ANALYSE AV DAGENS OFFENTLIGE BYGG I NORGE - Statsbygg
ANALYSE AV DAGENS OFFENTLIGE BYGG I NORGE - Statsbygg
ANALYSE AV DAGENS OFFENTLIGE BYGG I NORGE - Statsbygg
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Beregnet til<br />
<strong>Statsbygg</strong><br />
Dokument type<br />
Sluttrapport<br />
Dato<br />
Desember 2012<br />
<strong>ANALYSE</strong> <strong>AV</strong> <strong>DAGENS</strong><br />
<strong>OFFENTLIGE</strong> <strong>BYGG</strong> I<br />
<strong>NORGE</strong>
Innholdsfortegnelse<br />
1. Innledning 5<br />
1.1 Bakgrunn 5<br />
1.2 Hensikt med oppdraget 5<br />
1.3 Metode 6<br />
1.4 Leserveiledning 6<br />
2. Kort om tidligere bruk av tre i Norge 7<br />
2.1 Kort om bruk av tre i bebyggelse i Norge 7<br />
2.2 Funn fra tidligere gjennomførte undersøkelser 7<br />
2.3 Kort om skogbruksnæringen og trevirkeproduksjon 11<br />
2.3.1 Sysselsetting i skogbruk 11<br />
2.3.2 Tømmerpris og avvirking av trevirke 11<br />
2.3.3 Kort om aktører som arbeider med å fremme bruk av tre 16<br />
3. beslutninghierarki for materialvalg 19<br />
3.1 Faser i et byggeprosjekt 19<br />
3.2 Valg av materialer 20<br />
3.3 Bortvalg av tre – et bevisst valg 21<br />
3.3.1 Hvordan endre beslutninger for å øke bruk av tre 22<br />
4. Hindringer for bruk av tre i offentlige bygg 24<br />
4.1 Økonomi 24<br />
4.1.1 Investeringskostnader 24<br />
4.1.2 Forvaltnings-, drift og vedlikeholdskostnader (FDV) 26<br />
4.1.3 Inntekter 26<br />
4.2 Kvalitet 27<br />
4.2.1 Bygningskropp 27<br />
4.2.2 Inneklima og interiør 27<br />
4.3 Miljøvurderinger 29<br />
4.4 Materialtilgang 29<br />
4.5 Tekniske krav 30<br />
4.6 Kompetanse 32<br />
4.6.1 Aktører med behov for økt kompetanse 32<br />
4.6.2 Kompetansebehov 32<br />
4.7 Hvor egner tre seg best 35<br />
5. Mulige tiltak fra offentlige myndigheter for å understøtte mer bruk av<br />
tre 37<br />
5.1 Bidra til å skape et marked 37<br />
5.2 Miljømål må omsettes i praksis 37<br />
5.3 Kompetanseheving 38<br />
5.4 Utvikling av klynger og konsepter 38<br />
5.5 Innovasjon gjennom offentlige anskaffelsesprosesser 39<br />
6. Oppsummering og anbefalinger 41<br />
6.1 Skog- og trevarebransjen 41<br />
6.2 Beslutningshierarki for materialvalg 41<br />
6.3 Hindringer for bruk av tre 42<br />
3
6.3.1 Økonomi 42<br />
6.3.2 Kvalitet 43<br />
6.3.3 Miljøvurderinger 43<br />
6.3.4 Materialtilgang 44<br />
6.3.5 Tekniske krav 44<br />
6.3.6 Kompetanse 44<br />
6.4 Offentlige støttetiltak 45<br />
6.4.1 Bidra til å skape et marked 45<br />
6.4.2 Miljømål må omsettes i praksis 45<br />
6.4.3 Kompetanseheving og utvikling av støtteverktøy 45<br />
6.4.4 Bidra til innovasjon gjennom offentlige anskaffelser 46<br />
4
1. INNLEDNING<br />
Rambøll har, på oppdrag fra <strong>Statsbygg</strong>, gjennomført en analyse av bruk av tre i dagens offentlige<br />
bygg i Norge. I denne rapporten presenteres funn fra gjennomførte intervjuer, samt funn fra dokumentstudier.<br />
Videre gir vi våre analyser av funnene. Analysene vil spesielt fokusere på hvilke<br />
hindringer som faktisk foreligger for bruk av tre, sett fra de ulike aktørenes synspunkt, hvilke<br />
hindringer som oppgis, men som ikke er reelle, og hvilke tiltak offentlige myndigheter kan avhjelpe<br />
for å understøtte mer bruk av tre.<br />
1.1 Bakgrunn<br />
Regjeringen ønsker å legge til rette for økt bruk av tre. Landbruks -og matdepartementet har<br />
bedt <strong>Statsbygg</strong> om å utrede bruken av tre i offentlige bygg. Dette for å skaffe et kunnskapsgrunnlag<br />
for å vurdere hvordan det offentlige kan bidra til å øke bruken av tre.<br />
Oppdraget er forankret i Meld.St.9 (2011-2012) 1 om landbruks -og matpolitikken, som ble behandlet<br />
av Stortinget 12.april 2012. I meldingen er oppdraget beskrevet slik:<br />
‘ ….Staten, fylkeskommunen og kommunen som utbyggere kan bidra til mer klimavennlige bygg<br />
blant annet ved valg av materialer og energiløsninger. Departementet foreslår derfor at <strong>Statsbygg</strong><br />
utreder bruken av tre i offentlige bygg. En slik utredning skal danne et kunnskapsgrunnlag<br />
for å vurdere hvorvidt og hvordan staten kan bidra til økt bruk av tre i egneutbyggingsprosjekter<br />
der det er kostnadseffektivt, ….’<br />
Analysen og resultatene av utredningsarbeidet vil være viktig for hvordan staten bør tenke miljøvennlige<br />
bygg generelt.<br />
Med denne bakgrunn ble det utlyst et tredelt utredningsoppdrag. Denne rapporten svarer på deloppdrag<br />
2 – Analyse av dagens offentlige bygg i Norge med fokus på materialvalg og når og<br />
hvorfor potensielle løsninger i tre blir prioritert lavere enn andre løsninger. De to øvrige deloppdragene<br />
skal se på<br />
Analyse av klima- og miljøeffekter av tre (levers av Norsk Treteknisk Institutt)<br />
Vurdering av bruk av tre i utvalgte andre land/ markeder, gjerne gjennom vurdering av<br />
konkrete case (leveres av Rambøll)<br />
<strong>Statsbygg</strong> skal videre samordne de tre rapportene og utarbeide en egen rapport til LMD som svar<br />
på oppdraget.<br />
1.2 Hensikt med oppdraget<br />
Analysene som gis i dette oppdraget skal i særlig grad svare på hvilke valg som ligger til grunn<br />
for valg av annet materiale enn tre i offentlig bygg, når (fasetidspunkt i byggeprosess) tre fravelges<br />
eller nedprioriteres framfor andre løsninger og hvorfor potensielle løsninger i tre prioriteres<br />
lavere enn andre løsninger. Slik skal analysen beskrive sentrale hindringer for økt bruk av tre i<br />
Norge.<br />
De tre hovedspørsmålene som skal besvares er som følger:<br />
Gi en beskrivelse av dagens hindringer for mer bruk av tre i offentlig bygg<br />
Gi en beskrivelse av særlige utfordringer rundt utvikling av industrielle og kostnadseffektive<br />
produkter for urbane bygg og som konstruksjonsmateriale<br />
Utdype om det offentlige kan bidra til nye innovasjonssystemer rundt bruk av tre<br />
Videre vil analysen gi en beskrivelse av beslutningshierarkiet med tanke på når beslutning om<br />
materialvalg tas og hvilke aktør som tar denne beslutningen. I denne delen av analysen vil vi<br />
også belyse hvorvidt bortvalg av tre er et bevisst valg eller ikke.<br />
1 Meld. St. 9 (2011-2012), Landbruks- og matpolitikken, Velkommen til bords,<br />
http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/dok/regpubl/stmeld/2011-2012/meld-st-9-20112012.htmlid=664980<br />
5
1.3 Metode<br />
For å besvare oppdraget, er det innledningsvis gjennomført dokumentstudier av tidligere gjennomførte<br />
undersøkelser på området, samt øvrig relevant bakgrunnsinformasjon.<br />
Datainnsamlingen er gjennomført ved intervjuer med representanter for ulike aktører involvert i<br />
utbygging av offentlige bygg, samt representanter for treleverandører.<br />
Intervjuene er gjennomført som semistrukturerte intervjuer. Det innebærer at en intervjuguide<br />
legges til grunn for intervjuene, slik at en sikrer at alle ønskelige tema dekkes underveis. Intervjuguiden<br />
er ikke en direkte mal for intervjueren, men skal heller fungere som en rettesnor. Informantene<br />
står derfor fritt til å utdype viktige tema og ta opp andre tema etter ønske og/ eller<br />
som følge av svar gitt av den som blir intervjuet.<br />
Representanter for følgende aktører er intervjuet:<br />
<strong>Statsbygg</strong><br />
o Gruppeintervju der representanter fra arkitekter, bygg, tekniske fag og forvaltning,<br />
drift og vedlikehold var representert<br />
o To intervju på ledernivå<br />
Forsvarsbygg<br />
Trondheim kommune<br />
Bergen og Omegn boligbyggelag (BOB)<br />
Innovasjon Norge<br />
Ansvarlig for prosjektet Tre og Samferdsel<br />
Trefokus<br />
Tredriverne<br />
Treteknisk institutt<br />
Tresenteret ved NTNU<br />
NTNU<br />
UMB<br />
o Utdanningssiden<br />
o Deltaker i utbygging av Campus Ås der det bygges med tre<br />
Eidskog Stangeskovene<br />
Norsk trevare (bransjeforening for norske trevare- og innredningsprodusenter)<br />
Splitkon<br />
Treteknisk institutt<br />
Norsk Massivtre AS<br />
Moelven massivtre (nå nedlagt)<br />
Sweco<br />
Rambøll<br />
Generelt har intervjuobjektene stilt velvillig opp og bidradd med sin kunnskap. Samtidig har det<br />
vært tilfeller der kontaktede intervjuobjekter har ønsket betalt for bidrag og/ eller ikke ønsket å<br />
stille til intervju. Det understrekes at det kun er et fåtall tilfeller. Dette kan også ses i sammenheng<br />
med at miljøet er lite, og det er noen aktører som stadig blir kontaktet for å bidra på dette<br />
området, noe som kan føre til slitasje.<br />
1.4 Leserveiledning<br />
I kapittel 2 beskriver vi funn fra dokumentstudier som er gjennomført. Dette er både funn fra relevante<br />
rapporter, men også innhentet statistikk.<br />
I kapittel 3, 4 og 5 gjengis funn fra de kvalitative intervjuene som er gjennomført i denne undersøkelsen.<br />
Hvert emne er oppsummert i egne tekstbokser der hovedfunnene gjengis.<br />
Funnene fra både dokumentstudien og de kvalitative intervjuene vil oppsummeres og analyseres<br />
i kapittel 6, der vi også vil gi våre anbefalinger til videre arbeid.<br />
6
2. KORT OM TIDLIGERE BRUK <strong>AV</strong> TRE I <strong>NORGE</strong><br />
I dette kapittelet vil vi beskrive funnene fra dokumentstudiene som er gjennomført i dette oppdraget.<br />
2.1 Kort om bruk av tre i bebyggelse i Norge<br />
Tre har vært kanskje det viktigste byggemateriale historisk sett i Norge. Vi har lang tradisjon for<br />
å bruke tre til boliger, men også offentlige bygg. Tre har også vist seg som et bestandig material<br />
om det brukes på treets premisser og tilpasses natur og klima bygget reises i. Stavkirkene er et<br />
godt eksempel på dette.<br />
I en rapport Rambøll utarbeidet på vegne av Riksantikvaren 2 , kommer det frem at både tilgang<br />
på trær og klima har virket inn på bygningsutforming. For eksempel var det god tilgang til trær i<br />
innlandsstrøkene i Oppland. Her ble derfor lafteteknikken tatt i bruk. Langs Mørekysten var det<br />
langt dårligere tilgang på trær, og man kunne derfor ikke bruke hele stokker og lafte hus. Klimaet<br />
her var også langt mer værhardt. Trærne brukt til ulike fasader ble derfor plukket ut for å<br />
tåle ulike forhold. For eksempel var det forskjell på kvaliteten brukt på nord- og sørsiden av bygget.<br />
Kunnskapen om tilpasning av materialer er bevart i mindre miljøer, men det er i stor grad en<br />
kunnskap som har gått tapt blant dagens håndverkere. Den bevisste utvelgelse av materialer og<br />
kvaliteter til ulike fasader og værforhold er også svært begrenset i dag. Overflatebehandling har i<br />
stor grad kompensert for mange av utfordringene som tidligere måtte håndteres gjennom valg av<br />
materialer, men vi ser samtidig at godt vedlikeholdte hus bygget etter gamle håndverkstradisjoner<br />
i mange tilfeller har mye lengre levetid og lavere vedlikeholdsbehov enn trehus bygget med<br />
mer moderne metoder.<br />
Både andre undersøkelser, samt tilbakemeldinger fra intervjuene vi har gjennomført i denne undersøkelsen,<br />
viser at tre i hovedsak har blitt brukt i småhusbebyggelse i Norge i ”moderne” tid.<br />
Dette er også tilfellet i dag. Av større prosjekter med mye bruk av tre, har dette i stor grad vært<br />
foregangsbygg og pilotprosjekter med løsninger som i liten grad lar seg repetere. Om man skal<br />
generalisere har norske arkitekter som bruker tre en høy status både her og utenlands. Men i<br />
Norge har man ikke industrialisert treproduksjonen som går til byggeprosjekter. I Sverige har<br />
man motsatt situasjon. Der har man satset på industrialiserte modulbygg som øker volumet på<br />
antall bygg, men da med mindre vekt på arkitektoniske særpreg.<br />
2.2 Funn fra tidligere gjennomførte undersøkelser<br />
Omfanget av dette oppdraget legger ikke opp til en omfattende dokumentstudie. Vi vil allikevel<br />
trekke frem noen funn vi ser som meget relevante for dette oppdraget.<br />
I 2007 gjennomførte SINTEF Byggforsk et forprosjekt kalt ”Tre i by – Hvilke mekanismer styrer<br />
materialvalget for større urbane byggverk”. 3 Innledningsvis i denne rapporten pekes det på at<br />
nesten all nybygging i dag skjer i byer og tettbygde strøk. I denne type bebyggelse har tre en relativt<br />
liten markedsandel i byggenæringen, da tre i hovedsak brukes i småhusbebyggelse. Det<br />
oppgis videre at trebransjen hadde et mål om å øke treforbruket fra 0,55 m 3 per innbygger til<br />
0,75 m 3 per innbygger på 10 år, da målt fra 2005. For å nå målsetningen, anses det som nødvendig<br />
å øke bruk av tre i urban bebyggelse. Av hovedvekst- og utviklingsområder for økt trebruk<br />
trekkes fleretasjes bygg, både boliger og næringsbygg, bruk av tre og massivtre i samferdsel<br />
(infrastruktur o.l.), samt markedet for rehabilitering og vedlikehold frem. Med dette som bakgrunn,<br />
undersøkte man hvorfor tre i liten grad benyttes i urban bebyggelse, samt hva som kan<br />
gjøres for å øke denne bruken. For å finne ut dette, var et sentralt undersøkelsesspørsmål hvilket<br />
stadium i plan- og prosjekteringsfasen konsept-, system- og matrialvalg gjøres, hvilke regler og<br />
forskrifter som har betydning, hvilke aktører som foretar disse valgene og hvilke kriterier som er<br />
førende for valgene.<br />
2 Rambøll (2012), Utredning om økonomisk verdiskaping basert på kulturminner og kulturmiljøer<br />
3 Denizou, K., Hveem, S. og Time, B. (2007), Tre i by – Hvilke mekanismer styrer materialvalget for større urbane byggverk KMBforprosjekt<br />
(NFR) ”Fellessatsing Tre”<br />
7
Av hovedfunn vil vi trekke frem følgende:<br />
Gjennom kommuneplaner og reguleringsplaner kan man stille krav eller gi retningslinjer<br />
for materialvalg<br />
o Med tanke på tre kan man henvise direkte til at det skal brukes tre – dette gjøres<br />
i hovedsak med tanke på å bevare antikvariske og arkitektoniske særtrekk<br />
o Miljømål og det at tre skal prioriteres og/ eller vurderes i fremtidige utbygginger<br />
kan også understøtte økt bruk av tre gjennom kommunalt planverk<br />
Det finnes ingen hindringer i eksisterende regelverk for bruk av tre<br />
o Det at tre ikke er preakseptert løsning mtp brann kan bidra til å øke usikkerheten<br />
hos de ulike aktørene og fungere som en ”mental barriere”<br />
o Dokumentasjonskravene knyttet til brann, lyd og bæreevne er mer omfattende<br />
enn for preaksepterte løsninger, noe som grunnet manglende erfaring i bransjen<br />
vil kreve mer arbeid av rådgiverne – det finnes ikke tilgjengelige ”kokebøker” for<br />
denne type dimensjonering<br />
o Flere entreprenører oppga at årsaken til ikke å velge tre er spesielt at etasjeskillere<br />
i tre blir dyre sammenlignet med betongdekke grunnet krav til lyd og brann,<br />
men samtidig var det ingen av de intervjuede entreprenørene som i praksis hadde<br />
vurdert tre i større bygg grunnet oppfatningen om at dette var dyrere<br />
Hvilken aktør som har størst innvirkning på materialvalg avhenger av entrepriseform<br />
o I hovedentreprise og byggherrestyrt delentreprise har byggherre, gjerne med et<br />
innleid team av arkitekt og prosjekterende, den største påvirkningen på materialvalget<br />
da det er disse som utarbeider detaljprosjektet<br />
o I totalentrepriser, som er den vanligste entrepriseformen i Norge, er det entreprenøren<br />
som i hovedsak står for detaljprosjekteringen og dermed også har stor<br />
påvirkning på materialvalg<br />
I undersøkelsesperioden ble det vist til mangel på både fagkompetanse, preaksepterte<br />
løsninger, beregningsverktøy og materialer<br />
o Tilgang på fagarbeidere innen trekonstruksjon (tømrere) er begrenset<br />
o Tilgang på materialer var begrenset av tilgang på trelast – kapasiteten i Norge<br />
var for liten og Norge var nettoimportør, noe som ble satt i sammenheng med<br />
stor byggeaktivitet på undersøkelsestidspunktet<br />
o Da tre ikke er preakseptert løsning, øker kravet til dokumentasjon ifm igangsettingstillatelser,<br />
noe som kan føre til forsinkelser<br />
o Mtp tilgang på kompetanse fantes det i svært liten grad godt dokumenterte fleksible<br />
og preaksepterte løsninger for større bygg i tre, samt at det er mangel på<br />
rådgivende ingeniører med speisalistkompetanse på tre for å utarbeide nødvendig<br />
dokumentasjon for løsninger som ikke er preaksepterte<br />
Det finnes ingen tradisjon/ byggeskikk for større bygg i tre hos de store entreprenørene<br />
o Akkorder/ avregningsmetoder/ beregningsverktøy/ systemer etc er utarbeidet for<br />
betong-/ stålbygg, ikke tre<br />
o ”Materialvalg gir seg selv, og alternativer blir ikke engang vurdert”<br />
o Flere entreprenører oppga å ha policy om å satse på egne håndverkere, og disse<br />
har kompetanse på betong/ mur/ flislegging, og i liten grad tømrerfaget<br />
o Betong løser lyd, brann og bæreevne i én konstruksjon, mens man har mindre<br />
erfaring med bruk av trebygg og dermed større usikkerhet mtp reklamasjoner<br />
o Fordelen med redusert byggetid/ rigg for trebygg reduseres ved behov for fundamentering/<br />
parkeringskjellere i betong - det ble i intervjuer hevdet at det anses<br />
som dårlig økonomi i et prosjekt å ha rigg for flere hovedmaterialer<br />
Arkitektene oppga å være langt mer positive til bruk av tre<br />
o Miljøaspekt og utformingsmessige forhold trekkes frem som positivt<br />
Større grad av industrialisering kan være en løsning på utfordringer knyttet til kvalitet,<br />
kostnader, byggetid, mangel på fagarbeidere (tømrere), med mer<br />
Rapporten beskrevet over, er del av et større forskningsprosjekt i regi av Treteknisk institutt i<br />
samarbeid med SINTEF Byggforsk (prosjektledelse). Øvrige samarbeidspartnere er også NTNU,<br />
Treindustrien, Skogeierforbundet og Treformidling Nord AS. Det overordnede prosjektet heter<br />
”Materialvalg for større urbane byggverk” finansiert av Norges Forskningsråd. Det er publisert flere<br />
artikler fra dette prosjektet, men det er også fremdeles artikler som er under arbeid og som<br />
ikke ferdigstilt.<br />
8
Av interesse for dette prosjektet, vil vi trekke frem resultatene fra en undersøkelse gjort blant<br />
arkitekter (139 besvarelser), rådgivende ingeniør bygg (60 besvarelser) og fire andre. Det er Anders<br />
Q. Nyrud og Kristian Bysheim ved Treteknisk institutt som er ansvarlig for utarbeidelsen av<br />
rapporten. Denne er fremdeles under arbeid, men hovedkonklusjonene ble presentert på Sågverksdagarna<br />
2012 i Värö. Følgende hovedfunn er gjengitt i denne presentasjonen: 4<br />
I spørreundersøkelsen ble respondentene bedt om å vurdere i hvilken grad følgende aktører påvirker<br />
valg av byggemateriale i bærende konstruksjoner (1=i liten grad; 7=i stor grad):<br />
Offentlige myndigheter<br />
1,76<br />
Eiendomsmeglere<br />
1,21<br />
Entreprenører<br />
4,53<br />
RIB<br />
5,84<br />
Arkitekt<br />
4,98<br />
Byggherre<br />
3,65<br />
Kilde: Presentasjon av Anders Q. Nyrud<br />
1 2 3 4 5 6 7<br />
Basert på svarene i undersøkelsen, fremgår det at respondentene mener rådgivende ingeniør<br />
bygg (RIB), arkitekter og entreprenører er de tre aktørene som har størst innvirkning på materialvalg.<br />
Videre ble det undersøkt på hvilket stadium i byggeprosessen beslutningen(e) om materialvalg<br />
tas (1=i liten grad; 7=i stor grad):<br />
Byggefase<br />
2,45<br />
Detaljprosjektering<br />
4,25<br />
Forprosjekt<br />
5,28<br />
Skisseprosjekt<br />
4,15<br />
Definere behov<br />
2,37<br />
1 2 3 4 5 6 7<br />
Kilde: Presentasjon av Anders Q. Nyrud<br />
4 Nyrud, Anders Q., Norsk Treteknisk Institutt, Presentasjon Sågverksdagarna 2012, Värö, (2012): Hvem velger tre Kunnskapsbehov<br />
ved bruk av tre i større urbane bygninger<br />
9
Figuren over viser at det er i forprosjektet de sterkeste føringene for materialvalg legges. Samtidig<br />
ser vi at det også legges sterke føringer i skisseprosjektet, mens det gjøres endringer i detaljeringsprosjektet.<br />
Informasjonsbehovet blant respondentene ble også undersøkt, og de ble bedt om å svare på for<br />
