vannskade - Mycoteam

Johan Mattsson & Oddvar Stensrød 

HÅNDBOK OM 

VANNSKADER 

Årsak, undersøkelser, tiltak og gjenoppbygging

© Mycoteam 2009 

Ved kopiering fra denne bok 

skal kilde Mycoteam oppgis. 

Boken kan bestilles fra 

www.mycoteam.no 

Design: Reklamebyrået Lien 

Produksjon: Jonny Fladby AS 

ISBN: 978-82-91070-11-7

Forord 

For å få et godt resultat av skadebegrensning, utbedring og reparasjon 

etter vannskader i bygninger er det viktig at alle involverte har 

nødvendig kunnskap og motivasjon til å gjøre de riktige inngrepene 

til riktig tid. 

Ved utbedring av vannskader er det viktig med en tverrfaglig tilnærming. 

Dette omfatter blant annet byggeteknikk, bygningsfysikk, 

bygningsbiologi, inneklima, skadebegrensning, fuktmålingsteknikk, 

uttørkingsteknikk og installasjonsteknikk. Dessuten er det nødvendig 

med en praktisk forståelse av hvordan reparasjoner kan gjennomføres. 

Etter å ha fulgt opp vannskader i over 20 år, er det vår erfaring at 

det gjøres mye bra arbeid for å fjerne vann, tørke ut materialer og 

håndtere eventuelle muggsoppskader. Likevel blir det gjort en god 

del feil, med små og store konsekvenser både for skadelidte og 

forsikringsselskapet. 

Denne håndboken presenterer metoder og løsninger som sikrer at 

skadebegrensning, tørking og gjenoppbygging gir bygningen og 

bygningsdelene like god kvalitet som før skaden. 

Vi tar også for oss årsakene til at vannskader oppstår. Vi beskriver 

hvordan man skal bygge røranlegg og våtrom, og ser på skadeforebyggende 

tiltak som kan hindre at vannskader oppstår på nytt. 

De ulike temaene er lagt opp til å kunne leses uavhengig, og stikkordene 

i begynnelsen av hvert kapitel skal gjøre det enklere å finne 

frem til sentrale hovedpunkter. 

Vårt håp er at denne boken vil bidra bedre og rimeligere reparasjoner, 

og at bygninger som er rammet skal få minst like god bygningsmessig 

kvalitet og like godt inneklima som før vannskaden. 

Oslo, mai 2009 

Oddvar Stensrød og Johan Mattsson

Innhold 

1 - Vannskader s. 7 

Lekkasje fra røranlegget er den vanligste årsaken 

til vannskader. Før eller siden vil alder og bruk føre 

til vannlekkasjer. Vannskader koster forsikringsselskapene 

2,5 milliarder kroner årlig. Trolig er 

totalkostnadene det dobbelte. 

2 - Klimarelaterte vannskader s. 23 

Været blir mer og mer skiftende. Kraftig regnvær 

kan føre til lokal flom. Ekstreme kuldeperioder 

følges av like ekstrem nedbør. Huseiere glemmer å 

frostsikre vannledningene, noe som øker risikoen 

for frostskader. Slikt blir det skader av. 

3 - Våte bygningsmaterialer s. 33 

Når bygningsmaterialer blir våte, skjer det en 

tydelig endring i materialenes egenskaper. De kan 

svelle, sprekke opp eller få synlig misfarging. Ved 

vannskader er det mikroorganismer som muggsopp, 

gjærsopp og bakterier som etablerer seg raskest. 

4 - Praktisk fuktmekanikk s. 41 

De fleste materialer, som utsettes for vann i damp 

eller væskeform, vil ta opp fuktighet. Våte materialer 

vil ofte trenge så lang tid på å tørke at det er fare 

for muggsoppskader. Risikoen øker jo lenger inn i 

konstruksjonen vannet har trukket. 

5 - Muggsopp s. 47 

Muggsoppsporer er kun noen få tusendels millimeter 

store, og de sirkulerer naturlig med luftstrømmene. 

Havner de på en fuktig overflate, kan de 

begynne å spire i løpet av noen dager. Muggsopp 

kan være helseskadelig, og skal ikke forekomme 

innendørs. 

7 - Sikring mot forurensning 

av tilstøtende områder s. 63 

Man kan som regel oppnå en tilfredsstillende 

sikring ved å forsegle vannskadeområdet med 

byggplast som spennes mellom gulv og tak. 

Det bør etableres undertrykk i skadeområdet med 

en vifte med avtrekk ut av bygget. 

6 - Håndtering av muggsoppskader s. 55 

Når man arbeider med muggsoppskader, må 

personell, tilstøtende lokaler og brukere være sikret 

mot unormal eksponering av muggsoppsporer. 

Tapeavtrekk, materialprøver og luftprøver kan 

avklare om det finnes muggsopp. 

8 - Strakstiltak - når man oppdager 

en vannskade s. 69 

Oppdager man en vannlekkasje, er det viktig at 

man så raskt som mulig stenger av vannet og 

sørger for at lekkasjen blir reparert. Sørg for å 

fjerne og avlede vann i bygningen så raskt som 

mulig, og redd innbo som ikke tåler oppfukting. 

9 - Fuktmåling s. 77 

Bruk måleutstyr som du kjenner godt. Bruk hammerelektrode 

for å kontrollere tilstanden inne i 

sviller, bærekonstruksjoner og lignende. Anbefalte 

mål for tørking av materialer er: Treverk

13 - Å tørke eller rive s. 117 

Kommer man sent i gang med tørking og skadebegrensning, 

bør man avdekke og inspisere skaden. 

Er riving forbundet med store kostnader, kan en 

konstruksjonstørking vurderes. 

14 - Tørking s. 121 

Tørking skal etableres senest en uke etter 

vann-skaden, og helst innen tre til fem dager. 

Normal tørketid ved mekanisk tørking er fra 

noen dager til 10 uker. 

15 - Bygningsmessige forhold s. 133 

Bygningens konstruksjoner og materialbruk er 

viktig å avklare. De fleste eldre hus har enkle og 

dampåpne sjikt, som gir gode muligheter for uttørking, 

mens moderne hus har mer kompliserte 

og tettere konstruksjoner. 

17 - Korrosjon og elde 

på røranlegg s. 163 

Alle røranlegg vil ha begrenset levetid på grunn 

av korrosjon og elde. Den vanligste årsaken til 

korrosjonsskader er aggressivt vann og spenninger 

som oppstår ved montering eller ekspansjonspåkjenninger 

ved bruk. 

16 - Lekkasjer på røranlegg s. 151 

Røranlegg kan bestå av ulike materialer og installasjonsløsninger. 

Dette kan medføre store utfordringer 

ved vurdering av skadeutbedringen. Hensyn til 

praktiske løsninger, forsikringsvilkår og kortsiktig 

økonomi skal veies opp mot langsiktig sikkerhet og 

økonomi for både eier og forsikringsselskap. 

18 - Skader i våtrom s. 171 

Ved reparasjon av rørlekkasje i våtrom skal 

man som hovedregel ikke lage hull i fliser eller 

membransjikt, men åpne veggen fra baksiden. 

De fleste skadene skyldes utette membransjikt og 

overganger mellom membran, gulvsluk og rørgjennomføringer 

i våtsoner. 

19 - Oppbygging av våtrom s. 181 

I et våtrom skal membransjiktet være tett og ha 

god kvalitet. I våtsonene må de være vann- og 

damptette. Følg kravene i Våtromsnormen 

og bruk materialer som har gyldig godkjenning. 

De fleste skader skyldes feilmontering og 

manglende kunnskap. 

20 - Forebygging av vannskader s. 195 

Byggeforskriften sier at røranlegg skal monteres 

vannskadesikkert. Det vil si at rørene skal legges 

slik at lekkasjer kan oppdages og avledes eller 

stenges av før det oppstår skade. Skjulte rør skal 

legges som rør i rør systemer. Vanntilkoplet utstyr 

og åpne rør bør sikres mot vannskader. 

21 - Dokumentasjon s. 207 

Gode beskrivelser av skadeårsak, skadeomfang 

og tiltak er viktig i enhver vannskadesak. Uten en 

skriftlig vurdering av skaden, er det vanskelig å 

håndtere saken på rett måte. Sjekklister vil lette og 

systematisere gjennomgangen og kvalitetskontrollen. 

Sjekklistene er gjort tilgjengelige i brukervennlige 

format på www.mycoteam.no. 

22 - Skadeeksempler s. 213 

I dette kapitlet ser vi på noen tilfeller fra virkeligheten 

som viser hvordan vannskader ofte blir 

håndtert. Det er viktig å se på hva som kunne 

ha gått bedre i det enkelte tilfellet, men man må 

samtidig huske på at hver vannskade er unik, 

og at de må behandles deretter. Se flere skadeeksempler 

på www.mycoteam.no 

23 - Referanser s. 224

1 Vannskader 

I gjennomsnitt opplever norske familier en vannskade 

hvert tjuende år. Den vanligste årsaken er lekkasje fra 

røranlegget. Dersom røranlegget ikke vedlikeholdes, 

vil alder og bruk før eller siden føre til lekkasjer. 

Det er viktig å unngå at det oppstår vann- og fuktskader 

for å sikre et godt inneklima og en lang levetid 

for bygningen. Noen ganger er skadene svært begrensede. 

I andre tilfeller kan omfattende oppfukting gi store 

fysiske skader og soppvekst. Tilsvarende kan misfarging 

skje umiddelbart, mens andre skader utvikles svært langsomt 

og det er først etter mange måneder hvor det oppstår 

råtesoppskader og eventuelle følgeskader av insekter.

1 - VANNSKADER 

7 

• Mange forskjellige typer vannskader 

• Lover og regler 

• Inneklima 

• Forskning 

• Skadebehandling 

• Nødvendig kunnskap 

• Brannslukking 

• Værskader 

En del skader er så omfattende eller så godt synlige at de oppdages 

raskt. Tiltak kan igangsettes raskt, og det vil være liten fare for følgeskader. 

Andre vannskader kan utvikle seg skjult inne i konstruksjonen, 

og det vil da være stor fare for en langvarig og omfattende 

skadeutvikling før skadene blir oppdaget. 

SKJULT VANNSKADE 

GODT SYNLIG VANNSKADE

8 


Forsikringsmessige vannskader 

I forsikringssammenheng defineres vannskader som en plutselig 

og uforutsett utstrømning av vann fra rørledninger. 

KOSTNADER 

3000 

Utbetaling vannskaderi mill. kr 

2500 

2000 

1500 

1000 

500 

0 

481 

528 

481 

543 

665 

672 

1084 

1101 

1095 

1515 

1396 

2037 

1842 

1935 

1745 

1620 

2050 

2373 

2566 

Utvikling 1990 til 2008 

ANTALL SKADER 

Antall skader 

90000 

80000 

70000 

60000 

50000 

40000 

30000 

20000 

45732 

42621 

44688 

45824 

56771 

52122 

80550 

68075 

72658 

64308 

64930 

77000 

72075 

73142 

65964 

65000 

62511 

68752 

68257 

10000 

0 

Utvikling 1990 til 2008 

I Norge blir det årlig meldt 60-70.000 vannskader til forsikringsselskapene. 

Av disse er fler enn 1/3 såkalte ”nullskader”, dvs. skader 

som hovedsakelig blir avslått, eller som eventuelt koster mindre enn 

egenandelen. I tillegg er det et stort antall skader som aldri blir 

meldt, enten de er dekningsberettigede eller ikke. Det blir stadig 

mer vanlig at selskapene utbetaler skadebeløpet som en kontantutbetaling, 

også ved vannskader.


9 

Vannskader – Noen aktuelle lover og regler. 

Både byggforskriften av 1997 og forskrifter fra helsemyndighetene 

understreker at det ikke skal forekomme fuktskader eller muggsoppvekst 

innendørs. I §8-37 står det at: “Bygningsdeler og 

konstruksjoner skal være slik utført at nedbør, overflatevann, 

grunnvann, bruksvann og luftfuktighet ikke kan trenge inn og gi 

fuktskader, mugg, soppvekst eller andre hygieniske problemer”. 

Videre står det at “Materialer og konstruksjoner skal være så tørre 

ved innbyggingen/forseglingen at det ikke oppstår problemer med 

vekst av mikroorganismer, nedbrytning av organisk materialer og økt 

avgassing”. 

Forsikringsavtaleloven (FAL) regulerer skadeoppgjør og forbrukerens 

plikter og rettigheter ved skadeoppgjør. Hovedregelen er at 

bygning og innbo skal utbedres til tilsvarende stand som før skaden 

oppsto. De tekniske forskriftene stiller krav til oppbygging av våtrom. 

Forskriften sier at bad og vaskerom skal ha sluk. I rom med sluk 

skal gulvet ha tilstrekkelig fall mot sluket i de områder som regelmessig 

må antas å bli utsatt for vann. 

Gulv, vegger og tak i våtrom som kan bli utsatt for vannsøl, lekkasjevann 

eller kondens, skal utstyres med fuktbestandige overflatematerialer. 

Bakenforliggende konstruksjoner og rom som kan 

påvirkes negativt av fukt, skal være beskyttet av et vanntett overflatemateriale 

eller et egnet vanntett sjikt. Det skal velges materialer som 

sikrer at faren for mugg- og soppdannelse er minimal. 

LOVER OG REGLER 

• Bygningsloven og Teknisk forskrift av 1997 

- om forskrifter for bygninger og installasjoner. 

• Forsikringsavtaleloven av 1987 

- (FAL) om forsikringsoppgjør. 

Lover og regler som har 

betydning for arbeid med 

vannskader finner man i 

statens lovverk. 

Se www.lovdata.no 

• Håndverkertjenesteloven av 1989 

- om krav til utførelse og garanti. 

• Bustadoppføringsloven av 1997 

- om oppføring av bygg. 

• Produktansvarsloven av 1988 

- om produkter og produktgarantier.

10 


Krav til fuktsikring av bygninger 

Terreng rundt byggverk skal ha tilstrekkelig fall fra byggverket 

når det ikke er truffet andre tiltak for å lede bort overflatevann. 

Rundt bygningsdeler under terreng og under gulvkonstruksjoner på 

bakken, må det treffes nødvendige tiltak for å lede bort sigevann og 

hindre at fukt trenger inn i konstruksjonene. 

I den nye byggeforskriften, vil det etter alt å dømme bli stilt 

strengere krav for å unngå vannskader i bygninger enn dagens 

forskrift gjør. Det vil trolig bli strengere krav til kvalitetskontroll 

på fuktsperrer i våtrom for å hindre biologisk vekst og fuktskader 

på bygningskonstruksjoner. Det vil trolig også bli satt krav om at 

installasjoner i rom som ikke tåler fukt skal sikres mot vannskader, 

for eksempel med en vannstoppventil. 

”I rom som ikke har sluk og vanntett gulv, skal vanninstallasjoner 

ha overløp eller tilsvarende sikring (f.eks. lekkasjestopper) mot 

fuktskader. Med vanninstallasjoner menes alle komponenter som er 

tilsluttet trykkvann, så som servant, klosett, kum, bereder, vaske- og 

oppvaskmaskin, is(vann)maskin, kaffemaskin, men ikke sprinkleranlegg” 

Alle gulv og vegger som kan komme til å bli utsatt for vannsøl, 

lekkasjevann eller kondens, skal utføres med fuktbestandige overflatematerialer. 

Vegger med innebygde sisterner eller liknende 

installasjoner skal sikres mot fuktinntrengning fra lekkasjer fra 

installasjonen. Eventuelle lekkasjer skal synliggjøres og i andre rom 

enn våtrom skal lekkasjen føre til automatisk avstengning av vannet. 

Det er lurt å handle raskt når det oppstår en 

vannlekkasje 

Når det oppstår en større vannlekkasje fra rør er det viktig at en 

raskt setter i gang med skadebegrensende tiltak. Alle parter, både 

skadelidte, forsikringsselskap, takstmann og involverte håndverkere, 

må samarbeide slik at reparasjonsarbeidet kommer raskt i gang.


11 

Når vannskaden har oppstått: 

1 Stopp vannlekkasjen 

2 Sikre beboere og innbo 

3 Fjern lekkasjevann 

4 Kartlegg skader, både nye og eventuelt gamle 

5 Sett i gang med skadebegrensning innen 3 til 5 dager 

Vannskader som ikke dekkes av forsikringsselskapene 

Eksempel på skader som forsikringsselskap normalt ikke dekker, 

er fuktskader som skyldes byggfukt, kondens, mangelfullt fuktsikrede 

våtrom, sviktende drenering, lekkasjer på grunn av utettheter i 

grunnmur, tak og vegger. I tillegg meldes ikke alle skader som skjer 

i kommunale og statlige bygninger og lignende, der eieren er selvassurandør. 

Mørketallet for denne type skader er meget stort. Det er 

anslått at det er minst like mange slike skader som det er dekningsberettigede 

vannskader. 

Fuktskade i utlektet 

kjellervegg dekkes ikke 

av forsikringsselskapene. 

Det er lite kjent hvordan nullskader og ikke innmeldte skader blir 

utbedret. Dette gjelder også for en del kontantutbetalinger. 

Ettersom disse skadene i liten grad blir fanget opp av profesjonelle 

aktører, kan man stille spørsmål om hvorvidt de blir utbedret på en 

skikkelig måte mht. tørking og muggsoppsanering. 

Andre vann og fuktskader 

En rekke ulike fuktbelastninger oppstår som et resultat av byggfukt 

eller feil bruk av bygningen. Felles for slike skader er at de oppstår 

over tid, og objektivt sett neppe kan sies å være uforutsett – selv om 

skadene kan være overraskende for de som tilfeldig og ”plutselig” 

oppdager dem.

12 


Fuktskader har vanligvis et annet skadebilde når det gjelder 

etablerte muggsopparter enn det man finner i vannskader som oppstår 

plutselig, og som blir oppdaget og utbedret relativt raskt. 

I tillegg er forekomsten av flere arter og utviklingsstadier av muggsopp 

typisk for fuktskader. Dette viser at skadene er utviklet over 

tid. I skader som har utviklet seg over flere år, er det vanlig å finne 

både muggsopp, råtesopp og sekundære angrep av treskadeinsekter. 

Dessuten er det vanlig med både andre insekter (sølvkre, muggbiller 

og lignende) og andre smådyr (skrukketroll, edderkopper) i fuktskader 

som er utviklet over tid. 

Mange skader har sin opprinnelse i selve bruken av bygningen. 

Kilden er ofte tilsiktet bruk av vann, som matlaging, dusjing, 

tørking av tøy og lignende. Dette er i utgangspunktet ukomplisert, 

men det kan oppstå problemer hvis dette skjer i sammenheng med 

enkelte kritiske forhold - slik som mangelfull utlufting eller fuktteknisk 

svake konstruksjoner. 

Uhell 

En annen kategori av vannskader er de som oppstår på grunn av 

uhell, slik som en vannbøtte som velter, vann søles ut i gangen ved 

vask av badegulv, søl ved blomstervanning eller et vindu som står 

åpent ved kraftig nedbør. Slike vannskader blir ofte svært avgrenset 

og de tørker raskt ut. Unntaket er når det kommer noen få liter 

vann inn i en konstruksjon. F. eks. under parketten eller gulvbelegget, 

og hvor det oppstår både synlige og skjulte skader. Får man slike 

skader, bør man ta kontakt med forsikringsselskapet fordi en del av 

dem vil bli dekket. I ettertid kan synlige fuktmerker, på tross av meget 

avgrenset oppfukting, bli tolket som tegn på alvorlige fuktskader. 

Dette kan føre til unødvendige utbedringstiltak og misforståelser 

ved takster og omsetning av bygningen. 

Inneklima 

Fokus på betydningen av et godt inneklima har i senere år i stor 

grad påvirket arbeidet med vannskader. Forståelsen for at man må 

komme raskt i gang med tiltak, og hvordan man håndterer muggsoppinfiserte 

materialer, er klart annerledes enn for bare 10-15 år 

siden. Det er imidlertid et tankekors at av de mer enn 100.000 

bygninger som utsettes for vann-/fuktskader årlig, er det fremdeles 

mange som risikerer varige problemer med inneklima som følge av 

mangelfull kunnskap og feilaktige metoder og rutiner.


13 

Ved vurdering av inneklima er det viktig å skille mellom skader som 

kan ha en innvirkning på inneklimaet og de som kun er kosmetiske. 

Vi har sett at ufarlige fuktskjolder er åpenbare feilkilder ved både 

større og mindre undersøkelser og til og med ved store forskningsprosjekter 

hvor man undersøker sammenheng mellom fuktskader og 

helse. Ved at ufarlige fuktskjolder blir definert som fuktskader med 

relevans for inneklimaet, blir hele grunnlaget for statistiske beregninger 

feilaktige. På den samme måten overser man vanlige 

og alvorlige muggsoppskader som er skjult i lukkede konstruksjoner, 

og disse bygningene blir vurdert som friske. Det sier seg selv at også 

dette kan være vesentlige feilkilder. 

Praktisk forskning 

I de senere år har det vært utført en del norsk forskning på hva som 

skjer ved vannskader. Dette resulterte blant annet i en publikasjon 

som kom ut i 2003 

(NBI Anvisning 39 

”Vannskader – skadebegrensning, 

uttørking 

og sanering”). 

Der viste man blant annet til at det kan oppstå en kritisk vekst av 

muggsopp allerede en uke etter en vannskade. Til tross for den økte 

kompetansen, har prosjekter i løpet av 2004-07 vist at det praktiske 

arbeidet med vannskader fremdeles er langt fra optimalt. 

Ved å følge opp en rekke vannskader, både mens utbedringsarbeidet 

pågår og etter at de er ferdig utbedret, viste det seg at ca. 50% 

av skadene var tilfredsstillende utbedret. Samtidig var det meget

14 


tydelig at den resterende halvparten av skadene var utilfredsstillende 

utbedret, fra mindre avvik til store og alvorlige feil og mangler hvor 

boligene i praksis ikke var egnet til beboelse på grunn av omfattende 

muggsoppeksponering. Dette viser at håndtering av vannskader har 

et klart forbedringspotensiale. 

Det er en rekke grunner til at vannskadene ikke er utbedret på 

en tilfredsstillende måte. Vi har sett at dette kan skyldes slurv, 

manglende kunnskap og resursser. Dessuten kan tilfeldigheter 

spille en ikke ubetydelig rolle. Videre er det i en del tilfeller en 

klar sammenheng mellom et dårlig resultat og økonomiske begrensninger 

– enten dette skyldes eiers økonomi eller forsikringsselskapenes 

fastprissystem som av og til kan frata entreprenøren mulighet 

til å tilpasse tiltakene slik at kvaliteten på sluttresultatet opprettholdes. 

Nasjonalt folkehelseinstitutts normer for inneklima sier at mugg, 

fukt- og råteskader ikke skal forekomme innendørs. Basert på våre 

observasjoner er det grunn til å tro at mange bygninger her i 

landet har gjenværende muggsopp etter tidligere vannskader. 

Det er bekymringsfullt at vannskader ikke håndteres bedre. 

Økt innsats for å forebygge vann og fuktskader ville være samfunnsøkonomisk 

nyttig. Dette kan blant annet gjøres ved å bygge med 

vannskadesikre rørsystemer, installere vannstoppventil/sikringssystemer 

og benytte fuktsikre dusj og baderomsløsninger (for eksempel 

dusjkabinetter). På den måten kan man trolig unngå minst 50% av 

vannskader i boliger, og man vil ikke få tusenvis av bygninger hvert 

år med redusert inneklimakvalitet. 

Internasjonal forskning og skadeutbedring 

Internasjonalt er det utført omfattende skadeutbedringer i forbindelse 

med flom og naturkatastrofer. Vårt inntrykk etter å ha fulgt med 

på hva som publiseres i utlandet, for eksempel fra New Orleans og 

Tyskland, er at verken kompetanse eller arbeidsmetoder i vesentlig 

grad skiller seg ut fra hva som finnes i Norge. 

Hva skjer ved en vannskade 

I tillegg til den mer eller mindre åpenbare fysiske skaden vannet har 

på materialer, blir eieren og brukerne utsatt for en psykisk belastning 

som for mange er tøff å komme igjennom.


15 

SENTRALE SPØRSMÅL VED VANNSKADE 

• Hva skjer 

• Hvor farlig er det 

• Hva må gjøres 

• Hvor mye koster det og hvem betaler 

• Hvor lang tid tar det 

• Blir det bra igjen 

Dette er viktige problemstillinger som man må kunne gi fullgode 

svar på for å kunne utbedre eksisterende skader og forebygge nye. 

Når skjer ting ved en vannskade 

Selv etter at vannet er stanset, fortsetter følgeskadene å utvikle seg, 

helt til alt vannet er tørket ut. Det er derfor svært viktig å komme 

i gang tidligst mulig slik at de ulike følgeskadene kan begrenses 

mest mulig. Hvor raskt skaden utvikler seg, er avhengig av mange 

faktorer som f. eks. bygningskonstruksjon og materialer. Som en 

tommelfingerregel kan man imidlertid si at hvis det ikke er skjedd 

en vesenlig, effektiv uttørking innen en uke, vil det være stor fare 

for at muggsopp begynner å vokse. Etter at dette er skjedd, er 

utbedringsalternativene vesentlig begrenset og ofte er alternativet 

avdekking og utskifting. Grunnen til dette er at de ulike konstruksjonene 

har forskjellig potensiale for uttørking, og fordi egenskapene 

til de enkelte bygningsmaterialer har stor betydning for utvikling av 

muggsoppskader. 

Dersom muggsoppskader er et faktum, kan dette føre til en belastning 

på inneklimaet, selv etter at alt vannet er fjernet. Den mest 

effektive håndteringen av vannskaden er å komme i gang med skadebegrensning 

umiddelbart, slik at muggsoppskader ikke oppstår. 

Da trenger man kun å ta hensyn til vannskaden. Unntaket er i de 

tilfeller der det finnes muggsoppskader fra før, enten det er på grunn 

av fuktteknisk svake konstruksjonsløsninger eller fordi det har vært 

tidligere vannskader. Ved slike tilfeller styrer de allerede etablerte 

skadene i stor grad hvilke utbedringsalternativ man har til rådighet. 

Dessverre blir slike eldre skader ofte oversett, hvilket fører til feilaktige 

utbedringer.

16 


Krav til skadebehandling og reparasjon av vannskaden 

Det er et krav at bygningen primært skal settes tilbake i samme 

stand som før skaden. Når de tekniske og økonomiske rammene 

gjør det mulig, skal det benyttes materialer og tekniske løsninger 

som fjerner risikoen for tilsvarende skader i samme konstruksjon. 

Normalt blir det utført en kvalifisert vurdering av alle skader som 

meldes til et forsikringsselskap. Skadene sorteres etter kompleksitet 

og omfang. Avhengig av skadens art, blir det fulgt ulike skadebegrensings- 

og utbedringsrutiner. Ansvarlig for skadebehandling skal 

påse at informasjons- og kvalitetssikringsrutiner følges opp slik at de 

beskrevne mål oppnås. 

Skadehåndteringen må sikre at bygningens innemiljø er minst like 

godt som før skaden, og at oppfuktingen ikke har medført biologisk 

vekst som kan påvirke inneklimaet negativt, verken i utbedringsfasen 

eller i ettertid. 

Informasjon 

Får eieren rask og tilstrekkelig informasjon, kan håndteringen av 

skaden svært ofte bedres vesentlig, og man kan unngå unødvendige 

frustrasjoner og tvistesaker. Her vil blant annet informasjon om at 

muggsoppskader normalt oppstår i løpet av en uke etter oppfukting 

være et vesentlig virkemiddel for å motivere til en rask innsats. 

Optimal skadebehandling 

Med optimal skadebehandling mener vi en prosess der alle aktørene 

som deltar i skadebegrensning, sanering, reparasjon og oppbygging 

etter vannskaden følger disse retningslinjene: 

RETNINGSLINJER - OPTIMAL SKADEBEHANDLING 

• Gjør de riktige tingene til riktig tid. 

• Benytt gode arbeidsmetoder. 

• Ha kontrollerbare rutiner. 

• Gi alltid god informasjon til huseier. 

• Dokumenter det som er gjort. 

Dette sikrer jevn og god kvalitet gjennom hele prosessen fra skaden 

blir oppdaget til friskmelding.


17 

Kunnskap 

Det forutsettes at alle som deltar i skadehåndteringen har god fagkunnskap 

om sine respektive fagområder. I mange tilfeller kan man 

ikke forvente at en enkelt aktør kan besvare alle spørsmål. Av den 

grunn er det derfor også viktig at man tør å spørre andre hvis man 

er usikker. Det er derfor optimalt for skadebehandlingen, ofte helt 

nødvendig, at ulike fagpersoner samarbeider tverrfaglig. 

Før skadebegrensningen starter, er det viktig at man har klarlagt når 

skaden oppsto, hvor mye vann som har lekket ut, hvordan konstruksjonen 

er bygget opp, samt om det finnes muggsoppskader fra 

tidligere angrep. Tilstrekkelig kunnskap om vannskader er helt avgjørende 

for å sikre kvaliteten på skadebegrensningen. Dette gjelder 

både hvor og hvorfor vannskader oppstår, hvordan de undersøkes 

og vurderes samt, ikke minst, hvordan de håndteres for å minimalisere 

følgeskader som vekst av muggsopp og en negativ belastning på 

inneklimaet. 

Hva kan gå galt 

I henhold til Murpheys lov, er det overraskende ofte mye som går 

galt! Manglende kunnskap, tid og ressurser fører påfallende ofte til 

at vannskader ikke blir håndtert riktig. I en del tilfeller gjennomfører 

man altfor omfattende og unødvendige tiltak, men klart oftere 

er situasjonen den at man ikke kommer i gang raskt nok, at det blir 

benyttet feil og utilstrekkelige metoder og at deler av skadene forblir 

ubehandlet. I tillegg er det ofte manglende informasjonsflyt, samt 

utilstrekkelig eller helt fraværende dokumentasjon. 

Forurensning av bygningen 

Nedstøving av tilstøtende områder og gjenværende vann- og muggsoppskader 

er det vanligste resultatet av dårlig håndtering. 

1 2 

1: Nedstøving av speil 

etter muggsoppsanering. 

2: Byggestøv etter 

utført sanering.

18 


Hvis det går riktig galt, kan resultatet bli en skikkelig oppblomstring 

av gamle råteskader. Dersom det er snakk om gamle angrep av ekte 

hussopp som blomstrer opp på ny, er situasjonen ekstra alvorlig 

fordi man da må foreta en omfattende utskifting av materialer som 

er angrepet. 

Her er en omfattende 

oppblomstring av et 

gammelt angrep 

av ekte hussopp 

fire måneder etter en 

begrenset oversvømmelse i 

et gammelt hus. 

Konsekvensen av dårlig skadebehandling 

På grunn av uforsvarlig håndtering av vannskader, oppstår det ofte 

vekst av muggsopp og uønsket støvspredning. Dette fører til økt 

risiko for uakseptabel eksponering av muggsoppsporer og bygningsstøv 

i romluften. 

Hvis det før vannskaden fantes etablerte muggsoppskader på grunn 

av tidligere skader, vil mangelfull undersøkelsesmetodikk gjøre at 

disse sjelden blir oppdaget. Dette fører til både feilaktige vurderinger 

og utbedringstiltak. 

Vannskader ved brannslukking 

Ved brann er det naturlig nok ikke vannskader som har høyest 

prioritet. I ettertid kan det likevel ofte vise seg at selve håndteringen 

av slukkevannet er en vesentlig del av det oppfølgende skadebegrensningsarbeidet. 

Dette skyldes at det ofte blir benyttet 

betydelige mengder vann direkte mot flammene eller indirekte i 

tilstøtende områder. En del av dette vannet fordamper, renner ut 

av seg selv eller pumpes ut. Det viser seg likevel at en god del av 

slukkevannet fører til omfattende oppfukting av materialer og 

konstruksjoner, både i brannområdet og i tilstøtende områder og 

leiligheter.


19 

Med vanntåkeanlegg kan man slukke branner med minimal bruk av 

vann, slik at det blir begrenset vannskade på bygningene. 

På grunn av etterslukking, etterforskning av brannårsak, sikring av 

bygningen etter brannen, og praktiske avklaringer med takstmann, 

forsikringsselskap og andre aktører, er det ofte klart begrensede 

muligheter for å komme i gang med rask og seriøs vannskadehåndtering. 

Dette har vesentlig betydning for mulighetene til å unngå 

etablering av muggsoppog råtesoppskader. 

For en del år siden var det en del oppmerksomhet rundt en påstand 

om at lokale muggsoppskader i brannvanntanker skulle kunne 

øke faren for utvikling av muggsoppangrep etter en brann. Dette 

skulle angivelig kunne representere en økt risiko for etterfølgende 

muggsoppskader. Det er imidlertid lett å se at det meget begrensede 

tilskuddet av eventuelle muggsoppsporer ikke har noen praktisk 

betydning. Dette skyldes at det allerede før brannslukkingen 

bestandig finnes store mengder muggsoppsporer deponert i støv 

innendørs. Disse sporene trekker med slukkevannet inn i konstruksjoner, 

og gir grunnlag for rask etablering av muggsoppskader. 

Videre vil det helt naturlig tilføres ytterligere muggsoppsporer fra 

uteluften som sirkulerer over de fuktige overflatene. Når disse sporene 

deponerer på de fuktige overflatene, kan også disse begynne å 

vokse. 

En treoverflate etter 

brannslukking viser 

nøyaktig samme skadebilde 

av muggsopp som en 

vannskadet treoverflate. 

Et eventuelt tilskudd av sporer fra slukkevannet har derfor ingen 

praktisk betydning. Arbeid med å desinfisere vanntanker mot 

muggsopp er derfor helt misforstått og unødvendig. Dette kan 

enkelt påvises ved å analysere muggsoppskader etter både vannskader 

og brannskader, der man registrerer det samme skadebildet med 

henblikk på etableringshastighet og forekomst av muggsopparter.

20 


Sprinkelanlegg 

De aller største og dyreste vannskadene finner vi i forbindelse med 

nyinstallasjon av sprinkelanlegg. Reparasjonskostnader i størrelsesorden 

en til fem millioner kr er ikke uvanlig, og skadesummer opp 

mot 10 millioner kr har forekommet. Slurv og manglende kvalitetssikring 

under monteringen av rørdelene (presskobling) fører lett til 

feil som kan gi store skader. 

1 2 

Sprinkelhode 

Presskobling som har glidd ut. 

Manglende kontroll av rørets plassering i muffen, ved pressing av 

rørdelen, er årsaken til at rørene kan gli fra hverandre. Dermed kan 

store vannmengder strømme ut i bygningen, gjerne kort tid etter at 

anlegget ble tatt i bruk. 

Ved å bruke leverandørens krav til kontrollsystem ved montering 

kan slike skader lett unngås. Det skjer også at sprinkelhoder rives av 

for eksempel ved håndtering av varer i lagerbygninger. 

Vanntåkeanlegg 

Ved å installere vanntåkeanlegg kan man slukke branner med 

minimal bruk av vann, slik at det blir begrenset vannskade på 

bygningene. 

Flom, vær og vind 

Vannskader kan også oppstå på grunn av plutselig innsig av vann fra 

utsiden av bygningen. De mest dramatiske tilfellene er i forbindelse 

med flom. Ved kraftig og langvarig regnvær, gjerne kombinert med 

snøsmelting, kan det oppstå flom i elver og vassdrag som medfører 

oversvømmelser av bebodde områder. 

Betydelig vanligere enn flomskader er lokale skader som oppstår 

på grunn av overflatevann som strømmer inn via grunnmur i forbindelse 

med kraftig nedbør eller snøsmelting.


21 

Typiske eksempler på dette er tilbakeslag i avløps- og overvannsledninger. 

Dessuten kan kraftig vindbelastning og nedbør føre til 

direkte innsig via utettheter i fasader. I tillegg kan snøsmelting på tak, 

terrasser og balkonger, føre til vannansamlinger som kan trenge inn i 

bygningen via utettheter. 

Det er viktig å holde sluk rene og frie for is, enten man gjør det 

manuelt eller ved hjelp av varmekabler. 

Flomskadene er betydelige, 

og Naturskadepoolen 

dekker årlig slike skader 

for mellom 100 millioner 

og en milliard kroner. 

Sopp- og råteforsikring 

Sopp- og insektangrep som skyldes fuktskader dekkes ikke av vanlige 

husforsikringer. Det er imidlertid flere forsikringsselskap som tilbyr 

spesielle forsikringer, som med en del forbehold, dekker denne type 

av skader. Generelt stilles det krav til at det har oppstått svekkelser i 

treverk og ikke bare kosmetiske skader for at det skal skje en dekning. 

Siden de ulike forsikringsselskapene har forskjellige regler og krav, er 

det lurt å sette seg inn i hva de betyr med hensyn til dekning og egenandeler 

ved en eventuell skade, før man tegner en slik forsikring.

22 

2 Klimarelaterte vannskader 

Det er forventet at været vil bli mer og mer skiftende. 

Det er blitt mer vanlig med kraftig regnvær som kan 

føre til lokal flom. Ekstreme kuldeperioder følges av 

like ekstrem nedbør. Slikt blir det skader av. Nedbør på 

frossen grunn gjør at dreneringen ikke tar unna og vann 

renner inn i huset. Det er usikkert hvorvidt det vil bli 

mer frost eller ikke, men prognoser viser at været vil 

skifte mer enn tidligere. Flere milde vintre på rad gjør 

at huseiere glemmer å frostsikre vannledningene. 

Dermed øker risikoen for frostskader. Det er viktig at 

huseiere og byggebransjen legger større vekt på forebyggende 

tiltak for å unngå skader som skyldes været.

2 - KLIMARELATERTE VANNSKADER 

23 

• Frostskader 

• Tining 

• Flomskader 

• Forebygging av flomskader 

Mange vannskader skyldes ytre værforhold. Prognosene for klimaendringer 

tyder på at vi kan forvente en økning av klimarelaterte 

vannskader. En del av disse skadene kan unngås eller reduseres, 

dersom man på forhånd ser på hvilke muligheter man har til å 

forebygge skader og iverksetter nødvendige tiltak. 

Frostskader 

I et normalår vil frostskader utgjøre mellom fem og ti prosent av 

totalkostnadene som forsikringsselskapene betaler til utbedring 

av vannskader. Det vil si opptil 250 millioner hvert år i tillegg til 

egenandeler. 

Hva skjer når ledningene fryser 

Når vann fryser til is øker volumet med nesten 10 prosent. 

I et lukket rørsystem stiger trykket inntil røret brister eller koblingene 

gir etter for å gi plass til det økte volumet. De fleste frostskader 

kan unngås med forebyggende tiltak. For eksempel må man være 

påpasselig hvis man senker temperaturen i huset når man reiser bort. 

FOREBYGGENDE TILTAK 

1 

Har du termostat på varmeovnen, skal den ikke stilles lavere 

enn 10 grader for å sikre at rørene i veggen ikke fryser. 

2 

La bryteren stå på full kapasitet slik at varmeovnen har 

mulighet til å gi full effekt og holde temperaturen oppe selv 

om det skulle bli kaldere mens du er borte. 

3 

Steng alltid hovedkrana når du reiser bort.

24 


Tapp ut vannet av alle ledninger som kan fryse. Den vanligste 

skaden skjer når røret til havekranen brister den første frostnatten. 

Husk å sette på tilstrekkelig varme i rom med vann, avløpsledninger 

og sanitærutstyr. Inne i huset er lokal kulde der rørene ligger den 

vanligste årsaken til frostskader. Dersom det er kald trekk på rørene 

fra en luke, et vindu, utette bygningskonstruksjoner eller lignende, 

kan røret kjøles ned og fryse, spesielt dersom det passerer gjennom 

et golv i nærheten av yttervegg og det står på for lite varme. 

Ikke la vannet stå og renne for å hindre at det fryser. Dette er ikke 

tillatt, og det kan lett føre til at avløpet fryser slik at vann flommer 

ut i huset. 

Byggeforskriften stiller krav til at rørinstallasjoner skal plasseres slik 

at de ikke kan fryse. Dette er først og fremst entreprenørens eller 

rørleggerens ansvar. Det skader likevel ikke at huseieren diskuterer 

løsningene og er litt ekstra oppmerksom den første vinteren. 

1 2 

1: Kald trekk i bygning eller 

etasjeskiller kan gjøre at 

vannrør fryser 

2: Enkle hjelpemidler ved 

tining av frosne rør 

Gode råd når vannet er frosset og ved tining av frosne 

ledninger. 

Husk alltid å stenge av vannet og hold kranen stengt til systemet 

fungerer som normalt. Så lenge vannet er frosset, blir det ingen 

skader, men når det tiner, kan vannet flomme ut dersom ledningen 

er skadet. 

Kontroller ledningsanlegget, og se etter synlige skader (sprekker, 

buler eller rør som er trukket fra hverandre i skjøter). 

Dersom bygningen er normalt oppvarmet, er trolig vannet frosset 

i en skjult ytterveggskonstruksjon eller i tilførselsledningen utenfor 

bygningen.


25 

Når man setter på vannet igjen må man sjekke at vannstrømmen 

stopper etter en kort stund (det skal slutte å suse i rørene). 

Hvis ikke, steng vannet på nytt og sjekk årsaken. 

Spesialutstyr for tining av rør 

En rørlegger har ofte med en tinetransformator for å tine ledninger 

av metall. En slik transformator kan føre til brann eller overledning, 

og skal kun brukes av personell med spesialkunnskap. Rørlegger 

har også utstyr for å tine ledninger med damp som fyres opp med 

gass og åpen flamme. Dette verktøyet kan også brukes på vann- og 

avløpsledninger av plast. Her gjelder de samme kravene til spesialkompetanse 

og forsiktighet for å unngå brann og skolding. 

Flom og store vannskader 

Hvert år utbetaler forsikringsselskapene fra 100 millioner til nærmere 

en milliard kroner i forbindelse med flomskader. Når flomvann 

trenger inn i bygninger, er det i praksis snakk om en stor vannskade. 

Det som skiller flomskader fra vanlige vannskader, er at vannet ofte 

er forurenset av slam og kloakk, og at det oppstår mange skader 

samtidig, slik at man kan få kapasitetsproblemer. Flomskader blir 

gjort opp av skadelidtes forsikringsselskap, men blir ikke registrert 

som vannskader i det selskapet som kunden er forsikret i. 

Naturskadepoolen 

I Norge dekkes skader som skyldes ekstreme værforhold av 

Naturskadepoolen. Dette er et fond som er finansiert ved at en liten 

andel av brannforsikringspremien for alle norske byggverk går inn i 

poolen. Det er snakk om en naturskade når bekker, elver, vassdrag 

og innsjøer går over sine bredder og forårsaker skade. 

Når vannstanden i et vassdrag er høyere enn det laveste nivået i en 

bygning slik at vannet trenger inn i bygningen, blir skaden erstattet 

under dekningen i Norsk Naturskadepool. Dette gjelder uansett 

om flomvannet kommer inn gjennom rør eller fra terrenget. 

Slike tilfeller kan føre til direkte fysiske skader på grunn av vannets 

bevegelser på og i bygningen. I tillegg er det vanlig at store deler av 

konstruksjonen, også vanskelig tilgjengelige områder, blir våte. 

Ettersom det gjerne er et stort antall bygninger som er skadet, er 

det ofte begresende muligheter for uttørking. I tillegg vil det ofte 

være slam fra flomvannet, som må fjernes ved avdekking og grundig 

rengjøring. Dette fører til at konstruksjonstørking alene ikke er

26 


tilstrekkelig, men at konstruksjoner som er skadet, ofte må avdekkes 

for å sikre en forsvarlig utbedring. 

