25 åR MED LOFRIC - Astra Tech

Vinjett
ET SKANDINAVISK BLAD FRA ASTRA TECH
Techdialogen
Nr 1.2008
Møteplassen for deg som bruker
eller arbeider med kateter fra Astra
GRATIS!
Ditt
eget
blad!
Tema: Et roligere liv
Gå i kloster
for en helg
25 år med LoFric ®
jubileum
Føl deg vel ved å velge bort

Start
LoFric
i gjennom
25 år
Vi s o m er a n s a t t i Astra Tech Skandinavia
har et verdigrunnlag som
skal være et slags fundament for våre
daglige gjøremål på jobben. Noen av
stikkordene lyder som følger:
• Kunden i sentrum
• Engasjerte og kompetente medarbeidere
• Nære menneskelige relasjoner
Disse verdiene er med på å skape
arbeidsglede for oss medarbeidere, og
vi håper at det skal ha en smittende
effekt på deg som bruker. Gjennom vår
virksomhet har vi et ønske om å bidra
til økt livskvalitet for våre brukere.
d e t er i å r 25 å r siden LoFric første
gang kom på markedet. RIK (Ren
Intermitterende Kateterisering) var en
av de mest innovative terapiene i det
tjuende århundret – og LoFric, med sin
unike hydrofile overflate, var med på
å fremme denne behandlingen.
Gjennom alle disse
årene har Astra Tech
satset på innovasjon,
høy kvalitet, livskvalitet
og ønsket
om å gjøre ”det
lille ekstra”.
Innenfor urologien
ønsker vi å
være sparringspartnere
og
ressurspersoner
for alle som har
bruk for vår kompetanse
og ekspertise,
og vi ser fram til
et fortsatt godt
samarbeide i 2008. ◗
12
gå i kloster
Behovet for stillhet og ettertanke øker når livet snurrer fortere og fortere. Det merkes
blant annet på den økte interessen for yogaklasser og spabesøk. Men også de klostrene
som driver pensjonatvirksomhet, er nå fullbooket flere måneder i forveien. Bli med på et
besøk til St. Birgittas Kloster i Vadstena, Sverige.
INNHOLD 1.2008
8 SPESIALKOMPETANSE I BERGEN
På Haukeland Universitetssykehus finns mer enn
en berømt brannskadeavdeling. Spinalenheten
med 12 senger har både Spastisitetsklinikk,
tilgang til håndkirurg og fertilitetsklinikk.
10 Stressdoktorens beste tips
14 La sexlivet få en sjanse
15 Lesernes side
4 25 år med LoFric
I år er det 25 år siden det første LoFric kateteret kom
på markedet. En nyhet som innebar litt av en revolusjon
for mange mennesker som tidligere hadde vært henvist
til ubekvemme permanente katetre. Siden den gang er
LoFric stadig blitt utviklet, og i dag har LoFric-familien vokst
og omfatter flere ulike katetertyper for ulike behov og
situasjoner. I dette nummeret av Dialogen kan du lese om
LoFrics historie samt fortellinger om både leger og brukere
som har fulgt utviklingen de siste 25 årene.
una holth
Salgssjef urologi Norge
8
2 | d i a l o g en 3.07

LoFric ® 25 år
tekst og foto morten larsen
Økt livskvalitet med RIK
Etter 30 år som kirurg og urolog er professor August Bakke sikker
i sin sak. Ved hjelp av RIK øker pasientenes livskvalitet, blant annet på grunn
av færre infeksjoner.
Ba k k e b e g y n t e s i n legegjerning som
student på Haukeland sykehus
i 1966. I 1972 var han ferdig med
studiene og gikk inn i turnustjeneste.
Etter fem års fravær begynte han som
nevro kirurg ved Haukeland i 1977, og
har vært ved kirurgisk avdeling siden
1978. Det betyr solide 30 års erfaring som
kirurg og urolog.
v å r t b e s ø k er i a n l e d n in g at det er 25 år
siden LoFric ble introdusert.
– Det var vel vinteren 1982–83 at vi tok
i bruk RIK (ren intermitterende katet -
erisering) slik vi kjenner den i dag. Min
tidligere sjef ville ha meg med på en
konferanse og se på dette produktet,
uten tro på nytteverdien, forteller Bakke.
LoFric viste seg å ha høy nytteverdi, og
har gjennom 25 år gjennomgått en rekke
forbedringer.
August Bakke hadde forut for introduksjonen
av LoFric hatt en del å gjøre med
ryggmargskadde og problemene rundt
kateterisering. Et ønske om å lære mer,
førte til at han rundt 1977-78 leste om
Jack Lapides og hans pionerarbeid. Faktum
var at svært mange pasienter døde av
infeksjoner i urinveiene og ødelagte nyrer.
Lapides postulat var at det var viktig
med hyppig tømming av blæren, og
det var tilstrekkelig at kateteret var rent.
Pasienten skylte det bare under springen,
så var det klart for neste tapping. Hans
påstand var at dersom tappingen ble
gjennomført ofte nok, så senkes infeksjonsraten.
Ludwig Guttmann var en annen lege
som markerte seg like etter andre verdenskrig.
Han introduserte steril kateterisering
for å redusere infeksjonene, og var rundt
i avdelingen med et team som foretok kateterisering.
De to herrene var svært høylytt
uenige etter hvert.
– Det imidlertid de to legene skal ha æren
for, er at de på relativt kort tid fikk en spinalskade
fra å være dødelig til at pasienten
kunne leve et tilnærmet normalt liv, påpeker
Bakke.
– Da LoFric ble introdusert, var RIK en
»Det som gjorde LoFric så unikt var at kateteret
fikk en overflate av PVP og salt. Dermed hadde
man et lavfriksjonskateter.«
kjent metode. Det som gjorde LoFric så
unikt var at kateteret fikk en overflate av
PVP og salt. Dermed hadde man et lavfriksjonskateter.
som gjorde det smertefritt å
foreta RIK.
August Bakke forteller at katerisering er
en eldgammel metode.
– Man har tappet urin i tusener av år
i land som India, Kina og Egypt. Her i landet
brukte man på 1800-tallet gummislager,
og i 1880 uttalte den norske legen dr. Voss
at kateterisering var så enkelt at ”selv en
helt uøvet hånd kunne utføre dette uten at
påføre pasienten skade”.
Akkurat den påstanden mener Bakke var
i drøyeste laget.
Professor Dr. med.
August Bakke er en
anerkjent urolog,
og står som norske
urologers representant
i SIU. (Société Internationale
d’Urologie).
– Jeg ser frem til å
fortsette studien av RIK
oglivskvalitet, sier han.
i 1986 b l e d e t tatt initiativ til en oppfølgingsstudie
blant pasienter som bruker
LoFric. Her var dr. Bakke sentral.
– Astra Tech satt inne med oversikt over
mange brukere av produktet, og var interessert
i å gjøre en studie i samarbeid med
urologer. Vi sendte ut et spørreskjema
til alle de registrerte pasientene. Av et utvalg
på vel 500, ble 302 pasienter med på
studien, som ble fulgt opp i 1988-89.
– Sentralt i studien sto pasientenes livskvalitet
sett i relasjon til bruken av RIK,
men også en mengde annen verdifull
informasjon, så som hyppighet av infeksjoner,
nyreproblemer, blæreproblematikk
osv. Dette materialet er gull verdt, og vi
håper å kunne fortsette studien for å se
hvordan det er gått med dem, forteller Bakke.
– Den interessante konklusjonen vi
gjorde, var at Jack Lapides postulat ble
bekreftet; tilstrekkelig hyppige kateteriseringer
fører til en klar reduksjon i antall
infeksjoner. Vi kunne altså fastslå at RIK
med LoFric er en sikker og god metode.
avslutter dr. med August Bakke.
Les mer!
Les mer på www.lofric.no
d i a l o g en 3.07 | 3