hvilke tema de ønsker mer informasjon om trebruk (1=i liten grad; 7=i stor grad):<br />
Arkitektonisk uttrykk<br />
4,81<br />
Lydforhold<br />
5,53<br />
Fuktsikker byggeprosess<br />
5,63<br />
Overflatebehandling<br />
5,55<br />
Brannegenskaper<br />
5,58<br />
Bygningsfysikk og statikk<br />
5,42<br />
Kilde: Presentasjon av Anders Q. Nyrud<br />
Som vi ser av figuren over, er det gjennomgående et stort informasjonsbehov. Arkitektonisk uttrykk<br />
er det emnet det er minst behov for mer informasjon om.<br />
Til slutt ble respondentene bedt om å svare på hvilke kriterier som påvirker materialvalget for<br />
hhv bærende konstruksjoner og for trebruk i fasade. Følgende resultater ble vist for bærende<br />
konstruksjoner:<br />
Kilde: Presentasjon av Anders Q. Nyrud<br />
Tilsvarende ble følgende resultater ble vist for bruk av tre i fasader:<br />
Kilde: Presentasjon av Anders Q. Nyrud<br />
1 2 3 4 5 6 7<br />
Tre i bærende konstruksjoner<br />
Kommentar<br />
1 Visuelle egenskaper* *Arkitekter mest positiv<br />
2 Risiko (økonomi, forsinkelser og feil på bygg)<br />
3 Brannegenskaper<br />
4 Miljøegenskaper<br />
5 Erfaring med store tre bygg<br />
6 Andres holdninger til trebruk (byggherre, RIB, utførende)<br />
7 Egne kvalifikasjoner<br />
8 Erfaring med tre i bærende konstruksjoner og utendørs<br />
9 Vilje til å bruke tre* *Entreprenør minst positiv<br />
10 Andres holdninger til trebruk (megler og myndigheter)<br />
11 Prefabrikasjon og kalkyleverktøy<br />
Tre i fasader<br />
Kommentar<br />
1 Visuelle egenskaper* *Arkitekter mest positiv<br />
2 Brannegenskaper<br />
3 Risiko (økonomi, forsinkelser og feil på bygg)<br />
4 Miljøegenskaper<br />
5 Andres holdninger til trebruk (byggherre, RIB, utførende)<br />
6 Erfaring med store tre bygg<br />
7 Holdninger til tre som fasademateriale<br />
8 Vilje til å bruke tre* *Byggherre minst positiv<br />
9 Andres holdninger til trebruk (megler og myndigheter)<br />
10 Prefabrikasjon og kalkyleverktøy<br />
10
Av aktuelle tiltak for å øke bruken av tre, ble det lagt vekt på:<br />
Formidling<br />
o Gjøre informasjon lettere tilgjengelig<br />
o Tydeligere fokus på temaer som brann, lyd og miljø<br />
o Bruka av pilot- og forbildeprosjekter til formidling<br />
o Mer fokus på trebruk i utdannelsen<br />
Holdningsendring<br />
o Dokumentasjon av miljøegenskaper<br />
o Mer fokus på trebruk i utdannelsen<br />
o Synlighet i offentligheten (for eksempel trepris)<br />
o Utfordre tradisjonell oppfatning: Tre er moderne!<br />
Treindustriens rolle:<br />
o Forbedret informasjonsformidling<br />
o Samarbeid mellom aktører<br />
o Åpenhet for innovative ideer og tilpasningsdyktighet<br />
o Fremme bruk av produkter gjennom å støtte tresatsinger (PR, forbildeprosjekter,<br />
FoU)<br />
2.3 Kort om skogbruksnæringen og trevirkeproduksjon<br />
I denne undersøkelsen er det ikke gjort grundige undersøkelser av statistisk material når det<br />
gjelder skogbruksnæringen og produksjon av ulike treprodukter. I dette avsnittet vil vi derfor kun<br />
gi en kort oversikt over nøkkeltall knyttet til skog- og trevirkenæringene.<br />
2.3.1 Sysselsetting i skogbruk<br />
I en rapport om verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet utarbeidet av NILF 5 , vises<br />
utviklingen i sysselsetting og verdiskaping i skogbruksnæringen fra landbrukstellingen i 1999 til<br />
landbrukstellingen i 2010. Denne viser at samlet antall sysselsatte personer i skogbruket er redusert<br />
fra 8.651 i 1999 til 7.437 i 2010. Andel sysselsatt i skogbruket er i samme periode redusert<br />
fra 0,42% til 0,3% av total sysselsetting.<br />
Geografisk sett fremgår det at skogbruket i 2010 sysselsetter flest i fylkene Hedmark, Oppland<br />
og Buskerud. Hedmark ligger også høyest når det gjelder andel av total sysselsetting, der 1,5%<br />
(2010) av de sysselsatte i fylket obber i skogbruket, ned fra 2,1% i 1999. Videre fulgte Oppland<br />
med 0,9% av total sysselsetting i fylket i skogbruket, og tilsvarende 0,9% i Nord-Trøndelag.<br />
2.3.2 Tømmerpris og avvirking av trevirke<br />
Fra SSB har vi hentet ulike tabeller som viser sammenheng mellom avvirking av skog og pris på<br />
tømmer. Den første figuren, hentet fra SSBs hjemmeside, viser Gjennomsnittlig tømmerpris og<br />
avvirket kvantum av industrivirke:<br />
Kilde: SSB 6<br />
5 NILF (2012), Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Hedmark, NILF-rapport 2012-2<br />
6 http://www.ssb.no/skogav/fig-2012-10-24-03.html<br />
11
Av figuren over, ser vi at avvirket kvantum industrivirke ser ut til å øke noe det siste året, til<br />
tross for en reduksjon i prisene. Som figuren under viser, har den største økningen kommet i<br />
Hedmark:<br />
Kilde: SSB 7<br />
Den siste figuren under, viser den gjennomsnittlige prisen per m 3 industrivirke for salg for 3.<br />
kvartal 2011 og tilsvarende for 3. kvartal 2012. Som vi ser er prisene i 2012 gjennomgående lavere<br />
enn i 2011.<br />
Kilde: SSB 8<br />
Analysene utført av SSB viser at den samlede bruttoverdien for tømmer solgt til industrien utgjorde<br />
670 millioner kroner i 3. kvartal 2012. Dette var en økning på under 1% fra 3. kvartal<br />
2011. Det vises videre til at de foreløpige beregningene viste at skogeierne fikk 43 kroner mindre<br />
per kubikkmeter enn året før. Gjennomsnittsprisen for skurtømmer var 29 kroner lavere enn året<br />
før, mens gjennomsnittsprisen for massevirke var 49 kroner lavere. Videre ble det til sammen<br />
solgt 260.000 m 3 mer tømmer i 3. kvartal i 2012 enn tilsvarende 3. kvartal 2011. Den største vo-<br />
7 http://www.ssb.no/skogav/fig-2012-10-24-01.html<br />
8 http://www.ssb.no/skogav/fig-2012-10-24-02.html<br />
12
lumøkningen kom som nevnt i Hedmark og Oppland. En betydelig del av salgsøkningen var massevirke<br />
av gran.<br />
Om vi skal se på prisutviklingen over tid, vil vi vise til figuren under som viser utviklingen i både<br />
løpende og kroner og priser målt i 1980-kroner.<br />
Kilde: SSB 9<br />
Som tabellen viser, har prisen i 1980-kroner på m 3 industrivirke for salg blitt nærmest halvert fra<br />
1980 og frem til 2011. Om man skal se på avvirking i samme periode, får man følgende resultat:<br />
Kilde: SSB 10<br />
Som man ser, har avvirkingen holdt seg relativt stabilt siden midt på 90-tallet.<br />
Videre har vi satt opp en tabell som viser fordeling av salg (alle treslag) fordelt på kjøpergrupper:<br />
9 http://www.ssb.no/skogav/arkiv/fig-2012-09-11-02.html<br />
10 http://www.ssb.no/skogav/arkiv/fig-2012-09-11-01.html<br />
13
1998<br />
1999<br />
2000<br />
2001<br />
2002<br />
2003<br />
2004<br />
2005<br />
2006<br />
2007<br />
2008<br />
2009<br />
2010<br />
2011<br />
Kjøpergruppe Kubikkmeter (2011) %-andel<br />
Alle grupper 8 506 294 100 %<br />
Sagbruk og trevareindustri 4 001 521 47 %<br />
Tremass- og celluloseindustri 2 995 607 35 %<br />
Trefiber- og sponplateindustri 203 990 2 %<br />
Andre norske kjøpere 663 588 8 %<br />
Utenlandske kjøpere 641 588 8 %<br />
Kilde: SSB 11<br />
Den historiske utviklingen for antall kubikkmeter solgt til de ulike kjøpergruppene er som følger:<br />
5 000 000<br />
4 500 000<br />
4 000 000<br />
3 500 000<br />
3 000 000<br />
2 500 000<br />
2 000 000<br />
1 500 000<br />
1 000 000<br />
500 000<br />
0<br />
Sagbruk og<br />
trevareindustri<br />
Tremasse- og<br />
celluloseindustri<br />
Trefiber- og<br />
sponplateindustri<br />
Andre norske kjøpere<br />
Utenlandske kjøpere<br />
Kilde: Tabell basert på statistikk fra SSB 12<br />
Ifølge Treindustrien 13 , så kjøper trelastindustrien om lag 50 prosent av den norske salgsavvirkningen<br />
av tømmer. Sagtømmeret utgjør da den kvalitativt beste og mest kostbare delen. Dette<br />
utgjør om lag 70 prosent av skogeiernes tømmerinntekter. For at skogbruket skal kunne drives<br />
lønnsomt, er man samtidig avhengig av å få avsetning også på tømmeret treindustrien ikke kan<br />
anvende. Treindustrien er på den andre siden avhengig av avsetning for alle produkter og biprodukter<br />
som følger av deres produksjon. Hovedproduktene er konstruksjonstre, annet byggtre og<br />
halvfabrikata til annen tremekanisk industri, og disse går i hovedsak til bygg og anlegg. Treforedlingsindustrien<br />
bruker om lag 55 prosent av biproduktene. Resterende 45 prosent er ikke egnet<br />
for papir- og masseproduksjon, og kan hovedsakelig benyttes i spon- og fiberplateindustrien,<br />
samt råvarer til pellets- og brikettproduksjon.<br />
Vi har også sett på hvor hogstmoden 14 skogen er, og utviklingen over tid har vi vist i figuren under<br />
der volumet er vist i produktivt skogareal (1000 hektar) og måleperioden er oppgitt i intervaller<br />
over ulike perioder:<br />
11 http://www.ssb.no/skogav/arkiv/tab-2012-09-11-02.html<br />
12 Tabell 03908<br />
13 http://www.treindustrien.no/fullstory.aspxm=313<br />
14 Hogstklasse I: snau skogsmark som skal forynges enten gjennom planting, såing eller naturlig forynging, Hogstklasse II: Ungskog,<br />
nyetablert skog med tilfredsstillende tetthet (minst 150 planter per daa), høyden er opp til 10-12 meter, Hogstklasse III: Yngre produksjonsskog,<br />
skogen er blitt så stor at den gir nyttbare dimensjoner – tilveksten er høy og økende, Hogstklasse IV: Eldre produksjonsskog<br />
– tilveksten er høy og det er aktuelt med tynning, Hogstklasse V: Gammel hogstmoden skog – lav tilvekst.<br />
14
1988<br />
1989<br />
1990<br />
1991<br />
1992<br />
1993<br />
1994<br />
1995<br />
1996<br />
1997<br />
1998<br />
1999<br />
2000<br />
2001<br />
2002<br />
2003<br />
2004<br />
2005<br />
2006<br />
2007<br />
2008<br />
2009<br />
2010<br />
2011<br />
1988<br />
1989<br />
1990<br />
1991<br />
1992<br />
1993<br />
1994<br />
1995<br />
1996<br />
1997<br />
1998<br />
1999<br />
2000<br />
2001<br />
2002<br />
2003<br />
2004<br />
2005<br />
2006<br />
2007<br />
2008<br />
2009<br />
2010<br />
2011<br />
1957-1964<br />
1964-1976<br />
1982-1984<br />
1986-1992<br />
1994-1998<br />
1998-2002<br />
1999-2003<br />
2000-2004<br />
2001-2005<br />
2002-2006<br />
2003-2007<br />
2004-2008<br />
2005-2009<br />
2006-2010<br />
2007-2011<br />
1400<br />
1200<br />
1000<br />
800<br />
600<br />
400<br />
200<br />
0<br />
Hogstklasse I<br />
Hogstklasse II<br />
Hogstklasse III<br />
Hogstklasse IV<br />
Hogstklasse V<br />
Kilde: Beregninger basert på statistikk fra SSB 15<br />
Det interessante med denne figuren, er at skogarealet klassifisert i hogstklasse V, det vil si<br />
gammel hogstmoden skog med lav tilvekst, har økt betydelig over tid. Potensialet for avvirkning<br />
øker med andre ord. Vi har derfor videre undersøkt avvirking av skog sammenlignet med årlig<br />
tilvekst, se figuren under.<br />
30 000 000<br />
25 000 000<br />
20 000 000<br />
15 000 000<br />
10 000 000<br />
Årlig tilvekst<br />
Avvirking for salg<br />
5 000 000<br />
0<br />
Kilde: Egne beregninger basert på statistikk fra SSB 16<br />
Figuren viser årlig tilvekst, der den årlige tilveksten er målt i m 3 og i intervaller på 4-5 år. (Det<br />
var ikke oppgitt tall for 2001). Dette er sammenlignet med avvirkning for salg for alle treslag. Til<br />
slutt har vi sett på import og eksport av treprodukter (tresifret SITC) oppgitt i 1.000 kroner, se<br />
figuren under.<br />
1800000<br />
1600000<br />
1400000<br />
1200000<br />
1000000<br />
800000<br />
600000<br />
400000<br />
200000<br />
0<br />
Rundtømmer eller grovt tilhogd tømmer<br />
4000000<br />
3500000<br />
3000000<br />
2500000<br />
2000000 Import<br />
1500000 Eksport<br />
1000000<br />
500000<br />
0<br />
Skåret eller høvlet trelast og jernbanesviller av tre<br />
Import<br />
Eksport<br />
Kilde: Egne beregninger basert på statistikk fra SSB 17<br />
15 Tabell 06286<br />
16 Tabell 06291 og tabell 03908<br />
15
Som vi ser av figurene over, er importen betydelig høyere enn eksporten for skåret eller høvlet<br />
trelast og jernbanesviller av tre. For rundtømmer eller grovt tilhogd tømmer ser vi at verdien av<br />
eksport og import beveger seg mot likt nivå.<br />
Av de siste tabellene, ser vi at Norge har stadig større ubrukt ressurs, da årlig tilvekst er langt<br />
større enn avvirkning. Dette resulterer i stadig større volum av hogstmoden skog. Samtidig ser vi<br />
at import av treprodukter er langt høyere enn eksporten. Uten at vi har gjort inngående analyser<br />
av årsakene, kan det antas at det at de reelle prisene for trevirke har om lag halvert seg siden<br />
1980 har betydning for volumet som avvirkes.<br />
Dette stemmer også godt overens med informasjon hentet fra Treindustrien 18 . Treindustrien beskrives<br />
som en sterkt konkurranseutsatt bransje. Tømmeret prises i norske kroner, og tømmertilgangen<br />
er mindre enn produksjonskapasiteten. Lønnskostnadene er i norske kroner, og konkurransen<br />
om arbeidskraft er hard. Markedet er på den andre siden internasjonalt der produktene<br />
prises i euro. Den norske industrien er liten, og må i stadig større grad også konkurrere med<br />
svenske storprodusenter med svensk kostnadsnivå. Norge er nettoimportør av trelast, der det<br />
meste av importen kommer fra Sverige.<br />
Den nedadgående avvirkingen og reduksjon i priser er også påpekt i et foredrag holdt av Damvad<br />
ifm seminaret Fremtiden bygges i tre. 19 I foredraget ble det trukket frem tre svar på hva som kan<br />
gjøres for å øke avvirkingen og verdiskapingen i skogbruket:<br />
Redusere avvirkingskostnadene<br />
o Bedre infrastruktur<br />
o Økt samarbeid og kompetanse<br />
Øke etterspørsel og priser<br />
o Innovasjon i produkter<br />
o Innovasjon i markeder<br />
Øke kunnskapen om verdiskapingsmulighetene<br />
2.3.3 Kort om aktører som arbeider med å fremme bruk av tre<br />
Det er en rekke aktører som arbeider for å fremme bruk av tre, både på forsknings- og utdanningssiden,<br />
informasjonssiden og på produsentsiden.<br />
Vi vil først trekke frem fem aktører som har et nært samarbeid, med felles nettside 20 og felles logo<br />
for også å synliggjøre samarbeidet visuelt. Disse er følgende:<br />
TreFokus<br />
o Nasjonalt informasjonsselskap som skal dekke behovet for god og riktig treinformasjon<br />
både hos profesjonelle aktører innen bygg og planlegging og hos forbrukere<br />
o Skal bidra med faktakunnskap, brukseksempler og nøytral produktinformasjon<br />
o Eies av skogbruk og treindustri i Norge<br />
o Organisasjonen er nettverksbasert og samarbeider med landets fremste kompetansemiljøer<br />
innenfor skogbruk, trebruk og trekonstruksjoner<br />
o Jobber for å øke bruken av tre i Norge på områder der tremateriale er et godt og<br />
riktig alternativ<br />
Norsk treteknisk institutt (Treteknisk)<br />
o Etablert i 1949 som et bransjeforskningsinstitutt for treindustrien i Norge<br />
o Frittstående forskningsforening som eies av ca 150 medlemsbedrifter<br />
o Virksomhetsideen er at de skal fremme medlemsbedriftenes lønnsomhet ved bruk<br />
av oppdatert kunnskap om trevirke, dets egenskaper, bearbeiding og anvendelse<br />
gjennom målrettet FoU, kunnskapsformidling, rådgivning og kvalitetsdokumentasjon<br />
o Organisasjonsmessig er de inndelt i fem avdelinger med hver sine spesialområder,<br />
men de ansatte arbeider også på tvers i både oppdrag og forskningsprosjekt<br />
17 Tabell 08819<br />
18 http://www.treindustrien.no/fullstory.aspxm=313<br />
19 Fremtiden bygges i tre, https://www.bergen.kommune.no/aktuelt/tema/klimafestivalen/9019/article-97597<br />
20 http://www.trefokus.no/<br />
16
o Av arbeidsoppgaver trekkes følgende spesielt frem:<br />
• Deltar i utarbeidelse av europeiske standarder, ivareta norske interesser i<br />
disse, samt oversette standardene<br />
• Engasjert i European Organisation for Technical Approvals (EOTA) som<br />
utarbeider regelverk for CE-merking av produkter som ikke omfattes av<br />
de harmoniserte standardene<br />
o Treteknisk har også laboratorier som er godkjent av Norsk Akkreditering for mekanisk<br />
prøving og kjemiske analyser, samt utføring av ulike øvrige tester<br />
Byggskolen<br />
o En privat stiftelse som tilbyr utdanning skreddersydd for bygg- og treindustrien<br />
o Tilbyr fagopplæring, toårig teknisk fagskole på hel- eller deltid, en rekke kortere<br />
etter- og videreutdanningsmoduler som kan settes sammen til en fullverdig utdanning<br />
over tid, samt at de kan bistå i utvikling av skreddersydde opplæringspakker<br />
ved behov<br />
o Har nært samarbeid med bransjer og bedrifter både i Norge og Sverige for å<br />
kunne gi den fremste kompetansen innen bygg- og treindustri<br />
Tresenteret<br />
o Lokalisert på NTNU<br />
o Ble etablert med bakgrunn i at store utfordringer for skog- og trenæringen medførte<br />
et behov for en sterkere tilknytning til det teknologiske miljøet i Trondheim<br />
o Skal være et stimulerende og konstruktivt bindeledd mellom NTNU, byggenæringen<br />
og skog- og trenæringen og bidra til styrket kompetanse som grunnlag<br />
for økt og riktig bruk av tre<br />
o Formålet er å arbeide for økt verdiskaping i hele verdikjeden for skog- og treprodukter,<br />
samt økt bruk av tre som bærekraftig materiale gjennom å styrke trematerialets<br />
rolle i undervisning og forskning ved NTNU, legge til rette for samarbeid<br />
mellom NTNU og skog- og trenæringen, andre bedrifter, institusjoner og miljøer<br />
som ønsker å bidra til måloppnåelsen<br />
o Skal videre sikre god studentrekruttering og utdanning av kandidater med høy<br />
kompetanse knyttet til bruk av tre i samarbeid med NTNU<br />
o Stimulere til utviklingsfokus i næringen og gjennom dette bidra til økt lønnsomhet<br />
i verdikjeden fra skog til marked<br />
Treindustrien<br />
o Bransjeorganisasjon for den tremekaniske industrien 21 i Norge med 90 produserende<br />
medlemsbedrifter, noe som utgjør 90 prosent av norsk produksjonskapasitet<br />
o Skal arbeide for økt verdiskapning, lønnsomhet og kompetanse i treindustrien<br />
spesielt og verdikjeden generelt<br />
o Ved prioritering skal det tas spesielt hensyn til den gjensidige avhengighet mellom<br />
bransjene i norsk skognæring og aktørene i verdikjeden<br />
o Skal videre, gjennom myndighetskontakt i Norge og EU, arbeide for konkurransedyktige<br />
rammebetingelser for treindustri, skognæring og byggenæring – gjerne<br />
i samarbeid med andre organisasjoner både i Norge og EU<br />
o Ha et særlig ansvar for å informere myndighetene om hvordan treindustri,<br />
skognæring og byggenæring med de rette rammebetingelser kan bidra til måloppnåelse<br />
på sentrale politikkområder, arbeide for næringsutvikle på området og<br />
bidra til utvikling og spredning av kompetanse<br />
Den neste hovedaktøren vi vil trekke frem, er Innovasjon Norge og deres Trebasert Innovasjonsprogram.<br />
Ett av tiltakene som inngår i dette programmet, er det landsdekkende nettverket av Tredrivere. 22<br />
Tredrivernettverket er bygd opp av regionalt forankrede prosjekter - de fleste i regi av fylkeskommune,<br />
fylkesmann og næringsliv. En "tredriver" er en pådriver for økt bruk av tre og innovativ<br />
bruk av tre. Viktige stikkord her er informasjon og motivasjon mot næringsliv, utbyggere og<br />
21 Tremekanisk industri omfatter trelastindustri, limtrefabrikker, impregneringsverk, produsenter av andre trebaserte bygge- og emballasjeartikler<br />
og halvfabrikata til annen treforbrukende industri/ treforedlings-, sponplate- og fiberplateindustri og bioenergi<br />
22 http://innovasjonnorge.no/Landbruk/Tjenester/Tre/Tredrivernettverket/<br />
17
offentlige aktører for å trigge bruken av tre. Nettverket møtes nasjonalt kvartalsvis for å dele<br />
kunnskap på tvers av regioner, utvikle kompetanse og arbeide i team.<br />
Videre er Tre og landbruk et prosjekt med mål om å øke bruken av tre i nye landbruksbygg. 23<br />
Prosjektet startet opp i 2009 og skal være ferdigstilt i 2012. Det administreres av Tretorget AS<br />
med innleid prosjektleder Ola Øien. Så langt har prosjektet resultert i fem ulike innovative leverandørkonsepter<br />