Skader som skyldes for eksempel tette eller for dårlig dimensjonerte 

rør (kulverter), bekkelukkinger, ved fangrister, eller gjennomføringer 

i vei, faller normalt utenfor begrepet “naturskade”. 

Det er ikke den store vannføringen, men menneskeskapte forhold, 

som mangler ved dimensjonering, vedlikehold, og opprenskning 

som i mange av disse tilfellene er årsaken til at det oppstår skader. 

Slike skader bør meldes forsikringsselskapet for en vurdering av 

forholdene på skadetidspunktet i forhold til forsikringsdekningen 

under bygningsforsikringen. 

Det som først og fremst skiller en normal rørskade fra en flomskade, 

er at man blir ikke kvitt vannet selv om man stenger stoppekranen. 

Det kan gå lang tid før tørking og utbedring er i gang, ettersom 

man er avhengig av å vente på at vannet trekker seg tilbake. 

Dermed oppstår det lett biologisk vekst på våte materialer. 

Erfaringer fra flomskader 

Undersøkelser av flomrammede bygninger viser at skadene øker 

med vannstanden inne i huset. Skadene blir større jo lenger huset 

står under vann eller er vått. Dersom mottiltak settes inn på et tidlig 

stadium, kan skadene reduseres. Alder eller byggeår har ingen entydig 

betydning for skadene på bygningen. Det er likevel en markant 

forskjell på bygg som er oppført før og etter annen verdenskrig. 

På førkrigsboliger er skadene nærmest vilkårlige i forhold til vannstanden. 

På etterkrigsboligene er det derimot en klarere sammenheng 

mellom vannstand og skade. Disse bygningene får også 

generelt større skader. 

Her spiller byggematerialene inn. For eksempel har det betydning 

om det er brukt stående trepanel eller plater. Tette sjikt og isolering 

øker skadeomfanget. Nye byggeforskrifter, med enda strengere krav 

til tette sjikt og isolasjonstykkelse, vil forsterke denne tendensen og 

øke skadeomfanget ytterligere. Ikke uventet har bygninger med innredet 

kjeller generelt større skader enn de som ikke har det, og flom 

gjør minst skader på bygninger uten kjeller. 

Generelt for norske bolighus ser skadene ut til å nærme seg totalskade 

når vannet har stått rundt en meter over gulvnivået i første etasje.


27 

Registrering/dokumentasjon av skade 

Før man starter med utbedring og reparasjon etter en stor vannskade, 

er det viktig å registre tilstanden både utvendig og innvendig. 

Det er hensiktsmessig å fotografere de viktigste bygningsskadene 

og de gjenstander som er skadet, og lage en protokoll som kan 

brukes til dokumentasjon overfor forsikringsselskapet. Husk å 

notere viktige forhold som observeres underveis. Ikke kast noe før 

det er avklart med forsikringsselskapet. 

Drenering av kjeller etter flomskader 

Når flomvannet trekker seg tilbake, er det viktig å ikke pumpe vannet 

ut av kjelleren for tidlig. Som regel vil det forsvinne av seg selv 

etter hvert som vannet synker i grunnen utenfor. Dersom det fremdeles 

står vanntrykk mot veggene eller gulvet, kan dette føre 

til ytterligere skader. Kjellergulvet, i verste fall hele huset, kan bli 

presset opp. Ofte kan man følge med på grunnvannsnivået ved å 

se på vannstanden i drenskummen. Bygninger som står i fare for å 

“flyte opp”, må forankres. I verste fall må kjelleren fylles med vann. 

Flom kan medføre gjenslamming av drensrørene. Dreneringen må 

derfor sjekkes. Dersom det er spylemuligheter, bør drensrørene 

rundt huset rengjøres ved hjelp av trykkspyling. 

Skader 

Dersom det kommer vann i bygningen, må du forsøke å fjerne 

vannet som samler seg ved grunnmuren. Gjør strakstiltak som kan 

forhindre de store skadene. Fjern kostbare gjenstander som kan bli 

ødelagt av fukt. Ikke innred kjellere til beboelsesrom i flomutsatte 

bygninger. 

VANN SOM SKADER 

Vann som skader 

bygninger og som 

skyldes lokal eller 

sentral flom 

• ekstrem nedbør 

• snøsmelting 

• avløpsledninger som går fulle 

• vannveier som går over sine bredder 

Slike skader dekkes av ditt vanlige forsikringsselskap. Når store 

vannveier går utover sine vanlige løp eller bredder, faller skadene 

inn under begrepet “naturskade”. Selskapet får da pengene tilbake 

fra naturskadepoolen.

28 


Rengjøring og desinfisering 

Etter oversvømmelse er vannet ofte forurenset. Bruk derfor gummistøvler, 

regnutstyr og gummihansker under arbeidet. Pass på at du 

ikke får vann i ansiktet. Ikke vær redd for å bruke mye, rent vann 

til rengjøring av områder som har vært våte. Så lenge materialene 

er gjennomvåte, vil ekstra vann medføre liten risiko for ytterligere 

vekst av muggsopp. 

Alle overflater som ikke skal rives, må rengjøres grundig. 

Bruk klor i vannet på spesielt skitne steder, men vær varsom! 

Sørg for god lufting så lenge arbeidet pågår. 

Innbo og løsøre 

Inventar og utstyr som er fuktskadet, må snarest flyttes til et lokale 

med kontrollert og tørt klima. Alternativt kan det rengjøres og 

tørkes under kontroll med tilførsel av tørr luft. Har man spesielt 

verdifulle gjenstander, bør man få en fagmann til å vurdere videre 

behandling og restaurering av disse. 

Forebyggende tiltak 

Forsøk å sikre huset best mulig mot vanninntrengning. Terreng 

rundt byggverk skal ha tilstrekkelig fall fra byggverket dersom det 

ikke er truffet andre tiltak for å lede bort overflatevann. Drens- og 

overvannssystemet skal være konstruert slik at overflatevann dreneres 

og føres vekk fra bygningen. Rundt bygningsdeler som ligger 

under terrenget og under gulvkonstruksjoner på bakken, må det 

treffes nødvendige tiltak for å lede bort sigevann og hindre at fukt 

trenger inn. 

FOREBYGGENDE SIKRING AV BYGNINGEN 

• Sikker plassering av bygninger i forhold til flom. 

• Vanntette hus / grunnmurer. 

• Materialer og konstruksjoner som ikke skades av vann 

i underetasjer og kjellere. 

• God drenering. 

• Frostsikring av drenering. 

• Fall på terreng fra grunnmur. 

• Tilbakeslagsventiler på avløpsledninger ut av huset. 

• Unngå kjeller i områder med høyt grunnvann.


29 

Tilbakslagsventiler, høyvannslukkere 

Dersom det ikke er tilstrekkelig høydeforskjell mellom hovedledning 

og kjellergulv (90 cm), krever mange kommuner at det 

installeres tilbakeslagsventil for å hindre vann fra hovedledningene 

i å trenge inn i bygningen. Tilbakeslagsventiler for avløp krever 

rutiner for rensing for å sikre funksjonen til ventilen. I tillegg til 

automatisk stengning, kan mange av disse ventilene stenge avløpet 

manuelt i perioder med mye nedbør og forventet tilbakestrømning 

fra hovedledningen 

PLASSERING I GULV 

Tilbakeslagsventil for 

avløp - Slukløsning 

for plassering i gulv 

(Rørsenteret Teknologisk 

Institutt DK) 

RETT AVLØPSRØR 

Tilbakeslagsventil for 

avløp - Løsning for 

plassering på rett 

ledning i kjellergulv 

(Rørsenteret Teknologisk 

Institutt DK)

30 


TILTAK I HOVEDLEDNINGER 

• Godt vedlikehold av hele ledningssystemet. 

• Overvåking av overvann og hovedledninger. 

• Store hovedledninger som kan ta unna flomvann. 

• Pumpesystemer som kan evakuere vann. 

• Buffersystemer som kan lagre vann og forsinke og 

fordele avrenning av overflatevann ved nedbør. 

OPPDEMMING MOT HØY VANNSTAND 

• Beskyttelse av områder og bygninger med flomvern 

eller oppdemming. 

• Sandsekker. 

• Jordvoller. 

• Lette flomvern og flomvegger. 

Nye skadeforebyggende produkter 

Aquafence er et flomgjerde som er testet ut ved Universitetet i Ås i 

samarbeid med NVE/NLH. Systemet er svært raskt å sette opp og 

demontere, og kan fjernes i perioder uten flom. Systemet består av 

et helt vanntett gjerde med en patentert tetting og stabilisering som 

plugges til bakken langs bredden som skal sikres. 

Når vann strømmer inn i kjeller etter etter kraftig nedbør, skyldes 

mange av skadene at ledningssystemet ikke har full kapasitet fordi 

kummer er tettet til. For driftspersonalet kan det være vanskelig å 

vite hvor i ledningsnettet det er behov for spyling eller rengjøring 

Xepto er en nyutviklet registreringsenhet, som kan plasseres i 

ledningsnettet, og som ringer opp driftsansvarlige når vannet 

stiger i sentralt plasserte kummer. Via en database kan man hente 

opplysninger fra enheten. Enheten er helt vanntett, og har en 

batteripakke som varer i fem år ved anbefalt bruk. For å sikre et 

mindre sentrumsområde, er det tilstrekkelig med fem til 10 slike 

registreringsenheter. 

Cityguard er et system fra Xepto som består av en måleboks og 

målesonder som registrerer høyde på avløpsvann i sentrale kummer 

i et avløpssystem. Dersom vannstanden stiger over et angitt nivå 

sendes via GSM måledata til en database som ringer opp drifts-


31 

ansvarlig og sørger for at nødvendig rensing eller andre tiltak iverksettes. 

Systemet er lett å montere og vedlikeholde og drives med en 

batteripakke som er lett å bytte og med levetid på ca 3 år. 

AQUAFENCE 

Vannet holder lemmene 

nede og bidrar til at systemet 

blir stabilt og vanntett 

AQUAFENCE 

I utette masser støpes 

ned en såle med innlagt 

membranduk for å 

hindre vanngjennomgang 

CITYGUARD 

Kloakkum med 

innmonterte måleutstyr 

(kan monteres i kumlokket)

32 

3 Våte bygningsmaterialer 

Når bygningsmaterialer blir våte, kan de svelle, 

sprekke opp eller få synlig misfarging. En del av disse 

skadene er irreversible, mens andre forsvinner etter 

uttørking. Det kan også inntreffe en kjemisk reaksjon 

som fører til avgassing av en rekke stoffer. Disse kan ha 

en tydelig lukt, og de kan påvirke inneklimaet. Mikroorganismer 

som muggsopp, gjærsopp og bakterier er de 

som etablerer seg raskest. De utnytter lett tilgjengelige 

næringsstoffer, og skadeutviklingen skjer i løpet av få 

dager eller uker. Det er derfor viktig å begynne med 

skadesanering i løpet av den første uken.

3 - VÅTE BYGNINGSMATERIALER 

33 

• Avklaring av skadebildet 

• Fysiske endringer i materialer 

• Kjemiske reaksjoner 

• Biologisk aktivitet 

De fleste materialer påvirkes i større eller mindre grad av fukt. 

To tilsynelatende like fuktbelastninger kan gi forskjellige resultat, 

avhengig av materialets fysiske og kjemiske egenskaper. Det er 

i hovedsak snakk om tre typer effekter en vannskade kan ha på 

bygningsmaterialer. Disse er: 

EFFEKT PÅ BYGNINGSMATERIALER 

BIOLOGI 

FYSIKK 

VANNSKADE 

KJEMI 

Det vil nesten alltid være snakk om en blanding av disse effektene. 

I praksis kan det være vanskelig å skille mellom de ulike faktorene. 

Dette er da heller ikke nødvendigvis viktig, ettersom det tross alt er 

det totale skadebildet som er avgjørende. Effektene har likevel betydning 

når det skal tas prøver og skadebildet vurderes. Inneklimabelastningen 

av disse faktorene kan gi helsemessige effekter på 

beboere og brukere av lokalene.

34 


Avklaring av skadebildet 

Når man undersøker vannskader, viser det seg ikke sjelden at det 

finnes spor av tidligere etablerte skader i konstruksjonen. Dette kan 

enten være fra byggingen eller et resultat av tidligere vannskader. 

Det kan også være snakk om en risikokonstruksjon som har forårsaket 

vannskaden. Der vil det være fare for nye skader ettersom 

konstruksjonen er fuktteknisk svak. 

Ved å klarlegge skadebildet tilstrekkelig detaljert, kan man avklare 

hva som skyldes selve vannskaden og hva som er oppstått av andre 

årsaker. På den måten kan man sikre at riktige tiltak blir iverksatt. 

Dessuten vil man kunne fordele ansvaret for de ulike skadene der 

de hører hjemme. 

Hvor langt trekker vannet i en moderne vegg 

Det finnes lite tilgjengelig informasjon om hvordan ulike materialer 

påvirkes av vann i praksis. Som regel er kunnskapen basert på 

erfaringer og observasjoner. I tillegg er det utført en del tester på 

enkelte materialer. Hvis man for eksempel ser på effekter på treverk, 

gips, mineralullisolasjon og betong, kan man se at de i varierende 

grad blir påvirket på ulike måter. 

Ved laboratorieforsøk har vi dokumentert at vann trekker opp i 

svært forskjellig høyde, avhengig av om det er enkle gipsplater, 

doble gipsplater, gips og OSB-plater, eller to OSB-plater. Eksponeringstiden 

har også betydning for hvor langt opp vannet trekker. 

Klarer man raskt å fjerne overskuddsvannet, vil det videre fuktoppsuget 

stanse opp. Det kan være tilstrekkelig å fjerne gulvlister og 

sette igang med miljøtørking, men ved større skader kan det være 

mer hensiktsmessig å fjerne nedre del av doble gipsplater for å sikre 

en raskere uttørking av indre deler av skilleveggen. Det skyldes at 

det er generelt stor fare for fremvekst av muggsopp hvis materialene 

er våte mer enn en uke. 

Byggfukt 

I nye bygninger finnes det ofte vann i konstruksjonen. Dette skyldes 

både at det er vann i selve materialet, slik som støpefukt i betong og 

nytt trykkimpregnert treverk, og at det kommer vann fra søl og nedbør. 

Hvis dette vannet ikke tørkes ut før konstruksjonene lukkes, 

blir det fukt- og muggsoppskader i de nye materialene.


35 

FYSISKE ENDRINGER 

Det inntreffer ofte en tydelig endring i materialenes 

egenskaper når de blir fuktige. De sveller, sprekker opp 

eller får en synlig misfarging. En del av disse skadene er 

irreversible, mens andre forsvinner etter uttørking. 

Parkett er et typisk eksempel på dette. I løpet av kort tid, 

ofte bare noen timer, vil parkettskjøtene reise seg opp. 

I treverk forsvinner en del av svellingen etter at vannet er 

tørket ut, men ikke nødvendigvis helt, og ofte vil det bli 

sprekker og kuving mellom bordene. 

Det er ikke sikkert at disse skadene blir oppdaget før lenge etterpå. 

I eldre bygninger med stubbeloft vil det ofte være gamle muggsoppog 

råtesoppskader fordi leira var våt da den ble båret inn i huset. 

Misfarging av overflater, f. eks. tapet og himlingsplater, skjer raskt. 

Dette skyldes at vannløselige forurensninger følger med vannet og 

felles ut der det tørker. Denne effekten kan oppstå i løpet av få 

minutter. En slik misfarging blir ikke borte selv om vannet gjør det. 

Maling, særlig akrylatsystemer, kan løsne fra betongflater i karakteristiske 

mønstre hvis de utsettes for fritt vann som renner nedover 

veggen. Blærene kan være fylt med vann i mange dager før de tørker 

ut. Blærene blir igjen selv når vannet er borte. 

1 2 

1: Akrylatmaling skaller 

ikke av, men danner blærer 

eller siger nedover veggen. 

2: Blærene er enda enklere 

å oppdage med skrålys. 

Utfelling av vannløselige salter fra murverk kan gi avskalling av 

maling og puss eller godt synlige saltutslag. Enkelte materialer blir 

direkte svekket av vann. Gipsplater kan for eksempel miste stivheten 

hvis papiret blir så vått at det løsner. Den gjenværende platen kan da 

bli så løs at den ikke lenger har stivhet og styrke.

36 


KJEMISKE REAKSJONER 

I mange bygningsmaterialer kan fukt føre til kjemiske 

reaksjoner. De fleste kjenner den karakteristiske lukten av 

vått murverk og treverk. Det samme gjelder for eksempel 

vannløselig lim. Det som skjer, er at bindemidler og mykgjørere 

brytes ned, særlig når miljøet er basisk. Dette gir 

avgassing av en rekke flyktige forbindelser. Slike stoffer 

kan ha en tydelig lukt, og de kan tildels påvirke inneklimaet. 

Størst er problemet hvis man kjenner lukt, men 

enkelte kan få helsemessige reaksjoner selv om de ikke 

kjenner noen lukt. 

En flislagt baderomsvegg er et typisk eksempel på hvordan slike 

skader opptrer i praksis. Ved å trykke hånden på veggen, merker 

man at veggen er så myk at flisene lett løsner. Enkelte sparkelmasser 

og lim er vannløselige og må ikke benyttes i konstruksjoner som 

kan bli fuktbelastet. På et fuktig betonggulv brytes lim til vinylbelegg 

sakte ned i en forsåpningsprosess. Dette fører til blæredannelser 

under gulvbelegget og ofte en tydelig lukt. I tillegg blir limet klissete 

og mister vedheften. 

FORSÅPET LIM PÅ BETONGGULV 

Forsåpet gulvlim på 

betonggulv kan gi helsemessige 

reaksjoner når 

det blir avdekket. 

Flyktige organiske stoffer 

Lave doser av flyktige organiske stoffer fra bygningsmaterialer 

(VOC) har ingen helsemessige konsekvenser for normalt friske 

mennesker. Personer som er overfølsomme for spesielle stoffer, kan 

imidlertid reagere i enkelte tilfeller. Ved kraftig eksponering av slike 

flyktige organiske stoffer kan også helt friske mennesker bli akutt 

dårlige – med influensasymptomer, hoste, pustevansker og oppkast.


37 

Dette kan for eksempel lett skje når et støpt gulv med forsåpet gulvlim 

er avdekket. Etter noen timer i frisk luft vil disse symptomene 

forsvinne. 

Produksjonen av kjemiske avgasser avtar når materialene blir tørre, 

men lukten kan likevel henge igjen blant annet i porøse materialer. 

Ved å ta gassmålinger på flyktige organiske stoffer, kan man 

klarlegge mengder og typer av stoff. Dette kan bidra til å avdekke 

luktkilden, slik at man kan foreta en korrekt utbedring. Slike målinger 

er imidlertid relativt kostbare, og det er ikke sikkert at de gir en 

tilstrekkelig avklaring av luktkilden. Det vil ofte gi en mer direkte 

kontroll å foreta en fuktmåling under belegget, observere hvordan 

lim og vedheft er, og kjenne etter hvordan det eventuelt lukter. 

1 2 

1: Eventuelle forekomster 

av MVOC kan avdekkes 

med en spesiell gassmåling. 

2: Gulvbelegg løsner lett fra 

fuktig gulvstøp på grunn av 

forsåpning av gulvlim. 

Det er mange ulike stoffer som kan spaltes ut fra våte materialer. 

Noen av dem er relativt luktfrie, mens andre kan ha en meget 

tydelig lukt. Og luktesansen er som kjent svært individuell. Mens 

enkelte reagerer på svært lave verdier, er det andre som ikke legger 

merke til en aldri så sterk lukt. I tillegg er det store variasjoner når 

det gjelder hva man aksepterer og hva man er vant til. 

Hvis man for eksempel kommer inn i et hus med en spesiell lukt, 

vil luktesansen raskt mettes slik at man etter 20-30 minutter ikke 

lenger kjenner noe som helst. 

God ventilasjon reduserer eksponeringen, men ved skadeutbedring 

er det hensiktsmessig å benytte personlig verneutstyr, som friskluftsmaske 

eller gassmaske med filter for å fange opp de kjemiske 

stoffene.

38 


BIOLOGISK AKTIVITET 

Når fuktbelastningen er tilstrekkelig høy, er det grunnlag 

for mikrobiologisk aktivitet. Denne risikoen er forøvrig 

også sterkt knyttet til temperatur og tilgjengelig næring. 

Muggsopp kan begynne å vokse allerede ved en høy relativ 

luftfuktighet. Nedre grense for vekst er ca. 70-75% 

RF. Ved slike lave verdier er det svært få arter som kan 

vokse, og veksten på bygningsmaterialer skjer i så tilfelle 

langsomt. Jo høyere relativ luftfuktighet, jo bedre vekstgrunnlag. 

Hvis verdiene overstiger ca. 85%, er det en klar 

risiko for at mange arter kan etableres i løpet noen uker 

når temperaturen er gunstig. Ved verdier over 90-95% 

begynner veksten gjerne i løpet av en uke eller to. 

Mikroorganismer som muggsopp, gjærsopp og bakterier er de 

som etablerer seg raskest etter direkte vannskader. Dette skyldes at 

muggsoppsporer ligger deponert på ulike overflater. Dermed skjer 

oppblomstringen raskt. I tillegg er disse organismene flinke til å 

utnytte lett tilgjengelige næringsstoffer. Skadeutviklingen skjer 

derfor i løpet av få dager eller uker etter en vannskade. 

Hvis fuktbelastningen vedvarer, kan også forskjellige råtesopparter 

gjøre skade. I materiale som er angrepet av muggsopp eller råtesopp, 

kan det sekundært inntreffe angrep av forskjellige treskadeinsekter, 

som svart jordmaur, stokkmaur, råteborebille og snutebiller. 

Ved å se på hva som finnes av skadegjørere etter en vannskade, kan 

man få en avklaring på hvor lenge skaden har eksistert. Hvis det 

bare blir oppdaget en art av muggsopp, er det sannsynlig at skaden 

er ny, trolig bare få uker gammel. Forekomst av råtesopp, midd eller 

råteborebille, kan på den annen side vise at skaden er minst flere 

måneder gammel, kanskje også flere år. 

Ved kloakklekkasjer er det ofte et stort fokus på den forurensningen 

som bakterier fører til. For å nyansere bildet ved tilbakeslag på 

avløpsnettet, er det derfor viktig å skille mellom ulike typer vann. 

Ren kloakk, kalles ofte for ”svart” vann, til forskjell fra tilsynelatende 

rent avløpsvann, som kalles ”grått”. 

En gjennomsnittsperson forbruker ca. 150 liter vann hver dag. 

Bare en brøkdel av dette brukes i forbindelse med avføring.


39 

Resten av forbruket er knyttet til dusj, vaskemaskin, oppvaskmaskin 

og matlagning. Mesteparten av avløpsvannet er dermed lite forurenset. 

Ved å skille mellom sterkt forurenset vann (”svart” vann) og 

vanlig forbruksvann (”grått” vann), kan man i stor grad nyansere 

skadebildet ved vannskader. Dette har betydning for valg av utbedringstiltak. 

BIOLOGISK UTVIKLING VED VANNSKADER 

VANN 

FRISKT VANN 

GRÅTT VANN 

DAGER 

UKER 

MUGGSOPP 

BAKTERIER 

GJÆRSOPP 

UKER 

MÅNEDER 

RÅTESOPP 

KJELLERSOPP 

TØMMERSOPP 

ANDRE ARTER 

TRESKADE- 

INSEKTER, 

MIDD, ANNET 

SVART VANN 

EKTE HUSSOPP 

E. COLI 

Undersøkelser av slike 

problemstillinger krever 

spesialkompetanse og 

erfaring. Det er bare 

enkelte, spesialiserte 

bedrifter som kan 

håndtere dem. 

E. coli 

To studenter fra Høgskolen i Oslo undersøkte i 2007 hva som 

finnes av bakterier i bygninger før og etter vannskader. Først og 

fremst viste det seg at det er en naturlig, men varierende forekomst 

av bakterier på gulvflater i kjellere – både i tilsynelatende tørre og 

mer åpenbart fuktige kjellere. Bakterien E. coli er derimot ikke 

vanlig på slike steder. Ved tilbakeslagsskader øker forekomsten av 

bakterier, særlig E. coli, men dette gjelder ikke i alle tilfeller. 

Selv etter vasking med desinfiserende midler varierer forekomsten av 

bakterier. Det er lett å overse spesielt vanskelig tilgjengelige områder, 

som i skillevegger, under sviller og dørterskler, og bak gulvlister. 

Det gjenværende vannet kan føre til oppfukting av tilstøtende materialer. 

Dermed øker faren for utvikling av muggsoppskader. Studien 

viste dessuten at bakterier har en meget kort levetid etter uttørking. 

Prøver som er basert på oppdyrkingsmetoder har derfor store feilkilder. 

Studentene konkluderte med at det er en normal forekomst 

av bakterier i bygninger, men E. coli bare i meget liten grad. 

Ved kloakklekkasjer øker forekomsten av E. coli, men på grunn 

av store måletekniske vanskeligheter er det problematisk å påvise 

bakterier, enten det er før, under eller etter en kloakklekkasje.

40 

4 Praktisk fuktmekanikk 

Når materialer utsettes for vann i damp- eller væskeform, 

vil de fleste av dem ta opp fuktighet, enten ved 

diffusjon av vanndamp eller ved kapillæroppsug av fritt 

vann. Tørkemetodene må sikre at all fukt er tørket ut 

før konstruksjonen bygges inn på ny. Våte materialer vil 

ofte trenge så lang tid på å tørke, at det vil være fare for 

muggsoppskader. Risikoen øker jo lengre inn i konstruksjonen 

vannet har trukket. Det er viktig å kontrollere 

oppfukting og uttørking av materialer og konstruksjoner 

for å avgjøre risikoen for at vannet trekker videre fra 

selve skadestedet og å vurdere mulighetene for effektiv 

uttørking.

4 - PRAKTISK FUKTMEKANIKK 

41 

• Fukttransport 

• Fuktopptak i materialer 

• Vanndampdiffusjon 

Fukttransport 

Fukttransporten i materialer skjer ved opptak av vanndamp fra lufta 

eller ved kapillæroppsug. Det finnes en rekke ulike transportmekanismer 

og drivkrefter for transporten. Ved plutselige vannlekkasjer 

med mye vann vil kapillærkrefter være den dominerende oppfuktingsmekanismen 

for de fleste materialer. 

Vann kan flyttes via luften ved diffusjon fra områder med høyt 

damptrykk til områder med tilsvarende lavt trykk, og ved at vanndampen 

følger med luftbevegelsene. Det er disse effektene som 

benyttes til uttørking av vannskader. Man sirkulerer tørr luft over de 

fuktige overflatene (dampdiffusjon), og lufter ut den fuktige luften 

fra skadeområdet. 

• Vanndampdiffusjon: Diffusjon skyldes at molekyler alltid 

er i bevegelse. Ved vanndampdiffusjon i luft vil forskjellen i 

vanndampens partialtrykk etter hvert jevnes ut ved at vann 

molekylene beveger seg mot lavere damptrykk. Høyt vanndamp 

trykk, kombinert med diffusjonsmotstanden i membranen, vil 

for eksempel ha stor betydning for om det blir skadelige fuktfor 

hold i en våtroms vegg. 

VANNDAMPMOTSTAND FOR ENKELTE MATERIALER 

(Ekvivalent luftlagstykkelse, Sd-verdi) 

• Dampsperre (Polyetylenfolie 0,2 millimeter) 87 meter 

• Påsmøringsmembran (krav) > 10 meter 

• Vinyltapet 1,9 meter 

• Alkydmaling, 2 strøk < 1 meter 

• Vindsperre (asfaltimpregnert papp) 1 meter 

• Akrylatmaling, 2 strøk < 0,5 meter 

• GU-gips < 0,25 meter 

• Papirtapet < 0,2 meter 

• Vinyl gulvbelegg (normal type) 13-50 meter 

(kilde: Fukt i bygninger, NBI 2002)

42 


• Konveksjon: Fukttransport ved luftstrømning. 

Prosessen drives av forskjeller i totaltrykket i luften. Det er 

viktig at tettesjikt er tettet mot luftlekkasje, slik at det ikke er 

rifter, hull eller utette gjennomføringer. 

• Kapillæropptrekk: Vanntransport i poresystemet på grunn 

av forskjeller i porevannsundertrykk, slik som i vedcellene i 

treverk og papirbanen på gipsplater. Overflatekryping i porer 

som ikke er totalt vannfylte, skjer først ved en relativ fuktighet 

på 50-60 prosent. Kapillærtransport i væskeform blir dominerende 

ved fuktforhold i det hygroskopiske området. Strømningsmotstanden 

øker kraftig når porene blir trangere. I porer med 

diameter større enn en millimeter, vil imidlertid sugekraften 

være så liten, at man kan se bort fra den. Mengden av transportert 

vann vil også være avhengig av metningsgraden i materialet. 

• Dreneringsstrømning: I lettklinkerblokker, isolasjon og 

andre åpne materialer er det tygdekraften som fører til vannstrømming 

i grove porer. 

• Hydraulisk strømning: Strømning av vann på grunn av 

overtrykk. Et eksempel er stående vanntrykk og lekkasje i 

membran. Dette inntreffer for eksempel på et flatt tak med en 

liten utetthet i taktekkingen og der det finnes stående vann på 

oversiden. 

Ved kontaktflater mellom materialer kan det foregå kapillærledning, 

hvor effekten bestemmes av porefordeling, fuktinnhold og kontaktgraden 

mellom overflaten til de to materialene. Som regel er det 

ikke fullstendig kontakt mellom sjiktene, noe som virker hemmende 

på kapillærledningen. 

I finporøse materialer vil det være et større porevannsundertrykk 

enn i grovere materialer. Generelt vil derfor et finporøst materiale 

suge vann fra et grovere. For eksempel vil det være nødvendig med 

et kapillærbrytende sjikt mellom treverk og betong, ettersom treverket 

har en finere porestruktur. 

Et eksempel på dette ser man ved oppfukting av gipsplater i forhold 

til OSB-plater. I et oppfuktingsforsøk, som ble utført av Mycoteam, 

viste det seg at både enkel og dobbel gips, samt gipsplate mot en 

OSB-plate, raskt ble fuktet opp mens de sto i vann.


43 

Kapillær stigehøyde viste seg å være omtrent en cm. opptrekk i 

timen i løpet av det første døgnet. Under det samme tidsforløpet 

skjedde det meget lite oppfukting av enkle og doble OSB-plater. 

Heller ikke OSB-platen som var i kontakt med en gipsplate ble 

oppfuktet mer enn i overflaten, nærmest som en vannfilm. 

I løpet av to uker med konstant oppfukting ved oppsug fra nedkant, 

viste det seg å være et oppsug i gipsplatene på 50-60 cm, mens det i 

OSB-platene var ca. 5 - 6 cm oppsug. 

OPPSUG AV VANN I GIPS- OG OSB-PLATER 

60 cm 

Avstand fra vannoverflate 

50 cm 

Oppsug av vann i 

gipsplater og OSB-plater 

i løpet av to uker 

40 cm 

30 cm 

20 cm 

Gips 

2xGips 

Gips+OSB 

2xOSB 

OSB 

10 cm 

0 cm 

Tid (timer) 

0 50 100 150 200 250 300 350 400 

Fukttransport ved uttørking 

Det viktig å kunne dokumentere at uttørking er vellykket. 

I et eksempel fra et vannskadet kryploft, der det var en våt gipsplate 

på en trefiberplate, var det viktig å både dokumentere at uttørkingsforløpet 

hadde gått raskt, og at det ikke var etablert noen muggsoppskader. 

Overflateprøver fra kritiske punkter, og logging av 

temperatur og relativ luftfuktighet i sjiktet mellom gips og trefiberplate, 

viste at tørkingen hadde vært vellykket. 

I andre tilfeller, med oppfukting av doble gipsplater eller andre fuktkritiske 

konstruksjoner, bør man i større grad vurdere å umiddelbart 

kappe nedre del av gipsplatene i stedet for å forsøke å tørke dem ut. 

Dette gjelder både hvis tiltakene kommer sent i gang, og i tilfelle 

skadeomfanget er så omfattende at det vil være vanskelig å oppnå 

tilstrekkelig uttørking.

44 


1: Misfarget og våt gipsplate 

med underliggende trefiberplate 

på et kryploft er 

en høyrisikosituasjon. 

1 2 

2: Prøvetaking før og etter uttørking 

kan dokumentere at 

uttørkingen var vellykket. 

TØRKEFORLØP 

Uttørking 

starter 

Utvikling over 3 - 4 dager 

Måleresultat fra sjiktet 

mellom gipsplate og trefiberplate 

på kryploft. 

Vannskade 

oppstår 

Fukt i våtromsvegger 

Når en flislagt dusjvegg utsettes for dusjing direkte på flisene, trenger 

vann inn mellom flisene og membransjiktet og veggmaterialene. 

Det tilnærmet konstant høye damptrykket medfører risiko for at 

fukt trenger inn i veggen. Dersom dusjen brukes daglig, vil denne 

situasjonen være konstant, ettersom det tar uker eller måneder å 

tørke ut fukten. 

Den høyere temperaturen man har i badet øker skaderisikoen 

ytterligere, fordi dette øker damptrykket. Det må derfor stilles 

strenge krav til damptetthet i vegger og gulv som blir fuktet ved 

dusjing. Når veggen i våtrommet har for liten dampmotstand er det 

ikke uvanlig at fukt trenger igjennom veggen. Står det for eksempel 

et garderobeskap mot badeveggen kan dette lett føre til vekst av 

muggsopp på skapets bakvegg.


45 

Fuktbinding 

Påvirkningen mellom vannet og det faste stoffet fører til endringer 

i materialets egenskaper. For eksempel øker varmeledningsevnen til 

materialet når fuktinnholdet øker. Det skilles mellom kjemisk og 

fysisk bundet vann. Kjemisk bundet vann har imidlertid så sterk 

binding til materialet, at det ikke inngår i fuktbetraktninger. 

Med fukt menes altså fysisk bundet vann, det vil si vann som kan 

fordampe ved en viss temperatur. 

Fuktinnhold 

Fuktinnholdet beskriver den totale mengden fritt vann i et materiale. 

Vanninnholdet i porene uttrykkes vanligvis som “fuktkvote”, 

det vil si mengden vann i forhold til tørrvekten av materialet. 

For tyngre konstruksjonsmaterialer, som tre, betong og tegl, er det 

vanlig å angi vanninnholdet på denne måten. 

1 2 

1: Å fjerne nedre del av 

gipsplatene er et godt alternativ 

til en usikker uttørking. 

2: Kraftig vekst av 

muggsopp mellom to gipsplater 

etter dårlig uttørking.

5 Muggsopp 

Med god tilgang på næring, vann og under gunstige 

temperaturforhold, kan mange muggsopparter gjennomgå 

en komplett livssyklus fra spore til sporespredning i 

løpet av 24 timer. I praksis skjer vanligvis utviklingen 

langsommere, gjerne over flere døgn eller uker. 

Muggsoppsporer er kun noen få tusendels millimeter 

store, og de sirkulerer helt naturlig rundt med luftstrømmene. 

Hvis de havner på en fuktig overflate, kan de 

begynne å spire. Nasjonalt folkehelseinstitutt har denne 

anbefalingen når det gjelder muggsopp: ”Synlig mugg 

og mugglukt skal ikke forekomme.”

5 - MUGGSOPP 

47 

• Vekst av muggsopp 

• Mikroklima 

• Hvor raskt etableres skader 

• Helsemessige effekter 

Vekst av muggsopp 

Vi finner svært mange slekter og arter av muggsopp i forbindelse 

med fuktskader i bygninger. Hvilke arter som klarer å vokse, er 

avhengig av fuktbelastning, temperatur, materialer og ikke minst 

tilfeldigheter. Likevel er det et relativt lite antall arter som vanligvis 

forekommer i forbindelse med vannskader i norske bygninger. 

Ved høy fuktbelastning ser vi for eksempel gjerne arter innen 

slektene Penicillium, men også Chaetomium, Stachybotrys og 

Trichoderma. Ved noe lavere, men mer langvarige fuktbelastninger 

er det vanlig å finne arter av slektene Aspergillus og Eurotium, samt 

arten Wallemia sebi. Ved kondensskader finner vi ofte Ulocladium 

chartarum og Cladosporium-arter. En generell forståelse av ulike 

skadetyper er viktig for å tolke skadebildet, men som regel trenger 

man også material – og/eller luftprøver fra bygningen for å gjøre en 

riktig vurdering. 

Muggsopp kan opptre på så godt som alle materialer som utsettes 

for høy fuktighet, enten der er snakk om fuktpåvirkning eller lekkasjer, 

eller etter eksponering av meget høy luftfuktighet. Det vil si 

at muggsopp kan vokse både på organiske materialer, (trematerialer, 

tekstiler, papp og lignende) og uorganiske materialer som betong og 

teglstein hvor der er avsatt organiske materialer som støv, håndfett 

eller papirfiber. Muggsopp forårsaker vanligvis ikke råtedannelse i 

materialene de vokser på. En synlig misfarging er imidlertid vanlig, 

og disponerte personer kan få helsemessige plager. 

1 2 

1: Muggsoppen 

Aureobasidium sp. 

i et vannskadet bad. 

2: Myxotrichium sp. på vindsperre 

i utlektet kjellervegg-

48 

5 - MUGGSOPP 

Mikroklima 

Muggsoppsporene er bare noen få tusendels millimeter store, og de 

sirkulerer helt naturlig rundt med luftstrømmene. Hvis de havner 

på en fuktig overflate, kan de begynne å spire. Tilsvarende ligger det 

en mengde muggsoppsporer, som en slags ”frøbank”, på så å si alle 

overflater. Det skal bare en oppfukting til for at de kan begynne å 

vokse. Ved vannskader, der vann trekker inn i lukkede konstruksjoner, 

kan sporene vaskes inn sammen med vannet. På den måten kan 

det oppstå vekst av muggsopp skjult inne i for eksempel vegger og 

gulv. 

Allerede ved en relativ luftfuktighet på over 75 prosent er det i praksis 

en risiko for skader. Jo høyere verdiene er, jo bedre er vekstgrunnlaget 

for muggsoppsporene. 

I praksis vil vekst forekomme på en fuktig overflate selv om det er 

tørr luft i rommet. Forskjellen mellom vekst eller ikke, kan være 

innenfor en avstand på noen få millimeter av overflaten, og dette er 

ikke alltid lett å klarlegge ved en undersøkelse. En slik gradient på et 

par millimeter er mer enn tilstrekkelig for muggsoppvekst. 

VEKSTGRUNNLAG FOR MUGGSOPP 

Det er avgjørende 

forskjell mellom et gunstig 

vekstgrunnlag og alt for 

tørre forhold innen en 

gradient på noen få mm 

opp fra en våt overflate. 

2 mm{ 

Romluft 40% RF 

60 % 

70 % 

80 % 

90 % 

100 % 

100 % RF 

Vekstgrunnlag 

for muggsopp

5 - MUGGSOPP 

49 

Hvor raskt etableres muggsoppskader 

Ved helt optimale forhold, med god tilgang på næring, vann, og 

gunstig temperatur, kan mange muggsopparter gjennomgå en 

komplett livssyklus fra spore til sporespredning i løpet av 24 timer. 

Forholdene er imidlertid sjelden helt optimale. Derfor skjer utviklingen 

som regel mer langsomt, gjerne over flere døgn eller uker. 

UTVIKLING AV MUGGSOPP 

< 10 µm 

SPORER 

HYFER 

Organisk materiale 

+ riktig ekologi (temp, fukt) 

SPOREPROD. 

Timer/Dager 

MYCEL 

Dager/Uker 

For at muggsoppskader skal kunne utvikles, må det i tillegg til 

gunstige vekstforhold, selvsagt også være noen spredningsenheter til 

stede. Både sporer og små fragmenter av muggsopp kan danne 

nye kolonier. En korrekt betegnelse av slike spredningsenheter er 

”kolonidannende enheter” eller ”kde”. For enkelhets skyld bruker 

vi begrepet ”sporer” i dagligtale, selv om dette altså ikke er helt 

dekkende. 

En annen detalj ved muggsoppsporer er at det bare er en del av 

dem som er spiredyktige ved vanlige oppdyrkingsteknikker. 

Dette kommer trolig først og fremst av at mange av dem raskt 

mister spireevnen og dør. I tillegg er det mange som spirer så langsomt, 

at de blir oversett ved en vanlig, ukeslang oppdyrking. 

Mange av dem har også så spesielle vekstkrav, at dette ikke blir tilgodesett 

i oppdyrking av prøver. I praksis har det vist seg at det ofte 

bare er 10-50 prosent av det totale antallet muggsoppsporer som er 

spiredyktige.

50 

5 - MUGGSOPP 

Om vinteren finnes det kun noen få sporer (egentlig kde) i uteluften, 

mens det om sommeren og høsten kan være mange tusen 

muggsoppsporer pr. m 3 luft. Disse sporene holder seg svevende 

lenge, men før eller siden deponerer de på en eller annen overflate. 

Sporene dør etter hvert, men fordi det er så mange av dem på de 

fleste vanlige overflater, er det bestandig noen av dem som overlever. 

Hvis materialet som disse sporene ligger på skulle bli utsatt for fukt, 

kan derfor veksten raskt komme i gang. En ukes tid har vist seg å 

være en praktisk grense for når vannskader er utviklet så langt at det 

er behov for tiltak. Dette gjelder uansett vannkilde. 

I de senere år har det vært en del diskusjoner om hvorvidt muggsoppsporer 

i brannvann eventuelt kan forårsake muggsoppskader i 

nedfuktede konstruksjoner. 

Hvis man tar hensyn til at det fra før finnes store mengder muggsoppsporer 

akkumulert på overflatene, og at flere vil bli tilført fra 

luften i løpet av de nærmeste timene og dagene etter vannskaden, 

ser man at eventuelle sporer i slukkevannet ikke har noen praktisk 

betydning. Ved å sammenligne muggsoppskader etter brannslukking 

og vannskader, er det dessuten lett å se at skadebildet er identisk. 

Derfor kan man se bort fra eventuelle sporer fra slukkevann. 

Av den grunn er spesielle tiltak for å desinfisere branntankene helt 

unødvendige. 

MUGGSOPPSKADER 

Syv dager etter en vannskade var det enkelte steder 

sparsom vekst av muggsopp. Det var ikke behov for 

sanering, bare uttørking. 

Etter ti dager var det moderat vekst av muggsopp 

i det samme området. Utbedringstiltak var nå 

påkrevet.

5 - MUGGSOPP 

51 

Helsemessige effekter av vannskader 

En vannskade fører med seg en rekke forhold som kan påvirke 

inneklimaet. Avgassing av vannløselige forbindelser medfører belastning 

av flyktige organiske forbindelser (VOC). Muggsopp gir noe 

avgassing av mikrobielt produserte organiske forbindelser (MVOC) 

og muggsoppsporer. I et fuktig og muggsoppinfisert miljø finnes 

muggsoppspisende midd. Disse har allergen avføring. 

MUGGSOPPSPISENDE MIDD 

Midd omgitt av 

muggsoppsporer. 

Blåfargen er et fargestoff 

som er tilsatt ved 

mikroskoperingingen. 

Dette papiret lå på en pult det hadde dryppet vann 

fra taket. I løpet av 10 dager var veksten så 

omfattende at papiret måtte kastes. 