LoFric 25 ® år
25
år med
omtanke
A
t noen forskere våget å tenke
nytt og annerledes er en av forklaringene
på at tappekateteret
LoFric ® kunne lanseres i 1983. Da hadde
et intensivt forskningsarbeid pågått i flere
år, parallelt med omfattende studier
og dokumentasjon.
Frem til lanseringen av LoFric hadde
permanent kateter (KAD) vært den
vanligste behandlingsformen. Med LoFric
ble Ren Intermittent Kateterisering (RIK)
et begrep og en alternativ behandlingsform.
Nå ble det mulig selv for mennesker
med store funksjonshemninger
å kateterisere seg selv på en mer bekvem
måte og samtidig minimere risikoen for
urinveisinfeksjoner.
arbeidet m e d å u t v i k l e LoFric ble intensivert
og i 1985 ble det lansert et nytt
overflatebelegg som forbedret glideevnen.
To år senere startet man med utdanning
av uroterapeuter i Sverige.
I 1997 kom LoFric Hydro-Kit som hadde
en pakning med sterilt vann og urinoppsamlingspose.
I 1999 var det premiere
for det grønne og miljøvennlige PVCfrie
kateteret LoFric Plus og i 2001
lanserte man LoFric H2O, et katetersett
med vann.
LoFric Primo ble lansert i 2005 og er den
nye generasjonen kateter der vannet er
pakket separat. Fordelen med det er at
kateterpakningen forblir myk og bøyelig.
d a p r o d u k s j o n e n a v l o f r i c startet for
knapt 25 år siden, var den i første omgang
rettet mot det svenske og nordiske
markedet. Men eksporten skjøt raskt fart
og i dag finnes LoFric i alle verdensdeler.
Det aller første LoFric-kateteret oppleves
kanskje ikke som så enestående i dag,
men da det kom innebar det en revolusjon
for kateterbrukere. Plutselig fantes det et
kateter med en hydrofil overflate som
man lett kunne lære seg å bruke selv. Den
hydrofile overflaten ble skapt med en teknologi
som er unik for AstraTech – Urotonic
Surface Technology – og som gjør
at kateteret har samme saltinnhold som
urinrøret. Det betyr at salt og vann ikke
transporteres verken til eller fra kateterets
overflate i løpet av den tiden det sitter
i urinrøret. Det er i sin tur en viktig parameter
for å unngå skader på urinrøret når
kateteret trekkes ut etter kateteriseringen.
i d a g h a r v i 25 å r s klinisk erfaring med
LoFric – det eneste hydrofile kateteret
som er dokumentert sikkert for lang tids
bruk. Men historien slutter ikke her. Helt
siden den første lanseringen har produktutviklere
sammen med brukere fortsatt
å utvikle nye LoFric-varianter for ulike
behov. Flere andre nyheter er rett rundt
hjørnet og fremtiden ser unektelig
spennende ut for LoFric-familien.
konkurranse
Hvorfor bruker du LoFric
Send inn dine beste argumenter, så er du
med i konkurransen om 25 sikkerhetspakker.
Send svaret til: dialogen.no@astratech.com
eller til Astra Tech AS, Urologi, Postboks 160,
1471 Lørenskog.
1985
LoFric-kateterets overflate videreutvikles
for å øke osmolaliteten.
Eksporten skyter fart.
1992
Astra Meditech AB skifter navn
til Astra Tech AB.
1983
LoFric ® lanseres og blir raskt et populært
produkt. Ren Intermittent Kateterisering (RIK) blir
stadig mer etablert som behandlingsform og et
kjærkomment alternativ til permanente kateter.
1987
Utdanningen av uroterapeuter
starter i Sverige i regi av UTF
(Uroterapeuternas Förening).
4 | d i a l o g en 3.07