i tre som alle er repetert. I tillegg er det utviklet fem leverandørkjeder. Pilotbygg<br />
er spredt over store deler av landet, og bruk av tre i nye landbruksbygg begynner å få rotfeste.<br />
Tre og landbruk har også støttet mye dokumentasjon relatert til byggtekniske og branntekniske<br />
krav i trebygg. Prosjektet har en egen nettside i regi av Norsk landbruksrådgiving.<br />
Tre og samferdsel er et tilsvarende prosjekt med mål om å motivere til økt bruk av tre og innovative<br />
løsninger innenfor samferdsel i vid utstrekning. 24 Det administreres av NHO Innlandet. Prosjektperioden<br />
er fra 2011 til 2013. Viktige samarbeidspartnere i prosjektet er blant andre Statens<br />
vegvesen, Jernbaneverket/ ROM Eiendom, Avinor og Kystverket. I tillegg er også næringsliv og<br />
offentlige og private rådgivere viktige samarbeidspartnere.<br />
Et av prosjektene i regi av Tre og samferdsel er et samarbeidsprosjekt med Avinor. I dette prosjektet<br />
har man utviklet et modulbygg i tre som nå pilottestes i Molde for utbyggingen av flyplassen<br />
der. Dersom prosjektet lykkes, er målet å benytte dette modulbygget i utvidelser, ombygginger<br />
eller nybygde flyplasser i hele landet. Dette vil både være i tråd med Avinors klimamål,<br />
men også bidra til gjenkjennelse ved at deler av linjene og det arkitektoniske uttrykket fra Gardermoen<br />
er tatt opp i de nye modulene, og dermed bidrar til gjenkjennelse over hele landet.<br />
I tillegg til disse prosjektene, skal det fra januar 2013 starte opp et nytt prosjekt som skal arbeide<br />
for mer bruk av tre i urbane strøk.<br />
Utover nevnte satsinger, har Innovasjon Norge gjennom Trebasert Innovasjonsprogram også gitt<br />
støtte til en rekke frittstående prosjekter. Søkere kan få støtte til forprosjekt og utviklingsprosjekt<br />
som finner nye bruksområder for tre. Også bedriftsutvikling, samarbeidsprosjekter og produktutvikling<br />
i bedrifter som arbeider med tre kan få støtte. En siste målgruppe er kompetanseutvikling<br />
for ny bruk av tre. Et eksempel på et prosjekt som bidrar til kompetanseutvikling, er<br />
støtte gitt til utviklingen av verdens høyeste trehus i Bergen, som vi også omtaler senere i denne<br />
rapporten. Her ble det blant annet gitt støtte til utarbeidelse av dokumentasjon knyttet til statikk,<br />
da dette er nybrottsarbeid for trehus i denne høyden.<br />
I tillegg til de beskrevne aktørene, finnes det også andre aktører og bransjeforeninger som arbeider<br />
for å fremme bruk av tre. Grunnet begrensninger i dette prosjektets omfang, har vi ikke kunnet<br />
utarbeide en fullstendig oversikt over alle aktuelle aktører og har derfor kun beskrevet et utvalg.<br />
23 http://innovasjonnorge.no/Landbruk/Tjenester/Tre/Tre-og-landbruk/<br />
24 http://innovasjonnorge.no/Landbruk/Tjenester/Tre/Tre-og-samferdsel/<br />
18
3. BESLUTNINGHIERARKI FOR MATERIALVALG<br />
I dette kapittelet vil vi beskrive funnene fra intervjuene vi har gjennomført i denne undersøkelsen<br />
knyttet til beslutningen om materialvalg. Informasjonen som fremkommer er tilbakemeldinger<br />
gitt av informanter. Vi beskriver hva som påvirker beslutningen om materialvalg i ulike byggtyper<br />
og for ulike byggherrer. En hypotese er at valg av materialer ikke alltid er et bevisst valg, men i<br />
større grad tas ut fra hva de ulike aktørene er vandt til å bruke. Videre omtaler vi kort hvilke aktører<br />
som må endre sine beslutninger for å oppnå større bruk av tre.<br />
3.1 Faser i et byggeprosjekt<br />
For å vite når man bør legge til rette for bruk av tre, er det viktig å kjenne til hvordan et byggeprosjekt<br />
planlegges og gjennomføres.<br />
Første steg er å gjøre en behovsanalyse. For eksempel for et kontorbygg må man vite hvor<br />
mange medarbeidere det skal være plass til, om det skal være åpen kontorløsning eller cellekontorer,<br />
behov for møterom og fellesrom, med mer, for så å beregne hvor mange kvadratmeter<br />
man må bygge. Dersom man skal rehabilitere og/ eller bygge ut eksisterende bygg, må man gjøre<br />
en tilstandsanalyse av eksisterende bygg med tanke på hvor mye som kan gjenbrukes og hvilke<br />
tiltak man eventuelt må gjøre for å gjenbruke og/ eller tilpasse eksisterende bygg til nybygg/<br />
påbygg. I tillegg må man også gjøre tilsvarende behovsanalyse for å beregne plassbehovet.<br />
Behovsanalysen/ tilstandsanalysen er grunnlaget for utarbeidelsen av et romprogram som da viser<br />
hvilke funksjoner bygget skal ivareta. Det skal for eksempel være x antall kvadratmeter cellekontorer<br />
og x antall kvadratmeter åpen kontorløsning. For boligbygg kan romprogrammet si<br />
noe om størrelsen på ulike leiligheter og standarden på disse.<br />
Romprogrammet utarbeides av byggherre. Om det er byggherre selv eller en rådgiver/ arkitekt<br />
som utarbeider det på vegne av byggherre, avhenger av byggherres kompetanse.<br />
Romprogrammet er grunnlaget for neste fase, som er utarbeidelsen av et skisseprosjekt. Skisseprosjektet<br />
er beslutningsgrunnlaget til byggherre for hvorvidt man skal gå videre med utbygging<br />
eller ikke. For det første skal man i skisseprosjektet omsette romprogrammet til tegninger som<br />
viser utforming av bygg utvendig og innvendig. I skisseprosjektfasen har man også gjerne definert<br />
tomten hvor bygget skal ligge. Videre skal man utarbeide grove kalkyler for hvor mye bygget<br />
vil koste. Basert på beslutningsgrunnlaget i form av et skisseprosjekt, sier byggherre ja eller<br />
nei til å gå videre med bygget. Det er i skisseprosjektet arkitekt engasjeres for å tegne ut bygget.<br />
Det er noe ulike praksis for hvorvidt man engasjerer prosjektleder, som da gjerne er rådgivende<br />
ingeniør, før eller etter man har engasjert arkitekt. Man begynner ikke selve prosjekteringen<br />
av bygget i denne fasen.<br />
Neste fase er forprosjekt. Det er i denne fasen man detaljerer materialvalg innvendig og utvendig.<br />
Det er også i denne fasen man starter prosjekteringen av bygget. Forprosjektrapporten er<br />
gjerne grunnlaget for å hente inn tilbud på en totalentreprise der entreprenørene priser de ulike<br />
valgte materialene i det omfang som er beskrevet.<br />
Videre går prosjektet inn i detaljprosjektet. I denne fasen gjennomføres detaljprosjekteringen av<br />
bygget, og bygget oppføres. Dersom prosjektet gjennomføres som hovedentreprise eller byggherrestyrte<br />
delentrepriser, er det byggherre, eventuelt med innleid team av arkitekt og/ eller<br />
rådgivende ingeniører, som er ansvarlige for utarbeidelsen av detaljprosjektet. Byggherre vil i de<br />
tilfeller ha stor innflytelse på detaljeringen av prosjektet og følgelig materialvalg. Dersom prosjektet<br />
gjennomføres som en totalentreprise, er det i hovedsak entreprenør som er ansvarlig for<br />
å utarbeide detaljprosjektet. Til tross for at føringer for materialvalg er gitt i forprosjektet, viser<br />
erfaringer at det ofte gjøres tilpasninger av materialer i detaljprosjektet. I intervjuene vi har<br />
gjennomført, vises det for eksempel til at entreprenører priser betong-/ stålkonstruksjoner langt<br />
lavere enn tilsvarende i tre, noe som kan gjøre at byggherre snur med tanke på materialvalg.<br />
Siste fase i byggeprosjekt er selve byggfasen der bygget føres opp. Det er entreprenør med egne<br />
og/ eller innleide fagarbeidere (tømrere, murere, etc), og eventuelt innleide prosjektleder og<br />
19
yggeledere, som er hovedaktørene i denne fasen, mens arkitektens bidrag fases gradvis ut ettersom<br />
bygget føres opp.<br />
Figuren under viser fasene i et byggeprosjekt og hovedaktørene i de ulike fasene.<br />
Behovsanalyse/<br />
tilstandsanalyse<br />
Romprogram Skisseprosjekt Forprosjekt Detaljprosjekt Byggefase<br />
Byggherre,<br />
Byggherre,<br />
Arkitekt, råd-<br />
Arkitekt, råd-<br />
Arkitekt, råd-<br />
Entreprenør,<br />
eventuelt råd-<br />
eventuelt ar-<br />
givende inge-<br />
givende inge-<br />
givende inge-<br />
rådgivende<br />
giver<br />
kitekt/ rådgi-<br />
niør (prosjekt-<br />
niør (alle fag)<br />
niør (alle fag),<br />
ingeniør (alle<br />
ver<br />
leder)<br />
entreprenør<br />
fag), arkitekt<br />
3.2 Valg av materialer<br />
Som vist i avsnittet over, er det i forprosjektet de sterkeste føringene for valg av materialer tas.<br />
Dersom man ønsker å gi føringer for materialvalg må dette altså gjøres i skisseprosjektfasen eller<br />
senest innledningsvis i forprosjektet.<br />
Som vi vil komme tilbake til i avsnitt 4.1, oppfattes tre enn så lenge som et dyrere materialvalg<br />
enn bygg i betong/ stål. Da skisseprosjektet er et beslutningsgrunnlag, der grove kalkyler inngår,<br />
bør et godt beslutningsgrunnlag følgelig vise fordeler og ulemper, inkludert forskjeller i pris, mellom<br />
tre og alternative materialer. Dette utredes normalt ikke dersom ikke utbygger ber om det.<br />
Kalkylene vil følgelig basere seg på erfaringspriser fra tilsvarende bygg, noe som i alle fall for<br />
større bygg betyr stål/ betong her i Norge.<br />
I praksis vil også arkitekt i stor grad være førende for materialvalg. Ulike materialer har ulike visuelle<br />
uttrykk, og vil slik sett være en viktig del av arkitekturen. Et bygg som er tegnet som et<br />
betong-/ stålbygg vil derfor vanskelig få samme uttrykk dersom man endrer for eksempel fasader<br />
til tre. Formen på bygget vil også ha betydning for hvor godt tre egner seg som material på fasader.<br />
Takutstikk for å hindre at vann trekker inn i treets lengderetning er et moment som er trukket<br />
frem som viktig. Et bygg tegnet med flatt tak vil følgelig i mindre grad egne seg for tre. Samtidig<br />
vil endring i takets form ha stor betydning for byggets uttrykk og estetikk.<br />
Videre er det også påpekt at bruk av massivtre ofte øker dimensjonen/ tykkelsen på vegger og<br />
bærende konstruksjoner. Et moment er brannkrav. Et eksempel som er gitt i intervju er at dersom<br />
man har beregnet at man har behov for en dimensjon på 10 cm bredde og en halvmeter<br />
høyde, må man legge på fem cm i hver retning for å beholde bæreevnen ved brann. Men denne<br />
overdimensjoneringen vil da stjele areal. Det er også påpekt i intervju at mangel på erfaring og<br />
kompetanse med tanke på dimensjonering av trekonstruksjoner og brannkrav, gjør at man ofte<br />
overdimensjonerer trekonstruksjonene. Med økt erfaring og kompetanse vil man kunne spare inn<br />
både på materialbruk og arealbruk, og dermed også redusere kostnadene.<br />
Et annet eksempel gitt i de gjennomførte intervjuene, er at man for å oppnå samme grad av isolasjon<br />
ved massivtre, må også dimensjonen på ytterveggenes tykkelse økes. Dersom man må<br />
holde bygget innen et gitt fotavtrykk, vil denne økte tykkelsen nødvendigvis stjele av innvendig<br />
areal sammenlignet med øvrige materialer.<br />
For offentlige byggherrer danner gjerne skisseprosjektet grunnlaget for finansieringen av et prosjekt.<br />
Gitt at investeringskostnadene for tre er høyere sammenlignet med andre materialer, men<br />
der den økte investeringskostnaden veies opp av andre fordeler, vil det være viktig å utrede tre<br />
som alternativ i skisseprosjektfasen. Dersom de økte investeringskostnadene ikke legges til<br />
grunn for innvilget finansiering, oppgir informantene vi har intervjuet at det vil være vanskelig å<br />
øke bevilgningen for et gitt byggeprosjekt i forprosjektfasen. Dette gjelder spesielt dersom den<br />
mer detaljerte kalkylen i forprosjektet viser at alternative materialer til tre er billigere.<br />
Fra brukersiden vil også livssykluskostnader (LCC) være av stor betydning. Det er bruker/ kjøper<br />
som gjennom husleie må betale for drift og vedlikehold av bygget. Et godt beslutningsgrunnlag<br />
20
ør derfor synliggjøre ulikheter i byggets LCC. For eksempel i byggeprosjekt <strong>Statsbygg</strong> utfører, er<br />
forvaltningsavdelingens innspill en viktig del av beslutningsgrunnlaget når man vurderer ulike alternativer<br />
opp mot hverandre. Ved heller å sammenligne LCC for et bygg, fremfor investeringskostnader,<br />
vil man også få et riktigere kostnadsbilde av de samlede kostnadene for et bygg. Gitt<br />
at høyere investeringskostnader gir lavere forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdskostnader (FDVkostnader),<br />
kan de høyere investeringskostnadene lønne seg på sikt. Gitt at tre gir lavere FDVkostnader<br />
kan man slik sett forsvare høyere investeringskostnader.<br />
Med tanke på kostnader, vil også fremdrift og byggetid virke inn på kostnadsnivået. Ved raskere<br />
ferdigstillelse av et bygg, vil man tidligere får salgs- eller leieinntekter. Låneperioden for byggelån<br />
vil reduseres. Rigg på byggeplass er en stor kostnadsdriver på byggeplass. Dersom man kan<br />
redusere behovet for leie av riggplass, leie av brakkerigg, byggestrøm, etc, vil dette bidra til å<br />
redusere investeringskostnadene. Som vi vil komme tilbake til i avsnitt 4.1, viser erfaringer at<br />
bruk av moduler og/ eller elementer i tre som produseres på fabrikk og monteres på byggeplass<br />
kan redusere byggetiden betraktelig.<br />
Både forskjeller i areal, LCC-beregninger og forskjeller i byggetid er forhold som bør beskrives i<br />
et skisseprosjekt for både å gi et korrekt bilde av tilgjengelig areal og for å vise forskjeller i kostnader.<br />
Samtidig har tre også en rekke fordeler som bør beskrives tilsvarende. For eksempel vil<br />
treets egenskaper slå positivt ut i klimagassregnskap, og kan slik sett veie opp for ulemper.<br />
Et siste moment som understreker viktigheten av å utrede bruk av tre tidlig i et byggeprosjekt er<br />
at bruk av tre gir andre føringer for videre prosjektering enn øvrige materialer. Informanter vi<br />
har intervjuet påpeker at man i større grad må detaljprosjektere løsninger før man starter selve<br />
byggingen enn hva som er tilfellet for betong-/ stålbygg. Det er gitt tilbakemeldinger i gjennomførte<br />
intervjuer om at man har en tendens til å prosjektere et bygg sekvensielt. For bygg i tre bør<br />
man i større grad prosjektere tverrfaglig for å sikre at man får for eksempel får løsninger som<br />
både gir god ventilasjon, gode føringsveier for tekniske anlegg og god brannsikkerhet. Videre understrekes<br />
det i gjennomførte intervjuer at et bygg som er prosjektert for betong-/ stålkonstruksjoner<br />
aldri vil bli et godt trebygg. Det er nødvendig å planlegge for tre helt fra starten av – om<br />
ikke forringes kvaliteten og treløsningene blir dyrere.<br />
Oppsummering beslutningsprosess<br />
Bruk av tre bør utredes i skisseprosjektet for å gi byggherre et godt beslutningsgrunnlag<br />
o Forskjeller i investeringskostnader med tilhørende LCC-analyser bør utredes<br />
for både tre og øvrige materialer for å gi et godt beslutningsgrunnlag<br />
o Klimagassregnskap bør vises for både tre og øvrige materialer<br />
o Ulikheter i fremdrift bør synliggjøres<br />
o Øvrige kvalitative forskjeller ved bruk av tre og øvrige materialer bør også<br />
beskrives<br />
Et bygg i tre bør planlegges og utføres basert på treets premisser<br />
o Et bygg som er planlagt for stål/ betong vil aldri kunne omgjøres til et<br />
godt trebygg som utnytter treets gode egenskaper<br />
3.3 Bortvalg av tre – et bevisst valg<br />
I vår undersøkelse har vi bedt informantene svare på hvorvidt bortvalg av tre nødvendigvis er et<br />
bevisst valg. Den entydige tilbakemeldingen er at bortvalget av tre i større bygninger i liten grad<br />
er bevisst.<br />
I Norge har man de siste tiårene bygget opp høy kompetanse på plasstøpt betong og øvrige betong-/<br />
stålkonstruksjoner. Flere av informantene begrunner dette med oljeindustriens behov for<br />
plasstøpt betong og de avanserte løsningene og teknikkene som er utviklet i den sammenheng.<br />
Hele verdikjeden, fra byggherre, arkitekt, rådgivende ingeniør, entreprenør og håndverkere, har<br />
derfor sin kjernekompetanse på denne type bygg. Dersom det ikke legges inn føringer om mate-<br />
21
ialvalg, vil bransjen derfor tradisjonelt tilby bygg i stål/ betong. Dette begrunnes både med<br />
kompetanse og kostnader.<br />
Funn fra intervjuene viser også tilfeller der byggherre har etterspurt bygg i tre, men der entreprenører<br />
også gir inn tilbud på tilsvarende bygg i betong/ stål med opptil 30% avslag i pris. Prisavslagene<br />
oppgis å skyldes både risikopåslag, grunnet liten erfaring med bruk av tre, men også<br />
at det til dels er tette forbindelser mellom betongindustrien og entreprenørbransjen og at man<br />
derfor kan gi større rabatter for et gitt materialvalg. Med store forskjeller i pris vil det være vanskelig<br />
for byggherre å velge tre, gitt at det ikke er øvrige elementer som veier opp for denne forskjellen.<br />
For offentlige byggherrer kan det også bli utfordrende for eksempel å forklare et kritisk<br />
avisoppslag om at man valgte den klart dyreste løsningen ved oppføringen av et bygg, selv om et<br />
trebygg hadde gitt andre kvaliteter.<br />
Bortvalg av tre er også illustrert ved at dersom én av aktørene i verdikjeden, fra utbygger, arkitekt,<br />
rådgivende ingeniør til entreprenør, mener det er for stor risiko knyttet til å bruke tre, vil<br />
tre sannsynligvis velges bort. Eksempelet som ble gitt i et av intervjuene er som følger: ”Tre blir<br />
valgt bort når én aktør i verdikjeden blir så usikker at det bikker over 50%. Si en tiltakshaver<br />
ønsker tre. Arkitekten er 100% sikker på valget, rådgivende ingeniør er 80% sikker, men entreprenør<br />
er bare 40% sikker. Beslutningen blir da avhengig av hvem tiltakshaver stoler mest på<br />
med tanke på hvilken vei beslutningen bikker.” Usikkerhet henger i stor grad sammen med<br />
manglende erfaring og kompetanse, noe som beskrives nærmere i avsnitt 4.6.<br />
Oppsummering – bevisst materialvalg<br />
Funn viser at bortvalg av tre i større bygg i hovedsak skyldes at betong/ stål er den<br />
ledende byggetradisjonen i Norge og at dette er materialene som velges om det ikke<br />
gis føringer<br />
I tilfeller der byggherre aktivt har etterspurt bygg i tre oppleves det at entreprenører<br />
gir alternative tilbud på betong-/ stålløsninger som til dels er betydelig billigere<br />
o Det er vanskelig for byggherre å velge bort det billigste alternativet når funksjonene<br />
i bygget ivaretas like godt med de alternative materialene<br />
3.3.1 Hvordan endre beslutninger for å øke bruk av tre<br />
For å endre beslutninger, må i første omgang beslutningstaker, altså byggherre/ utbygger, bli<br />
stilt overfor reelle valg. For å kunne ta reelle valg, må man også ha kunnskap om hvilke alternativer<br />
man står overfor. Det at tre i det hele tatt er et alternativ for andre typer bygg enn småhusbebyggelse<br />
må derfor synliggjøres overfor byggherrer/ utbyggere.<br />
For å ta et reelt valg må også ulike materialers fordeler og ulemper synliggjøres før en førende<br />
beslutning tas. Som vist bør man allerede i skisseprosjektet vise forskjeller i investeringskostnader,<br />
levetidskostnader, fremdrift og øvrige kvaliteter, som innemiljø, klimagassregnskap og lignende.<br />
Erfaringer viser at dersom man har begynt å tegne et bygg basert på betong/ stål, er det<br />
vanskelig å gjøre dette om til et godt trebygg. Funn fra intervjuene viser at det for noen offentlige<br />
utbyggere stilles krav om at dersom man har valgt betongdekker skal man gi vurderinger av<br />
hvorfor man ikke har valgt plasstøpt betong. For å få opp bevisstheten rundt tre, kan man stille<br />
tilsvarende krav om vurdering av hvorfor man ikke har valgt tre.<br />
Første steg for å endre beslutninger som fører til økt bruk av tre, vil derfor være å bevisstgjøre<br />
byggherre/ utbygger på at tre er et alternativ. Funn fra denne undersøkelsen viser at der man<br />
har lyktes med å ta i bruk tre, er dette ofte initiert av ildsjeler som ønsker å bruke tre fremfor<br />
andre materialer. Men dette i seg selv er ofte ikke nok. Spesielt med tanke på offentlige utbyggere,<br />