Etter fire uker var det meget kraftig vekst av 

muggsopp i materialene.

52 

5 - MUGGSOPP 

Synlig muggsopp skal fjernes 

Det skal ikke finnes muggsopp innendørs. Nasjonalt folkehelseinstitutt 

har følgende anbefaling når det gjelder muggsopp: 

“Synlig mugg og mugglukt skal ikke forekomme. Med dagens 

kunnskap kan det ikke settes en tallfestet norm.” (Anbefalte faglige 

normer for inneklima (1998), rapport om miljø og helse fra 2003). 

Det er selvsagt ikke holdbart å bare basere seg på om hvorvidt 

skaden er synlig eller ikke. Dette ville i så fall resultere i en umulig 

diskusjon om hvor synlig muggsoppveksten kan være. 

Skal det bare gjelde de pigmenterte soppene eller også de som er 

fargeløse og dermed vanskeligere å se Skal det bare være snakk 

om ikke avdekkede overflater, eller skal det også gjelde avdekkede 

konstruksjoner Skal skaden være synlig med det blotte øyet eller 

kan man bruke mikroskop Den eneste fornuftige tolkningen av 

anbefalingen til Nasjoalt folkehelseinstitutt er at man ikke skal 

akseptere innendørs muggsoppskader som kan tenkes å ha en 

negativ belastning på inneklimaet, i det hele tatt. Det er ikke mulig 

å si hvilken effekt en konkret muggsoppskade kan ha på enkeltpersoner. 

Forskning har imidlertid vist at det er en klar sammenheng 

mellom vannskader og helsemessige reaksjoner. Det finnes 

blant annet økte forekomster av astma, allergi og luftveislidelser 

blant personer som oppholder seg i fuktskadde bygninger. 

Ettersom tålegrenser er individuelle, er det ikke mulig å sette en 

norm for akseptabelt antall muggsoppsporer i innendørs romluft. 

Med tanke på de naturlige og store svingninger i antall sporer 

utendørs, som i stor grad påvirker belastningen av muggsoppsporer 

innendørs, er dette enda mer innlysende. I tillegg er analyseresultatene 

helt avhengig av hvordan og med hvilken type utstyr man tar 

prøver. Konsekvensen er dermed at det ikke er fornuftig å etablere 

absolutte grenseverdier for muggsoppsporer. Man må derfor sammenligne 

prøveresultatene med referanseprøver, enten de kommer 

fra uteluft, tilluft eller andre, antatt skadefrie områder. 

Helsemessige reaksjoner på muggsopp 

Eksponering av muggsoppskader kan føre til en rekke helsemessige 

reaksjoner. Dette må tas på alvor, men det er samtidig viktig å ha et 

nøkternt og nyansert syn på både observasjon og informasjon. 

Dette gjelder all vanlig vurdering og håndtering av vann- og muggsoppskader. 

På internett finnes det massevis av mer eller mindre 

godt dokumenterte ekstremtilfeller av sykdomshistorier som skyldes

5 - MUGGSOPP 

53 

MULIGE HELSEMESSIGE REAKSJONER VED MUGGSOPPEKSPONERING 

PROBLEM SYMPTOM KOMMENTAR 

Generelle 

inneklimasymptom 

Tretthet, hodepine, konsentrasjonsvanskeligheter 

og 

irriterte slimhinner. 

Generelle symptomer som 

kan ha en rekke årsaker. 

Allergisk alveolitt 

Atopisk allergi 

- overfølsomhet 

Infeksjon av muggsopp 

Selv friske mennesker 

kan reagere med influensasymptomer, 

hoste og oppkast 

(en IgG-reaksjon). 

Vanlig allergireaksjon (IgEreaksjon) 

som rammer 

personer med anlegg for 

denne type av lidelse. 

Vekst i kroppens indre 

organer. 

Ved ekstrem belastning i 

form av millioner av 

muggsoppsporer/m 3 luft. 

Ved belastning av (meget) 

små mengder. 

Ikke på friske personer, 

kun på personer med sterkt 

nedsatt immunforsvar. 

Mykotoksiner 

Stoffer, som kan føre til 

ulike forgiftnings-symptomer 

Eksponering skjer ved 

næringsopptak. Man må 

spise muggen mat. Evt. 

spredning til romluft kun i 

ekstremt lave verdier. 

Derfor trolig ingen praktisk 

betydning. 

muggsoppeksponering. Dette er et problem fordi mange blir usikre 

og skremt. Ikke minst er det lett å finne skrekk-historier om hvor 

skumle mykotoksiner er. I disse historiene tar man selvsagt ikke 

hensyn til at det nærmest er umulig å få i seg en farlig mengde via 

luftveiene, selv etter meget lang tids opphold i kraftig eksponering 

innendørs. Mykotoksiner er bare farlige når man spiser muggsoppinfiserte 

næringsmidler. 

Det er mest hensiktsmessig å se på hvilke helsemessige effekter som 

man normalt kan forvente ved muggsoppeksponering etter skader 

i bygninger. I tillegg er det viktig å fokusere på det som er påvist av 

omfang og eventuell eksponering etter den konkrete skaden. I slike 

saker bør også kvalifisert, medisinsk personale delta i undersøkelser 

og oppfølging.

6 

Håndtering av 

muggsoppskader 

Når man arbeider med muggsoppskader, må man sikre 

alt personell, lokaler, og brukere mot unormal eksponering 

av muggsoppsporer. Dersom det fines tidligere 

skader, eller det har gått mer enn en uke etter oppfuktingen, 

bør det tas prøver for å avklare om det finnes 

muggsopp. Dette gir også grunnlag for å vurdere andre 

skadebegrensende tiltak. Vanlige metoder er tapeavtrekk, 

materialprøver eller luftprøver. Et utvalg luftprøver 

etter at saneringen er ferdigstilt og huset er rengjort 

vil gjøre det enkelt å fastslå om huset har et normalt og 

trygt inneklima.

6 - HÅNDTERING AV MUGGSOPPSKADER 

55 

• Huskeliste ved muggsoppsanering 

• Biologisk prøvetaking 

• Materialprøver 

• Luftprøver 

Ved vannskader i eldre hus eller i hus som har stått våte lenge, 

og der man har mistanke om biologisk vekst, er det viktig at man 

gjør en kvalifisert vurdering og sikring av de omliggende arealene, 

før man åpner konstruksjonen eller starter konstruksjonstørking. 

SJEKKLISTE - SANERING AV MUGGSOPPSKADER 

1 

2 

3 

4 

5 

6 

7 

8 

9 

10 

Fjern fuktkilden og kartlegg skadeårsaken. 

Sikre tilstøtende lokaler og områder før utbedring starter. 

Avdekk samtlige skader. 

Fjern samtlige muggsoppinfiserte materialer som lett lar 

seg fjerne (gips, sponplater, tapet og lignende). 

Rengjør materialer som kan beholdes (treverk, murverk 

og lignende). Bruk egnet rengjøringsmiddel (vask, sliping 

eller pussing). 

Soppdrepende kjemikalier anbefales ikke. 

Tørk fuktige materialer. 

Vask bort byggestøv grundig, også på tilstøtende flater 

(vegger, reoler, tak og lignende). 

Kontroller de rengjorte materialene . 

Nye konstruksjoner bygges opp. 

Når muggsoppinfiserte materialer avdekkes eller rives, blir det frigjort 

store mengder muggsoppsporer. Derfor må man være påpasselig 

med å sikre alt personell, tilstøtende lokaler, og brukere mot 

unormal eksponering av muggsoppsporer.

56 


Vi anbefaler alle som arbeider med riving og skadebegrensning 

å benytte egnet verneutstyr som støvmaske eller friskluftmaske. 

For å beskytte tilstøtende rom og bygningsdeler, bør dører og 

åpninger tettes med bygningsplast eller tape. Når det er større 

skader som skal utbedres, bør man montere en avtrekksvifte som 

skaper undertrykk i det aktuelle rommet. På den måten blir muggsoppinfisert 

luft ført ut av bygningen i stedet for inn i tilstøtende 

boligrom. Infiserte materialer som skal fraktes ut fra bygningen 

gjennom rene lokaler, bør legges i søppelsekker som lukkes og 

tapes eller annen forseglet emballasje. 

VIKTIG MED VERNEUTSTYR! 

Vi anbefaler at alle 

som arbeider med 

riving og skadebegrensning 

benytter 

egnet verneutstyr 

Biologiske prøver 

Prøver er sentrale i mange tilfeller, enten for å avklare om det fines 

skader fra før, eller om det er utviklet nye skader i forbindelse med 

vannskaden. Denne informasjonen skal benyttes for å avklare skadebildet 

og som grunnlag for vurdering av aktuelle utbedringstiltak. I 

tillegg vil prøvene vise om det er nødvendig med andre skadebegrensende 

tiltak. 

Ved å ta prøver fra materialer på et tidlig stadium, er det mulig å se 

etter tidligere, etablerte skader. Disse vil i så fall ikke bli dekket av 

vannskadehåndteringen. Huseieren får likevel mulighet til å utbedre 

de gamle skadene samtidig som forsikringsselskapet finansierer utbedringen 

av de nye. For å kunne dokumentere at det ikke gjenstår 

restskader etter at vannskadeutbedringen er avsluttet, er det viktig 

med etterkontroll i form av prøver. Dette har ekstra stor betydning 

hvis det er snakk om en risikokonstruksjon der det er fare for at det 

etter hvert vil opptre nye skader. Prøver gjør at man unngår senere 

diskusjoner om skadehåndteringen.


57 

AKTUELLE PRØVETAKINGSMETODER 

METODE MÅLESTED FORDELER + ULEMPER - 

MATERIALPRØVE 

Bygningsmateriale 

Gir et ”fingeravtrykk” av 

eventuelle skader, både 

på overflaten og evt. 

innover. 

Destruktiv. 

Tapeavtrekk 

Samtlige bygningsmaterialer 

Gir et ”fingeravtrykk” 

av eventuelle skader på 

overflater. Ikke-destruktiv 

metode. Rask og enkel 

prøve. Lett posthåndtering. 

Kun overflateprøver. 

Oppdyrking fra 

materiale 

Overflater 

Mulighet for artsidentifikasjon 

av det 

som er dyrkningsbart. 

Meget stor fare for 

feilkilder i forhold til 

mengeangivelse på 

grunn av at det ikke 

skilles mellom akkumulerte 

sporer og etablert 

vekst. Metoden 

anbefales ikke. 

Mycometer 

DNA metodikk 

Overflater 

Indikasjon på tilstedeværelse 

Fare for store feilkilder 

LUFTPRØVE 

Dyrkningsbare 

sporer 

Romluft og konstruksjoner 

Gir et godt og representativt 

bilde av artssammensetningen 

på 

målepunktet. 

Viser kun spiredyktige 

muggsoppsporer i romluften. 

Totalantall sporer 


Gir et godt og representativt 

bilde av muggsoppsporer 

og annet sveve 

støv på målepunktet. 

Viser ikke artsforskjeller 

på muggsoppsporer i 

romluften. 

MVOC 


Kan indikere eventuelle 

skjulte muggsoppskader. 

Gir kun en generell 

indikasjon på eventuell 

forekomst av mikrobiologisk 

aktivitet. Stor 

usikkerhet i tolkninger.

58 


Materialprøver, biologisk vekst 

For å avklare på en skikkelig måte om det finnes etablerte muggsoppskader 

i et vannskadet område, må det tas ut representative prøver 

som gir en enkel og objektiv avklaring på om det finnes skader, 

hvor omfattende de er, og hvilke organismer som vokser eller har 

vokst på stedet. 

Deler av materialet kan bli tatt ut for analyse, eller det kan være 

tilstrekkelig med avtrekksprøver fra den aktuelle overflaten. Uttak 

av materialbiter er mer eller mindre destruktivt, mens tapeavtrekk 

er tilnærmet ikke-destruktivt. Analyse av materialprøver skjer ved 

mikroskopering, og gir en rask og nøyaktig, kvalitativ og kvantitativ 

beskrivelse av hva som finnes av mikroorganismer. 

Det blir stadig lansert nye analysemetoder, for eksempel DNAanalyse, 

som skal løse alle analyse problemer. Disse metodene har 

svakheter når det gjelder å nyansere mellom akkumulerte sporer i 

støv og etablert vekst. Samtidig er det så stor usikkerhet rundt tolkningen 

av praktiske problemstillinger, at vi foreløpig fraråder bruk 

av disse analysemetodene. 

BIOLOGISK VEKST 

Luftprøver 

Luftprøver fra lukkede konstruksjoner, i skadeområdet, eller 

utenfor et undertrykksventilert skadeområde, vil gi viktig avklaring 

om forekomsten av etablerte muggsoppskader og svevestøv, samt 

hvilken belastning dette eventuelt medfører på inneklimaet ved 

prøvetidspunktet. 

Vekst på undersiden av maling og i puss kan bare 

påvises med prøveanalyse. 

Ikke all misfarging skyldes muggsopp. Å klarlegge 

årsaken er avgjørende for videre tiltak.

KONSEKVENSGRAD 

PRØVE 

Overflate 

Støv 

Luft 

KG 0 

Ingen vekst 

Grenseverdier 

For muggsopp finnes det ingen absolutte grenseverdier, verken i 

luften, på materialoverflater eller i akkumulert støv. Selv om det for 

eksempel er en klar sammenheng mellom muggsoppsporer i støv 

og helse, gir ikke dette noe grunnlag for å sette absolutte verdier for 

hva som er akseptabelt eller ikke. 

Prøveanalyser fra materialer, støv eller luft kan imidlertid avklare 

forekomsten av unormale mengder eller typer av muggsopp. 

Dette gir et godt grunnlag for å vurdere eventuelle skader og nødvendige 

tiltak. Det er imidlertid viktig at prøvene er representative 

for situasjonen, og at man har mulighet til å sammenligne med 

relevante referanseprøver. 

Treverk og andre kompakte materialer kan vanligvis rengjøres ved 

bruk av klut og lunkent vann. Det er ikke behov for soppdrepende 

midler, men klorin- eller hydrogenperoksydoppløsninger har en 

gunstig, blekende effekt mot misfarging. Gipsplater med muggsoppskader 

er vanskelige å rengjøre. De bør skiftes ut dersom dette 

ikke innebærer spesielle komplikasjoner. 

Ingen spes. mengder / typer 

Ingen spes. mengder / typer 

KG 1 

Sparsom vekst 

Sparsom vekst 


Sparsom forekomst 

KG 2 

Middels vekst 

Middels vekst 

Middels forekomst 

KG 3 

Rik vekst 

Rik vekst 

Rik forekomst 

59 

Å ta prøver med tapeavtrekk er raskt, enkelte og 

effektivt. Analysene gir dessuten meget god avklaring 

på eventuelle skader. 

Prøver fra oversiden av et vannskadet gulv gir lite 

informasjon, mens prøver fra undersiden er mer 

nyttig.

60 


Utskifting eller rengjøring av materialer 

Muggsopp kan vokse direkte på bygningsmaterialer og innbo i 

fuktig miljø. Enda vanligere er det at materialer i muggsoppinfiserte 

boliger utsettes for kraftig nedstøving i form av byggestøv 

og muggsoppsporer, særlig i forbindelse med utbedringsarbeid. 

I tillegg kan flyktige organiske stoffer, som blir produsert av muggsopp 

(MVOC), trenge inn i porøse materialer og diffundere ut i 

romluften igjen og føre til fortsatt eksponering, selv etter at saneringen 

er ferdig. 

The International Society of Indoor Air Quality, ISIAQ Task Force 

1(ISIAQ 1996) har anbefalt følgende fremgangsmåte for rengjøring 

av materialer og gjenstander: 

“Porøse materialer, som tepper, isolasjon, bygningsplater, papirprodukter, 

tekstiler, polstrede møbler og gardiner, som er blitt fuktige 

og utsatt for vekst av muggsopp, lar seg som regel ikke rengjøre 

effektivt, og må vanligvis skiftes ut. Selv om organismene drepes, vil 

det fortsatt kunne være igjen allergener og giftstoffer i produktene. 

Glatte overflater eller ikke-porøse materialer, som er forurenset av 

mikroorganismer, kan saneres med en kombinasjon av støvsuger 

med HEPA-filter, våtvask og desinfisering. Slik kan forurenset treverk 

renses, rehabiliteres og fortsatt brukes, så lenge nedbrytningsprosessen 

ikke har trengt inn i selve veden.” 

Målet med behandlingen av materialene er at beboere og brukere 

skal kunne føle seg sikre etter skadeutbedringen. Siden enkelte kan 

reagere selv på svært lave nivåer av muggsopp, er det viktig å klarlegge 

hvilke materialer og gjenstander som man med sikkerhet kan 

si det er trygt å benytte videre. Når det handler om direkte overflatevekst, 

skifter man ut muggsoppinfisert gips, sponplater, tapet og 

andre materialer som lett lar seg fjerne. 

Materialer som skal beholdes (treverk, murverk og lignende), må 

rengjøres grundig med vask, sliping, pussing eller annen egnet, 

form for rengjøring. Det kan være noe gjenværende misfarging av 

materialoverflaten etter rengjøringen, men hvis soppen på overflaten 

er fjernet, er dette uproblematisk. Vi anbefaler ikke bruk av soppdrepende 

kjemikalier som annet enn kompletterende tiltak til selve 

rengjøringen. I de tilfeller der det kun er snakk om støvdeponering


61 

eller eventuell eksponering av MVOC, er det som regel tilstrekkelig 

med en enkel overflaterengjøring, selv om dette må vurderes i hvert 

enkelt tilfelle. 

Bruk av desinfiserende midler 

I overflaten på muggsoppsporer finnes det allergene stoffer. Det er 

disse stoffene enkelte reagerer på. De er svært stabile, og kan fremkalle 

reaksjoner selv om muggsoppsporen er død. Av den grunn har 

det ingen hensikt å bare drepe muggsoppen. Den må fjernes fysisk. 

Bruk av soppdrepende midler er derfor verken hensiktsmessig eller 

effektivt. Man må fjerne muggsoppen, enten det skjer ved at hele 

materialet skiftes ut eller ved at overflaten rengjøres grundig. Først 

da kan man snakke om virkelig utbedring av muggsoppskader. 

Med jevne mellomrom dukker det opp nye metoder for rengjøring 

og desinfisering. Felles for dem er at produsenten og selgeren har 

sterke meninger om hvor fantastisk den nye metoden er. 

Damprensing er et eksempel på en slik metode. Den er blitt vanlig 

i Danmark i de senere år. Metoden går ut på å rengjøre muggsoppinfiserte 

overflater ved hjelp av damp, og uten bruk av kjemikalier. 

Forutsetningen er at man først avdekker overflatene og gjør dem 

rene med kraftig støvsuging. Deretter benytter man damprensing for 

å drepe muggsoppen. Samtidig forutsettes det at man må fjerne all 

muggsopp, fordi selv død muggsopp utgjør en potensiell helserisiko. 

Da kan man jo lure på hvilken hensikt det har å desinfisere etter 

en slik rengjøring. Hvis det finnes gjenværende muggsopp, er det 

jo ikke tilstrekkelig å bare drepe den, og hvis det ikke er noen 

muggsopp igjen etter rengjøringen, er det vel ikke nødvendig med 

ytterligere spesialrengjøring Spesielt siden metoden forutsetter bruk 

av dyrt spesialutstyr, og kravet til autorisasjon utelukker muligheten 

for de fleste til å kunne gjennomføre utbedringen. 

Man bør stille seg de samme spørsmålene om hva som er effektivt 

og hensiktsmessig ved eventuell vurdering av andre nye metoder.

7 

Sikring mot forurensning 

av tilstøtende områder 

I løpet av rivingsarbeidet vil det bli produsert store 

mengder forurensende partikler. Disse vil bli spredt med 

luften dersom ikke vannskadeområdet sikres ordentlig. 

Man kan som regel oppnå en tilfredsstillende sikring 

ved å forsegle området med byggplast som spennes 

mellom gulv og tak. Det bør helst etableres undertrykk 

i skadeområdet. Dette kan man enkelt gjøre ved å 

montere en vifte med avtrekk ut av bygget.

7 - SIKRING MOT FORURENSNING 

63 

• Byggestøv 

• Håndtering av avfall 

• Asbest 

• Sikring av tilstøtende områder 

Skadde materiaer og konstruksjoner som vanskelig kan tørkes ut, må 

i utgangspunktet avdekkes, slik at behovet for ytterligere riving eller 

andre tiltak kan vurderes. Dette vil også gjøre det enklere å tørke ut 

bakenforliggende materialer. Risikokonstruksjoner, som man har 

grunn til å tro kan ha tidligere skader, bør i det minste avdekkes 

punktvis for kontroll, slik at man kan være sikker på om det er behov 

for konstruksjonsuttørking eller ikke. 

1: Avfukter er rutinemessig 

satt inn for å tørke ut skaden. 

1 2 

2: Men ved en enkel 

avdekking viste det seg at 

skadene var så omfattende 

at riving av konstruksjonene 

likevel måtte til. 

Ved riving må man ivareta normale hensyn til sikring av personale 

og tilstøtende lokaler, også med hensyn til spredning av muggsoppsporer 

og byggestøv. Ved avdekking eller riving av muggsoppinfiserte 

materialer blir det frigjort store mengder støv. Dette støvet kommer 

både fra bygningsmaterialer, som gipsplater, treverk, betong og 

isolasjon, og fra muggsopp. Avhengig av størrelsen og vekten på 

partiklene, vil støvet kunne holde seg svevende i romluften i timevis. 

Under forsøk har vi sett at muggsoppsporer i stor grad vil deponere i 

løpet av noen få timer. Det samme gjelder byggestøv. Men ettersom 

disse partiklene i all hovedsak er vesentlig større enn soppsporer, vil 

de deponere raskere.

64 


Byggestøv 

Byggestøv og muggsoppsporer kan fjernes på to måter. I svevefasen 

kan støvet og sporene enten fanges opp via et filter, eller rett og slett 

luftes ut av bygningen. Etter at støvet er deponert, kan det fjernes 

ved overflaterengjøring, enten med en fuktig klut eller med forsiktig 

bruk av støvsuger med filter som kan fange opp muggsoppsporer og 

annet finstøv. 

OPPVIRVLING AV STØV ØKER VERDIENE 

Luftanalyser viser at 

muggsoppsporer 

deponerer på overflater 

iløpet av to, tre timer. 

Når støvet er virvlet opp 

igjen etter syv timer, er 

verdiene igjen høye. 

Hvis støvet ikke fjernes fra overflaten, vil nye luftbevegelser virvle 

det opp i luften igjen og føre til fornyet eksponering. Når man 

arbeider med muggsoppskader, må man derfor sikre at alt personell, 

tilstøtende lokaler, og brukere blir sikret mot unormal eksponering 

av muggsoppsporer. 

Vi anbefaler at alle som arbeider med riving og skadebegrensning 

benytter støvmaske, friskluftmaske eller annet egnet verneutstyr. 

For å beskytte tilstøtende rom og bygningsdeler, bør dører og 

åpninger tettes med bygningsplast eller tape. Er det snakk om 

større skader, bør man montere en avtrekksvifte som skaper undertrykk 

i rommet. På den måten kan den muggsoppinfiserte luften 

føres ut av bygningen i stedet for inn i tilstøtende boligrom. 

Infiserte materialer, som skal fraktes ut fra bygningen gjennom rene 

lokaler, bør legges i søppelsekker, som lukkes og tapes, eller annen 

forseglet emballasje.


65 

Håndtering av avfall 

For å sikre at man ikke sprer bygningsstøv og muggsoppsporer når 

man håndterer og transporterer materialene som skal fjernes, bør 

de enten kastes ut gjennom et vindu eller pakkes inn før de bæres 

ut. Muggsoppinfiserte materialer er ikke risikoavfall. De kan derfor 

kastes på vanlige søppelfyllinger. Men man kan med fordel kildesortere 

materialene, slik at de kan leveres på gjenvinningsanlegg. 

Asbest 

I forbindelse med utbedringsarbeidet kommer man av og til i 

kontakt med asbestholdige materialer. Det er vanligvis få som oppdager 

dette i tide. Av den grunn blir håndteringen ofte ikke optimal. 

Hvis det er mistanke om at man er i ferd med å fjerne asbestholdige 

materialer, skal det tas prøve for analyse før de rives. Hvis det viser 

seg at det virkelig er asbest, må det videre arbeidet tilpasses de 

retningslinjer som gjelder for asbestsanering. 

Det er både takstmannens og håndtverkerens ansvar å vurderere 

og undersøke hvis det er mistanke om asbest. Det er for eksempel 

vanlig at isolerte rørgater fra før 1970 inneholder asbestholdige 

materialer. 

Man behøver ikke fjerne asbestholdige materialer hvis de ikke 

blir berørt av selve utbedringsarbeidet. Men, i motsatt fall, er det 

viktig å huske på at man ikke skal skjære i asbestholdige materialer. 

Plater skal fjernes frem til neste skjøt. Materialene skal pakkes inn 

og forsegles. Håndtering av asbestholdige materialer må utføres av 

autoriserte spesialfirmaer, og asbestmaterialer må leveres som spesialavfall 

til særskilte kommunale deponi. 

Sikring av tilstøtende områder 

Det er viktig å sikre tilstøtende lokaler før arbeidet starter. En meget 

høy relativ luftfuktighet, eventuelt også høy temperatur, kan føre til 

kondensskader i tilstøtende, kjøligere rom. En høy relativ luftfuktighet 

kan i seg selv være skadelig hvis forholdene vedvarer over tid. 

Det vil meget raskt oppstå muggsoppskader. Under rivingsarbeidet 

vil det bli produsert store mengder forurensende partikler. Disse vil 

bli spredt med luften. Det er derfor like greit å etablere en skikkelig 

sikring av vannskadeområdet først som sist.

66 


TILFREDSSTILLENDE SIKRING AV SKADEOMRÅDE 

1 

2 

3 

4 

5 

Forsegle området med byggplast. Spenn for eksempel plasten 

mellom gulv og tak med to lekter som settes i spenn med noen 

stolper. Skjøter i plasten forsegles med pakketape. 

Sørg for at det i hvert fall ikke er overtrykk i skadeområdet. 

Dette kan bety at tilluftventiler lukkes eller forsegles. 

Forsøk å etablere et undertrykk i skadeområdet. Dette kan 

gjøres ved at avtrekksventilasjonen opprettholdes mens tilluften 

stanses ved at ventilasjonsåpningen tapes, samtidig som det 

monteres en separat vifte som suger luften ut fra skadeområdet. 

Dette kan enkelt oppnås ved å koble viftekanalen på en lufteluke 

i veggen, pipeløp eller ved å sette en plate med vifte inn i 

en vindusåpning. 

• NB! Fare for forurensning av avtrekkskanalen må vurderes, 

selv om det ikke vil skje noen vekst der. 

• Det er imidlertid viktig å huske på at det selvsagt er både 

organisk støv og soppsporer i kanalen fra tidligere utlufting. 

Legg opp til en rasjonell adkomst til området. Det må være 

mulig å frakte ut materialer uten at det forurenser tilstøtende 

områder. 

Ved større skader må man lage en sluse hvor man kan skifte 

klær før man går videre inn eller ut av området. 

FOTO AV SIKRINGSTILTAK 

Avskjerming kan skje ved å spenne opp bygningsplast fra tak til 

gulv. Plasten kan enten tapes fast eller festes med en lekt som settes 

i spenn med en stender. Det er som regel behov for å etablere et 

undertrykk for å sikre at det ikke lekker bygningsstøv og muggsopp- 

Ved balansert ventilasjon er det viktig å stanse 

tilluften. Ved undertrykksventilasjon eller naturlig 

ventilasjon må lufteluker/-spalter lukkes. 

Ved store skader er det viktig å etablere en skikkelig 

sluse.


sporer ut i tilstøtende lokaler. Hvis plasten bukter inn mot skadeområdet, 

fungerer undertrykksventileringen tilfredsstillende. Det er 

viktig å opprettholde nødvendig beskyttelse mot muggsoppeksponering. 

Alle som går inn i sonen må derfor benytte støvmaske helt 

til en etterkontroll har bekreftet at alt er rent. Det er også viktig å 

kontrollere at sonen fungerer tilfredsstillende underveis. 

67 

1: Ved å stenge av en døråpning, 

blir det enkelt å etablere 

sikre forhold. 

1 2 

2: Av og til er det hensiktsmessig 

å bare skjerme deler 

av rommet. 

Det kan for eksempel vise seg at skadeområdet er større enn først 

antatt eller at undertrykket svikter når det blir luftet i resten av 

bygningen eller når personer og materialer transporteres inn og ut 

av sonen. En annen god metode for å dokumentere at det ikke skjer 

spredning av bygningsstøv og muggsoppsporer, er å ta tapeavtrekk 

fra overflater utenfor sonen. Ved å ta en prøve før arbeidet starter, 

har man en referanse på hvordan støvnivået og støvsammensetningen 

var på det tidspunktet. En avtrekksprøve underveis og særlig 

i ettertid kan vise om det er noen tegn til spredning eller ikke. 

Denne metoden er både enkel og effektiv for å dokumentere 

hvordan prosessen har fungert. 

Avskjermingen må følges opp med henblikk på 

effekt og om den dekker hele skaden etterhvert som 

skadeområdet blir mer klarlagt. 

Hvis det viser seg at en klar del av muggsoppskaden 

sitter på utsiden av avskjermingen, må man 

omgående utvide avskjermingen.

8 

Strakstiltak når man 

oppdager en vannskade 

Når man har oppdaget en vannlekkasje, er det viktig 

at man så raskt som mulig stenger av vannet og sørger 

for at skaden blir reparert - helst uten å ødelegge tak 

og vegger. Prøv å fjerne og avlede vann i bygningen så 

raskt som mulig. Redd innbo som ikke tåler fukt, men 

vær forsiktig med innbo og interiør. Det meste kan bli 

like fint etter tørking. Skadelidte har plikt til å gjøre det 

som er mulig for å redusere skaden. Les sjekklisten! 

Der finner du gode råd.

8 - STRAKSTILTAK 

69 

• Sjekkliste 

• Stopp vannlekkasjen 

• Sikring av personer 

• Sikring av bygningen 

• Rengjøring og desinfisering 

SJEKKLISTE 

For å sikre at man 

får med de viktigste 

tiltakene, er det 

ofte greit å benytte 

sjekklister. Særlig 

hvis man ikke har 

tidligere erfaring 

med store vannskader. 

1 

2 

3 

4 

5 

6 

7 

8 

9 

10 

11 

12 

13 

Står vannet høyt, skal sikringene tas ut for å hindre overledning 

og kortslutning. 

Berg det som berges kan! Fjern ting som er blitt våte, og sett dem 

på et tørt sted. Sørg for at alt står så luftig som mulig. Det meste 

fungerer igjen når det er blitt tørt. 

Kommer det vann opp av sluk i kjelleren, kan innsiget reduseres 

eller til og med stanses helt ved å tette det med et håndkle eller 

en klut og dekke det til med et lokk med en vekt som holder det 

på plass. 

Tøm bygningen for vann så raskt som mulig. 

Ta kontakt med et skadebegrensingsfirma. Åpne dører og vinduer 

for å fremskynde tørkingen. Vanlig uteluft som sirkulerer fritt, kan 

gi gode muligheter for uttørking. 

Fjern slam og rester etter vannet. Rengjør gjenstander så godt det 

lar seg gjøre. Bruk gjerne mye vann. Dette har liten betydning for 

fuktbelastningen. Hvis du er bekymret for smitte, kan du benytte 

støvmaske. Den har god effekt. Du kan godt benytte rengjøringsmidler 

og desinfiserende midler om du ønsker. 

Søk råd hos fagfolk om tørking og utbedring. 

Ikke riv ned for mye uten å gjøre avtale med forsikringsselskapet 

eller takstmannen. Når materialene tørker, kan de være helt bra 

igjen. 

Hvis antikviteter er utsatt, er det meget viktig at du snarest mulig 

rådfører deg med lokale, antikvariske myndigheter. Som regel vil 

det være fylkesantikvaren. 

Kontroller at avløpet fungerer før ledningene tas i bruk. 

Sjekk hvor vannet kommer fra. Hvis avløpene er tette, må du 

slutte å bruke vann. 

Varmtvannsbereder og elektrisk anlegg, som har stått under vann, 

må ikke tas i bruk før utstyret er kontrollert av elektriker. 

Hvis ting er skadet, ta bilder for å dokumentere skadene. 

Er gjenstander blitt møkkete, spyl med rent vann.

70 


Stopp vannlekkasjen 

Er det oppstått en rørlekkasje, skal vannet stenges. Men det kan 

være vanskelig å finne stoppekranen i en stresset situasjon. Kranen 

kan være tildekket eller bygget inn, slik at man må åpne spesielle 

luker for å finne den. Det er viktig å vite hvor stoppekranen er, og 

at man fysisk har sjekket at den virkelig stenger vannet. Kranen bør 

merkes godt, og alle som har behov for det må vite hvor den er. 

Hvis man ikke får stengt av vannet inne i bygningen, har man som 

regel en avstengningsventil på vannledningen inn til huset. I eneboliger 

finnes denne som regel rett innenfor hagegjerdet, og er market 

med skilt på veggen. Dersom ingen ting fungerer, kan kommunen 

stenge av hovedledningen som forsyner hele området med vann. 

1: Det er få som er klar over 

hvor stoppekranen er. 

Den kan dessuten være 

vanskelig å finne. 

1 2 

2: Med en god merking, 

kan man raskt stenge vannet 

ved behov. 

Fjern vannet 

Når vannet er stanset, vil mye av det trekke vekk via sluk og sprekker 

i bygningen. Pass godt på at sluk ikke blir tettet. Dette vil i så 

fall ha stor innvirkning på hvor raskt vannet forsvinner. Hvis sluket 

er tett, kan det være nødvendig å gå ned i vannet for å fjerne ting 

som er havnet der under avrenningen. Utpumping av vann kan 

være både nødvendig og effektivt. Dette sikrer at fritt vann raskt blir 

fjernet. 

Sikring av personer 

Personlig sikkerhet har alltid første prioritet når en skade inntreffer. 

I praksis er risikoen for personer ikke så stor ved vanlige vannskader 

som den er for eksempel ved en flom. Det kan likevel oppstå fare for 

eksempel ved overledning i elektriske anlegg, eller på grunn av noe 

så enkelt som at overflater blir glatte slik at man risikerer å falle ned i 

vannet og skade seg på gjenstander som ikke er synlige på overflaten. 

Ta ingen unødige sjanser! Ingen gjenstander er viktigere enn helsen.


71 

Sikring av bygningen 

For å klarlegge hvilke tiltak som må til for å fjerne vannet og tørke 

opp tilstøtende deler av bygningen, er det viktig å sjekke hvor 

vannet renner i rørgjennomføringer og andre utettheter i etasjeskiller, 

på himlinger, samt gjennom døråpninger og skillevegger. 

Ved lekkasje på rør-i-rør bør man være oppmerksom på at feilmonterte 

varerør kan lede vann rundt i bygningen. 

Vi kjenner til situasjoner der det har oppstått omfattende vannskader 

fordi dører og konstruksjoner er blitt åpnet uten tanke på at 

vann kan strømme videre ut i tilstøtende lokaler. Med en oversikt 

over skaden og bygningen og med forebyggende tiltak, kan man 

unngå at vannet sprer seg mer enn nødvendig. 

Håndtering av vannskader 

Håndtering av vannskader omfatter forskjellige tiltak og hensyn. 

I den innledende fasen er det særlig fokus på de tre hovedområdene: 

Å sikre personer, innbo og bygningen. 

For å begrense skadene på bygning og innbo, er det viktig å sette i 

gang strakstiltak mot vannskaden. Typiske tiltak er å stenge av 

vannet, fjerne vann i bygningen, flytte innbo vekk fra vannet, 

og sikre at personer ikke kan bli skadet. 

Når vann trenger inn i bygningen i avløpsledninger 

Er det risiko for vannskader på grunn av ekstrem nedbør, tilbakestrømming 

eller lignende, kan viktige tiltak gjøres i forveien. 

Gå gjennom kjeller, underetasje, og andre lokaler der vannet kan 

trenge inn, og fjern ting før vannet kommer. Det som står igjen bør 

flyttes opp fra gulvet i hyller eller på paller. I skadeutsatte lokaler 

bør permanente utstillinger eller kostbare installasjoner plasseres 

over normalt gulvnivå, slik at overvann ikke skader disse ved mindre 

vanninntrengninger. 

Iverksett tiltak som kan forhindre at vannet kommer inn i 

bygningen. Forsøk å fjerne vann som samler seg ved grunnmuren. 

Kommer det vann inn i bygningen, må man om mulig sette i gang 

med bortpumping av vannet eller lignende tiltak. 

Forsikringsselskapene har fast avtale med RVR (Rest-Verdi-Redningen), 

som opereres av brannvesenet. Man kan rekvirere profesjonell

72 


redningshjelp ved å kontakte det stedlig brannvesen eller forsikringsselskapet. 

Kostnadene til dette vil i sin helhet bli dekket av 

forsikringsselskapet. Det er også vanlig at forsikringsselskapene 

dekker kostnader til fornuftige tiltak som har til hensikt å redusere 

skadeomfanget på hus eller innbo når vannskaden først har oppstått. 

Når bygningen er full av vann 

Er det mye vann i bygningen, er det begrenset hvor mye man kan 

gjøre på egen hånd. Hvis det er mulig, må man stenge av vannet, 

men samtidig er det viktig å snarest mulig ta kontakt med det 

lokale brannvesenet eller et skadebegrensningsfirma. Husk også at 

forsikringsselskapenes vakttelefon kan nås hele døgnet. 

De innledende tiltakene har stor betydning for det videre arbeidet. 

Med raske og riktige tiltak, kan man både begrense de direkte skadene 

og sørge for at omfanget av følgeskader reduseres. Hvis man for 

eksempel kan unngå at det presses inn kloakkvann, blir det oppfølgende 

uttørkingsarbeidet betydelig enklere. Da slipper man å fjerne 

deler av vegger og gulv fordi de er forurenset av kloakkvann. Dessuten 

vil følgeskadene på bygning og innbo bli betydelig redusert hvis 

man raskt kommer i gang med skadebegrensning. 

Selv enkle tiltak kan ha stor effekt. 

INNLEDENDE FASE 

I det innledende arbeidet er det viktig å både 

fokusere på de tre hovedoppgavene og å sørge 

for at tiltakene blir igangsatt så raskt som mulig. 

VANNSKADE


Det er viktig å huske på at kontroll av bygningen og innboet kan 

kreve ulike prosedyrer. Samtidig er det viktig å ta hensyn til inneklimaet, 

både i selve skadeområdet og i tilstøtende områder. Først 

og fremst må man ha fokus på faren for nye muggsoppskader, men 

samtidig må man huske på at det i mange tilfeller finnes tidligere, 

etablerte skader. Disse kan i så fall ha en praktisk innvirkning på 

hvordan arbeidet kan gjennomføres. 

73 

Uttørking 

For å unngå biologisk vekst, må skadebegrensningen være godt i 

gang innen en uke etter at vannskaden oppsto. Jo raskere man har 

startet med tiltak, desto mindre er faren for følgeskader. Det viktigste 

er å tørke alle overflater så raskt som mulig. På den måten 

hindrer man eventuelle muggsoppsporer fra å spire, selv om materialene 

er våte innvendig. 

Rengjøring og desinfisering 

Hvis oversvømmelsen skyldes flom, kan vannet være forurenset. 

Vanligvis er det imidlertid snakk om rent overflatevann etter kraftig 

nedbør, snøsmelting eller lignende. I tillegg er fortynningen som 

regel så stor, at forurensinger i praksis ikke er et stort problem. 

Med en god forundersøkelse er det enkelt å fokusere på kritiske 

momenter og gjennomføre selve utbedringen effektivt. 

TILTAK 

UTBEDRINGSFASE 

Bygning 

Innbo 

Inneklima 

Gamle 

skader 

Etablerte 

skader 

Kun 

vann 

Vannskadet 

område 

Tilstøtende 

område 

Soppsanering 

Tørking 

Kastes Rengjøres Tørkes Verneutstyr Avgrensning 

OPPFØLGENDE KONTROLL 

ETTERKONTROLL 

DOKUMENTASJON

74 


STORFLOMMEN 

Under storflommen på Østlandet i 1995 hadde Glomma en 

vannføring på ca. 3.500 kubikkmeter vann pr. sekund. I et tenkt 

eksempel ville en eventuell tilførsel av kloakk fra en silo på 25 

kubikkmeter medført et tilskudd på 0,7 prosent kloakkvann 

–akkurat i det sekundet… 

Dokumentasjon 

Allerede i det innledende arbeidet er det svært viktig å dokumentere 

situasjonen med hensyn til konstruksjoner, skadeomfang og eventuelle 

risikokonstruksjoner. Fordi denne dokumentasjonen er grunnlaget 

for det videre arbeidet, må informasjonen være mest mulig fyldig 

og korrekt. Er det mangler i denne fasen, er det meget vanskelig å 

skaffe frem riktige opplysninger etter at materialene er fjernet eller 

vannet tørket ut. 

Hvis skaden er godt undersøkt og dokumentert i den innledende 

fasen, vil det videre arbeidet bli vesentlig forenklet.


75

9 Fuktmåling 

Forsøk å skaffe deg en oversikt over hvordan vannet har 

spredt seg i bygningen og sett deg inn i hvordan bygningen 

er konstruert. Bruk måleutstyr som du kjenner godt. 

Gjør tilstrekkelig med målinger for å påvise skadeomfanget 

og bestemme tiltak. Bruk hammerelektrode for å 

kontrollere tilstanden inne i sviller, bærekonstruksjoner 

og lignende. Lag en systematisk dokumentasjon med 

måleprotokoll. Anbefalte mål for tørking av materialer 

etter oppfukting er: Treverk

9 - FUKTMÅLING 

77 

• Huskeliste 

• Måleutstyr 

• Tolkning av resultater 

• Grenseverdier 

• Dokumentasjon 

Erfaringer viser at det er viktig med en skikkelig kontroll og 

vurdering av vannskaden. Det er helt uakseptabelt å ukritisk starte 

opp med utbedring uten tilstrekkelig kunnskap om skadeomfanget 

og hvilke mikroorganismer som eventuelt er etablert. 

Kontrollen bør utføres av en person med kompetanse på fuktmåling, 

konstruksjoner og følgeskader, og den bør omfatte både 

en kartlegging av fukt og eventuelle etablerte muggsoppskader, for å 

vurdere skadebildet ogaktuelle utbedringstiltak. 

Både visuell undersøkelse, bruk av fuktmålere og prøver er aktuelle 

tiltak som kan bidra til å avklare skadeomfanget. 

HUSKELISTE FOR FUKTMÅLING ETTER VANNSKADE 

1 

2 

3 

4 

5 

6 

Dann deg et bilde av bygningens konstruksjon ut fra alder 

og bygningstype. Forestill deg hvordan lekkasjevannet kan 

ha spredd seg i bygningen. 

Bruk måleutstyr som er kalibrert for denne type måling, 

og som du har erfaring med og er sikker på. 

Lag en systematisk dokumentasjon og måleprotokoll. 

RF-måling inne i vegger og gulv gir god avklaring av 

forholdene i lukkede rom og isolerte konstruksjoner. 

Bruk hammerelektrode for å kontrollere tilstanden inne 

i sviller, bærekonstruksjoner og lignende. 

Når du skal avgrense området som er vått, må du gjøre 

stikkprøver utenfor skadeområdet før du konkluderer med 

at resten av huset er tørt. 