illustrasjon istock photo
1. LoFric gjør at jeg kan gå
og svømme med barna.
Vinjett
ET SKANDINAVISK BLAD FRA ASTRA TECH
Nr 1.2008
Møteplassen for deg som bruker
e ler arbeider med kateter fra Astra Techdialogen
GRATIS!
Ditt
eget
blad!
2. LoFric gjør at jeg
bidrar til et bedre miljø.
Tema: Et roligere liv
Gå i kloster
for en helg
25 år med LoFric
JUBILEUM
4. LoFric gjør at jeg kan
reise hvor jeg vil i verden.
Føl deg vel ved å velge bort
3. LoFric gir meg mye leseverdig
og interessant informasjon
på www.lofric.no og
i Dialogen.
25 grunner til at jeg velger LoFric
5. LoFric gjør at jeg kan tisse uten at det svir.
6. LoFric gjør at jeg ikke risikerer å lukte tiss
når jeg er på fest.
7. LoFric gjør at nyrene mine holder like
lenge som resten av kroppen.
8. LoFric gjør at jeg kan tisse ”nesten som
vanlig”.
9. LoFric gjør at jeg slipper å gå med en
slange koblet til penis.
10. LoFric gjør at jeg slipper urinveisinfeksjoner
med feber og tretthet.
11. LoFric gjør at jeg ikke lekker når jeg har
sex. (Jeg er lekker, men lekker ikke haha.)
12. LoFric gjør at jeg kan være sammen med
venner uten at de merker at jeg tisser på
min egen måte.
13. LoFric er klar når jeg er klar.
14. gjør at pasientene mine slipper antibiotika
og pleie for unødige urinveisinfeksjoner.
15. LoFric gjør at jeg kan gi pasientene mine
det mest skånsomme alternativet.
16. LoFric gjør at jeg siden 1983 har kunnet
tilby pasientene mine et kateter som jeg
stoler på.
17. LoFric gjør at jeg kan velge mellom flere
ulike sett avhengig av i hvilken situasjon
jeg befinner meg.
18. LoFric gjør at jeg alltid får et rent og
ferskt kateter, som jeg aktiverer når jeg
skal bruke det.
19. LoFric gjør at pasientene våre raskt lærer
seg RIK og klarer seg selv uten problemer.
20. LoFric gjør at jeg alltid kan tilby alle
pasientene mine et passende kateter.
21. LoFric gjør at jeg våger å dusje sammen
med kameratene mine etter treningen.
22. LoFric gjør at jeg med trygghet kan tilby
pasienten det sikreste og mest dokumenterte
alternativet.
23. LoFric gir meg god service på LoFriclinjen
og de hjelpemidlene som jeg får av
uroterapeuten.
24. LoFric gjør at jeg som urolog vet at RIK
med LoFric er den mest utprøvde kombinasjonen.
25. LoFric gjør at jeg som personlig assistent
kan unngå å holde i selve kateteret.
1998
Astra Tech feirer
50-årsjubileum.
2001
LoFric ® H 2 O lanseres – et
katetersett med vann.
2005
LoFric ® Primo lanseres – en
modell som gjør kateteriseringen
enklere og mer bekvem.
1997
LoFric ® Hydro-Kit lanseres,
et katetersett med sterilt vann
og oppsamlingspose. Produktet
blir meget godt mottatt.
1999
Det grønne og miljøvennlige
PVC-frie kateteret LoFric ® Plus
lanseres.
2008
LoFric ® feirer 25 år på det skandinaviske markedet.
LoFric-kateteret er dokumentert i en rekke
studier og bidrar til intensivert forskning på
katetre og kateteriseringsteknikker.
d i a l o g en 3.07 | 5

LoFric ® 25 år
TeKST Rehnskrivet foto PRIVAT
1983
1983
Patrik Havlica og pleiersken Maritha Telander
har gjennomgått mye sammen i løpet av de
25 år som har gått siden Patrik kom på
sykehuset etter trafikkulykken.
En støtte for resten
I januar 1983 skjedde trafikkulykken.
Først i desember samme år kunne Patrik Havlica
forlate sykehuset. Dog ikke til fots. I løpet
av året ble han svært godt kjent med pleiersken
Maritha Telander. Her forteller de om
sine 25 år sammen med LoFric ® .
Det er n o k enklest å snakke med
barn, konstaterer Patrik etter 25 år
som rullestolbruker.
De hykler aldri. Jeg glemmer aldri
den gangen da jeg skulle holde en bordtennistrening
for en flokk unger. Det kom
inn en liten gutt på 5–6 år som kikket litt
skeptisk på meg, og han fortsatte å se på
meg nå og da under treningen. Til slutt
kom han frem og spurte ”Du, kan du ikke
gå”, ”Nei,” sa jeg, ”jeg kan ikke gå.” Da
tittet han lenge under luggen og til slutt
kom det … : ”Ikke engang en meter!”
– Der har du et barns relasjon til verden,
hvis du ikke engang kan gå en meter, da
står det jammen ille til, ler Patrik.
Fra hans eget perspektiv ser livet takk
og lov betydelig lysere ut.
– Du kan jo ikke skru klokken tilbake, men
må ganske enkelt se fremover og lære deg å
leve med de problemene du har, sier Patrik.
Maritha minner ham forsiktig på at det
tross alt var mye opp og ned med humøret
under det lange sykehusoppholdet
i begynnelsen etter ulykken.
– Men tiden der gjorde nok at kroppen
kunne lege seg maksimalt, både fysisk og
mentalt, sier hun.
Patrik hadde et halvt år igjen på fotballgymnas
da det smallt.
– Jeg kjente jo at det hadde gått litt galt,
men hvor alvorlig det virkelig var, forstod
jeg ikke. Jeg lå og tenkte på at nå begynner
fotballsesongen og om tre uker er jeg oppe
og hopper igjen…
d e t b l e i k k e a k k u r a t s l i k. På sin 19.
fødselsdag, den 17. januar 1983 var han
bevisstløs på grunn av en dobbeltsidig
lungebetennelse som oppstod etter
10 dageri hodestrekk. Patrik tilbrakte
deretter 16 uker liggende. Fotballmålene
ble til helt andre mål. Livsmål. En bestrebelse
etter å kunne klare seg selv. Å takle
hverdagen. Og etter hvert få tid til alt
det han ikke rakk som ung, frisk og
lovende idrettsgutt.
– Alle var på meg da jeg kom opp i rullestolen.
Med min bakgrunn ville de at jeg
skulle begynne med handikapidrett. Men
for meg føltes det tvert om. Jeg hadde drevet
nok med idrett, nå ville jeg bruke tiden
på biler og jenter. Jeg ville reise, treffe folk
og ha det gøy.
Maritha ler, nikker og minnes. Fjellturen
for å kjøre bob i Åre. Dansekvelder på kroen.
6 | d i a l o g en 3.07

