Concept Nyhetsbrev 2012 nr. 3 - NTNU

More documents

Recommendations

Info

2012 Nyhetsbrev nr. 3 Linesøya fastlandsforbindelse forts. ”Enten målet er økt velferd eller økt bosetting på små øyer, så er vi nokså sikre på derer kostnadene, noe som trolig har skjedd her, blir det enda verre. Da vil bro-tilhengerne bruke lønnsomhetsargumentet for hva det er verdt – og her viser det seg i ettertid, dessverre, for langt mer enn hva det var verdt. ler gjort det motsatte. Dette er Linesøyforbindelsen et eksempel på, og derfor er prosjektet særdeles viktig og interessant. at en – dersom en leter – kan finne andre alternative tiltak som både er mer målrettede og billigere å gjennomføre enn det å bygge en bro.” Politikk og samfunnsnytte Den skjevprioriteringen på veisektoren som distriktspolitikken i Norge innebærer er svært omdiskutert. Mange mener at dersom kapasitet og standard på stamveinettet og i byområdene hadde vært tilstrekkelig, så hadde det vært lettere å rettferdiggjøre utbygging og oppgradering av veier i utkanten. Men i Norge har man istedenfor å ta de viktigste veiene først, i mange tilfel- Om en legger de politiske føringene til grunn, burde vi allikevel kunne være enige om at de målene en blir enige om skal nås på en mest mulig kostnadseffektiv måte. Dette følger blant annet av økonomiregelverket for staten. Enten målet er økt velferd eller økt bosetting på små øyer, så er vi nokså sikre på at en kan finne andre alternative tiltak som både er mer målrettede og billigere enn det å bygge en bro - om en leter. For å få utnyt- tet dette mulighetsrommet burde prosjektet vært utredet som et distriktspolitisk eller fordelingspolitisk tiltak og ikke som et transportprosjekt. Kun dersom målet var sammenfallende med virkemidlet, nemlig «ny bro til små øyer» er broen det eneste tiltaket som kommer ut. Prosjektkonferansen 2012 – nettverksarena for prosjektfaget programmet var Standardisering versus kreativitet som handler om utfordringen og motsetningen man ofte står overfor når man både skal være effektive og samtidig ha evnen til å tenke nytt og utvikle seg videre. Videre fikk vi høre Jon Ola Strand fortelle om Eurovision Song Contest som eksempel på et stort, internasjonalt prosjekt. Han anbefalte at en ikke undervurderer de kulturelle barrierene som må overkommes for å kunne lykkes i internasjonale prosjekter. metoder – tradisjon versus innovasjon. Mange av foredragsholderne kom inn på balansen mellom kreativitet og standardisering fra ulike vinklinger. Mer informasjon om alle f o r e d r a g e n e f i n n e s h e r w w w . n s p . n t n u . n o / i n d e x . p h p pageId=320. 10. oktober 2012 gikk årets prosjektkonferanse Prosjekt 2012 av stabelen. Konferansen arrangeres av Dataforeningen og Norsk Senter for Prosjektledelse. Sistnevnte er Concepts strategiske samarbeidspartner og vi var derfor også representert som utstiller på konferansen. Nesten 300 deltakere hadde funnet veien til Oslo Kongressenter. Den røde tråden i Markus Hällgren fra Umeå Universitet holdt et innlegg om ledelse av ekstreme prosjekter. Prosjekter handler om å nå avgrensede mål, ofte under betydelig tidspress. Hällgren brukte en ekspedisjon til K2 som metafor og fikk frem faren ved at de involverte blir så besatt av å nå målet at de lukker øynene for røde varsellamper underveis. Da trengs gode systemer i bunn, i form av rutiner, risikogrenser og beslutningspunkter med mulighet for å snu. I tillegg til disse to plenumsforedragene hadde konferansen 14 presentasjoner fordelt på fire strømmer, som tok for seg henholdsvis omstilling gjennom prosjekter, kreativitet i prosjektarbeid, ledelse av ekstraordinære prosjekter, og prosjekt- Det kunstneriske innslaget var samtidsmusikk, som symbol på at en i prosjekter må være åpen for at ikke alt er i harmoni – hvis en har et åpent sinn vil en se mulighetene i dette. Side 8