Sørg for at du har gjort tilstrekkelig med målinger før du 

bestemmer deg for tiltak. Husk at tolkning av måleresultat 

krever måleteknisk kunnskap og erfaring!

78 


Fuktmålingsutstyr 

Godt utstyr er viktig for å kartlegge omfanget og forstå skadebildet. 

For at det skal være hensiktsmessig i bruk, må man kjenne utstyret 

og ha erfaring med det. 

Instrument 

Det må angis hvilket utstyr som er benyttet. Også informasjon om 

kvalitetssikring (system, måleprosedyre, kalibrering og feilmarginer) 

må beskrives. Det er viktig å huske på at fuktmålingsinstrumenter, 

som er basert på ledningsevne mellom to målestifter, er laget for 

måling i vått treverk. Det er ikke egnet til måling i gips, på betong 

eller andre materialer. 

Metoder og resultat 

Det er viktig å dokumentere hvordan fuktmålingsprosedyrene er 

utført. 

Måleresultatene kan brukes aktivt for å se hvordan uttørkingsprosessen 

forløper. Det er også viktig å ha dokumentert disse verdiene 

med tanke på eventuelle spørsmål eller tegn til nye fuktproblemer 

(for eksempel på grunn av en risikokonstruksjon). Da er det enkelt 

å avklare hva som er vannskade og hva som er et naturlig fuktnivå. 

FUKTMÅLINGSUTSTYR 

Utstyret må være kalibrert og godt kjent for 

brukeren. 

Hammerelektrode er godt egnet til både overflatemåling 

og dybdemåling - noe som er 

avgjørende for å kartlegge vannskader.


79 

Fuktkvote 

Den vanligste formen for fuktmåling er måling av fuktkvote i 

treverk. Fordi det er en sammenheng mellom ledningsevnen i 

treverk og vanninnholdet i vedcellene, kan man avklare vanninnholdet 

ved å måle ledningsevnen i det aktuelle trematerialet. 

Ledningsevnen varierer med temperaturen, og ulike treslag har 

forskjellig ledningsevne. 

De vanligste måleinstrumentene kan ikke korrigeres for treslag, 

og de er normalt sett kalibrert for måling i ved av furu ved 20 ºC. 

Måling i andre treslag og ved andre temperaturer kan derfor medføre 

en feilkilde i forhold til reelt vanninnhold. Slike forhold bør 

man avklare for å unngå feiltolkninger av måleresultater. 

Man må dessuten være klar over at det er en naturlig variasjon i 

ledningsevne i treverk. Derfor er det viktig at man ikke benytter 

en avlest verdi som en absolutt sannhet for et materiale eller en 

konstruksjon. Vi anbefaler derfor at man rutinemessig gjør flere 

målinger for å avklare eventuell variasjoner. 

Måling inn i doble bunnsviller er enkelt med 

hammerelektrode 

Selv måling inne i lukkede konstruksjoner er 

mulig, så lenge man vet hva slags materiale man 

måler i. For tolkningens skyld må man dessuten 

vite hvordan konstruksjonen er bygget opp.

80 


RF-måling 

Luft inneholder en bestemt mengde vanndamp ved en spesiell 

temperatur. Fordi denne mengden varierer med temperaturen, vil 

en bestemt mengde vanndamp gi en relativ verdi av luftfuktighet. 

Av den grunn angis som regel måling av vanndamp i luften som 

relativ luftfuktighet. Avklaring av denne verdien kan i mange 

tilfeller gi en verdifull informasjon om hvor vått det er, og hvor 

godt vekstgrunnlaget er for muggsopp. For å kunne sammenligne 

verdier fra ulike områder, der temperaturen varierer, må man regne 

om verdiene til absolutt vanninnhold. 

TØRKEMÅL 

MÅLEPUNKT 

Ute 

Kjeller 

1. etasje 

På den måten kan man se de reelle forskjellene i luftens vanninnhold. 

Dette ser man i det følgende eksemplet, der det viser seg 

at den høyeste verdien av relativ luftfuktighet faktisk har mindre 

vanndamp enn den laveste. Dette skyldes kun temperaturen. 

RELATIV LUFT- 

FUKTIGHET (%) 

90 

85 

75 

TEMPERATUR 

(ºC) 

5 

15 

20 

BEREGNET 

DUGGPUNKT (ºC) 

3,5 

12,4 

15,4 

GRAM VANN 

PR m 3 LUFT 

6,12 

10,91 

12,97 

For at man skal unngå alvorlige feiltolkninger av måleverdiene, er 

det derfor helt avgjørende at man klarer å skille mellom relativ luftfuktighet 

og absolutt innhold av vanndamp 

RELATIV LUFTFUKTIGHET 

At den relative luftfuktighet ute er høy, trenger 

ikke bety at det er mye vanndamp. I dette tilfellet 

representerer verdien 4,66 gram vann/m 3 luft. 

En tilsynelatende lik verdi i kjelleren viste en 

klart større mengde vann, dvs. 10,02 gram 

vann/m 3 luft.


81 

MÅLEOMRÅDE UTSTYR FORDELER + ULEMPER - 

Overflate av treverk Elektrisk motstandsevne Rask og enkel. 

God tilgjengelighet og 

vanlig utstyr. 

Ikke egnet for andre 

materialer enn treverk 

(særlig furu og gran) 

Kun overflatemålinger 

Dybdemåling i 

treverk 

Elektrisk motstandsevne 

+ hammerelektrode 

Avdekker fuktgradienter 

innover i materialet. 

God informasjon om 

oppfukting og uttørking. 

Avklarer ikke konstruksjonsoppbygging 

eller 

evt. skader. 

Måling inn i 

konstruksjoner 

Lange elektroder 

Måler i dybden uten 

behov for vesentlig 

avdekking. 

Vanskelig å vite hvilket 

materiale man måler i. 

Avklarer ikke oppbygging 

eller evt. etablerte 

skader. 

Overflater og noe 

innover 

Indikasjonsmåling 

Gir en rask indikasjon av 

fuktgradienter i først og 

fremst murverk 

Kun en relativ skala. 

Utslag viser ikke 

mengden eller plasseringen 

av vann. 

Det er flere feilkilder 

(armering, ledninger) 

Romluft og i 

konstruksjoner 

RF-sonder 

Avklarer viktig informasjon 

om RF og temperatur 

samt duggpunkt i 

romluft og i konstruksjoner. 

Utstyr må kalibreres 

jevnlig, noe de færreste 

gjør. 

Betong og mur RF-sonder Eneste muligheten for 

fuktmåling i murverk. 

Stor fare for feilkilder 

ved uriktige metoder. 

Måling inne i lukkede konstruksjoner gir en viktig 

avklaring av eventuell fukt. Måling i trepanelet 

kan ikke gjøre dette. 

Fuktmålingen i gulvet viste seg å ha en så lav 

fuktkvote at man kunne beholde gulvet.

82 


Tolkning 

Det er viktig at uklarheter i skadebildet og eventuell forekomst 

av tidligere skader blir belyst. Dette kan være byggfukt, fukt i 

risikokonstruksjoner eller tidligere vannskader. 

Ved fuktmåling i treverk (de fleste fuktmålere er kalibrert for furu 

ytterved ved 20 ºC) blir fuktkvoter på ca. 17 % eller lavere karakterisert 

som tørt. Verdier over 20 % gir fare for soppvekst. Hvis det 

avleses høyere verdier enn 28 %, er det fritt vann i trematerialet. 

Selv om de fleste måleinstrumenter angir verdier over fibermetningspunktet, 

må man huske på at dette er meget usikre verdier, og at 

det ikke er fornuftig å skille mellom for eksempel 37,2% og 44,8% 

fuktkvote. 

I treverk synker den elektriske motstanden ved økende temperatur. 

Dette har ingen stor betydning, men det er greit å huske på at dette 

kan representere en generell feilkilde. Ved målinger i temperaturer 

som avviker fra 20ºC, kan man derfor generelt si at for hver 5ºC 

oppover kan man trekke fra ca. 1%, og tilsvarende legge til ca. 1% 

for hver 5ºC under 20ºC. 

FUKTMÅLINGSTIPS 

Avhengig av treslag, er det noe forskjell på utslagene i fuktmålinger. 

Det er ingen vesentlig forskjell mellom furu og gran, men ved 

måling i løvtre eller tropiske treslag kan feilkilden bli vesentlig hvis 

man ikke benytter et måleutstyr som kan stilles inn etter det treslaget 

man undersøker. 

Ved fuktmåling i en bunnsvill av gran, er det mest korrekt å 

benytte en hammerelektrode sammen med et instrument som 

både kan korrigeres for temperatur og treslag. 

Tilsvarende må man huske på at nytt, impregnert treverk ofte er 

meget vått, men selv etter uttørking vil en fuktmåling i saltimpregnert 

virke gi et avvik på et par prosent over den reelle verdien. 

Indikasjonsmålinger med kapasitetsinstrument måler ikke eksakte 

verdier, men brukes for å registrere forskjeller i fuktinnhold. 

Utslagene angis på en relativ skala, og kan derfor ikke benyttes som 

angivelser av virkelig fuktinnhold.


Det er i senere tid kommet instrumenter som gir gode muligheter 

for logging av trefuktighet, temperatur og relativ luftfuktighet. 

Samtidig kan dataene overføres trådløst og direkte via internett. 

På den måten kan man følge med på uttørkingsprosessen uten å 

måtte reise til skadestedet. 

83 

Grenseverdier 

Det finnes en rekke anbefalinger for fuktnivå i ulike materialer. 

Disse skal sikre at det ikke oppstår fysiske, kjemiske eller biologiske 

skader. Men ettersom det ikke finnes noen eksakte verdier, må man 

basere seg på en kombinasjon av anbefalinger og praktisk erfaring. 

Vanskeligheten med å sette grenser kan illustreres med variasjonene 

i treverk. Som nevnt, er det mest vanlige fuktmålingsutstyret laget 

for måling i ytterveden på furu ved 20ºC. Problemet er at treverk 

er lite homogent. Flere målinger i det samme trestykket kan gi tydelige 

variasjoner, enten man måler på forskjellige steder i overflaten 

eller innover i dybden. 

Når man gjør målinger av et annet treverk enn furu yttterved, for 

eksempel furu kjerneved eller gran, eller ved en annen temperatur, 

kan man få feilaktige avlesninger. Disse avvikene utgjør som regel 

ikke mer enn noen få prosent, men hvis man opererer med absolutte 

grenseverdier, kan dette gi systematiske feil og gi store konsekvenser. 

Man bør derfor benytte grenseverdiene for fuktinnhold i materialer 

som retningslinjer, og ta forbehold om lokale variasjoner og avvik. 

Vi anbefaler følgende generelle tørkemål ved 20°C i forskjellige 

materialer: 

TØRKEMÅL 

Materiale 

Treverk 

Isolasjon 

Tegl 

Betong 

Fuktnivå 

< 18% fuktkvote 

< 75% RF 

< 75% RF 

< 85% RF

84 


FUKTMÅLINGSTIPS 

I tillegg til kunnskap om disse anbefalte grenseverdiene, er det viktig 

å vite hvordan de skal brukes. En enkelt måleverdi er høyst usikker, 

og kan ikke benyttes til en generell beskrivelse av en konstruksjon. 

Det må foretas et representativt antall målinger for at man skal 

kunne se om de registrerte verdiene gir et godt bilde av situasjonen. 

Uten dette bør tolkning og videre tiltak ikke gjennomføres. 

Fuktmåling bør gjennomføres flere steder i treverket, både i 

dybden og på overflaten. I tillegg er det viktig å komme til 

i de mest kritiske delene av treverket, dvs. i bakkant og på 

undersiden av svillen. 

Dokumentasjon av fuktnivå under bygging og avlevering 

Å måle og dokumentere at fuktnivået i materialer og konstruksjoner 

er innenfor grenseverdiene, er nok det viktigste i bygge- og 

reparasjonsprosessen. Dette er like aktuelt ved nybygging som ved 

gjenoppbygging etter vannskader. 

SJEKKLISTE OG DOKUMENTASJON 

1 

2 

3 

4 

Start med å danne deg et bilde av bygningens konstruksjon 

på bakgrunn av alder og bygningstype. Forestill deg hvordan 

lekkasjevannet kan ha spredd seg i bygningen. Gjør noen avgrensende 

målinger. 

For å avgrense området som er vått, må du gjøre stikkprøver 

utenfor skadeområdet før du konkluderer med at resten av huset 

er tørt. 

Bruk måleutstyr som er kalibrert for denne type måling, og som 

du har erfaring med og er sikker på. Bruk hammerelektrode for 

å kontrollere tilstanden inne i sviller, bærekonstruksjoner og 

lignende. 

Sørg for at du har gjort et tilstrekkelig antall målinger før du 

bestemmer deg for tiltak. Oppgi i skaderapporten: 

Tørking/sanering bør starte senest: 

Ble igangsatt den: 

Fuktnivået ved tørkestart: 

Fuktnivået ved tørkeslutt: 

Navn på ansvarlig for fuktmålingene:


85

86 

10 Innbo og løsøre 

En rask innsats med å flytte gjenstander opp fra kjellere 

eller vekk fra vannet har innvirkning på hvor skadet 

innboet blir. En rask, kortvarig oppfukting gir vesentlig 

mindre skade enn dersom materialet blir stående 

og trekke vann. Å sette møblene opp på klosser for å 

forhindre direkte oppsug og bedre lufting og uttørking, 

vil ha stor skadebegrensende effekt. Å prioritere hvilke 

gjenstander som skal reddes, kan være vanskelig, men 

med sunn fornuft går det stort sett bra. Gjenstander 

med liten eller ingen verdi bør kastes.

10 - INNBO OG LØSØRE 

87 

• Forebyggende tiltak 

• Strakstiltak 

• Tørking 

• Rengjøring 

INNBO OG LØSØRE 

Innbo er det du trenger for å møblere og bruke leiligheten 

eller lokalet. Det øvrige er løsøre. Eksempelvis er en kommode 

innbo, mens det som befinner seg i skuffene er løsøre. 

Inventar blir utsatt for oppfukting, akkurat som bygningsmaterialer. 

En vesentlig forskjell er at løse gjenstander kan bringes vekk for 

både tørking og rengjøring utenfor selve vannskadeområdet. 

Inventar og utstyr som er vannskadet, må så snart som mulig flyttes 

vekk til et lokale med kontrollert og tørt klima. Alternativt kan det 

rengjøres og tørkes under kontroll med tilførsel av tørr luft. 

Har man spesielt verdifulle malerier, møbler, bøker eller andre gjenstander 

av spesiell verdi, bør man få en fagmann til å vurdere videre 

behandling eller restaurering. Slike fagfolk må ha dokumentert 

kompetanse på området, slik at man kan være sikker på et 

tilfredsstillende resultat. 

Både i boliger og næringsbygg er det en rekke gjenstander som det 

er verdifullt å redde. Det kan være vanskelig å prioritere blant disse, 

men ved å bruke sunn fornuft blir det stort sett riktig. 

PRIORITERING AV INNBO OG LØSØRE 

Gjør en prioritering ut i fra følgende spørsmål: 

• Tar gjenstandene stor skade av vann 

• Er de vanskelig å tørke 

• Har de stor økonomisk eller affeksjonsveredi 

• Er de viktige for videre drift (datautstyr, arkiv, 

fakturaunderlag)

88 


Når tiden er knapp, er det viktig å prioritere hvilke gjenstander 

som skal reddes. Ofte blir store, vanskelige håndterbare møbler, som 

enten har liten verdi (gamle og brukte sofaer og stoler) eller som er 

lite utsatt for skade (tremøbler) prioritert, mens bøker, papirer og 

elektriske artikler blir stående. Ofte kan det være riktig å prioritere 

gjenstander som ikke får direkte kontakt med vannet, men som lett 

kan ta skade hvis de blir værende i et fuktig miljø for lenge (bilder, 

malerier, bøker). 

SIKRING AV INNBO 

Sikring av innbo 

kan gjøres enkelt. 

Det viktigste er å få 

raskt overblikk og 

gjøre riktige 

prioriteringer. 

Alt som blir skadet av innbo og løsøre skal erstattes ut fra den 

bruksverdi gjenstandene har. Når innhodet i kjellerboden skades, 

er det vanlig å forhandle seg til et beløp som kan dekke klær, bøker 

og gjenstander som er utdatert og avlagt og som har liten verdi. 

Skader på innbo skal utbedres, tørkes og bringes tilbake til samme 

stand som før skaden, gjøres opp kontant eller erstattes med tilsvarende 

gjenstand. Det er viktig at det føres nøyaktige lister over 

innbo og løsøre, slik at man har full oversikt over tilstand, reparasjoner 

og erstatningsbeløp. 

Det er vanlig at gjennomgang av skadet innbo og løsøre blir gjort i 

samarbeid mellom representanter for forsikringsselskapet, kunden 

og eksperter på skadebegrensning. Det finnes slike eksperter innen 

flere fagfelt. Deres oppgave er å vurdere om de oppfuktede gjenstandene 

kan settes tilbake i god stand og hvordan dette eventuelt skal 

gjøres. 

Tørking av fuktig innbo og løsøre 

Vannskadet inventar og utstyr må snarest flyttes til et lokale med 

kontrollert og tørt klima. Alternativt kan det rengjøres og tørkes 

under kontroll med tilførsel av tørr luft. Sofaer og andre stoppede 

møbler kan ta lang tid å tørke. Det er viktig å hele tiden ha fokus 

på om det er billigst å tørke eller å kaste. Verdifulle gjenstander, bør 

man få en fagmann til å vurdere videre behandling eller restaurering.


89 

TILTAK FOR ELEKTRISK UTSTYR VED FUKTSKADE 

Anbefalt prosedyre 

etter nedfukting av 

elektrisk utstyr. 

• Fjern strøm og batteritilkopling. 

• Flytt utstyret til tørt område så raskt som mulig. 

• Fjern eventuelt fritt vann i utstyret. 

• Sett apparatet til tørking for eksempel i varmerom 

med 40 til 50 o C. 

• Funksjonstest utstyret etter et par dager i tørkerommet. 

ELEKTRISKE ARTIKLER 

• Hvitevarer, brunevarer og elektronikk som datamaskiner, 

kopimaskiner og lignende får samme behandling. 

• Hvis apparatet ikke var tilkoblet eller i bruk når 

vannskaden inntraff, er det ofte mulig å redde det. 

• Det er viktig at man så raskt som mulig setter i 

gang tørking for å hindre korrosjon på kontakter og 

komponenter. Slik korrosjon kan gi funksjonssvikt. 

• Er man rask og følger rutinene er vanligvis utstyret OK 

etter tørking, og det kan brukes uten fare. 

• Dersom utstyret har batteri og standby tilkopling, som 

mobiltelefoner og datamaskiner, bør batteriet fjernes 

raskt for å hindre kortslutning og ødeleggelser. 

Rengjøring 

Når man behandler, reparerer eller kasserer innbo og løsøre som har 

vært utsatt for vannskade, er målet å sikre at gjenstandene er like 

trygge i bruk som før skaden. Fordi vi vet at enkelte kan reagere selv 

på svært lave nivåer av muggsopp, er det viktig å klarlegge hva man 

med sikkerhet kan si det er trygt å benytte videre. 

Ettersom det ofte er snakk om blandinger av materialer eller kombinasjonsmaterialer, 

kan inngående vurderinger være tidkrevende. 

Det er derfor trolig mest rasjonelt å begynne med en grovsortering,

90 


som deler inn innboet i materialtyper. Det er da viktig å sørge for 

at den videre håndteringen ikke fører til kontaminering av andre 

gjenstander, og at lokalene hvor gjenstandene skal oppbevares er 

egnet til dette. 

Hvis det for eksempel benyttes et standardlager, hvor andre ulike 

fukt- eller muggsoppskadde materialer oppbevares, representerer 

dette en risiko for ytterligere kontaminering. Hvordan dette skal 

kontrolleres og løses, må vurderes i hvert tilfelle. Det samme gjelder 

eventuell bruk av verneutstyr. 

Når det gjelder sanering av kunst og gjenstander, bøker og papir 

med spesiell eller antikvarisk verdi, anbefales følgende: 

• Sørg for at tilstands- og behandlingsutredning i forbindelse 

med forsikringsrelaterte skader er uhildet og uavhengig. 

• Overlat rensing av overflater og reparasjon av skader til en 

profesjonell konservator som følger forsvarlige, fagetiske 

standarder.


91 

OVERSIKT OVER TILTAK OG RENGJØRING AV INNBO 

GJENSTAND METODE VURDERING 

ANBEFALING 

PORØSE MATERIALER 

Klær 

Tekstiler 

Vasking kan som regel 

fjerne lukt og støvdeponert 

forurensning. 

For svært sensitive 

personer kan evt. gjenværende 

partikler/MVOC 

representere risiko. 

Videre bruk kan normalt 

anbefales etter rengjøring 

Unntak kan forekomme 

Polstrede 

møbler 

Papir 

Støvsuging 

Støvtørking eller 

støvsuging. 

Overflateforurensning 

kan fjernes, men ikke 

evt. MVOC-forurensning. 

Kan vurderes mer 

inngående, basert på 

plassering i boligen, 

grad av kontaminering 

og materiale. 

MASSIVE MATERIALER 

Metall 

Treverk 

Støvfjerning 

og vasking. 

Støvfjerning 

og vasking. 

Ingen fare for gjenværende 

sporer eller MVOC 

i slike materialer. 

Ingen fare for gjenværende 

sporer eller 

MVOC i slike materialer, 

men eventuelle sprekker, 

hulrom og kombinasjonsmaterialer 

må vurderes. 

Videre bruk 

anbefales etter 

rengjøring. 

Pyntegjenstander 

Støvfjerning 

og vasking. 

Kan indikere eventuelle 

skjulte muggsoppskader. 

Videre bruk kan 

normalt anbefales 

etter rengjøring.

11 Etter vannskaden 

Vannskader skal alltid meldes til skadelidtes forsikringsselskap, 

som registrerer og gjør en vurdering av skaden. 

Saksbehandleren informerer skadelidte om hva som 

skal skje i forbindelse med utbedring av skaden. 

Skadebegrensning bør igangsettes umiddelbart slik at 

man etablerer effektiv tørking eller riving i løpet av den 

første uken. I prinsippet bør alle skader kartlegges 

av personell med spesialkompetanse innen fukt i 

bygninger.

11 - ETTER VANNSKADEN 

93 

• Melding av skade 

• Oppgjør av skader 

• Saksbehandling (roller) 

• Kontrollrutiner 

• Skadestedskjema/infokort 

• Juridisk grunnlag og regress 

SKADEMELDING 

Vannskader som oppstår på en forsikret eiendom, og som 

medfører krav om utbetaling fra et forsikringsselskap, skal 

alltid meldes til den skadelidtes selskap. 

Dersom selskapet antar at skaden skyldes en monteringsfeil 

eller en produktfeil, kan det i ettertid rette krav til montørens 

eller håndtverkerens ansvarsforsikringsselskap eller til produsenten 

av produktet. 

Skadeoppgjør 

Forsikringstakeren har krav på full erstatning, også for redningskostnader 

og andre påløpte utgifter. Forsikringsavtaleloven (FAL) sier at 

skaden skal repareres og bygningen føres tilbake til tilnærmet samme 

stand som før skaden oppsto. 

En vannskade skal meldes umiddelbart etter at den er oppdaget, og 

forsikringstakeren skal gjøre det som er rimelig for å unngå ytterligere 

skader og å begrense skadens omfang. Erstatningen kan reduseres 

eller bortfalle ved brudd på sikkerhetsforskrifter eller ved grov 

uaktsomhet. 

Forsikringstakeren kan kreve erstatningen utbetalt som kontantoppgjør 

dersom ikke annet fremgår av vilkårene. Når dette er tatt 

inn i vilkårene, kan selskapet avgjøre om erstatningen skal utbetales 

kontant eller om reparasjon skal utføres av selskapet (FAL, kap.6.1). 

Ved litt større eller mer kompliserte skader, vil det ofte være tryggest 

å la selskapet stå for reparasjonene. De har erfaring og kontakter 

med håndtverkere, og skaden kan derfor bli utbedret både raskt og 

forsvarlig. Dette gir dessuten skadelidte mulighet til å få en sikker 

garanti på reparasjonen.

94 


Sikkerhetsforskrifter 

Sikkerhetsforskriftene skal være oppfylt. I motsatt fall kan retten til 

erstatning helt eller delvis falle bort. Har man fått rabatt for skadeforebyggende 

tiltak, som vannstoppventil eller alarm, skal utstyret 

være montert og i normal bruk på skadetidspunktet. 

Man må regne med at skadeerstatningen vil bli redusert eller falle 

helt bort dersom man reiser bort vinterstid fra en bygning full av 

vannledninger uten å sette på varme eller tappe ut vannet i ledningsanlegget. 

Dette er nemlig brudd på sikkerhetsforskriftene. 

Rutiner ved ansvarsskader/rørleggerfeil 

Ved vannskader på bygninger er det vanlig at eierens selskap dekker 

skaden i første omgang. Dersom selskapet mener det er snakk om en 

ansvarsskade, vil skadelidtes selskap søke regress hos ansvarsselskapet 

for å få tilbake utlegget. 

Selskapene har som regel lagt inn rutiner i sin oppgjørsbehandling 

der de tar kontakt med den ansvarlige rørleggeren og gir vedkommende 

anledning til å rette opp skaden selv. Rørleggeren skal ikke 

erkjenne ansvar eller skyld, bare informere kunden om at saken er 

meldt til selskapet, og at den vil bli behandlet når den foreligger. 

Ved regresskrav fra et annet selskap, som hevder at vannskaden kan 

lastes rørlegger som er forsikret i selskapet, vil saksbehandlere ta 

kontakt med vedkommende for å innhente synspunkter. 

Ved vannskader i forbindelse med rørleggerarbeid skal rørleggeren 

melde skaden til det selskapet der rørleggerbedriften har sin ansvarsforsikring. 

Du kan finne skademeldingsskjema på internett, eller du kan få det 

tilsendt ved å henvende deg til det forsikringskontoret du benytter. 

Vær nøye med å få med alle opplysninger. Som dokumentasjon er 

det svært nyttig å ha gode bilder som viser aktuelle detaljer. 

Dette er viktig for den videre behandling av skaden. Ta også vare på 

eventuelle rørdeler eller rør som er skiftet ut. 

Når selskapet har mottatt skademeldingen, sender det en bekreftelse 

til den som har meldt skaden. Dersom det er en rørlegger som har 

meldt skaden, skal han be eieren av bygningen ta kontakt med 

vedkommendes eget forsikringsselskap og melde skaden dersom 

dette ikke er gjort tidligere.


95 

Skadebehandlerens rolle 

Skadebehandleren er den første skadelidte møter. Man kan regne 

med at situasjonen både er ukjent og uklar for den skadelidte, og det 

er derfor viktig at den første kontakten både er informativ og avklarende. 

Samtidig er det viktig at skadebehandleren klarer å hente 

inn tilstrekkelig og korrekt informasjon slik at det videre arbeidet 

kan bli riktig utført. Dette krever ofte kunnskap om bygninger, 

biologisk vekst, risikokonstruksjoner og skader. 

FORSIKRINGSSELSKAPENES RUTINER 

Anbefalt prosedyre 

for registrering og oppfølging 

av vannskader 

1 

2 

3 

4 

5 

Alle skader skal registreres. 

Årsakskodeverk skal fylles ut (VASK). 

Informasjonsbrosjyre bør sendes ut. 

Alle involverte i skadesaken skal fylle ut infokort 

eller skadestedskjema. 

Gjør avtale om igangsetting av skadebegrensningen 

innen tre dager. 

Be om at skadestedskjema, som er utfylt av takstmann 

og ansvarlig entreprenør for skadebegrensning, blir 

innlevert etter at arbeidet er sluttført. 

Takstmannens rolle ved litt større skader 

Takstmannen, eller den fagpersonen som er engasjert til å følge 

opp skadesaken faglig, har en meget viktig rolle. Vedkommende 

skal fungere som en faglig og praktisk koordinator i skadearbeidet. 

Takstmannen er i utgangspunktet en meget sentral person, fordi 

man skal kunne forvente at vedkommende har tilstrekkelig god 

kombinasjon av bygningsforståelse, erfaring fra undersøkelser av 

vannskader, og kunnskaper om forsikringsoppgjør. I tillegg har 

han en objektiv posisjon fordi han verken er skadelidende eller har 

egeninteresse i saken. 

Man kan ikke forvente at andre involverte har den samme evnen 

eller muligheten til å ha oversikt og forutsetninger for å gjøre en 

objektiv vurdering av skaden. En saksbehandler har ikke sett skaden, 

og mangler derfor nødvendig forståelse av situasjonen.

96 


Det er viktig at kvalifiserte personer eller bedrifter vurderer hvilke 

tiltak som skal gjennomføres. Den som er ansvarlig skal ha tilstrekkelig 

kunnskap om risiko for biologisk vekst, innemiljø, fukt og 

bygningsmessige forhold. 

Man bør unngå kontantoppgjør, særlig ved større bygningsmessige 

skader. En huseier mangler for det første vanligvis erfaring med 

vannskader, og er dessuten for personlig involvert i saken til at man 

kan forlange eller forvente at vedkommende skal kunne håndtere 

skaden på en tilfredsstillende måte. 

Selv om det er takstmannen som i utgangspunktet bør ta den faglige, 

oppfølgende koordineringen av skaden, kan selvsagt også andre 

aktører gjøre en god innsats. Det er viktig at man forsøker å dokumentere 

observasjoner og tiltak. Med dagens muligheter for digital 

fotografering, holder det med et mobiltelefonkamera for å sørge for 

viktig dokumentasjon. 

TAKSTMANNENS OPPGAVER 

Takstmannen har 

ansvaret for disse 

oppgavene i det oppfølgende 

undersøkelses- og 

utbedringsarbeidet 

1 

2 

3 

4 

5 

6 

7 

8 

Besiktige skaden. 

Ta vare på rørdeler som har lekket eller er skadet. 

Bestemme sannsynlig skadeårsak. 

Snakke med forsikringstaker, håndtverker og andre, 

og notere forhold som kan belyse skadeårsaken. 

Ta bilder for å belyse skadeårsaken. 

Fastsette skadeomfang og valg av utbedringsmåte. 

Utarbeide besiktigelsesrapport til bruk i saksbehandlingen. 

Gi beskjed om mulig regress. 

Fordi ulike forsikringsselskap har forskjellige rutiner, og det er 

mange ulike fagpersoner involvert i vannskadesaker, kan det være 

vanskelig å ha oversikt over hva som skal gjøres og hvem som skal


97 

gjennomføre oppgavene. Ved en normal skadebehandling, er det 

praktisk å skille mellom enkle, middels store og store skader. 

2 

OVERSIKT OVER SKADER OG ERSTATNING 

SKADETYPE 

KONTANT 

OPPGJØR 

HÅNDVERKER 

DIREKTE 

TAKST- 

MANN 

Enkle skader med 

begrenset omfang 

Oversiktlige skader 

med middels omfang 

Store, omfattende 

skader 

Informasjon 

Saksbehandleren eller entreprenøren bør fylle ut et informasjonskort 

med opplysninger som er viktige for kunden, eller fylle ut et 

skadestedskjema dersom dette er i bruk på skadestedet. Videre er 

det viktig at skadelidte får god informasjon om fremgangsmåten 

ved skadeoppgjør og hvor lang tid oppgjøret kan forventes å ta. 

Dette kan med fordel lages som en generell brosjyre som går til alle 

kunder som har fått skade. 

Ved skader som krever bygningsarbeid, anbefales bruk av skadestedsskjema. 

Et slikt skjema vil i vesentlig grad forenkle organisering 

og kommunikasjon på skadestedet. I tillegg vil det i ettertid ha stor 

verdi som dokumentasjon ved eventuelle spørsmål om utbedringsarbeidet. 

Det er den enkelte entreprenør eller fagansvarlige som har 

ansvaret for å dokumentere observasjoner. 

I løpet av reparasjonsperioden vil en rekke ulike fagpersoner utføre 

ulike oppgaver. Et skadestedskjema gir en god oversikt over alle som 

er involvert i skadesaken, og viser hvem man skal forholde seg til 

med spørsmål og eventuelle avklaringer. 

Den skadelidte kan lett miste oversikten over de ulike fagfolkene, 

hvilken formell rolle de har, og hvem de skal forholde seg til. Ved å 

gi den skadelidte et informasjonskort, slik vi har foreslått her, blir 

denne oversikten vesentlig bedre. Den skadelidte får lett tilgjengelig 

informasjon om hvem som skal kontaktes ved eventuelle spørsmål.

98 


AKTUELLE SKJEMA FOR SKADEOPPFØLGING 

Se utfyllende eksempler 

på skjema på 

www.mycoteam.no 

SKJEMA 1: Anbefalt skadestedsskjema, 

med info. om fagpersoner og utført arbeid 

SKJEMA 2: Informasjonskort 

Det er viktig å finne og beskrive skadeårsaken 

(Dette gjøres ofte for dårlig) 

• Hva har hendt 

• Hvordan oppsto lekkasjen eller skaden 

• Hvorfor har skaden oppstått 

• Når oppsto lekkasjen eller skaden 

• Hvem har gjort feilen 

REGRESSAKER 

Juridisk grunnlag ved ansvar og plikter ved vannskader 

Grunnlaget for rettslig erstatningsansvar og dekning under 

ansvarsforsikringen er at følgende forhold må være tilstede 

samtidig: 

• Det skal ha skjedd et økonomisk tap. 

• Det skal være sammenheng mellom skaden og feilen 

som er begått. 

• Det skal være et juridisk ansvarsgrunnlag. 

• Det skal være et forhold som reguleres av vilkårene. 

HÅNDVERKERFEIL 

Eksempel på håndverkerfeil 

• Vannlekkasje fra dårlig tilskrudd rørkobling. 

• Rør som glir ut av feilmontert kobling (feilmontering). 

• Håndverker som borer hull i veggen og treffer vannrør. 

• Feilmonterte rør-i-rør systemer eller varerørsystemer.


99 

PRODUKTANSVAR 

Produktansvar, eksempler: 

• Produktfeil på kopling som rørlegger har anvendt. 

• Lekkasje fra ”ny oppvask- og vaskemaskin” - vannskade. 

• Lekkasje fra sprekk i ”ny vannvarmer”. 

• Slanger som sprekker, pakninger som lekker etter kort 

tid (feil kvalitet). 

• Innbygningscisterner som lekker pga. produksjonsfeil. 

UTBEDRINGSRETT 

Håndtverkers utbedringsrett 

Kan rette mangelen, ikke følgeskaden. 

• Bustadoppføringsloven. § 32 (2) 

• Håndverkertjenesteloven § 24 (2) 

• Norske standarder (kontrakter) 

Konsekvenser av manglende utbedringsrett: 

• Delvis fri for ansvar - utbedret billigere selv. 

• Trekker tilbake garantier. 

• Stor mistro til kravet. 

REKLAMASJON 

Reklamasjon på håndtverksarbeid: 

• Skaden skal meldes innen rimelig tid. 

• Håndverkstjenesteloven § 22 

• Bustadoppføringslovens § 30 

• Grov uaktsomhet 

Reklamasjonsfrist: 

• Håndverkstjenesteloven § 22 (fra 2 til 5 år) 

• Unntak fra reklamasjonsfristen: Grov uaktsomhet (4). 

(Her er fristen for å melde krav inntil 13 år).

100 


Håndverkertjenesteloven § 22 Reklamasjon 

(1) Forbrukeren taper sin rett til å gjøre en mangel gjeldende 

dersom tjenesteyteren ikke blir underrettet om at mangelen 

påberopes innen rimelig tid etter at forbrukeren oppdaget eller 

burde ha oppdaget mangelen. 

(2) Reklamasjon kan ved arbeid på ting senest skje innen to år fra 

avslutningen av oppdraget. Dersom resultatet av tjenesten eller 

deler av den ved vanlig bruk er ment å vare vesentlig lengre, samt 

ved arbeid på fast eiendom, er lengstefristen fem år. 

Fristene etter dette ledd gjelder ikke så langt tjenesteyteren ved 

garanti eller annen avtale har påtatt seg ansvar for mangler i lengre 

tid. 

Bustadoppføringsloven § 30 Reklamasjon 

Dette er en tilsvarende bestemmelse som Håndverkertjenestelovens 

§ 22, men gjelder forbrukers avtale med entreprenør om oppføring 

av nybygg, og den endelige reklamasjonsfristen er 5 år. 

Håndverkertjenesteloven § 24 Retting av mangel 

(1) Forbrukeren kan kreve at tjenesteyteren retter mangel ved 

tjenesten når det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe for 

tjenesteyteren. 

(2) Selv om forbrukeren ikke krever det, kan tjenesteyteren rette 

mangel når det kan skje uten vesentlig ulempe for forbrukeren, 

og forbrukeren heller ikke ellers har særlig grunn til å motsette seg 

arbeidet. 

Bustadoppføringsloven § 32 Retting av mangel 

Er en tilsvarende bestemmelse som Håndverkertjenestelovens § 24. 

Produktansvarsloven 

(gjelder kun mot privat forbruker)


101 

§2-1 Ansvarsgrunnlaget. 

(1) Produsenten plikter å erstatte skade som hans produkt volder 

og som skyldes at det ikke byr den sikkerhet som en bruker eller 

allmenheten med rimelighet kunne vente (heretter kalt sikkerhetsmangel). 

Ved vurderingen av den sikkerhet som kunne ventes, tas 

hensyn til alle forhold som har sammenheng med produktet, dets 

presentasjon, markedsføring og påregnelige bruk. 

(2) Ved den alminnelige vurdering av sikkerhetsnivået (sikkerhetsstandarden) 

legges forholdene på den tid produktet ble satt i omsetning 

til grunn.

12 Kartlegging av skader 

Bestem bygningstype og byggemetode. Se etter 

risikokonstruksjoner. Gjør avgrensende fuktmålinger 

for å bestemme skadens utstrekning. Vurder risikoen 

for biologisk vekst, og foreslå metode for utbedring på 

bakgrunn av konstruksjon, tidsperspektiv, oppfukting 

og materialbruk. Bestem prosedyre for avskjerming, 

utbedring, dokumentasjon og kontrolltiltak. Ikke sjelden 

vil det være hensiktsmessig å inspisere gulv og vegger 

uten å ødelegge konstruksjonen.

12 - KARTLEGGING AV SKADER 

103 

• Avklaring av skadebildet 

• Huskeliste ved skadebefaring 

• Kartlegging av nye og gamle skader 

• Ikke destruktiv kontroll av konstruksjoner 

• Skadeårsak og årsakskodeverk 

• Risikovurdering av fuktskade 

• Sjekkliste og dokumentasjon 

• Fjerning av muggsopp – rengjøring 

Skadebildet 

Det er viktig at hele skadebildet blir avklart etter en vannskade. 

En del vannskader er overraskende avgrensede, men vannet kan i 

blant ha trukket vesentlig lenger enn først antatt. Vannet kan også 

ha rent igjennom konstruksjonen uten å gjøre skade. Dessuten er 

det typisk at man helst fokuserer på den synlige delen av skaden, 

mens man gjerne overser større problemer som kan ligge skjult i 

tilstøtende konstruksjoner. 

En systematisk gjennomgang av skaden bør omfatte en kombinasjon 

av innhentede opplysninger, egne observasjoner og ulike måleresultater. 

Det er viktig at man ikke tar snarveier i vurderingen av skaden. 

Altfor ofte blir da viktige detaljer oversett, og skaden kan bli vurdert 

og håndtert feil fra begynnelsen. 

I forbindelse med befaring av en vannskade må man registrere en 

del nøkkelopplysninger. Ulike organisasjoner og personer har 

forskjellige systemer for dette, og det er ikke mulig å finne en felles 

form som passer for alle. Ved hjelp av en huskeliste kan man likevel 

sørge for at man ikke glemmer å sjekke de mest vesentlige detaljene. 

En god og fyldig informasjon til den personen som er rammet av 

vannskaden gir en god start på arbeidet.

104 


HUSKELISTE VED BEFARING AV VANNSKADE 

1 

2 

3 

4 

5 

6 

7 

8 

9 

10 

11 

12 

13 

14 

Undersøk og bestem lekkasjeårsak og tidspunkt (dato) for 

lekkasjen. Fyll ut årsakskoder for alle skader. Koordiner 

videre fagarbeid. 

Ved håndtverks - eller produktfeil, ta vare på skadet rørdel, 

ta bilder, spør og grav og noter all informasjon om skaden 

og kontaktpersoner. 

Sjekk spredningen av vannet. Gjør tilstrekkelig fuktmålinger 

for å avgrense og dokumentere skadeområdet. 

Skadeomfang (lite, middels eller mye vann, etablerte muggsoppskader 

eller ikke). 

Ved større vannskader, bestem konstruksjon: Bindingsverk, mur, 

betong, reisverk, laft, etasjeskiller, risikokonstruksjon. 

Dokumenter fuktmålinger. Utgangsverdi og sluttverdi er viktig. 

Riving: Ja / Nei 

Tørking med avfukter: Ja / Nei 

Konstruksjonstørking: Ja / Nei 

Dato for når arbeidet med tørking/skadebegrensing 

må starte: 

Ble igangsatt: 

Er det mistanke om eller påvist vekst av muggsopp eller råte 

Er skaden eldre enn en uke, eller det er lukt eller muggvekst, 

følg prosedyre for sanering av muggsopp og råte. 

Er det etablerte muggsoppskader, sørg for å avgrense spredning 

av støv i huset før åpning av konstruksjonene. 

Tapeavtrekk tatt dato 

Innsendt dato Resultat positiv / negativ 

Skadebegrensning ble igangsatt (dato) 

Saneringsansvarlig entreprenør: 

Skadebegrensning er kontrollert og ferdigstilt (dato): 

Sign


105 

Vurdering av nye og gamle skader 

Ved å gå systematisk frem i arbeidet med å klarlegge skadebildet, 

vil det som regel raskt peke seg ut steder der man kan forvente å 

finne både nye, gjenværende vann og etablerte muggsoppskader. 

Slik blir skadekartleggingen både rasjonell og optimal. 

1: Misfarging i himling er lett 

å legge merke til. Vann som 

trekker ned i den tilstøtende 

veggen forblir uoppdaget. 

1 2 

2: Hvis vannet trekker helt 

ned til gulvet, kan det bli skjulte 

skader i både vegg og gulv. 

Flere konstruksjoner er ekstra utsatt for fuktskader, selv før en 

eventuell vannskade. Der finnes det gjerne både muggsoppog 

råtesoppskader fra før. Hvis man ikke klarer å skille disse skadene 

fra hverandre, vil utbedringsarbeidet bli mer omfattende enn det 

selve vannskaden skulle tilsi. I tillegg er det meget stor fare for at 

den opprinnelige fuktbelastningen kan føre til nye skader i løpet av 

kort tid etter utbedringen. Ikke sjelden får da enten håndverkeren 

eller forsikringsselskapet skylden for dette, og det oppstår unødige 

konflikter. 

3 4 

3: Bak gulvlistene er det omfattende vekst 

av muggsopp. Dette gir lokal spredning til 

brukeren av kontorplassen - særlig hvis 

vedkommende sparker på veggen eller 

listene. 

4: Detalj av en kraftig skade som var 

skjult. men likevel enkel å finne ved hjelp 

av logikk, forståelse av skaderisiko, og 

enkel avdekking.

106 


Hvis det er ukjente detaljer i lukkede konstruksjoner, slik som 

tettesjikt og rørgjennomføringer, er det fare for at i hvert fall deler 

av vannskaden blir oversett fordi det renner til ”ulogiske” områder. 