Kraftige motorer er en lidenskap som Patrik fikk mer
tid til etter ulykken. Han kjøpte en hvit Porsche og
bygde den om, og han skaffet seg også en båt.
Samboeren Jeanette deler heldigvis denne interessen.
I 2003 ble en 1070 meter lang berg-og-dal-bane i tre
innviet i fornøyelsesparken Liseberg i Göteborg, den
spektakulære baneattraksjonen Balder. Interessen for
Balder var enorm, og den første sesongen måtte de
besøkende stå i kø i flere timer for å få en plass.
– Da var man populær. Jeg tror jeg kjørte med Balder
70 ganger den sommeren. Alle kameratene ringte og ville
være med meg i køen for funksjonshemmede. Og personalet
var snille og lot oss ofte kjøre flere ganger på rad.
Patriks liv består for en stor del av reiser.
– Vi har vært på Rhodos hvert år siden 1986, unntatt
i ’95 da Johanna ble født. Året etter tok vi henne med.
Vi er der i tre uker hvert år.
av livet
»Jeg lå og tenkte på at nå begynner
fotballsesongen og om tre uker
er jeg oppe og hopper igjen.…«
– På den tiden gjorde vi mye slikt sammen,
personale og pasienter, sier hun. Det
var en veldig trygghet for både pasienter
og pårørende at den første tiden med kateter
og andre praktiske oppgaver kunne
foregå sammen med pleiepersonalet.
n å r d e t gjelder nettopp d e t med kateter, har
Patrik en del mindre hyggelige erfaringer.
– Da jeg lå inne på sykehuset var det
plastkateter med gel som gjaldt. Det var
slitsomt. Veldig slitsom. Det ble sølete
og klissete og det rant. Det var ingen
stor opplevelse.
Men Patrik hadde hell i uhellet. Det
skjedde en eksplosjonsartet utvikling av
handikaphjelpemidler omtrent samtidig
med at han skadet seg. Rullestolene ble
mindre og lettere. Det kom bedre underdyner
og madrasser. Og et nytt kateter,
LoFric, ble introdusert på markedet.
– Nå fikk vi et bedre alternativ for å
kunne tømme blæren optimalt, sier
Maritha. Senere, da man bare trengte å
tilsette vanlig vann, ble det enda enklere.
Vi holdt lenge på med saltvann og skyllet
med klorhexidin på sykehuset, vi tok
ingen sjanser, ler Maritha. Men det var en
utrolig tidsbesparelse for personalet med
LoFric. Dels fordi gelen forsvant, men
også fordi det ikke lenger trengte å være
sterilt. Du kan tømme fortere, du kan
tømme fullstendig, du har mindre infeksjoner
og mindre problemer med lekkasje.
Dessuten lærer pasientene nå mye raskere
hvordan de skal tappe seg selv.
f o r p a t r i k s o m reiser m y e i forbindelse
med jobben som selger, er det kanskje ekstra
viktig med en praktisk løsning.
– Før måtte man jo hatt med seg en
hel buss, ler han. Nå legger jeg LoFrickatetrene
i bunnen på kofferten. De tar
ingen plass, og jeg har alltid med meg
noen i ryggsekken også, slik at jeg klarer
meg noen dager hvis kofferten skulle
bli borte.
Maritha legger til at det nyere alt-i-ett
katetersettene, som LoFric® Primo,
innebærer fordeler og er enda enklere
å ta med seg når man er på reise. Disse
produktene inneholder også vann, noe
som betyr at man får ett problem mindre.
Patrik er enig med at de nye katetrene er
praktiske å bruke når man føler seg
usikker på tilgangen til vann, for eksempel
i seilbåten eller på et fly.
m y e reising b l e d e t a l t s å, akkurat slik
Patrik ønsket i sitt nye liv. Og par i damer
har han også skaffet seg, i form av samboeren
Jeanette og den 12 år gamle datteren
Johanna. Derimot lyktes han ikke med å
holde seg helt borte fra idretten når det
kom til stykket. Det har blitt både rugby
og basket, blant annet.
– Lagfølelsen, der man er en gjeng
som treffes og prater og trener, vil jeg
ikke være foruten. Det er vanskelig
å finne tid når jeg jobber så mye, men
akkurat nå prøver vi å samle en gjeng
i curling for å prøve å vinne det svenske
mesterskapet.
Les mer!
Les mer på www.lofric.no
d i a l o g en 3.07 | 7

Spinalenheten
Tekst morten Larsen foto Haukeland Universitetssykehus & MORTEN LARSEN
Haukeland Universitetssykehus:
Imponerende spesialkompetanse
Haukeland har mer enn en berømt brannskadeavdeling.
Spinalenheten har både spastisitetsklinikk og tilgang
til håndkirurg og fertilitetsklinikk. Så avdelingen
for ryggmargskader har noen barn på samvittigheten!
A
vdelingssykepleier Lise Bjerke
har vært på Haukeland siden
1982. Like etter begynte de med
LoFric, altså for 25 år siden. Før LoFrics
tid var det ikke så vanlig med RIK, bruken
av permanent kateter var mer utbredt.
– Når en pasient skulle kateteriseres, var
det å rigge til en full steril oppdekking, vi
måtte ha sykepleier og kalle på vakthavende
lege. Når man så legger til at det kunne
være fem pasienter som skulle gjennom
denne prosedyren flere ganger daglig er
det lett å forstå at det kunne bli temmelig
kaotisk iblant, forteller Lise Bjerke.
m e d l o f r i c f i k k sykepleierne ansvaret for
dels å kateterisere, dels å lære pasientene
opp i å gjøre det selv. Hjelpepleierne og
hjemmesykepleien ble også pålagt å utføre
kateterisering, noe som medførte
heftige protester, blant annet krevde
8 | d i a l o g en 3.07
noen av helsesjefene at professor dr. med
August Bakke personlig skulle forestå
opplæringen.
Lise Bjerke så hvilke fordeler det var å
bruke LoFric i det daglige, og hvor enkelt
RIK er med dette produktet. Protestene
mot kateterisering ble derfor ansett som
bakstreversk i denne første tiden, men
det ga seg til slutt. Nå er både brukere og
hjemmesykepleien fortrolig med bruken
av LoFric og RIK, bortsett fra ett og annet
tilfelle hvor hjemmesykepleien ikke har
hatt befatning med problemstillingen før.
s p i n a l s k a d e a v d e l i n g e n p å h a u k e l a n d har
12 senger fordelt på seks enkelt- og tre
dobbeltrom. Erfaringen viser at det ikke
er trafikkulykkene som står for de fleste
spinalskadene, men fallskader. Stupeulykker
er også i mindretall på denne
kanten av landet, for her på Vestlandet
Kunsten på veggene
i spinalavdelingen er
laget av zoologen
Oddvar Thorsen. Bildet
som avdelings sykepleier
Lise Bjerke (venstre) og
uroterapeut Kirsti Gytre
Lund (høyre) står ved, er
illustrerende nok av ryggvirvler
som danner en
ryggsøyle.
Haukeland Universitets syke hus
i Bergen
er det få grunne innsjøer. Tidligere var det
svært sjelden at eldre fikk spinalskader,
men i dag er seniorer sportslig aktive, og
det hender at folk på 70+ plutselig får livet
snudd opp-ned når de går på hodet
i slalåmbakken.
Spinalenheten har også noe de kaller
”spastisitetsklinikken”. Her blir pasienter
med plagsomme spasmer utredet og ade-

