer 30/04/97 EMi

SANDBLÅSING (åpen dyse / fri stråle) 

SLANGER 

Lange slanger forårsaker trykfall og dermed effekttap. 

Følgende er god praksis: 

1/ Anvend 5/4“ slanger med utvendige koblinger og trådinnlegg for sikker 

jording av blåseutstyr og dyse. 

2/ Sandslangen gir større trykktap enn luftslangen. Anvend derfor lange 

luftslanger og korte sandslanger hvis nødvendig, dvs. at sandblåsepottene 

må være så nær arbeidsstedet som mulig. 

3/ Bøy/Knekk ikke slangene og legg dem ut så rettlinjet som mulig. 

Trykktap i bar pr 10 m glatt luftslange ved 7 bar (Veiledende). 

R 1b 

Dysestørrelse: mm 

tomme(inch) 

Luftforbruk, m³/min 

Innvendig slange diameter 

1/2“ / 12 mm 

3/4“ / 18 mm 

1“ / 25 mm 

5/4“ / 32 mm 

1 1/2“ / 38 mm 

8 9,5 10 11 12 

1/3 5/16 3/8 7/16 1/2 

4.6 6.5 7.2 9.1 10.4 

na na na na na 

0.6 na na na na 

0.12 0.25 0.33 0.55 0.66 

0.05 0.10 0.13 0.18 0.20 

0.02 0.05 0.06 0.08 0.09 

na: betyr et trykktap på mer enn 1 bar pr 10 m lengde. 

Over sandblåsepotten vil det normalt være et trykktap på 1/2-1 bar. 

INSPR1b ed1 Det tas forbehold om endringer og oppdateringer 30/04/97 EMi

BLÅSEMIDLER, RESIRKULERBAR 

Resirkulerbare blåsemidler er typisk stålgritt, stålshot, cut wire eller støpejernsgritt. 

For sandblåsing av aluminium og rustfritt stål kan f.eks. korund/Al.oksid anvendes. 

R 2a 

STÅL- OG STØPEJERNSGRITT 

SAE J444:1984-Betegnelse 

Kornstørrelse 

Gjennomsnitt Fordeling 

Tilsvarende 

ISO 11124:1993 Hardhet 

Størrelse mm mm 

betegnelse 

Betegnelse HRc 

G12 1.7 1.4-2.4 

G200 S 45-50 

G14 1.4 1.2-2.0 

G170 M 50-55 

G16 1.2 1.0-1.7 

G140 L 55-60 

G18 1.0 0.7-1.4 

G120 H 60-65 

G25 0.7 0.4-1.2 

G100 

G40 0.4 0.3-1.0 

G070 

G50 0.3 0.2-0.7 

G050 

Eksempel: LG18 er 0.7-1.4 mm gritt med en nominell størrelse på 1.0 mm og hardhet HRc 55-60. 

BS 2451/63-Betegnelse 

Størrelse 

Fordeling 

mm 

G55 1.4-2.0 

G47 1.2-1.7 

G39 1.0-1.4 

G34 0.85-1.2 

G24 0.6-1.0 

G17 0.43-0.85 

G12 0.3-0.7 

STÅLSHOT 

SAE J444:1984-Betegnelse 

Kornstørrelse 

Gjennomsnitt Fordeling 

Størrelse mm mm 

S550 1.4 1.2-2.0 

S460 1.2 1.0-1.8 

S390 1.0 0.8-1.4 

S330 0.8 0.7-1.2 

S280 0.7 0.6-1.0 

S230 0.6 0.5-0.8 

S170 0.4 0.4-0.7 

BS 2451/63-Betegnelse 

Størrelse 

Fordeling 

mm 

S550 1.4-2.0 

S470 1.2-1.7 

S390 1.0-1.4 

S340 0.85-1.2 

S240 0.6-1.0 

S170 0.43-0.85 

S120 0.3-0.7 

Tilsvarende 

ISO 11124:1993 

betegnelse 

Hardhet 

Betegnelse HRc 

S170 S 45-50 

S140 M 50-55 

S120 L 55-60 

S100 H 60-65 

S080 

S070 

S060 

RESIRKULERBARE IKKE-METALLISKE 

Disse blåsemidler følger normalt retningslinjene 

for EN-GANGS 

IKKE-METALLISKE blåsemidler 

(se side R2b). 

INSPR2a ed3 Det tas forbehold om endringer og oppdateringer 10/02/03 EMi

EN-GANGS BLÅSEMIDLER 

En-gangs blåsemidler anvendes kun en eller noen få ganger. 

Disse er normalt ikke-metalliske, og typiske eksempler er: 

* Kvartssand 

* Aluminiumsilikat 

* Kobberslagg 

* Ovn- eller kullslagg 

Et stort antall lokale produkter/varianter finnes. 

En-gangs blåsemidler må være harde og skarpkantet. De må være av høy kvalitet, 

vasket med ferskvan, tørre og siktet, og må ikke etterlate forurensninger på den 

sandblåste overflate. 

Egnede blåsemidler må oppfylle ISO 11126:1993 

For tankarbeid må blåsemidlet kontrolleres i overensstemmelse med tankmalings 

spesifikasjonen før arbeidet startes. 

Sjøsand og elvesand er ofte avrundet og klorid-forurenset og må derfor unngås, 

spesielt viktig ved høyere korrosjonskategorier. 

KORNSTØRRELSESFORDELING: 

Leverandøren angir ofte kornstørrelsesfordelingen i egne graderinger og i mm. 

Typiske fordelinger er: 

0.4-0.8 mm Til generel sandblåsing med fin profil. 

0.4-1.2 mm Til generel sandblåsing, noe grovere profil 

0.2-2.0 mm Til høyprofil sandblåsing av gammelt og tæret stål. 

1.2-2.0 mm Til høyprofil sandblåsing av nytt og utæret stål. 

Egnede blåsemidlers kornstørrelsesfordeling må som minimum svare 

til ISO 11126:1993 spesifikasjonene. 

Blanding av graderinger til spesielle formål kan ofte leveres på bestilling. 

ISO 11126 - Måling av ledningsevne i vann: 

ISO 11126 stiller som krav til ledningsevnen av et vandig ekstrakt av blåsemidlet 

et maksimum på 25 mS/m. Denne metode er beskrevet på side R6a og R6d. 

R 2b 


BLÅSEMIDLER - KORNSTØRRELSESFORDELING 

R 2c 

DETTE TRENGER DU: 

-Et sett HEMPEL sikter 

-En fjærvekt (OHAUS) 

-Et beregningsark, side R2d 

Ca. 

100 gram 

prøve 

Husk lokket 

PRØVETAKING: 

Ta tilfeldige prøver minst 5 

forskjellige steder i blåsemidlet. 

Bland prøvene godt og ta 

testprøven fra denne 

blandingen. 

Avles vekt A 

2-3 

minutter 

1 minutt 

Avles 

vekt B 

GJENTA 

FOR 

ALLE 

SIKTER 

FYLL UT TABELLEN 

PÅ SIDE R2d 

- 

OG BEREGN RESUL- 

TATET 

INSPR2c, ed1 Det tas forbehold om endringer og oppdateringer 09/08/99 EMi

BLÅSEMIDLER - KORNSTØRRELSESFORDELING 

Blåsemidlets kornstørrelsesfordelingen har vesentlig innflytelse på overflateruheten, 

spesielt på ruhetshøyden. 

Med bruk av nedenstående tabell kan fordelingen beregnes og plottes. 

Det tilrådes å kopiere og bruke tabellen på den kopierte siden. 

R 2d 

SIKT KORN- AVLESNING AVLESNING D = 

Nr STØRRELSE A B (A - B) (A-B)*100 

(mm) gram gram gram Mengde 

v % 

2.50 > 2.50 

2.00 2.00-2.50 

1.60 1.60-2.00 

1.00 1.00-1.60 

0.80 0.80-1.00 

0.50 0.50-0.80 

0.25 0.25-0.50 

0.00 0.00-0.25 

TOTAL MENGDE BLÅSEMIDDEL: 

60 

C=Sum(A-B) 

60 

50 

50 

40 

40 

30 

30 

PROCENT PÅ SIGTE (D) 

20 

10 

0,00 0,25 0,50 0,80 1,00 1,60 2,00 2,50 

SIKT STØRRELSE 

(mm) 

20 

10 

INSPR2d, ed 2 Det tas forbehold om endringer og oppdateringer 05/02/03 EMi

PÅVISNING AV OLJE OG FETT 

Mange metoder for bestemmelse av olje og fettstoffer er beskrevet. 

Uheldigvis er de fleste av disse enten laboratoriemetoder eller de krever 

utstyr som er uegnet å bruke ute i feltet. 

Den primære bestemmelsesmetode er derfor overflatens utseende. 

Olje og fett forårsaker normalt et litt mørkere utseende enn 

omliggende rene overflater. Fett kan ofte også føles med fingrene. 

Andre forhold som f.eks. fuktighet på flaten kan bevirke samme utseende, og 

visuelt utseende er derfor ikke avgjørende. Spesielt gjelder dette i tilfeller 

med punktvise urenheter fra skjæring, boring eller stansing i stålmaterialer. 

I slike tilfeller kan en enkel metode ved bruk av et stykke tavlekritt ofte og 

hurtig avgjøre om avfetting er nødvendig. 

R 3a 

Metoden fungerer som følger: 

1: Med middels trykk trekkes en krittlinje fra et rent område igjennom det mistenkelige 

område til et rent område på den andre siden. 

2: Hvis linjen gjennom det mistenkelige område avtar i intensitet, mens 

intensiteten fortsatt er normal på det rene område på den andre siden, 

er det mistenkelige område forurenset i en grad som krever avfetting. 

Det krever litt øvelse å finne det rette trykk på krittet for å få fullt utbytte av 

metoden. 

NB: Erfaring viser at metoden ikke er god på meget glatte overflater 

som f.eks. glatt rustfritt stål og aluminium. 

OLJE 

OLJEFRI 


BESTEMMELSE AV OLJE OG FETT 

R 3b 

For arbeid med tankcoating, såvel nybygging som reparasjon, kan metoden 

beskrevet i HEMPEL‘S TECHNICAL STANDARD FOR TANK COATING 

WORK TCTF-100-TCW anvendes: 

Hydrokarbon test med isopropanol: 

1 m² flate vaskes flere ganger med bomull fuktet med hydrokarbonfri isopropanol. 

Etter hver vask presses isopropanolen fra bomullen ut i et begerglass. 

Filtrer begerglassets innhold. 

Bland filtratet i et reagensglass med 2-3 ganger så mye destillert vann. 

Blandingen ristes og stilles til side i ca. 20 minutter. 

Hvis blandingen deretter er blitt uklar, er overflaten forurenset med 

fett og/eller olje. 

Lav en blindprøve av ubrukt isopropanol blandet med destillert vann som referanse. 

I stedet for isopropanol kan hydrokarbonfri acetone benyttes. 


RENSINGSGRADER - RELASJONER (Nærmeste ekvivalenter) R 4a 

ISO 8501-1:1988 

SSPC 

Sa 3 

SP-5 (Hvitt Metal) 

Sa 2 1/2 

SP-10 (Nær hvitt Metal) 

Sa 2 

SP-6 (grundig sandblåsing) 

Er IKKE identisk til ISO 8501-1:1988 

NOTE 

SSPC Standarden må studeres, 

hvis den er spesifisert. 

Sa 1 

SP-7 (lett sandblåsing) 

Není 

SP-11 mekanisk rengjøring til lyst metall 

St 3 

SP-3 maskin rengjøring 

St 2 

SP-2 manuell rengjøring 

ANDRE: Svensk Standard SIS 055900, 1967 inneholder bilder identiske med ISO 8501-1:1988. 

Japansk Standard JSRA SPSS-1975 er en utvidelse av SIS 055900 og inneholder også bilder av sekundær 

forbehandling av shopprimede overflater og rensing av sveiser og brennemerker. Da det refereres til denne 

standard i noen malingleverandørers spesifikasjoner, oppsummeres den på side R4b. 

ISO 8501-2:1994 er en utvidelse av ISO 8501-1 og dekker rensingsgrader ved sandblåsing for shopprimede og 

tidligere malte overflater. 

NACE/SSPC SP-12 vedrører rensningsgrader for høytrykks vannjetting, se sidene R16a-b. 

ISO 8501-4 for høytrykks vannjetting er fremdeles (Mai 2005) stadig i utkast. 

INSPCAL1 INSPR4a ed4 ed2 PLATNOST PODLÉHÁ OVĚŘENÍ Det 06/03/03 tas forbehold EMi om endringer og oppdateringer 17/05/05 EMi

SEKUNDÆRE RENSINGSGRADER - RELASJONER (Nærmeste ekvivalenter) R 4b 

Enkelte malingsleverandører refererer i sine spesifikasjoner til sekundære forbehandlingsstandarder. 

Nedenfor finnes en kort gjennomgang av innholdet i de to mest alminnelige og anvendte. For detaljer og anvendelse 

henvises til den aktuelle standard. 