Dette problemet har stor betydning, både i moderne bygninger, 

som har vesentlig større innslag av tettesjikt enn hva som finnes i 

eldre bygninger, og eldre bygg som er modernisert eller ombygget. 

Problemet er ekstra stort hvis vannet renner på skjulte overflater, 

i sjikt, på himlinger, eller i kanaler til hulldekkeelement. Da kan det 

strømme ut et helt andre steder enn der selve vannskaden oppsto. 

1 2 

1: Større rør er som regel godt kjent, 

men det er ikke alltid de er brannsikret i 

etasjeskillet. Da renner vannet lett ned i 

etasjen under. 

2: Verre er det med rør som ligger skjult 

inne i vegger. Slike gjennomføringer er 

vanskelige å finne, særlig hvis vannet 

renner i aluminiumsskinner og ikke ute 

i rommet. 

FRA IKKE DESTRUKTIVE TIL DESTRUKTIVE UNDERSØKELSESMETODER 

er det kun enkelte målinger, 

asjonsmålinger som er mulig å 

Ved en kontrollert og avgrenset avdekking er det 

både enklere og billigere å bevare konstruksjonen, 

dersom det ikke påvises muggsoppskade.


Ikke destruktive undersøkelser av skade 

I mange tilfeller ønsker man at undersøkelsene i minst mulig grad 

skal ødelegge materialer og konstruksjoner. Det kan være både eier 

og forsikringsselskap som har ønske om dette. På grunn av aktuell 

bruk av lokalene kan det i tillegg være mest faglig forsvarlig å ikke 

avdekke konstruksjonen, særlig hvis det er fare for spredning av 

byggestøv og muggsoppsporer. Ved slike tilfeller er en mest mulig 

ikke destruktiv undersøkelse en klar fordel. 

107 

Ved ikke destruktive undersøkelser baserer man seg på observasjoner 

av konstruksjonene og materialene. Dette forutsetter tilstrekkelig 

kjennskap, slik at man kan gjøre en faglig, forsvarlig vurdering. 

Man kan komme langt med kompletterende informasjon fra fuktmålinger 

med lange elektroder innvendig i materialer og konstruksjoner. 

Man kan for eksempel benytte en hammerelektrode eller 

en trådsonde for måling av temperatur og relativ luftfuktighet. 

Indikasjonsmålinger kan også være hensiktsmessige, så lenge man tar 

hensyn til den usikkerheten som er forbundet med slike målinger. 

ANALYSER MUGGSOPPVEKST PÅ MATERIALER 

• Prøver av materialene krever at man skjærer ut en bit av 

materialet. Til en viss grad er dette en destruktiv metode. 

• Ved å benytte tapeavtrekk, kan man ta materialprøver fra 

overflatene uten å ødelegge dem. 

• Indirekte målinger i form av luftanalyser kan avklare om 

det er noen tegn til unormal belastning på inneklimaet i 

bestemte områder eller lokaler. 

Påviste muggsoppskader tilsier behov for mer 

omfattende avdekking. 

Ved større avdekking må det gjennomføres 

større utbedringstiltak. 

3: Bak gulvlistene er det omfattende vekst 

av muggsopp. Dette gir lokal spredning til 

brukeren av kontorplassen - særlig hvis 

vedkommende sparker på veggen eller 

listene.

108 


Kontroll av gulv og veggkonstruksjoner på bad og våtrom 

Det er mulig å begrense ødeleggelsen som en avdekking medfører 

ved at man ikke avdekker en fliselagt vegg, men heller går inn fra 

baksiden i et tilstøtende rom med enklere og billigere oppbygging. 

Ofte kan det også være behov for en mest mulig ikke destruktiv 

kontroll når man finner: 

TEGN PÅ AT NOE ER GALT 

• Unormal lukt, som ikke kommer fra sluk, dusjforheng eller 

lignende. 

• Fargeforandring, sprekking eller svelling av materialer. 

• Løse fliser eller sprekker i fuger. 

• Mangelfull overgang mellom membran i gulv og sluk. 

• Spor av vannskade eller annen oppfukting som er selvtørket. 

• Dårlig utført eller tettede rørgjennomføringer i våtsoner. 

• Løse beslag eller skruegjennomføringer i våtsonen. 

Ikke destruktiv kontroll av fukt og biologisk vekst i 

våtrom 

Ofte vil det være ønskelig å sjekke mistanke om skjulte skader uten 

at konstruksjonen blir ødelagt. Indikasjonsmålinger på overflatene 

gir svært usikre resultater, særlig i våtsonen. Derfor fraråder vi dette. 

Indikasjonsmålinger kan vise fravær av utslag, selv om det er vått 

lenger inne i konstruksjonen. Og selv om målingene skulle vise 

utslag på mulig fuktighet, vil det ikke være mulig å avgjøre om det 

skyldes vann mellom flisene og fuktsperren, eller om det er vått 

på baksiden av fuktsperren og lenger inn i konstruksjonen. For å 

avklare situasjonen med henblikk på eventuell fuktighet innvendig 

i en våtromsvegg, må man derfor foreta andre undersøkelser. 

TAPEAVTREKK 

Prøver av biologisk vekst 

på innvendige overflater i 

våtrom kan utføres enkelt 

med tapeavtrekk.


109 

IKKE-DESTRUKTIV KONTROLL I VÅTROM 

• For å unngå ødeleggelse av flislagte overflater og tetteskikt 

som er vanskelige å reparere, er det best å gå inn i 

konstruksjonen fra baksiden av våtsonen. 

• Der kan man enten avdekke veggen inn til baksiden av 

fuktsperren, eller stikke lange sonder for fuktmåling så 

langt inn i veggen det lar seg gjøre. 

• Både sonder for elektrisk ledningsevne og relativ luftfuktighet 

kan benyttes. 

• Man må være klar over hvilke fordeler og begrensninger 

utstyret har, og hvor i forhold til oppbyggingen av konstruksjonen 

man har foretatt målingen. 

• Der det ikke er mulig å komme til fra baksiden, kan 

målinger skje ved å lage tynne hull i flisfugene. 

• Gå fortrinnsvis inn i et område høyt oppe over eller på siden 

av våtsonen, og bruk et tynt bor for å gi plass til måleutstyret. 

To millimeter er tilstrekkelig. 

• Den sikreste målingen av trefukt gjøres i svillene. 

• Biologisk vekst kan spores i luftprøver med et sett med 

prøver som trekkes ut av konstruksjonene. 

• For å tette hull i våtsonen etter målingen, fyll hullet med 

silikon og dekk den ødelagte flisefugen med fugemasse. 

PRØVER FRA VEGG 

Prøve av 

muggsoppskade 

i vegg.

110 


Destruktiv kontroll av våtrom 

Hvis man kan avdekke vegger og gulv for å kontrollere fukt- og 

vannskader samt eventuelle følgeskader, har man gode muligheter 

for å avklare skaden på en tilfredsstillende måte. 

Destruktive undersøkelser 

gir gode muligheter for 

skikkelig avklaring av 

eventuelle skader. 

DESTRUKTIV UNDERSØKELSE 

Sjekk tykkelse og kvalitet på smøremembranen i våtrommet. 

Det er mulig å gjøre stikkprøver av membranens tykkelse og kvalitet 

uten å åpne veggen og ødelegge tettheten i våtsonen. Dette kan 

gjøres på følgende måte: 

KONTROLL AV MEMBRANTYKKELSE UTEN Å ØDELEGGE VEGGEN 

1 

2 

3 

4 

5 

6 

Finn et par steder på siden av dusjsonen som normalt 

ikke blir nedfuktet ved bruk, for eksempel høyt oppe i 

dusjen eller badesonen. 

Fjern fugemassen mellom to fliser forsiktig. 

Bruk en skalpell eller tynt knivblad, og skjær ut en liten 

stripe av membranen. 

Fyll hullet med membran eller silikon. Legg i ny fugemasse 

Merk og emballer prøven. Send den inn til analyse. 

I lysmikroskop kan både tykkelse og tilstanden til membranen 

avklares.


111 

Skjær ut en liten stripe 

av membranen mellom 

to fliser. 

MEMBRANUTTAK 

Finn skadeårsaken 

Vannskadeårsaken skal beskrives i takstrapporten eller direkte i 

årsakskodeskjemaet. Dersom det ikke utarbeides takstrapport, skal 

saksbehandleren umiddelbart forsøke å klarlegge lekkasjeårsaken ved 

å intervjue kunden eller entreprenøren. 

Dersom ikke skadeårsaken kan fastslås med 100 prosent sikkerhet, 

skal saksbehandleren finne den mest sannsynlige lekkasjeårsaken ut 

fra tilgjengelige opplysninger og erfaring. Tilbakemelding om lekkasjeårsaken 

skal også inngå i selskapets krav til firmaet som utbedrer 

lekkasjen eller vannskaden. Alder på vannvarmer og ledningsanlegg 

skal alltid rapporteres til selskapet dersom dette er kjent. 

Forsikringsselskapet skal alltid ha informasjon om hvor lekkasjen 

startet og hvorfor lekkasjen oppsto. Det er derfor viktig å ta vare på 

rør og rørdeler som har skade, for senere kontroll og dokumentasjon. 

En kort beskrivelse og bilder av skaden er særdeles nyttig for 

den videre saksbehandlingen. 

Hvis det er snakk om håndverks- eller produktfeil, skal man ta vare 

på rørdelen som er skadet. Ta bilder og finn informasjon om både 

skaden og relevante kontaktpersoner. Sjekk bygningens konstruksjon, 

og vurder risikoen for spredning av vann. Gjør tilstrekkelig 

med fuktmålinger for å avgrense skaden.

112 


Felles registrering av årsakskoder 

Ved det innledende arbeidet med beskrivelse av skadene, er det 

viktig at skadeårsaken angis mest mulig korrekt. I samarbeid med 

Finansnæringens hovedorganisasjon har skadeforsikringsselskapene 

laget et felles kodeverk for vannskadestatistikk. Ved å beskrive 

installasjon, kilde og årsak etter dette kodeverket, blir registreringen 

enkel og entydig. 

ÅRSAKSKODEVERK FNH 

iNNSTALLASJON KILDE ÅRSAK 

A 

Vannledning innvendig 

åpen 

Metallrør 

Produktfeil 

B 

Vannledning innvendig 

skjult 

Plastrør. Rør i rør 

Prosjekteringsfeil 

C 

Avløp innvendig åpent 

Støpte rør 

Håndverkerfeil 

D 

Avløp innvendig skjult 

Rørdel/skjøt 

Brukerfeil. Uhell 

E 

Utett våtrom 

Vanntilkoblet maskin 

Slitasje og elde 

F 

Vaskemaskin, oppvaskmaskin 

og beholder 

Varmtvannsbereder 

Lokal korrosjon 

G 

Utvendig røranlegg 

Anlegg for regulering av 

romtemperatur 

Stopp i avløp. Tilbakeslag 

H 

Vanninntrengning 

utenfra gjennom grunn 

Sanitærutstyr og vaskekum 

Frost 

I 

Vanninntrengning 

utenfra over grunn 

Nedbør. Smeltevann. 

Grunnvann 

Ytre påvirkning 

J 

Varmeanlegg 

Søl. Kondens. Dusjing 

Drenering 

K 

Sprinkleranlegg 

En sjekkliste for registrering av skader er basert på dette kodeverket. 

Enkle avkryssinger av aktuelle fakta gjør skaderegistreringen rask og 

enkel. De foregående tre eksemplene viser hvordan skadene kan se 

ut, hva som er årsaken, og hvordan de skal registreres.


Her er tre eksempler på hvordan kodeverket benyttes: 

A B C 

113 

A: Støpejerns avløpsrør 

mister styrke og sprekker 

fordi stålet er rustet bort 

(60 år). 

KODING TIL BILDE A: 

B: Forkrommet kobberrør 

har glidd ut av dårlig 

tilskrudd kompresjonskopling 

C: Groptæring på 

glødd kobberrør i vegg. 

(pittingkorrosjon) 

C 

A 

E 

Avløp, innvendig åpent 

Metallrør 


KODING TIL BILDE B: 

A 

A 

C 

Vannledning, innvendig åpent 

Metallrør 

Håndverkerfeil 

KODING TIL BILDE B: 

B 

A 

F 

Vannledning, innvendig skjult 

Metallrør 

Lokal korrosjon 

En slik registrering sikrer at man får en riktig angivelse av årsaken. 

Dette er en forutsetning for at både utbedring og ansvarsfordeling 

skal bli riktig. I en del tilfeller viser skaden at det er en generelt høy 

risiko for at ytterligere skader kan oppstå, for eksempel fordi rørene 

er for gamle. I andre tilfeller kan rørleggeren ha gjort en monteringsfeil 

med koblinger som kan tenkes å forekomme også flere steder 

i bygningen. Med kunnskap om skadeårsaken og vurdering av 

risikoen for nye skader, kan man forebygge ytterligere skader.

114 


Risikovurdering 

Det er laget en sjekkliste som du finner på www.mycoteam.no 

- under betegnelsen: Risikovurdering av vannskaden. 

Sjekklisten har fire vurderingsklasser der du blant annet kan legge 

inn tid, oppfuktingsgrad, temperatur, materialtyper og bygningens 

bruksområde, for å vurdere nødvendigheten av videre tiltak etter en 

vannlekkasje for å friskmelde skaden. 

Sjekklisten har følgende vurderingsklasser. 

0 = Ingen skade Ingen behov for spesielle tiltak utover. 

1 = Liten risiko. Lite behov for videre oppfølging. 

2 = Moderat risiko Klart behov for videre tiltak. 

3 = Høy risiko. Nødvendig med omfattende tiltak. 

VASK Vannskadestatisikk 

På denne nettadressen: http://vask.fnh.no/ finnes det et nytt 

statistikk verktøy for vannskader. Dette verktøyet har informasjon 

fra forsikringsselskapene i Norge og oppdateres automatisk. 

Her kan man enkelt hente ut de listene man ønsker, etter hvilke 

kriterier man søker på. Vi har valgt ut noen eksempler: 

HVOR OG HVORFOR OPPSTOD VANNSKADENE I 2007 OG 2008 

Kilde til vannskaden 2007 2008 SUM 

Metallrør 8,7% 13,4% 22,1% 

Plastrør. Rør i rør 5,3% 7,9% 13,2% 

Støpte rør 2,2% 2,7% 4,9% 

Rørdel/skjøt 6,1% 9,3% 15,3% 

Vanntilkoblet maskin 2,9% 4,4% 7,3% 

Varmtvannsbereder 1,3% 2,1% 3,4% 

Anlegg for romtemperaturregulering 0,4% 0,5% 0,9% 

Sanitærutstyr og vaskekum 1,6% 2,1% 3,7% 

Nedbør. Smeltevann. Grunnvann 8,9% 12,9% 21,8% 

Søl. Kondens. Dusjing 3,2% 4,2% 7,4% 

SUM 100% 

(sum gir gjennomsnitt for de to første årene med måling)


115 

INNSTALLASJONENS KJENNETEGN 

Installasjonens kjennetegn 2007 2008 SUM 

Vannledning innvendig åpen 6,1% 9,1% 15,2% 

Vannledning innvendig skjult 8% 12,4% 20,4% 

Avløp innvendig åpent 2,5% 3,2% 5,7% 

Avløp innvendig skjult 4% 5,4% 9,4% 

Utett våtrom 1,9% 2,6% 4,5% 

Vaskemaskin, oppvaskmaskin og beholder 4% 6,3% 10,3% 

Utvendig røranlegg 4,6% 7,2% 11,8% 

Vanninntrengning utenfra gjennom grunn 4,4% 6,1% 10,5% 

Vanninntrengning utenfra over grunn 4,5% 6,6% 11% 

Varmeanlegg 0,5% 0,5% 1% 

Sprinkleranlegg* 0% 0% 0,1% 

SUM 40,6% 59,4% 100% 

*Kostnader for sprinkelanlegg blir i dag liggende på ansvarsforsikring 

SKADEÅRSAKER 

Skadeårsaker 2007 2008 SUM 

Produktfeil 1,9% 3,7% 5,6% 

Prosjekteringsfeil 0,3% 0,5% 0,9% 

Håndverkerfeil 2,4% 3,2% 5,6% 

Brukerfeil. Uhell 2,4% 3,5% 5,9% 

Slitasje og elde 15,6% 22,7% 38,4% 

Lokal korrosjon 3,6% 5,5% 9,1% 

Stopp i avløp. Tilbakeslag 4,6% 6,4% 11% 

Frost 0,5% 0,9% 1,4% 

Ytre påvirkning 7,5% 10,5% 18% 

Drenering 1,9% 2,3% 4,2% 

SUM 40,6% 59,4% 100%

13 Å tørke eller rive 

Kommer man sent i gang med tørking og skadebegrensning, 

det vil si etter at muggsoppskader er etablert, 

bør man avdekke og inspisere skaden. Alternativet vil 

normalt være å rive de forurensede materialene, eller å 

gjøre en grundig overflaterengjøring. Dersom riving er 

forbundet med store kostnader, kan det gjøres en konstruksjonstørking 

etter en faglig vurdering av risikoen 

for belastninger på inneklimaet. Faktorer som spiller inn 

er kostnader, tid, materialegenskaper, og kostnader og 

ulemper ved utflytting.

13 - Å TØRKE ELLER RIVE 

117 

• Vurderinger før tiltak igangsettes 

• Valg av saneringsmetode 

• Når materialer er fysisk skadet 

• Sjekkliste for å vurdere riving 

Vurder skaden 

Når man starter å jobbe med en vannskade, er det viktig å gjøre en 

grundig analyse av hva som er skadet, og å vurdere hvordan skaden 

har utviklet seg for å avklare hvor de kritiske oppgavene ligger. 

En rutinemessig, men lite gjennomtenkt utplassering av avfuktere 

og/ eller vifter for å ”komme i gang”, er helt uakseptabel. For å sikre 

en forsvarlig håndtering av vannskaden, må man omgående avklare 

hvor omfattende skaden er og hvilke materialer og konstruksjoner 

som er rammet. 

Det er helt avgjørende for den videre skadebegrensningen at man 

fatter en korrekt avgjørelse om hvorvidt det er hensiktsmessig å 

plassere avfuktere i rommet, å sette i gang med konstruksjonstørking, 

eller om konstruksjonen må åpnes eller rives. 

Skadebegrensningsfirmaene starter ofte med å plassere ut noen 

vifter og avfuktere for å forebygge videre skadeutvikling av følgeskader 

og til dels for å kjøpe seg tid. Hvis dette ikke gjennomføres 

på en gjennomtenkt og tilpasset måte, er resultatet som regel at det 

ikke er tilstrekkelig å bare tørke gjenværende fuktighet. Etter noen 

uker er nemlig muggsoppskadene allerede etablert. 

Valg av saneringsmetode 

Hvilken skadebegrensningsmetode som er den mest optimale i den 

aktuelle situasjonen, må alltid være gjenstand for grundig vurdering. 

Kommer man i gang etter at muggsoppskadene er etablert, må man 

normalt avdekke og rive de skadde materialene – hvis det ikke er aktuelt 

med en grundig overflaterengjøring. Faktorer som spiller inn er 

totalkostnader, tid, type materialer som er nedfuktet, om bygningen 

skal brukes i utbedringstiden, samt kostnader og ulemper ved utflytting. 

I en del tilfeller ønsker man å bevare konstruksjonen. Tørking 

og gjenvinning av de eksisterende materialene er generelt et bedre 

miljømessig alternativ enn riving.

118 


HVORDAN MULIGHETENE FOR UTBEDRING FORANDRES OVER TID 

NY VANNSKADE 

Gammel konstruksjon 

(utette og diffusjonsåpne 

konstruksjoner) 

Ny konstruksjon 

(tette og diffusjonstette 

konstruksjoner) 

Avklaring og oppbygging, 

skadeomfang og 

eventuelt gamle skader 

Konstruksjonstørking 

TILTAK 

INNEN 1 UKE 

Konstruksjonstørking 

Avdekking / Konstruksjonstørking 

TILTAK ETTER 

1 TIL 2 UKER 

Avdekking / Riving / Rengjøring 

Fysiske skader i materialer fører til riving 

1 2 

1: Selv om det er teknisk mulig å tørke 

ut vannet, er materialet likevel så skadet 

at det må skiftes på grunn av deformasjon 

som ikke blir borte etter tørkingen. 

2: Fuktskader på laminat og parkett 

kan enkelt avklares med en skråstilt 

lommelykt.


119 

Oppfuktede konstruksjoner bør åpnes eller rives 

og materialer bør rengjøres eller byttes ut hvis: 

SJEKKLISTE 

• Utbedringen er kommet sent i gang (over en uke). 

• Materialene er svært våte. 

• Det er tegn på etablert vekst av muggsopp. 

• Materialene er av en type som lett gir vekst av 

muggsopp. 

• Materialene har fått irreversible skader. 

• Lekkasjevannet er klart forurenset. 

• Konstruksjonen er vanskelig å tørke. 

• Det er uklart hvordan konstruksjonen er bygget opp. 

• Det handler om en risikokonstruksjon. 

• Det er billigere å bytte ut materialer enn å tørke. 

• Det er raskere å bytte ut materialer enn å tørke. 

• Beboere har klare plager med astma eller allergi. 

• Det bor barn, gamle, syke eller mennesker med 

spesielle behov i huset.

14 Tørking 

Tørking skal etableres senest en uke etter vannskaden, 

og helst innen tre til fem dager. Kontrollert innblåsing 

av tørr luft vil ha god uttørkingseffekt på våte konstruksjoner. 

Denne metoden er god når man kommer i gang 

raskt, helst i løpet av få dager. Men man må forsikre 

seg om at det ikke finnes allerede etablerte skader i 

konstruksjonen. Godt tilrettelagt bruk av vifter og 

avfuktere vil ha god effekt. Normale tørketider ved 

mekanisk tørking er fra noen dager, til åtte til ti uker.

14 - TØRKING 

121 

• Tørkemål 

• Tørkeutstyr 

• Metoder og prinsipper ved tørking 

• Tørketider 

Tørkemål 

De tiltak som settes i gang umiddelbart eller i løpet av de første 

dagene er avgjørende for å unngå vekst av muggsopp. Det er viktig å 

legge forholdene til rette slik at overflater og konstruksjoner i størst 

mulig grad blir tilgjengelig for luftbevegelse. 

Riktige metoder og omfang av tørketeknikker varierer fra den ene 

vannskaden til den andre. I et godt tørkeklima bør ikke temperaturen 

overstige ca. 20-22 °C, og den relative luftfuktigheten bør 

være maksimalt 40-50 prosent RF. 

Tosidig tørking gir raskere og mer effektiv uttørking 

1 2 

Aktuelle tørkemål for trematerialer er lavere enn 18 prosent fuktkvote, 

mens det for isolasjon er under 75 prosent RF. Tørking 

bør skje med luftsirkulasjon over fuktige flater i kombinasjon med 

fjerning av fuktig luft og tilførsel av tørrere luft. 

Normalt er både inneluften og uteluften så tørr at den har en uttørkende 

effekt. Bruk av avfuktere kan imidlertid forsterke uttørkingseffekten. 

Uttørking av lukkede konstruksjoner er både komplisert 

og usikkert. Det er ikke mulig å gi en fasitbeskrivelse på hvordan 

uttørkingen av alle typer skader skal gjennomføres, men det er viktig 

å ha satt opp konkrete tørkemål i forveien. Da vet man når det er 

blitt tørt nok.

122 

14 - TØRKING 

Bruk av sunn fornuft i kombinasjon med erfaring og ulike tekniske 

instrumenter for undersøkelse og utbedring, er den beste måten å 

sikre god uttørking. 

Tørkeutstyr 

VIFTER OG AVFUKTERE 

Vifter 

Overflatetørking sikrer effektivt mot etablering av muggsopp. 

Vifter sørger for god luftsirkulasjon i vannskadde områder. 

Hvis fuktigheten i luften kan transporteres vekk fra vannskaden, 

vil dette ha en god effekt på tørkeprosessen. 

Aksialvifter er de vanligste for å gi en god sirkulasjon i romluften. 

Kanalvifter er hensiktsmessige for å transportere luften ut via lufteluker, 

vindusåpninger og lignende. 

Vifter kan brukes til å både blåse luft inn i fuktige konstruksjoner 

og til å suge luft ut fra lukkede konstruksjoner. Denne luften kan ha 

en naturlig relativ luftfuktighet eller være avfuktet i forveien. 

Avfuktere 

Kondensavfuktere fungerer best i temperaturer rundt 15 – 30 °C 

og med relativ luftfuktighet fra 60 – 98 prosent. Absorbsjonsavfuktere 

virker godt også ved lavere temperaturer, fra tre – 30 °C 

og relativ luftfuktighet mellom 40 – 90 prosent RF.

14 - TØRKING 

123 

Prinsipper ved tørking 

Det er helt nødvendig at skadebegrensingsfirmaet gjør seg kjent 

med konstruksjonens oppbygging før man setter i gang med tørking. 

I svært mange tilfeller er virkeligheten helt annerledes enn det 

man skulle tro. Ofte skyldes dette tillegg og endringer på bygget, 

gjerne etter ombygging og oppussing. Kartlegging av skaden skal 

skje gjennom systematiske undersøkelser, med aksepterte metoder, 

og hvor fuktinnhold og temperatur blir målt både i materialer og 

konstruksjoner. 

Forsøk har vist at når luften settes i bevegelse rundt en fuktig overflate, 

så synker den relative fuktigheten i luften, og risikoen 

for biologisk vekst blir dermed kraftig redusert eller opphører helt. 

Alt fritt vann bør fjernes før man setter i gang tørking med tørr luft. 

MEKANISK TØRKING AV KONSTRUKSJONER 

Et enkelt system for 

kondensavfukter. 

Avfuktere bør suppleres 

med separate varmluftsvifter 

som varmer og 

sirkulerer luften. 

Bygningen bør være tett 

for å unngå å¸ 

tørke uteluft. 

Fig: SINTEF Byggforsk 

. 

Tørking av våte bygningskonstruksjoner skal normalt skje med 

mekaniske avfuktingsaggregater og under kontrollerte forhold. 

Lukkede konstruksjoner ventileres med tørr luft til konstruksjonen 

er tørr. Ved å måle restfuktigheten i luftstrømmen som trekkes ut av 

konstruksjonen, kan man på grunnlag av erfaring og kontrollmåling 

avgjøre om bygningsmaterialene er tørre. 

Naturlig tørking 

Ved begrensede mengder vann og diffusjonsåpne løsninger, kan 

vannet ofte tørke ut av seg selv uten at det er behov for ytterligere 

tiltak. Delvis avdekking, i kombinasjon med god luftgjennomstrømming, 

gir gode resultater, særlig hvis prosessen blir satt i gang tidlig.

124 

14 - TØRKING 

NATURLIG TØRKING AV KONSTRUKSJONER 

Naturlig uttørking. 

Bygningsmaterialene 

tørker naturlig uten 

spesielle tiltak for å 

påskynde prosessen. 

Uttørkingen vil ta lang 

tid fordi luftfuktigheten 

i bygningen er høy den 

første tiden 


Oppvarming, for eksempel med en panelovn for å øke uttørkingshastigheten, 

har både positive og negative effekter. Det positive er 

at varmen gir raskere uttørking og luftsirkulasjon i rommet. 

Det negative er at økt temperatur samtidig gir bedre vekstmuligheter 

for muggsopp, særlig i bakenforliggende hulrom. 

Aktiv tørking – bruk av mekaniske hjelpemidler 

En strukturert og godt tilrettelagt bruk av vifter og avfuktere av 

forskjellige typer kan ha meget god effekt. På den annen side kan 

rutinemessig og lite gjennomtenkt bruk av slikt utstyr gi falsk 

trygghet og meget dårlige resultater. Det er for eksempel helt 

meningsløst å plassere ut noen vifter etter en stor vannskade i et 

kontorbygg, der store deler av vannet befinner seg inne i lukkede 

OPPVARMING 

Lokal oppvarming kan være gunstig for å øke 

uttørkingen og luftsirkulasjonen, men... 

Ved økt temperatur, øker veksten av muggsopp. 

AKTIVITET 

Optimum 

Minimum 

Lethal 

TEMPERATUR

14 - TØRKING 

konstruksjoner. Like meningsløst er det å sette ut en liten avfukter i 

et lokale hvor ventilasjonsanlegget er i drift og tilfører fuktig uteluft. 

Prinsipp for konstruksjonstørking 

Ved å ventilere våte konstruksjoner med tørr luft, kan man få 

gode uttørkingseffekter. 

Ved å suge luft ut av den våte konstruksjonen og føre den fuktige 

luften ut i friluft, vil man skape et undertrykk i den skadde konstruksjonen. 

Undertrykket trekker tørr romluft inn og sørger 

dermed for uttørking. En viktig fordel med denne metoden er at 

man ikke får noen spredning av byggestøv og eventuelle muggsoppsporer 

ut i romluften. 

Ved enkelte anledninger benyttes en kombinasjon av disse to 

metodene. Konstruksjonstørking krever både kompetanse og utstyr 

utover det vanlige. Det er derfor bare et lite antall bedrifter som 

kan gjennomføre denne type arbeid med kvalitetssikrede og gode 

resultater. 

125 

Det er ikke akseptabelt å blåse luft inn i en lukket 

vegg uten å vite hvordan oppbyggingen 

er eller om det finnes eventuelle skader der fra før. 

Luften presses ut i tilstøtende rom og opp i etasjen 

over. Dette er uheldig siden det er etablerte 

muggsoppskader i veggen og gulvet.

126 

14 - TØRKING 

Tørking ved hjelp av avfukter 

Bruk av avfukter kan ha gunstig effekt på tørkeprosessen, men 

effekten må likevel ikke overvurderes. Det er ikke tilstrekkelig å 

sette ut en avfukter og tro at denne løser fuktproblemene i en lukket 

konstruksjon eller på et større område. Hvis det i tillegg er tilførsel 

av fuktig luft via ventilasjonsanlegg eller åpne vinduer, er hovedeffekten 

at man tørker ut tilluften. 

BILDESERIE - TØRKING 

Hvis det skal benyttes en avfukter, må dette planlegges og følges opp 

godt for å sikre at effekten er tilfredsstillende. 

Uttørking av vann i konstruksjoner med lukkede 

vegger og dampsperrer skjer ofte med vifter eller 

avfuktere. 

Tørking av lukkede konstruksjoner kan gjøres 

effektivt hvis man starter tidlig og man vet at det 

ikke er gamle muggsoppskader på stedet. 

Det er lite hensiktsmessig å bruke en avfukter mens 

ventilasjonsanlegget står på eller vinduer og dører 

er åpne. 

En vifte i en 30 meter lang gang, der det har trukket 

vann i samtlige skillevegger, er helt uten effekt.

14 - TØRKING 

127 

Tørketider 

Det er meget store forskjeller på hvor raskt materialer tørker ut. 

Grad av oppfukting, hvor fritt materialet ligger, omkringliggende 

temperatur og relativ luftfuktighet, er noen av faktorene som 

påvirker tørketiden. 

Avfuktere kan virke effektivt. 

Men hvis det finnes allerede etablerte muggsoppskader, 

er det behov for ytterligere tiltak. 

Tørr luft som blåses over våte og muggsoppinfiserte 

veggflater, kan spre forurensninger inn i tilstøtende 

boligrom. 

Etablerte muggsoppskader på veggflatene vil gi en 

uholdbar eksponering av muggsoppsporer i samtlige 

rom i boligen, hvis skadeområdet ikke avskjermes.

128 

14 - TØRKING 

Naturlig uttørking, treverk 

Erfaringene etter storflommen på Østlandet i 1995 viste at laftevegger 

fikk mettet ytterveden i furustokkene i løpet av noen få 

dager. Avdekking av de frittstående veggene, og en god, naturlig 

uttørking etter 4,5 måned med skikkelig god og varm sommer, 

sørget for at de ytterste tre, fire cm. tørket ut. Det viste seg imidlertid 

at de indre delene av ytterveden fremdeles hadde rundt 25 

prosent fuktkvote. 

En bunnsvill, som er mettet med vann, trenger anslagsvis fire til 

fem måneder for å tørke ut ved passiv uttørking dersom det bare er 

mulighet for ensidig tørking ved 20 ºC og normal relativ luftfuktighet. 

Dette er selvsagt helt uakseptabelt med tanke på hvor lang tid 

prosessen tar og hvor høy risikoen er for vekst av muggsopp i 

mellomtiden. 

For å unngå disse problemene, må man i enten skifte ut treverket, 

avdekke det slik at uttørkingen kan bli tosidig, eller sørge for aktiv 

luftbevegelse slik at treverket raskt blir overflatetørt. Bruk av tørr 

luft øker uttørkingshastigheten ytterligere. 

Før tørking og skadebegrensing skal det gjennomføres målinger som 

avgrenser skaden og avdekker de områder som er oppfuktet. 

Tørketider for konstruksjoner 

Uisolerte vegger av tre krever ofte liten tørkeinnsats. Når det frie 

vannet er fjernet, kan de tørke helt ved gode tørkeforhold, eventuelt 

ved avfukting av rommet. 

I forbindelse med isolerte vegger, er det viktig å vurdere hvor mye 

vann som tilført, hvor våt isolasjonen er, om det ligger tette sjikt 

(plast) i veggen, og hvordan vannet har spredd seg. 

Anslagsvis vil uisolerte lettvegger med et lag gipsplater tørke i løpet 

av en uke med en aktiv tørkeprosess, mens to lag gipsplater tar noe 

lenger tid, særlig hvis det er gulvlister eller oppbrettet gulvbelegg på 

nedre del av veggen. Isolerte vegger er det vanskelig å si noe konkret 

om, fordi det er så store variasjoner i oppbygging, tettesjikt og 

temperatur.

Gulv og etasjeskiller av betong 

14 - TØRKING 

129 

Betongplate 

En betongplate, som er blitt gjennomvåt, og der det kun er mulighet 

for ensidig uttørking, vil ta lang tid å tørke ut. Ved normal temperatur 

og relativ luftfuktighet i rommet, vil dette ofte ta flere måneder. 

Men også her vil aktiv uttørking og tilførsel av tørr luft ha stor 

innvirkning på tørkehastigheten. 

Ikke alt vann blir borte. Noe vann blir for eksempel naturlig liggende 

mot dampsperren, akkurat som det ble når gulvet ble støpt. 

Dette representerer sjelden noe problem i ettertid. Når gulvet er 

bygget opp med et tett sjikt mot bakken, og det ligger på drenerende 

masser, gjelder samme forutsetninger som for etasjeskiller av betong. 

Det er bare snakk om ensidig uttørking. 

Tørking av et mettet betongdekke tar ofte fra fire til åtte uker. 

Dersom temperaturen økes med 10 grader, halveres tørketiden. 

Der det er praktisk mulig kan betong tørkes med lufttemperatur 

helt opp til 75° C. Normalt fuktinnhold i betongkonstruksjoner 

etter tørking er omkring 85 prosent RF. 

NB! 

Man må huske på at det er enkelte konstruksjoner som det verken 

er mulig eller hensiktsmessig å forsøke få helt tørre. Et gulv på 

grunn som mangler tettesjikt og drenerende masser, en typisk 

gulvstøp fra før 1970-80-tallet, er det ikke hensiktsmessig å tørke 

mer enn overflatisk en ukes tid. Det vil nemlig uansett skje en ny, 

naturlig oppfukting av støpen fra grunnen.

130 

14 - TØRKING 

Tilfarergulv 

Betongdekke med tilfarergulv, som oversvømmes med rikelig vannmengde, 

vil være helt mettet etter få timer. Et gulv på 10 kvadratmeter 

kan da innholde opp til 1000 liter vann. Hvis gulvet har et 

tett belegg, kan dette redusere mengden vann som trenger ned i 

gulvet, men uttørkingen vil samtidig ta betydelig lenger tid. 

Ved opptørking må overflatesjikt som belegg, lim og undergulv 

eller gulvbord fjernes. Tilfarere kan ligge. Det kan være nødvendig 

å fjerne store møbler og fast innredning som hindrer uttørking. 

Hulldekker 

Hulldekker tørker gjerne i løpet av to, tre uker, men her er omfanget 

av avrettingsmasse en vesentlig feilkilde. Ved tørking av hulldekker 

er det viktig å sjekke at kanalene i dekket er tomme for vann før 

tørkingen starter. Typisk tørketid for hulldekker vil være omkring tre 

uker, men her spiller eventuelle avrettingsmasser også en stor rolle. 

Videre er det viktig å se at vann ikke har trukket ut i endene og ned 

i yttervegger. 

Bjelkelag av tre 

Moderne trebjelkelag 

Her er det viktig å vurdere hvor mye vann som er tilført, hvor våt 

isolasjonen er, om det ligger tette sjikt (plast) og hvordan vannet har 

spredd seg. Et moderne, isolert trebjelkelag uten tettesjikt kan tørke 

i løpet av to, tre uker. Mer massive etasjeskiller med oppfuktet leire 

tørker ofte noe langsommere, anslagsvis tre, fire uker. 

Et mettet betongdekke tørker langsommere, opp mot seks til åtte 

uker, akkurat som betongdekke mot grunnen på drenerte masser 

med tettesjikt. 

Eldre trebjelkelag med stubbeloftsleire og lignende. 

Ofte vil mye av vannet renne gjennom, slik at leira og bjelkene 

ikke blir mettet av fukt. Normal tørketid regnes fra tre til fire uker. 

Det finnes imidlertid eksempler på at svært våte bjelker med store 

dimensjoner har tatt omkring åtte uker før de er tørket til riktig 

nivå. Slike konstruksjoner kan også tørkes fra to sider, både over 

og under stubbeloftet.

14 - TØRKING 

131 

Bindningsverksvegger med gipsplatekledning 

Slike konstruksjoner er relativt åpne og tørker raskt. Lette, uisolerte 

vegger med ramme av tre, som er kledd med et lag gipsplate, tørker 

ut i løpet av en til to uker, men det er viktig å fjerne gulvlistene 

for å oppnå et godt resultat. Doble gipsplater kan tørkes med aktiv 

uttørking, men ikke med passiv. 

Normalt er det sviller mot gulvet som er mest fuktige og som krever 

lengst tørketid. Vanligvis benytter man luft med romtemperatur til 

tørking av treverk. Maksimal anbefalt temperatur er 35 °C. 

Skillevegger av trepanel 

Skillevegger av tre tørkes vanligvis i en ukes tid. Uisolerte vegger av 

tre vil ofte kreve liten tørkeinnsats. Det benyttes gjerne en generell, 

mekanisk luftsirkulasjon i lokalet. Bad med ekstra plater og andre 

vegger med tette sjikt tar lengre tid. Som regel er det mer hensiktsmessig 

å avdekke slike konstruksjoner.

15 Bygningsmessige forhold 

Kunnskap om bygningens konstruksjoner og materialbruk 

er helt avgjørende for å kunne håndtere vannskader. 

De fleste eldre hus har enkle og dampåpne sjikt, 

som gir gode muligheter for uttørking. Moderne hus 

har mer kompliserte og tettere konstruksjoner, noe som 

vanskeliggjør prosessen. Ombygging og påbygg kan føre 

til en blanding av ulike løsninger, slik at tørkingen blir 

komplisert. En del konstruksjoner har høy risiko for 

utvikling av muggsoppskader over tid.

15 - BYGNINGSMESSIGE FORHOLD 

133 

• Gamle skader 

• Sjekkliste ved oppbygging 

• Sjekk byggemåte før saneringsmetode 

• Risikokonstruksjoner 

• Materialegenskaper ved fuktpåkjenning 

• Oppbygging og kontroll på byggeplassen 

MER INFORMASJON 

Hvis du ønsker å vite mer om konstruksjoner og 

bygninger, se for eksempel i: 

• Anvisninger i Byggforskserien 

• Trehusboka 

• Rehabilitering – konstruksjoner i tre 

Gamle skader 

Avklaring og dokumentasjon av både nye og gamle skader medfører 

klare, praktiske fordeler. På den måten kan begge typer skader 

utbedres når man først iverksetter tiltak. Dette er gunstig av både 

praktiske og økonomiske grunner. Samtidig ivaretar man et godt 

inneklima i og utenfor skadeområdet. 

Vannsøl og tidligere lekkasjer 

Det kan ha oppstått fukt- eller muggsoppskader i forbindelse med 

tidligere bruk, for eksempel fra søl og lekkasjer. Det er viktig å klarlegge 

om det finnes slike skader i vannskadeområdet, slik at de kan 

skilles fra selve vannskaden. Det er gjerne andre tiltak som må til for 

å utbedre dem. 

En drypplekkasje, som har stått i lang tid, kan føre til omfattende 

skader av både muggsopp, råtesopp og til og med insektangrep, 

mens en påfølgende vannskade som følge av av et rørbrudd ikke 

trenger å ha noen innvirkning på disse skadene dersom uttørkingen 

kommer raskt i gang.

134 


SJEKKLISTE 

• Kontroller at omliggende konstruksjoner er tørket til 

riktig nivå før gjenoppbygging av den skadde konstruksjonen. 

• Kontroller at nytt treverk har lavere fuktnivå enn 18 

vektprosent før innbygging. 

• Benytt materialer og håndverksmessige løsninger som 

du har god erfaring med. 

• Beskytt materialer som lagres på byggeplassen mot 

nedbør og fukt. 

• Husk dampsperre mot ytterveggskonstruksjoner og 

størst dampmotstand på varm side av konstruksjonen. 

• Unngå unødig hulling, og bruk minst 0,15 polyetylenfolie. 

Den revner ikke. 

• Unngå kuldebroer. De gir kondens. 

• Lekkasjer oppstår ofte som følge av dårlige gjennomførings- 

og tettingsdetaljer. 

• Bruk bare anbefalte løsninger, og vær nøye med å 

beskrive hvordan beslag skal monteres. 

• Vær nøye med renhold på byggeplassen. 

• Unngå innbygging av skitne materialer. 

• Lag en sjekkliste for å unngå feil. 

Viktige hensyn å ta ved forskjellige bygningstyper 

og byggemetoder 

Det er en rekke spesielle aspekter som man må ta hensyn til ved 

vannskadehåndtering. Som regel er det brukeren som står i fokus, 

men også særegenheter ved innboet og selve bygningen kan ha stor 

innvirkning på arbeidet. Det er spesielt viktig å kartlegge om det 

finnes sjikt eller materialer som kan stenge for eller suge opp vannet, 

og dermed hindre vannet i å lekke ut av seg selv. Eksempler på slike 

hindre er plast, platesjikt, isolasjon, støpte dekker og sandwichkonstruksjoner. 

Hvis vannskaden er i en spesiell bygning, kommer det 

andre hensyn i tillegg.


135 

Fredede eller verneverdige bygninger 

Fredede bygninger er vernet gjennom kulturminneloven, og inngrep 

kan ikke utføres uten godkjenning fra antikvariske myndigheter, 

som regel fylkesantikvaren. Dette må man ta hensyn til både ved 

avdekking, uttørking og gjenoppbygging. Ved vannskader i slike 

bygninger, eller om man er i tvil om hvorvidt det er snakk om et 

slikt tilfelle, må man omgående ta kontakt med Fylkesantikvaren 

eller Riksantikvaren for videre avklaring. 

Tømmerbygninger 

Nytt furutømmer er ofte fuktig, og det er god tilgang på lett tilgjengelige 

næringsstoffer i overflaten av ytterveden. Dette gir stor risiko 

for vekst av muggsopp før treverket har tørket ut. 