Reisetips
kvat behandling foreskrevet, som for eksempel
spasmedempende midler i ryggmargen
dosert med en pumpe.
s å er v i h e l d i g e som har en ”håndkirurg”
tilgjengelig. Ved å legge om sener og muskler
kan pasienter som har nedsatt motorikk
i armene få evnen til å gripe ting med
hendene og øke bevegeligheten. Et svært
viktig bidrag til å bli selvhjulpen og få et
verdig liv, spesielt med tanke på selvkateterisering,
påpeker Lise Bjerke.
Og galgenhumoren er aldri langt unna.
Hun forteller om en pasient som mente at
nå ville han ikke ”bygges om” til å klare
mer, for da ville han bare bli satt til å vaske
og støvsuge hjemme!
» Ryggmargskadde får
ofte problemer med å
få barn. Her på
Haukeland har vi spesialkompetanse«
– Håndkirurgen har vi på ortopedisk avdeling
og heter dr. Leif Hove, og han samarbeider
også med Sunnaas sykehus.
k i r s t i g y t r e l u n d er uroterapeut, og forteller
at en del av parken er satt av til aktivitetsområde.
Her skal det legges opp til
aktiviteter av forskjellig slag, slik at pasientene
kan få mestringstrening under realistiske
forhold. De skal klare seg gjennom
vanskelige hindringer med rullestol, og
en av dem er å mestre rulletrapper.
– Noen mener at rulletrapper er for farlig
for funksjonshemmede, men vi påpeker at
pasientene før eller senere vil være nødt
til å benytte seg av en rulletrapp. Da kan
vi like godt gi den opplæring som er nødvendig,
men akkurat dét får vi ikke til i
parken! Da tar vi en bytur.
– Så må du få med at vi har en landsdekkende
funksjon når det gjelder utredning
av fertilitet på menn, påpeker Lise Bjerke.
– Ryggmargskadde får ofte problemer
med å få barn. Her på Haukeland har vi
spesialkompetanse på å hente ut sæd,
hvis ikke forskjellige former for elektrostimulering
har ønsket effekt. Samtidig
får kvinnen hormonbehandling forut for
kunstig befruktning. Så vi har noen barn
på samvittigheten her, også!
Historie...kultur...
solskinn...Malta!
Den lille øygruppen ligger sentralt mellom
Europa og Afrika, og har behagelig klima
året rundt. Gozo, den neste største av de seks
øyene, er et paradis for dykkere og alle med
sans for vannsport. Krystallklart vann og
fascinerende grotter kan utforskes med
både svømme føtter og motorbåt.
M
alta er en ypperlig
destinasjon uansett om
du ønsker å boltre deg
med vannsport, døse i solen eller
dra på oppdagelsesferd. Her finner
man spennende natteliv, hyggelige
gater med små forretninger, imponerende
historie, arkitektur fra tidlig
middelalder, kulturelle impulser fra
mange land, utsøkte restauranter og
livlige barer. Prisnivået er behagelig,
befolkningen hyggelig og
imøtekommende – og alle snakker
engelsk. Malta er en opplevelse for
alle sanser!
b l i m e d g o-
zoreiser a s til
Malta. Fra og
med 5. april
kan vi som
eneste turoperatør
i Norge tilby
direktefly fra
Oslo til Malta
hver tirsdag og lørdag. Vi har også
norsk representant på stedet.
h o s o s s k a n d u v e l g e blant
mange spennende pakkeløsninger.
Vi har også meget gode tilbud på
hotell og leiligheter. Hvis du ønsker
et mer individuelt reiseopplegg,
er vi selvfølgelig behjelpelig med
å komponere en ferie etter dine
ønsker og behov.
Bestilling og informasjon:
GozoReiser AS
Kundeservice: 22 34 06 90
E-post: post@gozoreiser.no
d i a l o g en 3.07 | 9

Et roligere liv
Våg å velge bort noe
Følelsen av tidsnød er en av de viktigste
årsakene til stressrelaterte sykdommer. Å slutte å
sammenligne seg med andre og våge å velge
bort noe av det man ”må gjøre”, er et par av de
rådene som stressdoktoren Tomas Danielsson gir
for at man ikke skal havne i stressfellen.
D
en første gangen jeg hørte Tomas
Danielsson, var i en fullsatt forelesningssal
med flere hundre
personer. Blant publikum var ni av ti
personer kvinner. Ganske tidlig fortalte
Tomas at det generelt mest utsatte individet
for stress og stressrelaterte sykdommer
er en kvinne på 37 år med to
barn og en aktiv yrkeskarriere. Hun skal
holde kroppen sin i form, spise riktig
mat, vite alt om hvilke tapeter som passer
i stuen og dessuten ha tid til å være en
hengiven partner. Phuuh!
d e r e f o r s t å r s i k k e r t a t mange av kvinnene
i salen lo litt forlegent og gjenkjennende,
uansett alder. Men hvis de hadde regnet
med en god porsjon forståelse og medfølelse
fra Tomas Danielsson, tok de feil.
Han har sin egen filosofi om hvordan vi
skal håndtere et alvorlig samfunnsproblem
som koster oss store summer hvert år.
– La meg slå fast at selv om det snakkes
mye om stress og utbrenthet, så er det
fortsatt relativt få personer som blir utbrente,
men de har muligens brent seg!
Utbrenthet er når kroppen rett og slett
slutter å fungere, når den aktuelle personen
ikke orker å stå opp av sengen. Det
er en svært alvorlig tilstand som det tar lang
tid å hente seg inn seg fra. Ofte like lang tid
som det har tatt å oppnå denne tilstanden.
Den vanligste årsaken til at mennesker
blir utbrente, er at de i flere år har arbeidet
eller levd i en tilværelse som er svært
10 | d i a l o g en 3.07