I begge tilfeller er det snakk om foto-standarder i samme layout som ISO 8501-1:1988. 

BESKRIVELSE (JSRA) 

(Original standard tekst - ikke oversatt) 

Surface prepared by wire-brushing and by disc sander. 

Loose rust and foreign matter are fairly removed 


Almost all rust and foreign matter are fairly removed. 


Rust and foreign matter are removed to the extent that 

the surface has a uniform metallic sheen. 

Surface prepared by light blast cleaning of slug sands or 

grit. (Shopprimer with the little trace of rust is noticeable). 

Surface prepared by thorough blast cleaning of slug 

sands or grit. Almost all mill scale, rust or foreign matter 

are fairly removed 

Surface prepared by very thorough blast cleaning of slug sands or grit. 

Mill scale, rust and foreign matter are are removed to the extent that the 

surface has a uniform metallic sheen.. 

JSRA 

SPSS-1975 

Pt1 

Pt2 

Pt3 

Ss 

Sd2 

Sd3 

International 

Paint 

AS. 1 

AS. 2 

AS. 3 

Før disse mekaniske- og sandblåsings-metoder tas i bruk, må urenheter som olje og fett, såvel som vannløselige salter, fjernes. 

INSPCAL1 INSPR4b ed1 ed2 PLATNOST PODLÉHÁ OVĚŘENÍ Det 06/03/03 tas forbehold EMi om endringer og oppdateringer 12/02/96 EMi

OVERFLATE RUHET 

R 5a 

Rz micron 

200 

175 

150 

125 

100 

75 

50 

25 

SAMMENLIGNING AV RUHETS COMPARATORER 

GJENNOMSNITTLIG MAKSIMUM RUHET 

-11a 

-11b 

GROV 

-5.5 

-4.5 

-10a-b 

-9a 

-9b 

-8 

MIDDELS 

FIN 

GROV 

MIDDELS 

FIN 

-3.0 

-2.0 

-1.5 

BN 

RUGOTEST No. 3 

G 

S 

G/S 76 S 70 

ISO 8503 KEANE-TATOR 

-4 

-3 

-2 

-1 -0.5 


OVERFLATERUHET Ra, Rz og Rmax - Verdier R 5b 

HEMPEL anvender normalt Rz-verdier, når det spesifiseres overflateruhet. 

Profilkurvens 

Middellinje 

(Senter linje) 

En linje som ruhetsprofilen bedømmes 

i relasjon til. Arealene som begrenses av 

middellinjen og profilen er den samme 

på begge sider av linjen. 

Aritmetisk 

middel-avvik 

av profilen 

Ra 

(= CLA and AA) 

Den aritmetiske gjennomsnittsverdi 

av profilkurvens numeriske avvik fra 

middellinjen innenfor referanselengden. 

Anvendes på RUGOTEST 

Ra 

Ti-punkts dybden 

Rz 

Middelavstanden mellom de fem høyeste 

punkter og de fem laveste punkter av 

profilkurven innenfor referanselengden. 

Rz = 1/5*(Y1 + Y2 +....+ Y9 + Y10) 

Rz er ca. 4-6 ganger Ra 

Rz 

Profildybdens 

maksimalverdi 

Rmax 

(Ry) 

Avstanden mellom profilkurvens 

topp og bunnlinje. 

Rmax er ca. 6 gange Ra 

Rmax 

INSPCAL1 INSPR5b ed1 ed2 PLATNOST PODLÉHÁ OVĚŘENÍ Det 06/03/03 tas forbehold EMi om endringer og oppdateringer 28/07/95 EMi


MÅLING AV LEDNINGSEVNE 

R 6a 

HVORFOR 

Store mengder vannløselige salter forårsaker osmose og blæredannelse av malingsfilmen. 

Ved eksponering under vann kan dette føre til alt for tidlig malingssvikt, og i 

slike tilfeller må derfor kontrollmålinger utføres. 

Typiske arbeid av denne art er ballast- og cargo tank coatings, og coating for off-shore. 

VANNLØSELIGE SALTER PÅ STÅLOVERFLATEN 

HEMPEL-PROSEDYRE i full overensstemmelse med ISO 8502-9 

Se side R6c 

NORSOK 

HEMPEL 

IMO 

HEMPEL 

HEMPEL 

HEMPEL 

Note 6, se side R6b 




Note 3, see page R6b 

Note 4, see page R6b 

Ledningsevne 

µS/cm 

0.0 

2,5 

5 

7,5 

10 

12,5 

15 

20 

25 

27,5 

40 

60 

80 

125 

185 

SALTER I IKKE-METALLISKE BLÅSEMIDLER 

PROSEDYRE ISO 11127-6, Se Side R 6d 

NOTE 

Tabel 1 

Akseptable ledningsevne-nivåer er angitt 

for et blåsemiddel med romvekt 1,7 kg/l. 

Grenser er gitt for romvekt 1,4-2,0. 

ekviv. Cl 

mg/m² 

0 

6 

12,0 

18 

24,0 

30,0 

36 

48 

60 

66,0 

96 

144 

192 

300 

444 

MÅLT 

LEDNINGSEVNE 

mS/m 

0 

5 

10 

15 

20 

25 

ekviv. NaCl 

mg/m² 

0 

10 

20 

30 

40 

50 

60 

80 

100 

110 

160 

240 

320 

500 

740 

Tabel 2 

HEMPEL‘s anbefalte maksimumsgrenser for: 

ISO 11126:1993: grense for ikke-metalliske blåsemidler Altid 25 

Tank Coatings med RESISTENSLISTE og/eller for 

ferskvanns/brakkvanns utrustning/service. 

30 35-25 

Andre tank coatings og coatings for høye 50 60-40 

korrosjonskategorier 

INSPR6A ed7 Det tas forbehold om endringer og oppdateringer 04/12/07 EMi


LEDNINGSEVNEMÅLINGER 

R 6b 


RELASJONER MELLOM BETEGNELSER/TERMINOLOGI 

Ledningsevne 

µS/cm mS/m 

ekviv. Cl 

µg/cm² mg/m² 

ekviv. NaCl 

µg/cm² mg/m² 

Note 

0.0 0,0 

2,5 0,3 

5,0 0,5 

7,5 0,75 

10,0 1 

12,5 1,25 

15 1,5 

20 2,0 

25 2,5 

27,5 2,75 

40 4 

60 6 

80 8 

125 12,5 

185 18,5 

0,0 0 

0,6 6 

1,2 12 

1,8 18 

2,4 24 

3 30 

3,6 36 

4,8 48 

6,0 60 

6,6 66 

9,6 96 

14,4 144 

19,2 192 

30 300 

44,4 444 

0,0 0 

1,0 10 

2,0 20 

3,0 30 

4,0 40 

5,0 50 

6,0 60 

8,0 80 

10 100 

11 110 

16 160 

24 240 

32 320 

50 500 

74 740 

6 

1 

5 

2 

3 

4 

Merknader: 

Ledningsevne når målt ifølge HEMPEL-metoden, side R6c. 

1: HEMPEL‘S anbefalte maksimum ledningsevne-nivå for områder permanent 

nedsenket i demineralisert, drikke- eller varmt-vann. 

2: HEMPEL‘S anbefalte maksimum ledningsevnenivå for nedsenkede områder 

for tank coatings med RESISTENSLISTE og for MULTI-STRENGTH‘s. 

3: HEMPEL‘S anbefalte maksimum ledningsevnenivå for ikke-nedsenkede 

områder svarende til maks. ledningsevne akseptert av NACE/SSPC SP 12: SC-2. 

4: Svarende til maks. ledningsevne akseptert av NACE/SSPC SP 12: SC-3. 

5: Maks. ledningsevne akseptert av IMO Performance Standard for „Protective 

Coatings for dedicated Seawater Ballast Tanks in All Types of Ships and 

Double-side Skin Spaces of Bulk Carriers“. 

6: Maks. ledningsevne akseptert av NORSOK off-shore standard. 

INSPR6B ed4 Det tas forbehold om endringer og oppdateringer 04/12/07 EMi

HVORLEDES BESTEMME: 


R 6c 

FORBEREDELSE: 

* UNNGÅ å avstøve eller å berøre prøveområdet med 

bare hender, bruk engangshansker. 

* UNNGÅ for all del å berøre testområdet på prøvetakeren 

* En blindtest av A-1250 prøvetakerens eget bidrag 

til ledningsevnen bør lages hver gang en ny 

pakke åpnes. Bruk et saltfritt underlag som f.eks 

en glatt plast eller stålplate, vasket i destillert vann 

og lufttørret. Måleprosedyre som beskrevet nedenfor. 

Noter resultat = C 

HEMPEL 

METODEN 

DETTE SKAL BRUKES: 

- Bresle Samplers, A-1250 (prøvetaker) 

- Injeksjonssprøyte, 5 ml med nål 

- Ledningsevnemåler med automatisk 

temperaturkompensasjon til 25 DegC 

og måleområde 0 -2000 µS/cm. 

Nøyaktighet 2 µS/cm eller bedre 

- Begerglass, diameter 3.5 cm 

- Destillert vann, Ultra rent.. 

Fyll 10 ml destillert 

vann i et rent 

begerglass med 

injeksjonssprøyten 

dvs. 2 x 5 ml 

Mål 

ledningsevnen i 

µS/cm og noter. 

Resultat = B 

Fjern baksidens beskyttelseslag 

samt skuminnlegg. 

Fest enheten til den tørre 

overflaten og trykk godt 

fast for å tette helt. 

Injiser ca 3.5 ml vann fra 

begerglasset med 

injeksjonssprøyten gjennom 

skumkanten. Hold kanten 

fast for å unngå lekkasje. 

La vannet bli i prøvetakeren 

/ sampleren i 1 minutt 

(NB kun første gang) 

Sug vannet tilbake i 

Siste gang så 

meget som mulig 

Fjern sprøyten 

og tøm vannet tilbake 

i det opprinnelige 

begerglasset 

Mål ledningsevnen 

av de ca 10 ml 

i begeret i µS/cm 

Resultat = A 

Endelig ledningsevnemåling = (A - B - C) µS/cm 

NOTE 

Temperatur kompensasjon 

er IKKE nødvendig. Måleren 

gjør det automatisk 

Denne prosedyre er i overensstemmelse med ISO 8502-9, når tabell 1 på side R6a 

brukes til resultatbestemmelse. 

INSPR6c ed4 Det tas forbehold om endringer og oppdateringer 04/12/07 EMi

HVORLEDES BESTEMME: 

R 6d 

LEDNINGSEVNEN AV IKKE-METALLISKE BLÅSEMIDLER 

100g 

BLÅSEMIDDEL 

Glass vasket med 

destillert vann og 

tørket 

100ml 

100ml 

DESTILLERT 

VANN 

ISO 11127-6 

DETTE SKAL BRUKES: 

- Elektronisk ledningsevnemåler 

- Vekt, ±0.1 g 

- Måleglass, 100 ml 

- 2 rene glass, 250 ml 

- 1 liter destillert/demineralisert vann 

med ledningsevne under 1 mS/m 

PRØVETAKING: 

- Blåsemiddelprøver fra minst 5 

tilfeldige steder innsamles. 

Bland dem godt og ta 

100 g fra blandingen. 

RYST 5 Minutter La stå i 1 time RYST 5 Minutter 

Se side R 6a for tolking 

av resultater. 

Hell væsken i et RENT 

GLASS, vasket med destillert 

vann og tørket. 

Mål ledningsevnen med elektronisk 

LEDNINGSEVNEMÅLER. (mS/m) 

GJENTA HELE ANALYSEN TO (2) GANGER 

Hvis resultatene er innenfor ± 10%, rapporteres gjennomsnittet. 

Hvis resultatene avviker mer enn ± 10%, utføres en tredje analyse og 

gjennomsnittet av de to nærmeste resultater rapporteres. 

INSPR6d ed3 Det tas forbehold om endringer og oppdateringer 12/02/03 EMi

SHOPPRIMERE 

Shopprimere er spesielt hurtigtørkende primere formuleret for påføring i meget tynne 

strøk, 15-25 micron, i automatiske påføringsanlegg for beskyttelse av stålplater og profiler 

under konstruksjons- og byggeperioder inntil det endelige malingsystem kan påføres. 

TYPER 

Følgende typer er tilgjengelig fra anerkjente malingsleverandører (2006):: 

TYPE: 

PVB 

EPOKSY JERNOKSYD 

SINKRIK EPOKSY 

SINKSILIKAT, Middels sinkinnhold. 

SINKSILIKAT, Lavt sinkinnhold 

HEMPEL-kvalitet 

HEMPEL‘S SHOPPRIMER PVB 1525 

HEMPEL‘S SHOPPRIMER E 1528 

HEMPEL‘S SHOPPRIMER ZE 1537 

HEMPEL‘S SHOPPRIMER ZS 1572 

HEMPEL‘S SHOPPRIMER ZS 1589 

R 7a 

Anførte HEMPEL shopprimere finnes ikke nødvendigvis i standard sortimentet. 