I eldre tømmervegger er risikoen for vekst av muggsopp etter vannskade 

betydelig mindre. Dette skyldes at det ofte er benyttet gran, 

som har mindre næringsrik overflate. Videre har tidligere 

bearbeiding av treverket ført til at det næringsrike sjiktet i overflaten 

er fjernet. I tillegg tar det gjerne en del tid å fukte opp treverk hvis 

det ikke er dype sprekker i materialet. De kan i så fall raskt transportere 

vann langt inn i treverket. 

En overfladisk vannskade gir ofte liten oppfukting av tømmervegger, 

gulvbjelker og tilsvarende grove trematerialer. Ved en mer massiv 

oppfukting, der hele tømmervegger og gulvbjelker blir stående 

under vann, kan oppfuktingen bli mer omfattende. Særlig større 

sprekker og endeved er utsatt. 

Det er viktig å huske på at selv om tømmer og trematerialer blir 

lite skadet av vannskader, er det som regel andre materialer i tilstøtende 

konstruksjoner som i større grad kan komme til skade. 

Panel og veggplater forsinker uttørkingen, særlig hvis veggen er 

isolert. Det er viktig å avdekke for kontroll av oppbyggingen. 

Først da kan man vite hvilke forutsetninger som er til stede og 

hva det er mulig å oppnå med ulike tiltak.

136 


Gamle hus som er bygget i mange etapper 

I svært mange bygninger er ikke konstruksjonene slik man først 

skulle tro. Ombygginger, påbygginger og oppussing fører til at 

materialer og konstruksjonsoppbygging er annerledes enn det ser 

ut til ved første øyekast. Kontroll av den aktuelle konstruksjonen 

er derfor helt nødvendig i så godt som alle tilfeller for at man skal 

kunne gjøre riktige vurderinger av situasjonen og gjennomføre 

tilstrekkelige tiltak. 

Reisverk 

Reisverket er som regel uisolert. Faren for at det skal bli stående 

vann i reisverket er derfor begrenset. Det samme gjelder faren for 

muggsoppskader. Mulighetene for uttørking er relativt stor, selv 

om det skulle være vindsperrer på inn- og utsiden av veggen. 

Dette gjelder både naturlig og aktiv uttørking. 

REISVERKSVEGG 

Illustrasjonen er hentet fra 

Byggforskserien 723.305 

Eldre yttervegger. 

Reisverk og bindingsverk. 

Metoder og materialer.


137 

Bindingsverk 

Bindingsverksvegger er som regel isolert. Moderne yttervegger har 

dessuten en dampsperre som forsinker uttørkingen. De ulike isolasjonstypene, 

som stubbeloftsleire, kutterspon og mineralullfibre, har 

også forskjellig potensiale for akkumulering og uttørking av vann. 

BINDINGSVERKSVEGG 

Bindningsverksvegg med 

inn- og utvendig panel. 

Byggforskserien 723.305. 

Eldre yttervegger. 

Reisverk og bindingsverk. 

Metoder og materialer. 

Murhus og betongbygg 

Det tar lang til å tørke våte murkonstruksjoner. Selv om faren for 

vekst på murflatene er liten, kan det likevel bli en del vekst over tid, 

særlig av actinomyceter (en type trådformede bakterier) på murverket. 

I tillegg er det selvsagt stor fare for at vannet i murverket kan 

fukte opp tilstøtende materialer, som i større grad kan bli skadet av 

vannet. 

Enkelte malte murflater kan lett mugne, særlig hvis det er benyttet 

moderne plastmaling. Også andre malingstyper kan bli angrepet 

av muggsopp, selv om omfanget blir mindre. Overflaterengjøring 

pleier å være effektivt for å fjerne etablerte skader, selv om noe 

misfarging kan gjenstå.

138 


Faren for frostsprengning i fuktskadet puss og murverk må vurderes 

hvis yttervegger, grunnmur eller piper er blitt oppfuktet i vinterhalvåret. 

Saltutslag 

Saltutslag kan oppstå hvis det er vanntransport gjennom murverket 

til overflaten. Vannløselige salter løses opp, og transporteres 

sammen med vannet. Når vannet fordamper, feller saltene ut i ulike 

former for krystaller. 

1 2 

1: Saltutslag er et resultat 

av vanntransport av salter 

som feller ut på overflaten 

når vannet fordamper. 

2: Avskalling av maling på 

grunn av krystallisering av 

vannløselige salter. 

Hvis krystalliseringen skjer i sprekker eller porer i murverket, kan 

saltene sprenge ut deler av overflaten. Videre kan saltene sprenge ut 

både maling og puss, slik at effekten ser dramatisk ut. 

Hvis fuktigheten ikke fjernes og muren ikke tørker helt, er det fare 

for både nye saltutslag, malings- og pussavskalling og muggsoppskader 

etter en tid. 

Saltutslag kan også forekomme på treverk, selv om dette er mindre 

vanlig. I takkonstruksjoner skyldes dette lekkasjer via skorstein eller 

utettheter i taktekkingen. Salter i tak fører som regel kun til kosmetiske 

skader og ingen svekkelse av selve treverket. Ved gjentatt 

krystallisering av salter i treoverflater, for eksempel på trematerialer i 

havneområder som utsettes for tidevann, kan det det fuktige miljøet 

føre til kjemisk nedbrytning av ligninet. Over tid kan dette føre til 

en overflatisk nedbrytning slik at det dannes løse trefibrer med et 

par millimeters dyp svekkelse av overflaten. 

Fuktmåling i murverk er krevende. Dette har en praktisk betydning 

både ved befaring og oppbygging. I de tilfellene der det er fare for 

gjenværende fuktighet eller gjentatt oppfukting, bør man unngå 

risikokonstruksjoner som utforede kjellervegger og tilfarergulv.


139 

Andre praktiske løsninger er å legge fuktsperre (polyetylenfolie 0,15 

mm) mot potensielt fuktige betonggolv. Videre må man sjekke at 

treverk som skal bygges inn eller som ligger mot murverket, 

slik som bunnsviller og stendere, har en maksimal fuktkvote på 18 

vektprosent vann. Ved bruk av isolasjon mot støpte konstruksjoner, 

anbefaler vi ekstrudert polystyren og lignende produkter, men ikke 

organiske materialer. 

Etasjeskiller 

Det er selvsagt stor forskjell på trebjelkelag og støpte etasjeskillere. 

Det er i tillegg store variasjoner innen de ulike typer av konstruksjoner. 

Eldre trebjelkelag 

Gulvbjelker, gulvbord og stubbeloftsbord er lite sugende materialer. 

I disse konstruksjonene er det ofte sprekker og så diffusjonsåpne 

konstruksjoner at vann ikke blir stående. Mangler bjelkelaget isolasjon, 

renner vannet som regel tvers igjennom. Selv med stubbloftsleire 

renner ofte vannet gjennom leira uten at det skjer særlig 

oppfukting. Men vedvarende fuktbelastning gjør at leira blir fuktet 

opp og da tar det lang tid å tørke den ut. 

Andre isolasjonsmaterialer, enten det er tangmatter, sydde isolasjonsmatter 

eller kutterspon med flere materialer, kan i stor grad 

både holde på vann og forsinke uttørkingsprosessen hvis de har 

rukket å bli gjennomfuktet av vannet. 

Det er et generelt problem at mange bjelkelag er blitt forandret slik 

at det ligger flere sjikt i kontakt med hverandre, både på over- og 

undersiden. Dette fører til at de i større grad har samme egenskaper 

som moderne bjelkelag. Dermed er de vanskeligere å tørke. 

Moderne trebjelkelag 

Selv om det ikke er vanlig å legge dampsperre i etasjeskiller, reduserer 

himlingsplater kraftig vannets muligheter til å renne gjennom 

bjelkelaget. Himlingsplater, som er laget av sponplate med dekkplast 

og tette sjikt på undersiden, er spesielt tette. I praksis viser det seg 

imidlertid at slike plater i liten grad tåler fuktbelastning, fordi selve 

sponplaten raskt sveller opp og blir deformert. Dermed blir skadene 

synlige fra undersiden.

140 


Et annet kritisk tilfelle er hvis det trenger vann inn mellom sjikt av 

tette gulvbelegg. Der kan vannet bli liggende uten å bli oppdaget. 

I tillegg er det vanskelig å tørke ut dette vannet effektivt. Ved vannskader 

må man derfor sjekke i hvert rom om det er tette sjikt av 

gulvbelegg og himlinger som vil ha betydning for uttørkingen. 

SVELLING AV PLASTBELAGTE HIMLINGSPLATER 

Svelling av 

himlingsplater. 

Slepelys er et effektivt 

hjelpemiddel 

Støpte etasjeskiller 

Støpte etasjeskiller kan være plasstøpte konstruksjoner eller prefabrikerte 

elementer. De støpte etasjeskillene er tette, men det er ofte 

sprekker, skjøter, rør- og kabelsjakter og gjennomføringer i dem. 

Dette gjør at vannet likevel kan trenge ned i underliggende etasjer. 

Vannet kan dessuten finne overraskende veier når det er snakk om 

støpte etasjeskillere. Plasstøpte dekker henger slik at vannet samles 

inn mot midten av bygningen. Hulldekkeelement kan ha en 

del sprekker på oversiden, som gjør at vann trekker inn i kanalene i 

dekket. Fordi slike elementer er produsert med overhøyde, vil høyeste 

punkt være på midten. Dette gjør at vannet kan renne enten 

direkte på elementene, eller via sprekker og hull ned i kanalene og 

ut mot ytterveggene. 

Konsekvensen er at man i hvert enkelt tilfelle må foreta en nøye 

kartlegging av vannets vei og utbredelse. Ytterligere en problemstilling 

er at rør- og kabelgjennomføringer i etasjeskillere som regel


141 

er skjult inne i skillevegger og rørkasser. Dermed er det vanskelig å 

observere hvor vannet eventuelt har trukket nedover i bygningen. 

SKJULTE RØRFØRINGER 

Skjulte rørføringer 

utgjør en klar fare for 

omfattende spredning av 

vann før det oppdages. 

Dermed er den viktige konklusjonen at man alltid, uansett hvor 

lang og omfattende erfaring man har, må vurdere den enkelte 

skaden spesielt. Den aktuelle konstruksjonen og materialene har 

meget stor betydning. 

Risikokonstruksjoner 

Noen tekniske løsninger er ekstra utsatt for fukt- og råteskader. 

Her finner man ofte mugg- og råtesoppskader som er oppstått lenge 

før den akutte vannskaden. Når man oppdager konstruksjonsmessige 

svakheter, er det viktig å informere forsikringstakeren om dette. 

Da kan man unngå konflikter hvis det skulle oppstå nye skader som 

skyldes konstruksjonen. 

Det er alltid en risiko for at det kan oppstå nye fukt- og soppskader 

på grunn av den opprinnelige fuktbelastningen. Når konstruksjonen 

er fuktutsatt, er det viktig å bruke materialer som tåler høy 

fuktbelastning. 

Det er en rekke konstruksjoner som har naturlig høy risiko for 

at det kan utvikles muggsoppog råtesoppskader. En del av disse 

skadene kan man enkelt se ved avdekking, mens andre er vanskelige 

å oppdage.

142 


Typiske risikokonstruksjoner er innredede kjellere (både tilfarergulv 

og isolerte, utforede kjellervegger), multi/mur, kompakttak, kryperom, 

bad og kjølerom. 

1 2 

1: Multi/Mur er høyrisikokonstruksjoner. 

Her finner 

man ofte omfattende fukt- og 

muggsoppskader, selv uten en 

akutt vannskade. 

2: Utforede kjellervegger, særlig 

de som er fra før ca. 1995, har 

ofte etablerte muggsoppskader. 

Det er viktig å klarlegge om det finnes slike eldre skader, fordi det 

trolig vil oppstå nye, tilsvarende skader på grunn av risikokonstruksjonen. 

Dette er ikke gunstig for huseieren, men heller ikke for forsikringsselskapet. 

De får nemlig gjerne skylden for at det i ettertid 

“fremdeles er skader”, uten at man forstår at dette er nye skader som 

er oppstått i risikokonstruksjonen, uavhengig av vannskaden. 

I tillegg kan utbedringstiltakene bli mer omfattende enn nødvendig 

fordi man feilaktig tar med gamle skader i utbedringsarbeidet. 

Videre er det tilfeller der huseieren oppdager etablerte muggsoppskader 

i konstruksjoner som skadebegrensningsfirmaet hadde 

tørket. Hvis det ikke finnes god dokumentasjon på skadene som 

allerede var til stede før vannskaden oppsto, er det trolig at firmaet 

eller forsikringsselskapet må dekke en oppfølgende utbedring av de 

gamle skadene.

Eksempler på typiske risikokonstruksjoner: 


143 

Utforet vegg og tilfarergulv i sokkeletasjer og kjellere 

Kjellervegger under terreng er i mange tilfeller utsatt for fuktinnsig 

fra utsiden. Pussede eller nakne murvegger med noe fuktinnsig 

vil erfaringsmessig gi begrensede problemer med tanke på vekst av 

mugg- eller råtesopp. Saltutslag vil som regel forekomme, men dette 

vil stort sett bare utgjøre kosmetiske problemer. 

I områder der murveggen er isolert med utforinger eller treverk som 

er i kontakt med muren, er det derimot høy risiko for utvikling av 

skader som er forårsaket av mugg- eller råtesopp. Utforete kjellervegger 

med innlagt dampsperre, er spesielt utsatt for skader. Fuktigheten 

vil nemlig bli sperret inne bak dampsperren, og føre til høye 

nivåer av relativ luftfuktighet bak eller inne i veggen. Den naturlige 

utluftingen og uttørkingen av konstruksjonen vil bli redusert. 

Under slike forhold vil det erfaringsmessig forekomme muggvekst 

på plast, gipsplater, isolasjon, treverk og andre materialer i veggkonstruksjonen. 

Dette vil kunne føre til en negativ innvirkning på 

inneklimaet, fordi muggsoppsporer og andre forbindelser spres til 

romluften. 

Tilfarergulv i hus, som er eldre enn 30-35 år, har ofte mangelfull 

fuktsikring av den underliggende gulvstøpen. Dessuten vil ofte en 

kombinasjon av organiske materialer på gulvstøpen, isolasjon og 

tette gulvbelegg føre til kritisk høye fuktverdier i gulvet. 

Det bør vises stor varsomhet ved uttørking av slike konstruksjoner, 

fordi det er stor fare for spredning av muggsoppsporer fra allerede 

etablerte skader. 

Ved vannskader i forbindelse med utforede kjellervegger og tilfarergulv 

bør man foreta en avgrenset avdekking før uttørking starter. 

Man kan da avklare om det finnes tidligere skader som vil ha betydning 

for valg av tiltak.

144 


Sandwichkonstruksjoner 

Flere av de vanlige sandwichkonstruksjonene er fuktteknisk svake. 

I tillegg er utførelsen ofte svak i forhold til beskyttelse mot fuktbelastning. 

Når slike elementer blir vannskadet, er det viktig både 

å kartlegge skadene og etablere nye, fuktsikre løsninger i stedet for å 

bygge opp den gamle. 

SANDWICHELEMENT 

Flere av de vanlige 

sandwichkonstruksjonene 

er fuktteknisk svake. 

Krypekjeller 

Et stort antall kryperom har fuktproblemer med påfølgende muggsoppangrep 

og råtesoppskader. Dette kan både skyldes innsig, oppstigende 

fuktighet i grunnen og kondensering av varm sommerluft i 

den kjøligere krypekjelleren. 

Hvis det er etablert god utvendig fuktsikring, fuktsikring av grunnen 

(en byggplast som dekker grunnen, med drenshull i eventuelle 

lave punkter og avslutning ca. 10 cm. fra ringmuren), bra utlufting, 

og materialer i bjelkelaget med god motstand mot fukt, er det begrenset 

fare for tidligere etablerte muggsoppskader.


145 

SKADET KRYPEROM 

Mange kryperom har 

fuktproblemer med 

muggsoppangrep og 

råtesoppskader. 

Materialegenskaper ved oppfukting 

og biologisk vekst 

Skaderisiko 

I tillegg til at materialene har individuelle tålegrenser for muggsoppangrep 

etter nedfukting, er risikoen for vekst avhengig av mikroklimaet 

som materialet befinner seg i. Ved å vurdere disse forholdene 

sammen, kan man se hvilken skaderisiko det er for utvikling av 

muggsoppskader. 

Etter en vannskade kan muggsopp utvikle seg svært forskjellig på 

ulike materialer som blir utsatt for den samme eksponeringen. 

Hvis dette ikke undersøkes på riktig måte, er det fare for at man 

overser skader. I praksis må man klarlegge hvor vannet fukter opp 

materialene, hvor lenge de har vært våte, og hvor våte materialene er. 

MATERIALER MED MUGGSOPPSKADER 

Risikoen for vekst 

av muggsopp er blant 

annet avhengig av 

mikroklimaet på stedet.

146 


Materialer som er sterkt utsatt for muggsoppskader 

I de fleste bygninger, både nye og gamle, er det en rekke materialer 

som har høy risiko for vekst av muggsopp. 

STERKT UTSATTE MATERIALER 

• Gipsplater med papirbane. 

• Tapet og tapetlim. 

• Moderne vindsperrer. 

• Trebaserte plater og trefiberplater. 

• En del malingstyper. 

• Alt som er fuktig og innpakket i plast. 

• Gulvbelegg av organisk materiale. 

• Trebaserte trinnlyddempere. 

• Glassfiberstrie som er malt med akrylatmaling. 

Materialer som er motstandsdyktige mot muggsopp 

I den andre ene enden av skalaen finnes det en god del produkter 

som er relativt lite utsatt for vekst av muggsopp. 

MOTSTANDSDYKTIGE MATERIALER 

• Trykkimpregnert trevirke. 

• Panel av gran og furu. 

• Mur, puss, lettklinkerblokker, betong. 

• Keramiske fliser. 

• Metaller og plast. 

• Våtromsplater av uorganiske materialer. 

• Gipsplater med glassfiberarmering. 

• Ekspandert og ekstrudert polystyren. 

Våtrom med mangelfull fuktsikring 

Hvis det ikke er mulig å kontrollere eventuelle feil eller mangler 

ved membranen i gulv og vegger ved inspeksjonstidspunktet, kan 

det være vanskelig å få oversikt over oppbyggingen og om det 

finnes eventuelle gamle fuktskader. 

Hvis membranen er lagt riktig og er tett, vil et fuktutslag med 

indikasjonsmåler indikere at det kan ligge vann mellom flisene og 

membranen, fordi flisefugene ikke er tette. Dette er helt normalt 

og ufarlig. Er membranen utett eller har mangler, vil et fuktutslag 

kunne indikere at underliggende materialer er oppfuktet. I så fall 

vil en nærmere kontroll være nødvendig med tanke på eventuelle 

skjulte muggsopp- eller råtesoppskader.


147 

Kontroll av membrantykkelsen kan gjøres ved å ta ut en prøve av 

membranen og måle tykkelsen i mikroskop. 

FUKTSKADET BAD 

Baderomsvegger og -gulv 

Moderne våtromsmembran, som smøres på overflatene, må ha 

tilstrekkelig tykkelse for å oppfylle kravene til fuktsikring av 

bakenforliggende konstruksjoner og materialer. 

Normalt ligger kravet til membrantykkelse på vegger og gulv på 

minst en millimeter. Men nøyaktig tykkelse vil variere for det 

enkelte produktet. I nesten alle tilfeller viser det seg imidlertid at 

membranen er lagt alt for tynt. 

Erfaringene viser at den faktiske tykkelsen på smøremembransjikt 

på vegger ikke er mer enn 0,3-0,6 millimeter. Tilsvarende er det ofte 

lagt på for tynt lag med smøremembran på gulvene. 

Man må derfor vurdere om det er hensiktsmessig å reparere deler 

av slike vegger med en god og kostbar utførelse, samtidig som de 

resterende overflater vil ha en til dels meget dårlig teknisk standard.

148 


Oppbygging og kontroll på byggeplassen 

Oppfølging og dokumentasjon av utbedringen må skje helt fra 

starten. I de følgende 25 punktene er denne prosessen beskrevet. 

OPPSTART 

1. Skadedato Dato for oppstart 

2. Skadeårsak 

3. Skadeomfang 

4. Spesielle hensyn 

5. Tørkemål 

6. Fuktmålinger: Ja/nei (angi i eget vedlegg) 

7. Er det påvist vekst av muggsopp/råte: 

OPPFØLGING 

8. Skadebegrensingsprinsipp. Avfukter 

9. Åpne/rive 

10. Konstruksjonstørking 

11. Naturlig tørking 

12. Skadebegrensningen ble igangsatt: 

dato 

13. Skadebegrensningsansvarlig entreprenør er: 

14. Ble skadestedet sikret mot spredningen av byggestøv 

15. Fuktdata ved tørkestart - etter en uke- etter to uker – 

tre – fire - ved oppbygging 

16. Husk å bruke riktig fuktmålingsutstyr for å finne 

eventuell gjenværende fukt 

17. Hva er utført: Kort rapport ligger ved fakturaen. 

Avkryssing som annen sjekkliste


149 

AVSLUTNING 

18. Etterkontroll/friskmelding 

(enkelt skjema for avkryssing) 

19. Skadeårsak utbedret 

20. Fuktmålinger OK 

21. Bygningsavfall ryddet 

22. Egnet rengjøring utført 

23. Gjenoppbygging avsluttet 

24. Byggeplasskort sluttdatert, signert av 

hovedansvarlig og returneres til saksbehandler. 

25. Kommentarer til punktene

16 Lekkasjer på røranlegg 

Det er viktig å ikke lage unødige hull i vegger og tak, 

spesielt i våtrom med membraner. Rørleggeren må 

informere takstmannen om den tekniske årsaken til 

vannlekkasjen. Skaden er nesten alltid reparert når 

takstmannen kommer. Røranleggene kan ha ulike materialer 

og installasjonsløsninger. Dette kan medføre store 

utfordringer. Hensyn til praktiske løsninger, rutiner, forsikringsvilkår 

og kortsiktig økonomi skal veies opp mot 

langsiktig sikkerhet og økonomi.

16 - LEKKASJER PÅ RØRANLEGG 

151 

• Begrens skadene 

• Finn lekkasjen 

• Ikke destruktive kontrollmetoder 

• Skader på rør i rør systemer 

• Kvalitet på rørmaterialer 

• Reparasjon av rørlekkasjer 

• Vanlige skadeårsaker 


Her kan du finner mer informasjon om røranlegg: 

• Våtromsnormen (SINTEF Byggforsk). 

• Rørhåndboka (NRL/Skarland Press). 

• Håndbok 42 Rør og våtrom (SINTEF Byggforsk). 

• Normalreglementet for sanitæranlegg 

(Kommunalforlaget). 

informasjon om rør finner du også i kapittel 17, 18, 19 

og 20 

Begrens skadene ved vannlekkasjer 

Ved vannlekkasjer blir en rørlegger ofte tilkalt før skaden er varslet 

til forsikringsselskapet. Alt nødvendig arbeid på røranlegget for å 

stanse og begrense en vannlekkasje kan iverksettes uten at det foreligger 

bestilling. Forsikringsselskapet vil alltid dekke slikt arbeid. 

Reparasjon av rørlekkasjer 

Mindre reparasjoner, som utskifting av rørdeler eller kortere 

rørstrekk, kan utføres samtidig med tetting eller avstengning av 

lekkasjen. Større utbedringer, som utskifting eller reparasjon av 

skjult røranlegg og utskifting av varmtvannsbereder, skal ikke 

igangsettes før forsikringsselskapet er kontaktet og jobben er godkjent. 

Arbeidene skal alltid utføres på en god og rimelig måte. 

Rørleggerfeil kan medføre skader i millionklassen, og det må derfor 

stilles store krav til kompetanse og produktkunnskap hos rørleggeren. 

Det er viktig at rørleggere bruker produkter de kjenner godt.

152 


Mange skader skyldes rørarbeid på eksisterende anlegg. Rørleggeren 

må alltid kontrollere og stramme koblinger og annet som løsner når 

man skrur på eksisterende røranlegg i forbindelse med reparasjon 

eller modernisering. Det kan lett oppstå vannlekkasjer ved montering 

av røranlegg. En riktig montert vannstoppventil vil spare både 

huseier og rørlegger for mange problemer. 

TIPS TIL RØRLEGGEREN 

1 

2 

3 

4 

5 

6 

7 

8 

9 

Stopp vannlekkasjen og finn lekkasjeårsaken. Redd verdier 

hvis det er mulig. 

Finn frem til skadeårsaken, og meld denne til forsikringsselskapet. 

Ikke påta deg ansvar for skaden før forsikringsselskapet har 

vurdert hendelsen. 

Er det stor risiko for nye lekkasjer eller skader på røranlegget, gi 

selskapet og kunden råd om nødvendig utskifting eller omlegging. 

Ikke lag unødvendige hull i vegger og tak, da det kan være aktuelt 

å legge nye, åpne rør og la de gamle ligge urørt. 

Unngå hull i membraner, fliser og lignende, gå normalt inn fra 

bakvegg eller himling. 

Ved produktfeil eller håndverksfeil, ta vare på skadde rørdeler, 

ta bilder og lag notater. 

Ikke sett i gang med større arbeider uten at dette er avklart med 

forsikringsselskapet. 

Nye ledninger skal legges vannskadesikkert, så godt som mulig. 

10 

Har bygningen gamle eller skjulte rør, eller har høy risiko for nye 

og omfattende vannskader, så anbefal at rørene byttes ut eller at 

det settes inn en vannstoppventil. 

Rørlekkasjer og skadeårsaker 

Beskrivelser av lekkasjeårsaker er ofte vage. Av den grunn blir det 

ofte benyttet eksterne takstmenn med spesialkompetanse for å finne 

den virkelige skadeårsaken. Å bestemme skadeårsak ved en rørlekkasje 

er ikke bestandig så lett. Ofte må det gjøres en vurdering av flere 

forhold. Det er viktig at alle som takserer vannskader, setter seg inn i 

de vanligste årsakene til vannskader.


153 

Skadeårsaker 

• En kobling som sprekker eller lekker i løpet av de første årene 

etter montering, vurderes normalt som håndverkerfeil eller 

produktfeil. (5 års reklamasjonsfrist/garanti) 

• Alle rørlekkasjer fra varerør, veggbokser og fordelerskap til rør i 

rør system vil bli regnet som utførelsesfeil. Det forutsettes også at 

avløp fra skap skal avlede minst 0,25 liter vann pr. sekund 

ved lekkasjer i skapet. Det er mer vann enn det kommer fra en 

kraftig dusj. 

• Dersom skaden oppstår etter 30 år eller mer, vil vurderingen 

ofte bli elde, korrosjon eller lignende. Levetiden for en rørdel 

bør være minst 30 til 50 år, men feil montering, korrosivt miljø, 

feil valg av produkt, eller unormal mekanisk belastning vil 

redusere levetiden. 

• Glødde kopperrør i vegg eller nedstøpt i badegulv er typiske 

prosjekteringsfeil. Slike rør kan sprekke på grunn av utilstrekke 

lige ekspansjonsmuligheter. 

• Ofte er det rørlegger som både prosjekterer og utfører arbeidet 

med mindre røranlegg. For eksempel vil et halvt år gammelt rør 

i rør system, som lekker fra en dårlig utført kopling, montert 

uten fordelingsskap, og med rørfordeler plassert åpent i veggen, 

være både en prosjekteringsfeil (manglende skap) og en 

utførelsesfeil (lekkasjen). 

• Et røranlegg som er tegnet og montert på loftet og som fryser på 

grunn av manglende oppvarming, vil være en prosjekteringsfeil. 

Kvaliteten på rørmaterialer 

Godkjenningssystemene er i ferd med å bli mer uoversiktlige på 

grunn av EU s regler om markedstilgang for produkter. Sammen 

med globaliseringen som møter oss på alle områder, risikerer vi nå å 

få et utall av produkter på markedet som likner de vi er kjent med, 

men hvor kvaliteten er ukjent. Byggeforskriften setter krav til at alle 

produkter som benyttes i byggverk skal ha tilfredsstillende og dokumentert 

kvalitet. Ved å benytte produkter som er testet oggodkjent 

av Sintef-Byggforsk eller har andre aksepterte godkjenningsordninger, 

har man sikkerhet for at kvaliteten er tilstrekkelig.

154 


Lite robuste produkter 

Visse typer koblinger er helt avhengig av at den håndverksmessige 

utførelsen er helt riktig. Små avvik kan føre til store lekkasjeskader. 

Bruk av teknisk svake produkter og materialer fra nye produsentland 

kan føre til at slike skader vil øke i tiden fremover. Mange 

lekkasjer oppstår i koplinger, og det er viktig at disse brukes og 

monteres riktig. Prøv å unngå messingprodukter med svært tynn 

veggtykkelse. Det vil være vanskelig å montere slike uten at det oppstår 

spenninger. Det er viktig å gjøre egne erfaringer og holde seg til 

produkter man vet fungerer og som man kan montere riktig. 

KOMPRESSJONSKOPLING 

Sjekk om koplingen er 

egnet til bruk på rørtypen 

dersom man er i tvil. 

For eksempel er det viktig at kun koblinger som er testet og godkjent 

for PEX-rør skal benyttes på PEX-rør, selv om de til forveksling 

kan se ut som andre koblinger for kobberrør. Det er dessuten 

viktig at rørdeler ikke blandes. Kun originaldeler skal brukes 

sammen. Blander du produkter fra flere produsenter, så gjelder normalt 

ingen produktgarantier. Vær skeptisk til produkter som har 

vært ute på markedet kort tid. En del produsenter har en tendens 

til å bruke markedet som testarena for nye produkter, og erfaringen 

viser at mange produsenter er lite villige til å innrømme feil på egne 

produkter når feil oppstår. 

Finn lekkasjen 

Ved lekkasjesøkning skal man unngå unødvendige hull i vegger og 

tak. Spesielt gjelder dette i våtrom med membraner. I noen tilfeller 

ønsker kunden eller forsikringsselskapet å utbedre rørstrekket ved å 

legge om til åpen utførelse, uten å gå inn i konstruksjonene. Unødige 

hull kan ødelegge membranen og i verste fall medføre at hele 

badet må bygges opp på nytt.


155 

DESTRUKTIV SØKING 

Våtrom og rør der 

rørleggerhar gjort 

“innbrudd” i veggen. 

Håndtverkerfeil 

De fleste lekkasjer oppstår i skjøter. Feil tiltrekking av klemring og 

kompresjonskoblinger er den håndverksfeilen som oftest fører til 

vannlekkasjer. Noen av klemringskoblingene på markedet har 

lite gods, og kan lett trekkes til for hardt. I så fall kan det oppstå 

spenningskorrosjon. Kompresjonskoblinger (koblinger som har 

gummitetting) er også problematiske. Disse tetter for vanntrykket 

ved lav tiltrekking, men er ofte ikke tilstrekkelig trukket til. 

Dermed sitter de ikke godt nok fast på røret dersom det skulle 

oppstå mekanisk påkjenning, ekspansjonsbevegelser eller frost. 

Når denne type koblinger først har begynt å lekke, kan de lett gli 

av røret, og det strømmer ut mye vann på kort tid. Koblinger som 

innholder gummitetting skal ikke monteres skjult. 

Mange ansvarsskader oppstår i forbindelse med at en rørlegger 

har skiftet utstyr på gamle røranlegg. Det er ikke tilstrekkelige 

regler omkring hva en rørlegger plikter å kontrollere eller skifte 

når vedkommende skrur på gamle anlegg. Det bør benyttes egenkontrollskjemaer 

som klart sier hvordan rørleggeren skal kontrollere 

at det ikke er løsnet eksisterende rør og koplinger i forbindelse med 

arbeidet som er utført. 

Dokumentasjon ved reparasjoner 

Det anbefales at rørlegger fyller ut en sjekkliste/ferdigattest der 

det fremgår hva som er reparert og at det er benyttet materialer med 

akseptert kvalitet og utførelse, samt at det er utført lekkasje- og kvalitetskontroll 

av nye og eksisterende berørte rør, utstyr og rørdeler.

156 


Dokumentasjon ved reparasjoner 

Vi anbefaler at rørleggeren fyller ut en sjekkliste eller ferdigattest 

der det fremgår hva som er reparert, og at det er benyttet materialer 

med akseptert kvalitet og utførelse. I tillegg må det fremgå at det er 

utført lekkasje- og kvalitetskontroll av nye og eksisterende rør, utstyr 

og rørdeler. 

SJEKKLISTE FOR REPARASJON AV RØRANLEGG 

1 

2 

3 

4 

5 

6 

Vurder stedlige forhold for å finne beste og billigste 

reparasjonsmetode 

Sjekk at arbeidet er håndtverksmessig utført og at rørdeler 

som innholder pakninger er hele og uten skader. 

Bytt ut skadde rørdeler. 

Sjekk at rør og rørdeler som er skiftet ut, demontert, eller 

som sitter slik montert at de kan ha løsnet, er godt tiltrukket, 

riktig montert og uten lekkasjer. 

Sjekk at klemrings- og kompresjonskoplinger sitter godt 

fast på røret. 

Sjekk at rør og utstyr er godt festet og klamret. 

7 

Sjekk at monteringsanvisningen er fulgt og at utstyret 

fungerer som det skal. 

Ikke destruktive kontrollmetoder 

Lokalisering av lekkasjer på skjulte rør: 

• Bruk en kapasitiv fuktmåler, og let etter fuktige områder der du 

tror rørene ligger. 

• Rør av metall vil ofte gi utslag på fuktmåleren når du søker 

utenpå golv eller vegger. Slike målere kan derfor også brukes for 

å lokalisere skjulte rør av metall.


157 

Lekkasjesøking ved hjelp av trykkmåling: 

Bruk eliminasjonsmetoden slik at du kan sirkle inn lekkasjen med 

trykkmåling. Del opp anlegget ved å stenge tilgjengelige kraner, gjør 

en trykkmåling av rørstrekkene, og se etter trykkfall eller lekkasjer. 

TRYKKMÅLING 

• Start med å stenge hovedkranen inn i boenheten. 

Har du reduksjonsventil eller vannstoppeventil, har disse ofte 

uttak for trykkmåler. Det vil også være mulig å montere 

en trykkmåler på tappestedene på en tappekran med 

rørgjenge. Avles trykket over en periode på ett minutt. 

Er røranlegget og måleutstyret uten lekkasjer, skal trykket 

være helt stabilt. Viser måleren at trykket faller, så er det 

lekkasje på anlegget. 

• Sjekk først alt sanitærutstyret og se etter lekkasjer. 

Lekkasjen kan være i en toalettkran, en tappekran eller en 

rørdel. Steng av eller reparer utstyret som lekker. Vær opp 

merksom på at klosetter kan ha svært små lekkasjer. Sjekk 

derfor nøye om det renner i klosettskålen. Legg en remse 

med papir i skålen dersom du er usikker og se om den 

fuktes ned. 

• Åpne hovedkranen igjen slik at du får fullt vanntrykk. 

Steng av på nytt, og sjekk på måleren om trykket nå er 

stabilt. Hvis så er tilfelle, har du funnet lekkasjen. 

• Reparer lekkasjen og test på nytt.Gjenta prosedyren. 

Hvis det fremdeles lekker, så forsett å teste ut de delene av 

systemet som kan stenges av. 

• Er det fortsatt lekkasje, så steng av varmtvannet. Steng 

vanntilførselen til vannvarmsberederen, og sjekk om du 

fortsatt har fallende trykk for å se om det er her lekkasjen er. 

• Har du andre stoppekraner som stenger av deler av 

anlegget, steng av en del om gangen og sjekk for lekkasjer. 

Slik kan du eliminere deler av anlegget og finne ut hvilken del 

som lekker.

158 

16 - RØRANLEGG 

Finn lekkasjer ved å måle overflatetemperatur 

• Bruk kontakttemperaturmåler direkte på rørveggen, og mål 

temperaturen på rørstrekkene. 

• Metallrør, som ikke brukes eller som ikke har lekkasje, vil etter 

en halvtimes tid ha samme temperatur som romtemperaturen. 

Plast holder lenger på temperaturen. 

Andre metoder for å finne lekkasjer 

Ved bruk av varmesøkende kamera (IR-kamera) kan man finne 

rørlekkasjer i gulv og vegger. Ved lekkasje av kaldt vann vil fordampingen 

av vannet gi en nedkjøling av overflaten, mens det ved 

varmtvannslekkasjer vil gi en oppvarming. Temperaturforskjellene 

kan påvises med IR-kamera evt med et digitalt avstandstermometer. 

Lekkasjer fra rør-i-rør systemer 

Vannskader som oppstår i forbindelse med rørsystemer, skjer vanligvis 

fordi varerørsystemet ikke er tett. Det slurves ofte med detaljer 

ved montering av rør i rørsystemer. Stikkontroller viser at montering 

av varerørsystemer sjelden holder mål. Den vanligste monteringsfeilen 

er utette varerørsystemer (veggbokser, manglende endetetting og 

utette fordelerskap). Dette fører til dårligere sikkerhet mot vannskader. 

1 2 

1: Lekkasje på veggboks. 

2: Lekkasje på rør 

i rør skap 

Den vanligste årsaken til lekkasje på vannførende PEX-rør (kryssbundet 

polyetylen plastrør) er at koblingene enten er for dårlig 

tilskrudd eller feil montert. En annen årsak er at det er slått inn 

spiker eller boret skruer gjennom ledningen. Det kan ta lang tid å 

oppdage slike lekkasjer. De kan ofte være tette i årevis inntil skruen 

eller spikeren er tæret opp.


159 

UNNGÅ SKRUER OG SPIKER I RØR 

En skrue i et PEX-rør 

har holdt tett i flere år 

Det er svært viktig å stramme tradisjonelle klemringskuplinger for 

PEX rør tilstrekkelig til. Ellers kan de begynne å lekke etter en tid 

dersom de ikke blir etterstrammet. 

Monteringssystemer 

Det er svært få lekkasjer på Wirsbo, Sanipex og andre spesialsystemer 

som på forskjellig måte utnytter PEX materialets egenskaper 

som del av skjøtemetoden. 

Push in koplinger er på full fart inn i rørbransjen. Fordelen med 

denne type koplinger er at montasjen blir korrekt, nesten uavhengig 

av montørens ferdigheter. Det er likevel en forutsetning at det 

bare benyttes koplinger som er godkjent for den aktuelle materialkombinasjon, 

og at koplinger og rør er uten riper eller skader ved 

monteringen. 

Rørlekkasjer - reparasjonseksempler: 

Lekkasjer på skjulte rør 

Skader på innstøpte eller innebygde rør skal normalt repareres ved å 

skjøte inn nytt rør eller ny kopling på mest mulig håndtverksmessig 

måte, selv om bransjekravet ved nyinstallasjon er at det skal benyttes 

hele, skjøtefrie rør. Når en vegg er flislagt eller har vanntett membransjikt, 

skal man fortrinnsvis åpne veggen fra baksiden. I slike 

tilfeller tillater regelverket at det monteres kuplingsdeler, selv om 

disse i ettertid blir liggende skjult.

160 


Der det er mulig, skal det innsettes luke. Dette kan for eksempel 

være en luke eller åpning i veggen som skrus fast med tanke på 

demontering. Det er en forutsetning at det benyttes koblinger som 

vil holde tett over lang tid uten ytterligere tiltrekking, Man skal 

unngå rørdeler med myke pakningsmaterialer som gummi og plast. 

Disse har ofte begrenset levetid. 

Omlegging av rør ved skader 

Noen ganger er det rimeligere og bedre å la de gamle rørene bli 

liggende, og heller erstatte dem med rør som monteres på utsiden av 

veggen. Vurder muligheten for at rør som er skadet kan bli liggende, 

uten først å ødelegge veggen eller gulvet. Ved å velge smarte fremføringsveier, 

benytte forkrommede eller malte rør, og legge rørene slik 

at de ikke blir sjenerende, kan dette bli en god og varig løsning. 

iNNEBYGDE LØSNINGER 

Det er viktig at utstyr som bygges inn er sikret mot vannskader. 

Alternativt ved at membranen legges på innsiden av utstyret og at 

utstyret er koblet vanntett mot membranen eller har innretning som 

stenger av eller leder vannet ut av konstruksjonen. 

Rørlegger vil ha et visst ansvar for lekkasjer og bør avklare dette med 

byggherre.


161 

FORKROMMEDE RØR 

Vannvarmeren kan 

være like god selv om 

elementet har lekkasje 

og er korrodert. 

Lekkasje på varmtvannsbereder 

Hvis det er varmtvannsberederen som har lekkasje, skal rørlegger 

alltid kontrollere om den kan utbedres ved å skifte elementet eller 

pakningen mellom elementet og berederen. Det anbefales at vannvarmere 

plasseres i rom med sluk eller sikres med vannstoppventil. 

NB! Elementet og pakningen som tetter mot vannsiden har vanligvis 

kortere levetid enn berederen. 

VARMTVANNSBEREDER 

Vannvarmeren kan 

være like god selv om 

elementet har lekkasje 

og er korrodert.

17 

Korrosjon og elde 

på røranlegg 

Alle rørmaterialer i vann og avløpssystemer vil ha 

begrenset levetid. Rørene utsettes for slitasje fra 

vannstrømning og mekaniske påkjenninger på grunn av 

trykk og bevegelser. Den vanligste årsaken er aggressivt 

vann og spenninger som oppstår ved montering eller 

ekspansjon. Dette fører til korrosjonsprekking eller 

pittingkorrosjon.

17 - KORROSJON OG ELDE PÅ RØRANLEGG 

163 

• Groptæring 

• Spenningskorrosjon 

• Avsinkning 

• Korrosjonsutmatting 

• Erosjonskorrosjon 

• Graffitering 

• Plastmaterialer 

Slitasje og elde på metalliske rør og koblinger er den mest vanlige 

årsaken til lekkasjer fra rør. Korrosjonsskader kan fremskyndes av 

aggressivt vann, feil valg av materialer eller bruk av røranlegget. 

Montering og valg av materialer er ofte en avgjørende faktor til 

korrosjon. Spredte korrosjonsskader innebærer ofte at levetiden for 

installasjonen er overskredet i det miljøet der det er plassert. Som 

regel vil det være riktig å skifte ut de rørstrekkene som har korrosjonsangrep, 

da man kan forvente flere tilsvarende skader. Her følger 

noen eksempler på vanlige korrosjonsskader. 

Groptæring er den vanligste type korrosjonsangrep på kobberrør. 

Groptæring skyldes innholdet av metaller og partikler i vannet, og 

at PH-verdien er under 7,5. Det er en overvekt av skader på små, 

private vannforsyningsanlegg. Groptæring type 1 opptrer bare i 

forbindelse med varmtvann. Groptæring type 2 opptrer i forbindelse 

med aggressive vanntyper og relativt kaldt vann. Groptæring type 1 

opptrer nesten utelukkende i myke kobberrør. Årsaken anses å være 

gjenværende rester på innsiden av røret etter kull fra produksjonen. 

Gjennomtæring av rørveggen kan skje i løpet av noen få år, men kan 

også ta vesentlig lenger tid. 

Det er forventet at vannverkenes satsing på å levere nøytralt vann 

etter hvert vil redusere omfanget av groptæring 

Eks på Groptæring eller 

pittingkorrosjon på 

vannledninger av kobber

164 


Spenningskorrosjon oppstår i forbindelse med spenninger i 

materialet og et korrosivt miljø. I forbindelse med vannskader ser 

vi spenningskorrosjon mest på rørdeler av messing. Normalt leveres 

rørdelene utglødd slik at materialet er uten spenninger når de leveres 

fra produsenten. Innebygde spenninger kan bli utløst i et amoniakkholdig 

miljø. 