TEKSt jan-olof ekelund foto Alexander von Sydow Illustrasjon Miika tuomivuo
Mitt absolutt viktigste råd er at man ikke
blir sykemeldt på heltid. Tenk i stedet
over livssituasjonen og start med å gjøre
aktive valg.
anstrengende, stressende og som de føler
at de ikke kan påvirke. De vet ganske
enkelt ikke hvordan de skal komme seg ut
av den oppståtte livssituasjonen.
YRKE:
STRESSDOKTOR
n a v n : Tomas Danielsson
b o r : I Örebro u t d a n n in g :
Examen i ”beteendemedicin”
m i t t ar b e i d: holder foredrag
eller seminarer for å dele
med meg av mine kunnskaper
og erfaringer når det
gjelder gode ”vaksinasjoner”
til forskjellige arbeidsplasser.
– d e t er i k k e u v a n l i g at mange som kommer
til meg med stressproblemene sine,
ønsker å bli sykmeldte. Der har jeg en
meget klar oppfatning. Nemlig at sykemelding
ikke løser noen problemer, men
i stedet kan forverre symptomene.
– En person som føler seg stresset, kan
gjøre det av en rekke grunner. Dårlig
arbeidsklima, et alltid fulltegnet program
eller et skrantende partnerforhold.
Mitt absolutt viktigste råd er at man ikke
blir sykemeldt på heltid. Tenk i stedet
over livssituasjonen og start med å gjøre
aktive valg. Er det viktig at huset eller
hagen alltid er velstelt Hvis forholdet til
sjefen eller arbeidskameratene ikke har
føltes bra på flere år, er det trolig bedre å
bytte jobb og finne nye utfordringer.
– Min erfaring er at den som blir sykemeldt
på heltid, kan få en rekke forskjellige
sykdommer. Det er lett å kjenne etter
i sin ensomhet. Da er det bedre å gå ned
i arbeidstid og sørge for å holde kontakten
med arbeidsplassen. Dessuten
bør du som nevnt våge å ta valg
og si nei til noen av de kravene som
omgivelsene stiller.
t o m a s d an i e l s s on er egentlig utdannet
atferdsviter. Etter 25 år med forelesninger
og et par bøker har Tomas etablert begrep
som ”tokstress” (superstress), vaksinasjoner
mot stress og stresshypokondri.
– En av de absolutt viktigste nøklene
til å kunne takle det stresset som nesten
alle føler i større eller mindre grad,
er kommunikasjon. Det er viktig at vi
våger å snakke åpent med omgivelsene
våre, både på jobben og i hjemmet om
hvordan vi har det og hvordan vi kan
finne tilbake til lysten til å arbeide og
omgås andre mennesker.
– Dessuten er det viktig å huske at det
finnes positivt stress som gjør oss alerte,
kreative og i godt humør. For å oppnå
det må man imidlertid ha en følelse av å
kunne påvirke, gjøre egne valg og få tid
til å innhente seg.
selv henter t o m a s s e g inn igjen etter alle
forelesningene i hjembyen Örebro, der
han har familie, kontor og forskningsklinikk.
Slik unngår
du å bli syk av stress
1
2
3
4
5
1
Slutt å sammenligne deg med
andre.
Våg å velge bort noe.
Skap balanse mellom arbeid,
familie, fritid og egen tid.
Erkjenn dine begrensninger, men
si også hva du er god til.
Tenk positivt. Alt ordner seg
kanskje selv om du ikke rekker
det i dag.
De fem vanligste
stressfaktorene
Man forsøker å ligne summen av
andres prioriteringer, dvs. at man
jager noe som man aldri kan oppnå.
2
3
4
5
Mangel på selvtillit.
Man klarer ikke å være lat av
og til.
Sover for lite, de aller fleste
trenger sju timer.
Man har ikke lyttet til kroppens
tydelige signaler når den i lengre
tid har ropt STOPP!
d i a l o g en 3.07 | 11

Godt
for sjelen
Stadig flere lengter etter
tid og mulighet til ettertanke.
Flere og flere føler også
behov for å oppsøke et fredfullt
sted der også sjelen
kan få næring. Noen som
tydelig har merket dette,
er Birgittasøstrene
i Vadstena, Sverige. Deres
pensjonatvirksomhet blir
stadig mer populær.
V
i forsøker alle å oppnå velvære
og en god balanse mellom arbeid,
familie og fritidsaktiviteter. Dessuten
ønsker vi oss også litt egen tid. Men
i hverdagens stramme tidsprogram blir
det stadig lengre mellom stundene med
hvile og stillhet. Dette kan være en av forklaringene
på at interessen for aktiviteter og
steder som tilbyr ro og avkobling er økende.
Utvalget av yogaklasser, spaanlegg og
lignende tilbud har aldri vært større.
De katolske klostrene har siden tidlig
middelalder hatt et tilbud for folk som
ønsker et retrettsted i tilværelsen, og de
merker tydelig den store etterspørselen
som finnes i dag. Birgittasøstrene i Vadstena
driver et gjestehus med 20 rom som
er åpent fra påske til allehelgenshelgen.
– Ikke bare tid, men også ro har blitt
en mangelvare i dag, sier søster Birgitta.
Vi ser det tydelig på bestillingene til
gjestehuset vårt. Vi har høyere belegg
enn hotellene. Jeg tror det skyldes den
store etterspørselen etter stillhet som
finnes og at så mange i dag leter etter
åndelighet.
alle s o m lengter etter et fredfullt sted der
de kan trekke seg tilbake for å få noen
dager med stillhet og ettertanke, er velkomne
hos Birgittasøstrene i Vadstena.
Klosterets pensjonat tar imot både menn
og kvinner, uansett trosoppfatning. I dag
er faktisk ikke-katolikker i flertall. Oppholdet
skjer også i stor grad på de besøkendes
egne vilkår. Dersom man ønsker
12 | d i a l o g en 3.07