LEVETID 

Beskyttelsestiden for en shopprimer avhenger så meget av lokale faktorer, at en garantert 

levetid ikke kan gis. Den relative levetid mellom de forskellige typer i samme korrosjonskategori 

er veiledende som følger: 

TYPE: 

PVB 



SINKSILIKAT, Middels Sinkinnhold 


15 micron 

ikke anbefalt 

25 micron 

SVEISEEGENSKAPER MIG/MAG og CO2 

Shopprimere påvirker uheldigvis moderne sveisemetoder og gasskjæring negativt. 

„Gammeldags“ elektrodesveising og moderne plasmaskjæring påvirkes mindre. 

Shopprimernes innflytelse er veiledende som følger: 

TYPE: 

PVB 





15 micron 25 micron Merk 

Porøsiteter 

Porøsiteter 

Porer/ustabil lysbue 

Ustabil lysbue 

ETTERFØLGENDE EKSPONERING OG OVERMALING 

Shopprimere kan overmales med de fleste malinger. Merk imidlertid følgende indikative restriksjoner. 

TYPE: 

PVB 





Nedsenket Zn-silikater Multi-Strength 

DÅRLIG/MEGET KORT 

MEGET EGNET/LENGST 


SHOPPRIMERE 

R 7b 

Før en shopprimer kan overmales, må den være ren. Korrodert og skadet shopprimer må 

fjernes mekanisk eller ved sandblåsing ihht. spesifikasjon. Dette er nødvendig for alle 

shopprimere. 

I tillegg, avhengig av senere eksponering og valgt malingssystem, kan ytterligere 

SEKUNDÆR FORBEHANDLING være nødvendig. 

Nedenstående tabell gir veiledende info om dette: 

SEKUNDÆR FORBEHANDLING , Veiledende: 

TYPE: 

Nedsenkning 

Sinksilikater 

Multi-Strength 

PVB 

ikke anbefalt 



SINKSILIKAT, Middels sinkinnhold. 


MERK: 

Sandblåses fullstendig (Sa 3 utseende). 

Hard sandsviping. 

Mekanisk rensning (unngå polering) for fjerning av sinksalter og forurensning. 

Lett sandsviping for rugjøring og fjerning av sinksalter. 

Ingen ekstra sekundær forbehandling. 

* For tank coatings med RESISTENSLISTE skal spesifikasjonen følges. 

* Kraftig spill av olje på sinkrike shopprimere kan ikke renses tilstrekkelig. 

Derfor må slike områder sandblåses og deretter avfettes. 

SHOPPRIMER TYKKELSE 

På grunn av kravet til ekstrem hurtig tørring, har shopprimeren uunngåelig lav indre styrke 

(kohesjon). 

Derfor baseres alle ovennevnte egenskaper seg på den antagelse at filmdannelsen er ok, og at 

filmtykkelsen er korrekt, dvs. mellom 10 og 35 micron og jevnt fordelt på stålplaten/profilen. 

Hvis tykkelsen er for høy (se side R 7c vedrørende bestemmelse) er en kraftig sandsviping 

nødvendig for å redusere filmtykkelsen før overmaling - med mindre strengere krav er angitt 

i spesifikasjonen. 


SHOPPRIMERE 

MÅLING AV FILMTYKKELSE: 

Tørrfilmstykkelsen av en shopprimer kan IKKE måles direkte på den 

sandblåste overflate, simpelthen fordi overflateruheten oftest 

overstiger tykkelsen av shopprimerfilmen. 

Våtfilmstykkelsen kan heller ikke måles - fordi shopprimeren tørker for hurtig. 

Derfor må spesielle tiltak gjøres når shopprimerens filmtykkelse skal bestemmes. 

To tilfeller kan kreve bestemmelse av shopprimerens filmtykkelse: 

1/ Under påføringen av shopprimeren 

2/ Når egnetheten for overmaling skal bedømmes. 

UNDER PÅFØRINGEN: 

Under påføringen av shopprimer må tørrfilmstykkelsen bestemmes på glatte 

testpaneler shopprimet samtidig med stålplatene/profilene. 

Siden en glatt overflate representerer et mindre overflateareal enn den 

sandblåste overflate, vil den samme mengde shopprimer påført en glatt 

overflate gi en høyere filmtykkelse enn når den påføres den sandblåste overflate. 

Som en tommelfingerregel er sammenhengen som følger: 

Shopprimer Filmtykkelse 

Overflateruhet Glatt Rz = Rz = 

40 micron 75 micron 

RUGOTEST, ca.: - N9 N10 

micron 25 20 15 

micron 20 15 12 

R 7c 

FØR OVERMALING: 

Siden direkte måling ikke kan anvendes, må en benytte en omtrentlig metode som beskrevet 

nedenfor. (Legg merke til at tørrfilmtykkelsen i denne forbindelse kun kan angis som 

for høy eller for lav): 

1/ Kalibrer tørrfilmsmåleren (elektronisk) på en glatt stålplate. 

2/ Velg 5% av platene/profilene til kontrollen. 

3/ Marker et areal på 1000 x 100 mm på hver av de utvalgte plater/profiler. 

4/ Lav 10 målinger på hver av de markerte arealer og beregn 

gjennomsnittet for hvert areal: 

x x x x x x x x x x 

GJENNOMSNITT 

BESLUTNINGER Filmtykkelsen er: OK Ikke 

- Ingen gjennomsnittsverdi over 35 micron: * 

- Maks.10% av gjennomsnittsverdiene er * 

over 35 micron. Ingen over 40 micron: 

- Ingen gjennomsnittsverdi under 52 micron: * 

- Maks.10% av gjennomsnittsverdiene er 

under 52 micron. Ingen under 47 micron: * 

- Alle andre tilfeller: Beslutning kan ikke treffes 


pH-VERDI R 8 

pH 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 

SURT (SYRE) NEUTRAL (ALKALISK) BASISK 

SPILL / SØL 

ALKYDER 

KLORKAUTSJUK 

AKRYLER 

VINYLER 

EPOKSYER 

POLYURETANER 

SINKSILIKATER 

KONSTANT EKSPONERING 

ALKYDER 

KLORKAUTSJUK 

AKRYLER 

VINYLER 

EPOKSYER 

POLYURETANER 

SINKSILIKATER 

ANBEFALES IKKE 



3/ 

3/ 

1/ 

2/ 

1/ Epoksy-polyamid og amid-addukt herdende malinger er best til saltholdig vann, 

f.eks. sjøvann. De er mindre resistente mot syrer enn aminherdende epoksyer. 

Epoksy-polyamin og -aminadduktherdende malinger best til vann forurenset 

med organiske forbindelser. 

2/ Sinksilikatmalinger er kun egnet til nedsenking, når de ikke er overmalt. 

3/ Normalt ikke relevante bortsett fra ved nedsenking i saltvann. 

RESISTENSANGIVELSENE 

er 

VEILEDENDE 

INSPR8 ed 2 Det tas forbehold om endringer og oppdateringer 11/08/99 EMi

TEKNISKE FOTO 

R 9a 

GENERELT 

Foto dokumentasjon er et 

meget effektivt supplement 

til skrevne rapporter. 

Dagens selvjusterende 

og ofte digitale 

lommekameraer med 

blitz gjør det særdeles 

lett å ta fotos / bilder. 

MEN HVA MED MOTIVET 

Nedenfor er generelle retningslinjer for tekniske fotos angitt: 

1: Ta alltid et oversiktsbilde som beskriver stedet og som detaljfotos/bildene 

kan referere til. 

2: Ta fotos i den detaljeringsgrad som er nødvendig for å beskrive handlingen 

eller tilstanden. Disse bildene bør være innenfor området som er dekket av 

oversiktsbildet. 

3: Bilder kan lett fordreie inntrykket av en historie, f.eks. i forbindelse 

med en tilstandsrapport. Unngå derfor og KUN å ta bilder av defekte 

områder. Dette kan forlede mottakeren til å tro at hele det 

besiktigete areal er defekt, selvom det reelt kun er noen få prosent. 

Prøv å balansere fotos av gode og defekte områder i forhold til den 

aktuelle mengde og type av defekter. 

4: Noter alltid straks i notisboken hva hvert foto viser, så det er 

mulig å lage en god fotobeskrivelse. Mottageren av rapporten 

må være i stand til - så hurtig som mulig - å kunne fastslå, hvor 

og hva bildet beskriver. 


TEKNISKE FOTO 

ved DOKKINGER 

R 9b 

GENERELT 

For en normal dokking bør 20-25 

fotos være tilstrekkelig. 

Følg retningslinjene på side R9a. 

REFERANSE FOTO 

For tilstandsvurderingen - før arbeidet starter - tas fire (4) 

oversiktsbilder fra stedene angitt på nedenstående skisse. 

Fotos fra styrbords side må indikere tilstanden av både toppside og 

bunnstoff/antifouling arealer så godt som mulig. 

3 a 4 

FOTO 

PUNKTER: 

1 DEKK FRA AKTER 

2 DEKK FRA „FORECASTLE“ 

3 TOPPSIDE og BUNN 

4 TOPPSIDE og BUNN 


HURTIG 

IDENTIFIKASJON AV DEN EKSISTERENDE MALINGSFILM REFERANSE R 10 

Noen ganger kan det være nødvendig å identifisere den generiske type av den eksisterende malingsfilm, f.eks. 

når reparasjon skal utføres og informasjon om den eksisterende maling er konstatert og ikke være tilgjengelig. 

UTSTYR: Følgende materialer og utstyr behøves: 

Tynner 08080, tynner 08460, TOOL CLEANER og filler. 

PROSEDYRE: 

* Rengjør overflaten med et emugeringsmiddel, observer om overflaten evt. er kraftig krittet. 

* Gni overflaten intensivt i 2-10 minutter med en klut fuktet i: 

MERK: 

Dette er en veiledende 

„her-og-nå“ prosedyre. 

Presis bestemmelse 

krever laboratorieundersøkelser. 

Tynner 08080 Tynner 08460 TOOL CLEANER FORSATT MEST UPÅVIRKET 

Malingsfilmen oppløses 

og kan fjernes 

fullstendig. 

Malingsfilmen oppløses 

og kan fjernes 

fullstendig. 

Malingsfilmen påvirkes 

tydelig, rynker og/eller 

blæring. 

Ikke eller kun lett påvirket 

av 08460 og TOOL 

CLEANER 

Klorkautsjuk 

Akryl, PVC (bløt type) 

Bitumen 

Antifoulinger 

Vinyl (hard type). 

Vinyltjære 

Alkyd 

Modifisert alkyd 

Epoksyester 

Epoksy, Modifisert Epoksy 

Kulltjære-Epoxy 

Polyurethaner 

Sinksilikat 

YTTERLIGERE OBSERVASJONER: 

* Filmen er bløt og svart, mørkebrun eller alu-farvet: ===> Bitumen 

* Filmen er hard og svart, mørkebrun eller alu-farvet, lukt av tjære ved skraping: ===> Kulltjære-epoksy 

* Filmen kritter kraftig: ===> Epoksy eller klorkautsjuk 

* Primeren er metal-grå eller grålig med et metallisk skjær ved skraping: ===> Sinkepoksy eller Sinksilikat 

INSPCAL1 CONTR10 ed1 ed2 Det tas forbehold om endringer og oppdateringer Det tas forbehold 06/03/03 om endringer EMi og oppdateringer 06/06/94 EMi

OVERMALINGSINTERVALLER R 11 

Det tekniske datablad angir normalt overmalingsintervaller ved 20°C/68°F for den 

anbefalte tørrfilmstykkelsen. 

Det AKTUELLE overmalingsintervall avhenger av SPESIFIKASJONEN, dvs. den 

aktuelle filmtykkelse, 

den generiske malingstype som det skal overmales med, samt hvilket lag/strøk 

det dreier seg om. 

Endelig, når dette er avgjort ved 20°C , skal alt sammen overføres også til andre 

temperaturer. 

Alle disse informasjoner fremgår normalt av ARBEIDSSPESIFIKASJONEN 

I tilfeller hvor disse ikke er tilgjengelige kontaktes HEMPEL-representanten, som 

vil assistere i fremskaffelsen av den nødvendige informasjon. 

INSPR11 ed1 Det tas forbehold om endringer og oppdateringer 28/07/95 EMi

ANTIFOULING - OVERSIKT KOMPATIBILITET / FORENLIGHET R 12 

STATUS - November 2006 

EKSISTERENDE 

ANTIFOULING 

UOPPLØSELIG 

MATRIX 

(Tinnbasert 

såvel som tinnfri) 

OVERMALT 

MED: 

TINNFRI 

OCEANIC/ GLOBIC 

OLYMPIC NCT 

TIECOAT PÅKREVD 

Høytrykksspyling, min 400 bar 

Note 1 & 3.2 

MERKNADER 

1 Ekte uoppløselige bindemidler defineres som vinyl- eller 

klorkautsjukbasert. Visse „uoppløselige“ antifoulinger basert 

på andre bindemidler må ikke overmales uten å konsultere 

HEMPEL-representanten først. 