Spenningskorrosjon skjer vanligvis ved at rørdeler av messing strammes 

for hardt til ved montering. Dermed blir det oppfattet som en 

vanlig lekkasjeårsak, og ansvaret legges ofte på rørlegger. 

SPENNINGSKORROSJON 

Interkrystallinsk spenningskorrosjon 

begynner fra 

vannsiden og kan oppstå ved 

relativt små spenninger fra 

monteringen og en ugunstig 

vannkvalitet. Foto: FORCE, 

Sprekkingen vil normalt starte fra utsiden. I en del tilfeller ser vi at 

produktet i seg selv kan være for svakt slik at det ikke tåler tilstrekkelig 

tiltrekking. I de siste årene er det både i Norge og våre naboland 

oppdaget stadig flere tilfeller av spenningskorrosjon der sprekkingen 

starter fra vannsiden, såkalt interkrystalinsk spenningskorrosjon. 

Det antas at dette skyldes en kombinasjon av spenninger som oppstår 

ved tilskruing av rørdelen, aggresivt vann, den aktuelle metalllegeringen, 

samt tykkelse og utforming av rørdelen. Det virker som 

om avsinkning av messing på legeringer skjer til tross for at disse skal 

være avsinkningsherdige. Det er igangsatt arbeid for å finne årsaken 

til disse skadene.


165 

Avsinkning av messing skyldes aggresiv vannkvalitet, og kan 

unngås med avsinkningsherdig legering i rørdelene. Avsinkning er 

en type selektiv korrosjon. Når messing avsinker, blir sink, som er en 

naturlig bestanddel i messing, løst opp og det gjenstående materialet 

består da av porøst og sprøtt kobber og kobberoksid. Bortsett fra 

en rødlig misfarging av overflaten, kan metallet ellers se uskadd ut. 

Kravet til messingkvalitet kan variere, avhengig av vannkvaliteten på 

stedet. 

AVSINKNING 

Nærbilde av et avsinkningsangrep 

på Alfabeta messing 

i bløtt vann. Sinken løses ut 

av legeringen og kobberet blir 

tilbake. Foto: FORCE. 

Korrosjonsutmatning skyldes vanligvis vekslende trykk og 

strekkspenninger som oppstår ved temperaturforandringer i materialet 

og innspenning av røret som hindrer fri ekspansjon. Rør som 

er innstøpt i betong, delvis fastspent for eksempel i en rørsjakt, eller 

som er forankret i vegg eller etasjeskiller, er typiske eksempler på 

dette. Typiske skadetegn er at utmattingsprekking som oppstår i en 

bøy, fører til en langsgående sprekk, mens skader på et rett strekk vil 

gi en sprekk på tvers av røret. 

1 2 

Bildene viser forskjellen 

på utmattingssprekking på 

bøyer og rette strekk.

166 



Mange skader skyldes dårlig vedlikehold og at røranlegget er utgått 

på dato. Ingen rør varer evig. Før eller siden vil alle begynne å lekke 

dersom de ikke skiftes ut. 

Levetiden på rør og rørdeler kan variere mye, men man regner med 

at det har en gjennomsnittlig levetid på mellom 30 og 60 år. For 

sanitærutstyr regner man en gjennomsnittlig levetid på mellom 20 

og 30 år. 

Eksempel på gamle 

vannrør som bør skiftes ut. 

Når man rehabiliterer et røranlegg, er det viktig at man legger om 

alle rørstrekkene, og ikke legger igjen de mest utilgjengelige rørene 

av bekvemlighetshensyn. De vil i så fall være rene vannskadebomber. 

AVSINKING AV MESSING 

Sink løses ut av legeringen. 

I forsikringssammenheng vil den eldste rørdelen i anlegget 

bestemme røranleggets alder. Eldre rør gir dyrere forsikring fordi 

risikoen er større. 

Rørdelene blir ofte rødlige. Det skyldes synlig sink 

som har blitt løst ut. Det kan lett bli hull i rørene når 

sinken har blitt vasket ut. 

Zn 

Cu + Zn 

Zn 

Zn


Grafittering på avløpsrør av støpejern 

Støperjernsrør var det dominerende materialet i innvendige avløpsrør 

helt frem til slutten av 60-tallet. Levetiden for slike rør er 

vanligvis mellom 40 og 60 år. Når de begynner å få rustflekker eller 

rustknoller på utsiden, er de ikke lenger helt tette. Dette skyldes innvendig 

grafittering i materialet. 

167 

Støpejern inneholder fritt karbon og kisel. Ved korrosjon angripes 

jernet ved at det dannes en overflatefilm som består av grafitt, jernoksidhydrater 

og kiselsyre. Grafittering reduserer rørets 

styrke, slik at det kan oppstå sprekker på grunn av spenninger i 

røret. 

I dag er nye støpejernsrør belagt med epoksy innvendig, men de har 

mindre godstykkelse enn de gamle rørene. Levetiden vil normalt 

være minst 50 år. 

Eksempel på gamle 

avløpsrør som 

bør skiftes ut. 

EROSJONSKORROSJON 

Eksempel på erosjonskorrosjon i rør. 

Årsak: høy hastighet 

Eksempel på erosjonskorrosjon i rørdeler. 

Årsak: Sandholdig vann

168 


Skader på avløpsrør av plast 

Vann- og avløpsrør av plast har den fordelen at de ikke ruster eller 

utsettes for elektrokjemisk korrosjon slik rør av metall gjør. 

Spenninger i plastmaterialet i forbindelse med trykk og temperaturforskjeller 

vil begrense levetiden på plastrør på grunn av materialets 

plastiske egenskaper og fordi forandringer over tid kan medføre at 

materialene blir sprøere. For å unngå skader er det viktig at rørene 

kan bevege seg mest mulig fritt ved temperaturforandringer, for 

eksempel ved at avløpsrør har gummipakninger i skjøtene. 

Avløpsrør av plast som ble montert i årene 1970 til 1985 har hatt 

mange skader som skyldes spenningssprekking, og en del av rørene 

er skiftet etter kun 15 til 25 år. Spesielt gjelder dette første generasjon 

av ABS og PVC som hadde svært liten godstykkelse og limte 

skjøter 

Avløpssystemene som er på markedet i dag har god motstand 

mot kjemikalier, og er ikke spesielt utsatt for spenningssprekking. 

De vil trolig oppnå levetider på 50 til 100 år. 

Kjemiske stoffer øker risikoen for skader på rørene. Skal rørene føre 

vekk kjemikalier, så sjekk at materialet tåler de påkjenningene de 

kan bli utsatt for. 

SPENNINGSSPREKKING I AVLØPSRØR 

Spenningssprekking i ABS 

avløpsrør kan skyldes temperaturvariasjoner 

i kombinasjon 

med liten kjemisk 

bestandighet mot en del 

vanlige stoffer som sitronsyre 

i vaskemidler


Skader på vannledninger av plast 

De mest vanlige vannledninger av plast i i Norge er i PE, Polyetylen. 

PEX rør 

Til varmt og kaldt tappevann i bygninger benyttes PEX rør som 

produseres av Polyetylen med høy densitet.I produksjonsprosessen 

kryssbindes molekylene for at rørene skal tåle høyere temperatur. 

Rørene er godkjent for kortvarig temperaturer opp mot 95 °C. 

PEX rør har vært på markedet i 35 år, og det er observert få problemer 

med rørene. 

Det kan oppstå skader på rør som utsettes for svært høye temperaturer 

over lang tid. Rørene kan bli sprø, glassaktige og de sprekker. 

Omtrent den samme materialforandringen kan oppstå dersom rørene 

utsettes for ultrafiolett stråling. PEX rør må derfor beskyttes mot 

sollys. For å oppnå god holdfasthet, tetthet og varighet er det helt 

avgjørende at det benyttes spesialkoplinger som er testet og godkjent 

for rørtypene og at koplinger og rør behandles og monteres riktig. 

PE rør 

Vanlige sorte PE rør benyttes vanligvis som inntaksledninger for 

kaldt vann frem til hovedstoppekran i bygninger. Erfaringer fra de 

snart 40 årene vi har brukt PE rør er at det er få problemer med 

rørtypen så lenge det benyttes godkjente rørdeler i riktig trykkklasse 

(for eksempel 10 bar) og ved riktige temperaturer (5 - 30 ºC). 

169 

PE RØR 

PE rør kommer på rull 

og brukes ofte som vannledning 

fra hovedledningen 

inn i bygningen.

18 Skader i våtrom 

Ved rørlekkasje i våtrom skal man som hovedregel ikke 

lage hull i fliser eller membransjikt, men helst åpne 

veggen fra baksiden. Platematerialer med muggsoppvekst 

skal helst byttes ut. Treverk lar seg normalt rengjøre. 

På bygningsplater eller bygningsverk, som bærer fliser og 

membran, skal muggsoppen vaskes bort når det er mulig. 

Dersom våtrommet ikke har tett membran, anbefaler vi 

et godt dusjkabinett i stedet for å flikke på et dårlig 

membransjikt. Membransjiktene i våtsonen skal være 

vann- og damptette. Røranlegget skal være vannskadesikkert 

og gjennomføringer vanntette.

18 - SKADER I VÅTROM 

171 

• Vann og fuktskader i våtrom 

• Kontroll av tetthet mellom gulv og sluk 

• Rensing av sluk 

• Reparasjon av membransjikt 

• Sjekk membrantykkelsen 


Her kan du finne informasjon om oppbygging av 

vannskadesikre våtrom: 

• Våtromsnorm (utgis av SINTEF Byggforsk). 

• Byggdetaljene (utgis av SINTEF Byggforsk). 

Du kan også få råd om hvordan du unngår skader hos 

Vannskadekontoret ved SINTEF, eller hos ditt forsikringsselskap. 

De fleste lekkasjer i våtrommet oppstår mellom sluk og 

golvmembranen og i forbindelse med gjennomføringer i 

membransjiktet i våtsonen. 

VANLIGE ÅRSAKER TIL SKADER I VÅTROM 

• Lekkasje mellom sluk og membran. 

• Lekkasje i for tynt påført membransjikt. 

• Membranlekkasje i overgang mellom gulv og vegg. 

• Membranlekkasje i hjørne. 

• Membranlekkasje mot veggboks. 

• Lekkasje i feilmontert veggboks. 

• Løst servantavløp i vegg. 

• Dusjramme er høyere enn terskel.

172 


Gulvsluk, veggbokser og andre gjennomføringer 

Lekkasjer i området mellom gulv og sluk er trolig den vanligste 

feilen i både nye og gamle våtrom. 

LEKKASJE PÅ SLUK I VÅTROM 

Det er viktig at produkter som skal benyttes ved bygging av våtrom 

er enkle å montere. Erfaring viser at produkter som er vanskelig å 

montere ofte blir montert feil og fører til lekkasjer med påfølgende 

vann og fuktskader. 

Eksempel på slike produkter er sluk, fordelerskap for rør i rør, 

veggbokser, samt smøre-membraner, mansjetter og rørgjennomføringer. 

Det er viktig at man leser og følger monteringsanvisningen 

ved tilkapping og klemming av mansjett/belegg da metode for riktig 

montering varierer fra produkt til produkt. Helst bør mansjett til 

sluk og veggbokser være fastmontert fra leverandør. 

Det er vanskeligere å lage et helt tett våtromsgulv enn mange tror. 

Det er lett å legge en tett folie, men det kan være problematisk å 

få denne tett mot slukgjennomføringen. Når gulvet er støpt, er 

lekkasjene ofte så små at det vil ta mange år før de blir synlige. 

Skal våtromsgulvet bli helt tett, anbefaler vi en foliemembran 

med tykkelse på minst en millimeter, som monteres til sluket av 

en spesialist som har lest og forstått monteringsanvisningen. 

Be om vanntest av gulvet og, krev 10 års garanti mot lekkasjer.


173 

Bruk produkter som er testet for samhørighet 

Hvis det er mulig, bør man velge løsninger som ikke krever gjennomføringer 

i membransjiktet. Produktene skal passe godt sammen, 

ha god samhørighet. En membran, en mansjett, en veggboks og et 

sluk skal for eksempel ha gjennomprøvet tetthet i forhold til hverandre. 

Når det er riktig montert, gir gulvsluk god sikkerhet ved 

lekkasjer. Det er viktig at sluket er lett å rense, og at det blir renset 

regelmessig. Unngå plassering under lukkede dusj- og badekar. 

Sluket bør aldri fylles med rørstusser fra annet våtromsutstyr. 

Det vil hindre rensing. 

VANNTEST AV TETTHET MELLOM SLUK OG MEMBRAN 


Tett sluket og fyll opp gulvet med minst 50 millimeter vann. Sjekk 

at vannstanden er stabil etter 24 timer. 

Kontroll av tetthet etter vanntesting med kapasitiv fuktmåler (motstandsmåling) 

Ofte vil det være vanskelig å finne små lekkasjer ved 

hjelp av vanntesting. Er gulvet massivt, vil mindre lekkasjer sjelden 

være synlige fra undersiden etter ett døgn. 

Når gulvet er tørt, kan man sjekke området omkring sluket med en 

kapasitiv måler for å se om fukt har trukket gjennom i skjøten. 

Merk opp for eksempel seks målepunkter og gjør en måling før 

vanntesten. Gjør en tilsvarende måling etter grundig opptørking av 

sluk og folie og sjekk nivåene. Disse bør være tilnærmet like dersom 

gulvet er uten lekkasjer.

174 


Gulvsluk, veggbokser og andre gjennomføringer 

Lekkasjer i området mellom gulv og sluk er trolig den vanligste 

feilen i både nye og gamle våtrom. 

Det finnes et enkelt verktøy som benytter undertrykk for å teste 

tetthet mellom sluket og membranen. Det består av en glassplate 

som ligger i en ramme og med gummipakninger. Tett sluket og 

pump opp et lite undertrykk. 

VAKUUMTESTING AV SKJØT MELLOM SLUK OG MEMBRAN 


RENSING AV SLUK 

Fjern vannlåsen ved å trekke den rett opp fra slukpotten. 

Da vil man normalt kunne se avløpsrøret og bunnen av 

sluket.Fjern alt grums og fett og skyll med et fettløsende 

rengjøringsmiddel. Er avløpsrøret fra sluket tett, kan man 

stake rett inn i avløpet. Pass på å montere vannlåsdelen riktig 

slik at avløpsgass ikke kan sive ut i rommet. 

Fig: Blucher


175 

UNNGÅ LEKKASJER I FORBINDELSE MED SLUK 

• Bruk bare sluk og gulvmembran som er testet sammen. 

• Bruk takfolie eller vinylbelegg på golvet. Dette gjelder 

særlig på lette gulv. 

• Unngå forhøyningsringer. Her er det lett å få lekkasjer. 

• Ikke legg avløpsrørene slik at de fyller opp sluket og 

hindrer rensing. 

• Det må være enkelt å komme til for å rense, stake og 

inspisere sluket. 

• Rens sluket jevnlig. Hvis det er tett og vann fylles over 

gulvnivået, kan det suges ut i gulvet. 

RENS SLUKET 

Når sluket blir tett, stiger 

vannet og det kan trenge 

ut i gulvet gjennom eventuelle 

utettheter mellom 

membran og slukflens 

eller klemring. 

Rens sluket. 

Når dusjen er i bruk, eller vann slippes ut av badekaret og sluket er 

nesten tett, stiger vannet opp mot slukrista. Er det små utettheter i 

skjøten mellom sluket og membranen, kan vannet suges kapillært ut 

i gulvet. Mer enn halvparten av slukene her i landet har trolig slike 

lekkasjer. Hvis du ønsker å unngå råteskader i gulvet, er det lurt å 

rense sluket et par ganger i året. Bruk engangshansker, sett en klype 

på nesa, og legg en avis på gulvet. Da får du til det meste. 

Unngå å montere sluket fullt av rør. Da blir det vanskelig å rense. 

Sett deg inn i hvordan sluket skal renses. Ofte skal vannlåsen fjernes 

ved å trekke innsatsen i sluket rett opp. Dette krever tilgang over 

sluket. Sitter det rørstusser i sluket, må disse trekkes ut og fjernes.

176 


Reparasjon av membransjikt 

Hvis det er vannlekkasjer på rørledninger i våtrom, må det tas 

spesielle hensyn ved skadesøk og reparasjon slik at ikke membranen 

perforeres eller ødelegges unødvendig. 

Ved lekkasjesøking skal man som hovedregel ikke lage hull i fliser 

eller membransjikt for å komme til skader på rørene. Når det er 

mulig, skal man åpne konstruksjonen og reparere fra baksiden. 

Gipsplater, og andre plater med fliser og membransjikt, som har 

muggsoppskader på baksiden, bør i utgangspunktet skiftes ut. 

Du kan vurdere å redde veggen og membransjiktet for å unngå store 

kostnader ved riving. Dette kan i så fall gjøres med en grundig 

overflaterengjøring, gjerne med en påfølgende forsegling når veggen 

er tørr. 

Det viktigste er at konstruksjonen blir tørr. Du må også vurdere om 

overgangene mellom gulv og vegg skal tettes for å hindre gjenværende 

muggsoppsporer å slippe ut i romluften. 

Reparasjon av membran i våtsoner 

Det har i praksis vist seg å være vanskelig å reparere smøremembraner 

i våtsoner. Hovedårsaken til dette er nok at membransjiktet 

som regel er så tynt (0,2 til 0,4 millimeter) at man ikke klarer å lage 

overlapp mot den eksisterende membranen. 

Når våtrommet ikke er vanntett 

Har man fått lekkasjer gjennom gulv eller vegg, eller man av annen 

grunn har oppdaget at våtrommets membransystem ikke er vanntett, 

har man ofte valget mellom å rive de utette konstruksjonene og 

bygge disse opp på nytt etter strenge krav til tetthet eller å sette inn 

et godt dusjkabinett. 

Sikker dusjing i kabinetter og kar 

Det finnes i prinsippet tre typer sanitærutstyr som kan benyttes 

ved dusjing: Dusjkabinett, badekar eller innebygget dusjkar. 

Dusjing i kabinett medfører bare liten påkjenning på gulv og 

veggkonstruksjonen, og det er strengt tatt ikke nødvendig med 

fukttetting i veggene dersom man har rimelig god ventilasjon. 

Vi anbefaler likevel at man alltid bygger opp gulvet med en helt 

vanntett konstruksjon som tåler at det står vann der.


Utette membransjikt 

Lekkasjer i våtromsveggvegg er ikke uvanlig. Dette skyldes som 

regel uttette rørgjennomføringer i våtsoner, for eksempel i forbindelse 

med gjennomføring til dusjarmatur. 

177 

Her har veggboksen ligget 

for langt inn i veggen og 

gjennomføringen er 

ikke blitt tett 

VEGGBOKS 


Det er ikke uvanlig med lekkasjer på rør i rørbokser i våtrommets 

dusj-sone, Når veggen åpnes kan det være vanskelig å finne det 

gamle membransjiktet for å skjøte inn og reparere veggmembranen. 

Man har da i praksis to muligheter: Å rive og bygge opp dusjen på 

nytt eller å sette inn et dusjkabinett

178 


Riktig utført rør-i-rør - veggjennomføring for flisvegg 

De aller fleste bad og dusjrom har en glidestang for dusj og en hylle 

til såpeflasker. Noen gjennomføringsløsninger for armaturrørene 

har også skruer. Det er viktig at man er nøye med å tette eventuelle 

skruehull gjennom membransjiktet. I et utett skruehull kan det 

over tid fraktes så mye vann inn i veggen at man får muggsopp og 

råteskader. Det finnes baderomsutstyr som kan limes på veggen slik 

at man slipper å lage hull. Dusjstangen må som regel festes med 

skruer. 

RIKTIG FESTING AV SKRUER I VÅTROM 


Skruer som føres gjennom membran i våtsone må ha godt feste 

og forsegles med våtromssilikon slik at fuktskader på veggen kan 

unngås. Betydelige mengder kan lekke inn gjennom løse skruefester. 

Bruk dusjkabinett 

Skadeerfaring viser at fuktskader på våtromsvegger i 99% av tilfellene 

oppstår i våtsonene som følge av dusjsøl eller badevann på gulv 

eller vegg. Det er derfor all grunn til å tro at med et godt dusjkabinett 

kan unngå fuktskader på bygningen. 

Monterer man et godt, helt innelukket dusjkabinett, med egen 

vannlås som kobles direkte til avløpsnettet, får man i praksis et 

komplett dusjrom som ved forsiktig bruk kan monteres i et vanlig 

rom. Dersom dusjkabinettet har separat vannlås og rommet 

monteres med vanntett gulv og er utstyrt med vannstoppventil som 

stenger vannet ved lekkasjer, vil løsningen gi stor sikkerhet mot fukt 

og vannskader.


179 

Sjekk tykkelsen på membranen 

Mange våtrom med påsmøringsmembran har for tynne membransjikt. 

Derfor er de ikke tilstrekkelig vann og damptette. 

Det vil ofte være vanskelig å skjøte et eksisterende membransjikt. 

Når membranen må brytes i en våtsone, må det vurderes om det 

er mulig å reparere membranen på forsvarlig vis eller om konstruksjonen 

må bygges opp på nytt. Dersom våtrommet ikke har tett 

membran, eller membranskiktet fremstår som utett, kan forsikringsselskapet 

foreslå en forenklet reparasjonsløsning, for eksempel at det 

settes inn et godt dusjkabinett. 

MEMBRAN FAKTA 

Et gjennomsnittelig i norsk våtrom med smøremembran som er utført 

med to strøk, er kun 0,3 millimeter tykt. Dette er 25 prosent av anbefalt 

tykkelse. Tykkelsen kan måles ved å skjære ut en bit av membranen med 

skalpell i en fuge høyt oppe i våtsonen. Dette gjør det enkelt å reparere 

hullet. Deretter blir prøven analysert med et lysmikroskop.

19 Oppbygging av våtrom 

Det viktigste i et våtrom hvor man skal dusje rett på gulv 

og vegger er at membransjiktet er tett og har god kvalitet. 

Membransjiktene i våtrommets våtsone må være 

vann- og damptette. Det må stilles krav til membransjiktets 

egenskaper, oppbygging, tykkelse, og montering. 

Følg kravene i Våtromsnormen og bruk materialer som 

har gyldig godkjenning. Det er viktig at produktene har 

god samhørighet, at røranlegget er vannskadesikkert, og 

at membransjikt og gjennomføringer er vanntette.

19 - OPPBYGGING 1 - VANNSKADER AV VÅTROM 

181 

• Mange Riktig oppbygging forskjellige av typer våtrom vannskader 

• Lover Membrantyper og regler 

• Inneklima Krav til membraner 

• Forskning Oppbygging av golv 

• Skadebehandling 

Oppbygging av vegg 

• Nødvendig Dusjkabinetter kunnskap og kar 

• Brannslukking 

• Værskader 

Byggeforskriftene stiller krav til oppbygging av våtrom, blant annet 

at bad og vaskerom skal ha sluk. Rom med sluk skal ha gulv med 

En tilstrekkelig del skader fall er mot så omfattende sluket for de eller deler så godt av gulvet synlige som at regelmessig de oppdages 

må antas raskt. å bli Tiltak utsatt kan for igangsettes vann. Rom raskt, med og innstallasjoner det vil være liten som fare ikke for 

følgeskader. har sluk skal Andre ha tilstrekkelig vannskader sikkerhet kan utvikle for å unngå seg skjult vannskader. inne i konstruksjonen, 

Dette kan for og eksempel det vil da være være et stor helt fare vanntett for en gulv langvarig og godkjent og omfattende 

vannstoppventil. skadeutvikling før skadene blir oppdaget. 

Forsikringsmessige vannskader 

I forsikringssammenheng KRAV TIL VÅTROM defineres vannskader som en plutselig og 

uforutsett utstrømning av vann fra rørledninger. 

• Alle bad og vaskerom skal ha vanntett gulv og fall til 

sluk. 

• De delene av våtrommet som kan bli utsatt for 

vannsøl og lekkasjevann, skal ha vanntett membran 

og fuktbestandige overflatematerialer. 

• Materialer i våtrommet skal velges slik at det blir 

minst mulig risiko for vekst av muggsopp. 

• Vann og avløpsinstallasjoner skal utføres så vannskadesikkert 

som mulig, og slik at lekkasjer kan 

oppdages raskt og ikke fører til unødvendige skader 

på bygningen. Normalt skal det benyttes et godkjent 

rør i rør system eller ledningene skal legges åpent. 

Rom som ikke har sluk, skal sikres med vannstop 

pventil. 

I Norge blir det årlig meldt 60-70.000 vannskader til forsikringsselskapene. 

• Rørgjennomføringer Av disse er fler enn og 1/3 skruehull såkalte ”nullskader”, skal helst unngås dvs. skader 

som hovedsakelig i våtsonen. blir Alle avslått utførelser eller som som eventuelt punkterer koster en mindre mem- enn 

egenandelen. bran skal I tillegg gjøres er det helt et vanntette. stort antall Gjennomføringer 

skader som aldri blir 

meldt, 

skal 

enten 

ikke 

de er 

svekke 

dekningsberettigede 

tettheten til 

eller 

membransjiktet. 

ikke. Det blir stadig 

mer vanlig at selskapene utbetaler skadebeløpet som en kontantutbetaling 

også ved vannskader 

4 

5 

7 

8

182 

19 - OPPBYGGING AV VÅTROM 

Gulv, vegger og tak i våtrom som kan bli utsatt for vannsøl, lekkasjevann 

eller kondens, skal utstyres med fuktbestandige overflatematerialer. 

Bakenforliggende konstruksjoner og rom, som kan påvirkes 

negativt av fukt ved normal bruk, skal være beskyttet av et vanntett 

overflatemateriale eller et egnet vanntett sjikt. Det skal velges materialer 

som gir minimal fare for mugg- og soppdannelse. 

Skruer, som føres gjennom membran i våtsone, må ha godt feste 

og forsegles med våtromssilikon slik at fuktskader på veggen kan 

unngås. Betydelige mengder vann kan lekke inn gjennom løse 

skruefester. 

Det er viktig at det benyttes egnede gulv- og veggmaterialer, membraner, 

sluk, veggboks og mansjett som har dokumentert god kvalitet 

og samhørighet med de produktene de skal brukes sammen med. 

Er det viktig at navngitte produkter benyttes sammen for å oppnå 

riktig kvalitet, skal dette være med i beskrivelsen. Eksempel på dette 

kan være fabrikater og typer av sluk, gulvmansjett og påsmøringsmembran 

som er testet sammen med godt resultat 

Våtromsnormen 

Ved oppbygging av våtrom kan man benytte tekniske løsninger 

som er beskrevet i Våtromsnormen. Den består av en stor samling 

med utførelsesblader som er utarbeidet av SINTEF Byggforsk. 

Bladene beskriver nær sagt alle aspekter ved bygging av vannskadesikre 

våtrom, og spesielt hvordan man bygger vanntette gulv og vegger 

i våtsoner. Det er viktig at en entreprenør spesifiserer planlagte 

utførelser for å sikre at normene blir fulgt og at avtalte spesifikasjoner 

og kvalitetskrav blir oppfylt. 

Våtromsnormen stiller krav til at materialer som skal benyttes i et 

våtrom skal være godkjent og egnet til bruk i våtrom. Utførelsen 

skal sikre et vann- og damptett membransjikt og et vannskadesikkert 

vann- og avløpsanlegg. 

Dersom våtrommet skal bygges helt eller delvis etter våtromsnormen, 

bør det gjøres en skriftlig avtale mellom entreprenør og huseier.


183 

VEGGBOKS 

Det er viktig at det 

benyttes en veggmansjett 

som er tilpasset 

veggboksen og at gjennomføringen 

er ført helt 

ut av veggen. 

Pakninger skal monteres 

og strammes riktig. 

Fig: Uponor 

En av de vanligste feilene i våtrommet er lekkasje i feil utførte 

rørgjennomføringer i våtsonen. Veggboksen må festes stabilt til 

stenderverket. Leverandørens monteringsanvisning skal følges. 

REHABILITIERING AV BAD 

Eksempel på lite 

vannskadesikker 

utførelse. 

Foto: Vannskadekontoret 

Det er viktig å følge kravene i våtromsnormen også ved ombygging. 

Vann- og avløpsledninger skal være helt vannskadesikkert utført. 

Restlevetiden på røranlegget skal være minst 30 år. Underlag for 

membraner og feste for utstyr må være stabilt og membraner og 

gjennomføringer må utføres korrekt. Levetiden på et bad bør være 

omkring 25 år. I dette baderommet er det lett å se at det bygges 

inn en del feil: Innebygget sisterne er uten sikring, PEX rør i gulv 

og vegg uten varerør. Mekaniske koblinger, kraner og kobberrør 

er bygget inn i vegg. Og det vanskeligste gjenstår: Å bygge en tett 

membran på gulv og vegg.

184 


Oppfuktede konstruksjoner bør åpnes eller rives 

og materialer bør rengjøres eller byttes ut hvis: 

SJEKKLISTE 

• Utbedringen er kommet sent i gang (over en uke). 

• Materialene er svært våte. 

• Det er tegn på etablert vekst av muggsopp. 

• Materialene er av en type som lett gir vekst av 

muggsopp. 

• Materialene har fått irreversible skader. 

• Lekkasjevannet er klart forurenset. 

• Konstruksjonen er vanskelig å tørke. 

• Det er uklart hvordan konstruksjonen er bygget opp. 

• Det handler om en risikokonstruksjon. 

• Det er billigere å bytte ut materialer enn å tørke. 

• Det er raskere å bytte ut materialer enn å tørke. 

• Beboere har klare plager med astma eller allergi. 

• Det bor barn, gamle, syke eller mennesker med 

spesielle behov i huset. 

Våtsone 

Prinsipielt bør membransjikt på gulv og vegg ligge lengst ut mot 

rommet for å unngå oppfukting av overliggende sjikt. På limte 

foliebelegg og platematerialer med utvendig membransjikt, kan det 

legges fliser direkte på vinylbelegget. Underlaget må være tilstrekkelig 

stivt, og det må brukes lim som er egnet. Våtromsbelegg av 

vinyl finnes i mange farger, og de fungerer også utmerket som overflatesjikt 

på både gulv og vegg. 

Tilstrekkelig vann- og damptette membransjikt i våtsonen er den 

viktigste enkeltfaktoren ved bygging av våtrom.


185 

I et våtrom regnes alltid hele gulvet som våtsone. Hele gulvet skal 

tåle å stå under vann, og skal derfor alltid utføres helt vanntett. 

Unngå hull i membranen. Rengjør underlaget, og monter gulvmontert 

WC ved å lime underdelen til gulvet. Hvis du ikke bruker 

skruer, unngår du fire hull i membranen. Gulvmembranen skal være 

minst 25 millimeter høy, regnet fra toppen av slukristen til terskelen. 

Det skal kunne stå 25 millimeter vann på gulvet. 

På veggene bør våtsonen regnes omtrent en halv meter utenfor det 

arealet som blir vått ved dusjing eller bading. Dersom det er snakk 

om yttervegg, skal hele veggen være tilstrekkelig damptett. 

Ved dusjing rett på veggfliser vil det raskt trenge vann inn sjiktet 

mellom flisene og membranen. Sammen med høy temperatur på badet, 

vil dette gi et svært høyt damptrykk. Damp vil lett trenge inn og 

fukte opp veggen dersom damptettheten ikke er tilstrekkelig. I praksis 

kan man regne med at alle flislagte dusjområder har 100 prosent 

RH mellom flis- og membransjiktet. I tilfeller der fukttilførselen fra 

badet møter tette sjikt og kondenserer, kan dette medføre muggsoppvekst 

inne i veggen eller på yttersiden av motstående vegg. 

For å sikre at smøremembran er vann og damptett må man ofte først 

legge et sjikt med damptett primer før membranbelegget bygges opp 

til riktig tykkelse. 

DUSJ 

Det er viktig at overflater 

som fuktes opp ved dusjing 

er tilfredsstillende vammog 

damptette 

Foto: Gustavsberg

186 


Valg av membraner 

Membransjikt og overflater 

Det må settes strenge krav til membransjiktets oppbygging, tykkelse 

og dampmotstand. Gjennomføringer i membransjiktet må kun 

utføres med metoder som på forhånd er testet for tetthet. 

Samvirke mellom overflater og membraner 

Ved legging av membraner og fliser er det en forutsetning at underlaget 

er plant, stabilt og uten større temperatur- og fuktbevegelser. 

Ved oppbygging er det viktig å benytte materialer som er stabile, 

som har dokumentert samhørig og gir tetthet og feste for veggbokser 

og dusjutstyr. 

Tabellene for underlag på gulv og på vegg gir eksempler på membrantyper 

som ut fra erfaringer vil være egnet på ulike typer underlag. 

Det er imidlertid store variasjoner blant de ulike produktgruppene. 

Leverandørens leggeanvisning er derfor overordnet 

anbefalingene i tabellene. 

Oppbygging av våtromgulv 

På støpte og avrettede gulv kan man benytte alle typer vann og 

damptette membraner. På gulv av bygningsplater skal man unngå 

smøremembraner og i stedet benytte heldekkende membraner av 

banevare eller vinyl. I de fleste våtromsgulv får man en gjennomføring 

i gulvmembranen der sluket er montert. Dette er trolig det 

vanligste lekkasjepunktet i våtrommet og må utføres riktig. Det er 

derfor av største viktighet at det benyttes sluk, mansjetter og membranmasse 

som er testet og har god samhørighet og at montøren har 

erfaring i montering av produktene. 

MONTERING AV SLUK MOT SMØREMEMBRAN 

Hvis membran ikke trekkes 

ned bak klemring i 

henhoild til leverandørens 

anvisning, kan det lett bli 

lekkasjer i overgangen.


187 

Egnetheten er avhengig 

av produktet og/ 

eller utførelsen. Det 

henvises generelt til 

leverandørenes 

anbefalinger 

UNDERLAG PÅ GULV 

UNDERLAG PÅ GULV VINYLBELEGG BANEVARE 

MEMBRAN 

Betong 

Avrettings og 

innstøpings masser 

Sponplate 

Kryssfiner 

OSB-plate 

Trefiberplater 

Gips 

Plastisolasjon 

Eksisterende, 

stabile fliser 

MEMBRANTYPER 

PÅSTRYKNINGS- 

MEMBRAN 

Banevare/Foliemembraner 

På lette gulv i våtrom bør det brukes en heldekkende foliemembran 

under flisene. Membranen skal være godkjent for bruk etter våtromsnormen. 

Er golvet støpt kan det også benyttes smøremembran. 

Vinylbelegg er i tillegg til å være helt vanntette, også varmere å gå 

på i forhold til et flisgolv. Vinyl toppskikt kan gjerne kombineres 

med varme i golvet. Ønsker du fliser kan disse limes rett på vinylen. 

Våtromsvinyl er også vesentlig enklere å få tett mot slukets klemring 

og mot rørgjennomføringer. 

VINYL 

Bruk av våtroms vinyl 

på gulv og vegger gir et 

bruksvennlig og vann og 

damptett bad. Er underlaget 

stabilt kan man lime 

fliser rett på vinylen 

Foto: Tarkett

188 


Gjennomføringer i vinyltapet/belegg 

Det er viktig at man benytter en veggjennomføring som er anbefalt 

av leverandøren av våtromsbelegget. Det er viktig at pakninger og 

skruehull utføres korrekt. 

RØR-I-RØR GJENNOMFØRING AV VINYLFOLIE/TAPET 

For tetting/liming av 

gjennomføringsmansjett 

mot vinylfolien skal det 

ofte benyttes et spesial lim 

eller fugemasse. 

Membrantyper 

Membranmaterialer som benyttes i våtsoner, har ulike materialegenskaper 

og bruksområder. 

MEMBRANER MED ANBEFALTE BRUKSOMRÅDER 

Egnetheten er avhengig 

av produktet og/ 

eller utførelsen. Det 

henvises generelt til 

leverandørenes 

anbefalinger 

MEMBRANTYPER 

Vinylbelegg 

Banevaremembraner 

Påsmøringsmembraner 

Våtromsplater med 

polystyrenkjerne 

Baderomspanel 

Malingssystemer for 

våtrom 

BRUKSOMRÅDE 

Ferdig overflate på gulv og vegg, men kan ofte 

med fordel også brukes som membran under 

påstøp eller fliser. Sjekk med leverandøren. 

Beregnet til å ligge løst under påstøp. Kan ev. 

limes til egnet underlag direkte under flis. 

Brukes på både gulv og vegg. Må ligge over 

påstøp. Dekkes for eksempel med fliser. 

Kan brukes til å rette ut ujevnheter og til innbygging 

av badekar. Platene må tildekkes, f. eks. 

med fliser. 

Ferdig overflate på vegger. 

Ferdig overflate på vegger og himling.


189 

Oppbygging av våtromsvegger 

Veggmembraner 

På våtromsvegger kan man benytte smøremembraner, våtromsvinyl 

eller andre typer limte foliemembraner eller våtromsplater. Malingssystemer 

er kun egnet på murte eller støpte overflater. Vær oppmerksom 

på at malingssystemene skal vedlikeholdes/males med jevne 

intervaller for å tilfredsstille kravene til vann og damptetthet i våtrom. 

Baderomsplater, vinylbelegg og våtromsplater med polystyrenkjerne 

kan normalt benyttes på alle underlag. Leverandørens monterings- 

og leggeanvisning må alltid følges. 

Påsmøringsmembraner 

På vegger er det vanlig å benytte en smøremembran eller våtromsplater 

av styrofoam. Påsmøringsmembraner skal tilfredsstille kravene 

i Våtromsnormen, og tykkelsen skal være lik den som ble benyttet 

ved testing for godkjenning av produktet. Slik testing kan være NBI 

teknisk godkjenning (NTG) eller NBI produktgodkjenning (NPS). 

De fleste membraner til bruk i våtrom skal ha en ferdig herdet tykkelse 

tilsvarende en millimeter på vegg og en til halvannen millimeter 

på gulv. Minimumskravet for godkjenning av membraner etter 

Våtromsnormen er en millimeter. 

Gjennomføringer 

Gjennomføringer i våtsonen skal helst unngås. Normalt vil man 

likevel få minst en gjennomføring i vegg i forbindelse med dusjarmatur. 

Det er av største betydning at det benyttes gjennomføringsløsninger 

som er godkjent og beskrevet av membranleverandøren. 

Forhold som bør dokumenteres ved valg av påsmøringsmembraner: 

• Produktnavn og type membranmasse som benyttes. 

• Nødvendig sjikttykkelse for å tilfredsstille kravet til damp- og 

vanntetthet. 

• Vektvolum og antall strøk som skal påføres og tørketid mellom 

strøkene. 

• Hvilken type sluk og slukmansjett som er egnet til membran 

typen.

190 


For påsmøringsmembraner skal massen påføres med et angitt vektvolum 

pr. kvadratmeter for å sikre riktig tykkelse på det ferdige, 

herdede sjiktet. Minimumskravet er en millimeter. For å oppnå 

tilstrekkelig damptetthet, kreves det ofte at det legges en fuktsperre 

som første sjikt. 

UNDERLAG PÅ VEGG OG EGNET MEMBRAN 

UNDERLAG PÅ VEGG 

Betong 

Puss 

Bindingsverk 

Rupanel 

Sponplater 

Kryssfiner 

OSB-plate 

Trefiberplater 

Gipsplater 

Gipsplater med 

glassfiberarmering 

Eksisterende fliser 

VINYL 

BELEGG 

PÅSTRYKNINGS- 

MEMBRAN 

MEMBRANTYPER 

VÅTROMS 

PLATER** 

BADEROMS- 

PANEL* 

MALINGSSYSTEM 

FOR VÅTROM 

* er svært fuktømfintlig 

**Med polystyren-kjerne. Platene er vanligvis selvbærende 

Våtromsplater med polystyrenkjerne 

Våtromsplater med polystyrenkjerne brukes både som underlag 

for fliser og.som membransjikt. Godkjente produkter har en ferdig 

påført membran, de trekker ikke fukt, og de er et stabilt og godt 

underlag for fliser. Platene har liten vekt. Montering skal skje etter 

anvisningen. I plateskjøtene må det legges forsterkningsbånd og 

påsmøringsmembran med riktig tykkelse. Leverandørenes krav til 

stenderavstand og platetykkelser må oppfylles. 

Prefabrikerte våtromsseksjoner 

Det finnes flere prefabrikerte våtromsseksjoner på markedet. Disse 

er enkle å montere, og flere av dem kan monteres vannskadesikkert. 

Et eksempel på en slik prefabrikert seksjon er vist her. 

Seksjonen skal monteres etter at gulv- og veggmembraner er på 

plass. Dermed unngår man gjennomføringer i membransjiktet.


191 

VANNSKADESIKKER RØRSEKSJON 

Vannskadesikker rørseksjon 

uten gjennomføringer 

Fig. fra Lintech. 

Dusjing i kabinett og kar 

Det finnes i prinsippet tre typer sanitærutstyr som kan benyttes 

ved dusjing: Dusjkabinett, badekar eller innebygget dusjkar. 

Dusjkabinett 

Monterer man et godt, helt innelukket dusjkabinett, med egen 

vannlås som kobles direkte til avløpsnettet, får man i praksis 

et komplett dusjrom som ved forsiktig bruk kan monteres i et 

vanlig rom. Dersom dusjkabinettet har separat vannlås, rommet 

monteres med vanntett gulv, og er utstyrt med vannstoppventil 

som stenger vannet ved lekkasjer, vil løsningen gi stor sikkerhet 

mot fukt og vannskader. 

Erfaring viser at 99 prosent av fuktskader på våtromsvegg oppstår 

i våtsonene som følge av dusjing eller badevannsøl på gulv 

eller vegg. Dette vil man unngå ved fornuftig bruk av et godt 

dusjkabinett. 

I dag finnes det dusjløsninger med alt fra integrerte badekar og 

dusj i samme seksjon til rene dusjkabinetter med forskjellige 

typer ekstrautstyr som badstufunksjoner, lys, musikkanlegg og 

sitteplasser.

192 


Dusjrom med kabinetter 

Det anbefales alltid at man benytter vanntett gulvmembran og 

belegg i våtromsutførelse med høye kanter. Minimumskravet er 

25 millimeter ved terskelen. 

Vi anbefaler veggmaterialer som er lette å holde rene, og som ikke 

kan gi grobunn for muggsoppvekst. Unngå papirtapeter, tepper og 

lignende. 

Dusjkar 

Med unntak av i de nordiske landene, skjer det meste av dusjing i 

badekar eller dusjkar der vannet føres direkte til en vannlås i gulvet. 

Der man har rene dusjløsninger, er det vanligvis snakk om innmurte 

dusjkar med fliser på dusjveggene. Underlaget i gulvet og veggene er 

vanligvis støpt eller murt og normalt lite utsatt for fuktskader. 

DUSJROM MED KABINETTER 

Dusjing i kabinett 

medfører ingen særlig 

påkjenning på gulv og 

veggkonstruksjonen, og 

det er strengt tatt ikke 

nødvendig med fukttetting 

i veggene dersom man har 

rimelig god ventilasjon. 

Separat vannlås for dusjkabinett.


193 

DUSJKAR NEDSTØPT I GULV 

Dusjkaret mures vanligvis 

ned i gulvet med flislagte 

vegger. Det kan også stå 

fritt på gulvet med vegger 

eller i et hjørne. 

Avløp føres vanligvis til 

separat vannlås. 

Dusjkar. 