Tekst Torbjörn Colling foto marie ullnert
Et roligere liv
Klosteret ligger vakkert til
ved Vätterns strand.
»Etterspørselen etter dette har nok også
sammenheng med den søken etter stillhet,
ro og åndelighet som preger så
mange av dagens mennesker.«
Forberedelser til middag.
det, kan man være i ensomhet, men søstrene
er alltid til stede dersom man ønsker
en samtale.
– Man kan si fra når man bestiller om
man er interessert i samtaler. Det går
naturligvis også bra å ta kontakt med oss
på stedet hvis man ønsker det. Hovedsaken
er at initiativet kommer fra den
enkelte, understreker søster Monika. Hvis
man vil, kan man også være til stede ved
søstrenes bønnestunder fire ganger om
dagen og i den daglige messen. Det finnes
også en prest på stedet som man kan
oppsøke for samtaler.
k l o s t e r e t s p e n s j o n a t h a r f l e r e vakre
samlingsrom med utsikt over innsjøen
Vättern. Der kan man sitte og tenke, lese
eller konversere, men det finnes også
et felles TV-rom for dem som ønsker å
følge med på hva som skjer i verden
utenfor. Til tross for at mange av gjestene
søker stillhet i forbindelse med kloster
oppholdet, hersker det ikke taushet
i matsalen annet enn ved organiserte
stille stunder.
– Det føres mange samtaler mellom
gjestene våre og vi har til og med merket
at det dannes nettverk. Det oppstår et
spesielt fellesskap her og mange av gjestene
kommer tilbake flere ganger.
Etterspørselen etter ”refleksjonshelgene”,
som søstrene organiserer, har også økt kraftig
og årets helger er allerede fullbookede.
– Ja, til dem har vi dessverre venteliste,
sier søster Monika. En refleksjonshelg er
basert på et tema hentet fra den hellige
Birgittas tekster som man mediterer til.
Oppholdet innledes på fredagen med en
bildemeditasjon, og på lørdagen har man
to meditasjonsinnledninger og en samling
på kvelden.
– På den måten kan vi sette en ramme
og gi veiledning til egen ettertanke og
refleksjon. Det kan for eksempel handle
om skyld, som vi da mediterer rundt. Vi
tilnærmer oss også temaet mer konkret
gjennom ulike aktiviteter. Dette er blitt
høyt verdsatt og mange kommer tilbake
ettersom temaet er forskjellig for de ulike
refleksjonshelgene. Hvilket tema det blir,
rekker vi ikke å avsløre før datoen legges
ut på nettet, forteller søster Birgitta.
s ø s t r e n e i klosteret har også behov for
stillhet og ettertanke og derfor driver de
ikke noen pensjonatvirksomhet mellom
allehelgenshelgen og påske. De har imidlertid
åpent i begrenset omfang i julehelgen
og påskehelgen for dem som
ønsker å være med på en tradisjonell
katolsk feiring.
– Etterspørselen etter dette har nok også
sammenheng med den søken etter stillhet,
ro og åndelighet som preger så mange av dagens
mennesker, konstaterer søster Birgitta.
Fakta om
Birgittasøstrene
s ø s t r e n e b o r p å St. Birgittas Kloster Pax
Mariae i Vadstena.
v å r f r e l s e r s o r d e n ble grunnlagt
på 1300-tallet av den hellige Birgitta
i Vadstena. I dag finnes det fire selvstendige
klostre igjen av den gamle delen
av ordenen. På klosteret i Vadstena finnes
det 13 nonner fra 7 land. Det er et
såkalt kontemplativt kloster der man lever
etter den gamle klosterrytmen med bønnarbeid-bønn-arbeid
… og innenfor et begrenset
område, klausur, som innebærer at
man heller ikke kan utføre arbeid utenfor
klosterets tomtegrenser.
ALTERNATIVEr
d e t f in n e s f l e r e s a m f u n n , klostre og
kommuniteter som tar imot gjester og arrangerer
rekreasjonsopphold.
Se f.eks. mer på Internett hos
www.katolsk.no/norge/ og
www.kirken.no.
d i a l o g en 3.07 | 13

Sex siden
tekst & foto Ole Oxgren ILLUSTRAsjon ISTOCK PHOTO
Sexolog Birthe Bonde:
◗ s e x & s å n t
jeg heter n in a l j u n g b e r g og er
sosionom samt utdannet som sexolog.
Hvis du har spørsmål i forbindelse med
sex og samliv, svarer jeg gjerne på dem. Send en
e-post til dialogen.no@astratech.com. Det går bra
med brev også, merk i så fall konvolutten med
”Dialogen”. Adressen finner du på den siste siden.
Når sex livet
går i stykker
Sykdom er ofte ødeleggende for en god og
sunn seksualitet. Men det finnes likevel håp.
Sexlivet fungerer selvfølgelig best
når man har det bra. Det finnes
rett og slett ingen sykdommer som
ikke påvirker seksualiteten i negativ retning.
Jo alvorligere sykdommen er – enten
den er fysisk eller psykisk – desto mer
påvirkes seksualiteten. Stress kan også
være ødeleggende for sexlivet!
Birthe Bonde fra GynObs-klinikken på
Østerbro i København er usedvanlig klar
på dette. I 28 år har hun hjulpet en rekke
mennesker med alle mulige slags problemer
– først som fysioterapeut og siden
også som sexolog – og hun har sett og hørt
det meste. Derfor er det også tyngde bak
det hun sier når hun forteller at sexlivet
slett ikke behøver å gå i stå selv om man
blir syk. Det gjelder nesten uansett hvilken
sykdom man rammes av:
– Selvfølgelig kan man få sykdommer
som innebærer at man ikke kan ha samleie
som før. Inkontinens kan f.eks. være svært
besværlig ettersom dette problemet er uløselig
knyttet til et av de stedene der man
vanligvis berører hverandre mest under
sex akten. Det betyr at det blir vanskeligere
med den spontane sexen, på samme
måte som en rullestolsbruker naturligvis
ikke lenger bare kan løfte partneren opp på
kjøkkenbordet og sette i gang.
– m e n h u s k n å a t det viktigste seksuelle
organet ikke sitter mellom bena, men mellom
ørene. Det finnes simpelthen så mange
andre måter man kan leve ut seksualiteten
på, sier Birthe Bonde trøstende til alle dem
som av en eller annen grunn har problemer
14 | d i a l o g en 3.07
med dette. I
sine konsul
tasjoner
er hun ifølge
egne ord ikke
redd for å si
de forferdeligste
ting til på at det viktigste sexor-
Birthe Bonde ber oss huske
ganet sitter mellom ørene.
folk hvis hun
opplever at de lukker seg helt.
– Det er så mye livskvalitet forbundet med
seksualiteten at den må vi ikke bare la dø
uansett sykdom. Derfor vil jeg gjøre stort
sett alt for å vekke folk. Berøring og hudkontakt
er jo også – uansett lidelse – stadig
det samme. Vi må huske å fortsette med å
møtes hud mot hud – lepper mot lepper.
Glem at det kanskje ikke foregår akkurat
som før. Ikke tenk for mye på hvordan det
kanskje engang var. Se fremover, tenk
alternativt, bruk fantasien og bruk ordene
til å forføre og tenne hverandre.
– k a n s k j e k a n s y k d o m m e n o g s å være en ny
sjanse – en ny mulighet til å få sagt det man
har glemt å si til hverandre i mange år. Det
kan være inngangen til en intinmitet som
kan virke fremmende også for seksualiteten,
påpeker Birthe Bonde.
Hennes inntrykk er – uten at hun har
vitenskapelig belegg for det – at to tredjedeler
av de personene med inkontinensproblemer
som besøker klinikken fordi
de sliter med seksualiteten, får et positivt
utbytte av besøkene. Et behandlingsforløp
strekker seg vanligvis over 4–6 ganger med
en halv til en hel time per gang. ◗
Jeg er en jente på 21 år som lurer
på om det er fare for å bli gravid til
tross for at gutten trekker seg ut før han
har fått utløsning Kjæresten min sier at
han har full kontroll og at det er en sikker
metode, men jeg er redd for å bli med
barn og har vanskelig for å slappe av.
Avbrutt samleie pleier å kalles for en
sikker metode, men den er faktisk ikke
særlig pålitelig dersom dere vil unngå å lage
barn. For selv om mannen rekker å ”trekke seg
ut” før utløsningen, så kan spermier ha sivet ut
tidligere under samleiet. For at du skal kunne gi
deg hen og nyte bør dere nok velge en sikrere
prevensjonsmetode.
Nina
Jeg er en gutt på 26 år som har et
spørsmål om utseendet på kvinners
underliv. Er det forskjell på jenters kjønn
eller ser alle like ut Vi gutter kan jo lett
se hvordan snoppen ser ut og sammenligne
med andre, men hva gjør jenter for
å se kjønnsorganet sitt
Jenter kan med letthet sammenligne utseendet
på selve venusberget, den trekantede
forhøyningen under magen som kan variere i
form, hårkvalitet og størrelse. Det er vanskeligere
å se de skjulte partiene; skjedeåpning, klitoris og
skamlepper. Men ved hjelp av et speil og atskilte
ben kan en jente betrakte sin egen vagina.
Ingen er like og forskjeller forekommer med
hensyn til fargenyanse, form, symmetri og
størrelse. De indre skamleppene kan henge
utenfor de ytre eller være små og stramme, klitoris
kan være liten eller mer fremtredende.
Nina
Jeg har et pinlig problem som jeg
lurer på om det går an å gjøre noe
med. Iblant lyder det som om jeg fjerter
når vi har samleie, men luften kommer
fra skjeden og ikke fra baken. Kjæresten
min tror at at jeg slipper luft og ler alltid.
Det hender for alle at luft presses ut når
den er blitt pumpet inn. Det oppstår ved
samleiestillinger der det kommer mye luft inn
i skjeden, for eksempel hvis bena holdes bredt
atskilt eller hvis du trekker inn magen og dermed
suger inn luft. Forsøk å finne stillinger som ikke
blåser opp skjeden, hold bena sammen og ta
det med ro når det likevel skjer.
Nina
Les mer!
Les mer på www.lofric.no