TINNFRI 

SELVPOLERENDE 

TINNBASERT 

SELVPOLERENDE 

HEMPEL: 

ROSIN BASERT: Note 2 Note 4 

SILYLERT: Note 4 

Note 2 

METAL Note 2 Note 4 

AKRYLATER: 

VINYL Note 2 Note 4 

PYRROLIDON: 

INGEN TIECOAT PÅKREVD 

Høytrykksspyling, min 400 bar Notes 3.1 & 3.2 

TIECOAT PÅKREVD 

INGEN TIECOAT PÅKREVD 

2 Kun for antifoulingsystemer påført i tykkelse høyere enn 250 micron. 

Hvis tiecoat er påkrevd: 

HEMPATEX HI-BUILD 46330 i min 40 micron, eller 

HEMPADUR 45182 i min 50 micron. 

---> NOF: Takata Quantum, Jotun: Sea Quantum 

---> CMP: Sea Grand Prix 1000 & 2000, Kansai: Nu Trim 

Akzo IP: Ecoloflex, Nippon Paints: Ecoloflex, Kansai Exion 

CMP: Sea Grand Prix 100 & 200, KCC: AF 795 

Sigma: Alphagen 

3.1 A/F må ha vært eksponert i sjøvann i min. 12 måneder. 

3.2 En meget omhyggelig høytrykksspyling (HPFWH) er nødvendig 

for å fjerne løstsittende bunnstoff og utvasket bindemiddel. 

4 Visse AF-teknologier på markedet absorberer for mye vann ved 

ferskvannseksponering. Styrke og porøsitet (typisk metall-akrylat baserte) må 

vurderes i hvert enkelt tilfelle ved dokkingen. 

Overmaling vil kreve, at flash-coat teknikk anvendes under påføring av første A/Fstrøk 

og avhengig av tilstanden kan et fullt sealer-strøk være påkrevd. 

INSPCAL1 CAACR12 ed10 ed2 Det tas forbehold om endringer og oppdateringer Det tas forbehold 06/03/03 om endringer EMi og oppdateringer 22/11/06 EMi

PÅTRYKT SPENNING (ICCP) R 13 

Når påtrykt spenningsanlegg benyttes, måles den nødvendige spenning for passivering av skrog/anlegg 

kontinuerlig ved bruk av referanse elektroder. 

Forskellige typer referanse anoder kan anvendes, og siden potensialet normalt refereres til den anvendte 

referanse elektrode, er det viktig å kjenne deres innbyrdes posisjoner. 

For anvendelse i sjøvann er de vist på linjen nedenfor: 

SINK 

HYDROGEN 

METTET 

CALOMEL 

SØLVKLORID 

Ag/AgCl 

KOBBERSULFAT 

Cu/CuSO4 

- 766 mV 0 mV +241 mV +316 mV 

+276 mV 

Ved testing og spesifikasjon anvender Hempel – med mindre annet er anført – henvisning til Mettet 

Calomel referanse anode 

INSPCAL1 INSPR13 ed1 ed2 Det tas forbehold om endringer og oppdateringer Det tas forbehold 06/03/03 om endringer EMi og oppdateringer 28/07/95 EMi

ARBEID I TANKER - VENTILASJON R 14 

LØSEMIDDELDAMPER ER TYNGRE ENN LUFT. 

Derfor vil de alltid søke ned mot bunnen av lukkede rom og følgelig må fjerningen 

alltid foregå ved utsuging fra de laveste deler av slike rom. 

Kontroller både innblåsing og utsuging. 

Utsuging er den normale metode - men for full kontroll av ventilasjonstrømmen 

bør innblåsing også alltid anvendes i kombinasjon med utsugingen. 

Innblåsing er også nødvendig når atmosfæren i tanken skal kontrolleres 

med avfuktere. 

Noen ganger er generell ventilasjon ikke nok. 

Lokale områder i tanker blir ofte ikke tilstrekkelig ventilert via den 

generelt installerte ventilasjon. 

For å sikre ventilasjonen av disse områder må bærbare og eksplosjonssikre 

ventilatorer benyttes i disse områdene. 

INNBLåSING 

I TOPPEN 

GENERELL VENTILASJONS 

STRØM 

VENTILASJON MED 

EKSP.-SIKRE BLÅSERE 

UTSUGING 

VED BUNNEN 


SANT OVERFLATEAREAL 

R 15a 

PROJEKTERT 

„GLATT“ 

OVERFLATEAREAL 

SANT 

„TOPOGRAFISK“ 

OVERFLATEAREAL 

OVERFLATEAREAL FORHOLD (Skønnsmessig). 

Rz „GLATT“ „TOPOGRAFISK“ 

micron 

30 1 1,27 

40 1 1,36 

50 1 1,45 

60 1 1,54 

70 1 1,63 

På tross av dette, malingsforbruket endres ikke da standard HEMPEL 

spesifikasjoner tar høyde for dette - dvs. når overflateruheten 

fremgår av spesifikasjonen, og veiledningen for filmtykkelsesmålinger 

gitt i denne håndbok og i HEMPEL‘s Code of Practice 0209-1 følges. 

Kun i tre tilfeller må kompensasjon tas i betraktning 

A: Ved påføring av SHOPPRIMERE. 

Det henvises til det tekniske datablad og side R7 i 

denne håndbok. 

Ved påføring av shopprimere er filmtykkelsen normalt 

lavere enn underlagets ruhetsprofil og de tørker 

så hurtig at filmen følger ruhetskonturene. 

B: Når overflateruheten avviker fra den spesifiserte. 

I dette tilfellet henvises til side R15b. 

C: Hvis det refereres til PrEnISO 19840 i spesifikasjonen, 

inklusive dens normative referanse del. 

I så fall skal det foretas kompensasjon avhengig 

av overflateruheten. 

Les standarden omhyggelig når dette er aktuelt, og 

ved svar på anbudsspesifikasjonen. 

INSPR6B15a ed2 Det tas forbehold om endringer og oppdateringer 28/02/03 EMi

„DØD VOLUM“ 

R 15b 

HVAD ER DET 

„Død volum“ er normalt en betegnelse for den mengde maling som er 

nødvendig for å fylle opp ruhetsprofilen som dannes av sandblåsingen. Oppfattelsen 

er ofte at dette er en nødvendig ekstra mengde maling, før den beskyttende 

malingsfilm kan bygges opp over ruhetstoppene. 

Den tilnærmede sammenheng mellom ruheten Rz og „død volum“ er: 

Rz micron 30 45 60 75 90 105 

„Dødt volum“: (cm³/m²) 20 30 40 50 60 70 

HVORDAN BEREGNES DEN NØDVENDIGE MENGDE MALING: 

Malingsmengden kan beregnes som følger: 

Areal (m²) x „Død volum“ (cm³/m²) Maling 

Volumtørrstoff (%) x 10 

i liter 

ER DET NØDVENDIG Å HUSKE PÅ „DØD VOLUM“ 

Svaret er: 

NORMALT IKKE! 

forutsatt, at ruheten er spesifisert i MALINGSPESIFIKASJONEN og 

HEMPEL‘s regler for kalibrering av filmtykkelsesmåler er fulgt. 

Kalibreringsreglen tilpasser til en imaginær linje så tett på den imaginære 

gjennomsnitts malelinje for „død volum“, at de kan anses for å være lik. 

Det refereres til HEMPEL‘S Code of Practice 0209-1. 

NÅR SKAL „DØD VOLUM“ TAS MED I BETRAKTNINGENE: 

Når overflateruheten avviker fra den spesifiserte. I så fall anvendes 

forskjellen mellom „død volum“ i spesifikasjonen og „død volum“ 

svarende til den reelt oppnådde ruhet til å beregne endringen i 

malingsforbruk. 


RENSING MED VANN 

DEFINISJONER OG STANDARDER 

R 16a 

Vann til rensing - ikke kun til fjerning av vannløselige salter, men til fjerning 

av maling, rust, olje og forurensninger - er en fremtidens forbehandlingsmetode. 

Dens miljømessige fordel, fordelen av ikke å få blåsemiddel i ballastpumper og 

ikke å ha behov for å fjerne blåsemidler i lukkede rom, for ikke å snakke om dens 

utmerkede evne til å fjerne salter, gjør den til en klar vinner ved forbehandling av 

gamle rustne konstruksjoner, som f.eks. gamle ballasttanker. 

Metoden savner stadig klare offisielle definisjoner av betegnelser og rensingsstandarder, 

men løsninger er på vei. 

Det beste resultat inntil nå er NACE/SSPC Joint Standard SP12: 

„SURFACE PREPARATION AND CLEANING OF STEEL AND 

OTHER HARD MATERIALS BY HIGH- AND ULTRA-HIGH PRESSURE 

WATER JETTING PRIOR TO RECOATING“, som siteres i det følgende: 

DEFINISJONER: 

* Lavtrykksrensing med vann (LP WC) 

Trykk mindre enn 340 bar/5.000 psi 

* Høytrykksrensing med vann(HP WC) 

Trykk fra 340 - 680 bar/5.000 - 10.000 psi 

* Høytrykksspyling (HP WJ) 

Trykk fra 680 - 1.700 bar/10.000 - 25.000 psi 

* Ultrahøytrykksspyling (UHP WJ) 

Trykk over 1.700 bar/25.000 psi 

WJ VISUELLE RENGJØRINGSGRADER: 

Tilstand 

WJ-1 

WJ-2 

WJ-3 

WJ-4 

Beskrivelse (Bedømt uten forstørrelse) 

En WJ-1 overflate skal være fri for all tidligere eksisterende synlig rust, 

maling, glødeskall, og forurensninger og ha en matt metallisk finish. 

En WJ-2 overflate skal være renset til en matt finish med minst 95% av 

overflatearealet fri for alle tidligere eksisterende visuelle rester og de 

resterende 5% kun som jevnt fordelte skygger av rust, maling 

og forurensninger. 

En WJ-3 overflate skal være renset til en matt finish med minst 

to tredjedels av overflatearealet fri for alle tidligere eksisterende 

visuelle rester og den resterende tredjedel kun som jevnt 

fordelte skygger av rust, maling og forurensninger. 

En WJ-4 overflate skal ha all løs rust, løs glødeskall og løs 

maling ensartet fjernet. 


RENSING MED VANN 

DEFINISJONER OG STANDARDER 

R 16b 

SC IKKE-VISUELLE RENSINGSGRADER 

SC-1 

SC-2 

SC-3 

En SC-1 overflate er fri for alle målbare nivåer av urenheter 

som bestemt med tilgjengelig feltinstrumenter, og hvis 

følsomhet nærmer seg laboratorieutstyr. Aktuelle urenheter i 

henhold til denne standard er klorider, løselige jernsalter, og sulfater. 

En SC-2 overflate har mindre enn 7 µg/cm² kloridforurensning, 

mindre enn 10 µg/cm² løselige jernsalter, og mindre enn 17 

µg/cm² sulfat forurensninger som bestemt ved pålitelig felteller 

laboratorie/analyse-utstyr. 

En SC-3 overflate har mindre enn 50 µg/cm² klorid og sulfat 

forurensninger som bestemt ved pålitelig felteller laboratorie/ 

analyse utstyr. 

SPESIFIKASJONS-Eksempel: 

Standarden gir følgende eksempel på spesifikasjon: 

„Alle overflater som skal re-males skal renses i henhold til NACE/SSPC SP12: 

WJ-2/SC-1 med anvendelse av enten HP WJ eller UHP WJ; den endelige metode 

velges av entreprenøren basert på hans erfaring med tilgjengelig utstyr, dets 

komponenter og tilbehør.“ 

NOTE 

HEMPEL har utgitt en Fotoreferanse: HMP-STD * WJ FOTO * 01-97 

som svarer til NACE 5 / SSPC-SP 12, 1995. 

I tillegg til å illustrere rensingsgradene for forskellige underlag beskriver 

fotoreferansen også grader av flash rust, som inndeles i tre (3) nivåer: 

* FR-1 

* FR-2 

* FR-3 

Fotoreferansen kan kjøpes hos HEMPEL, København 

En ISO-standard er i utkast. Når den er godkjennt vil nummeret være: 

ISO 8501-4 


HVORFOR: 

REGLER FOR TØRRFILMTYKKELSE 

Hvordan kontrollere at spesifikasjonen er oppfyllt 

Hvor mange målinger skal tas 

Hvorledes beslutte på basis av målingene 

Hva er maks. tørrfilmtykkelse 

MEGET 

RELEVANTE 

SPØRSMÅL 

R 17a 

Kunden kjøper en bestemt tørrfilmstykkelse ifølge spesifikasjonen. 

Ideelt sett må han ikke få mindre. 

I praksis er det imidlertid velkjent at et arbeid sjelden eller aldri er perfekt. 

På den annen side må avvikene ikke være for store, hverken i mengde 

(areal) eller kvalitet (tørrfilmtykkelse). 

Her kommer beslutningsregler inn, f.eks. den såkalte „80-20“ regelen, 

„90-10 regelen“, eller tilsvarende regler. 