2012 Nyhetsbrev nr. 3 Evalueringskonferansen 2012 4.-6. september 2012 ble årets evalueringskonferanse avholdt i Kristiansand. Temaet var Evaluering: styring - Læring - Kontroll og arrangørene var Universitetet i Agder, Agderforskning og Norsk Evalueringsforening. Omfanget av evalueringer har økt betydelig bare de siste 15 årene, men hvilket formål tjener evalueringene En rekke foredrag bidro til å belyse dette spørsmålet. Deltakerne fikk blant annet en god innføring i programteori, drøfting av evidensbegrepet og et tilbakeblikk på historien om utvikling og spredning av evaluering de siste 50 år. Videre fikk vi høre om Riksrevisjonens forvaltningsrevisjoner og om forvaltningsrevisjon av kommunal virksomhet; er målet kontroll eller forbedring og bidrar det til bedre forvaltning Foredragsholderne tok også for seg konkrete problemstillinger, som evaluering av innovasjonsaktiviteter i næringslivet, evaluering av fagfolk og evaluering av menneskerettigheter. Deltakerne fikk også høre om politiets evaluering av hendelsene 22. juli 2011, herunder metodevalg og metodeutfordringer. Siste dag var en postkonferanse med den svenske professoren Evert Vedung. Han ga en grunnleggende orientering i hva evaluering er og de overgripende målene med evalueringer. Han gikk igjennom hvordan evaluator bygger opp intervensjonsteorier (programteorier), hvordan de kan brukes i evaluering og hvordan det gir opphav til en rekke ulike typer evalueringer. UiA - Campus Kristiansand Gjennomgang av KVU-arbeid i Vegvesenet Anne-Mette Bjertnæs har skrevet masteroppgave ved NTNU om arbeidet med konseptvalgutredninger i vegetaten. Hun har selv mange års erfaring som planlegger innen privat og offentlig vegsektor, og er i dag ansatt i Statens Vegvesen, Region Nord. Bjertnæs har gjennomgått konkrete KVUarbeider og gjort intervju med fagfolk fra alle aktørene som har eierskapsfunksjoner i KVU-ene, med sikte på å finne ut hvordan ordningen fungerer og identifisere forbedringstiltak. Anne-Mette Bjertnæs Innføringen av KVU-prosessen har tvunget frem et fokus på samfunnsbehov og på overordnede årsak-virkningssammenhenger. Mange intervjuobjekter gir uttrykk for at dette er positivt og at tidligfasevurderingene før var mangelfulle og tilfeldige. Samtidig er enkelte av de lokale aktørene skeptiske og mener at KVU er en topdown-prosess som bryter med lokalt demokrati. Noen hevder endog at KVU har liten hensikt fordi «regjeringen vil neppe gå imot lokale vedtak uansett». Bjertnæs mener det er viktig med en avklaring av forholdet til plan- og bygningsloven, og hun foreslår også at det gjøres en evaluering av medvirkning av lokale aktører for å finne beste prosess for dette. Noen andre utvalgte momenter fra rapporten: Det er behov for et klarere mandat ved oppstart av KVUprosessen. KVU-arbeidet oppleves som krevende, spesielt målformuleringer og utvikling av gode konsepter. Det er behov for en ny KVU-veileder og opplæringstiltak i etaten. Det er en oppfatning at en hargått for langt i retning av å tilstrebe bare ett samfunnsmål, noe som kan føre til at KVUen mister legitimitet. Det bør lages alternativer for samfunns - og effektmål slik at en får flere handlingsalternativer. Etaten bør ha et bevisst forhold til når målene, og KVUen, er utdatert og må fornyes. Mange mener at det for mye detaljfokus i KVU-en. Dermed drukner også nøkkelinformasjon. Noen forklarer dette med forventinger fra kvalitetssikrer (KS1). Andre skylder på «ingeniørtradisjonen» i veivesenet. KVU krever mer tverrfaglig kompetanse og økt bruk av enkle, kvalitative modeller. I en del tilfeller finnes ikke reelle alternativer, og da virker det lite meningsfullt å gjennomføre en full KVU. For strekningsvise tiltak med kun ett reelt konsept foreslår Bjertnæs en enklere analysevariant, Regional vegvalg- Utredning (RU), som ser på vegalternativer og ikke konsepter. Bjertnæs har også gjennom- gått litteratur og identifisert metoder og verktøy som konkret kan forbedre KVUarbeidet. Spesielt nevner hun logisk rammeverk, systemtenkning og kvalitative metoder som flermålsanalyse. Ved siden av dette bør etaten også jobbe videre med nyttekostnadsmetodikk og trafikkmodellene. Ved spørsmål om masteroppgaven, ta kontakt med Anne Mette Bjertnæs, tlf. 916 33 462. Side 9
Page 1 and 2: 2012 Nyhetsbrev nr. 3 Conceptprogra
Page 3 and 4: NOU 2012:16 Ny utredning om metodev
Page 5 and 6: Programledelsens hjørne: Linesøya
Page 7: Linesøya fastlandsforbindelse fort

Concept Nyhetsbrev 2012 nr. 3 - NTNU

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?