Lesernes side
BOKTIPS:
Foto: Elisabeth Ohlson Wallin
Mer selvfølelse!
i kj æ r l i g h e t og fo r h o l d ,
s o m fo r e l d r e og i arbeidsliv
Mia Törnblom; Cille Dahl (Oversetter)
konkurranse
Vinnere av kryssordet i forrige nummer. Vi sender Christer Fuglesangs bok til:
Kristina Karlsson, Anne-M. Nyhus, Gunnar Larsen. GRATULERER!
◗ Le s e r n e s s p a l t e
Vinn deilige
duntøfler!
Løs kryssordet, og send inn svaret
på svarfliken helt bak i bladet
senest 1. august 2008. Blant de
innsendte riktige svarene trekkes
3 vinnere som får et par deilige
duntøfler hver.
LoFric! 30 sekunder – mer tar det ikke
for å få lette på trykket!
”I år 2007 er det på tide at du begynner å behandle
deg selv med like mye kjærlighet, respekt
og omtanke som du gir andre du er glad i.” Mia
Törnblom, coach i personlig utvikling I den nye
boken går Mia et steg videre og viser med mye
humor og stor innsikt hvordan
vi kan styrke selvfølelsen i ulike roller i livet, for
eksempel i arbeidslivet, som foreldre og i vennskaps-
og kjærlighetsforhold. Boken er full av enkle øvelser
og gjenkjennelige eksempler som Mia Törnblom
har hentet fra sitt arbeid som kursleder og foreleser
i personlig utvikling. Du finner også eksempler
på hvilke følger det kan få når selvfølelsen svikter.
Levert av © DnBB AS Lukk
Tenk deg glad!
h å n d b o k
David D. Burns; Torgeir Bøhler (Oversetter) ;
Signe Høy (Oversetter) ; m.fl.
Boken lærer deg å bli glad i deg selv og dine
nærmeste, takle angst og overvinne depresjoner.
Med teknikker og trinn-for-trinn øvelser som kan
hjelpe deg med å takle problemer. Boken inneholder
også informasjon om de vanligste medisinene
som benyttes ved behandling av psykiske lidelser
i Norge. Her finner du også informasjon om
angstlidelser. Med register. © DnBB AS Lukk
Man skal dø ung så
sent som mulig.
Følg loven
om minste
motstands vei
– bruk LoFric.
Bare den som oppdager
sin egen verdi og våger
å stole på egne evner, kan
forandre sin situasjon.
d i a l o g en 3.07 | 15

Siste siden
Una Holth
Salgssjef urologi
Trude C. Nilsen
Distriktssjef/uroterapeut
LoFric ® ble lansert i 1983
og er et svensk originalprodukt
som er utviklet av
forskere hos Astra Tech. LoFric ® er det eneste
svenskproduserte hydrofile tappekateteret.
I LoFric-familien finnes det ulike typer
LoFric ® -kateter. LoFric ® Primo og LoFric ® Hydro-
Kit II er pakket med vann og er derfor lette å
ha med på reiser.
Roar Lindberg
Distriktssjef/sykepleier
Her
er urogruppen
Catherine Cameron
Distriktssjef/spesialsykepleier
Dialogen er møteplass for oss som
bruker eller arbeider med kateter.
Utgiver: Astra Tech AS, Postboks 160, 1471 Lørenskog
tlf: +47 67 92 05 50
f a k s: +47 67 92 05 60
e-p o s t : dialogen.no@astratech.com
www.astratech.no
ANSVARLIG UTGIVER
Niels H Rein, Astra Tech AS
Redaksjon
Maria Orrebrant, Jan-Olof Ekelund, Ingrid Hellgren,
Una Holth, Lene Kruse
PROSJEKTLEDER
Maria Orrebrant, Astra Tech AB
Adm/kundregister
Marit Halvorsen
Redaksjonell og grafisk produksjon
Rubrik AB, www.rubrik.se
TRYKKERI
Grafiska Punkten
Vi forbeholder oss retten til å redigere innsendt materiale.
Sitér oss gjerne, men oppgi kilden.
Siri Harket
Distriktssjef/uroterapeut
Marit Halvorsen
Markedskoordinator
Gro S. Lærdal
Distriktssjef/uroterapeut
Kontakt oss dersom du har forslag
evt. forbedringer til bladet. Skriv til:
dialogen.no@astratech.com
INFORMASJON:
Ring LoFric ® -linjen
Dersom du vil vite mer om våre
produkter, ring vårt grønne nummer:
Tlf.: 800 31 130
LoFric ® på Internett
Besøk gjerne www.lofric.no
Du kan også gå inn via adressen
www.astratech.no
Astra Tech AS, Postboks 160, 1471 Lørenskog tlf.: +47 67 92 05 50 f a k s: +47 67 92 05 60 www.astratech.no
16 | d i a l o g en 3.07