HVORLEDES FUNGERER REGLENE 

„80 - 20“ 

Kvalitet 

(Filmtykkelse) 

Kvantitet 

(Målinger) 

Filmtykkelsen må ikke være 

mindre enn 80% av den spesifiserte 

Maksimum 20% av målingene 

kan være under spesifisert filmtykkelse. 

Mange andre kombinasjoner av regelen kan forekomme og summen behøver 

ikke nødvendigvis være 100. 

De mest benyttede og vanligst forekommende kombinasjoner for ulike segmenter er: 

„80-20“ 

„90-10“ 

Skipsbygging inklusiv tank coatings med Resistensliste. 

Offshore og landbaserte konstruksjoner 

Containere. 

Reglene er gode for generelle overflater - men det kan alltid anbefales å 

kontrollere vanskelig målbare områder separat, slik som baksider av bulb-profiler etc. 

HVOR MANGE MÅLINGER SKAL FORETAS 

Sannsynligheten for å treffe en korrekt beslutning henger uungåelig 

sammen med å ta en bestemt mengde tilfeldig fordelte målinger. 

Veiledning i hvor mange målinger er angitt på side R17b. 

HVORLEDES BESLUTTE: 

Eksempel med „80-20“-Regelen: 

80-: Ingen målinger må være under 80% av det spesifiserte 

uten at det foretas reparasjoner. 

-20: Ikke mer enn 20% av målingene kan ligge i området 

80-100% av det spesifiserte uten at reparasjon foretas. 


REGLER TØRRFILMSTYKKELSE 

HVOR MANGE MÅLINGER MÅ FORETAS 

Adskillige internasjonale såvel som lokale standarder viser nå 

interesse for statistiske metoder til filmtykkelsesmåling. 

Således har både ISO og SSPC utgitt standarder. 

Nedenfor siteres fra stikkprøve-planen beskrevet i ISO 19840. 

For detaljer og anvendelse henvises til standarden. 

R 17b 

Areal/lengde av 

området 

m² eller m 

Minimum antall 

målinger 

Maksimum antall målinger 

som må gjentas 

Opp til 1 

over 1 til 3 

over 3 til 10 

over 10 til 30 

over 30 til 100 

over 100* 

5 

10 

15 

20 

30 

legg 10 til for hver ytterligere 

100 m² eller 100 m, 

eller deler derav. 

Områder på mer enn 1000 m² eller m bør inndeles i mindre områder. 

Det henvises forøvrig til standardenes aksept- og forkastelseskriterier, 

såvel som standardenes spesielle korreksjonsverdier for overflateruhet. 

1 

2 

3 

4 

6 

20% av minimum antall 

målinger 

Containere 

Kontroll av filmtykkelse på containere er meget viktig 

pga. den generelt lave spesifiserte filmtykkelse og 

de intense fabrikasjonsprosedyrer. 

Derfor er hyppig kontroll, mange målinger og anvendelse av 

„90-10“ regelen nødvendig. 

En spesiell måleprosedyre, som anvender moderne elektronisk 

utstyr, benyttes som en del av et integrert rapporteringssystem. 

NOTE 

Kjemikalieresistente Tank Coatings 

Også her er korrekt filmtykkelse særdeles viktig. 

1 måling pr hver 2 m² anbefales. 

Andre viktige standarder 

SSPC-PA 2 må nevnes. Når spesifisert må det refereres til 

standardens presise tekst for prosedyrer og beslutningsregler. 

NOTE 

INSPR17b, ed4 Det tas forbehold om endringer og oppdateringer 17/05/05 EMi

VEILEDENDE TEMPERATURBESTANDIGHET AV MALINGER (Tørt funksjonsmiljø) R 18 

°C -40 -20 0 20 40 60 80 120 160 200 400 600 

ALKYDER 

BITUMEN 

KLORKAUTSJUK 

AKRYLER 

VINYLER 

EPOXY + 

P.U. ++ 

SILIKATER ++ 

SILIKONER 

STOP 

STOP 

Blandinger av „binders“ har 

vanligvis en temperaturbestandighet 

mellom de 

malinger som er blandet. 

Merk imidlertid Stoppskiltet 

som gjelder også for 

blandinger av bindemidler. 

°F -40 -4 32 68 104 140 176 248 320 392 752 1112 

Egnet for kontinuerlig tørt funksjonsmiljø. 

Egnetheten vil avhenge av pigmentering. Over 400°C er kun aluminium pigmentering egnet. 

Kun egnet til kortvarig eksponering. 

STOP 

Overskrid ikke maksimum temperaturen. Bindemidlene nedbrytes. 

Se også TEKNISKE DATABLAD for spesifik informasjon om temperaturbestandighet for det aktuelle produkt. 

INSPCAL1 INSPR18 ed1 ed2 Det tas forbehold om endringer og oppdateringer Det tas forbehold 06/03/03 om endringer EMi og oppdateringer 28/07/95 EMi

VURDERING AV STØRRELSEN 

AV DE BERØRTE AREALER 

R 19a 

HEMPEL‘s „SHIP-DATA“ system bruker følgende system til vurdering av 

berørte områder. Det benyttes et enkelt og lett vurderingssystem: 

Systemet deles opp i 5 enkle grupper: 

GRUPPE 

0 

1 

2 

3 

4 

5 

PÅVIRKET OMRÅDE % 

A % 

0 

25 

100 

EKSEMPEL 

2L betyr 2-5 % berørt 

område med lokalt 

forekommende malingdefekter. 

1S betyr 0-2 % berørt 

område med spredt malingsdefekt. 

SPREDT 2% LOKALT 




R 19b 







R 19c 





KORROSJONSKATEGORIER 

ISO 12944 Seksjon 2 

R 20 

Standarden ISO 12944 introduserer et karakteriseringssystem for funksjonsmiljøet. 

En rekke funksjonsmiljøer beskrives med enkle forkortelser som følger: 

Korrosjonskategori 

C1 

meget lav 

C2 

lav 

C3 

middels 

C4 

høy 

C5-I 

meget høy 

(industri) 

C5-M 

meget høy 

(marine) 

KATEGORIER FOR ATMOSFÆRISK EKSPONERING 

Svart stål 

Eksempler på typiske miljøer 

Tykkelsestap 

(micron) 

i et temperert klima (informativt) 

Utendørs 

Innendørs 

=< 1.3 

>1.3 to 25 

>25 to 50 

>50 to 80 

>80 to 200 

>80 to 200 

KATEGORIER FOR VANN OG JORD 

Kategori 

Im1 

Im2 

Im3 

Miljø 

Ferskvann 

Sjø- og brakkvann 

I jord 

- 

Atmosfære med lav 

forurensning. Mest 

landlige omgivelser. 

By- og industriområder, 

moderat svoveldioxid 

forurensning. 

Kystområder med 

lavt saltinnhold. 

Industriområder og 

kystområder med 

moderat saltinnhold. 

Industriområder med 

høy luftfuktighet og 

aggressiv atmosfære. 

Kyst- og offshore 

områder med høyt 

saltinnhold. 

Oppvarmede bygninger 

med ren luft, s.f.eks. 

kontorer, forretninger, 

skoler, hoteller, mv. 

Uoppvarmede bygninger, 

hvor kondensasjon kan 

forekomme, f.eks. i lagerbygninger 

og sportshaller. 

Produksjonsbygninger med 

med høy luftfuktighet og 

noe luftforurensning, f.eks. 

matvareproduksjon, 

vaskerier, bryggerier 

og meierier. 

Kjemiske virksomheter, 

svømmehaller, skips- og 

båt-verft ved kysten. 

Bygninger eller områder 

med nesten permanent 

kondens og med høy 

forurensning. 

Bygninger eller områder 

med nesten permanent 

kondens og med høy 

forurensning. 

Eksempler på miljøer 

og stukturer 

Vannrørsinstallasjoner, 

vannkraftverk 

Havneanlegg med konstruksjoner 

som sluseporter, sluseanlegg, moloer; 

offshore konstruksjoner. 

Nedgravde tanker, stålfundamen 

rørledninger. 

For presise detaljer i denne omfattende ISO-standard, som inkluderer 8 seksjoner, 

som dekker alle aspekter av korrosjonsbeskyttelse med maling, må selve 

standarden konsulteres. 


VINDSTYRKE R 21 

Kan vi male i dag 

Ikke bare fuktighet og lufttemperatur avgjør dette, men for maling utendørs 

kan også vindforholdene være en viktig faktor. 

Nedenfor er angitt standard vindstyrketabeller og kommentarer mht. om 

forholdene er egnet for høytrykksprøyting. 

Beaufort Vindhastighet Merknader 

(styrke) knop mph m/s km/h Beskrivelse 

0 32 118 - 

Orkan 

Malingspåføring mulig 

med standard 

forbruksfaktor. 

Malingspåføring kan 

være mulig 

ved økning av 

forbruksfaktor 

Alvorlig risiko for 

tørrsprøyting. 

Malingspåføring ikke 

mulig. 

Selv ved lavere vindhastighet kan lokale betingelser f.eks. mellom tanker skape 

sterkere vind enn gjennomsnittet og gjøre påføring på disse områder kritisk. 

Egnet skjoldvern kan redusere vindpåvirkningen. Beskyttelsen må opprettholdes 

under hele tørkeperioden, da sterk vind også har en tendens til å overflatetørke 

nylig påført malingsfilm, og dermed forårsake løsemiddel-retensjon. 

Pensel- og rullepåføring er vesentlig mindre påvirket av vindforholdene. 


DESINFEKSJON AV TANKER R 22 

Desinfeksjon av tanker og bruk av desinfeksjonsmidler til rengjøring av 

lasterom blir mer og mer vanlig. 

Drikkevannstanker desinfiseres og vannet behøver ofte ytterligere konservering, 

men også lasterom og kjemikalietanker kan behøve desinfeksjon før neste last. 

I tillegg diskuteres desinfeksjon av ballasttanker for å motvirke transport og 

spredning av lokal biologisk flora rundt i hele verden. 

De mest brukte desinfeksjonskjemikalier er basert på klor, f.eks. 

hypokloritt eller kloramin, men også hydrogenperoksyd brukes stadig oftere, 

da det ikke behøver å bli fjernet igjen etter desinfeksjonen. 

Desinfeksjonskjemikalier er alle skadelig for malingsfilmen - og for å unngå 

malingsskader må visse regler overholdes: 

Regler, som skal respekteres: 

* Bland malingen omhyggelig før påføring og tillat korrekt induksjonstid. 

Påfør ikke overdreven tykkelse og sørg for nødvendig tid og ventilasjon 

mellom strøkene, spesielt for løsemiddelholdige malinger. 

* Respekter temperaturgrenser under påføring og tørking/herdning 

for å unngå risiko for utsvetting av herder. 

* Malingsfilmen må være fullt utherdet og fullstendig fri for 

løsemidler før desinfeksjonen utføres, dvs. min. 7-10 dager 

gammel ved 20ºC og tilstrekkelig ventilasjon. 

* Desinfeksjon med intervaller mindre enn 1 måned bør unngås. 

* Sørg for at hele systemet inklusiv ventiler, rør og slanger inkluderes. 

Kjemikalieresistent 

MALINGSYSTEM 

(Generisk) 

Kulltjære 

-epoksy 

Modifisert 

epoksy 

epoksy-polyamid 

epoksy-polyamin 

Fenol-epoksy 

Anbefalt maksimum konsentrasjon for anvendelse i 

tanker og lasterom (Maks. 35°C/95°F): 

Natriumhypokloritt 

Hydrogenperoksyd 

DESINFEKSJON KONSERVERING DESINFEKSJON 

Maks. kons. 

ppm 

50 

50 

50 

100 

100 

Maks. 

Timer 

4 

4 

12 

12 

24 

Maks. kons. 

ppm 

ikke 

relevant 

1 

3 

6 

6 

Maks. kons. 

procent 

0,25 

0,25 

0,5 

1 

1 

Maks. 

Timer 

0,5 

Mengde natriumhypokloritt (10-15% opløsning) som skal tilsettes til 

1000 liter ferskvann for å få en oppløsning med: 

DESINFEKSJON 

KONSERVERING 

Til en konsentrasjon av: tilsett Til en konsentrasjon av: tilsett 

50 ppm 330 ml 1 ppm 7 ml 

100 ppm 660 ml 3 ppm 20 ml 

6 ppm 40 ml 

0,5 

1 

1 

1 


FONETISK ALFABET R 23 

Der er faktisk mange fonetiske alfabeter, men det mest alminnelig anvendte 

i dag til teknisk kommunikasjon er det såkalte NATO fonetiske alfabet. 

Det ble utviklet i 1950 årene, så det kunne uttales likt av alle NATO allierte. 