vil også oppdraget som gis fra den som finansierer bygget være førende for hvilke alternativer<br />
som utredes og besluttes. For eksempel vises det fra <strong>Statsbygg</strong>s side til at det er bruker som<br />
gir føringer for hvilke hensyn som skal tas, og følgelig hvilke krav som kan stilles til materialbruk<br />
eller lignende, når et bygg beskrives. Ofte vil økonomien være førende, gitt at de kvaliteter og<br />
funksjoner man etterspør dekkes.<br />
22
I bygg som finansieres over statsbudsjettet, kan det være åpning for å stille spesifikke krav til<br />
materialvalg, eventuelt mer indirekte gjennom for eksempel strengere miljøkrav. Dette gjelder<br />
spesielt om man ser på et byggeprosjekt som et forsknings- og utviklingsprosjekt for å komme<br />
frem til nye løsninger. Men da må i så fall også disse føringene komme gjennom tildelingsbrev<br />
og/ eller oppdragsbrev fra departementet. Som en informant sa det; ”Vi tar hensyn til det vi blir<br />
bedt om å ta hensyn til – verken mer eller mindre”.<br />
Gitt at trebygg prises høyere enn betong-/ stålbygg, vil synliggjøring av andre kvalitetsmessige<br />
forskjeller være essensielt for at byggherre/ utbygger velger tre. Økonomisk sett vil forskjeller i<br />
FDV-kostnader, som bidrar til å utjevne forskjellene i investeringskostnader i et LCC-perspektiv<br />
over byggets levetid, være et godt argument. Funn fra denne undersøkelsen viser samtidig at det<br />
enn så lenge er forskjeller i miljøhensyn, synliggjort gjennom klimagassregnskap, som går mest i<br />
favør av bruk av tre. Også andre etiske og miljømessig hensyn, som for eksempel at <strong>Statsbygg</strong><br />
ikke skal benytte ikke-fornybare materialer, som kobber, i sine bygg, taler for økt bruk av tre da<br />
tre er fornybart.<br />
Det er også en rekke informanter som peker på at arkitekter ofte er den aktøren som legger de<br />
største føringene på materialvalg dersom det ikke er gitt føringer fra byggherre. Dette fordi utformingen<br />
av bygg gjerne er basert på et gitt materialvalg. Tilbakemeldinger gitt i gjennomførte<br />
intervju tyder på at arkitektene oppleves som den gruppen rådgivere som er mest åpne for å<br />
bruke tre. Det gis eksempler på arkitektkontor som mer eller mindre har spesialisert seg på tre<br />
som ”sitt” material. Men dersom det ikke gis føringer i romprogram eller betingelser i en arkitektkonkurranse,<br />
vil det være tilfeldig hvorvidt det er en løsning i tre eller i øvrige materialer som<br />
vinner frem. Igjen vil vi nevne at et bygg tegnet for stål/ betong vanskelig lar seg bygge på en<br />
god måte dersom det konverteres til tre. Sannsynligheten for å måtte gjøre om på byggets utforming<br />
og uttrykk er derfor stor dersom tre kommer inn først etter at et bygg er ferdigtegnet,<br />
og i verste fall må da hele prosessen starte på nytt med de fremdriftsmessige og kostnadsmessige<br />
følger det får.<br />
Oppsummering endring av beslutningsprosess<br />
Byggherre/ utbygger må vite at tre er et alternativ også for større bygninger<br />
Tre som alternativ må utredes som alternativ til øvrige materialer før beslutninger<br />
som gir føringer for materialvalg tas<br />
o Kan for eksempel stilles krav til at det skal gjøres vurderinger av hvorfor<br />
man ikke har valgt tre<br />
Offentlige utbyggere må få et klart oppdrag/ bestilling fra bruker/ aktøren som<br />
finansierer bygget om å prioritere tre og/ eller treets miljømessige fordeler,<br />
spesielt dersom tre viser seg å være et dyrere alternativ<br />
Arkitekt er ofte førende for valg av materialvalg da bygg gjerne tegnes med<br />
tanke på gitte materialer<br />
o Dersom det ikke i bestilling/ føringer for arkitektkonkurranse oppfordres/<br />
stilles krav om bruk av tre vil det være tilfeldig hvorvidt arkitekt<br />
velger å basere seg på tre som material eller ikke<br />
23
4. HINDRINGER FOR BRUK <strong>AV</strong> TRE I <strong>OFFENTLIGE</strong> <strong>BYGG</strong><br />
I dette kapittelet vil vi beskrive hindringer for bruk av tre i offentlige bygg. Det kan være reelle<br />
hindringer, men det kan også være myter som fører til at tre blir valgt bort på bakgrunn av feil<br />
oppfatninger og/ eller for liten kunnskap. Informasjonen som fremkommer er tilbakemeldinger<br />
gitt av informanter.<br />
4.1 Økonomi<br />
Når det gjelder økonomi, er dette en todelt problemstilling. For det første må man vurdere forskjeller<br />
i investeringskostnader. For det andre må man vurdere forvaltnings-, drifts og vedlikeholdskostnadene<br />
(FDV-kostnader) for bygget i byggets levetid. Begge typer kostnader avhenger<br />
av materialvalg og tekniske løsninger. Generelt sett kan man si at økte investeringskostnader til<br />
for eksempel bedre isolering, vil redusere driftskostnader, i nevnte tilfelle til energi. Hvorvidt en<br />
økt investering er lønnsom, vil avhenge av hvor store de årlige/ sekvensielle besparelsene er sett<br />
i forhold til byggets levetid.<br />
4.1.1 Investeringskostnader<br />
Funn i denne, og også andre, undersøkelser viser at tre enn så lenge medfører høyere investeringskostnader<br />
enn stål/ betong. Det gis flere forklaringer på hvorfor denne differansen oppstår.<br />
Grunnet mangel på kompetanse og erfaring med å bygge i tre i byggebransjen generelt, medfører<br />
dette at de ulike aktørene legger på et risikopåslag for å bygge i tre fremfor i stål/ betong.<br />
Dette fordi de ulike aktørene bruker mer tid på materialer de har lite erfaring med sammenlignet<br />
med materialer de har mye erfaring med. Også risiko for feil, og følgelig erstatningsplikt, fører til<br />
økt risikopåslag.<br />
I Norge har man kommet kort når det gjelder å industrialisere byggeprosessen for bygg i tre,<br />
men vi har en rekke gode eksempler på foregangsbygg med spesialtilpassede løsninger i tre. Utfordringen<br />
er at de spesialtilpassede løsningene i liten grad kan gjenbrukes. Uten gjenbruk vil ikke<br />
kostnadene reduseres grunnet stordriftsfordeler knyttet til økt kompetanse og effektivisering<br />
av fremstillingsprosessen. I intervjuer er det gitt eksempler på at leverandører til prestisjebygg<br />
har gått konkurs i etterkant av ferdigstillelse av byggene. Som en av informantene sa det: ”Man<br />
har ikke lykkes dersom leverandørene til et prestisjebygg går konkurs måneden etterpå.” Erfaringen<br />
og kompetansen som er bygget opp i gjennomføringen av prosjektet går tapt ved en konkurs.<br />
Ved å industrialisere fremstillinger av moduler og elementer som kan benyttes i ulike type bygg,<br />
vil man oppnå stordriftsfordeler. Dette kan bidra til å redusere byggekostnadene, og dermed gjøre<br />
tre konkurransedyktige på pris sammenlignet med materialer som stål og betong. Informanter<br />
som har brukt massivtre i flere bygg, melder at de opplever en gradvis reduksjon i prisene for<br />
massivtre sammenlignet med øvrige materialer, og man ser for seg at man over tid vil kunne<br />
konkurrere også på pris. Det må her presiseres at massivtreprodukter som benyttes i Norge hovedsakelig<br />
importeres fra Østerrike, Tyskland og Sverige. I intervjuer er det nevnt at Østerrike er<br />
til dels hardt rammet av finanskrisen. Som følge av dette har prisene blitt presset ned, noe som<br />
gjør østerrikske produkter billigere. Dette har til dels også hatt noe innvirkning på prisnivået til<br />
de øvrige produsentene.<br />
Et forhold som kan bidra til å redusere investeringskostnadene ved å bygge i tre, er reduksjon i<br />
byggetid. Dette fordrer bruk av elementer og moduler som i hovedsak kun monteres på byggeplass.<br />
For eksempel oppgis det at verdens høyeste trehus som Bergen og Omegn boligbyggelag<br />
skal oppføre, vil klare å få tett bygg på kun et halvt år. Dette er et hus i 14 etasjer med limtredragere<br />
som går i femten etasjer. Ved å redusere byggetiden betraktelig, vil kostnadene for rigg<br />
og drift av byggeplass reduseres tilsvarende.<br />
Samtidig fremheves problemet med å holde byggematerialene tørre i byggeperioden. Om vi går<br />
tilbake til eksempelet med verdens høyeste trehus, faller det en betydelig mengde nedbør i Bergen<br />
på seks måneder. Det blir derfor nødvendig å bygge under telt for å holde materialene tørre.<br />
Dette medfører økte kostnader. Det at man må bygge under telt kan også være en praktisk ut-<br />
24
fordring som gjør at man ikke kan bygge i tre. Det er gitt eksempler der lokale forhold forårsaker<br />
kastevinder som gjør det tilnærmet umulig å benytte telt og følgelig ikke gjør det mulig å bygge i<br />
tre.<br />
Det å bruke telt kan samtidig ses som en økt kvalitet som også kan, eller faktisk bør, benyttes i<br />
stål-/ betongbygg. Ved å bruke telt slipper man å tørke ut bygget, noe som både reduserer byggetid<br />
og bruk av byggestrøm til uttørking. Betong kan også ta skade av fukt under byggerperioden,<br />
men dette kommer ofte ikke frem før senere i byggets levetid, mens man i trebygg ser det<br />
med en gang.<br />
Et eksempel knyttet til bruk av telt som er gitt fra bygging av Nardo skole i Trondheim, viste at å<br />
bygge skolen i massivtre ble 10 millioner kroner dyrere enn å bygge i betong/ stål,. Dette økte<br />
prosjektkostnaden fra 175 millioner kroner til 185 millioner kroner. Av de 10 millioner kronene<br />
ekstra, ble det anslått at 6,5 millioner kroner var kostnader knyttet til å bygge under telt. Dette<br />
ble også ansett som en økt kvalitet. 3,5 millioner kroner av de ekstra kostnadene kan slik sett<br />
henføres til bruk av massivtre.<br />
Også når det gjelder investeringskostnader, understrekes det i tilbakemeldingene fra informantene<br />
at man aldri vil oppnå god økonomi i et trebygg dersom man konverterer et bygg planlagt for<br />
øvrige materialer til tre. Som en informant uttrykte det: ”Økonomien blir kjørt om man tilpasser<br />
trebyggeri til rammebetingelser som er laget for andre materialer, men om man fra starten tenker<br />
tre får man en helt annen totaløkonomi”.<br />
Entrepriseform kan også ha betydning for investeringskostnadene. Ved å velge en totalentreprise,<br />
har totalentreprenør insentiver til å velge løsninger de kjenner for å minimerer risiko og bygge<br />
mest mulig effektivt. Da har tre en tendens til å tape gitt at det ikke eksplisitt er bestilt tre eller<br />
stilt strenge krav, for eksempel til miljø, som gjør at treets egenskaper blir konkurransedyktig.<br />
Dette kan motvirkes ved å velge delte entrepriser, eller etablere prosjekter med formål om<br />
innovasjon og utvikling.<br />
En gjennomgående tilbakemelding fra informantene er at man må få opp et marked for å kunne<br />
redusere kostnadene ved bruk av tre. Selv om man har brukt tre i småhusbebyggelse i ”all tid”,<br />
er tre i større bygg et ungt material i Norge. Økt erfaring vil bidra til å finne smartere måter å<br />
bygge på med bedre og/ eller billigere materialer. Et nevnt konkret eksempel er at man kan<br />
spare inn på både dimensjoner og arealtap når man øker erfaringen og kompetansen på nødvendig<br />
dimensjonering av bærende konstruksjoner med tanke på brann. Med erfaringer og bedre beregningsverktøy,<br />
kan man kanskje spare den siste centimeteren man legger på for å være på den<br />
sikre siden, noe som reduserer både materialbruk og –kostnader, samt reduserer arealtap. Risikopåslag<br />
vil også reduseres med økt erfaring og kompetanse, og dermed bidra til å minske gapet<br />
mellom kostnader for å bygge i tre og kostnader for å bygge i stål/ betong.<br />
For å etablere et marked, påpekes det at det offentlige bør gå foran for å øke etterspørselen. Det<br />
understrekes at det må bygges opp en jevn etterspørsel av repeterbare løsninger slik at etablerte<br />
leverandører av treprodukter overlever og dermed kan beholde kompetansen og drive kontinuerlig<br />
forbedring av produktsiden. Videre er det viktig at rådgiversiden, som omfatter både arkitekter<br />
og rådgivende ingeniører, utvikler og vedlikeholder kompetansen slik at tre blir vurdert på lik<br />
linje med stål og betong når materialer skal velges. Sist, men ikke minst bør entreprenør- og<br />
håndverkersiden utvikle og forbedre kompetansen i utføringen av byggeprosjekt. Feil på byggeplass<br />
som fører til råte øker kostnadene til drift, vedlikehold og utskiftninger, men er også med<br />
på å ødelegge treets rykte som byggematerial. Dette omtales vider under avsnitt 4.6 som omhandler<br />
kompetanse.<br />
For at et marked skal være bæredyktig, må til syvende og sist kostnadene være konkurransedyktige<br />
i form av at de koster det samme eller at man kan ta igjen økte kostnader gjennom økte inntekter.<br />
Man kan over en periode forsvare at offentlige byggherrer bidrar til å skape et marked<br />
ved å betale noe høyere priser for et material som vurderes å ha andre kvaliteter. Men over tid<br />
må materialkostnadene være konkurransedyktige. Sistnevnte er essensielt for at man også skal<br />
få private utbyggere til å velge tre i sine bygg. Som en av informantene uttrykte det: ”Til syvende<br />
og sist er det pengene som rår”.<br />
25
4.1.2 Forvaltnings-, drift og vedlikeholdskostnader (FDV)<br />
Over et byggs levetid vil ofte FDV-kostandene klart overstige investeringskostnadene akkumulert<br />
sett. Det å hensynta forskjeller i FDV-kostnader i planleggingen av bygget vil derfor være essensielt<br />
for å kunne ta riktig investeringsbeslutning. Det er i siste instans bruker av bygget som må<br />
betale både kapitalkostnadene og FDV-kostnadene gjennom salgspris eller leiepris.<br />
Intervjuene vi har gjennomført viser at det ikke kan påvises store forskjeller i FDV-kostnader<br />
mellom tre og øvrige materialer. En tommelfingerregel for fasader av tre er at disse bør ha et utskiftningsintervall<br />
på 15 år eller mer. Om ikke vil vedlikeholdskostnadene sannsynligvis være<br />
høyere for trefasader enn for eksempel teglfasader. Et eksempel på det motsatte, var et prosjekt<br />
der en byggherre vurderte å benytte trefasader. Investeringskostnadene var lavest ved å velge<br />
trepanel. Alternativet var forblendet mur. Da driftsavdelingen skulle vurdere kostandene til vedlikehold,<br />
viste det seg at bare kostnadene knyttet til stillas gjorde at LCC-kostnadene for trefasaden<br />
ble høyere enn for alternativet.<br />
Av andre erfaringer som trekkes frem, er at massivtre kan egne seg godt i bygninger som utsettes<br />
for hard bruk, som skolebygg. En driftssjef ved en skole bygget i massivtre meldte om mindre<br />
skader og følgelig lavere behov for utskiftninger i en skole med massivtre vurdert opp mot andre<br />
materialer som gjerne er kledd med gipsplater innvendig. Erfaringsmessig var det behov for utskifting<br />
eller lapping av gipsplater. Med massivtre kan man bruke vann for å rette ut bulker i<br />
veggen. Videre kan man bruke sandpapir for å pusse ned øvrige skader.<br />
4.1.3 Inntekter<br />
Enn så lenge viser erfaringene fra informantene at man ikke kan ta inn økte investeringskostnader<br />
grunnet bruk av tre i økte salgspriser på bolig- og leiemarkedet.<br />
Når det gjelder privatmarkedet for boliger, oppgir informanter at de ikke ser hensikten med for<br />
eksempel å utarbeide klimagassregnskap eller BREAM-sertifisering av bygget. Som en av informantene<br />
sa det: ”Vi har vurdert å BREAM-sertifiserte bygget, men for oss blir det i prinsippet å<br />
kaste én million kroner rett ut av vinduet”. Dette fordi man på salgssiden ikke kan hente inn<br />
kostnadene ved sertifiseringen. I fremtiden kan det hende at dette kan være et markedsføringsverktøy,<br />
men det er ikke situasjonen enn så lenge.<br />
Oppsummering økonomi<br />
Investeringskostnadene for å bruke tre er enn så lenge høyere enn alternativer i<br />
stål/ betong<br />
o Fokus må flyttes fra pilot-/ prestisjebygg til bygg som er repeterbare<br />
o Bruk av moduler og elementer som monteres på byggeplass bidrar til å<br />
redusere byggetiden og følgelig kostnader til rigg/ drift av byggeplass<br />
o Det må etableres et marked for bruk av tre slik at leverandørsiden har en<br />
jevn etterspørsel som bidrar til at de kan drive produktutvikling og oppnå<br />
stordriftsfordeler<br />
o Økt erfaring og kompetanse på bruk av tre i hele verdikjeden vil redusere<br />
behovet for risikopåslag, noe som igjen senker prisene for bruk av tre<br />
Totaløkonomien blir vesentlig dårligere dersom man ikke planlegger for tre fra<br />
starten, men i stedet konverterer bygg planlagt for andre materialer til trebygg<br />
Økte investeringskostnader kan oppveies av lavere FDV-kostnader over byggets<br />
levetid<br />
Funn tyder ikke på at det er store forskjeller i FDV-kostnader mellom tre og øvrige<br />
materialer, men trefasader bør ha utskiftingsintervaller på 15 år eller mer for å<br />
være konkurransedyktige<br />
Enn så lenge kan ikke økte kostnader ved bruk av tre tas inn gjennom økte salgseller<br />
leiepriser på det kommersielle markedet<br />
På sikt må tre være konkurransedyktig på pris sammenlignet med tilsvarende materialer<br />
– enten ved like kostnader eller økte inntekter<br />
26
4.2 Kvalitet<br />
Ulike materialer har ulike egenskaper og kvaliteter. For å ta gode beslutninger, er det viktig å<br />
være klar over både hvordan de ulike materialene skal brukes og hvilke kvaliteter de har. I dette<br />
avsnittet omtaler vi forskjeller i kvalitet på bærende konstruksjoner i bygningskroppen, inneklima<br />
og interiør.<br />
4.2.1 Bygningskropp<br />
I hovedsak viser tilbakemeldingene fra informantene at det ikke er store forskjeller i kvaliteter på<br />
bærende konstruksjoner i tre versus øvrige materialer. De bærende konstruksjonene er i hovedsak<br />
skjulte. Gitt at de bærende konstruksjonene er synlige, kan det være forskjeller i estetisk uttrykk.<br />
Et eksempel er Gardermoen der limtredragerne er synlige og dermed en del av det estetiske<br />
og særegne uttrykket.<br />
En forskjell som kan få stor betydning, er treets egenvekt. Denne er langt lavere enn betong og<br />
stål. I intervjuene vi har gjennomført, har det blitt påpekt at tre derfor egner seg godt ved påbygg<br />
på eksisterende bygningsmasse. Spesielt med tanke på fortetting av by, kan det å utvide et<br />
eksisterende betongbygg med en eller to etasjer i tre være et godt alternativ, gitt at fundamenteringen<br />
i det eksisterende bygget tåler et slikt påbygg. Erfaringer viser at dette som regel er tilfelle<br />
for betongbygg med flere etasjer.<br />
Videre er det nå påbudt å gjennomføre jordskjelvtester for nye, fleretasjes bygg. Tester viser at<br />
trebygg kommer langt bedre ut enn tilsvarende bygg i betong. Grunnen er fleksibiliteten til treet.<br />
Betong sprekker derimot opp ved langt lavere rystelser. Dette vil dog være en fordel som er<br />
langt større i jordskjelvutsatte strøk enn her i Norge.<br />
Når det gjelder fasader, vil de allerede omtalte forskjeller i vedlikeholdsbehov være kvalitetsforskjeller,<br />
se avsnitt 4.1. Kvaliteten er i stor grad avhengig av rett bruk av materialene, rett utførelse<br />
på byggeplass, men også rett sammensetning av byggematerialer. Denne type feil kan<br />
medføre råte, sopp og følgelig større vedlikeholds- og utskiftingsbehov.<br />
Øvrige kvalitetsforskjeller i fasader går i hovedsak på estetisk uttrykk. Dersom man velger ubehandlede<br />
trefasader, vil aldringen av materialet medføre endring i utseende. I så tilfelle er det<br />
viktig å informere beslutningstaker om dette slik at det ikke kommer som en overraskelse. Dersom<br />
man ønsker likt estetisk uttrykk over tid, må man behandle overflatene. Men også her vil<br />
fordelen ved at tre er et lett material, der det også er enkelt å skifte ut deler av fasaden ved<br />
eventuelle skader, gjelde.<br />
4.2.2 Inneklima og interiør<br />
Når det gjelder inneklima, styres dette i stor grad av tekniske forskrifter. Det stilles krav til lyd,<br />
utskifting av luft, temperaturer og lignende. Dette vil slik sett gjøre at forskjellene de ulike materialene<br />