BADEKAR MED DUSJFUNKSJON 

Moderne badekar 

lages ofte som en kombinasjon 

av dusj og bad. I 

tillegg til valgfrie karbadfunksjoner 

har karet 

en fullverdig dusjplass. 

Den eneste ulempen er 

den høye terskelen for å 

komme inn i karet.

20 Forebygg vannskader 

De siste 10 årene har kostnadene til utbedring av 

vannskader steget med nær 300 prosent. Stadig mer 

kompliserte og lufttette bygningskonstruksjoner gjør at 

vannlekkasjer ikke kan tørke ut. Byggeforskriften sier 

at røranlegg skal monteres vannskadesikkert. Det vil 

si at rørene skal legges slik at lekkasjer kan oppdages 

og avledes eller stenges av før det oppstår skade på 

bygningen.

20 - FOREBYGG VANNSKADER 

195 

• Hvordan unngå vannskader 

• Risiko for vannskader 

• Bygg med enkle utførelser 

• Bygg vannskadesikkert 

• Vannskadesikre rør i rørsystemer 

• Sjekklister for rør i rørsystemer 

Vannskader 

Vannskader står for nær halvparten av utbetalingene til erstatning 

for skader på boliger og mindre næringsbygg. Med enkle skadeforebyggende 

tiltak kan en ansvarsfull bruker eller huseier redusere 

risikoen for vannskader med så mye som 75 prosent. Med gode 

rabatter bør forsikringsvilkårene stimulere til økt aktsomhet, risikoreduksjon 

og vedlikehold. 

HVORDAN UNNGÅ VANNSKADER 

• Steng hovedstoppekrana til boligen når du reiser bort 

mer enn ett døgn. Svært mange og store skader oppstår når 

brukeren ikke er tilstede. Dette gjelder i enda større grad for 

moderne fritidshus. 

• Monter en god vannstoppventil som stenger av vannet 

ved lekkasjer. 

• Sett inn dusjkabinett, og sørg for at avløpet eller sluket 

holdes åpent slik at vannet ikke lekker inn i gulvet. 

• Rens vannlåser og sluk, og sjekk at ledninger og utstyr er 

uten synlige feil. 

Skadeforebyggende råd 

for å unngå vannskader 

i bygninger 

• Vurder vannskadesikkerheten. Mange vannskader 

kunne vært unngått ved litt omtanke. 

• Sett på varme, steng vannet og tøm ledninger 

og utstyr som kan fryse. Kuldegradene kommer ofte over 

raskende, og ledninger kan fryse i stykker på jobben, hjemme 

og på hytta.

196 


HVA ØKER RISIKOEN FOR VANNSKADER 

1 

2 

3 

4 

5 

6 

Vannrør, avløpsrør og varmerør har skadeutsatt plassering. 

Det vil si at lekkasjer fra rørene er vanskelige å oppdage, 

eller at vann- og avløpsledninger er plassert slik at lekkasjer 

lett fører til store skader på bygningen. 

Rørene er rustne, gamle og utslitte –normalt mer enn 40 år. 

Rørsystemet har hatt mange tidligere lekkasjer eller systemfeil. 

Det har tidligere vært korrosjonsskader på vann og avløpsrør. 

Dårlig vedlikehold og småfeil som ikke er utbedret. 

Utleieleiligheter er spesielt utsatt. 

Pass på under ombygging, ”Håndtverkere med dårlig tid kan 

gi mye søl”. 


Her kan du finne mer informasjon om hvordan du 

unngår skader på røranlegg: 

• Anvisninger i Byggforskserien 

• Byggebransjens våtromsnorm. 

• Håndbok 42, Rør og Våtrom fra SINTEF Byggforsk. 

• Ta kontakt med Vannskadekontoret på SINTEF 

Byggforsk eller ditt forsikringsselskap. 

Hvordan unngå vannskader 

Gjennom sine kunnskaper og daglige virke er rørleggeren og rørbransjen 

de som kan påvirke huseiere til å velge løsninger som 

reduserer mulighetene for vannskader. Statistikk viser at de fleste 

lekkasjer på røranlegg kan føres tilbake til en relativt liten gruppe 

håndtverkere. Et prosjekt fra Norske rørleggerbedrifters landsforening 

og forsikringsbransjen viser at arbeid med bedriftskultur, motivasjon 

og faglig opplæring reduserer antall håndtverksfeil kraftig. 

Den sikreste metoden for å redusere vannskader er å montere en god 

vannstoppventil. Disse fungerer like effektivt i både gamle og nye 

anlegg. For å redusere monteringskostnadene bør vannstoppventiler 

monteres når røranlegget er nytt eller når det fornyes.


197 

Vannstoppventiler krever årlig vedlikehold og kontroll for å fungere 

sikkert over tid. 

Vannstoppventiler har magnetventil og fuktfølere som stenger vannet 

ved lekkasjer. Moistex- systemet har følere med trådløs kontakt 

mellom magnetventil og detektor. Dessuten har det trådløs enhet 

for av- og påsetting av vannet. Systemet finner lekkasjer på skjulte 

ledninger ved å trykkteste en gang i døgnet. 

Kompliserte løsninger gir feil på rør og våtrom 

En rapport fra SINTEF fra 2008, som ble utført i samarbeid med 

Oslo kommune og forsikringsbransjen, viser grove feil på rør og våtrom 

i 85 prosent av husene vi bygger. Etter å ha fulgt dette området 

på nært hold de siste 10 årene, er det grunn til å stille spørsmål ved 

om de rør- og våtromsløsningene vi benytter i dag er så kompliserte, 

at bransjen verken har tilstrekkelig kunnskap, tid eller motivasjon til 

å montere disse riktig. 

Det er bekymringsfullt at byggebransjen og myndighetene ikke 

tar grep for å redusere vannskadene. Hvert år meldes nær 70.000 

vannskader. Minst 25.000 av disse er så omfattende at det oppstår 

bygningsskader som må tørkes og repareres. Trolig er det et tilsvarende 

antall fuktskader som ikke dekkes av forsikringsskaden, og 

som ofte ikke blir tørket og reparert. Etterkontroll av vannskader, 

ett til to år etter at skadene ble reparert, viser ofte godt synlige spor 

av muggsopp i de tørkede og reparerte konstruksjonene, til tross for 

skadesanering. Folkehelsas normer sier at mugg, fukt- og råteskader 

ikke skal forekomme. Det er grunn til å tro at mange bygninger her 

i landet har ”redusert kvalitet” som følge av vannskader, lekkasjer 

eller fukt. 

LEKKASJE PÅ VARERØR OG VEGGBOKS 

Lekkasje på varerør 

og veggboks i 

rør-i-rør system

198 


Vannskadesikre røranlegg 

ÅPNE RØR 

Forkrommede rør på vegg er lett å holde rene. De gir ofte 

et elegant preg sammen med flislagte flater, og du vil se 

lekkasjer med en gang. 

Vannskadesikker prosjektering 

Ved prosjektering av vannskadesikre røranlegg er hovedregelen 

at man skal granske plasseringen av ledningene i bygningen og 

vurdere risikoen for lekkasjer fra vann- og avløpsledninger og tilknyttet 

utstyr. 

Vurder hva som vil skje dersom det oppstår en lekkasje der du har 

plassert ledninger, utstyr og maskiner, og se hva du kan gjøre for å 

redusere risikoen for vannskader. Skadeforebyggende tiltak: 

• Vanntette belegg på gulv 

• Gulvsluk med fall på gulvet mot sluket 

• Vannstoppventil 

• Rør-i-rør system, inkludert vanntett fordelerskap med avløp 

• Vannledningsrør uten skjøter 

• Sanitærutstyr med overløp 

• Dusjkabinett, eventuelt med separat vannlås 

Dersom bygningens romfordeling og utstyrsplassering gjør at det er 

vanskelig å oppnå god vannskadesikkerhet, vil riktig montering av 

vannstoppventil nesten alltid gi tilfredsstillende sikkerhet. 

NB! I noen rom, som telefonsentraler og datarom, vil konsekvensene 

av skader være så store at man bør unngå alle typer væskefylte 

rør. 

Legg merke til rørene under taket i dusjsonen. 

Der er det liten fuktbelastning. Åpne forkrommede 

rør er et godt alternativ på våtromsvegger.


Det burde være en selvfølge at det bare benyttes rør og deler som 

er testet og godkjent av Sintef Byggforsk eller andre. Ikke godkjente 

rør kan ha for lav motstand mot trykk, temperatur og korrosjon, 

og dermed raskt føre til feil og lekkasjer. 

Bygg vannskadesikkert – eksempler på 

vannskadesikker utførelse 

Skjulte rør 

Alle vannrør i gulv og vegg frem til tappestedet skal legges i varerør 

(rør i rør), slik at eventuelle lekkasjer fra de skjulte rørene ledes ut av 

veggen, og vannet kan avledes eller stenges av før bygningen skades.. 

Åpne rør 

Vannrør som legges åpent, skal ha synlige skjøter og i hovedsak bare 

brukes i rom med vanntett gulv og sluk. Rørtrasséen skal sikres med 

vannstoppventil som kan stenge av lekkasjevann før det oppstår 

skader. 

Vanntilknyttet utstyr 

For å unngå vannskader fra vanntilknyttet utstyr, som vannvarmer, 

vaske- og oppvaskmaskin og sanitærutstyr, bør utstyret plasseres i 

rom med vanntett golv og sluk. Der det ikke er vanntett gulv og 

sluk skal det monteres vannstoppventil som kan stenge av lekkasjevann 

før skader oppstår. 

199 

Rørene kan også legges i prefabrikerte våtromsvegger 

med membran på baksiden. Eventuelle lekkasjer vil 

komme ut av veggen. 

Legg rørene vannskadesikkert i våtromsvegger med 

membran på baksiden. 

DESTRUKTIV SØKING

200 


Vannstoppventiler 

Vannstoppventiler gir god sikring mot vannskader, og fungerer like 

godt i nye som i gamle hus. Det finnes flere gode vannstoppventiler 

på markedet. Teknisk forskrift (Byggeforskriften) stiller krav til at 

rørinstallasjoner skal sikres spesielt for å unngå vannskader. 

Det enkleste og beste er å montere en god vannstoppventil. 

Når slike systemer er riktig montert, noe som riktignok kan by på 

noen utfordringer hvis rørene er gamle, vil mer enn 60 prosent av 

vannskadene kunne unngås. En godkjent vannstoppventil på hovedinntaket 

bør monteres obligatorisk ved nybygg og rehabilitering. 

Det finnes flere typer vannstoppventiler som brukes i Norge. Det 

vil ofte være en fordel å benytte trådløse sensorer. Disse forenkler 

monteringen. Fuktsensorene oppdager og stenger øyeblikkelig 

av lekkasjer. Det finnes også systemer som oppdager og stenger av 

begynnende lekkasjer på skjulte ledninger og utstyr. Slike lekkasjer 

er ellers vanskelige å oppdage før det har oppstått store skader. 

Ofte kan vanntilførselen til bygningen stenges med trådløs fjernavstengning. 

Dette gjør det enkelt å stenge vannet når man reiser bort 

for helgen eller drar på ferie. 

1 2 

1: Sentral vannstoppventilplasseres 

etter hovedkranen 

2: Lokalt plassert 

vannstoppventil 

Rør-i-rør (som skadeforebyggende rørsystem) 

Rør i rør systemer kan gi helt vannskadesikre røranlegg. Når rør i rør 

systemet monteres riktig, vil vannlekkasjer fra rør og kuplinger ledes 

i varerøret tilbake til fordeler eller skap, og videre til sluk eller det 

kan stenges med vannstoppventil. 

Normalt ledes vann tilbake til fordelerskapet. Alternativet er drene-


201 

RØR-I-RØR SYSTEM 




ring til rom med sluk. 

Det er viktig at gjennomføringen festes godt slik at den blir stabil og helt vanntett. 

Det skal være mulig å demontere veggboksen, og den ytterste delen av 

boksen skal kunne skrus ut. For å sikre dette, må boksmansjetten være tilpasset 

det aktuelle rør i rørsystemet og tette elastisk mot boksen.

202 


Vannrørene som benyttes i rør i rørsystemer, er laget av et mykt 

plastmateriale (PEX), som tåler kombinasjonen av høy temperatur 

og høyt trykk. PEX rør har vært på markedet siden midten av 

70-tallet. Forventet levetid er omkring 50 år ved normal temperatur 

i ledningene. Det er få skader på riktig monterte røranlegg av denne 

typen. 

SINTEF Byggforsk har laget en ”Rør-i-rør-håndbok” med en god 

beskrivelse av hvordan slike system skal monteres. Der er det blant 

annet fokusert på plassering av fordelerskap, varslingsrør, 

og tilkobling til armatur. 

HÅNDBOK 

Kontroller at utførelsen er i henhold til rør-i-rør håndbokens krav. 

Den representerer rørbransjens, forsikringsselskapenes og myndighetenes 

krav til rør i rørsystemer. 

Håndboka inneholder krav til vannskadesikker montering 

av rør i rør systemer og en rekke tips og anvisninger for riktig 

utførelse og montering. Vi nevner spesielt montering av 

bereder og krav til kjøkkenbenk og wc sisterner. Montering 

og kontroll av rørfordeler, avløp og gjennomføringer i fordelerskap 

er også omtalt.


203 

Når det er riktig montert, blir lekkasjevann ledet ut av veggen, 

via varerør, fordelerskap og avløp. PEX rørene kan trekkes ut av 

varerørene og skiftes uten bygningsmessige inngrep. 

Svært ofte er utførelsen likevel mangelfull, slik at det ikke vil fungere 

som forutsatt ved en eventuell lekkasje. En meget vanlig feil er at det 

ikke er tetting mellom varerør og armatur i kjøkkenbenken. 



Skisse over 

korrekt tilkobling 

Byggforskserien 

553.117. 

Hentet fra systemer for 

vannforsyning. 

Ved avslutning av rør i rørsystem i rom som ikke tåler fukt, skal 

endene tettes med propper som presses inn mellom PEX røret og 

varerøret. Varerørene i kjøkkenbenken skal tettes slik at en lekkasje 

på vannledningen ledes til fordelingsskapet på badet og ikke ut på 

kjøkkengulvet.

204 



Montering i kjøkkenbenk 

utføres ofte feil, uten 

stabilt feste og endepropper 

i varerørene. 

Rørene skal festes for å hindre ekspansjonsbevegelser som kan 

ødelegge armaturrørene. Mellom pexrøret og varerøret skal det 

monteres endepropper eller endetetting for å hindre at lekkasjevann 

kan lekke ut i kjøkkenet. 

Kontroll av Rør-i-rør systemer 

Med de erfaringer vi har med utførelse av rør i rør systemer, 

er det viktig å be rørentreprenøren om å prosjektere, kontrollere 

og dokumentere at systemet monteres vannskadesikkert. 

SJEKKLISTE VED BESTILLING AV RØR-I-RØR SYSTEM 

• Be om dokumentasjon på at rørsystemet er godkjent og 

forskriftmessig montert. 

• Krev at det kun benyttes materialer som er anbefalt av 

leverandøren. 

• Be om at entreprenør kontrollerer og attesterer at 

anlegget er montert vannskadesikkert, og at lekkasjer 

kan oppdages raskt. 

• Krev at rørsystemet er testet ved minst 10 bars vanntrykk. 

• Krev at det er montert stengeventiler for varmt- og kaldt 

vannstilførsel i skapet. 

• Krev at det vedlegges fotoserie av tetthetstesting av skapet 

før det monteres. 

• Krev fotoserie av montering av veggbokser, veggmansjett 

og klamring.


205 

SJEKKLISTE VED INSPEKSJON AV RØR-I-RØR SYSTEM 

• Vurder vannskadesikkerheten fra stoppekran til fordeler og 

alt utstyr og vannuttak. 

• Kontroller at skjøter og koplinger på fordelere er vanntette 

og riktig tilskrudd. 

• Sjekk at fordelerskapet har avløp til rom med gulvavløp. 

Alternativt at skapet eller rommet er utstyrt med vannstoppventil. 

• Tett avløpet, og fyll vann i bunnen av skapet for å sjekke 

om skapet og rør-gjennomføringene er riktig montert og 

vanntette. 

• Vurder om skapet vil avlede sprutlekkasjer uten vann- eller 

fuktskade. 

• Sjekk at varerør i kjøkkenbenk har plugger mellom Pex- og 

varerør. 

• Sjekk at veggbokser i våtsoner er vanntette mot veggmembranen. 

Steng vannet, løsne armaturen og skru av 

dekkskive.

21 Dokumentasjon 

I hver skadesak bør det finnes en god beskrivelse av 

skadeårsak, skadeomfang og tiltak. I forsikringsrapporten 

er det viktig at skadeårsaksskjema kodes med 

riktig skadeårsak. Dette er grunnlaget for å unngå fremtidige 

skader. Det er viktig at en fagkyndig vurderer og 

beskriver tiltak før de igangsettes. Erfaringene viser at 

vannskader ofte blir lite profesjonelt håndtert. 

Uten en skriftlig vurdering av skadesaken, er det vanskelig 

å håndtere saken på rett måte. Det skal foreligge 

en summarisk beskrivelse av tiltak og viktige forhold 

som oppdages underveis. Bruk av sjekklister vil lette og 

systematisere gjennomgangen og kvalitetskontrollen av 

arbeidet i en hektisk hverdag.

21 - DOKUMENTASJON 

207 

• Beskrivelse av utførte tiltak 

• Sjekklister og informasjonsmateriell 

• Fuktmålingsprotokoll, møtereferat, 

og ferdigattest 

• Befaring og skadebegrensning 

• Oppbygging og kvalitetssikring 

• Sluttkontroll av våtrom 

En stor del av skadebeskrivelse, oppfølgende tiltak og etterkontroll 

er avhengig av analyser. I en skadesak er det derfor viktig å dokumentere 

analyseresultatene. Det har avgjørende betydning at man 

vet hvor og hvordan fuktmålingene ble gjennomført, og det må 

skrives en god fuktmålingsprotokoll. 

Skadebegrensningsfirmaer benytter ofte mangelfulle skjema. 

Dette kan skape problemer i ettertid dersom det blir stilt spørsmål 

ved arbeidet. Særlig i større saker er det som regel mange mennesker 

involvert, og det går et stort antall meldninger frem og tilbake. 

Prosjektlederen må lage rutiner for hva man skal ta vare på. 

For eksempel kan det å samle på e-postmeldinger gi viktig dokumentasjon 

på hva som har skjedd. 

Det er viktig å lage en avsluttende vurdering og klarering av skaden 

og reparasjonen. Dette har betydning for alle som er involvert i 

skadesaken. Med den avsluttende vurderingen kan det settes sluttstrek 

for arbeidet. 

WWW.MYCOTEAM.NO 

Vi har utarbeidet flere skjemaer og sjekklister som 

er gjort tilgjengelige i brukervennlige format på 

www.mycoteam.no. 

Noen av skjemaene kan du lese mer om i dette kapittelet og de er 

merket med Sjekklistene kan benyttes i sin helhet, eller som et 

utgangspunkt for produksjon av eget dokumentasjonsmateriell.

208 


Sjekklister og informasjonsmateriell 

Ved skadebefaring og vurdering av skadetilstand, ved måling, oppbygging 

og dokumentasjon av gjennomførte kontrolltiltak er det 

ofte fordelaktig å benytte sjekklister. 

SJEKKLISTER OG INFORMASJONSMATERIELL 

• Gode råd når huset er fullt av vann 

• 10 tips til rørleggeren ved vannlekkasjer 

• Sjekkliste ved regress 

• Huskeliste for saksbehandler www.mycoteam.no 

• Infokort 

• Årsakskodeverk 

• Forklaring til årsakskodeverk 

• Huskeliste ved skadebefaring 

• Sjekkliste risikovurdering av vannskader 

• Veileder ved mistanke om biologisk vekst 

• Når skal man vurdere å skifte ut materialer i konstruksjoner 

som er oppfuktet 

Oppbygging av våtrom: 

• Sjekk liste for kontroll av rør i rørsystemer 

• Sjekkliste, rapport fra saneringsansvarlig entreprenør 

• Sjekkliste ved fuktmåling 

• Skadestedskjema 

• Sjekkliste for oppbygging og kontroll på byggeplassen 

En god beskrivelse av skadeårsak og skadeomfang 

Denne kan enten skrives av takstmann, huseier eller entreprenør. 

Det viktige er at den er tilstrekkelig utdypende og informativ slik 

at man kan sette seg inn i saken i ettertid. Bruk av digitale bilder 

forenkler og underletter skadebeskrivelser. 

Vurdering av aktuelle tiltak 

En avgjørende faktor er at håndtverkeren som skal utbedre skaden 

ikke er den samme som gjør vurderingen. Hvis de faglige vurderingene 

ikke blir dokumentert skriftlig, er det vanskelig å vite om saken 

vil bli håndtert på rett måte. Fordi det ofte er mangelfull forståelse 

av risikokonstruksjoner, eventuelle gamle skader, krav til sikring av 

personer og lokaler samt relevante tiltak, er det meget viktig at dette 

blir tatt seriøst.


209 

Beskrivelse av utførte tiltak og eventuelle forhold som oppdages 

og vurderes underveis. Underveis i prosessen blir det ofte oppdaget 

nye forhold som har innvirkning på de videre tiltakene. 

Det må være et system for å kunne fange opp dette, slik at tiltakene 

kan tilpasses og utbedringen blir optimal. 

Fuktmålingsprotokoll 

Det er viktig å vite hvor og hvordan fuktmålingene ble utført. 

Dette krever en god fuktmålingsprotokoll. De skjemaer som skadebegrensningsfirmaer 

benytter kan være et utgangspunkt, men i 

praksis viser det seg at disse er klart mangelfulle. 

Analyseresultat 

En stor del av skadebeskrivelse, oppfølgende tiltak og etterkontroll 

er avhengig av analyser. Dette er derfor en sentral del av en skadesak. 

Når det gjelder å avklare at det ikke finnes skader, slik at konstruksjonstørking 

er hensiktsmessig, at det er gamle, etablerte skader 

som huseier må ta hensyn til, eller at alt er i orden når arbeidet er 

avsluttet. 

Møtereferat 

Særlig i større saker er det som regel mange personer involvert, og 

det går mange meldninger frem og tilbake. En oppsummering av 

dialogen mellom de involverte er betydningsfullt. Bare det å samle 

på e-postmeldinger er viktig dokumentasjon på hva som er skjedd. 

Avsluttende vurdering og klarering 

Dette er sentralt for samtlige aktører slik at arbeidet kan avsluttes. 

Befaring og skadebegrensning 

Sjekklisten skal vise når det er nødvendig med en biologisk undersøkelse. 

Denne skal lages av kyndige personer med tilstrekkelig kunnskap 

og faglig bakgrunn for denne type arbeid. 

Befaring og fuktmåling 

Hensikten med dette er å dokumentere fuktnivået under bygging 

og avlevering. Å måle og dokumentere at fuktnivået i materialer 

og konstruksjoner er innenfor grenseverdiene, er nok den viktigste 

delen av bygge- og reparasjonsprosessen. Dette er like aktuelt ved 

nybygging som ved gjenoppbygging etter en vannskade.

210 


Oppbygging 

Det er viktig å holde styr på hvem som gjør hva i prosessen. 

• Skadestedsskjema med informasjon om alle som er involvert i 

skadesaken. 

• Oversikt over oppgaver som skal utføres av den som har ansvaret 

for skadebegrensningen. 

• Sjekkliste for rør i rør systemer kan være nyttig for rørleggere. 

Kvalitetskontroll av oppbyggingen 

Både fuktnivå og kvalitet på utført arbeid må dokumenteres. 

Sluttkontroll av våtrom 

Kontrollene utføres for å hindre senere fukt og mugg- og råteskader. 

Vi foreslår følgende testmetoder. 

RØR OG VÅTROM 

Sjekk at: 

• Egenkontroll av rør- og våtrom er utført. 

• Rørinstallasjonen er vannskadesikkert utført. 

• Alle vanntilkoblede maskiner og sanitærutstyr er sikret 

mot vannskader. 

• Alle rør- og skruegjennomføringer i våtrom er tettet. 

• Det er tilfredsstillende fall mot avløp i våtsonen. 

• Sluk er lett tilgjengelig for rensing. 

• Membran ved terskel til våtrom har 25 millimeter høyde 

over slukrist.


211 

SJEKKLISTE FOR DOKUMENTER I SKADESAKER 

1 

2 

3 

4 

5 

6 

En god beskrivelse av skadeårsak og skadeomfang. 

Denne kan enten skrives av takstmann, huseier eller entreprenør. 

Det viktige er at den er tilstrekkelig utdypende og 

informativ slik at man kan sette seg inn i saken i ettertid. 

Vurdering av aktuelle tiltak. Dette er et meget avgjørende 

moment. Det er ikke gunstig at dette blir gjort av håndtverkeren 

som skal utbedre skaden. Erfaringene er vannskader ofte 

blir håndtert slendrianmessig. Hvis de faglige vurderingene 

ikke blir dokumentert skriftlig, er det vanskelig å vite om 

saken blir håndtert på rett måte. Fordi det ofte er en mangelfull 

forståelse av risikokonstruksjoner, eventuelle gamle 

skader, krav til sikring av personer og lokaler, samt relevante 

tiltak, er det meget viktig at dette blir tatt seriøst. 

Beskrivelse av utførte tiltak og eventuelle forhold som 

oppdages og vurderes underveis. Det blir ofte oppdaget 

nye forhold underveis som har innvirkning på videre tiltak. 

Det må være et system for å kunne fange opp dette, slik at 

tiltakene kan tilpasses og utbedringen blir optimal. 

Fuktmålingsprotokoll. Det er viktig å vite hvor og hvordan 

fuktmålinger ble utført. Dette krever en god fuktmålingsprotokoll. 

De skjemaer som skadebegrensningsfirmaer benytter 

kan være et utgangspunkt, men i praksis viser det seg at de er 

klart mangelfulle. 

Analyseresultat. En stor del av skadebeskrivelse, oppfølgende 

tiltak og etterkontroll er avhengig av analyser. Dette er derfor 

en sentral del av en skadesak, både når det gjelder å avklare at 

det ikke finnes skader, slik at en konstruksjonstørking er hensiktsmessig, 

at det er gamle, etablerte skader som huseier må 

ta hensyn til, eller at alt er i orden når arbeidet er avsluttet. 

Møtereferat. Særlig i større saker er mange personer 

involvert, og det går mange meldninger frem og tilbake. 

En opp-summering av denne dialogen er viktig. Bare det å 

samle på e-postmeldinger er viktig dokumentasjon på hva 

som er skjedd. 

7 

Avsluttende vurdering og klarering. Dette er sentralt for 

samtlige aktører slik at det kan settes strek for arbeidet.

22 Skadeeksempler 

I dette kapitlet skal vi ta for oss vanlige problemstillinger 

som vi ofte finner ved oppfølgende kontroll av hvordan 

vannskader har blitt håndtert. Det er viktig å se på 

hva som kunne ha gått bedre i det enkelte tilfellet, men 

man må samtidig huske på at hver vannskade er unik, 

og at de må behandles deretter.

22 - SKADEEKSEMPLER 

213 

Utilstrekkelig kompetanse hos takstmann, 

entreprenør og saksbehandler. 

Beskrivelse av skaden 

Eieren oppdaget at parkettgulvet inn mot naboleiligheten svellet i et 

avgrenset område. Veggen ble avdekket opp til ca. en meters høyde. 

Inne i denne skilleveggen mot naboleiligheten var de gjenværende 

materialene kraftig misfarget av muggsopp. Takstmannen fikk vite 

at naboen hadde et baderom inn mot skadeområdet, og mente at 

vannet skyldtes utette vegger på dette badet. 

Naboen hadde nylig pusset opp badet, og kunne ikke forstå at 

det var mulig med vannskader fra dette badet. Det ble undersøkt 

videre i den skadde leiligheten, og det viste seg etter hvert at det var 

en kum til fjernvarmeanlegget rett under den fuktskadde parketten. 

I denne kummen var det en liten lekkasje på varmtvannsledningen 

på grunn av groptæring. Dette førte til at det var en tynn stråle med 

varmt vann sto inn mot nedre del av naboveggen over tid. 

Rørlekkasjen ble tettet og parketten skiftet. Takstmannen forklarte 

at den kraftige misfargingen av sopp på gipsveggene var ”svartsopp” 

og helt uproblematisk. 

WWW.MYCOTEAM.NO 

I denne boken viser vi tre skadeeksempler. I tillegg 

kan du også se flere eksempler på www.mycoteam.no. 

Det kan være mye nyttig informasjon å hente fra tidligere skader, 

slik at man unngår å gjøre de samme feilene, eller får tips man 

har behov for.

214 


Sanering av skaden 

Rørlekkasjen ble tettet og tilstøtende vegg mot naboleilighet ble 

avdekket i ca. en meters høyde opp fra gulvet. 

Det ble engasjert en entrepenør til å tørke ut vannet i den avdekkede 

veggen, og skifte parkett etter at gulvet var erklært for tørt. 

De plasserte en vifte foran den avdekkede veggen, og sirkulerte luften 

over den misfargede veggen. Etter hvert ble materialene erklært 

for tørre. Veggflatene ble overflaterengjort og veggen lukket. 

Parkettgulvet ble fjernet og det ble lagt nytt gulv i hele gangen. 

Videre undersøkelser og tiltak 

Eieren var usikker på om det virkelig var i orden, blant annet fordi 

det var en del støv rundt omkring i boligen som han lurte på om 

var gjenværende byggestøv etter utbedringsarbeidet. I tillegg hadde 

hans ca. ett år gamle sønn stadig så kraftige astmaplager, at han ble 

lagt inn akutt på sykehus uten at de kunne finne ut hvorfor han var 

så dårlig. 

Eier ønsket en videre vurdering av skaden, og det ble tatt overflateprøver 

og luftanalyser rundt omkring i boligen. Analysene viste 

at det var både unormale mengder og typer av muggsoppsporer på 

overflater og i romluften. Dette tydet på en mangelfull tildekning 

BILDEDOKUMENTASJON 

Veggen under trappa etter første utbedringsrunde 

Veggen med nytt hull for prøvetaking, der det ble 

påvist muggsopp.


215 

av skaden under uttørkingen. Når dette ble undersøkt, viste det 

seg at det ikke hadde vært foretatt noen form for tildekning mot 

tilstøtende rom i det hele tatt. Beboerne hadde dermed vært utsatt 

for en kraftig belastning av muggsoppsporer før de flyttet ut under 

en periode av utbedringsarbeidet. Etter at de flyttet ut, sto innboet 

fremdeles åpent for eksponering. 

Fordi det var usikkerhet om utbedringen av skaden, ble det tatt 

fuktmålinger inne i bunnsvillene, der det viste seg å være vått (>20- 

25% fuktkvote). Gulvlisten på tilstøtende soverom, der det ikke 

hadde vært foretatt noen undersøkelser eller utbedringstiltak, ble 

løsnet. Der ble det påvist en kraftig vekst av muggsopp og videre 

avdekking ble anbefalt. 

Veggen som hadde vært åpen ble åpnet på ny, og veggene på det tilstøtende 

soverommet og boden ble også avdekket for kontroll. Det 

viste seg da at bunnsvillene og nedre deler av stendere i veggen til 

både den skadede leiligheten og naboleiligheten var våte (>20-25% 

fuktkvote). Det var fremdeles rik vekst av muggsopp i det området 

som ble klarert etter uttørkingen. Soveromsveggen hadde også 

rik vekst av muggsopp, mens det var moderat vekst av muggsopp 

i forbindelse med bunnsviller og tilstøtende isolasjonen i bodveggen. 

Våte bunnsviller og de materialene som var kraftig angrepet 

av muggsopp ble skiftet ut. Det gjenværende materialet ble grundig 

rengjort. Ved oppfølgende kontroller og etterkontroll ble det sørget 

I gulvet var det en kum til fjernvarme. 

Lekkasjen viste seg å komme fra et rør der. 

Inne på barnerommet hadde det ikke vært noen 

kontroll.

216 


for at veggene ikke ble lukket før alt var i orden med henblikk på 

fuktighet og muggsopp. Først da ble veggene lukket, og samtlige 

overflater og innbo ble vasket for å fjerne alt byggestøv og muggsoppsporer. 

I naboleiligheten ble avdekking, utskifting og rengjøring gjennomført 

innenfor en undertrykksventilert avgrensning slik at naborommene 

ikke ble berørt. 

Kommentarer 

Det var en rekke forhold som gikk galt i forbindelse med denne 

skaden. 

• Takstmannen gjorde en helt feilaktig vurdering av: 

o Skadeårsak. 

o Skadeomfang. 

o Vurdering av eksisterende muggsoppskade. 

• Entreprenøren utførte flere feil under sitt arbeide: 

o Tildekningen manglet. 

o Fuktmålingen var feil. 

o Fjerning av muggsopp var ikke tilfredsstillende. 

• Saksbehandler fikk feilaktig og utilstrekkelig informasjon, 

og tok feil avgjørelser med henblikk på tiltak og kommunika 

sjon med eier. 


Ved avdekking av den antatt utbedrede veggen, 

viste det seg å være rik vekst av muggsopp og fuktkvote 

over 20% i bunnsvillen. 

Muggsoppskaden strekte seg videre opp langs veggen 

i området der tapeten var løsnet.


217 

På grunn av de feilaktige vurderingene og tiltakene som ble utført, 

ble ekstrakostnadene betydelige på grunn av det oppfølgende 

arbeidet som måtte gjennomføres. Ved en bedre kontroll av skaden 

i første omgang, bedre fuktmålinger, og sist men ikke minst, bedre 

kunnskap om slike skader, kunne dette vært unngått. 

En blendet rørkobling i en kasse i gangen hadde 

begynt å lekke under utskifting av gulvet. 

Drypplekkasjen hadde ført til en lokal muggsoppskade 

i tilstøtende del av veggen.

218 


Feilaktig håndtering av sikring mot 

tilstøtende boligrom 


Det hadde vært en lekkasje fra et rørbrudd på vaskerommet, slik at 

vann sto utover omtrent halve tilfarergulvet i leiligheten i en murblokk. 


Til å begynne med ble det forsøkt med romavfukting i det fuktskadede 

området. Etter hvert ble gulvet tatt opp, og det ble benyttet 

vifter for å sirkulere luften og avfuktingsutstyr for å tørke ut. 

Mens dette pågikk, ble den uskadde delen av leilighetene benyttet. 

Det var ingen tildekking mellom områdene. Utstyret ble stående 

nesten et halvt år, uten at verken takstmann, skadebegrensningsfirmaet 

eller entreprenøren fulgte opp saken skikkelig. Beboerne opplevde 

helsemessige plager ved å bo i leiligheten mens utbedringen 

pågikk. De engasjerte derfor en oppfølgende kontroll av forholdene 

for å sjekke hva som var galt. 

Det viste seg da at det var synlige muggsoppskader og meget høye 

verdier av muggsoppsporer i romluften i forhold til referanseluften 

ute. Dette var helt uakseptabelt, og da dette ble klart, flyttet beboerne 

ut omgående. 


Rørbruddet var inne på vaskerommet, men vannet 

trakk ut i gang, kjøkken og stue. 

Det ble avdekket muggsoppskadde flater i tilstøtende 

områder.


219 

Etter at beboerne hadde flyttet ut og innbo var fjernet, ble samtlige 

gulv tatt opp. Det viste seg at vannet hadde trukket lengre ut i gulvene, 

slik at det også var muggsoppskader i deler av det gjenværende 

gulvet. Det var tørt, men samtlige gulvflater og nedre del av vegger 

måtte skrubbes rene for muggsopp. I tillegg måtte hele leiligheten 

og innboet rengjøres grundig for akkumulert byggestøv og muggsoppsporer. 

Kommentarer 

Dette var en skade som i utgangspunktet kunne vært utbedret uten 

at det hadde blitt vekst av muggsopp. I tillegg skulle skadeområdet 

vært tildekket. Det er skadebegrensningsselskapet som har hovedansvaret 

for at det gikk så galt, men også takstmannen og entreprenøren 

var altfor passive i prosessen. 

Til tross for åpenbare feil, var det først etter at beboerne engasjerte 

advokat, ny takstmann og ekstern faglig bistand, at saken ble tatt tak 

i på en riktig måte. 

Luftanalysene viste svært 

unormale mengder og 

typer av muggsoppsporer 

i forhold til uteluften. 

Disse problemene var 

direkte knyttet til utbedringstiltakene. 

Det var plassert vifter som sirkulerte luften for uttørking 

i det skadde området 

Rett bak en vifte var det kraftig vekst av muggsopp. 

Viften spredde rikelig med muggsoppsporer rundt i 

romluften.

220 


Manglende oversikt og forståelse av 

nye og gamle skader, meget overdreven 

utbedring 


Det hadde vært en lekkasje gjennom det støpte etasjeskillet fra badet 

i etasjen over. Vannet hadde trukket noe ned i underliggende bad, 

men vannet havnet stort sett i ganggulvet. 

Ved en oppfølgende undersøkelse av skadebildet viste det seg 

at det var: 

• Gamle lekkasjepunkter under radiatorkolinger på stue og 

soverom. 

• Flere gamle lekkasjepunkter i forbindelse med kjøkkenbenken. 

• Vekst av muggsopp på undersiden av kjøkkenbenken. 

• Kun klart avgrenset vekst av muggsopp i forbindelse med det 

vannskadde området i gangen. 

• Meget liten fare for vekst av muggsopp mellom fliser og 

murvegger på badet. 


Lekkasjen var i hovedsak i gangen. 

Gulv og vegger ble avdekket i gangen og etter hvert 

i tilstøtende rom.


221 


På grunn av at det hadde tatt noe tid fra selve vannskaden til skadebegrensningen 

kom skikkelig i gang, ble ganggulv og -vegger avdekket. 

Dette ble vurdert som mer hensiktsmessig enn konstruksjonstørking 

for å sikre at det ikke ble noen gjenstående fuktproblemer 

eller vekst av muggsopp. 

Ut fra undersøkelser var det ikke behov for ytterligere tiltak i forbindelse 

med vannskaden fra etasjen over. Det var imidlertid noe 

usikkerhet om det også hadde trukket noe vann ned langs veggen til 

stua, og det ble derfor en del diskusjon om skadeomfanget. 

I tillegg var det klare kommunikasjonsproblemer mellom entreprenør 

og eier, som førte til en konfliktfull gjennomføring av 

utbedringsarbeidet. Eier engasjerte ekstern bistand for å avklare 

skadene, og det ble da hevdet at det var omfattende skader på grunn 

av lekkasjen i både soverom, stue, kjøkken og på badet, uten at dette 

kunne påvises i form av prøver eller målinger. 

Av forskjellige grunner, som ikke var knyttet til selve vannskaden, 

gikk takstmannen og forsikringsselskapet med på å foreta omfattende 

utbedringstiltak – klart utenfor vannskadeområdet. Samtlige 

gulv i leiligheten og badet ble dermed skiftet ut. 

På soverom og stue var det lokale fuktskader under 

radiatorer. 

Avdekking på kjøkkenet viste lokale fukt-/ 

muggsoppskader under radiator og kjøkkenbenk.

222 


Kommentarer 

Vannskaden var i utgangspunktet avgrenset og grei. På grunn av en 

svak håndtering av vannskaden, manglende krav til faglig dokumentasjon 

av påstander fra eiers rådgiver og en konflikt på grunn av 

kommunikasjonssvikt, endte det opp med at tiltakene ble vesentlig 

mer omfattende enn hva som var nødvendig. Dels ble det foretatt 

utbedring av muggsoppskader som helt klart hadde andre, eldre 

skadeårsaker, dels ble det foretatt utbedring av konstruksjoner som 

var helt skadefrie. 

Resultatet var en vesentlig mer omfattende og kostbar utbedring enn 

nødvendig.mot krav til utbedring utover selve vannskaden. I tillegg 

ville en sterkere holdning fra forsikringsselskapets side i konflikten 

ført til at eierens konsulent hadde vært nødt til å legge frem bedre 

dokumentasjon på at det var en kobling mellom påståtte skader 

og vannskaden. Dette ville etter vårt syn ikke vært mulig, fordi det 

åpenbart handlet om gamle skader og årsaker som ikke hadde med 

den aktuelle vannskaden år gjøre. 

Anslag på kostnadene viste at utbedringskostnadene ble minst ti 

ganger så store som nødvendig på grunn av den dårlige oppfølgingen. 


Gulvet på kjøkkenet viste ikke tegn til skader fra 

lekkasjen i etasjen over. 

Det var mindre skader inn mot badet.


223 

Risikoen for skader bak flisene på badet ble vurdert 

som meget liten. 

Av forskjellige grunner ble badet likevel avdekket.

23 Referanser 

• Arbeidstilsynet. Veiledning 444. Klima og luftkvalitet på 

arbeidsplassen. Oslo, 2003 

• Blom, Peter; Mattsson, Johan og Innset, Bodil. 

Vannskader – skadebegrensning, uttørking og sanering. 

Byggforsk, Anvisning 39. Oslo, 2003 

• Brandys, Robert m.fl. Post-remediation verification and 

Clearance testing for Mold and Bacteria. OEHCS. 2005 

• Byggforskserien NBI-blad 553.117 Rør-i-rør-systemer 

for vannforsyning. SINTEF Byggforsk. Oslo 2006. 

• Byggforskserien NBI-blad 700.115. Vannskader i 

bygninger. Tiltak og utbedring. Oslo 1997. 

• Byggforskserien NBI-blad 701.401. Muggsopp i bygnin 

ger. Forekomst og konsekvenser for inneklima. Oslo 2005. 

• Byggforskserien NBI-blad 727.813. Vannskader i våtrom. 

Oslo 2000. 

• Edvardsen, Knut Ivar; Trehusboka. Håndbok 53. 

SINTEF Byggforsk, Oslo. 

• Flood Repairs Forum. Repairing flooded buildings. 

BRE-press, 2006. 

• Frøstrup, Anders; Rehabilitering – konstruksjoner i tre. 

Gyldendahl Norsk forlag, Oslo 1993. 

• Geving, Stig, Thue, Jan Vincent. 

Fukt i bygninger. NBI Håndbok 50. Oslo, 2002. 

• Mattsson, Johan. Muggsopp i bygninger. Mycoteam AS. 

Oslo, 2004 

• Statens Folkhelseinstitutt. Anbefalte faglige normer for 

inneklima. Oslo, 1998. 

• Stensrød. Oddvar. Rør og våtrom. Vanskadesikre, 

funksjonelle rørinstallasjoner og våtrom. NBI, Oslo, 1992. 

• Vannskadekontoret. Rør-i-rør-systemer. Lommehåndbok, 

2. utgave. SINTEF Byggforsk 2006 

Takk til alle som har bidratt med bilder og figurer; SINTEF Byggforsk, 

Vannskadekontoret, Tarkett, Uponor, Gustavsberg, Ståle 

Samuelsen Detector.

NOTATER

NOTATER

NOTATER

Denne boken er egnet for alle som er berørt av vannskader 

Boken gir viktig informasjon og kunnskap til forsikringsselskaper og 

skadebegrensningsfirmaer som utbedrer vannskader. Den er også sentral 

for håndverkere og ingeniører som arbeider med planlegging og bygging 

av røranlegg og våtrom. I tillegg kan den bidra med informasjon til de 

som jobber med 3. partskontroll, taksering og boligsalgsrapporter. 

For huseiere vil boken gjøre det lettere å følge med på hva som skjer 

når en vannskade utbedres, og enklere å stille riktige krav til det som 

blir gjort.

vannskade - Mycoteam

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?