Bokstav 

Uttales 

Bokstav 

Uttales 

Bokstav 

Uttales 

A 

Alpha 

J 

Juliet 

S 

Sierra 

B 

Bravo 

K 

Kilo 

T 

Tango 

C 

Charlie 

L 

Lima 

U 

Uniform 

D 

Delta 

M 

Mike 

V 

Victor 

E 

Echo 

N 

November 

W 

Whiskey 

F 

Foxtrot 

O 

Oscar 

X 

X-ray 

G 

Golf 

P 

Papa 

Y 

Yankee 

H 

Hotel 

Q 

Quebec 

Z 

Zulu 

I 

India 

R 

Romeo 

Siffer 

Uttales 

Siffer 

Uttales 

Siffer 

Uttales 

0 Zero 

1 Wun (One) 

2 Two 

3 Tree (Three) 

4 Fower (Four) 

5 Fife (Five) 

6 Six 

7 Seven 

8 Ait (Eight) 

9 Niner (Nine). 

, decimal 

(point) 

. (full) stop 


KONVERTERINGS- & 

BEREGNINGS- 

TABELLER 

INSPTABLES 

28/07/95 EMi

TEMPERATUR 

TEMPERATURKONVERTERING 

T1 

° C °F °C °F °C °F 

-10 14 20 68 130 266 

-9 16 21 70 140 284 

-8 18 22 72 150 302 

-7 19 23 73 160 320 

-6 21 24 75 170 338 

-5 23 25 77 180 356 

-4 25 26 79 190 374 

-3 27 27 81 200 392 

-2 28 28 82 225 437 

-1 30 29 84 250 482 

0 32 30 86 275 527 

1 34 32 90 300 572 

2 36 34 93 325 617 

3 37 36 97 350 662 

4 39 38 100 375 707 

5 41 40 104 400 752 

6 43 42 108 425 797 

7 45 44 111 450 842 

8 46 46 115 475 887 

9 48 48 118 500 932 

10 50 50 122 525 977 

11 52 55 131 550 1022 

12 54 60 140 575 1067 

13 55 65 149 600 1112 

14 57 70 158 625 1157 

15 59 75 167 650 1202 

16 61 85 185 675 1247 

17 63 95 203 700 1292 

18 64 100 212 725 1337 

19 66 110 230 750 1382 

20 68 120 248 775 1427 

Konverter Fra Til Formel 

Celsius Fahrenheit (9/5 * °C) + 32 

Fahrenheit Celsius 5/9 * (°F - 32) 

INSPT1 ed1 

28/07/95 EMi

KONVERTERINGSTABELL 

Konverter 

T2 

Gang (multipliser) med 

Avstand: micron (mym) mil 0,04 25 

centimeter (cm) inches/tomme 0,3937 2,54 

meter feet/fot 3,2808 0,304 

meter yards 1,09361 0,9144 

km nautic mile 0,5396 1,853 

km mile 0,621 1,609 

Areal: sq.meter(m²) sq.ft 10,764 0,0929 

Volum: liter US gallon 0,264 3,785 

liter Imp.gallon 0,22 4,55 

m³ ft³ 35,315 0,0283 

Areal/Volum: m²/liter sq.ft/US gallon 40,74 0,024 

m²/liter sq.ft/Imp.gallon 48,93 0,020 

Vekt: kg lbs 2,205 0,4536 

Spesifikk vekt: g/cm³ lb/in³ 0,036 27,68 

kg/liter lbs/US gallon 8,344 0,119846596 

Trykk: atm. bar 1,013 0,987 

atm. kgf/cm² 1,033 0,968 

atm. p.s.i. 14,7 0,068 

bar kgf/cm² 1,02 0,98 

bar p.s.i. 14,5 0,069 

kgf/cm² p.s.i. 14,22 0,07 

kgf/cm² MPa 0,098 10,20408163 

N/mm² MPa 1 1 

Hastighet: m/s ft/s 3,281 0,305 

km/h mile/h 0,621 1,609 

km/h knots 0,54 1,852 

Kraft: N lbf 0,225 4,448 

Effekt: kW Horsepower 1,341 0,746 

kW kcal/h 859,9 0,0012 

Energi: kWh Btu 3412 0,0003 

kWh Kcal 859,9 0,0012 

kcal Btu 3,968 0,252 

V.O.C.: g/liter lbs/US gallon 0.00834 119,9040767 

INSPT2 ed3 

13/05/95 EMi


Våtfilmstykkelsene nedenfor svarer eksakt til de anførte tørrfilmstykkelser. 

I praksis må man alltid benytte den tann på måleren, som er den første over 

den indikerte våtfilmstykkelsen. 

TYNNING: Tynning påvirker volumtørrstoffet i malingen. Beregn volumtørrstoffet 

etter tynning før nedenstående tabeller anvendes. 

100 

Beregn som følger: DATABLADETS VS% * (100+%TYNNING) 

T3 

TYKKFILMSMALING OG MALINGER MED HØYT VOLUM TØRRSTOFF 

micron VOLUM TØRRSTOFF % 

TØRR 50 55 60 65 70 75 80 85 90 95 100 

40 80 

45 90 

50 100 91 VÅTFILMSTYKKELSE 

55 110 100 MICRON 

60 120 109 100 

65 130 118 108 

70 140 127 117 108 100 

80 160 145 133 123 114 107 100 

90 180 164 150 138 129 120 113 106 100 

100 200 182 167 154 143 133 125 118 111 105 100 

125 250 227 208 192 179 167 156 147 139 132 125 

150 300 273 250 231 214 200 188 176 167 158 150 

175 318 292 269 250 233 219 206 194 184 175 

200 333 308 286 267 250 235 222 211 200 

225 346 321 300 281 265 250 237 225 

250 385 357 333 313 294 278 263 250 

275 393 367 344 324 306 289 275 

300 429 400 375 353 333 316 300 

350 467 438 412 389 368 350 

400 500 471 444 421 400 

450 529 500 474 450 

500 556 526 500 

TOPPSTRØK OG SHOPPRIMERE 

MICRON VOLUM TØRRSTOFF % 

TØRR 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 

15 100 75 60 50 43 

20 133 100 80 67 57 VÅTFILMSTYKKELSE 

25 167 125 100 83 71 63 56 MICRON 

30 200 150 120 100 86 75 67 60 55 

35 175 140 117 100 88 78 70 64 58 

40 200 160 133 114 100 89 80 73 67 

45 180 150 129 113 100 90 82 75 

50 200 167 143 125 111 100 91 83 

INSPT3 ed1 

25/07/95 EMi

VOLUM TØRRSTOFF 

VED TYNNING 

T4 

En malings volum tørrstoff påvirkes av tynning. Jo mer tynning - jo lavere 

blir volum tørrstoff. 

Nedenfor angis resulterende volum tørrstoff som fås ved typiske tynningsgrader. 

DATABLADETS 

VOLUM 

% TYNNING 

TØRRSTOFF (%) 2,5 5 7,5 10 12,5 15 17,5 20 

RESULTERENDE VOLUM TØRRSTOFF (%) 

20 20 19 19 18 18 17 17 17 

25 24 24 23 23 22 22 21 21 

30 29 29 28 27 27 26 26 25 

35 34 33 33 32 31 30 30 29 

40 39 38 37 36 36 35 34 33 

45 44 43 42 41 40 39 38 38 

50 49 48 47 45 44 43 43 42 

55 54 52 51 50 49 48 47 46 

60 59 57 56 55 53 52 51 50 

65 63 62 60 59 58 57 55 54 

70 68 67 65 64 62 61 60 58 

75 73 71 70 68 67 65 64 63 

80 78 76 74 73 71 70 68 67 

85 83 81 79 77 76 74 72 71 

90 88 86 84 82 80 78 77 75 

95 93 90 88 86 84 83 81 79 

100 98 95 93 91 89 87 85 83 

INSPT4 ed2 

29/04/97 EMi

DUGGPUNKTS-TABELL 

T5 

Nedenfor er duggpunktet i °C, som bestemt med slyngpsykrometer, angitt for 

en rekke situasjoner. 

Hvis de aktuelle avlesninger av slyngpsykrometeret ikke kan finnes i tabellen, finnes de 

som er et trinn høyere for både %RH og temperatur og tilsvarende de som er et trinn 

lavere, og middelverdien av disse beregnes. 

RELATIV 

FUKTIGHET TØRR TEMPERATUR °C 

%RH 0 2,5 5 7,5 10 12,5 15 17,5 20 22,5 25 

20 ia ia ia -14 -12 -9,8 -7,7 -5,6 -3,6 -1,5 0,5 

25 ia ia ia -11 -9,1 -6,9 -4,8 -2,7 -0,6 1,5 3,6 

30 ia ia ia -8,9 -6,7 -4,5 -2,4 -0,2 1,9 4,1 6,2 

35 ia ia -9,1 -6,9 -4,7 -2,5 -0,3 1,9 4,1 6,3 8,5 

40 ia ia -7,4 -5,2 -2,9 -0,7 1,5 3,8 6,0 8,2 10,5 

45 ia ia -5,9 -3,6 -1,3 0,9 3,2 5,5 7,7 10,0 12,3 

50 ia ia -4,5 -2,2 0,1 2,4 4,7 7,0 9,3 11,6 13,9 

55 ia ia -3,3 -0,9 1,4 3,7 6,1 8,4 10,7 13,0 15,3 

60 ia -4,4 -2,1 0,3 2,6 5,0 7,3 9,7 12,0 14,4 16,7 

65 ia -3,4 -1,0 1,4 3,7 6,1 8,5 10,9 13,2 15,6 18,0 

70 ia -2,4 0,0 2,4 4,8 7,2 9,6 12,0 14,4 16,8 19,1 

75 ia -1,5 1,0 3,4 5,8 8,2 10,6 13,0 15,4 17,8 20,3 

80 ia -0,6 1,9 4,3 6,7 9,2 11,6 14,0 16,4 18,9 21,3 

85 ia 0,2 2,7 5,1 7,6 10,1 12,5 15,0 17,4 19,9 22,3 

90 ia 1,0 3,5 6,0 8,4 10,9 13,4 15,8 18,3 20,8 23,2 

95 ia 1,8 4,3 6,8 9,2 11,7 14,2 16,7 19,2 21,7 24,1 

100 0,0 2,5 5,0 7,5 10,0 12,5 15,0 17,5 20,0 22,5 25,0 

RELATIV 

FUKTIGHET TØRR TEMPERATUR °C 

%RH 25 27,5 30 32,5 35 37,5 40 42,5 45 47,5 50 

20 0,5 2,6 4,7 6,7 8,8 10,8 12,9 14,9 17,0 19,0 21,0 

25 3,7 5,8 7,9 10,0 12,1 14,2 16,3 18,4 20,5 22,6 24,7 

30 6,3 8,5 10,6 12,8 14,9 17,1 19,2 21,4 23,5 25,7 27,8 

35 8,5 10,7 13,0 15,1 17,3 19,5 21,7 23,9 26,1 28,3 30,5 

40 10,5 12,8 15,0 17,2 19,5 21,7 23,9 26,2 28,4 30,6 32,8 

45 12,3 14,6 16,8 19,1 21,4 23,6 25,9 28,2 30,4 32,7 34,9 

50 13,9 16,2 18,5 20,8 23,1 25,4 27,7 30,0 32,3 34,5 36,8 

55 15,4 17,7 20,0 22,4 24,7 27,0 29,3 31,6 33,9 36,3 38,6 

60 16,7 19,1 21,4 23,8 26,1 28,5 30,8 33,2 35,5 37,8 40,2 

65 18,0 20,4 22,8 25,1 27,5 29,9 32,2 34,6 36,9 39,3 41,7 

70 19,2 21,6 24,0 26,4 28,8 31,1 33,5 35,9 38,3 40,7 43,1 

75 20,3 22,7 25,1 27,5 29,9 32,4 34,8 37,2 39,6 42,0 44,4 

80 21,3 23,8 26,2 28,6 31,1 33,5 35,9 38,3 40,8 43,2 45,6 

85 22,3 24,8 27,2 29,7 32,1 34,6 37,0 39,5 41,9 44,4 46,8 

90 23,3 25,7 28,2 30,7 33,1 35,6 38,1 40,5 43,0 45,5 47,9 

95 24,1 26,6 29,1 31,6 34,1 36,6 39,1 41,5 44,0 46,5 49,0 

100 25,0 27,5 30,0 32,5 35,0 37,5 40,0 42,5 45,0 47,5 50,0 

°C 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 

°F 32 41 50 59 68 77 86 95 104 113 122 

INSPT5 ed2 

05/03/03 EMi

MOLLIER-(ix) DIAGRAMMET 

T6 

MOLLIER eller ix-Diagrammet er meget anvendelig for å bestemme 

fuktighetsforholdene. 

Det kan anvendes til duggpunktsberegninger, og det kan også anvendes til å 

beregne hvor meget vann som er i luften - og hvor meget som må fjernes for 

å opprettholde en viss fuktighet. 

Disse egenskaper kan være meget verdifulle, spesielt ved arbeid i tanker. 