minimeres.<br />
Tilbakemeldinger gitt i intervjuer viser samtidig at det i liten grad er forsket på området, selv om<br />
det er gjort noen undersøkelser. Et forskningsprosjekt som pågår, i et samarbeid mellom Treteknisk<br />
institutt og Norsk astma- og allergiforbund, undersøkes det hvorvidt tre kan virke positivt på<br />
luftkvalitet. Det er også gjennomført forskningsprosjekt for å undersøke virkning av trefasader på<br />
brukere av bygg. I intervjuer er det henvist til et prosjekt gjennomført i Tyskland som viste at<br />
hjertefrekvensen blant barn i skolebygg av tre var lavere sammenlignet med elever i andre typer<br />
skolebygg. Vi har ikke funnet referanser som kan vise til denne studien. Videre ble det også vist<br />
til en studie i Norge der nyoppussede lokaler med bjørkepanel syntes å virke positivt på trivselen<br />
til innlagte pasienter ved Sør-Trøndelag psykiatriske sykehus. Denne studien er omtalt i en reportasje<br />
i Tidskrift for Den norske legeforening 25 , men vi har ikke funnet den publiserte undersøkelsen.<br />
Det understrekes at dette i stor grad er kvalitative funn, og at man trenger flere undersøkelser<br />
for å konstatere sammenhengen.<br />
Et annet moment knyttet til inneklima er lyd. En utfordring knyttet til tre er trinnlyd. Informanter<br />
vi har snakket med oppgir at denne utfordringen kan løses ved tilpasninger i bygget. I boligbygg<br />
25 http://tidsskriftet.no/article/945330/<br />
27
kan utfordringer med overføring av lyd mellom boliger løses ved å bygge moduler der hver bolig<br />
blir en egen lydboks. Det er også informanter som trekker frem at tre har en dempende virkning<br />
med tanke på romklang. Alle disse forholdene kan også gjelde øvrige materialer. Hovedpoenget<br />
er at man må bruke materialer på riktig måte, og eventuelt gjøre tilpasninger gitt utfordringene<br />
de ulike materialene medfører.<br />
Med tanke på interiør, vil drift og vedlikehold være viktige for beslutning av materialvalg. Dette<br />
er også omtalt i avsnitt 4.1. For eksempel krever ulike overflater ulike renholdsmetoder. Feil<br />
rengjøring kan skade materialene. Blanding av materialer vil også medføre økte driftskostnader<br />
for eksempel ved at man må skifte rengjøringsmetoder ulike gulvbelegg i mellom.<br />
Type belastning vil også være førende for type gulvbelegg. For eksempel trekker flere informanter<br />
frem at parkett egner seg dårlig til arealer som brukes til servering. For det første er det stor<br />
sannsynlighet for søl og dermed at gulvbelegget utsettes for fukt som kan gi skader i treverk. Videre<br />
medfører skraping av stoler stor slitasje rundt bord. Dette krever slik sett et hardt gulvbelegg<br />
som tåler denne type belastning.<br />
I denne sammenheng kan det vises til et pågående forskningsprosjekt ved Gardermoen i regi av<br />
det tidligere omtalte prosjektet Tre og samferdsel, se avsnitt 2.3.3. Her har man på utenlandsterminalen<br />
prøvd ut en rekke ulike parketter for å undersøke slitasje fra både bruk og renholdsmetoder.<br />
Hensikten er å finne både leggemønster og type parkett som tåler den harde bruken<br />
gulvet på en stor flyplass er utsatt for.<br />
For forvalter av bygg, vil fleksibilitet med tanke på omdisponering og ombygging av arealer være<br />
viktig i valg av materialer. Dette gjelder alle materialer. Dersom man for eksempel legger parkett<br />
rundt skillevegger, kan man risikere å måtte skifte hele gulvet dersom man endrer rominndeling.<br />
Dette gitt at man ikke kan skifte ut deler av belegget. I hovedsak må denne type hensyn tas i<br />
planleggingen av bygget. Nevnte utfordringer skyldes slik sett i prinsippet dårlig planlegging,<br />
men i praksis kan det ende med at materialet ”får skylden”.<br />
I mange sammenhenger fremheves Vennesla bibliotek som innovativ og estetisk spennende bruk<br />
av bærende konstruksjoner, der de bærende konstruksjonene ender i integrerte bokhyller. Denne<br />
innovative bruken av de bærende konstruksjoner setter samtidig begrensninger for fleksibiliteten<br />
i bygget med tanke på ominnredning og/ eller ombygging. Slik sett er dette et eksempel på at<br />
beslutninger tatt på investeringstidspunktet, som har kvaliteter i form av innovasjon og estetikk,<br />
legger begrensninger på fremtidige endringer av bygget og bruken.<br />
Oppsummering kvalitet<br />
I hovedsak er det ikke forskjeller i kvalitet i bærende konstruksjoner av tre og<br />
øvrige materialer<br />
o Bærende konstruksjoner er som regel skjulte – om de ikke er skjulte kan<br />
det være forskjellige estetiske kvaliteter<br />
Det at tre har lav egenvekt gjør det velegnet for påbygg på eksisterende bygg<br />
Treets fleksibilitet gjør også at det kommer bedre ut i jordskjelvtester<br />
Brukt som fasade, ligger hovedforskjellene i estetisk uttrykk, men tre, som alle<br />
andre materialer, må brukes på riktig måte for å unngå råte/ slitasje<br />
Det er lite forskning knyttet til inneklima og bruk av tre, men kvalitative studier<br />
tyder på at tre kan ha positiv innvirkning på brukerne av bygget<br />
Øvrige forskjeller knyttet til inneklima er ivaretatt av forskrifter og gir små utslag<br />
Type belastning og renholdsmetoder må hensyntas når material brukt til interiør<br />
velges<br />
Også behov/ mulighet for ombygging/ omdisponering av arealer må hensyntas i<br />
utforming av interiørløsninger<br />
o Beslutninger tatt på investeringstidspunktet kan begrense fremtidig fleksibilitet<br />
ved for eksempel å bruke deler av bærende konstruksjoner som<br />
del av interiøret, eller legge gulv rundt lettvegger i stedet for under<br />
28
4.3 Miljøvurderinger<br />
Det er treets miljøegenskaper som er den største fordelen når man sammenligner tre med øvrige<br />
materialer. For det første er tre det eneste gjenvinnbare byggematerialet man benytter. Treets<br />
evne til å binde CO2, fremfor å forbruke CO2 i fremstilling av materialet, er slik sett unik. Dette<br />
fordrer selvfølgelig at man benytter tresorter som ikke bidrar til avskoging.<br />
Gitt at man i dag importerer mye av treet som benyttes, kan dette trekke ned miljøgevinsten.<br />
Importen kommer hovedsakelig fra Sverige, Finland og Mellom-Europa. Dersom man bruker klimaregnskap<br />
vil dette gi svar på hvor stor betydning transporten har på utslipp. Samtidig er det<br />
flere informanter som påpeker at man gjerne også importerer prefabrikkerte betongelementer fra<br />
Europa. Stål skipes gjerne fra Asia. Slik sett vil ikke disse alternativene komme bedre ut i et klimagassregnskap.<br />
Når det gjelder transport, har tre en fordel ved at det har lav egenvekt. Slik sett kan man frakte<br />
relativt flere treelementer enn betongelementer gitt vektbegrensninger på transportmiddelet.<br />
Et forhold som også bør hensyntas med tanke på transport, er bruken av interntransport på<br />
byggeplass. Om man bygger et trebygg som er modulbasert, vil det være lite behov for å hente<br />
eller supplere utstyr eller materialer som trengs på byggeplass. Kortere byggetid og behov for<br />
færre håndverkere er også med på å redusere interntransporten av lokale håndverkere til og fra<br />
byggeplass.<br />
Med tanke på overflatebehandling og lignende, kommer tre verken bedre eller dårligere ut enn<br />
andre materialer. Det er strenge miljøkrav til overflatebehandling, og miljøkravene ivaretas gjennom<br />
dette. En forbedring er at man ser en økende tendens til industriell overflatebehandling.<br />
HMS-messig er dette en fordel sammenlignet med manuelt utført arbeid. Arbeiderne slipper da<br />
avdamping fra maling og lim, selv om disse i dag er minimale gitt at miljøkravene følges.<br />
Oppsummering miljøvurderinger<br />
Tre er det klart mest miljøvennlige materialet<br />
o Det er det eneste fornybare materialet (gitt at man ikke bidrar til avskoging)<br />
o Tre binder CO2 i vekstfasen, som i prinsippet er fremstillingsfasen, mens<br />
man forbruker CO2 i fremstillingen av øvrige materialer<br />
Import av tre, og følgelig utslipp knyttet til transport, kan redusere miljøgevinsten<br />
o Importen kommer hovedsakelig fra Sverige og Mellom-Europa og kan<br />
slik sett regnes som nærmarked<br />
o Alternative materialer importeres også i stor grad, og følgelig utjevne<br />
reduksjonen i miljøgevinsten ved å bruke tre<br />
Ved bruk av moduler og elementer i trebyggeri, som forkorter byggetiden, kan<br />
man redusere behovet for interntransport til og fra byggeplass<br />
Overflatebehandling styres av overordnede miljøkrav og gjør at ulike materialer<br />
kommer så å si likt ut<br />
4.4 Materialtilgang<br />
Funn fra denne undersøkelsen viser at leverandørmarkedet innen treprodukter er underutviklet i<br />
Norge. Som nevnt tidligere er det vist tilfeller der leverandører av massivtreprodukter er gått<br />
konkurs.<br />
Den største og mest kjente var nok Moelven massivtre som ble lagt ned for to år siden. Moelven<br />
massivtre startet produksjon allerede i 2004, noe som var tidlig også om man sammenligner med<br />
tilsvarende produksjon på kontinentet. Grunnen til nedleggelsen var mangel på lønnsomhet. Per i<br />
dag, viser funn fra intervjuene at det er to mindre norske produsenter av massivtreprodukter,<br />
mens det er tre utenlandske aktører som har representanter i Norge, men importerer fra hhv<br />
29
Sverige og Østerrike. Det er fremdeles produsenter av limtrekonstruksjoner, men også her er det<br />
et begrenset antall leverandører.<br />
Av de norske produsentene som både har vært og er på markedet, opplyses det om at man har<br />
ventet på gjennombruddet i markedet for massivtreprodukter i mange år nå. Utfordringen ved<br />
det at man i Norge har bygget mange prestisjebygg som ikke er repeterbare, trekkes frem som<br />
en grunn til manglende lønnsomhet og kanskje også manglende gjennombrudd for massivtre.<br />
Det vises også til at produsentene i mange tilfeller må gjøre en stor salgsinnsats for å få inn bruk<br />
av massivtre, for så ofte å oppleve at byggherre trekker seg like før kontraktssignering. Sammenfallende<br />
er også tendensen til at leverandører får et bygg prosjektert for andre materialer<br />
enn tre, og derfor også må gjøre store deler av prosjekteringen på nytt, uten alltid å få fullt ut<br />
kompensert for dette arbeidet. Mangel på industrialisert produksjon er også et element som trekkes<br />
frem som grunn for manglende lønnsomhet, lavere effektivitet og lavere lønnsomhet.<br />
Som beskrevet i avsnitt 4.1, er det nødvendig å bygge opp et marked og en etterspørsel for at<br />
materialleverandører både kan overleve og utvide produktspekteret sitt. Enn så lenge påpeker informantene<br />
i vår undersøkelse at man i stor grad må basere seg på import for bygg i tre. En av<br />
hovedårsakene oppgis å være at man mangler industrileddet mellom sagbruk og byggenæringen.<br />
Det produseres plank, men ikke konsepter eller elementer/ moduler i Norge. Giitt at man klarer å<br />
bygge opp en etterspørsel og et marked der det lønner seg å satse på tre, ser man potensialet<br />
for at produsenter i Norge utvider til også å inkludere industrialiserte produkter og/ eller at utenlandske<br />
aktører etablerer seg i Norge.<br />
Mer grunnleggende er det også informanter som påpeker at tre, gitt at man snakker om store<br />
bygg, fremdeles har en begrenset tilgang av konsepter som kan konkurrere med andre materialer.<br />
Det er stål og betong som er hovedkonkurrenten for bærende konstruksjoner, og det er disse<br />
produktene treprodukter må kunne konkurrere med – både på kvalitet og pris. Samtidig er det<br />
en betydelig produktutvikling innen tre. Det kommer stadig nye eller forbedrede konsepter innen<br />
massivtre, støtte- og dragerkonstruksjoner eller kombinasjonsløsninger der tre brukes i kombinasjon<br />
med andre materialer. Videre er det også en utvikling innen interiørløsninger og isolasjonsmaterial<br />
der man har et stort potensial for å øke trebruken.<br />
Oppsummering materialtilgang<br />
Basert på vår undersøkelse, kommer det frem at det kun er to mindre leverandører<br />
av massivtreprodukter i Norge, samt at det er tre utenlandske leverandører<br />
som har etablert seg med representanter i Norge<br />
I intervjuene vises det til at tidligere norske produsenter av massivtreprodukter<br />
har blitt lagt ned grunnet dårlig lønnsomhet, som blant annet skyldes<br />
o Gjennombruddet i markedet har latt vente på seg for massivtre<br />
o Liten grad av repeterbarhet i de bygg der massivtre er brukt<br />
o Leverandørene må bruke mye ressurser på innsalg, uten nødvendigvis<br />
å få kontrakten, og omprosjektering da bygg prosjektert for andre materialer<br />
konverteres til tre uten å få fullt ut kompensert for det<br />
o Mangel på industrialisering i fremstilling av massivtreprodukter i Norge<br />
Tre er fremdeles et nytt material i bærende konstruksjoner og store bygg, og til<br />
tross for store fremskritt innen produktutvikling de siste årene, er det fremdeles<br />
begrenset tilgang på konsepter som fullt ut kan konkurrere med andre materialer<br />
med tanke på kvalitet og pris<br />
4.5 Tekniske krav<br />
Når det gjelder tekniske krav, finnes det ingen lovmessige hindringer for bruk av tre. Det finnes<br />
løsninger som møter alle krav. Men tre er samtidig ikke en preakseptert løsning i alle tilfeller, og<br />
det er derfor behov for utredninger og analyser for at tre skal kunne brukes.<br />
Den største utfordringen man tradisjonelt har pekt på, er brannkrav. Gitt at tre er et brennbart<br />
material, er det ikke en preakseptert løsning i flerbruksbygg. Det må derfor gjøres egne brannut-<br />
30
edninger for trebygg. Informanter har påpekt at dette kan virke preventivt for bruk av tre. For<br />
det første kan uerfarne byggherrer få inntrykk av at det er større risiko knyttet til bruk av tre ettersom<br />
det ikke er et preakseptert material. Dette til tross for at tre kan være vel så brannsikkert<br />
som øvrige materialer gitt tiltak. For det andre vil denne type utredninger medføre økte kostnader<br />
i planleggingsfasen. Dette fordi man dokumentasjonen må utarbeides av rådgivende ingeniører.<br />
Ved begrenset kompetanse og/ eller tilgang på denne type rådgivere, kan dette også gi økte<br />
priser og/ eller økt tidsbruk i utarbeidelsen av nødvendig dokumentasjon. Dette kan igjen medføre<br />
forsinkleser i prosjektet.<br />
For øvrig har forskning vist at massivtre faktisk har større bæreevne enn tilsvarende stål- og betongløsninger.<br />
Grunnen er at overflaten bare forkulles på massivtre 26 , og gitt rett dimensjonering<br />
vil konstruksjonene beholde sin bæreevne ved brann.<br />
Videre er det stadig flere bygningstyper som omfattes av kravet om sprinkling. En tommelfingerregel<br />
er at alle nybygg med heis, i prinsippet alle bygg over tre etasjer, skal sprinkles uavhengig<br />
av materialvalg. Ulempen med krav om sprinkling av trebygg vil derfor reduseres. Samtidig er<br />
sprinkling en økt kvalitet i seg selv. En informant illustrerte dette ved å vise til at det i USA over<br />
tid har vært krav om sprinkling av flerbruksbygg. Som følge av dette har man knapt hatt dødsbranner,<br />
spesielt om man ser det relativt til befolkningsgrunnlaget.<br />
Øvrige tekniske krav, som krav til utskifting av luft, lyd og lignende, ivaretas på lik linje i trebygg<br />
som øvrige type bygg. En utfordring som har blitt tatt opp er TEK 10s krav til tett bygg. Dersom<br />
man ”pakker trebygget inn i plast”, som en informant uttrykte det, risikerer man å få en perforering<br />
i plasten. Man vil da få et fuktpunkt som kan medføre råteproblemer. Dersom man ikke tetter<br />
bygget på denne måten, vil man få en mer naturlig fuktvandring i treet. Treet er slik sett et<br />
pustende material som kan håndtere ulik fuktighet gitt at man ikke får denne type fuktpunkter.<br />
Fuktvandringsegenskapene vil ytterlige forbedres dersom man også isolerer med produkter av<br />
trevirke, som spon/ flis.<br />
Som nevnt tidligere, er det nå også krav til at det skal gjennomføres jordskjelvberegninger for<br />
større nybygg. Her har tester vist at tre kommer bedre ut enn betong, da treets fleksibilitet bedre<br />
justerer for rystelser enn stive betongbygg. Der betongbygg sprekker, har trebygg vist seg bestandige.<br />
Denne fordelen vil selvsagt øke jo mer jordskjelvutsatt et område er. I intervjuer er det<br />
vist til at man i Italia og Japan, som har stor risiko for jordskjelv, har startet forskningsprosjekt<br />
for å vurdere treets egenskaper i disse områdene.<br />
Oppsummering tekniske krav<br />
Det finnes ingen lovmessige hindringer for bruk av tre<br />
o Tre er ikke preakseptert løsning ihht alle krav, og medfører økt dokumentasjonskrav,<br />
noe som igjen kan medføre økte kostnader og forsinkelser<br />
grunnet økt tidsbruk, eventuelt økte priser og mangel på nødvendig<br />
kompetanse<br />
Da tre er et brennbart material, er det ikke preakseptert løsning for større bygg<br />
o Dette kan være en mental sperre og virke negativt inn på trebruk<br />
o Samtidig er det dokumentert at bærende konstruksjoner i tre i større<br />
grad bevarer bæreevnen enn stål/ betong da konstruksjonene bare forkulles<br />
på utsiden<br />
o Det er stadig flere bygg som må sprinkles, uavhengig av material, og<br />
ulempen ved trebygg som må sprinkles reduseres<br />
Øvrige tekniske krav ivaretas på lik linje om man bruker tre eller andre materialer<br />
Tre har vist seg mer bestandig med tanke på jordskjelv enn det betong har, noe<br />
som gjør at tre kommer bedre ut i de pålagte jordskjelvtestene som nå skal<br />
gjennomføres for større nybygg<br />
26 Treteknisk institutt, Brannbeskyttet trevirke (Fokus 31), http://www.treteknisk.no/fullstory.aspxm=1571&amid=15462<br />
31
4.6 Kompetanse<br />
Overordnet viser de gjennomgående tilbakemeldingene at det er et stort behov for økt kompetanse<br />
i hele verdikjeden.<br />
4.6.1 Aktører med behov for økt kompetanse<br />
Som vist i avsnitt 3.2, får man aldri et godt trebygg dersom man ikke planlegger for tre fra starten.<br />
Bevisstgjøring blant utbygger/ beslutningstaker i en tidligfase vil derfor være avgjørende for<br />
å få til gode prosjekter.<br />
Det er videre rådgiverne i tidligfase som ofte utarbeider en skisseprosjektrapport. I hovedsak er<br />
det arkitekter og prosjektledere fra rådgivende ingeniørfirmaer som utarbeider rapportene. Tilbakemeldingene<br />
fra intervjuene er at begge fagområder har behov for mer kompetanse, men at arkitekter<br />
anses å ha kommet noe lengre i å ta i bruk tre. I tidligfase er kompetanse om treets<br />
egenskaper, betydning for kostnader og fremdrift, samt kunnskap om prosessledelse av et trebasert<br />
prosjekt sammenlignet med mer tradisjonelle materialer viktig.<br />
Når bygget er planlagt og tegnet, kommer de ulike prosjekteringsfagene ved rådgivende ingeniører<br />
inn. Også her er det stort behov for kompetanse. Erfaringer viser at man har kommet et<br />
stykke når det gjelder kompetanse blant rådgivende ingeniører bygg (RIB). Flere informanter påpeker<br />
at det i prinsippet ikke er store forskjeller på å prosjektere bygg i tre sammenlignet med<br />
øvrige materialer, men det er erfaringen som mangler. Og uten erfaringen øker også usikkerheten<br />
og dermed behov for å gjøre flere beregninger og kvalitetssikringer for trebygg enn for bygg<br />
av materialer man har lang erfaring med.<br />
I gjennomføringsfasen er det entreprenørene og utførende håndverkere som er hovedaktørene.<br />
Hovedinntrykket fra intervjuene vi har gjennomført i denne undersøkelsen tyder på at det er<br />
blant disse to fagområdene at kompetansehullet er størst. Som nevnt tidligere medfører dette for<br />
det første økt pris ved økt risikopåslag for å bygge i tre. For det andre øker byggefeilene på<br />
byggeplass, noe som potensielt kan gi mye høyere kostnader gjennom behov for utbedringer,<br />