Vann innhold g/kg av tørr luft 

Temperatur DegC 

For korrekt anvendelse av diagrammet 

henvises til relevant litteratur 

INSPT6 ed2 

29/04/97 EMi

SAMMENLIGNINGSTABELL FOR DYSER (Indikativ) FOR HØYTRYKKSPRØYTING T7a 

DYSE GRACO DeVILBISS BINKS SPRAYING ATLAS SPEE- DELAVAN NORDSON WAGNER 

VIFTE STØRRELSE SYSTEMS COPCO FLO 

95° .024“ 924 c2495 

.026“ 926 JAC-44 9-2690 9501TC 6895-0001 c2695 

.029“ 929 c2995 0045/20 

.031“ 931 9-3190 95015TC 6895-0015 c3195 

.036“ 936 9-3690 9502TC 6895-0002 c3695 0068/20 

80° .017“ 817 0014/16 

.018“ JAC-41 9-1880 800050TC 6880-0050 702-188 c1880 818 

.019“ 819 

.021“ 821 9-2180 800067TC 6880-0067 702-218 c2180 0020/16 821 

.023“ 823 c2480 0030/16 

.026“ 826 9-2680 8001TC 6880-0001 702-268 c2680 826 

.029“ 829 c2980 0045/16 

.031“ 831 9-3180 80015TC 6880-0015 702-318 c3180 831 

60°- .017“ 617 0014/12 

65° .018“ JAC-31 9-1860 650050TC 6865-0050 c1865 618 

.019“ 619 0020/12 

.021“ 621 9-2160 650067TC 6865-0067 c2165 621 

.023“ 623 0030/12 

.026“ 626 9-2660 6501TC 6865-001 c2665 626 

.029“ 629 c2965 0045/12 

.031“ 631 9-3160 65015TC 6865-0015 c3165 631 

.036“ 636 9-3660 6502TC 6865-0002 c3665 0068/12 636 

(Fortsetter) 

INSPCAL1 INSPT7a ed1 ed2 Det tas forbehold om endringer og oppdateringer Det tas forbehold 06/03/03 om endringer EMi og oppdateringer 28/07/95 EMi

SAMMENLIGNINGSTABELL FOR DYSER (Indikativ) FOR HØYTRYKKSPRØYTING T7b 

DYSE GRACO DeVILBISS BINKS SPRAYING ATLAS SPEE- DELAVAN NORDSON WAGNER 

VIFTE STØRRELSE SYSTEMS COPCO FLO 

50° .017“ 517 0014/08 

.018“ JAC-44 9-1850 500050TC 6850-0050 702-185 c1850 518 

.019“ 519 

.021“ 521 9-2150 500067TC 6850-0067 702-215 c2150 0020/08 521 

.023“ 523 0030/08 

.026“ 526 9-2650 5001TC 6850-0001 702-265 c2650 526 

.029“ 529 JAC-41 0045/08 

.031“ 531 9-3150 6850-0015 702-315 c3150 531 

40° .015“ 415 JAC-29 9-1540 400033TC 6840-0033 702-154 c1540 415 

.017“ 417 0014/06 

.018“ 9-1840 400050TC 6840-0050 702-184 c1840 418 

.019“ 419 

.021“ 421 9-2140 400067TC 6840-0067 702-214 c2140 0020/06 421 

.026“ 426 JAC-43 9-2640 4001TC 6840-0001 702-264 c2640 426 

.029“ 429 c2940 0045/06 

.031“ 431 9-3140 40015TC 6840-0015 702-314 c3140 431 

20°- .015“ 215 9-1530 250033TC 6825-0033 1525 215 

25° .017“ 217 0014/02 

.018“ 9-1830 250050TC c1825 218 

.019“ 219 

.021“ 221 9-2130 250067TC 6825-0067 c2125 221 

(Fortsatt) 

INSPCAL1 INSPT7b ed1 ed2 Det tas forbehold om endringer og oppdateringer Det tas forbehold 06/03/03 om endringer EMi og oppdateringer 28/07/95 EMi

HØYTRYKKSPRØYTING: DYSERS YTEEVNE i l/min 

Anvendelse: 

Legg en linjal mellom verdiene aom er kjent på de to 

skalaerne , hvoretter den tredje verdi kan avleses. 

T7c 

Merknad: 

Gir kun tilnærmede verdier 

Best egnet for malinger med lav viskositet. 

DYSE STØRRELSE 

OUTPUT 

(l/min) 

DYSETRYKK 

(Bar) 

INSPT7c ed1 

28/07/95 EMi

HØYTRYKKSSPRØYTING 

TRYKKTAP I SLANGER 

T7d 

Trykktap eller trykkfall i høytrykksslanger kan være meget betydelig. 

Det avhenger av malingshastigheten i slangen, dvs. jo hurtigere flow/flyt 

jo større trykkfall. 

Nedenfor er angitt tilnærmelsesvise trykkfall pr 10 meter sprøyteslange for tre 

typer af maling: 

Maling A: Maling med lav viskositet, f.eks. shopprimere 

Maling B: Middel viskositet, f.eks. alkyder, vandige akryler og emaljer generelt. 

Maling C: Høy viskositet, f.eks. de fleste tykkfilmsmalinger og løsemiddelfattige 

malinger. 

Trykkfall i bar (indikativt) pr 10 m slangelengde. 

Slange Trykk Dysestørrelse 

iD bar .019“ .023“ .027“ .035“ 

1/4“ 

Maling A 100 2 3 4,5 7,5 

150 2,5 4 5,5 9 

200 3 4,5 6,5 11 

Maling B 100 20 30 45 75 

150 25 35 50 90 

200 30 45 60 110 

Maling C 100 45 65 95 na 

150 55 80 120 na 

200 65 95 140 na 

3/8“ 

Maling A 100 0,5 0,6 0,9 1,5 

150 0,5 0,7 1,1 1,8 

200 0,6 0,9 1,2 2,1 

Maling B 100 4 6 8,5 15 

150 5 7,5 11 18 

200 6 10 12 22 

Maling C 100 10 15 20 35 

150 10 15 25 40 

200 15 20 30 50 

1/2“ 

Maling A 100 0,2 0,2 0,3 0,5 

150 0,2 0,25 0,35 0,6 

200 0,2 0,3 0,4 0,7 

Maling B 100 1,5 2 3 5 

150 1,5 2,5 3,5 6 

200 2 3 4 7 

Maling C 100 3 4,5 6 11 

150 3,5 5 7,5 13 

200 4 6 8,5 15 

INSPT7d ed1 Det tas forbehold om endringer og oppdateringer 29/04/97

ESTIMERING AV OVERFLATE-AREAL 

FOR SKIP 

T8a 

Bunn 

A = ((2 x d) + B) x Lpp x P 

(inkl Belte) Hvor d = maksimal dypgang (ifølge Lloyd‘s) 

B = største bredde 

(ifølge Lloyd‘s) 

Lpp = lengde mellom perpendikulærer. (ifølge Lloyd‘s) 

P = 0.90 for store tankskip 

0.85 for bulk skip 

0.70-0.75 for linjeskip og tilsv. 

V 

eller A = Lpp x (Bm + 2 x D) x Bm x Lpp x D 

Hvor D = Gjennomsnittlig dypgang fra vannlinjen (m) 

Bm = Bredde mellom spant (m) 

Lpp = lengde mellom perpendikulærer. 

V = Deplacement (kubikkmeter) tilsvarende 

gj.sn. dypgang. 

Belte/boottop: A = 2 x h x (Lpp + 0.5 x B) 

Hvor h = høyden av beltet (opplyses av reder). 

Lpp = lengde mellom perpendikulærer. 




Skuteside: A = 2 x H x (Loa + 0.5 x B) 

Hvor H = Høyden av skuteside (høyde - dypgang) 


Loa = Lengde, total 




Dekk, utvendig: A = Loa x B x N 

inkl. dekk på 

(Nøyaktigheten avhenger av valg av N som 

overbygningen, 

indikerer det aktuelle areal i forhold til det omskrevne 

fundamenter, 

rektangel). 

luker og Hvor Loa = Lengde, total (ifølge Lloyd‘s) 

toppen av B = største bredde (ifølge Lloyd‘s) 

dekkshus. N = 0.92 for store tankskip og bulk skip. 

0.88 for linjeskip og tilsv.. 

0.84 for kystskip, etc. 

INSPT8a ed2 Det tas forbehold om endringer og oppdateringer 29/04/97 EMi

ESTIMERING AV OVERFLATEAREAL 

SKIPETS BALLASTTANKER 

T8b 

Nedenstående arealer er tilnærmede og avhenger av tankens konstruksjon. 

Tank Tilnærmet areal i m² 

Volum Tanker med dobbeltbunn F.P.T./ 

m3 SB & P C & Deep T T.S.T A.P.T. 

200 - 950 550 950 

400 2150 1800 1050 1650 

600 3000 2650 1500 2200 

800 3850 3400 2000 2600 

1000 4650 4050 2450 3000 

1200 5400 4700 2950 3300 

1400 6100 5300 3400 3650 

1600 6800 5900 3800 3950 

1800 7500 6500 4300 4300 

2000 8150 7100 4750 4600 

2200 8900 7650 5150 4950 

2400 9600 8250 5600 5350 

2600 10300 8800 6050 5700 

2800 11000 9400 6500 6100 

3000 11700 10050 6950 6350 

3200 12300 10600 7400 6800 

3400 12950 11200 7850 7150 

3600 12600 11800 8300 7550 

3800 14300 12400 8700 7950 

4000 15000 12950 9100 8300 

4200 15650 13500 9600 8750 

4400 16300 14100 10050 9200 

4600 16950 14750 10500 9600 

4800 17600 15400 10900 10100 

5000 18200 16050 11350 10500 

NOTE 

Oljetankskip med enkeltskrog kan ha et lavere areal/volumforhold 

for side/vinge- tankene; typisk 1,2 - 1,5. 

Visse spesielle tanker, f.eks. ferskvannstanker kan også ha 

et lavere areal/volum forhold, ofte 1,5 - 2. 

INSPT8b ed3 Det tas forbehold om endringer og oppdateringer 23/11/06 EMi


STÅLPLATER 

T8c 

PLATETYKKELSE 

mm m 2 /t 

PLATETYKKELSE 

mm m 2 /t 

1 254.5 

2 127.2 

3 84.8 

4 63.6 

5 50.9 

6 42.4 

7 36.4 

8 31.8 

9 28.3 

10 25.4 

11 23.1 

12 21.2 

13 19.6 

14 18.2 

15 17.0 

16 15.9 

17 15.0 

18 14.1 

19 13.4 

20 12.7 

21 12.1 

22 11.6 

23 11.1 

24 10.6 

25 10.2 

26 9.8 

27 9.4 

28 9.1 

29 8.8 

30 8.5 

Anførte verdier gjelder begge sider. Reduser til det halve ved kun en side. 

RØR 

iD 

Utvendig areal (m²/m) 

pi * eD 

pi = 3.14 

uD = Utvendig diameter i meter. 

Innvendig areal (m²/m) 

pi * iD 

pi = 3.14 

iD = Innvendig diameter i meter. 

uD 

INSPT8c ed2 

29/04/97 EMi


BJELKER og PROFILER 

T8d 

Betegnelse/ Størrelse Vekt Overflateareal 

Form kg/m m 2 /m m 2 /tonn 

HE (IP) 100 20.4 0.57 27.8 

160 42.6 0.92 21.5 

220 71.5 1.27 17.8 

280 103.0 1.62 15.7 

360 142.0 1.85 13.0 

600 212.0 2.32 10.9 

INP 80 5.94 0.30 51.2 

140 14.3 0.50 35.1 

200 26.2 0.71 27.1 

260 41.9 0.91 21.6 

340 68.0 1.15 16.9 

400 92.4 1.33 14.4 

RHS 20x20 1.1 0.08 70.8 

30x30 1.8 0.12 68.6 

40x40 2.4 0.16 67.2 

60x60 3.6 0.24 66.0 

80x80 7.3 0.32 44.1 

UNP 30 4.3 0.17 40.7 

50 5.6 0.23 41.5 

80 8.6 0.31 36.1 

180 22.0 0.61 27.8 

280 41.8 0.89 21.3 

400 71.8 1.18 16.4 

20x3 0.88 0.08 87.5 

25x4 1.5 0.10 66.9 

30x4 1.8 0.12 65.2 

40x4 2.4 0.16 64.1 

50x6 4.5 0.19 43.4 

50x9 6.5 0.19 30.0 

75x7 7.9 0.29 36.7 

75x10 11.1 0.29 26.2 

100x10 15.1 0.39 25.8 

100x16 23.2 0.39 16.8 

150x15 33.8 0.59 17.3 

INSPT8d ed2 

29/04/97 EMi


CONTAINERE 

T8e 

Tilnærmede størrelser av deler for 20‘ container (m²) 

Tørrlast Tørrlast Åpen topp 

„High-Cube“ 

Korrugeringsvinkel 45° 90° 45° 90° 

Utvendig ekskl. tak: 51 59 51 59 

Tak: 16 16 na na 

Innvendig: 67 75 Ikke aktuelt 51 59 

Base ekskl. gulv: 22 22 22 22 

Total: 156 172 124 140 

Tilnærmede del-størrelser for 40‘ container (m²) 

Tørrlast Tørrlast Åpen topp 

„High-Cube“ 

Korrugeringsvinkel 45° 90° 45° 90° 

Utvendig ekskl. tak: 84 102 95 115 84 103 

Tak: 32 32 32 32 na na 

Innvendig: 118 134 130 147 86 102 

Base ekskl. gulv: 44 44 44 44 42 44 

Total: 278 312 301 338 212 249 

Tilnærmede størrelser for stålrammer (m²) 

Rammestørrelse 20‘ 40‘ 45‘ 48“ 

Areal (m²): 25 40 56 66 

Beregning av arealet av korrugerte plater: 

Areal = Høyde * Linær lengde * 

b1 + b2 

(b1 * CosA°) + b2 

NOTE 

Arealet er avhengig av konstruksjon og korrugeringsvinkler. 