ombygging, økt drift og vedlikehold, etc.<br />
En faggruppe som i utgangspunktet har god kunnskap om tre som material, er byggmestre og<br />
snekkerfirma som fører opp småhusbebyggelse. Dette er tradisjonelt bygg i to til maks tre etasjer.<br />
Ved å øke denne gruppens kompetanse slik at de kan føre opp boliger i fire etasjer, vil dette<br />
kunne bidra til å øke volumet for bruk av tre, samt utvide kundegruppen til leverandører av treprodukter.<br />
Gitt deres grunnleggende kunnskap om bruk av tre, vil dette kunne være en ressurseffektiv<br />
måte å spre kompetanse på.<br />
4.6.2 Kompetansebehov<br />
Kompetansebehovene kan deles i kunnskap om tre som material og kunnskap om prosjekt- og<br />
prosessledelse i trebyggeri.<br />
Kunnskap om treets egenskaper og bruk av tre<br />
Kunnskap om materialet er viktig for alle ledd i byggenæringen. Estetisk har tre et eget uttrykk.<br />
Gitt at man benytter ubehandlet tre, vil aldringen også endre utseendet på bygget gjennom påvirkning<br />
fra vind, vær og lysforhold. Brukes materialene feil, kan også problemer som svertesopp<br />
og lignende forringe utseende på materialene. Gitt at materialene overflatebehandles, vil man<br />
som for andre materialer holde uttrykket mer konstant. For utbygger/ bestiller av et bygg er det<br />
viktig å bli informert om hvordan byggets utseende vil endre seg med tiden. Det er i hovedsak<br />
arkitekt som bør være ansvarlig for å inneha denne kompetansen og videreformidle den til oppdragsgiver.<br />
Kunnskap om materialenes bæreevne og bestandighet er noe både arkitekter og rådgivende ingeniører<br />
må ha inngående kjennskap til. Dette for å kunne prosjektere bygget og gjøre tiltak for<br />
eksempel for å tilpasse bygget til gjeldende brannkrav og øvrige tekniske krav. Videre er kunnskap<br />
om kjemi, i betydning at tre kan reagere ulikt i kombinasjon med ulike materialer/ metaller,<br />
også viktig. Feil bruk og feil kombinasjon av ulike materialer kan føre til råte eller sopproblemer.<br />
32
Samtidig kan også det at tre er et ”levende” material ha fordeler. Et eksempel som ble gitt i et<br />
intervju var at Mattilsynet besluttet at alle fiskemottak skulle ha betonggulv. Tregulv måtte følgelig<br />
byttes ut, da dette ble ansett å være vanskeligere å renholde og dermed bidro til å øke bakteriefloraen<br />
i mottaket. Erfaringer viser at det stikk motsatte skjedde. Grunnen er at bakterier i<br />
tregulvet stabiliserte den øvrige bakteriefloraen og bidro faktisk til å redusere forekomsten av<br />
uønskede bakterier.<br />
Når det gjelder kompetanse i utførerleddet, går dette både på hvordan materialene må tildekkes<br />
og settes sammen på byggeplass. I Norge er man generelt dårlige til å dekke til byggeplass og<br />
byggematerialer. Når man bruker tre må for det første materialer som ligger ute dekkes til for å<br />
unngå at fukt trekker inn i materialene. Her feiles det, opplyser informantene vi har snakket<br />
med. Selve bygget bør også oppføres under telt for å hindre fuktskader ved oppføringen av bygget.<br />
Det å bygge under telt bør som tidligere nevnt anses som en økt kvalitet også for bygg i<br />
andre materialer da man slipper, eller reduserer, uttørking av tett bygg. Fukt- og lekkasjer er<br />
også en stor utfordring for betongbygg, og tildekking av materialer og bygging under telt kunne<br />
gitt en tilsvarende kvalitetsøkning for denne type bygg.<br />
Også i montering på byggeplass gjøres det en rekke feil. Denne utfordringen gjelder uavhengig<br />
av materialbruk, men gitt lite erfaring med tre er sannsynligheten for å gjøre feil enda større. En<br />
av informantene med erfaring fra Tyskland påpekte den store forskjellen mellom hvor mange<br />
byggefeil som godtas på byggplass i Norge sammenlignet med tilsvarende i Tyskland. Et eksempel<br />
som ble gitt i et annet intervju viste at det ble klaget på 1% av trematerialene som leveres til<br />
byggeplass, mens det mottas klager på 40% fra sluttkunder etter byggeperioden. Dette indikerer<br />
et stort forbedringspotensial og kompetansebehov i utførerleddet.<br />
En fordel med å bygge modulbasert i tre, der modulene er satt sammen i fabrikkhaller for siden å<br />
monteres på byggeplass, er at behovet for antall håndverkere reduseres, noe som gir færre feilkilder.<br />
Det at byggetiden reduseres betydelig kan også gi færre feil på byggeplass.<br />
Kunnskap om prosjekt- og prosessledelse<br />
En rekke informanter har påpekt at prosjekt- og prosessledelse må endres for trebygg sammenlignet<br />
med betong-/ stålbygg. Grunnen er at man i større grad må detaljprosjektere bygget før<br />
man går i gang med byggingen. Det er også stort behov for integrerte løsninger ulike fagområder<br />
i mellom, som brann, VVS, elektro, bygg, etc, enn i et tradisjonelt bygg. Før man starter et prosjekt,<br />
må man derfor kjenne til at et trebygg bør ledes på denne måten.<br />
Tradisjonelt sett prosjekteres det i stor grad sekvensielt byggeprosjekt i Norge i dag. Et fagområde<br />
prosjekterer ferdig sine løsninger før neste fag overtar. I prinsippet må da nestemann i rekken<br />
tilpasse seg de løsningen tidligere ledd har valgt. Et eksempel på dette er at arkitekt tegner et<br />
bygg i gitte høyder, RIB beregner bredde på dekker, og de tekniske fagene må så tilpasse seg<br />
høyden mellom etasjene for å få plass til de tekniske installasjonene. Ved lave høyder, blir dette<br />
stadig mer krevende. Slik sett vil en mer tverrfaglig tilnærming, der man fra starten sammen forsøker<br />
å finne de gode løsningene for alle fag, også være en fordel i tradisjonelle byggeprosjekt.<br />
Slik sett kan tradisjonelle byggeprosjekt ha noe å lære av hvordan trebaserte bygg ledes.<br />
Tilgang på kompetanse<br />
I løpet av de siste ti årene er det gjennomført en rekke mulighetsstudier og kompetanseutviklingsprosjekter.<br />
Det er for eksempel utredet et 20 etasjers trehus tilpasset arktiske strøk. Dette<br />
prosjektet skal enn så lenge ikke bygges, men det er gjennomført mulighetsstudie for å vise mulighetsrommet.<br />
I forbindelse med byggingen av verdens høyeste trehus i Bergen, er det også<br />
gjennomført utredninger for å kunne bygge i 14-15 etasjer. Det finnes derfor god dokumentasjon<br />
på hva som er mulig.<br />
Når det gjelder tekniske krav og brannkrav, er dette også nøye utredet. I trebransjen er det nå<br />
en generell oppfatning om at brannkrav ikke lenger er en utfordring, gitt at man dimensjonerer<br />
riktig, sprinkler og benytter brannhemmende tiltak, som brannmaling og lignende. Denne kunnskapen<br />
er også offentlig tilgjengelig, men bør spres.<br />
33
Et kompetansehull som er påpekt i et intervju er at treets dynamiske egenskaper ikke tas godt<br />
opp i de beregningsmodellene man i dag har utviklet. Slik sett påpekes det at det kan være<br />
vanskelig å si om tre er bedre eller dårligere enn andre materialer for eksempel med tanke på<br />
energiberegninger. En informant påpeker at massivtrekonstruksjoner blir behandlet som bindingsverkskonstruksjoner<br />
når man skal beregne materialenes evne til varmemagasinering. Dette<br />
blir feil da massivtre har helt andre egenskaper enn bindingsverkkonstruksjoner. Det er også diskusjoner<br />
om hvordan treets evner til å binde CO2, fra planting, via vekst, avvirking og tilvirking<br />
av byggematerial, skal vises i klimagassregnskapet. Sistnevnte er samtidig en diskusjon som er<br />
litt på siden av det definerte kompetansebehovet i byggebransjen.<br />
Det er også et behov for å utvikle standarder for ulike treprodukter. I dette inngår også utvikling<br />
av konsepter som er repeterbare og industrialiserbare. Treteknisk institutt er en av aktørene som<br />
bidrar inn i standardiseringsarbeidet på europeisk nivå. Slik sett har vi i Norge kompetansemiljøer<br />
som ligger lengst fremme i dette arbeidet. Neste steg må være å gjøre denne informasjonen<br />
både tilgjengelig og ikke minst kjent blant de aktuelle aktørene.<br />
Utdanningstilbudet<br />
Avsnittene foran peker i hovedsak på kompetansebehov blant aktører som er på markedet i dag,<br />
det vil si ferdigutdannede med mer eller mindre erfaring. Samtidig er det også et behov for å øke<br />
kompetansen blant nyutdannede.<br />
De siste årene er det tatt flere grep for å øke kompetansen om bruk av tre ved de største relevante<br />
utdanningsinstitusjonene. Tidligere nevnte Tresenteret ved NTNU, se avsnitt 2.3.3, har arbeidet<br />
aktivt med å øke fokuset på tre i utdanningsinstitusjonene. Da de ble etablert for 12 år siden,<br />
undersøkte de både studietilbudet og hvor mange som benyttet seg av det. De fant at fagene<br />
som omhandlet tre, både for arkitekt- og ingeniørstudiet, var dårlig besøkt. På 90-tallet var<br />
det kun fem masteroppgaver som omhandlet bruk av tre for de tekniske fagene. Det ble gjort<br />
grep for å forbedre tilbudet og øke antall studenter som valgte å spesialisere seg innen tre. Fra<br />
2000-2010 var antall masteroppgaver som omhandlet bruk av tre økt til 100 – det vil si en 20<br />
dobling fra forrige tiår. I tillegg har man nå 16-20 doktorgrader som omhandler bruk av tre. Slik<br />
sett kan man si at man har lyktes. Samtidig må det påpekes at til tross for økningen, utgjør studenter<br />
som spesialiserer seg på tre et klart mindretall.<br />
På arkitektsiden har man også økt fokus på bruk av tre, både grunnet de miljømessige egenskapene,<br />
men ikke minst grunnet de utformingsmessige fordelene tre kan ha. På NTNU har man nå<br />
innført et konsept der alle arkitektstudentene starter med et treprosjekt når de starter sin utdannelse.<br />
De skal da både planlegge, prosjektere og bygge i tre. Dette er gjort både for å øke sannsynligheten<br />
for at de velger trefag ved senere spesialisering, samt at alle har en grunnleggende<br />
kompetanse på tre når de er ferdigutdannede.<br />
I tillegg til tilbudet til studenter, der det tross alt vil ta tid før studentene er ferdigutdannet og<br />
kommer i beslutningsposisjoner, har Tresenteret også utviklet seminarkonsepter for ulike aktører<br />
i byggebransjen. De har tilpassede seminarer for arkitekter, rådgivende ingeniører og entreprenører.<br />
Tilbakemeldinger fra intervjuene tyder på at interessen var størst blant arkitekter, men at<br />
både rådgivende ingeniører entreprenører viser økt interesse. Dette kompetansehevingstilbudet<br />
kan ses som et svar på det kompetansebehovet som er omtalt tidligere i dette avsnittet.<br />
Kompetansebehov<br />
Det er et stort kompetansebehov blant de ulike aktørene knyttet til<br />
o Treets egenskaper, både teknisk og estetisk<br />
o Prosjekt- og prosessledelse, der treprosjekter fordrer større grad av tverrfaglighet<br />
tidlig i prosessen og større grad av detaljprosjektering før byggestart<br />
Det er gjennomført en rekke studier som både viser mulighetsrommet og avklarer tekniske<br />
krav og tilpasninger – utfordringen er å gjøre disse kjent<br />
Utdanningstilbudet og tilfang av nye studenter er økt betydelig det siste tiåret gjennom<br />
rettet satsing, med en tjuedobling masteroppgaver som omhandler bruk av tre,<br />
men disse studentene utgjør fremdeles et klart mindretall av totalt antall studenter<br />
Det er også utarbeidet konsept for seminarer og etterutdanning av arkitekter, rådgivende<br />
ingeniører og entreprenører som blir stadig mer etterspurt av de store aktørene<br />
34<br />
i bransjen
4.7 Hvor egner tre seg best<br />
I undersøkelsen har vi bedt informantene om innspill til hvor tre egner seg best. Bakgrunnen er<br />
at feil bruk av tre i prinsippet kan bli treets verste fiende. Gitt at det enn så lenge er lav kompetanse<br />
og til dels skepsis til å bruke tre fra ulike aktører i byggebransjen, kan feilslåtte trebygg føre<br />
til ytterligere skepsis.<br />
Overordnet sett må det understrekes at treet må brukes på treets premisser med utgangspunkt i<br />
treets egenskaper. Men dette gjelder for alle materialer. En god teglfasade kan stå i 100 år, men<br />
en dårlig kan sprekke etter få år. Det er en rekke betongbygg som sliter med fuktproblemer,<br />
mugg og sopp. Det samme gjelder for tre. Det finnes trehus som har stått i over 100 år, mens<br />
trehus oppført for noen tiår siden råtner. Dette skyldes både materialkvalitet og kunnskap om<br />
byggeteknikker.<br />
Vi vil også igjen gjenta at man aldri får et godt trebygg dersom man kun konverterer et bygg<br />
som er planlagt for andre materialer. Både arkitektur og tekniske løsninger må tilpasses materialet.<br />
Estetiske egenskaper, som endring i uttrykk over tid, er beskrevet tidligere. En annen tilpasning<br />
er takutstikk. Uten takutstikk vil fukt lett trekke inn i treverket og medføre skader. Tilsvarende<br />
gjelder for avstand mellom treverket og bakken. Tidligere var det standard at treverket var<br />
trukket minimum 30 cm opp fra grunnene for å slippe fuktsmitte fra bakken. I dag er det vist til<br />
flere tilfeller der treverket føres tilnærmet helt ned til grunnen. Anbefalinger gitt i intervjuer vi<br />
har gjennomført, viser at man generelt bør føre opp trebygg på fundament av betong, der treet<br />
trekkes opp 30 cm fra grunn.<br />
Bruk av tre må tilpasses lokale værmessige forhold. I prinsippet kan man bygge i tre overalt,<br />
men nødvendige tilpasninger vil bli så kostbare at det i et samfunnsøkonomisk perspektiv vil<br />
være ulønnsomt å bruke tre der lokale forhold ikke tilsier det. Som nevnt tidligere er det utredet<br />
et 20 etasjeres trehus som skal tåle arktiske forhold, men det betyr ikke nødvendigvis at det bør<br />
bygges.<br />
Når man snakker økt bruk av tre i bygg, er det lett først å tenke nybygg med bærende konstruksjoner<br />
i tre. Men den klart største bygningsmassen er eksisterende bygg. Det å bruke tre i rehabilitering,<br />
øke isoleringen for å redusere energilekkasjer ved hjelp av trekledning og bygge tilbygg<br />
på eksisterende bygningsmasse kan også gi et stort volum. Et eksempel på bruk av tre for<br />
bedre isolering av bygg, er Skatteetatens bygg på Helsfyr. Her har man kledd bygget med trefasader<br />
som igjen er kledd med aluminium. Det at treet har lav egenvekt, gir store fordeler med<br />
tanke på fortetting og påbygg på eksisterende bygningsmasse. Dette er blant annet gjort med<br />
stor suksess i Sverige. Dette er også en god mulighet dersom man ønsker å øke bruken av tre i<br />
urbane strøk.<br />
Igjen grunnet treets lave egenvekt, egner tre seg også godt som material i områder med dårligere<br />
grunnforhold. Behovet for spunting kan da reduseres i gitte tilfeller, noe som kan gi store<br />
kostnadsbesparelser. Tre som material kommer også, som nevnt, godt ut med tanke på pålagte<br />
jordskjelvberegninger. Som en informant sa det: ”Tre er et mykt material som i større grad føyer<br />
seg om du rister på det. Om du rister på et betong- eller murbygg har dette lettere for å sprekke.”<br />
For å få opp bruken av tre på kort sikt, er det flere av informantene som påpeker at man bør<br />
”høste de lavthengende fruktene først”. Bruk av tre i fasader for både eksisterende bygg og nybygg<br />
ses som en måte å nå dette. Videre påpekes det at man nå har nok foregangsbygg. For å få<br />
opp bruken er det nødvendig å utrede konsepter som er repeterbare og som kan fremstilles industrielt.<br />
Et eksempel på denne type konsepttankegang, er Avinors pilotprosjekt for påbygg av terminalbygget<br />
i Molde. Det er utviklet et konsept med buet tak. Man kan bruke én modul for mindre<br />
terminalbygg eller sette sammen to eller flere moduler for større terminalbygg. I Molde er man<br />
nå i ferd med å ferdigstille montasjen av modulbygget på taket av eksisterende bygg. Gitt at dette<br />
er vellykket, planlegger Avinor å rulle ut konseptet på alle flyplassene i Norge som har behov<br />
for utbygging. Gitt at flytrafikken stadig øker i Norge, kan det fort bety utrulling på alle Avinors<br />
flyplasser. Ved å velge dette konseptet, antar man at man vil oppnå stordriftsfordeler når man<br />
35
ygger opp erfaring med monteringen, samt at modulene kan fremstilles industrielt. Videre vil<br />
trebruken og formene opprinnelig brukt på Gardermoen tas opp i modulbyggene på etter hvert<br />
alle flyplasser i Norge. Slik sett vil man også få en gjenkjenningseffekt som del av merkevaren<br />
Avinor. Bruk av tre inngår også i Avinors strategiske arbeid for å bli klimanøytrale. Gitt det store<br />
drivstofforbruket ved flyplassene, er det nødvendig å gjøre drastiske tiltak for å nå et slikt ambisiøst<br />
mål. Utstrakt bruk av tre i all bygningsmasse vil være et stort bidrag i dette regnestykket.<br />
En type bygg der massivtre opplyses å egne seg godt, er skolebygg og barnehager. Dette er<br />
bygg som er utsatt for hard bruk med høy slitasje. Driftsmessig har massivtreet vist seg mer bestandig<br />
enn gipsvegger som oftere må lappes eller skiftes ut grunnet hard bruk. Da det bygges<br />
mange skoler og barnehager over hele landet, ville dette også være et område som egner seg<br />
meget godt for å utvikle repeterbare konsepter for å få opp volum, etterspørsel, kompetanse, erfaring<br />
og følgelig stordriftsfordeler.<br />
Erfaringene som er bygget opp i konseptutviklingen for verdens høyeste trehus, peker også på et<br />
mulighetsrom for boligblokker bygget i moduler á fem etasjer. Boligblokken i 14. etasjer er satt<br />
sammen av tre moduler med fem og fem etasjer. De tre modulene holdes sammen av limtredragere.<br />
Om man kun valgte én modul, ville man sluppet limtredragerne, noe som hadde gjort<br />
konstruksjonen langt enklere og også billigere. Slik sett er dette også et konsept som lar seg industrialisere.<br />
Ved å bygge modulbasert, blir også hver leilighet en egen lydboks, og slik sett vil<br />
utfordringer knyttet til lyd møtes på en god måte.<br />
Oppsummering – hvor egner tre seg best<br />
Tre, som alle andre materialer, må brukes på treets premisser i områder med<br />
klimamessige forhold som egner seg for trebruk<br />
o Overdreven og dårlig bruk av tre kan ende opp med å bli treets verste<br />
fiende ved at skeptikerne ”får rett” i sine antakelser om at tre er dårlig<br />
egnet<br />
o Trebygg bør bygges på fundament av betong og treet må trekkes 30<br />
cm opp fra bakken for å hindre fuktvandring fra grunnen<br />
For å øke volumet av trebruk, er rehabilitering og påbygg av eksisterende<br />
bygningsmasse et viktig segment<br />
o Trekledning for etterisolering av bygg har et stort potensial<br />
o Grunnet treets lave egenvekt er det godt egnet for påbygg på eksisterende<br />
bygg og bygg på tomter med dårlige grunnforhold<br />
Massivtre egner seg godt for bygg med hard bruk, som skoler og barnehager,<br />
og dette er også bygg som egner seg å utvikle repeterbare konsepter for da<br />
det bygges mange av denne type bygg over hele landet<br />
Boligbygg med moduler i fem etasjer har vist seg som et konsept som lar seg<br />
repetere og industrialisere der modulene bærer seg selv<br />
36
5. MULIGE TILTAK FRA <strong>OFFENTLIGE</strong> MYNDIGHETER FOR Å<br />
UNDERSTØTTE MER BRUK <strong>AV</strong> TRE<br />
I dette kapittelet vil vi beskrive mulig tiltak fra offentlige myndigheter for å understøtte mer bruk<br />
av tre. Også i dette kapittelet er informasjonen som fremkommer basert på de tilbakemeldinger<br />
og innspill som er gitt i de gjennomførte intervjuene.<br />
5.1 Bidra til å skape et marked<br />
Som vist, viser tilbakemeldinger fra informantene i denne undersøkelsen at markedet for bruk av<br />
tre er et umodent marked. Det er flere produsenter spesielt av massivtreprodukter som har gått<br />
konkurs. Grunnen oppgis å være ustabil tilgang på ordre og at det i stor grad er bygget foregangsbygg<br />
som i liten grad lar seg repetere.<br />
Offentlige aktører kan bidra til å skape et mer stabilt marked for trebaserte produkter ved i større<br />
grad å etterspørre treprodukter. Det er flere aktører som påpeker at det kan være uheldig å etterspørre<br />
tre direkte. I prinsippet har man lov til å etterspørre tre direkte i offentlige anbud, men<br />
flere offentlige aktører oppgir at de i sine retningslinjer skal være nøytrale til materialvalg. Det er<br />
andre parametre, som at man ikke skal bruke materialer som ikke er fornybare eller etisk forsvarlige,<br />
eller på den andre siden favorisere miljøvennlige materialer, som bør vektlegges. I begge<br />
tilfeller kommer tre ut som et godt alternativ.<br />
Som vist tyder funn på at tre enn så lenge er dyrere enn tilsvarende konstruksjoner i stål/ betong.<br />
Private aktører har få insentiver til å betale denne ekstra kostnaden så lenge de ikke får<br />
noe igjen. Enn så lenge er det ikke betalingsvillighet til å betale ekstra for bygg i tre. For å bidra<br />
til å utvikle stordriftsfordeler og nødvendig erfaring, som igjen vil drive prisene for trebygg ned,<br />
må noen utbygger være villige til å betale denne utviklingskostnaden. Her kan offentlige aktører<br />
bidra både gjennom støtte til private utbygginger, men også ved å bestille bygg i tre.<br />
Offentlige aktører må også legge frem klimaregnskap for sine bygg, og her vil tre komme meget<br />
godt ut sammenlignet med øvrige materialer. Miljøhensyn kan derfor telle høyere for offentlige<br />
aktører enn private aktører der man enn så lenge ikke får økt betalingsvillighet grunnet miljøhensyn.<br />
For å utvikle et marked som er bærekraftig, er det viktig at de offentlige aktørene også etterspør<br />
konsepter som er repeterbare. Dette for å underbygge utviklingen av industrialisert tilvirkede<br />
treprodukter. Den entydige tilbakemeldingen fra de gjennomførte intervjuene er at en industrialisering<br />
er nødvendig for at tre skal bli konkurransedyktig på pris, men også på kvalitet, sammenlignet<br />
med stål og betong.<br />
5.2 Miljømål må omsettes i praksis<br />
Tilnærmet alle offentlige aktører, fra statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå, har miljømål i<br />
sine styringsdokumenter og planer. En typisk kommune har for eksempel mål om å redusere<br />
CO2-utslipp med en gitt prosent. De fleste kommuner tenker da gjerne først og fremst på å redusere<br />
bilbruk. Man kan like gjerne oppnå målet gjennom økt CO2-binding ved å bruke tre i nybygg<br />
eller rehabilitering av bygg. For å få til denne endringen i tankegang, må beslutningstakere, både<br />
på administrativt og politisk nivå, informeres om at bruk av tre er et effektivt tiltak som gir raske<br />
CO2-gevinster.<br />
Kommuner kan også påvirke gjennom å stille krav og/ eller gi økte muligheter ved bruk av tre i<br />
areal- og reguleringsplaner. Et eksempel på dette er Bergen og Omegns boligbygglag (BOB) som<br />
skal bygge verdens høyeste trehus. Det var gitt begrensninger i reguleringsplanen på byggehøyder<br />
og volum i området Damsgårdsundet som BOB skulle bygge ut. I området var det en tomt<br />
som egnet seg for et høyhus. Samtidig var bærekraft tema for utbyggingsområdet. BOB så da en<br />
mulighet til å få politikerne med på å bygge i høyden gitt at man bygde i tre. Prosjektet ville da<br />
være en pilot både med tanke på bærekraftig byutvikling og nybrottsarbeid for etablering av<br />
høyblokker i tre. Men det er viktig å understreke at det også var et økonomisk rasjonale bak avgjørelsen<br />
å gå for prosjektet. BOB er en kommersiell aktør som ikke ville realisert prosjektet dersom<br />
det ikke var lønnsomt.<br />
37
I utgangspunktet fikk ikke BOB støtte til konseptutviklingen. De betalte derfor selv skisseprosjektrapporten.<br />
Da de tok beslutning om at prosjektet lot seg gjennomføre, basert på skisseprosjektet,<br />
søkte de utviklingsstøtte fra Innovasjon Norge for å gjøre nødvendig utredninger med tanke<br />
på statikk, bæreevne, vind og lignende. Det understrekes at støtten var viktig for å utføre denne<br />
type nybrottsarbeid, men det fremheves at man aldri vil lykkes med et prosjekt dersom man utvikler<br />
det for å få offentlig støtte i utviklingsfasen. Det må ligge et økonomisk rasjonale bak i utgangspunktet.<br />
Videre opplyses det også at bygget ville vært billigere i stål og betong da dette er<br />
et utviklingsprosjekt. Samtidig ville ikke BOB fått lov til å bygge så høyt dersom man ikke hadde<br />
brukt tre, og slik sett er det lønnsomt å bygge i tre da utnyttelsen av tomten øker betraktelig.<br />
Å ta miljømålene på alvor i byggeprosjekt utført av offentlige etater, er også en måte å øke bruk<br />
av tre i offentlige bygg. I dag viser funn at oppdragsgiver/ den som finansierer bygget ikke legger<br />
sterke føringer som resulterer i økt bruk av tre. Gitt at minimumskravene til funksjon og miljøkrav,<br />
gjerne vist gjennom klimagassregnskap, oppfylles er det i hovedsak billigste løsning som<br />
velges. For å øke bruk av tre, vil en løsning være å belønne miljøvennlige løsninger i større grad<br />
når alternativer skal vurderes opp mot hverandre. For at dette skal oppnås i praksis, viser funn i<br />
denne undersøkelsen at de offentlige utbyggerne aktivt må måles på miljømålene som stilles,<br />
samt at det gis klare føringer om dette i henholdsvis oppdragsbrev og tildelingsbrev. Dette for at<br />
utbygger faktisk har et mandat til å vektlegge miljøhensyn høyere enn kostnader i valget mellom<br />
to alternativer. Som en informant sa det: ”Vi gjør det vi blir bedt om – verken mer eller mindre”.<br />
Det å belønne miljøvennlige løsninger, gjennom å legge større vekt på miljø vurdert opp mot<br />
kostnad, vil også bidra til å gjøre det lønnsomt for de ulike aktørene i byggebransjen å satse på<br />
tre da en slik satsing øker sannsynligheten for å vinne anbud. Ved å understøtte et marked på<br />
denne måten, vil bransjen opparbeide erfaring og også jobbe for å finne smartere løsninger som<br />
gjør at nettopp deres løsning velges fremfor konkurrentens. På sikt vil følgelig prisene sannsynligvis<br />
reduseres og/ eller kvaliteten øke. Gjennom å ta miljømålene på alvor vil man slik sett understøtte<br />
utviklingen av et marked, som beskrevet over.<br />
5.3 Kompetanseheving<br />
Som vist er det et stort behov for kompetanseheving om bruk av tre i hele verdikjeden.<br />
For det første er det behov for å øke kompetansen gjennom grunnutdanningen. Vi snakker da<br />
helt fra videregående skole ved yrkesfag, til ingeniørutdanningen og arkitektutdanningen. Men en<br />
slik endring tar tid. Det tar også tid før studentene kommer ut i arbeid og engasjeres i prosjekter.<br />
Det er derfor også behov for etterutdanning og kursing av dagens aktører i markedet. Tiltak som<br />
er gjort på utdanningssiden er omtalt i avsnitt 4.6.2.<br />
Samtidig er det viktig å understreke at den viktigste læringen skjer i konkrete byggeprosjekt. Det<br />
hjelper ikke å gjennomføre et kurs dersom du ikke jevnlig får anvendt kunnskapen i praksis.<br />
Kompetanseheving og det å skape et marked henger derfor tett sammen.<br />
Også det å spre informasjon om bruk av tre er en viktig del av kompetansehevingen. Her inngår<br />
for eksempel informasjon mot utbyggere/ byggherre og øvrige beslutningstakere, som politisk og<br />
administrativ ledelse i kommuner, fylkeskommuner og stat. Et tiltak som har fått gode tilbakemeldinger<br />
er de regionale tredriverne, se også avsnitt 2.3.3. Dette er et program initiert gjennom<br />
Innovasjon Norges satsing på trebasert innovasjon. Programmet har ti såkalte tredrivere i regionalt<br />
drevne prosjekter. De regionale tredriverne finansieres av et spleiselag mellom Innovasjon<br />
Norge, fylkesmenn i de ulike regionene og lokal skog- og trenæring. Tredriverne jobber både mot<br />
treleverandørbransjen og mot beslutningstakere og aktører i byggenæringen. Mot treleverandørbransjen<br />
søker de å understøtte innovasjon og rasjonalisering i produksjonsleddet for å utvikle<br />
konkurransedyktige konsepter som kan gjenbrukes. Mot beslutningstakere og aktører i byggebransjen<br />
jobber de med å synliggjøre treets mulighetsrom. Videre har de ti regionale tredriverne<br />
også tett kontakt seg i mellom for å utveksle informasjon og kunnskap seg i mellom som kan bidra<br />
til å dra utviklingen videre.<br />
5.4 Utvikling av klynger og konsepter<br />
Tilbakemeldingene gitt i gjennomførte intervjuer, viser at treleverandørbransjen i Norge er fragmentert.<br />
For det første er det et særnorsk fenomen at skogen eies av en rekke små skogeiere. I<br />
38
dag er det også sjeldent at skogeierne selv har skogforvaltningskompetanse og slik sett driver<br />
skogen selv. Avvirking av skog er derfor etterspørselsdrevet.<br />
Tilbakemeldinger fra intervjuene viser at det hovedsakelig er sagbruk som etterspør trevirke i<br />
dagens marked, se også avsnitt 2.3.2. Også sagbrukene var tradisjonelt små fragmenterte enheter.<br />
Det har skjedd en betydelig konsolidering og nedlegging av sagbruk, men sammenlignet med<br />
det internasjonale markedet er de gjenværende enhetene fremdeles små. Geografisk sett ble<br />
også sagbrukene lagt nær skogen for å få enkel tilgang på trevirke. På den andre siden ble trevirkeindustrien,<br />
som cellulosefabrikker, lagt nær kysten med tilgang på båttransport til eksportmarkeder.<br />
Man har tradisjonelt sett sagbrukene og celluloseindustrien separat, selv om celluloseindustrien<br />
i stor grad bruker biprodukter fra sagbrukene.<br />
Et siste kjennetegn ved treforedlingsbransjen i Norge er at man mangler industrileddet med tanke<br />
på å produsere konsepter til byggebransjen. Leveransene til byggebransjen har i hovedsak<br />
bestått av plank, sponplater og eventuelt spesialtilpassede materialer på bestilling.<br />
Alle disse faktorene medvirker til at man i dag har en fragmentert næring av små aktører. I tillegg<br />
er celluloseindustrien hardt rammet både av finanskrisen og redusert etterspørsel etter papir.<br />
For å drive rasjonelt er det derfor et behov for i større grad å se hele verdikjeden i sammenheng.<br />
For å lykkes med en trebasert industri i Norge, må man nødvendigvis oppnå lønnsomhet i<br />
alle ledd – fra skog til ferdigstilt bygg dersom man tenker på bruk av tre i bygg. Ved å samordne<br />
og samlokalisere de ulike aktørene som bruker deler av tømmerstokkene som kommer inn, kan<br />
man få stordriftsfordeler. Man reduserer også den betydelige transportkostnaden man i dag har<br />
ved å frakte deler av trevirket og biprodukter mellom ulike aktører, som sagbruk og celluloseindustrien.<br />
Det er denne tankegangen som er lagt til grunn for utviklingen av treklyngen på Follum. Det var<br />
tidligere Norske skog som eide området og fabrikkene som ble brukt til produksjon av papir. Man<br />
planlegger nå å etablere et anlegg der man skal ta i bruk hele tømmerstokken og de ulike biproduktene,<br />
til alt fra celluloseprodukter brukt i legemiddelindustri, tradisjonelle tømmerprodukter,<br />
flis, sponplater, bioenergi brukt til fjernvarme, med mer. Utbyggingen er så vidt i gang, men dette<br />
er et utviklingsprosjekt som vil gå over mange, mange år. Målet er å etablere tre til fem store<br />
bedrifter, med mål om at den første av de store skal være etablert innen fem år, samt at det<br />
etableres en rekke mindre bedrifter som bidrar inn i verdikjeden.<br />
For å understøtte denne type samordning og klyngetenking, kan det offentlige for det første bistå<br />
med å sette ulike aktører med sammenfallende interesser i kontakt med hverandre. Videre kan<br />
man, fremfor å støtte enkeltbedrifter, støtte utviklingsprosjekter som involverer deler eller hele<br />
verdikjeden. For eksempel kan man støtte utvikling av konsepter for en type bygg som kan repeteres<br />
og brukes av flere aktører.<br />
For å finne gode løsninger er det videre viktig å kjenne de ulike aktørenes behov. Det å inkludere<br />
sluttkunden i klyngetankegangen bør derfor vurderes. Det er for eksempel ofte entreprenørene<br />
og håndverkerne som kjenner de praktiske utfordringene ved ulike produkttyper og materialer<br />
best. Ved å inkludere også disse, samt arkitekter og rådgivende ingeniører, i arbeidsgrupper for å<br />
utvikle gode konsepter, kan dette bidra til at leverandørene av treprodukter utvikler konsepter<br />
som faktisk etterspørres.<br />
5.5 Innovasjon gjennom offentlige anskaffelsesprosesser<br />
En utfordring i Norge er som nevnt få og små leverandører av trebaserte produkter til byggenæringen.<br />
Ved offentlige anbud har disse enkeltaktørene derfor vanskelig for å nå opp i konkurranse<br />
med større og mer etablerte firmaer og løsninger. Regelverket for offentlige anskaffelser<br />
åpner samtid for dialog (markedsundersøkelse) mellom innkjøper og leverandør i planleggingsfasen.<br />
Her åpnes det for et samspill mellom innkjøper og leverandør for å identifisere nye alternative<br />
produkter og løsninger. Regelverket for offentlige anskaffelser er i hovedsak knyttet til gjennomføringsfasen.<br />
39
NHO, i samarbeid med KS, 27 kjører nå et nasjonalt program for å øke innovasjonen gjennom offentlige<br />
anskaffelser. Det vises spesielt til Handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar i offentlige<br />
anskaffelser, St.meld. nr. 7 (2008-2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge og St.meld. nr. 36<br />
(2008-2009) Det god innkjøp med tanke på å bruke offentlige anskaffelser for å fremme mer<br />
forskning og innovasjon i næringslivet og offentlig sektor. I programbeskrivelsen heter det: ”Leverandørutvikling<br />
kan forstås som et samspill mellom det offentlige og leverandører, hvor det offentlige<br />
tilrettelegger anskaffelsesprosesser som utfordrer og utvikler leverandørenes innovasjons-<br />
og konkurranseevne, slik at de er i stand til å dekke oppdragsgiveres fremtidige behov og<br />
dermed sikrer bedre utnyttelse av samfunnets ressurser.”<br />
En slik modell kan være nyttig i utvikling av konsepter for bruk av tre i bygg. Ved å utvikle denne<br />
type samarbeid, gjerne på tvers av ulike leverandører i treleverandørbransjen, byggenæringen<br />
og offentlige innkjøpere, vil man kunne utvikle fremtidsrettede konsepter som kan gjenbrukes. Et<br />
eksempel som er nevnt før er skolebygg. Dette er en type bygg det stadig er behov for i hele<br />
landet. Ved å utvikle konsepter som kan gjenbrukes og skaleres i forhold til størrelse, vil man<br />
både bidra til å skape et marked, men også redusere kostnadene for de enkelte kommunene ved<br />
at de kan dra nytte av industrialiserte konsept og slippe å finne opp hjulet på nytt hver gang en<br />
ny skole skal tegnes og prosjekteres.<br />
Gitt at man utvikler et konsept som tilgjengeliggjøres for leverandørene på markedet, kan man i<br />
prinsippet etablere rammekontrakter der de ulike leverandørene får kontrakter på å levere et gitt<br />
konsept som kan skaleres i forhold til behov og også etableres på ulike geografiske lokasjoner.<br />
En slik tilnærming til offentlige anskaffelser vil kunne bety betydelige samfunnsøkonomiske gevinster,<br />
gitt at man klarer å opprettholde konkurranse enten mellom flere leverandører av én type<br />
material eller konkurranse mellom materialtyper. Ved å skape en slik type volum, vil sannsynligvis<br />
også andre aktører i markedet, som betongprodusenter, vurdere om deres kunnskap også<br />
kan anvendes på tre, eventuelt om de skal utvide produktspekteret til å inkludere tre. Da vil også<br />
”konflikten” mellom materialer dempes, og man vil få en jevnere innovasjonsgrad materialene i<br />
mellom.<br />
Oppsummering tiltak fra offentlige aktører<br />
Bidra til å skape et marked<br />
o Etterspørre bygg i tre og/ eller stille strengere miljøkrav som vil favorisere bruk av<br />
tre<br />
o Bidra i utviklingsarbeid ved å ta den høyere investeringskostnaden før bransjen har<br />
fått tilstrekkelig erfaring/ utviklet kostnadseffektive konsepter eller støtte utrednings-/<br />
utviklingsarbeid direkte<br />
o Etterspørre repeterbare løsninger, for eksempel konsept for skolebygg og barnehager<br />
Miljømål i statlige, fylkeskommunale og kommunale planer må omsettes i praksis ved<br />
o Å informere om at bruk i tre av bygg er en lite ressurskrevende måte å redusere<br />
CO2 utslipp på for kommuner/ fylkeskommuner/ statlige aktører<br />
o Å stille krav til materialbruk og/ eller miljøkrav i areal- og reguleringsplaner<br />
o Å gi føringer om bruk av tre/ miljøhensyn i tildelings-/ oppdragsbrev fra bestiller/<br />
bruker av bygg<br />
o Å legge større vekt på miljøhensyn ved tildeling av kontrakter, og derigjennom gjøre<br />
det lønnsomt for aktørene i byggebransjen å satse på tre<br />
Bidra til/ videreføre satsing på kompetanseheving, både gjennom utdanningssystemet, ved<br />
kursing av aktører i bransjen og ved å øke antall prosjekter og derigjennom aktørenes erfaring<br />
med bruk av tre<br />
Understøtte opprettelse av klynger og konsepter ved å oppmuntre til samarbeid på tvers av<br />
verdikjeden for å avhjelpe situasjonen med en fragmentert bransje med mange små aktører<br />
Bidra til innovasjon og konseptutvikling gjennom offentlige anskaffelser slik at også små aktører<br />
kan nå opp i konkurransen om offentlige kontrakter<br />
27 http://www.ks.no/tema/Innovasjon-og-forskning/Innovasjon/Nasjonalt-program-for-leverandorutvikling/<br />
40
6. OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER<br />
I dette kapittelet vil vi gi en oppsummering av de funn som er gjort, samt gi anbefalinger til videre<br />
arbeid.<br />
6.1 Skog- og trevarebransjen<br />
Norge er nettoimportør av trevarer. Dette til tross for at andelen hogstmoden skog stadig stiger.<br />
Dersom skogen ikke avvirkes, vil store verdier bokstavlig talt råtne på rot.<br />
Av årsaker til lav avvirking pekes det på at prisen på trevirke stadig reduseres om man måler<br />
prisen i reelle kroner. I intervju er det påpekt at prisen for trevare påvirkes av det globale markedet,<br />
og at man ser en tendens til at denne konvergerer de ulike landene i mellom.<br />
Videre er det vist at skog- og trevarebransjen i Norge er fragmentert med mange, små aktører.<br />
Det er også et særnorsk fenomen at det er mange små skogeiere. Videre er sagbrukene tradisjonelt<br />
plassert nær skogen, mens industribedrifter som bruker tre som råmateriale er lagt ved kysten.<br />
Dette medfører store logistikkostnader – både med tanke på tid og penger.<br />
For å øke lønnsomheten i bransjen, er det nødvendig både å konsolidere de mange små aktørene,<br />
samt etablere klynger eller større anlegg der man kan utnytte alle delene av treet på ett sted<br />
– også biproduktene. Dette vil kunne redusere logistikkostnadene og gi stordriftsfordeler, og<br />
dermed øke lønnsomheten. Ved økt lønnsomhet, kan dette også bidra til å øke etterspørselen etter<br />
trevirke og dermed stimulere til økt avvirking av hogstmoden skog.<br />
Bidrag fra offentlige myndigheter<br />
Det offentlige kan bidra ved å gi støtte til etablering av klynger. Videre kan man også sette ulike<br />
aktører i kontakt med hverandre, og derigjennom skape grunnlag for samarbeid både horisontalt<br />
og vertikalt i verdikjeden – fra skog til ferdige produkter, og i dette tilfellet ferdige bygg.<br />
Da en av utfordringene til skog- og trevarebransjen er mange, små aktører, kan det være hensiktsmessig<br />
å understøtte en konsolidering og etablering av større aktører.<br />
6.2 Beslutningshierarki for materialvalg<br />
Både denne og tidligere undersøkelser har vist at bortvalg av tre sjeldent er et bevisst valg.<br />
Grunnen er at bransjen generelt, fra byggherre, arkitekt, rådgivende ingeniør til entreprenør, har<br />
mest erfaring med betong og stål. For å velge tre, må man derfor først og fremst bli oppmerksomme<br />
på at tre er et alternativ.<br />
Videre er det vist at dersom man ønsker å bruke tre, er det viktig at man allerede fra starten<br />
planlegger bygget med tanke på bruk av tre. Man får aldri et godt trebygg dersom man konverterer<br />
et bygg planlagt for andre materialer. Fasemessig i et byggeprosjekt bør man derfor allerede i<br />