Hvis eksakte arealverdier er påkrevd, f.eks. til forbruksberegning, 

må disse finnes på containerfabrikantens tegninger. 

INSPT8e ed2 

29/04/97 EMi


ENKLE FORMER 

T8f 

Beskrivelse Form Areal 

Firkanter 

Rektangler 

a 

a * b 

b 

(hvis det skal males på begge sider ganges med 2) 


Terninger/kube [(a * b) + ( a * c) + (b * c)] * 2 

a 

b 

c 



Sirkelflater 3.14 * r * r r = d/2 

d 



Kuler/Sfærer 

d 

3.14 * d * d 



d 

Sylindriske 

3.14 * d * h + 3.14 * r * r 

tanker r = d/ 

h 

(hvis det skal males på begge sider 

ganges med 2) 

INSPT8f ed5 

23/11/06 EMi

FILTRE, MASKESTØRRELSER 

T9 

Når det anvendes filter i en malingslinje brukes normalt 60 mesh eller 100 mesh filtre, 

men hvor store er de faktisk 

eller 

Ved en sikt-analyse til bestemmelse av kornstørrelser, er sikt-størrelsen ofte angitt 

på siktens side. Men hvor stor er åpningene i siktene 

Nedenfor er sammenhengen mellom forskjellige anvendte sikter og de tilsvarende 

maskeåpninger i siktene, angitt: 

MESH Størrelse BS410/1962 ASTM E 11-61 Tyler 

mm mesh/inch mesh/inch mesh/inch 

0.100 - - - 

0.105 150 140 150 

0.125 120 120 115 

0.149 - 100 100 

0.150 100 - - 

0.160 - - - 

0.177 - 80 80 

0.180 85 - - 

0.200 - - - 

0.210 72 70 65 

0.250 60 60 60 

0.297 - 50 48 

0.300 52 - - 

0.315 - - - 

0.354 - 45 42 

0.355 44 - - 

0.400 - - - 

0.420 36 40 35 

0.500 30 35 32 

0.595 - 30 28 

0.600 25 - - 

0.630 - - - 

0.707 - 25 24 

0.710 22 - - 

0.800 - - - 

0.841 - 20 20 

1.00 16 18 16 

1.19 - 16 14 

1.20 14 - - 

1.25 - - - 

1.41 - 14 12 

1.60 - - - 

1.68 10 12 10 

2.00 8 10 9 

INSPT9 ed1 

29/04/97 EMi

FAKTORER 

BEREGNING AV PRAKTISK MALINGSFORBRUK 

T10 

Det er ulike måter å uttrykke sammenhengen mellom det teoretisk beregnede 

malingsforbruk og det praktiske malingsbehov, basert på eksakt spesifisert 

tørrfilmtykkelse, og under hensyntakelse til påføringsbetingelser og operatørens 

dyktighet. 

HEMPEL bruker „Forbruksfaktor“, men andre malingsleverandører og kunder 

kan anvende betegnelsene „Svinn“ eller „Tapsfaktor“. 

Forbruksfaktoren er alltid større enn 1, fordi: 

* Resultatet av en sprøytepåføring vil generelt alltid medføre en høyere gjennomsnitlig 

filmtykkelse enn den spesifiserte. Typisk tykkelse ca. 1,4 ganger den spesifiserte. 

* Ved en praktisk påføring vil det også alltid være svinn av maling , dvs. av maling som 

ikke ender på overflaten. 

Den resulterende forbruksfaktor vil typisk være ca. 1,8. 

Betegnelsen „Tap/svinn“ skal forstås som avvikelsen mellom teoretisk beregnet mengde 

for en gitt tørrfilmtykkelse og det aktuelle forbruket. 

Når arbeidet er slutt vil den praktisk anvendte mengde maling alltid være den samme 

uansett hvilken faktor som er anvendt til beregningene. Dette fordi de ulike faktorene 

er relaterte som angitt nedenfor: 

KONVERTERINGSFORMLER 

EKSEMPEL 

TAP(%) 

30% 

1- LF * 100 1 - LOOS (%) / 100 (1- (0.7)*100) 

(1 - (30/100) 

TAP-FAKTOR 

(LF) 

0.70 

1 

CF 

1 

LF 

1 

1.4 

1 

0.70 

FORBRUKS- 

FAKTOR (CF) 

1.4 

INSPT10, ed2 

28/11/06 EMi

KOMMUNIKASJON 

INSPcommunications 

01/08/95 EMi

KONTAKT INFORMASJON 

HEMPEL KONTORER 

COM1 

2006 

Internasjonal Internasjonal HEMPEL 

kode fra: LAND kode til: KONTOR GMT*/ 

00 DANMARK 45 KØBENHAVN +1 

00 ARGENTINA 54 BUENOS AIRES -3 

0011 AUSTRALIA 61 MELBOURNE +10 

00 BAHRAIN 973 BAHRAIN +3 

00 BELGIA 32 ANTWERPEN +1 

011 CANADA 1 VANCOUVER -8 

00 CHILE 56 VINA DEL MAR -4 

99 KROATIA 385 UMAG +1 

119 CUBA 53 HAVANNA -5 

00 CYPROS 357 LIMASSOL +2 

00 TSJEKKIA 420 BRNO +1 

00 EQUADOR 593 GUAYAQUIL -5 

00 ESTLAND 372 TALLINN +3 

00 FINLAND 358 HELSINKI +2 

00 FRANKRIKE 33 ST. CREPIN +1 

00 TYSKLAND 49 PINNEBERG +1 

00 STORBRITANNIA 44 CWMBRAN 0 

00 HELLAS 30 GLYFADA +2 

00 60 HONG KONG/KINA 852 HONG KONG +8 

00 ISLAND 354 REYKJAVIK 0 

00 INDONESIA 62 BEKASI +7 

00 IRLAND 353 DUBLIN 0 

00 ITALIA 39 GENOVA +1 

001 KOREA 82 PUSAN +9 

00 KUWAIT 965 KUWAIT +3 

8*10 LATVIA 371 RIGA +3 

00 MALAYSIA 60 SHAH ALAM +8 

00 MALTA 356 VALLETTA +1 

00 HOLLAND 31 ROTTERDAM +1 

00 NORGE 47 BERGEN +1 

00 KINA 86 SHANGHAI +8 

00 POLEN 48 GDANSK +1 

00 PORTUGAL 351 PALMELA +1 

0 QATAR 974 QATAR +4 

00 RUMANIA 40 BUCHAREST +2 

8*10 RUSSLAND 7 MOSKVA +4 

00 SAUDI ARABIA 966 DAMMAM +3 

001 SINGAPORE 65 SINGAPORE +8 

00 SLOVAKIA 421 ZVOLEN +1 

00 SPANIA 34 BARCELONA +1 

00 SVERIGE 46 GØTEBORG +1 

002 TAIWAN 886 TAIPEI +8 

00 TYRKIA 90 ISTANBUL +2 

00 F.A.EMIRATER 971 SHARJAH +4 

011 U.S.A. 1 HOUSTON -6 

*/ Tiden kan variere med 1 time i land med sommer/vintertid. 

INSPCOM1 ed8 Det tas forbehold om endringer og oppdateringer 23/11/06 EMi

KONTAKT INFORMASJON 

HEMPEL KONTORER 

COM2 

2006 

For landkoder se side COM1 

LAND KONTOR TELEFON FAX 

DANMARK KØBENHAVN 45 93 38 00 45 88 55 18 

ARGENTINA BUENOS AIRES 11 4816 3137 11 4812 7450 

AUSTRALIA MELBOURNE 3 9360 0933 3 9360 0894 

BAHRAIN BAHRAIN 17 456 191 17 732 191 

BELGIA ANTWERPEN 3 220 6160 3 220 6179 

CANADA VANCOUVER 604 273 3200 604 273 6110 

CHILE VINA DEL MAR 32 639006 32 632752 

KROATIA UMAG 52 741 777 52 741 352 

CUBA HAVANNA 7 338 128 7 338 127 

CYPROS LIMASSOL 25 385 873 25 731 672 

TSJEKKIA BRNO 545 423 611 545 215 035 

EQUADOR GUAYAQUIL 42 11 14 44 42 11 08 54 

ESTLAND TALLINN 6 398 793 6 398 794 

FINLAND HELSINKI 9 4780 6200 9 4780 6201 

FRANKRIKE ST. CREPIN 3 44 08 28 90 3 44 08 28 99 

TYSKLAND PINNEBERG 4101 707 0 4101 707 131 

STORBRITANNIA CWMBRAN 1633 874 024 1633 489 089 

HELLAS GLYFADA 210 41 43 400 210 41 43 500 

HONG KONG/KINA HONG KONG 2857 7663 2517 6311 

ISLAND REYKJAVIK 588 80 00 568 92 55 

INDONESIA BEKASI 21 884 3385 21 884 0820 

IRLAND DUBLIN 1 826 1822 1 826 1823 

ITALIA GENOVA 010 835 6947 010 835 6950 

KOREA PUSAN 51 647 5854 51 647 6234 

KUWAIT KUWAIT 481 33 66 484 33 07 

LATVIA RIGA 7 336 688 7 336 689 

MALAYSIA SHAH ALAM 3 7845 3037 3 7845 6016 

MALTA VALLETTA 21 822 268 21 822 273 

HOLLAND ROTTERDAM 10 445 4000 10 460 0883 

NORGE BERGEN 55 95 80 00 55 95 80 50 

PRC SHANGHAI 21 5298 1258 21 5298 1088 

POLEN GDANSK 58 521 8900 58 521 8902 

PORTUGAL PALMELA 212 351 022 212 352 292 

QATAR QATAR 460 0881 460 0901 

ROMANIA BUCHAREST 21 266 4399 21 266 4399 

RUSSLAND MOSKVA 495 974 1448 495 974 1449 

SAUDI ARABIA DAMMAM 3 847 1616 3 847 1816 

SINGAPORE SINGAPORE 6 799 8383 6 799 8400 

SLOVAKIA ZVOLEN 455 400 290 455 323 023 

SPANIA BARCELONA 937 130 000 937 130 368 

SVERIGE GØTEBORG 31 69 52 50 31 69 47 20 

TAIWAN TAIPEI 2 2706 55 35 2 2706 56 90 

TYRKIA ISTANBUL 216 585 10 10 216 585 10 11 

F.A.EMIRATER SHARJAH 6 528 3307 6 528 1491 

U.S.A. HOUSTON 936 523 6000 936 523 6073 

Mange land har flere lokale kontorer. Ring nummeret i det respektive 

land for ytterligere informasjon. 

INSPCOM2 ed8 Det tas forbehold om endringer og oppdateringer 23/11/06 EMi

ERSTATTE TAPT BAGASJE 

COM3 

MERK: Angitte størrelser er tilnærmelsesvise. 

MENN 

Dresser og frakker 

Britisk 36 38 40 42 44 46 48 

Amerikansk 36 38 40 42 44 46 48 

Kontinental 46 48 50 52 54 56 58 

Skjorter 

Britisk 14 14½ 15 15½ 16 16½ 17 

Amerikansk 14 14½ 15 15½ 16 16½ 17 

Kontinental 36 37 38 39 40 41 42 

Sko 

Britisk 7 7½ 8 9 10 11 12 

Amerikansk 7½ 8 8½ 9½ 10½ 11½ 12½ 

Kontinental 7 8 9 10 11 11 12 

Skandinavisk 40 41 42 43 44 45 46 

Sokker 

Britisk 9½ 10 10½ 11 11½ 12 

Amerikansk 9½ 10 10½ 11 11½ 12 

Kontinental 39 40 41 42 43 44 

KVINNER 

Kjoler og drakter 

Britisk 32 33 35 36 38 39 

Amerikansk 10 12 14 16 18 20 

Kontinental 40 42 44 46 48 50 

Skandinavien 38 40 42 44 46 48 

Sko 

Britisk 4½ 5 6 7 7½ 8 

Amerikansk 6 6½ 7½ 8½ 9 9½ 

Kontinental 3 4 5 6 7 8 

Skandinavien 36 37 38 39 40 41 

INSPCOM3 ed1 

01/08/95 EMi

www.hempel.no 

NO 03/2011 NO

Coating Reference Håndbok - Hempel

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?