skisseprosjektet, der man gir grove kalkyler på forventet kostnadsnivå, utrede tre som alternativ<br />
– enten som det eneste eller som ett av flere. For offentlige utbyggere påpekes det at finansiering<br />
og bevilgning av penger til et bygg som regel baserer seg på kalkylene gitt i skisseprosjektet.<br />
Det kan derfor være vanskelig å endre de økonomiske rammene for et prosjekt etter skisseprosjektet.<br />
Gitt at tre enn så lenge medfører noe høyere investeringskostnader, kan derfor kalkyler<br />
for et betong-/ stålbygg gitt i et skisseprosjekt bli en hindring for senere ønske om bruk av<br />
tre.<br />
I forprosjektet detaljeres beskrivelsen av bygget ytterligere. Som regel benyttes forprosjektet<br />
som grunnlag for å hente inn tilbud fra entreprenører, spesielt om man velger totalentreprise.<br />
Dersom det ikke gis krav og/ eller føringer om bruk av tre i forprosjektet, viser erfaringer at entreprenører<br />
så å si alltid velger stål-/ betong fremfor tre da de har mest erfaring med disse materialene.<br />
Av aktører med innvirkning på materialvalg, er byggherre selvfølgelig viktig. Dersom byggherre<br />
ønsker å bygge i tre, er det enklere å planlegge et trebygg fra starten, samt hente inn rådgivere<br />
med kompetanse på tre. Dersom byggherre ikke har et spesielt ønske om bruk av tre, viser den-<br />
41
ne og tidligere undersøkelser at arkitekt, rådgivende ingeniør og entreprenør alle har sterk innvirkning<br />
på materialevalg.<br />
For arkitekt er det hovedsakelig estetisk uttrykk, miljøegenskaper og treets formgivingsegenskaper<br />
som trekkes frem som viktig for å velge tre. Men dersom byggherre ikke gir føringer om materialvalg,<br />
vil det være tilfeldig om arkitekten som velges ønsker å bruke tre eller ikke. Videre er<br />
det ofte rådgivende ingeniører som utarbeider skisse- og forprosjekt i samarbeid med byggherre<br />
og arkitekt. Det er som nevnt i disse fasene en bør planlegge for bruk av tre dersom man skal få<br />
et godt trebygg. De rådgivende ingeniørene har derfor stor påvirkning på materialvalg i disse fasene.<br />
Til slutt er det entreprenør som priser og bygger bygget. Erfaring viser at selv om byggherre etterspør<br />
trebygg, er det mange tilfeller der entreprenør gir alternative priser på betong-/ stålbygg<br />
med store avslag i pris for sistnevnte. For byggherre kan det da være vanskelig å velge en dyrere<br />
løsning i tre, til tross for bedre miljøegenskaper, annet estetisk uttrykk og lignende.<br />
Offentlige byggherrer eller utbyggere får gjerne oppdrag fra bestiller/ bruker om å etablere et<br />
bygg med en gitt funksjon og med gitte kvalitetskrav til bygget. Gitt at kravene er oppfylt, skal<br />
bygget etableres til lavest mulig pris. Dersom det stilles minstekrav til miljøhensyn, som stål-/<br />
betongbygg oppfyller, vil det være vanskelig å velge bort en billigere løsning.<br />
Bidrag fra offentlige myndigheter<br />
For å øke bruken av tre, må offentlige byggherrer og utbyggere gjøres bevisst på at tre er et alternativ.<br />
Et eksempel kan være at det stilles krav om å utrede tre som alternativ til plasstøpt betong<br />
og betongdekker. I intervjuer er det vist til at dersom man foreslår betongdekker i et bygg,<br />
skal man utrede og/ eller begrunne hvorfor man ikke har valgt plasstøpt betong. Slik sett er det<br />
allerede etablert et system for å gjøre slike alternativvurderinger. Ved å gjøre slike tidlige vurderinger,<br />
vil man også sikre at tre blir vurdert allerede i skisseprosjekt- og forprosjektfasen.<br />
For offentlige utbyggere, må tre utredes i skisseprosjektfasen dersom kalkylene fra skisseprosjektet<br />
er styrende for finansiering av prosjektet. Dette gjelder spesielt da tre enn så lenge oppgis<br />
å ha noe høyere investeringskostnader enn alternative materialer.<br />
I sin bestilling, må også utbygger være tydelig på at man ønsker å bygge i tre. Dette kan enten<br />
gjøres ved å spesifisere tre som material direkte, eller ved å stille høye miljøkrav der tre favoriseres<br />
grunnet sine overlegne miljøegenskaper.<br />
6.3 Hindringer for bruk av tre<br />
6.3.1 Økonomi<br />
Det er vist at investeringskostnadene for trebygg ligger noe over andre materialer. Dette begrunnes<br />
både med at tre er et ungt material med tanke på bruk i store bygg, det er et underutviklet<br />
leverandørmarked i Norge, og de ulike aktørene legger på et risikopåslag grunnet manglende<br />
erfaring både i utførelse og med tanke på senere reklamasjoner.<br />
Samtidig understrekes det at andelen av kostnadene for totalprosjektet, er liten. Et eksempel gitt<br />
fra Nardo skole i Trondheim viste at byggekostnadene økte fra 175 millioner kroner til 185 millioner<br />
kroner ved bruk av massivtre. Av de 10 millioner kronene i økte kostnader, skyldtes 6,5 millioner<br />
at man bygget under telt. Dette er i seg selv en økt kvalitet, og mange hevder at også<br />
andre typer bygg bør bygges under telt for å unngå fuktskader og redusere behovet for uttørking<br />
av bygget. Det var altså kun 3,5 millioner kroner, av et prosjekt til opprinnelig 175 millioner kroner,<br />
som knyttes til bruk av tre fremfor andre materialer.<br />
I Norge har vi til nå i hovedsak bygget prestisje- og foregangsbygg i tre. Disse har i liten grad<br />
latt seg repetere, og leverandørene i prosjektene har derfor i liten grad kunnet nyttiggjøre seg av<br />
erfaringen fra ett prosjekt i neste prosjekt. For å gjøre tre til et godt alternativ til andre materialer,<br />
er det behov for både produktutvikling og økt erfaring. Ved å øke graden av industrialisering,<br />
kan man få opp konsepter som er repeterbare. Dette vil gi stordriftsfordeler og bidra til å redusere<br />
kostnadene ved å bruke tre. Ved økt erfaring, vil også rådgiverne og entreprenørene bli sikrere<br />
42
på hvordan treet fungere. De vil følgelig bruke kortere tid på nødvendige beregninger, beregningene<br />
vil være sikrere og behovet for risikopåslag sammenlignet med andre materialer vil reduseres.<br />
Alle disse faktorene vil bidra til å redusere kostnaden ved bruk av tre sammenlignet<br />
med andre materialer.<br />
Det understrekes, både i denne og tidligere undersøkelser, at man aldri vil lykkes med å etablere<br />
tre som et godt alternativ til andre materialer dersom man ikke også kan konkurrere på pris.<br />
Samtidig er det særdeles viktig for totaløkonomien at man planlegger for tre fra starten. Om ikke<br />
vil trebygget bli mye dyrere enn alternativet.<br />
Funn i denne undersøkelsen tyder ikke på at det er store forskjeller i forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdskostnader<br />
(FDV) for tre sammenlignet med andre materialer. Men det forutsettes at man<br />
bruker tre på en god og riktig måte. For eksempel er det oppgitt i intervju at trefasader bør ha<br />
vedlikeholdsintervall på 15 år eller mer for at det skal kunne konkurrere med andre materialer.<br />
Samtidig er det også lite erfaring med FDV-kostnader for større trebygg da man ikke har mange<br />
av disse som har blitt brukt over lengre perioder.<br />
Bidrag fra offentlige myndigheter<br />
Aktørene i byggebransjen er avhengig av en jevn etterspørsel av trebygg for å bygge og opprettholde<br />
erfaring, samt skape grunnlag for å etablere leverandører av treprodukter. Ved å etterspørre<br />
repeterbare løsninger, kan offentlige aktører bidra til å skape dette markedet. Et eksempel<br />
som er nevnt, og der tre også egner seg godt, er skoler. Det bygges en rekke skoler som i prinsippet<br />
har de samme kravene til funksjon og kvalitet, bare i ulik størrelse. Økt etterspørsel vil<br />
stimulere til stordriftsfordeler, øke erfaringen og derigjennom bidra til å redusere prisene på trebygg.<br />
Det finnes ikke gode beregningsverktøy for FDV-kostnader i større trebygg. Dette er noe det offentlige<br />
bidra til å undersøke videre for å kunne etablere gode kalkyleverktøy og erfaringspriser.<br />
6.3.2 Kvalitet<br />
Av forskjeller i kvalitet på bærende konstruksjoner og bygningskropp, er det treets lave egenvekt<br />
som trekkes frem. Behovet for fundamentering blir mindre. Dette gjør også tre godt egnet som<br />
material for påbygg på eksisterende bygninger. For eksempel kan den lave vekten gjøre at man<br />
kan bygge på en eller to ekstra etasjer på et betongbygg. I fortetting av by er dette et godt tiltak.<br />
Tre har også vist seg mer bestandig med tanke på jordskjelv enn hva tilfellet er med betong.<br />
Med tanke på inneklima, ivaretas kvaliteten i stor grad gjennom forskifter og tekniske krav. Det<br />
er disse kravene som er styrende for kvaliteten, og materialvalgene må tilpasses kravene. I<br />
praksis blir derfor kvaliteten lik uavhengig av materialvalg.<br />
For å holde kvaliteten god, understrekes det at tre må brukes på treets premisser. Dette gjelder<br />
for øvrig for alle materialer. Dersom det bygges eller brukes feil, vil kvaliteten forringes.<br />
6.3.3 Miljøvurderinger<br />
Treets miljøegenskaper er unike sammenlignet med alle andre materialer, da tre er det eneste<br />
som er fornybart. Tre binder CO2 i vekstfasen, mens fremstilling av stål og betong krever mye<br />
energi og følgelig CO2-utslipp.<br />
Massivtreprodukter importeres i all hovedsak i dag, da det kun er to små norske produsenter av<br />
massivtre. Utslipp til transport må derfor tas med i klimagassregnskap. Samtidig påpekes det at<br />
betong og stål også i stor grad importeres, og forskjellene materialer i mellom vil da utjevnes.<br />
Kortere byggetid for trebygg der man bruker moduler og elementer reduserer også behov for<br />
byggestrøm og interntransport til og fra byggeplass, noe som slår positivt ut miljømessig.<br />
43
6.3.4 Materialtilgang<br />
Per i dag er det kun to små produsenter av massivtreprodukter i Norge, samt tre større utenlandske<br />
aktører som har representanter i Norge. Funn viser at flere massivtreprodusenter tidligere<br />
har etablert seg her, men har lagt ned eller gått konkurs grunnet lav lønnsomhet.<br />
Av utfordringer trekkes det frem mangel på etterspørsel av repeterbare løsninger. Aktørene oppgir<br />
også at de må bruke mye ressurser på innsalg av tre som material, samtidig som de ofte opplever<br />
at tre velges bort i siste omgang grunnet usikkerhet og/ eller økonomi. Videre oppgis det at<br />
man ofte kommer for sent inn i prosjekter, og derfor må konvertere et bygg beregnet for stål/<br />
betong til tre. Produsentene ender da ofte opp med å gjøre mer prosjekteringsarbeid enn planlagt,<br />
ofte uten å få fullt ut kompensert for dette.<br />
Bidrag fra offentlige myndigheter<br />
Som tidligere nevnt kan økt etterspørsel, samt det å støtte industrialisering av produsentleddet<br />
gjennom klyngetankegang avhjelpe de utfordringene som er nevnt her. Se avsnitt 6.1 og 6.3.1.<br />
6.3.5 Tekniske krav<br />
Det er ingen lovmessige hindringer for bruk av tre i større bygg.<br />
Av tekniske krav, er det brannkrav som tradisjonelt har blitt sett som den største utfordringen.<br />
Gjennom en rekke utredninger, har bærende konstruksjoner vist seg å være godt egnet med<br />
tanke på brannbestandighet. Grunnen er at treet forkulles på utsiden, men bevarer bæreevnen<br />
gitt riktig dimensjonering.<br />
Samtidig er ikke tre en preakseptert løsning da det er et brennbart material. I praksis har det<br />
derfor vist seg at dette kan være en mental sperre både for byggherre og øvrige aktører i byggeprosjektet.<br />
Videre er det strengere dokumentasjonskrav til løsninger som ikke er preaksepterte.<br />
Dette medfører både økte kostnader, men også økt tidsbruk. Dette kan bidra til at tre velges<br />
bort. Det må også gjøres brannhemmende tiltak, som brannmaling og sprinkling, noe som også<br />
må gjøres for bygg i andre materialer. Med tanke på sprinkling, må det nevnes at stadig flere<br />
bygg får krav om sprinkling, noe som utjevner forskjellen mellom tre og øvrige materialer.<br />
Øvrige tekniske krav ivaretas på lik linje som for andre materialer. Men også her er det viktig å<br />
understreke at treet må brukes på treets premisser.<br />
6.3.6 Kompetanse<br />
I Norge har vi god kompetanse på bruk av tre i småhusbebyggelse, men ikke på bruk av tre i<br />
større bygg. Hele verdikjeden i byggebransjen har langt større kompetanse på betong/ stål enn<br />
på tre i større bygg. Dette begrunnes med utviklingen av oljebransjen og dennes behov for avanserte<br />
løsninger i plasstøpt betong.<br />
Det er behov for økt kompetanse både knyttet til treets tekniske og estetiske egenskaper, men<br />
også til prosjekt- og prosessledelse, der treprosjekter fordrer større grad av tverrfaglighet tidlig i<br />
prosessen og større grad av detaljprosjektering før byggestart enn hva man tradisjonelt er vandt<br />
med.<br />
I Norge er det gjennomført en rekke studier som både viser mulighetsrommet og avklarer tekniske<br />
krav og tilpasninger. Utfordringen nå er å gjøre disse kjent. Utdanningstilbudet og tilfang av<br />
nye studenter er økt betydelig det siste tiåret gjennom rettet satsing, med en tjuedobling av<br />
masteroppgaver som omhandler bruk av tre fra 90-tallet til neste tiår. Samtidig må det understrekes<br />
at disse studentene fremdeles utgjør et klart mindretall av totalt antall studenter. Det vil<br />
også ta tid før disse studentene er ute i arbeidslivet og kommer i posisjoner der de kan ta og/ eller<br />
påvirke beslutninger. Følgelig er det behov for kompetanseoppbygging blant eksisterende aktører.<br />
Blant annet Tresenteret har utarbeidet konsepter for seminarer og etterutdanning av arkitekter,<br />
rådgivende ingeniører og entreprenører som blir stadig mer etterspurt av de store aktørene i<br />
bransjen. Det må samtidig påpekes at kurs og seminarer ikke er nok – kunnskapen må også anvendes<br />
i praksis gjennom prosjekter.<br />
44
Bidrag fra offentlige myndigheter<br />
Det må satses videre på kompetanseheving, både gjennom utdanningssystemet og gjennom kursing<br />
og etterutdanning av etablerte aktører. Igjen vil økt etterspørsel også bidra til erfaringsoppbygging<br />
og anvendelse av kunnskap i praksis.<br />
6.4 Offentlige støttetiltak<br />
Foruten nevnte bidrag fra offentlige myndigheter beskrevet i de ovenstående avsnittene, vil vi<br />
også trekke frem andre støttetiltak offentlige aktører kan bidra med for å understøtte mer bruk<br />
av tre.<br />
6.4.1 Bidra til å skape et marked<br />
Dette er allerede beskrevet som et tiltak. Vi vil allikevel poengtere at offentlige aktører i praksis<br />
kan bidra ved å etterspørre bygg i tre og/ eller stille strengere miljøkrav som vil favorisere bruk<br />
av tre.<br />
Da tre er et ungt material med tanke på bruk i større bygg, er som vist investeringskostnadene<br />
høyere enn tilsvarende materialer. For å oppnå stordriftsfordeler og produktutvikling, må bransjen<br />
få økt erfaring. Offentlige aktører kan da bidra ved å ta den høyere investeringskostnaden i<br />
de tidlige prosjektene før bransjen har fått tilstrekkelig erfaring og/ eller har utviklet kostnadseffektive<br />
konsepter som gjør at investeringskostnadene for trebygg reduseres og utjevnes sammenlignet<br />
med andre materialer. Det understrekes at det da er viktig å etterspørre repeterbare<br />
løsninger som kan anvendes i mange prosjekter.<br />
Videre kan offentlige aktører også støtte utrednings- og utviklingsarbeid direkte. Dette er for eksempel<br />
gjort i utviklingen av verdens høyeste trehus i Bergen, der utbygger fikk støtte til nødvendige<br />
beregninger knyttet til statikk, vind med mer.<br />
6.4.2 Miljømål må omsettes i praksis<br />
Miljømål om å redusere CO2 utslipp i statlige, fylkeskommunale og kommunale planer må omsettes<br />
i praksis. Det er ofte en tendens til at kommuner tenker på redusert bilbruk som beste måte<br />
å reduseres CO2-utslipp på. Dette krever omfattende og langsiktige tiltak. Ved å bruke tre i<br />
bygg, er dette en enkel måte å oppnå raske miljøgevinster. Dette gjelder både for nybygg, men<br />
ikke minst for rehabilitering og ombygging av eksisterende bygningsmasse. Det å informere om<br />
at bruk i tre av bygg er en lite ressurskrevende måte å redusere CO2 utslipp på for kommuner/<br />
fylkeskommuner/ statlige aktører er i denne sammenheng et godt tiltak.<br />
Videre kan offentlige myndigheter stille krav til materialbruk og/ eller miljøkrav i areal- og reguleringsplaner.<br />
En mer positiv vikling kan være å gi økte muligheter dersom man bruker tre/ miljøvennlige<br />
løsninger. Dette er blant annet gjort for verdens høyeste trehus, se avsnitt 5.2, der<br />
utnyttelsesgraden på tomten ble økt dersom man bygget i tre.<br />
For at offentlige utbyggere skal kunne vektlegge miljøhensyn, og derigjennom bruk av tre, i større<br />
grad, må dette også presiseres i tildelings- eller oppdragsbrev fra bestiller/ bruker av bygget.<br />
Om det kun stilles minstekrav som flere typer materialer oppfyller, vil pris være avgjørende for<br />
materialvalget. Det å legge større vekt på miljøhensyn i tildeling av kontrakter vil også være et<br />
intensiv for bransjen til å utvikle løsninger i tre og gjøre det lønnsomt for disse å satse på tre.<br />
6.4.3 Kompetanseheving og utvikling av støtteverktøy<br />
Også kompetanseheving er tidligere nevnt som tiltak det offentlige bør bidra med. Dette gjelder<br />
både gjennom utdanningssystemet, men også kursing og etterutdanning av eksisterende aktører.<br />
I tillegg er det også behov for generell informasjon om tre som et alternativt material i større<br />
bygg.<br />
Som nevnt har man tradisjonelt i Norge god kompetanse på bruk av tre i småhusbebyggelse. Aktørene<br />
i dette markedet kjenner derfor godt treets egenskaper. Ved å heve kompetansen til aktørene<br />
i dette segmentet, slik at de for eksempel kan bygge i fire-fem etasjer fremfor bare tre etasjer,<br />
kan dette være en ressurseffektiv måte å utnytte disse aktørenes kompetanse på treets<br />
egenskaper også i større bygg.<br />
45
Videre kan det offentlige bidra ved å gi støtte til utredninger for å finne gode løsninger og konsepter<br />
for bruk av tre. Det er da viktig at disse konseptene tilgjengeliggjøres for alle i bransjen<br />
slik at kunnskapen spres i størst mulig grad.<br />
Funn i denne undersøkelsen viser også at det er behov for å utvikle beregnings- og kalkyleverktøy.<br />
I dag har aktørene gode verktøy for betong og stål, og beregninger og dokumentasjon er<br />
derfor langt enklere å gjennomføre enn tilsvarende for tre. Et eksempel som er gitt er at foreliggende<br />
beregningsverktøy for temperatursvingninger i bygg har mangler med tanke på å ta opp i<br />
seg treets termiske egenskaper. Det er også store mangler i kunnskap om FDV-kostnader. Det å<br />
utvikle gode kalkyleverktøy og erfaringstall for tre også med tanke på FDV, vil være viktig for å<br />
kunne synliggjøre eventuelle forskjeller i livssykluskostnadene for bygg av tre versus bygg i<br />
andre materialer.<br />
Det er også behov for å utvikle standarder for treprodukter. Det pågår arbeid med dette både på<br />
europeisk og nasjonalt nivå, der Treteknisk institutt bidrar i dette arbeidet. I standardiseringsarbeidet<br />
bør det vektlegges å utvikle standarder som kan brukes på tvers av produsenter for å<br />
unngå at ulike produsenter utvikler ulike konsepter som ikke kan kombineres.<br />
6.4.4 Bidra til innovasjon gjennom offentlige anskaffelser<br />
Som vist, er det i Norge mange små og fragmenterte aktører i trebransjen. Regelverket for offentlige<br />
anskaffelser åpner samtid for dialog (markedsundersøkelse) mellom innkjøper og leverandør<br />
i planleggingsfasen. Her åpnes det for et samspill mellom innkjøper og leverandør for å<br />
identifisere nye alternative produkter og løsninger. Gjennom denne type prosess kan man bidra<br />
til at også mindre aktører, enten alene eller i samarbeid med andre, kan nå opp i konkurranse<br />
om offentlige kontrakter.<br />
46